Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Ovenfor har jeg forsøkt å etablere et felt av kommentartekster til en
skjønnlitterær tekst som arbeidssted. Forhåpentlig har jeg vist at det lar seg
gjøre å arbeide der, men jeg har ennå ikke brakt den skjønnlitterære teksten
til stedet. Ettersom et viktig formål med min tekst er å arbeide mot en
bedret forståelse av virkemåter og vilkår for sjangeren lesning, vil jeg i det
følgende behandle noen dikt fra Han finner sin elskede og relatere til
kritikken fra utgivelsesåret.
Jeg har valgt ut til behandling dikt som utmerker seg i figur 7 ovenfor.
Utvalgskriteriene er både kvantitative og kvalitative: det diktet som har fått
flest positive og ingen negative omtaler: Mairegnet (2), det som har fått flest
negative og ingen positive omtaler: Fullbrakt (8), og det som har fått flest
omtaler: Langsomt banker jordens hjerte (6). I tillegg vil jeg skrive om
Etterord (35), som er den teksten i boka flest anmeldere bar omtalt. En
fordel(?) med denne framgangsmåten er at jeg ved den må behandle dikt jeg
ellers kanskje ikke ville ha behandlet.
Utvalget jeg her har gjort danner et slags kanon, basert på samtidig
omtale. Det er verdt å merke seg at den virkelige kanoniseringen av
Sverdrups dikt, slik den kommer til uttrykk i diktantologier, ikke samsvarer
med min ber.
Diktet Mairegnet møtte ikke motstand fra anmelderne i 1953. Fire
anmeldere ga det en positiv vurdering: Edvard Beyer ( 6), Paal Brekke (7),
Arnljot Eggen (9) og Odd Solumsmoen (18).
Diktet er ikke-metrisk, og består av frre strofer av vekslende lengde.
Som så ofte i nyere ikke-metriske dikt dannes hvert vers av en syntaktisk
eller semantisk helhet (frase), gjeme med en additiv progresjon i neste vers.
Første og tredje strofe er like, dannet av det subjektløse setningsemnet
d være mairegnet -. Repetisjonen av første strofe i tredje gir disse strofene
karakter av omkved. Som hypotaktiske underledd til denne hovedsetningen
foldes andre og fjerde strofe ut. Å være mairegnet • er en besjeling som
71