Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl Heurik Flyum 1990
Når jeg nedenfor bruker begrepet 'topas', er det for å merke ut et
fenomen som kan synes likt kodene jeg bar nevnt tidligere, men som er
forskjellig fra disse. Med 'topas' sikter jeg til sjangertilknyttede konvensjonelle
emner og grep som kan leses inn i relativt norm-stabile offentlige·
sjangre. Offentlighetens sjangre er de litterære institusjonenes 40 tekstlige
manifestasjoner.
Dette i motsetning til 'kode', som er ikke-offentlig og flytende. Topas
kommer av et gresk ord for 'sted', og jeg vil gjerne holde fast ved denne
metaforen; språket er et landskap, med sine kjøpsteder og sovebyer,
overbefolkete turiststeder og grender som sjelden blir besøkt.
'Topas' er tradisjonelt navn for et av retorikkens paradigmatiske registre.
Kataloger over topoi er blant de eldste lærebøker i retorikk som vi kjenner
til; nedskrevne registre som i den munmge overleveringen ble memorert, og
som bærer preg av memnotekniske grep. Topikken bar en systematisk og en
historisk dimensjon. 41 Et eksempel på en systematisk topikk er Aristoteles'
gjennomgang av allmenne topoi i Retorikkens tredje bok 42 • Et eksempel på
en topikk som refererer til en etablert juridisk orator-tradisjon, og som
dermed er historisk og signaliserer dannelse, er gjennomgangen av loci
communes i Rhetorica ad Herennium 43 • Senere topikker kunne inneholde
kanoniserende registre over topoi fra diktningen, linerære topoi, et viktig ledd
i utviklingen av idealet om (litterær) allmenndan11else. Fra nyere tid finnes
6g mange eksempler på slike kanon-registre, for eksempel listen over
40 Se Trond Andreassen: Det litterære system i Norge, ss . l8·20.
41 Ro land Barthes: "1be Old Rhetoric: an aide-mtmoire•, avdeling 0.3.
42
Se Aristoteles: Retorik, ss. 173 (1397a).
43 Se (Cicero]: Ad C. Rerenni.wn, ss.72. Se også oppslagsordet loci communes i bokens
index.
34