Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl Hearik Flyum 1990
lesningens reduksjoner til en informasjonsfattig konstruksjon. Da viser
kontrasten med innslagene av vilkårlige og overbestemte registreringer
lesningens kommuniserbare orden fram som fiksjon.
Jeg har forsøkt å arbeide på grunnlag av min egen leseferdighet, for å
lære av erfaringer. Jeg har med vilje veket unna autoritative forlegg (listen
over interessante og relevante bøker jeg har unnlatt å lese i denne tiden er
lang).
Valget av Harald Sverdrups tekster som materiale var ikke helt tilfeldig:
hans forfatterskap er for meg på forhånd kjent, det hører til min samtid og
er dermed lett tilgjengelig, det er rimelig variert, det er omfattende både i
tid og mengde, og det tåler slitasjen.
Den viktigste sammenhengen i denne avhandlingen kommer av min måte
å avvise kontradiksjonsprinsippet på, ved hjelp av en lite kildetro anvendelse
av Niels Bohrs komplementaritetsbegrep. Denne avvisningen styrer både
valget av materiale og presisjonsgrad, og disposisjonen. Holdningen jeg har
forsøkt å benytte innebærer at jeg forestiller meg komplementariteten som
en kinetisk og produktiv spenning, for så å prøve å omgjøre denne innsikten
til en skrift-praksis.
Det er på grunn av den uunngåelige interferensen mellom tekst og leser
at komplementaritetsbegrepet står så sentralt i mine forestillinger om
litteraturen. Når jeg leser en litterær tekst av lyst, og så får lesningen
avbrutt, har jeg gjeme lest hele passasjer innen jeg kommer tilbake til
teksten. Når jeg er kastet av teksten oppstår i heldige øyeblikk både en
ekstase og en merverdi: avkastning.
Roland Barthes har vært et viktig forbilde i arbeidet med denne teksten,
fordi hans tekster for meg er konstruksjoner som forholder seg aktivt til sin
132