Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Kul Hcarik Flyto• 1990
apparat kan være et menneske, et sentralnervesystem, et språk, en
kompetanse og en tommestokk.)
Når flere ulike registreringer av samme objekt er mulig, men ikke til
samme tid eller sted, blir objektet en ikke-entydig størrelse. Det samme
gjelder når ulike samtidige registreringer av et objekt innvirker på hverandre
eller objektet; hvis elementene i registreringssituasjonen målbart interfererer
med hverandre. Det blir i denne situasjonen nødvendig for den som
obs'erverer; tolker registreringene, å forestille seg objektet som et sett av
muligheter som ikke kan registreres samtidig eller i samme situasjon. Dette
virtuelle objektet kan vi med full rett si bare finnes når og på den måten det
registreres; "blir m§It på". "En bok som ikke blir lest er bare en mursten av
papir", sa visst kineserne.
For å illustrere dette vil jeg bruke en latterlig reduksjonistisk textmodell
for det virtuelle objektet, men først må jeg beskrive et term-par, nemlig
'analog/digita/'. 13
Det finnes i virkeligheten mange for­
skjeller, men grensene mellom de forskjellige
greiene kan være vanskelige å bestemme.
Det avhenger av hvilken presisjoru­
grad du ønsker å oppnå; hvilken brennvidde
du velger. I en digital ordning kan hver
verdi representeres ved et tall, og dermed
holdes helt skilt fra andre finitte verdier.
Men det er umulig å operere med en u­
begrenset findeling; det er for eksempel
grenser for hvor mange desimaler det er
l \-objekt
l \
l - \----1
l \ }differens
l \
l \---0
l \
l \
Figur l Forskjellen (crisis)
hensiktsmessig å operere med, dermed bestemmer noen seg for å avrunde
13 Jamfør SØren Brunak og Benny l..autrup: Neurale nervtErk • computere med intuition,
ss. 141-43.
12