07.08.2013 Views

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Dessverre må jeg avslutte denne teksten nå. Tiden jeg hadde til dette<br />

arbeidet er snart brukt opp, og jeg kunne ha gjort mye med mer tid. Blant<br />

annet må jeg nå unnlate å ta opp til behandling den tredje diktsamlingen jeg<br />

hadde valgt ut av Harald Sverdrup, Lysets øyeblikk fra 1985. Men jeg legger<br />

ved både de biografiske og de bibliografiske opplysningene jeg har samlet,<br />

selv om jeg ikke har brukt på langt nær alt i den foregående teksten. Jeg<br />

legger også ved en huskeliste helt sist, som kanskje vtl gjøre det lettere for<br />

deg A finne tilbake til bestemte steder i teksten, om du ønsker det.<br />

Før jeg forlater dette arbeidsstedet vil jeg prøve å fortelle noe om hva<br />

jeg tror jeg har gjort og lært. Tildels vil dette innebære en rekapitulasjon<br />

av en del forestillinger jeg har presentert tidligere.<br />

Jeg har i alt vesentlig skrevet om lesning. Den personlige leseferdigheten,<br />

lesingen, er drivkraften for arbeidet, men den skriftlige lesningen<br />

skiller seg fra lesingen ved at den er fast konvensjonelt og kontekstuell<br />

betinget.<br />

Lesingen oppstår når jeg mener en text. Dikt er noen merkverdige<br />

gjenstander, som forholder seg i ro inntil noen observerer dem. Da<br />

forandrer de seg, umiddelbart og kontinuerlig, i interferens med observatøren,<br />

slik språket først oppstår når noen opplever seg selv som mottaker.<br />

Når meningen avføder en ny språkliggjøring, en lesning som er observatørens<br />

skrift, gir dette en illusjon av at meningen avsluttes.<br />

Mange krefter bidrar til slik språkliggjøring: sjangerkonvensjoner og<br />

institusjonaliserte fordommer styrer blide kritikken og den akademiske<br />

skriftformen for lesninger. Både språket og skriften har egenskaper som<br />

også begrenser leserens frihet, og endelig styrer de metodiske valgene;<br />

formene for orden, framgangsmåte, utvalgskriterier og pretensjoner.<br />

Allikevel gir alle disse sterke kreftene ikke diktet noen meningsfylde i<br />

lesningen. Lesingen gir størst glede og fylde når den (nesten) unnslipper de<br />

bestemmende kreftene, når antallet helt eller delvis realiserte muligheter gjør<br />

<br />

131

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!