Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Laboratorium 1990 - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Karl Henrik Flyum<br />
<strong>Laboratorium</strong><br />
1 9 9 o·<br />
OSLO<br />
1991
Takk<br />
til førsteveileder Kjell Heggelund<br />
for at han har hatt tålmodighet til<br />
å bli stående i veien, helt til det<br />
siste ordet falt.<br />
Forøvrig en takk til andreveileder,<br />
Hans H. Skei, fordi han<br />
sier så uvurderlig mye snålt.<br />
Videre en takk til alle de<br />
usynlige hjelperne mine, som visst<br />
ikke kan lastes høyt nok!<br />
Karl H<br />
NB: Manus var 180 sider i normaloppsett.
Karl Henrik Flyum<br />
<strong>Laboratorium</strong><br />
Magistergradsavhandling<br />
Avdeling for allmenn litteraturvitenskap<br />
Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap<br />
<strong>Universitetet</strong> i <strong>Oslo</strong><br />
1991
FEIL IGJEN!<br />
<br />
T il va nl ig er jeg glad jeg er blind for egne<br />
!'eil, men c.lette er ergerlig. Tastefeil kan jeg<br />
god ta, me n jkke slike feil som disse:<br />
l ) Note 45 side 37 skal være: Jamfør Trond<br />
Anllre(tsse n: Det litterære system i Norge, s. 48.<br />
2) r lesn ingene av diktene "Løvetannens bønn"<br />
(:-;. 2)-26) og "Mairegnet" (s. 71-75) skal begreps<br />
]Jfl rct vel:\'/st.rofe erstattes med linje/avdeling.<br />
Rene trykfeil overlates til ditt gode skjønn å<br />
korrigere.<br />
<br />
Karl H.
Til leseren<br />
<br />
Den som leser er fri til å legge<br />
fra seg teksten, og jeg er redd du<br />
i det følgende ofte nok vil finne<br />
grunn til å gjøre nettopp det. Jeg<br />
vet lite om hvilke forventninger du<br />
møter teksten min med, men jeg<br />
vet godt at min drift til å skrive er<br />
pinlig når den blottstiiJes. Jeg<br />
skriver nemlig som jeg gjør fordi<br />
jeg er brydd.<br />
3
laborantens interessefelt, en teknisk interesse som ikke nødvendigvis må<br />
innordnes i noe overgripende erkjennelsesprosjekt. Jeg håper min tekst blir<br />
et laboratorium; et arbeidssted.<br />
Nedenfor monterer jeg inn et seminarinnlegg jeg aldri har framført,<br />
men som jeg mener uttaler noen av de forestillingene jeg ofte forholder meg<br />
til.<br />
<br />
5
Karl Henrik Flyum <strong>1990</strong><br />
Credo<br />
<br />
- "dystre, tunge, tvangsmessig gjentatte og kjedsommelige diskurser'' 5<br />
Jeg synes det er så flott når en foreleser kommer inn med en bunke<br />
med bøker som vedkommende legger på bordet skrått foran seg. Det finnes<br />
sikkert mange sammenhenger rundt en sånn bunke, her vil jeg bare nevne<br />
noen. Bunken er for eksempel ofte ganske imponerende: gamle bøker,<br />
gjerne tykke bind, med en mengde bokmerker stikkende ut mellom sidene<br />
i overkant. Ofte mange bøker. Det er corpus; talerens kropp, som<br />
imponerer.<br />
Taleren låner også autoritet fra Bunken sin; det er som om Bunken går<br />
god for ham. Min tillit til bøkene smitter over på den som taler. Dessuten<br />
tilfredsstiller Bunken etter ·det jeg har sett også ofte et nevrotisk drodlebehov<br />
hos taleren: jeg ser ofte talere som en passant eller kontinuerlig lar<br />
hendene ordne Bunken under talen.<br />
Men så dette: Bunken etablerer en avstand mellom tilhøreren og talen,<br />
fordi Bunkens tilstedeværelse signaliserer at talen står i en sammenheng som<br />
tilhøreren ikke kjenner og behersker. Tale-teksten står i en autoritativ og<br />
present meningssammenheng bortenfor tilhørerens rekkevidde. Dermed kan<br />
tilhøreren forledes til å la innvendingene mot talen falle, fordi han eller hun<br />
forventer at svaret vil ta form av en påkallelse av Bunkens umålelige<br />
autoritet. Tilhøreren foretrekker heller å oppsøke Bunken i enerom, senere,<br />
etter talen.<br />
5 I artikkelen "Roland Barthes, 1915-1980", som står som et etterord av Arne Kjell<br />
