Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl Heorik Flyum 1990
konnoterer negativt til manglende eller forhastet forming, dårlig beherskelse
av virkemidlene og så videre. Aarnes sier:
Di.lctningens ekthet er ikke følelsens. Det som gjør følelsen sann er dens
ufrivillighet; dikteren må måles efter den grad av frihet han i diktets rytme og
visjon har maktet å realisere overfor stoffet Han skal ikke gjengi, men skape
noe nytt.
Det er selve det "autentiske" uttrykk, for Paal Brekke og andre det
viktigste kriteriet for 'poetisitet', som Aarnes her tar avstand fra. Standpunktet
innebærer ikke noen avvisning av 'modernismen', men en tilknytning
til en annen og mer produksjonsorientert kunstforståelse enn den responsorientering
avisanmelderne ofte opererer med. Kunstforståelsen Aarnes
knytter an til er tvert i mot del av 'modernismen's grunn, uttrykt for
eksempel hos Stephane Mallarme 63 og T. S. Eliot 64 •
Aarnes avslutter med en kommentar til "Etterord", og en tenkt
leserreaksjon til dette:
E(\kelte vil kanslcje synes at en diktsamling ikke er rette stedet for slike
refleksjoner; det viser i så fall bare at vedkommende ikke er tilstrekkelig
interessert i saken.
Aarnes' ekskluderende holdning er legitim i allmenne utsagn om litteratur,
men er malplassert i en anmeldelse. Dette viser at Aarnes først og fremst
plasserer seg i et debatt-felt, og at hans hovedhensikt her kanskje ikke er å
oppfylle kritikerens formidlende funksjon.
63 Sttphane Mallarmt: "Utdrag fra 'Versets krise'".
64 Thomas S. Eliot: "Tradition and the Individual Talent•.
60
*