Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Karl Heorik Flyum 1990 Elleve av anmelderne kommenterer "Etterord". Disse elleve er Nationens anmelder (2), Christiansands Tidendes anmelder (3), Engv. B. (5), Edvard Beyer (6), Paal Brekke (7), Arnljot Eggen (9), Reidar Huseby (11), JaB (12), Kjell Krogvig (14), Karl Marthinussen (15) og Asbjørn Aarnes (19). "Etterord" er en kort prosatekst som består av syv avsnitt. Teksten inneholder mange figurer, men eksplisiterer sitt tema på en slik måte at det ikke er problematisk for meg å lese inn et rimelig konsistent denotasjonsnivå. For å si det greiere: teksten kan behandles som kommunikasjon, og det jeg vil prøve på er å forstå forfatterens mening. Teksten framstår for meg som en etterstilt og underordnet kommentar til diktene, og inntar dermed en posisjon som ligner anmeldelsenes topos humililas. Hadde teksten stått som et forord ville virkningen ha vært ganske annerledes, da ville denne teksten stå som grunn og forutsetning for, og dermed tydelig overordnet, de etterfølgende diktene. Dette forholdet ligner forøvrig syntaktisk forvekt, den emiatiske foranstillingen som er et viktig syntaktisk-stilistisk virkemiddel i norsk språk. "Etterord"ets etterstilling demper dermed også tekstens funksjon som program for diktene. l Eksotisme. Første avsnitt presenterer undring og fremmedhet som vilkår for dikting. Bruken av termen 'arabesker' konnoterer til det eksotiske. 2 Automasjon. Andre avsnitt stiller den hverdaglig automatiserte omgang med virkeligheten i kontrast til det foregående, og knytter den til det daglige arbeidet. 3 Nei. Forfatteren benekter her at diktet kan oppleves av menneskene i det hverdagslige: "De har ikke tid". Argumentet knyttes til det bibelske krukke/kilde motivet. 4 Jo. Menneskene kan allikevel tilegne seg dikt, men bare når de er rykket ut av sin hverdagslighet av store hendelser i livet: "Når de er forelsket, når de skal ha et barn eller når de ligger for døden [ ... ] Da drikker de av kilden istedenfor av krukken". 86
5 Magien. Femte avsnitt presenterer diktet som en ureduserbar (; uoversettelig) og magisk størrelse leseren må "åpne" seg for. Dikt-tilegnelsen knyttes til en mystisk communio og til angst, og dessuten til forestillingen om en barnlig åpenhet eller mottakelighet for 11 kråkeføtter og magiske steiner". Den innskrevne opprinnelses- og nærværs-metafysikken mister masken ber: ''Det [diktet] taler direkte til sinnet, til hjertet, til barnet - eller hva en nå velger å kalle det." Legg allikevel merke til at senteret "det" ikke kan nevnes ved noe egennavn, men må refereres til ved en oppramsing av substituerbare ikke-synonyme termer. 76 6 Krisen. I dette avsnittet etableres en dynamisk spalting ved hjelp av dikotymier: Grunnfjellet Kløften i oss Sannheten Hiroshima Underjordisk mørke Gjennoms.lruetse virkeligheten gudegnisten i oss evigheten blomsterenger stjemehimler gjen.nomslruetsesteknikken gjennomskuet Den paradoksale sistesetningen inkluderer alle dikotymiene, men harmoniserer dem ikke. Og dikotymien i sistesetningen er paralektisk figurert, så selv om forfatteren tillegger 'gjennomskuelsen gjennomskuet' sin sympati, står 'gjennomskuelsen' både som forutsetning og motsetning til forfatterens holdning. 7 Den dpne kløften. Konklusjonen bygger på paraleksens karakteristiske vakling som et bdde enten - og eller, en meningsspredning. "Virkeligheten" er både "enkel" og "komplisert", "enhver mening [utsagn, dom, påstand?] om en ting eller en person" gjør vold mot både deres enbetlighet, "gudsbildet i dem", og deres mangfoldighet, "sinnets utallige muligheter". 16 Jamfør Tao te ching, de to første versene. 87
