Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Dessverre må jeg avslutte denne teksten nå. Tiden jeg hadde til dette<br />
arbeidet er snart brukt opp, og jeg kunne ha gjort mye med mer tid. Blant<br />
annet må jeg nå unnlate å ta opp til behandling den tredje diktsamlingen jeg<br />
hadde valgt ut av Harald Sverdrup, Lysets øyeblikk fra 1985. Men jeg legger<br />
ved både de biografiske og de bibliografiske opplysningene jeg har samlet,<br />
selv om jeg ikke har brukt på langt nær alt i den foregående teksten. Jeg<br />
legger også ved en huskeliste helt sist, som kanskje vtl gjøre det lettere for<br />
deg A finne tilbake til bestemte steder i teksten, om du ønsker det.<br />
Før jeg forlater dette arbeidsstedet vil jeg prøve å fortelle noe om hva<br />
jeg tror jeg har gjort og lært. Tildels vil dette innebære en rekapitulasjon<br />
av en del forestillinger jeg har presentert tidligere.<br />
Jeg har i alt vesentlig skrevet om lesning. Den personlige leseferdigheten,<br />
lesingen, er drivkraften for arbeidet, men den skriftlige lesningen<br />
skiller seg fra lesingen ved at den er fast konvensjonelt og kontekstuell<br />
betinget.<br />
Lesingen oppstår når jeg mener en text. Dikt er noen merkverdige<br />
gjenstander, som forholder seg i ro inntil noen observerer dem. Da<br />
forandrer de seg, umiddelbart og kontinuerlig, i interferens med observatøren,<br />
slik språket først oppstår når noen opplever seg selv som mottaker.<br />
Når meningen avføder en ny språkliggjøring, en lesning som er observatørens<br />
skrift, gir dette en illusjon av at meningen avsluttes.<br />
Mange krefter bidrar til slik språkliggjøring: sjangerkonvensjoner og<br />
institusjonaliserte fordommer styrer blide kritikken og den akademiske<br />
skriftformen for lesninger. Både språket og skriften har egenskaper som<br />
også begrenser leserens frihet, og endelig styrer de metodiske valgene;<br />
formene for orden, framgangsmåte, utvalgskriterier og pretensjoner.<br />
Allikevel gir alle disse sterke kreftene ikke diktet noen meningsfylde i<br />
lesningen. Lesingen gir størst glede og fylde når den (nesten) unnslipper de<br />
bestemmende kreftene, når antallet helt eller delvis realiserte muligheter gjør<br />
<br />
131