Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo

'Vi'et forekommer såvidt sjelden at jeg vil liste opp alle forekomstene:
2. avdeling: vårt eldgamle hjerte, 3.avdeling: en fortid vi andre har glemt,
vårt jorde, 5. avdeling: vårt hasselkjerr, 6. avdeling: sandbakken sør for oss,
vårt landskap, vårherre, vårt tun, vårt daglige brød, vår skyld, 7. avdeling: du
lyser velsignelsen over oss, vi sitter beveget, Du og dine mangfoldige
skapninger taler i oss og usynlighetshetten har senket seg over oss som om
vi var streifet av kjærlighet og vår korsfestelse mellom kjønnene glemt, også
vi har honning i cellene, 10. avdeling: vårt hus, vår hånd, bladene rundt oss,
vårt igår og imorgen, vårt liv svever i lyset og lidelsen kjenner vi fortsatt,
våre føtter. Vekslingen mellom et inkluderende ubestemt 'vi' (der leseren
6g kan være med), og et ekskluderende bestemt 'vi' (der leseren ikke er del)
setter i scene et spill med pronomenet der 'jeg'ets utsagn veksler mellom
allmenn og spesiell gyldighet. Utsagn som ''vårt eldgamle hjerte", omfatter
i min lesning 'jeg'et, det bestemte 'vi' og det ubestemte 'vi', mens utsagn som
''vårt jorde" bare omfatter 'jeg'et og det bestemte 'vi'.
I dette diktet forenes det allmenngyldige og det singulære ved hjelp av
'jeg'et; den singulære hendelse eller relasjon antar verdi i forhold til det
allmenngyldige, og omvendt, fordi 'jeg'et i et 'velsignet øyeblikk' kan bruke
begge mål i lovsangen. Jeg bør med andre ord lese dette diktet både som
abstraksjoner 'jeg'et har maskert som konkreter, og som konkreter 'jeg'et
abstraherer en bestandig innsikt fra.
Et skille mellom det singulære og det allmenne er merket i tiende
avdeling, i forbindelse med apostroferingen av (det kvinnelige) mørket: ''Til
sist vil jeg hilse deg, søster mørke l du hviler tett under vdr Mnd og bak
mitt hjerte" (min utheving). Her åpner diktet seg for tolkning ut fra
spørsmålet om hvorfor hånden er vår, når hjertet er mitt. Ett annet relevant
tekst-sted til dette spørsmålet er ''vårt eldgamle hjerte" i andre avdelings
sjuende linje; en tolkning bør kunne forklare når og hvorfor hjertet er vårt
og når og hvorfor det er mitt.
115