Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Karl HtDrik Flyum 1990 strekker seg mot identifikasjon ved hjelp av verbet. Alle andre figurer i diktet er underordnet denne besjelingen. Verset består av et setningsemne, som leseren kan gi mange ulike utfyllinger: jeg er mairegnet, tenk deg a være mairegnet, jeg ønsker a være mairegnet, og så videre. Andre strofe består av tolv vers med opphopning av underordnete bilder av økende lengde, noe som inviterer til avtagende tempo i lesingen. De fire første versene visualiserer mairegnet. Dette gjøres ved bruk av metaforer, først en for regnet sett på avstand: slør, siden to for regnet sett som enkeltelementer: perler, sma blunkende øyne. Disse metaforene er uavhengige av den overordnete besjelingen, men underordnet den ved verbet henge i andre strofes første vers. De resterende åtte versene i andre strofe bygger direkte på besjelingen fra første strofe, med få selvstendige metaforer. De billedlige og syntaktiske hovedelementene i disse versene er hovedverbene: elske, være, elske, strømme. Disse er utspent mellom handling og passivitet; tilpasset besjelingen av vannets egenskaper. Det andre billedlige hovedelementet er vårlig vekst som virkning av regnet. I andre strofes siste vers tangeres bildet steinhjerte, som dikteren 6g bruker i diktet Risen som ikke hadde hjerte pa seg (4). Tredje strofe er en repetisjon av første strofe. Repetisjonen konkluderer tempoutviklingen; det virker tilforlatelig å legge inn en markert pause etter denne strofen. I Samlede dikt 1948-1982 er dette diktet sterkt redigert av dikteren; han utelater fjerde strofe. Strofen virker da også som et vedheng. Først og fremst fordi den i kontrast til det foregående utvikler et bilde for angst, men 6g fordi den avsluttende sirnilen bryter med den syntetiserende figurkomposisjonen i resten av diktet. Hovedverbene i denne strofen (synge, blunke) opphever dessuten den balansen som i det foregående støtter besjelingen. Disse verbene er enkle handlingsverb uten noen spenning mellom aktiv og passiv. Strofens bilder er, i motsetning til andre strofes bilder, av avtagende lengde. Dette behøver ikke å invitere til økende tempo 72
i lesingen. Beholder leseren det etablerte avtagende tempo tilføres strofen effektive pauser. Som i mange av Sverdrups dikt finner jeg i Mairegnet, unntatt fjerde strofe, en tilnærmet likevekt mellom billedplanene; i dette diktet mellom utsagnssubjektets begjærte sinnstilstand og naturbeskrivelsen. Dette er en kvalitativ uavklarthet i Sverdrups dikt som på meg gjerne virker som en befriende naivitet, en naivitet som gjør at jeg kan akseptere plattheter og banaliteter i diktene. Edvard Beyers kommentar til diktet er kort og ekspressiv, og sier i seg selv lite: 'Det er slike [Beyer viser her til et stort foregående sitat fra Etterord] opplevelser Sverdrup tolker i diktene sine. Han kjærtegner skapningen ømt som ''Mairegnet", [ ... )". Jeg merker meg at anmelderen fester seg ved de positive bestemmelsene i diktet, og overser sistestrofen, selv om henvisningen til Etterord nettopp dreier seg om de avsnittene hvor Sverdrup skriver om nødvendigheten av ikke å glemme ondskapen. Dette kan være en indikasjon på styrken i Sverdrups naive og harmoniserende "positivisme"; Sverdrups forføreriske styrke som natur- og kjærlighetsdikter: leseren glemmer ondskapen, enda den er nevnt. Selv om Paal Brekke i sin anmeldelse stiller seg kritisk nettopp til Sverdrups tilsynelatende mangel på beskrivelse av''[ ... ] det som skjønnheten kan reise seg imot'', trekker han Mairegnet fram som et positivt eksempel på "[ .. ] dette sverdrupske nye evangelium, at vi skal åpne oss for skjønnheten [ ... ]". I Brekkes vurdering av diktet legger han hovedvekten på den figurale beskrivelse av en sinnstilstand, og den poetiske verdi ligger for Brekke 1 dikterens evne til å formidle en autentisk jeg-opplevelse: ( ... ] det kan være bare gleden ved å oppleve det vakre, og viljen til enda mer intenst å komme det nærmere. Han vil være mairegnet. Han ser det henge i våte slør etter solen, [ ... ] Og han vil "elske fram gressets ømhet i vintervisne bakker, strømme mot steinen til mosen spirer om det harde hjertet•. Det er m.er 73
