Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

fordi de vurderende kommentartekstene framstår som Arsak både til diktets
kvalitet og til dets nærvær i anmeldelsen.
Dette kan synes selvfølgelig: vurderingen skal nettopp bestå i å begrunne
diktets gode og dArlige sider. Men dermed blir vurdering mest interessant
som litteraturhistorisk materiale, fordi fordommene om hva som er poetisk
må festes til det allerede leste; dagens dikt leses med gårdagens dikt som
forventningshorisont og grunn.
Den litterære dannelsen blir den viktigste kvalifikasjonen for allmenn­
gyldig lesning, og forutsettes som en allmenn dannelse. Det er en selvfølge
at dette forholdet tjener den profesjonaliserte litteraturbetraktningens
interesser, og innenfor dannelses-institusjonene uttrykkes nettopp allmenndannelsen
ofte som et krav til leseren n4r leseren skriver. 14 Det er imidlertid
like klart at den enkelte lesing ikke er avhengig av å oppfylle slike krav for
å være gyldig. Lesing og lesning er dermed åpenbart atskilte fenomen, og
lesningen kommer i veien for dokumentasjon av lesingen.
Den vurderende kommentarteksten henter sin status fra et illusorisk
topos humilitas: tilsynelatende underordner "sekundærteksten" seg "primær­
teksten" med en respektfull og objektiverende distanse, mens den egentlig
griper over "primærteksten" ved hjelp av kraft fra 'poetisitet' -toposet eller
liknende doxa-ressurser. Dette forholdet, det tekstuelle overgrepet, er
karakteristisk også for de andre kommentar-sjangrene. 75
Harald Sverdrups ''Etterord" til Han finner sin elskede består av
påstander om dikt og deres verdi, og stAr dermed i et annet forhold til
anmelderne, fordi denne teksten forholder seg til samme topas som det
anmelderne oftest bruker.
74 Jamfør T.S.Eliot, Michael Schmidt, og begrepet intertekst.
15 Se gjeme Northrop Frye: Anatomy of Criticism, ss.3-6.
85