Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

en visualisering av doxa som energi; lys. Doxa framstår som et knippe
stråler som ikke lar seg skille, men som aktiveres i ulik grad i ulike utsagn
under ulike vilkår. Slike doxa-stråler er det jeg ovenfor har benevnt koder.
Jeg gjør dermed selvsagt vold mot Barthes' kode-begrep.
En bestemt form av multi-kausalitet er multi-intensjonalitet. Avgjørende
for en moderne forståelse av 'multi-intensjonalitet' er også kjennskap til
psykologiens store framganger de siste 150 årene. Særlig Freud's forståelse
av subjektets handlinger som overbestemte langt ut over subjektets egen
erkjennelse og bevissthet 36 har forandret det menneskelige selvbilde og
utdypet selverkjennelsen radikalt.
Min leser har raskt sluttet seg til at jeg anser lyrikken som en sjanger
som gir gode vilkår for å tilføre tekster menings-potensiale. Ettersom mitt
interessefelt befmner seg ved leser-polen av kommunikasjonsaksen blir multiintensjonalitet
relevant først og fremst som innlest størrelse. Forestillingen
om psykologisk overbestemthet i skriverens tekstproduksjon er en kode jeg
bringer med meg, en variabel, et kontekstuell vilkår for lesningen (intensjonal
kode).
Innlesning tapper leserens medbrakte doxa-ressurs, og aktiverer den
enkelte leserens potensiale for tekstens virtuelle muligheter.
I lesningen ovenfor forsøker jeg å bearbeide et dikt ved å henvise til
vagt definerte asossiasjonsfelter som jeg kaller koder. Jeg forsøker også å
vise hvordan kodene virker på hverandre i diktet. Denne framgangsmåten
egner seg først og fremst for flertydige tekster.
Gyldighetspretensjonene jeg har for en lesning er ikke store, den er en
enkelt observasjon. Skulle jeg gjøre en mer vitenskapelig lesning måtte jeg
ha anvendt atskillig mere av den spesialiserte litteraturvitenskapelige
kunnskap, men jeg er redd en dominans av spesialisert kunnskap ville
36 Se (or eksempel forelesningen om feilreaksjonene i Sigmund Freud: Psykoanalyse.
29