- Page 24: Karl Hørit Ay.a 1990 Setter jeg d
- Page 28 and 29: Karl HeRrik Fl)I1Uil 1990 sammen u
- Page 31 and 32: en visualisering av doxa som energi
- Page 33 and 34: l TO 1 forrige lesning knyttet jeg
- Page 35 and 36: I lesningen ovenfor er hovedgrepet
- Page 37 and 38: pensumkravene til magistergradseksa
- Page 39: sjangrene er allikevel s1l nær hve
- Page 43 and 44: l X: Gen:- - uten tittel, Sørlande
- Page 46: Karl Htulk Flyot• 1990 Carl Hamb
- Page 50: Karl Henrik Flyvm l 990 anvender '
- Page 53 and 54: 10 Forlagets presentasjon: - uten
- Page 55 and 56: Topoo: kritikRa 1953 bare nevene og
- Page 57 and 58: Topoo: bilitUo J9S3 er imidlertid v
- Page 60: K..rl Henrik Flyvm 1990 18 Solumsm
- Page 63 and 64: 1 d 2 1 2 3 4 5 6 Topoo: krilikhD
- Page 65 and 66: l 2 3 4 6 8 10 11 12 13 14 15 16 17
- Page 67 and 68: Topoo: trilikkca • Odd Soluasaooa
- Page 69: 1971 Gen:+ - "Stjemevind og fredl
- Page 72 and 73: Karl Heuik Plyul 1990 politisering
- Page 76: Karl Hnrik Plylalll 1990 enn flat
- Page 79: fornuftig notasjonsform for klangha
- Page 82 and 83: K.trl Hearik Flyuto 1990 ett av di
- Page 84 and 85: Kart Hellrik F'lyum l 990 Han late
- Page 87 and 88: fordi de vurderende kommentartekste
- Page 89 and 90: 5 Magien. Femte avsnitt presenterer
- Page 92 and 93: Karl Hearik Flyum 1990 I JaB's anm
- Page 94 and 95: Kort Hearik Flyum 1990 retning av
- Page 96 and 97: Karl H•arik Flywa 1990 (Virkelig
- Page 98: Karl H•arik l'lyotm 1990 Romania
- Page 102: Karl Heorik PlyuJD 1990 Jeg bar ne
- Page 106: Karl H..nt Fly1a11 1990 er det let
- Page 110 and 111: Kad Hellrik PlyluD 1990 hvi.rvel"e
- Page 112: IWt Hearik FlyvJD 1990 skriver sel
- Page 116 and 117: Karl H
- Page 118 and 119: IWI Hearik Flyul1990 'Jeg'ets kjø
- Page 121 and 122: Nau: aoddl011 2 Nomen (Pronomen: pe
i lesingen. Beholder leseren det etablerte avtagende tempo tilføres strofen<br />
effektive pauser.<br />
Som i mange av Sverdrups dikt finner jeg i Mairegnet, unntatt fjerde<br />
strofe, en tilnærmet likevekt mellom billedplanene; i dette diktet mellom<br />
utsagnssubjektets begjærte sinnstilstand og naturbeskrivelsen. Dette er en<br />
kvalitativ uavklarthet i Sverdrups dikt som på meg gjerne virker som en<br />
befriende naivitet, en naivitet som gjør at jeg kan akseptere plattheter og<br />
banaliteter i diktene.<br />
Edvard Beyers kommentar til diktet er kort og ekspressiv, og sier i seg<br />
selv lite: 'Det er slike [Beyer viser her til et stort foregående sitat fra<br />
Etterord] opplevelser Sverdrup tolker i diktene sine. Han kjærtegner<br />
skapningen ømt som ''Mairegnet", [ ... )". Jeg merker meg at anmelderen<br />
fester seg ved de positive bestemmelsene i diktet, og overser sistestrofen, selv<br />
om henvisningen til Etterord nettopp dreier seg om de avsnittene hvor<br />
Sverdrup skriver om nødvendigheten av ikke å glemme ondskapen. Dette<br />
kan være en indikasjon på styrken i Sverdrups naive og harmoniserende<br />
"positivisme"; Sverdrups forføreriske styrke som natur- og kjærlighetsdikter:<br />
leseren glemmer ondskapen, enda den er nevnt.<br />
Selv om Paal Brekke i sin anmeldelse stiller seg kritisk nettopp til<br />
Sverdrups tilsynelatende mangel på beskrivelse av''[ ... ] det som skjønnheten<br />
kan reise seg imot'', trekker han Mairegnet fram som et positivt eksempel på<br />
"[ .. ] dette sverdrupske nye evangelium, at vi skal åpne oss for skjønnheten<br />
[ ... ]". I Brekkes vurdering av diktet legger han hovedvekten på den figurale<br />
beskrivelse av en sinnstilstand, og den poetiske verdi ligger for Brekke 1<br />
dikterens evne til å formidle en autentisk jeg-opplevelse:<br />
( ... ] det kan være bare gleden ved å oppleve det vakre, og viljen til enda mer<br />
intenst å komme det nærmere. Han vil være mairegnet. Han ser det henge i<br />
våte slør etter solen, [ ... ] Og han vil "elske fram gressets ømhet i vintervisne<br />
bakker, strømme mot steinen til mosen spirer om det harde hjertet•. Det er m.er<br />
<br />
73
Change language