Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Jeg vil dermed i utgangspunktet anta ethvert dikt som imperfelaivt, fordi<br />
ethvert dikt kan åpnes til A produsere videre skrift, for eksempel lesning.<br />
Skriftens presens er konstruert i ettertid, når han har gjenvunnet<br />
kontrollen med åndedrettet. Utsagnet som eksternt betraktet dikt-helhet stAr<br />
dermed uten tvil i preteritum. Denne bestemmelsen er imidlertid problema<br />
tisk, fordi den også innebærer et prinsipielt leser-valg. For den som leser blir<br />
diktet til i en spenning mellom skriftstykkets preteritum som et gitt lexikon<br />
og lesingens presens som et uavsluttet spill av meningsmuligheter.<br />
Utsagnsverbets modus er like problematisk A bestemme. Den enkleste<br />
bestemmelsen vil være A ordne utsagnsverbet inn under termen indikativ.<br />
Men til dette diktet ville jeg også kunne bruke bestemmelsen optativ, i tråd<br />
med alle de positivt ladete bestemmelsene i diktet: skjønnhet, mykt, glede,<br />
troskyldig, smilende, ømhet. Termen 'optativ' viser her til dikt-handlingen<br />
beskrevet som en villet gjentakelse av begjæret.<br />
Den mest problematiske kategorien på dette nivået er vox. Her er<br />
gjensidigheten ubestridelig: hvis jeg innberegner leseren stAr utsagnsverbet i<br />
alle tre klasser.<br />
Det viser seg i denne beskrivingen en massiv interferens mellom leseren<br />
og teksten pA utsagnsverbets nivå. Hvilke vilkår som avgjør leserens valg vil<br />
jeg ennå ikke påstå noe om.<br />
3 [nomen]<br />
'Jeg/du' er nomen-konstellasjonen i diktet. Tiltaleformen lukker diktet<br />
rundt dette vi to, og diktets henvisninger til fenomen utenfor denne<br />
relasjonen står som bilder om 96 fenomen internt i relasjonen. ''Tromme-<br />
96 Dette er søkt, men jeg har altså i det daglige problemer med å fl rykket bort den<br />
hierarkiske og statiske allmennbetydningen i uttrykk som 'skrive om', 'handle om', 'synge<br />
om' og 'mene om'. For l klare dette foretar jeg ofte, men ikke konsekvent, en idiosynkratisk<br />
endring av uttrykkenes grammatikk og denotasjon. Jeg prøver l bruke disse<br />
uttrykkene som prosessorienterte sammensatte verb: 'om-skrive','om-handle', 'om-synge' og<br />
<br />
107
Change language