- Page 37 and 38: pensumkravene til magistergradseksa
- Page 39: sjangrene er allikevel s1l nær hve
- Page 43 and 44: l X: Gen:- - uten tittel, Sørlande
- Page 46: Karl Htulk Flyot• 1990 Carl Hamb
- Page 50: Karl Henrik Flyvm l 990 anvender '
- Page 53 and 54: 10 Forlagets presentasjon: - uten
- Page 55 and 56: Topoo: kritikRa 1953 bare nevene og
- Page 57 and 58: Topoo: bilitUo J9S3 er imidlertid v
- Page 60: K..rl Henrik Flyvm 1990 18 Solumsm
- Page 63 and 64: 1 d 2 1 2 3 4 5 6 Topoo: krilikhD
- Page 65 and 66: l 2 3 4 6 8 10 11 12 13 14 15 16 17
- Page 67 and 68: Topoo: trilikkca • Odd Soluasaooa
- Page 69: 1971 Gen:+ - "Stjemevind og fredl
- Page 72 and 73: Karl Heuik Plyul 1990 politisering
- Page 74 and 75: Karl HtDrik Flyum 1990 strekker se
- Page 76: Karl Hnrik Plylalll 1990 enn flat
- Page 79: fornuftig notasjonsform for klangha
- Page 82 and 83: K.trl Hearik Flyuto 1990 ett av di
- Page 84 and 85: Kart Hellrik F'lyum l 990 Han late
- Page 87: fordi de vurderende kommentartekste
- Page 92 and 93: Karl Hearik Flyum 1990 I JaB's anm
- Page 94 and 95: Kort Hearik Flyum 1990 retning av
- Page 96 and 97: Karl H•arik Flywa 1990 (Virkelig
- Page 98: Karl H•arik l'lyotm 1990 Romania
- Page 102: Karl Heorik PlyuJD 1990 Jeg bar ne
- Page 106: Karl H..nt Fly1a11 1990 er det let
- Page 110 and 111: Kad Hellrik PlyluD 1990 hvi.rvel"e
- Page 112: IWt Hearik FlyvJD 1990 skriver sel
- Page 116 and 117: Karl H
- Page 118 and 119: IWI Hearik Flyul1990 'Jeg'ets kjø
- Page 121 and 122: Nau: aoddl011 2 Nomen (Pronomen: pe
- Page 125: Tittelen til diktet, "Zoo", bestemm
- Page 128: Kort He•uik Flya11 1990 H l Jeg
- Page 131 and 132: orglet stilner" (1. 13). Den motori
- Page 133 and 134: Dessverre må jeg avslutte denne te
- Page 137: Appendix A Harald Sverdrup - krøni
5 Magien. Femte avsnitt presenterer diktet som en ureduserbar (;<br />
uoversettelig) og magisk størrelse leseren må "åpne" seg for. Dikt-tilegnelsen<br />
knyttes til en mystisk communio og til angst, og dessuten til forestillingen om<br />
en barnlig åpenhet eller mottakelighet for 11 kråkeføtter og magiske steiner".<br />
Den innskrevne opprinnelses- og nærværs-metafysikken mister masken ber:<br />
''Det [diktet] taler direkte til sinnet, til hjertet, til barnet - eller hva en nå<br />
velger å kalle det." Legg allikevel merke til at senteret "det" ikke kan<br />
nevnes ved noe egennavn, men må refereres til ved en oppramsing av<br />
substituerbare ikke-synonyme termer. 76<br />
6 Krisen. I dette avsnittet etableres en dynamisk spalting ved hjelp av<br />
dikotymier:<br />
Grunnfjellet<br />
Kløften i oss<br />
Sannheten<br />
Hiroshima<br />
Underjordisk mørke<br />
Gjennoms.lruetse<br />
virkeligheten<br />
gudegnisten i oss<br />
evigheten<br />
blomsterenger<br />
stjemehimler<br />
gjen.nomslruetsesteknikken gjennomskuet<br />
Den paradoksale sistesetningen inkluderer alle dikotymiene, men harmoniserer<br />
dem ikke. Og dikotymien i sistesetningen er paralektisk figurert, så<br />
selv om forfatteren tillegger 'gjennomskuelsen gjennomskuet' sin sympati, står<br />
'gjennomskuelsen' både som forutsetning og motsetning til forfatterens<br />
holdning.<br />
7 Den dpne kløften. Konklusjonen bygger på paraleksens karakteristiske<br />
vakling som et bdde enten - og eller, en meningsspredning. "Virkeligheten"<br />
er både "enkel" og "komplisert", "enhver mening [utsagn, dom, påstand?] om<br />
en ting eller en person" gjør vold mot både deres enbetlighet, "gudsbildet i<br />
dem", og deres mangfoldighet, "sinnets utallige muligheter".<br />
16 Jamfør Tao te ching, de to første versene.<br />
<br />
87