07.08.2013 Views

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

orglet stilner" (1. 13). Den motorisk/fysiske sekvensen som innledes med den<br />

brunstige kollektive skje/vingen i "våre svake lemmer" (l. 3) avsluttes når<br />

"våre ensomme øyne skjelver" (I. 14); vi er en og en som fienden, og vår<br />

makt utøver ikke den kosmiske ordenen. Når bevegelsen avtar står "den<br />

gamle urørlige Melkevei" (l. 15) tilbake, "Guds skapervei til jorden" (l. 16)<br />

uberørt av, eldre, og av en høyere orden enn vårt destruktive Helvetesorgel,<br />

våre bombefly.<br />

De tre presise og groteske bildene i linje 9-12 er diktets moment til<br />

forandring, ved at de erstatter Guds og fredens orden med Helvetesorgelets<br />

og krigens. Jeg har selv aldri opplevd mellæbutikkpilæn (l. 9) (det var før<br />

min tid), men hun synes å ha vært et uomgjengelig element i mange<br />

bygutters erotiske utvikling i sin tid, hun som forener primær-eros (melk) og<br />

pubertets-eros (piken). I diktet spiller termene 'Melkevei' og 'melkebutikkpike'<br />

ut konnotasjoner både i retning av 'melke' (Guds sæd: far) og 'melk'<br />

(symbiotisk eros: mor). Bildet av melkebutikkpiken som "sitter" på<br />

kirkespiret fanger inn en grotesk blasfemisk/incestuøs eros: kirkefaderen som<br />

voldtar bildet av Guds mor. Bam (1. 11), som burde ha framtida foran seg,<br />

blir fossiler, som ikke har framtid, knust av husveggene som skulle beskytte<br />

dem. Den gamle mannen (l. 12) som gjerne kan ha delt sin fortid mellom<br />

de fire bydelene, deler kanskje ikke like gjeme sin mltid mellom dem.<br />

Første gang diktet ble utgitt hadde det tittelen ''Våre fly'', og publikum<br />

delte vel denne referansen med dikteren. I alle senere antologier hvor diktet<br />

forekommer har det tittelen "V for Victory", og presenteres som seierherrenes<br />

språk med en gestisk/ikonisk referanse (V- tegnet, Churchill,<br />

møtene mellom de allierte ledere, og så videre). Jeg tillater meg også å lese<br />

V som en barnslig/ironisk tegning av kvinnekjønnet.<br />

Skulle diktet nyutgis i dag (i dag er 5. februar 1991, USA m/vedheng har<br />

nylig gått til stor krig mot Irak, legitimert ved en enestående konsensus i<br />

FNs sikkerhetsråd) burde det kanskje belastes med originaltittelen?<br />

<br />

129

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!