Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6<br />
<br />
6 x : l 00 . Det typografiske oppsettet maskerer versene, i det hvert<br />
vers er brutt i to etter de to første trokeene. Alternativ notasjon blir:<br />
2<br />
-4 X :Ill 00 D . h & d" k<br />
. ette oppsettet tar Jeg med er bare ,or 1 det an<br />
indikere den rytmiske delingen av versene i tillegg til den typografiske: de<br />
første to trokeene i hvert vers gir seg til en langsommere uttale enn de fire<br />
siste. Dette gjelder framfor alt versene i første strofe; senere er det<br />
rytmiske mønsteret etablert. I det følgende viser jeg til den første notasjonen.<br />
Den viktigste andre musiske kvaliteten ved dette diktet er de hyppige<br />
gjentakelsene, særlig i versenes innledning. Alle versene i diktet, unntatt ett,<br />
innledes enten ved den markerte repetisjonen Langsomt, langsomt, eller ved<br />
den patetisk arkaiske apostrofen O hvor. Disse stadig gjentatte ordkombinasjonene<br />
bidrar sammen med det monotone metret til at diktet gir<br />
inntrykk av besvergelse, virkningen er messende, kanskje sakral. Gjentakelsene<br />
er imidlertid ikke helt regelmessige.<br />
Oppbygningen av diktets billedplan er tredelt; en del for hver strofe.<br />
Første strofe er en beskrivelse av en voksende drueranke: som bilde er<br />
strofen homogen. Jeg finner et spor av besjeling i valget av verb i de to<br />
første versene: vtlkner, famler, og av adverb og verb i de to siste: gjeme +<br />
lar seg bøye, støtt + famler. Denne besjelingen virker imidlertid ikke<br />
pMallende; den synes ikke å falle utenfor alminnelig språkbruk, og dermed<br />
gir strofen som helhet inntrykk av deskripsjon.<br />
I andre strofe tilføres bildet av drueranken ett sett av abstrakte<br />
påstander. Allerede i første vers finner vi tidsadverbet alltid; en induksjon.<br />
Det ubestemte jordens grøde er også en langt mer depresisert (generell)<br />
beskrivelse, som forbereder innhentingen av et nytt billedplan via abstraksjonen<br />
i denne strofen. Andre vers i andre strofe er et sentralt utsagn i<br />
dette diktet: det utgjør bindeleddet mellom bildet av drueranken og de<br />
menneskelige erfaringer som beskrives i tredje strofe. Selve bindeleddet er<br />
<br />
79