07.08.2013 Views

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

fornuftig notasjonsform for klangharmoni som jeg kjenner til. I mange av<br />

Sverdrups dikt er imidlertid likelyden ofte så iørefallende at det skulle være<br />

mulig å illustrere de signifikante tilfellene ved simpelthen å notere dem i den<br />

rekkefølgen de forekommer. Første strofe og omkved i det foreliggende<br />

diktet tar seg slik ut: v v sk s kle e yse sy/b/4 b/4 er er/sk k o k o s//skyg sky<br />

g/. Denne improviserte notasjonen er på ingen måte brukelig til annet enn<br />

å indikere hvor hyppig likelyden er virksom i diktene slik jeg leser dem, den<br />

skiller blant annet ikke mellom bokstavlikhet og uttalelikhet, og den<br />

registrerer ikke tilnærmet likelyd og samklang. Det er allikevel av interesse<br />

at et så grovt mål registrerer så mange som atten forekomster av likelyd<br />

innen versene i en så kort strofe. Dette skulle ihvertfall vise at klangharmoniske<br />

forhold er en vektlagt del av komposisjonen.<br />

Jeg hevder ovenfor at dette diktet er lyrisk komponert, men det viser<br />

for dårlig bruk av de semantiske elementene og den grammatiske orden til<br />

å være poesi. Billedbruken er skjemmende ustadig, målt mot regulariteten<br />

og harmonien i den lyriske formen. Billedblanding og billedbrudd er ofte<br />

brukt med hell i "moderne" dikt, men det skal en del til for at slike grep<br />

lykkes i metrisk form.<br />

Den grammatiske uordenen viser seg i de inkonsekvente formene<br />

humlen og jenta/enga i andre strofe, og arkaismene , kanskje fremst i fjerde<br />

strofe; ordvalget gyller og enkeltbestemthet i konstruksjonen denne svarte<br />

streng. Slike arkaismer har vært rettferdiggjort som licentia poetarum, men<br />

kombinert med de for tiden radikale a-formene blir det for ille.<br />

Diktets signifikat (eller rettere konnotat) er i min lesing en post-coital<br />

stemning, en liten sjanger Sverdrup har skrevet langt bedre bidrag til.<br />

Velklangens og skumringsmotivets harmoni kommer i dette diktet i konflikt<br />

med dissonansene i billedbruk og rettskriving.<br />

I siste strofe forekommer sjangerbenevnelsen salme, og diktets svakheter<br />

kunne kanskje forsvares ut fra at det imiterer denne sjangeren parodisk. Da<br />

ville imidlertid signifikatet komme i et underlig lys. Hvis jeg hadde sett det<br />

<br />

77

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!