Haugen til den norske oversettelsen hans av Bart hes' Le Plaisir du Texte, siterer han Roland<br />
Barthes fra et intervju i 1972, og det er fra dette sitatet jeg har hentet undertittelen min.<br />
Det vil neppe være i strid med Barthes' tekst om jeg hevder at Fienden, hat-objektet, også<br />
blir et av de viktigste fascinasjonsobjektene.<br />
6
Jeg vil i det følgende avstå fra teksthenvisninger. 6 Intensjonen med<br />
dette innlegget er A legge fram noen tanker for vurdering i tilhøremes<br />
sammenheng, fordi jeg som taler kjenner til mange verdier tankene har i min<br />
sammenheng.<br />
*<br />
Det finnes mange tall. Jeg vil her feste meg ved tallet 90. Det har<br />
nemlig forekommet mange produktive forskere og vitenskapsfolk gjennom<br />
historien, og jeg opplever det som veldig vanskelig å oppnå noen som helst<br />
form for oversikt, både over tekstmaterialet fra fortida og over det som<br />
produseres i dag, nesten uansett hvordan jeg avgrenser emne. Dette er<br />
kanskje ikke så rart. Det er nemlig slik at mer enn 90 prosent av vitenskapsfolkene<br />
gjennom historien lever i dag, og ikke er de særlig gamle heller. 7<br />
Økningen i tilfanget av informasjon av vitenskapelig art bar aksellerert<br />
til en ubegripelig mengde i nyere tid, jeg kan nesten si i vdr tid. Denne<br />
situasjonen provoserer meg til A søke en annerledes strategi for å kunne<br />
hAndtere det vitenskapelige arbeidet; en annerledes mestringsstrategi. Mitt<br />
ønske per nå er nemlig først og fremst å lære å mestre et arbeid ved trening<br />
(magister), og ikke like mye A akkumulere kunnskap for siden A formidle den<br />
(doctor).<br />
Allmenn dannelse blir i vår tid kulturbærende ikke som felles tilhørighet<br />
men som sosial strategi. Det er åpenbart i dag at det finnes mange<br />
fellesskap - allmenn dannelse blir i sin liberalistiske form til en slags åndelig<br />
charterturisme; et grunnlag for A si Ja, jeg har også vært der, husker du ...<br />
6 Ettersom seminarinnlegget retter seg mot en muntlig framføring har jeg ovenfor brukt<br />
et bilde fra den muntlige framføringens kontekst. I skriftens sammenheng kan Bunken<br />
svare til fotnoten og det bibliografiske apparatet som autoriserer teksten. Hvis du skal<br />
følge opp intensjonen min her, må du nok lese resten av seminarinnlegget to ganger!<br />
7 Dette har jeg fra en interaktiv informasjonsvideo jeg lekte med i foajten i Teknisk<br />
Museum på Frysja l <strong>Oslo</strong> høsten <strong>1990</strong>.<br />
<br />
7
gjennom språket, slik arket vendes fra sender til mottaker). I en rekke<br />
sammenhenger er denne modellen gyldig; tilstrekkelig, men ikke i min<br />
sammenheng.<br />
Jeg prøver å tenke mening som energi; som prosess og forandring.<br />
Dermed vil jeg ikke se teksten som en beholder; teksten inneholder ikke<br />
mening. Kanskje jeg kan forsøke med en enkel metafor som instrument her:<br />
teksten leder mening (slik en ledning leder elektrisk strøm*):<br />
S =T=> M<br />
I denne metaforiske beskrivingen får jeg imidlertid straks et problem:<br />
energikilden må være aktiv så lenge energien skal virke. Dette kan kanskje<br />
gjøres gjeldende i muntlig kommunikasjon, men ikke for skrevet tekst. Noe<br />
er galt med metaforen min! Eller kanskje den kan forbedres?<br />
Energikilde: hva er kilde til mening? Lader for eksempel forfatteren et<br />
dikt med mening som leseren senere kan forbruke; er teksten et oppladbart<br />
batteri? Dette kan synes å ha vært nykritikemes holdning: diktet som et<br />
system av spenninger': "språk ladet med mening". 10 Men dette er da bare<br />
en avansert bøtteforståelse, fordi det forutsetter at de meningsproduserende<br />
spenningene i en eller annen forstand er i diktet!<br />
I det følgende vil jeg anta at den mengden mening som eventuelt kan<br />
