Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Topoo: kritikRa 1953
bare nevene og forme den etter sitt eget sinn. ( ... ) Litt i meste laget av hu og
hei ble det nok. Men likevel: For en kraft!
Etter denne panegyrien over "hu og hei", sl§r han over 1 ganske andre
bestemmelser av dikteren til den omtalte boka:
( ... ) Harald Sverdrup, årgang 1953, (bar) slått seg på den aller mest søtladne,
jomfrunalske tusmørkeromantlkk ( ... ) Alt sammen er så spinkelt og skjørt og
yndig og uendelig vart og ømt ( ... )
Videre kritiserer også denne kritikeren stilblandingen, for så å avrunde
med en kobling av 'poetisitet' og 'verk': "Det er [ ... ] vanskelig å tro at det
er på dette område Harald Sverdrup er seg selv." Keilhaus konklusjon viser
forøvrig fram en fast vending: "Harald Sverdrup har vist at han er en stor
lyrisk begavelse - men nå er han på villspor!"
14 Krogvig, Kjell:
- "En poet er fØdt", Morgenposten, 16/10, 1953
Gen: -> +
Topos: · verk(D), biografi, poetisitet
Krogvig bemerker innledningsvis at Sverdrup har skiftet forlag etter den
forrige diktsamlingen. Videre hevder han at dikterens poetiske evne er
forløst i og med den foreliggende boka.
Hovedtyngden av wrderingen ligger i det etterfølgende avsnittet, hvor
kritikeren tar opp toposet 'verk'. Med utgangspunkt i "Etterord" sier han at:
[ ... ) han sammenligner dikteren med en mann som kommer inn til fastlandet fra
et Øde fyr. Han vil oppleve barn og blomster på en ny måte. En slik dikter er
Harald Sverdrup. l den første diktsamli.ngen sin var han å likne med en fyrvokter
som ikke kunne se annet enn himmel og hav og derfor ikke hadde annet å dikte
om enn universets uendelighet og stjemers skinn. I den andre diktsamlingen
53