Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Tittelen til diktet, "Zoo", bestemmer nå diktet som fabel-aktige
eksempler fra det animalske liv, knyttet som allegori til 'jeg'ets inkonsistens.
'Jeg'et stiller disse eksemplene ut, han gir ingen zoo-logi.
Lesningen ovenfor inneholder mye som ikke er styrt av terminologien,
men termene er fremdeles med og styrer og disponerer teksten. Denne
formen er rimelig fruktbar, i det den gjør det mulig å forholde svært ulike
tekster til en felles fordom; selv en tekst uten noe markert 'jeg' lar seg
forholde til terminologien, og dermed til fordommen om det lyriske 'jeg'.
Det vil imidlertid være interessant å undersøke om terminologien er
nyttig uten den friere lesningens styring og ekfraser. Jeg vil i de følgende
lesningene forsøke å redusere innslagene av fri lesning i teksten gradvis. Jeg
begynner med å fjerne innslagene av fri lesning i verb-bestemmelsene for
diktet "Arktis". 100
F
l Jeg
Han beskriver en hendelse i naturen. Subjektet er singulært, umarkert
med hensyn til kjønn, og utsagnssubjektet står i nominativ. Han er ikke
bestemt ved andre merker enn den hendelsen han formidler og måten han
formidler den på, annet enn Obstfelder-allusjonen i diktets siste linje. 101
2 [sier]
Perfektiv. Presens. Indikativ. Aktiv.
100 STS s.34, SD s. lOO.
101 Sigbjørn Obstfelder: "Jeg ser•.
123