Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl Hearik Flyum 1990
verk-betraktningene til en norm for kunstnerisk utvikling og psykisk og fysisk
modning hos diktere, og tangerer dermed toposet 'biografi' (se også omtalen
av Beyers anmeldelse ovenfor):
Harald Sverdrup har gitt ut to diktsamlinger før [ ... ] Det var en tydelig
utvikling i de to bøkene, fra den unge manns selvopptatt intellektuelle
problemstilling til en noe mer umiddelbar, men li.kevel bevisst naturromantikk.
[ ... ]
Når han efter fire år kommer igjen med samlingen "Han finner sin elskede", ser
man nok sammenhengen med hans forrige bok. ( ... ] Men den unge manns
fysiognomi er gått tapt. lklce det at dette er så stort et tap, men det var da noe
levende, menneskelig, bak hans tidligere dikt [ ... ]
Jeg tror dette lille sitatet synliggjør en sammenheng mellom kunstnervitatradisjonen,
historisk -biografisk og psykologisk -biografisk litteraturbetraktning.
Kanskje peker det endatil fram mot en del av dagens psykologiserende
tilnærmingsmåter til litteraturen. At det er eksemplarisk med hensyn til
biografismens forførende fristelser er jeg sikker på.
Etter denne 'verk'-baserte kritikken, kommer Prytz med en påstand:
"Man vurderer ham [ ... ] uten formildende sideblikk til noen personlighet i
vekst - og oppdager rett og slett at han ikke er dikter!" En sterk påstand,
en som må underbygges med sterke argumenter om 'poetisitet'. Argumentet
som bringes inn minner meget om Andre Bjerkes konsistens-argument 62 :
Selv i utpreget estetiske dikt, som vesentlig opererer med billedassosiasjoner, må
man fornemme en sammenheng bakom, estetisk såvel som menneskelig.
Kravene til form gjelder altså her billedkonstruksjonene og billedkomposisjonene.
I det følgende karakteriserer kritikeren Sverdrups
billedbruk som "søkt", og dermed uten 'poetisitet'.
62 I en anmeldelse av Erling Christies debutsamling, jfr. Hambro, s.l06.
56