lagres som strukturell spenning i teksten er relativt unødvendig, om ikke uten<br />
betydning.<br />
En litt mer presis og dermed bedre utvikling av metaforen kan jeg<br />
oppnå ved å innføre et nytt(!) element i modellen: sprbk. Språket er en<br />
Utgangspunktet for valget av denne metaforen finner du i George Kubler: The Shape<br />
of Time, s.9.<br />
9 Jamfør Qeanth Broolcs: The We/1 Wrought Um, kapittel elleve "The Heresy of<br />
Paraphrase".<br />
JO Sitatet er hentet fra Ezra Pound via Kittang!Aarseth: Lyrislæ strukturer, s.42.<br />
<br />
9
Karl Hurik Flyva <strong>1990</strong><br />
<br />
forutsetning for mening, og må tilføres teksten. Innenfor batteri-metaforen<br />
blir skrift-teksten den ene bestanddelen i et batteri, som er organisert slik at<br />
den avgir energi når den kommer i en bestemt form for kontakt med den<br />
andre bestanddelen; språket.<br />
Dette forbedrer nok metaforen, men det er ikke tilstrekkelig, fordi den<br />
forutsetter at det språket forfatteren organiserer teksten i er ekvivalent med<br />
det leseren bruker. Det er fortsatt slik at meningen transporteres; den har<br />
retning, selv om samtidighet meJJom sender og mottaker ikke lenger er<br />
nødvendig. Metaforen tar hittil ikke hensyn til at forfatterens mening og<br />
leserens mening kan være svært ulike, for eksempel lar det seg vel vanskelig<br />
forsvare at Freud lader ur Sofokles' mening slik den er ladet inn i Oidipus<br />
rex. Batteri-metaforen er utilstrekkelig, men fører til en forbedring av<br />
modellen:<br />
språk {S =T= > M}<br />
hvor språket og teksten produserer mening ved vekselvirkning.<br />
Jeg må tilbake til spørmålet om energikilden. Kilden til mening er<br />
såvidt jeg kan forstå alltid et menneske; energien er et begjær eJJer en drift.<br />
Både språklige og ikke-språklige objekter kan utsettes for denne energien<br />
(selv kan jeg for eksempel få mye mening ut av kråkenes flukt, og det er<br />
ikke uten mening for meg at retorikkens første talsmann i følge tradisjonen<br />
var en kråke: corax). Mening eksisterer etter dette ikke bare mellom<br />
mennesker, men også ved det enkelte menneske (homo mensura: det enkelte<br />
mennesket er meningens mål).<br />
Dermed er endelig energiens retning fra sender til mottaker brutt.<br />
Mening er en handling, grunnformen av ordet er et verb: d mene. Ved å<br />
Jade ut energi i møtet med et objekt, mottar jeg samme energi tilbake fra<br />
objektet. Teksten er et reit, forstått som enhver type komponent som kan<br />
settes inn i et energi-kretsløp. Her finner jeg et stort tilfang av termer til<br />
metaforen: leder, super/eder, motstand, bryter, transformator, sikring.<br />
lO
CREDO • e1 ...Wriaalqc<br />
Kretsløpet kan være enkelt; hvis teksten er en leder er den energien jeg<br />
får tilbake den samme som den jeg avgir (;jeg får ''bekreftet en mening").<br />
Hvis teksten er en motstand får jeg tilbake mindre mening enn jeg avgir.<br />
Hvis teksten er en bryter fAr jeg tilbake den mengde og art mening som skal<br />
til for å gjøre kretsløpet helt, eller ingen mening (enten forstår du dette,<br />
eller så forstår du det ikke). Hvis teksten er en transformator får jeg tilbake<br />
den samme mengden mening, men med endret kvalitet. Kretsløpet kan også<br />
bestå av kombinerte komponenter. Slike kretsløp kan utsettes for kvalitativt<br />
ulike energitilførsler; tilførsler av mening. Modellen er ikke lenger en<br />
kommunikasjonsmodell, men en modell for meningsprosessen:<br />
-><br />
språk {S eller M}
Kul Hcarik Flyto• <strong>1990</strong><br />
<br />
apparat kan være et menneske, et sentralnervesystem, et språk, en<br />
kompetanse og en tommestokk.)<br />
Når flere ulike registreringer av samme objekt er mulig, men ikke til<br />
samme tid eller sted, blir objektet en ikke-entydig størrelse. Det samme<br />
