Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl H•arik Flywa 1990
(Virkeligheten slår inn i teksten min, verdens hendelser
er ikke utsatt selv om det kan synes slik. Det hender også i tekster som
er strengere fonnet, og det ville være en ulykke om formale betingelser
hindret leseren i sin vilkårlige gjerning. Det er så mye som skjer omkring
arbeidsprosessen med skrivingen.
I løpet av denne teksten har min kone født oss et barn, Martin som nå
er vel halvannet år gammel. Det har neppe vært uten konsekvenser for
teksten min. Ute i verden har nylig Tyskland blitt "gjenforent" og Mikhail
Sergejevitsj Gorbatsjov har fått Nobels fredspris, det er heller ikke små
begivenheter, selv om min avstand til dem gjør at slikt ikke merkes.
Jeg lar meg sjelden bry av mediabegivenheter, for jeg har mitt å gjøre,
mitt liv å leve. Det er år siden sist. For noen dager siden, den tiende
oktober 1990, viste imidlertid Norsk Rikskringkastings programpost "Antenne
ti" en fjernsynsreportasje, som traff meg et sted midt i hjerte/smerteregionen.
Reportasjen viste tilstanden ved en del "omsorgs"institusjoner i Romania.
Bortsatte, og psykisk og fysisk utviklingshemmete barn lever der under VIlkår
så fryktelige at billedmediet virkelig viste sin berettigelse, for å formidle
disse barnas situasjon med ord overstiger nok etter min vurdering den
alminnelige journalistiske språkevnen i denne tiden.
Der var småbarn (2-3 år gamle) som lå døende, uten pleie og omsorg,
selv om den fremtidige dødsårsaken ikke ville komme til å være annet enn
manglende vask, manglende fysisk og/eller psykisk stimulans, mangelfull
ernæring. Der var barn som etter alt å dømme hadde vært psykisk friske
da de kom til institusjonen, men som nå hadde tatt ubotelig skade av
"omsorgen". Der var personale som nok heller ikke har unngått å ta skade
av at de var satt til å forvalte Helvete.
Lesingen min, leselysten og viljen til lesning blir ikke upåvirket av slikt.
Jeg griper til Harald Sverdrups dikt "Ved pianoet", fra diktsamlingen
Syngende natt, som ble utgitt på Aschehoug forlag i 1955.
94