Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

sjangrene er allikevel s1l nær hverandre at jeg kunne tenke meg å ordne dem
inn under et felles navn: dikt.
Denne nye sjangeren, som ofte kal1es 'modernistisk' eller 'moderne'
lyrikk, ville jeg helst kalle bokdikt eller grafiske dikt. Selv om sjangeren er
preget av den lyriske tradisjonen, er ikke lenger memnotek:nisk og akustisk
organisasjon noe dominerende vilk1lr for sjangerens tekster. Lyrikktradisjonen
er 6g svekket som gitt intertekst: en grafisk dikter kan forholde
tekstene sine nærmere til reklametekster og romaner enn til sang. Sjangeren
har overveiende vært forum for eksperimentene korttekster, gjerne med en
mer kompleks og heterogen semantisk detaljkonstruksjon enn det som er
vanlig i de andre sjangrene. Grafiske eksperimenter har ogs1l vært en
vedvarende tendens i den nye sjangeren.
2 Harald Sverdrup hører til generasjonen av norske poeter som debuterte
i den store ''vårflommen" i norsk kulturliv i 1lrene like etter 2. verdenskrig.
I årene fra 1945 til cirka 19504s var det en stor vekst i utgivelsen av norske
bøker, b1lde debutanter og etablerte forfattere kom ut i stort antall og i store
opplag. Mye av denne litteraturen var del av det store gjenreisings-arbeidet,
nærmere bestemt gjenreisingen av det norske nasjonalspr1lket, som var det
seierherrenes språk som historien ble språklagt og innskrevet i.
Normbruddene hos mange av de unge lyrikerne (rim og takt-løse vers,
fritt sammensatte bilder, og så videre) møtte ikke umiddelbart noen særlig
motstand. Ena av grunnene til dette kan være tendensen blant kritikerne
i disse første årene etter okkupasjonen til å tolerere nesten alt av norske
kulturytringer. Det er også grunn til å huske at mange etablerte kritikere
hadde vært uvirksomme en tid, og kanskje var de mer enn vanlig tilbakeholdne
med å avvise debuterende forfattere. Enda et moment er det
at de første etterkrigsårene ogs1l s1l en ny kritikergenerasjon etablere seg,
4S Her trenger jeg referanse
37