Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

Karl Hurik Flyva 1990
forutsetning for mening, og må tilføres teksten. Innenfor batteri-metaforen
blir skrift-teksten den ene bestanddelen i et batteri, som er organisert slik at
den avgir energi når den kommer i en bestemt form for kontakt med den
andre bestanddelen; språket.
Dette forbedrer nok metaforen, men det er ikke tilstrekkelig, fordi den
forutsetter at det språket forfatteren organiserer teksten i er ekvivalent med
det leseren bruker. Det er fortsatt slik at meningen transporteres; den har
retning, selv om samtidighet meJJom sender og mottaker ikke lenger er
nødvendig. Metaforen tar hittil ikke hensyn til at forfatterens mening og
leserens mening kan være svært ulike, for eksempel lar det seg vel vanskelig
forsvare at Freud lader ur Sofokles' mening slik den er ladet inn i Oidipus
rex. Batteri-metaforen er utilstrekkelig, men fører til en forbedring av
modellen:
språk {S =T= > M}
hvor språket og teksten produserer mening ved vekselvirkning.
Jeg må tilbake til spørmålet om energikilden. Kilden til mening er
såvidt jeg kan forstå alltid et menneske; energien er et begjær eJJer en drift.
Både språklige og ikke-språklige objekter kan utsettes for denne energien
(selv kan jeg for eksempel få mye mening ut av kråkenes flukt, og det er
ikke uten mening for meg at retorikkens første talsmann i følge tradisjonen
var en kråke: corax). Mening eksisterer etter dette ikke bare mellom
mennesker, men også ved det enkelte menneske (homo mensura: det enkelte
mennesket er meningens mål).
Dermed er endelig energiens retning fra sender til mottaker brutt.
Mening er en handling, grunnformen av ordet er et verb: d mene. Ved å
Jade ut energi i møtet med et objekt, mottar jeg samme energi tilbake fra
objektet. Teksten er et reit, forstått som enhver type komponent som kan
settes inn i et energi-kretsløp. Her finner jeg et stort tilfang av termer til
metaforen: leder, super/eder, motstand, bryter, transformator, sikring.
lO