Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

07.08.2013 Views

Karl Hearik Flyum 1990 lesningens reduksjoner til en informasjonsfattig konstruksjon. Da viser kontrasten med innslagene av vilkårlige og overbestemte registreringer lesningens kommuniserbare orden fram som fiksjon. Jeg har forsøkt å arbeide på grunnlag av min egen leseferdighet, for å lære av erfaringer. Jeg har med vilje veket unna autoritative forlegg (listen over interessante og relevante bøker jeg har unnlatt å lese i denne tiden er lang). Valget av Harald Sverdrups tekster som materiale var ikke helt tilfeldig: hans forfatterskap er for meg på forhånd kjent, det hører til min samtid og er dermed lett tilgjengelig, det er rimelig variert, det er omfattende både i tid og mengde, og det tåler slitasjen. Den viktigste sammenhengen i denne avhandlingen kommer av min måte å avvise kontradiksjonsprinsippet på, ved hjelp av en lite kildetro anvendelse av Niels Bohrs komplementaritetsbegrep. Denne avvisningen styrer både valget av materiale og presisjonsgrad, og disposisjonen. Holdningen jeg har forsøkt å benytte innebærer at jeg forestiller meg komplementariteten som en kinetisk og produktiv spenning, for så å prøve å omgjøre denne innsikten til en skrift-praksis. Det er på grunn av den uunngåelige interferensen mellom tekst og leser at komplementaritetsbegrepet står så sentralt i mine forestillinger om litteraturen. Når jeg leser en litterær tekst av lyst, og så får lesningen avbrutt, har jeg gjeme lest hele passasjer innen jeg kommer tilbake til teksten. Når jeg er kastet av teksten oppstår i heldige øyeblikk både en ekstase og en merverdi: avkastning. Roland Barthes har vært et viktig forbilde i arbeidet med denne teksten, fordi hans tekster for meg er konstruksjoner som forholder seg aktivt til sin 132

Karl Hearik Flyum <strong>1990</strong><br />

<br />

lesningens reduksjoner til en informasjonsfattig konstruksjon. Da viser<br />

kontrasten med innslagene av vilkårlige og overbestemte registreringer<br />

lesningens kommuniserbare orden fram som fiksjon.<br />

Jeg har forsøkt å arbeide på grunnlag av min egen leseferdighet, for å<br />

lære av erfaringer. Jeg har med vilje veket unna autoritative forlegg (listen<br />

over interessante og relevante bøker jeg har unnlatt å lese i denne tiden er<br />

lang).<br />

Valget av Harald Sverdrups tekster som materiale var ikke helt tilfeldig:<br />

hans forfatterskap er for meg på forhånd kjent, det hører til min samtid og<br />

er dermed lett tilgjengelig, det er rimelig variert, det er omfattende både i<br />

tid og mengde, og det tåler slitasjen.<br />

Den viktigste sammenhengen i denne avhandlingen kommer av min måte<br />

å avvise kontradiksjonsprinsippet på, ved hjelp av en lite kildetro anvendelse<br />

av Niels Bohrs komplementaritetsbegrep. Denne avvisningen styrer både<br />

valget av materiale og presisjonsgrad, og disposisjonen. Holdningen jeg har<br />

forsøkt å benytte innebærer at jeg forestiller meg komplementariteten som<br />

en kinetisk og produktiv spenning, for så å prøve å omgjøre denne innsikten<br />

til en skrift-praksis.<br />

Det er på grunn av den uunngåelige interferensen mellom tekst og leser<br />

at komplementaritetsbegrepet står så sentralt i mine forestillinger om<br />

litteraturen. Når jeg leser en litterær tekst av lyst, og så får lesningen<br />

avbrutt, har jeg gjeme lest hele passasjer innen jeg kommer tilbake til<br />

teksten. Når jeg er kastet av teksten oppstår i heldige øyeblikk både en<br />

ekstase og en merverdi: avkastning.<br />

Roland Barthes har vært et viktig forbilde i arbeidet med denne teksten,<br />

fordi hans tekster for meg er konstruksjoner som forholder seg aktivt til sin<br />

132

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!