Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Karl Hearik FJyu.m <strong>1990</strong><br />
(topos: (retorisk) analyse)<br />
<br />
Tilførselen av kontekst til teksten kan foregå ved at jeg sammenholder<br />
den med andre tekster, som jeg hevder har sammenheng med primærteksten.<br />
Den påståtte sammenhengen og de andre tekstenes egenskaper vil i et slikt<br />
oppsett være medbestemmende for lesningens ordning. Når jeg arbeider pli<br />
denne måten skyter jeg inn et tekstlag mellom meg og primærteksten, og<br />
oppnår ved det en objektiverende tids-distanse mellom teksten og lesningen.<br />
Tekstanalysen tilfører den enkelte teksten kontekst ved å beskrive den<br />
med en ordnet og fundert terminologi. Analysens terminologi pretenderer<br />
gyldighet utover den enkelte teksten og den enkelte lesingen. Terminologien<br />
utgjør dermed også et distanserende og objektiverende tekst-innskudd, men<br />
et innskudd som oppnår distanse mellom tekst og lesning ved "romlig"<br />
( over)ordning. Det er ikke overraskende at terminologien som regel baseres<br />
på svært alminnelige fordommer.<br />
Jeg vil her ta utgangspunkt i en av de mest utbredte fordommene som<br />
kan legges til grunn for en tekstanalytisk terminologi for lyrikk, nemlig<br />
forestillingen om at den litterære teksten kan leses som et helhetlig og<br />
avsluttet utsagn fra et menneske. Det er skrifttekstens kontekstfattigdom<br />
som berøver leseren den konteksten som tilhøreren hadde en gitt tilgang til<br />
før fonogrammet, nemlig talerens nærvær. Instansen "i teksten" vil jeg i tr1ld<br />
med konvensjonen benevne 'det lyriske 'jeg", eller "jeg'et'. 80<br />
Men før jeg drøfter denne termen, vil jeg spekulere litt om noen<br />
alternerende termer, som alle har interessante denotasjoner. Disse modige<br />
termene er tre, som i eventyrene, og heter 'individ', 'subjekt' og 'person'. 81<br />
80 Kittang!Aarseth: Lyriske strukturer, Morten Nøjgaard: Litteraturens univers, Peter<br />
Hallberg: LitterlJr teori och stilistik.<br />
81 Termen 'identitet' er nærliggende, men jeg utelater den her fordi dens tautologiske<br />
karakter ikke byr seg til i denne sammenhengen; selv-likhet peker i liten grad utover seg<br />
selv. Dessuten ville jeg gå glipp av den fine tretalls-formelen om jeg tok den med.<br />
98