Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Karl HtDrik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
strekker seg mot identifikasjon ved hjelp av verbet. Alle andre figurer i<br />
diktet er underordnet denne besjelingen. Verset består av et setningsemne,<br />
som leseren kan gi mange ulike utfyllinger: jeg er mairegnet, tenk deg a være<br />
mairegnet, jeg ønsker a være mairegnet, og så videre.<br />
Andre strofe består av tolv vers med opphopning av underordnete bilder<br />
av økende lengde, noe som inviterer til avtagende tempo i lesingen. De fire<br />
første versene visualiserer mairegnet. Dette gjøres ved bruk av metaforer,<br />
først en for regnet sett på avstand: slør, siden to for regnet sett som<br />
enkeltelementer: perler, sma blunkende øyne. Disse metaforene er<br />
uavhengige av den overordnete besjelingen, men underordnet den ved verbet<br />
henge i andre strofes første vers.<br />
De resterende åtte versene i andre strofe bygger direkte på besjelingen<br />
fra første strofe, med få selvstendige metaforer. De billedlige og syntaktiske<br />
hovedelementene i disse versene er hovedverbene: elske, være, elske, strømme.<br />
Disse er utspent mellom handling og passivitet; tilpasset besjelingen av<br />
vannets egenskaper. Det andre billedlige hovedelementet er vårlig vekst som<br />
virkning av regnet. I andre strofes siste vers tangeres bildet steinhjerte, som<br />
dikteren 6g bruker i diktet Risen som ikke hadde hjerte pa seg (4).<br />
Tredje strofe er en repetisjon av første strofe. Repetisjonen konkluderer<br />
tempoutviklingen; det virker tilforlatelig å legge inn en markert pause etter<br />
denne strofen.<br />
I Samlede dikt 1948-1982 er dette diktet sterkt redigert av dikteren; han<br />
utelater fjerde strofe. Strofen virker da også som et vedheng. Først og<br />
fremst fordi den i kontrast til det foregående utvikler et bilde for angst, men<br />
6g fordi den avsluttende sirnilen bryter med den syntetiserende figurkomposisjonen<br />
i resten av diktet. Hovedverbene i denne strofen (synge,<br />
blunke) opphever dessuten den balansen som i det foregående støtter<br />
besjelingen. Disse verbene er enkle handlingsverb uten noen spenning<br />
mellom aktiv og passiv. Strofens bilder er, i motsetning til andre strofes<br />
bilder, av avtagende lengde. Dette behøver ikke å invitere til økende tempo<br />
72
Change language