Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl HeRrik Fl)I1Uil 1990
sammen utgjør en velformet setning bestående av to selvstendige setninger
balansert rundt den sideordnende konjunksjonen.
Kontrasten i metaforen frø/blomst - stjerner/sol opponerer flerhet og
enhet (retorisk kode: figur). Lest inn i det religiøse asossiasjonsfeltet jeg
tidligere har aktivert gir versene teksten retning fra panteisme til monoteisme
(ref. Platon: Parmenides, Dante: Paradiso og så videre).
6 · - som brenner i gressets høye himmel -
Frasen hvor metaforens plan møtes underordner det mystisk-religiøse
nivå det konkret-materielle ved genitivskonstruksjonen og sammenblandingen
av termer fra de to plan (retorisk kode: figur).
7 med alle de undrende øyne.
Verset runder av diktets midtre del ved tilnærmet gjentakelse av rytmen
i 2. vers, og ved perspektivendringen tilbake til påkallingens "barn". Ved
(re/konstruksjon: undrende øyne = barn = grunn = > fantasi) blir "de
undrende øyne" årsak til den magisk/metaforiske beskrivelsen (kulturell kode:
barn l metafysisk kode: arche ). Dessuten er verset markert som avslutning
ved punktum. Verset motiverer i ettertid verbet "kikk" ovenfor.
8 La de smd barn komme til meg
Siterer Bibelen direkte. Bibelsitatets prosarytme bryter den stigende
( trokeisk/daktyliske) rytmen i diktet hittil, men viktigere er det kanskje at
dette og følgende vers begge har dobbel opptakt og mannlig utgang, som
etablerer fallende rytme. Ordene tillegges Jesus i Markus' evangelium,
kapittel 10 vers 14 og Lukas' 18, 16: "Men Jesus kalte dem til sig og sa: La
de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! for Guds rike hører
sådanne til." (religiøs kode: kristendom). Identifiserer løvetannen med Jesus
ved å sulle den som utsagnssubjekt til samme frase. Verset subverterer
forholdet ugras/nytteplante = verdifull/verdifattig ved identifikasjonen. Ved
26