Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

tradisjonelle symbolske ordenen slår tilbake igjennom hele teksten, beskrivelsen
av drueranken og dennes modning kan leses som en allegori over
Kristus' liv fram til Golgata.
Diktet ender i de to siste versene i beskrivelse av allmennmenneskelig
erfaring. Tredje vers i tredje strofe virker bMe i forhold til det religiøse
konnotasjonsfeltet; sorgen etter Jesu' død; pieta-motivet 12 , og i forhold til den
enkle allmennmenneskelige erfaring av modning slik den legges fram i det
konkluderende verset. Returen fra symbol til referens i det enkle utsagnet
sisteverset består av, avslutter diktet i klarhet selv om den foregående
oppbygningen er innviklet og til dels uklar (umarkert).
Dette diktet var gjenstand for seks positive og en negativ omtale i 1953.
Som nevnt ovenfor er det det hyppigst omtalte av diktene. Det er interessant
at dette gjelder et metrisk dikt i en diktsamling som forøvrig overveiende
består av ikke-metriske dikt og dikt i fri form. Hva det kommer av
er ikke lett å finne ut; kanskje er det resultat av en forsonende og harmoni­
serende gestus fra den enkelte anmelder i en historisk situasjon hvor den
latente konflikten omkring 'modernismen' er i ferd med å manifestere seg.
I Edvard Beyers anmeldelse står dette diktet sitert i nøyaktig samme
sammenheng som hans kommentar til Mairegnet (se ovenfor). Sitatet er
tydelig tilpasset anmelderens hensikt; han siterer tredje strofes første vers.
Det gjelder dermed også for omtalen av dette diktet at anmelderen overser
diktets negative bestemmelser.
Arnljot Eggen bruker også dette diktet til wrdering av dikterens
intensjon:
(det er) i denne søkingen etter noe utenfor oss selv at vi kan finne redningen [ ... ]
72 Jamfør kunsthistorien, ikke filosofihistorien.
81