Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Kort Hearik Flyum 1990
retning av en historisk situering fordi anmeldelsene synes § henge nærmere
sammen med den kritiske institusjonens situasjon enn med diktningens.
Transporten mellom diktningen og kritikken finner i hovedsak sted på
et offentlig retorisk (kamp)sted: litteratenes arena. Fordommene om de
sammenhenger diktningen går inn i avsløres ikke s§ mye gjennom de svakt
eksplisiterte utsagnene om 'poetisitet', som gjennom de opponerte 'form'topoi
og 'verk' og 'biografi', som begge knytter an til b§de tekstens tilblivelse
og situering. Disse topoi er doxale, eller tilforlatelige, og indikerer en
forventet inneforst§tthet mellom anmelder og publikum; de er institusjonsbærende
som generelle forventninger til anmeldertekstene, og kan liknes
med gladiatorens innlærte gester og grep (prepon), men merker samtidig ut
arenaen.
'Poetisitet'-toposet er vagere, mer impliserende og mindre avklart. Jeg
har ofte funnet motsigelser og andre merkverdigheter innen dette toposet,
og de synes § bære preg av anmeldernes individuelle famling etter gunstige
vurderingskriterier (kairos). Jakten etter individuelt markerende vurderingskriterier
kan ha sammenheng med framveksten av n§tidens profesjonaliserte
offentlighef 7 •
Jeg avslutter ber hovedarbeidet med dikt-materialet fra Han finner sin
elskede. Det finnes flere interessante dikt i samlingen, og mange dikt jeg har
lyst til å arbeide med, men den neste boka frister ogs§. Så av tids- og
plasshensyn vil jeg i det følgende gå over til § forholde meg til diktene i
samlingen Sang til solen, som ble utgitt på Aschehoug i 1964.
77 Trond Andreassen kommenterer i sin bok Det litterære system i Norge profesjonaliseringen
av diktergjerningen, når han dokumenterer at en stor andel av de norske
fo{fatterene arbeider i yrker •som m!·sies 1 ha relevans til forfatteryrket" (s.61), men han
kommenterer ik/æ den generelle tendensen til profesjonalisering av offentligheten.
92