Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

I lesningen ovenfor er hovedgrepet en enkel segmentering av teksten.
Teknikken egner seg for tekster eller tekstdeler med svært begrenset
tydighef 9 , fordi den ellers ville virke utilbørlig reduserende. Fordelen med
dette grepet er at det ved en enkel omdistribuering av tekstelementer både
stykker opp og ordner teksten, og det provoserer dermed meningssammenhengene.
Et videre arbeid med teksten kunne bestå i en sammenligning av de to
ordgruppene med henblikk på å vise kode-referansene for kontrastpar
(tramper/danser, freidig/fortrolig, hender/munn, blomsterskalper/gresstrå og
så videre), og kontrastparenes distnbusjon i komposisjonen.
Ser jeg første og andre lesning i sammenheng kan jeg registrere en
tvetydighet i konnotasjonene til termene 'barn' og 'lek'. Denne er såvidt
påfallende at jeg tror den kan komme til å prege senere lesninger
(intensjonal kode: verk). Fra leserens side vil verk være navn for den
erfaring og de fordommer leseren har til forfatterens tekster. For leseren
er for eksempel forfaaeren et hypotetisk subjekt, et subjekt leseren vil
forsøke å relatere innleste intensjoner til.
De motsigelsesfylte konnotasjonene til termene 'barn' og 'lek' gir et godt
eksempel på virtualitet. Når vi observerer virtuelle objekter realiserer vi
ikke alle muligheter, fordi vi umuliggjør en komplementær realisasjon ved
selve observasjonshandlingen. I min sammenheng er dette særlig aktuelt og
tydelig i forhold til fenomenet flertydighet, på grunn av den alltid tilstedeværende
interferensen mellom ytring og mottaker.
39 Tydigheter: Utyd(el)ig, entydig, tvetydig (tretydig ... ), flertydig, mangetydig, alltydig.
33