Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

•
CREDO - Niels Bohr
I sitt lineære, det vil si denotative modus kan språket være åsted for
rasjonalitet; denotatio er åsted for rasjonalitet og orden. I språkets
multidimensjonale; konnotative modus vil rasjonalitet og orden måtte bygge
på ubegrunnet reduksjonisme og reduksjonsprosedyrer; all rasjonalitet vil
allerede være infiltrert av intuisjon og fordom.
*
Når den meningsenergien jeg utsetter et objekt for kommer tilbake til
meg, registrerer jeg den. Jeg forestiller meg gjerne da at jeg observerer
objektets mening; jeg objektiverer den virtuelle gjenstanden. Dette er
utilbørlig reduksjonisme, blant annet fordi jeg ved genitivskonstruksjonen
unngår å vurdere mine egne egenskaper som måleapparat.
Jeg vil gi deg et eksempel på hvor dårlig jeg er som måleapparat: Jeg
er ikke en gang i stand til med presisjon å forestille meg tid; bevegelse, og
rom; sted, samtidig. 18 For å absoluttere presisjonsgraden prøver jeg å
forestille meg disse størrelsene ved hjelp av euklidske abstrakter. Ta for
eksempel et punkt som beveger seg langs en linje: hvis jeg forestiller meg
at punktet befinner seg på ett bestemt sted, så blir bevegelsen borte. Hvis
jeg forestiller meg punktet i bevegelse, kan det ikke befinne seg på noe
bestemt sted. Allikevel greier jeg ikke å unngd å koble begrepene 'tid' og
'rom ': Ingen tid uten rom, intet rom uten tid: isolert gir begrepene ingen
mening. For meg er altså tid og rom gjensidig utelukkende og forutsatte
forestillinger ved en viss presisjonsgrad. For denne relasjonen av gjensidig
utelukkelse og forutsetning mellom målinger bruker jeg navnet komplementaritet.19
Komplementariteten er særlig interessant når den tar form av
komplementære observasjoner; komplementære fortolkninger av (sett av)
målinger.
18 Tor Nørretranders: Det udelelige, ss.210-ll, Platon: Pam1enides, s.97.
19 Jeg prøver her å tenke i analogi med beskrivingsproblemene i fysildcen, se Niels Bohr:
"Kvantefysik og filosofi".
17