Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl Hellrik Flyum 1990
e "men man merker snart at det ikke er en pdfugl som er ute og spaserer for
syns skyld,·"
Påfugl-argumentet impliserer at det kan finnes diktere som framviser
sine ferdigheter uten noen intensjon utover å oppnå betrakterens anerkjennelse.
f "han vil noe, han har noe pd hjertet."
Jeg leser denne frasen som et argument Eggen setter over moderasjonene
i frase c og d; intensjonaliteten rettferdiggjør overdrivelsene. Eggen
føyer her en etisk dimensjon til toposet 'poetisitet'.
Sverdrup er ofte karakterisert med benevnelsen livsdyrker, eller
tilsvarende. Tittelen på Eggens anmeldelse, Viljen til liv, er en utforming av
denne benevnelsen som lar Sverdrup oppfylle kritikerens etiske kriterium for
'poetisitet'.
I det følgende betjener Eggen seg av en indre,Ytre-metaforikk som holder
intensjonalitetens, VIljens, etiske tyngde aktuell. I en kritisk bemerkning til
"Etterord" reserverer (eller reverserer) Eggen seg imidlertid, når han med et
sitat fra Poul Ja Cour hevder at: "Den fineste tanke, det var ikke den som
bildet illustrerte, men bildet selv." Dermed har kritikeren gått runden rundt,
og avslutter anmeldelsen med å påpeke varierende kvalitet i billedvalg og
formuleringer, han karakteriserer boka som "vel Sverdrups beste hittil", og
helt til sist kommenterer han stilblandingen i en del av diktene. Eksempelet
han velger på dette siste er blant samlingens verste, fra "Fullbrakt": "Ennå
henger humlen l blid i kløverjentas arm, [ ... ]"
50