Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl Heorik Flyum 1990
Elleve av anmelderne kommenterer "Etterord". Disse elleve er
Nationens anmelder (2), Christiansands Tidendes anmelder (3), Engv. B. (5),
Edvard Beyer (6), Paal Brekke (7), Arnljot Eggen (9), Reidar Huseby (11),
JaB (12), Kjell Krogvig (14), Karl Marthinussen (15) og Asbjørn Aarnes
(19).
"Etterord" er en kort prosatekst som består av syv avsnitt. Teksten
inneholder mange figurer, men eksplisiterer sitt tema på en slik måte at det
ikke er problematisk for meg å lese inn et rimelig konsistent denotasjonsnivå.
For å si det greiere: teksten kan behandles som kommunikasjon, og
det jeg vil prøve på er å forstå forfatterens mening.
Teksten framstår for meg som en etterstilt og underordnet kommentar
til diktene, og inntar dermed en posisjon som ligner anmeldelsenes topos
humililas. Hadde teksten stått som et forord ville virkningen ha vært ganske
annerledes, da ville denne teksten stå som grunn og forutsetning for, og
dermed tydelig overordnet, de etterfølgende diktene. Dette forholdet ligner
forøvrig syntaktisk forvekt, den emiatiske foranstillingen som er et viktig
syntaktisk-stilistisk virkemiddel i norsk språk. "Etterord"ets etterstilling
demper dermed også tekstens funksjon som program for diktene.
l Eksotisme. Første avsnitt presenterer undring og fremmedhet som vilkår
for dikting. Bruken av termen 'arabesker' konnoterer til det eksotiske.
2 Automasjon. Andre avsnitt stiller den hverdaglig automatiserte omgang
med virkeligheten i kontrast til det foregående, og knytter den til det daglige
arbeidet.
3 Nei. Forfatteren benekter her at diktet kan oppleves av menneskene i
det hverdagslige: "De har ikke tid". Argumentet knyttes til det bibelske
krukke/kilde motivet.
4 Jo. Menneskene kan allikevel tilegne seg dikt, men bare når de er
rykket ut av sin hverdagslighet av store hendelser i livet: "Når de er
forelsket, når de skal ha et barn eller når de ligger for døden [ ... ] Da
drikker de av kilden istedenfor av krukken".
86