gjelder når ulike samtidige registreringer av et objekt innvirker på hverandre<br />
eller objektet; hvis elementene i registreringssituasjonen målbart interfererer<br />
med hverandre. Det blir i denne situasjonen nødvendig for den som<br />
obs'erverer; tolker registreringene, å forestille seg objektet som et sett av<br />
muligheter som ikke kan registreres samtidig eller i samme situasjon. Dette<br />
virtuelle objektet kan vi med full rett si bare finnes når og på den måten det<br />
registreres; "blir m§It på". "En bok som ikke blir lest er bare en mursten av<br />
papir", sa visst kineserne.<br />
For å illustrere dette vil jeg bruke en latterlig reduksjonistisk textmodell<br />
for det virtuelle objektet, men først må jeg beskrive et term-par, nemlig<br />
'analog/digita/'. 13<br />
Det finnes i virkeligheten mange for<br />
skjeller, men grensene mellom de forskjellige<br />
greiene kan være vanskelige å bestemme.<br />
Det avhenger av hvilken presisjoru<br />
grad du ønsker å oppnå; hvilken brennvidde<br />
du velger. I en digital ordning kan hver<br />
verdi representeres ved et tall, og dermed<br />
holdes helt skilt fra andre finitte verdier.<br />
Men det er umulig å operere med en u<br />
begrenset findeling; det er for eksempel<br />
grenser for hvor mange desimaler det er<br />
<br />
l \-objekt<br />
l \<br />
l - \----1<br />
l \ }differens<br />
l \<br />
l \---0<br />
l \<br />
l \<br />
Figur l Forskjellen (crisis)<br />
hensiktsmessig å operere med, dermed bestemmer noen seg for å avrunde<br />
13 Jamfør SØren Brunak og Benny l..autrup: Neurale nervtErk • computere med intuition,<br />
ss. 141-43.<br />
12
CREDO - Nids 8c*t<br />
ved en presisjonsgrad som tilfredsstiller denne noen og vennene hans. Når<br />
noen bestemmer seg for en slik grense, har vedkommende definert diskrete<br />
verdier (crisis/differens). For verdiene som faller mellom grensene finnes så<br />
vidt jeg kan forstå to muligheter: enten dumper du verdien, eller du foretar ·<br />
en randomisert tilordning av verdien til en av de diskrete og dermed gyldige<br />
verdiene. Dette problemet er helt reelt, for eksempel i matematikken, fordi<br />
avrundingene kan føre til en betydelig opphopning av feil ved store og<br />
kompliserte beregnings-operasjoner. I en analog representasjons-ordning<br />
tildeles alle verdier den fineste presisjonsgrad systemet makter å registrere.<br />
Hvis jeg forestiller meg at virkeligheten er et kontinuum i forandring har det<br />
stor betydning å skille mellom analog og digital representasjon. Sett for<br />
eksempel inn sjangernavn som diskrete verdier i figur l ovenfor.<br />
Den latterlige modellen nedenfor bygger på dette at det finnes<br />
flertydighet i texter, og at disse stedene i texten blir åsted for et betydnings<br />
"valg"; et virtuelt skille mellom alternative betydninger. Jeg vil videre<br />
forutsette at meningsenergiens strøm gjennom texten er i"eversibel og lineær.<br />
Jeg tillater altså ildce del-, gjen- eller tilbakelesing; sekvensen er låst.<br />
(Denne modellen er latterlig reduksjonistisk, men den kunne kanskje<br />
raffineres til en textsimulator.)<br />
13
CREDO - Nitls Bobr<br />
For det tredje finnes ingen regel om at lesingen skal være en låst<br />
sekvens; del-, gjen- og tilbakelesing er tillatt. Det finnes faktisk ingen regel<br />
om at lesingen skal være sekvensielt ordnet i det hele tatt; leseren kan ha<br />
fri bevegelighet i texten, til og med parallell-lesing er mulig. 14<br />
I menneskehjernen finnes rett nok digitale nivå i informasjonsprosessorene,<br />
men disse er av en slik kompleksitet at de for praktiske formål<br />
kan beskrives som analoge representasjonssystem; de er stl analoge som mulig<br />
(jeg støter dessuten i denne sammenhengen umiddelbart på problemet med<br />
selv-referensialitet: jeg velger å ikke forestiJJe meg at hjernen kan forklares<br />
fullstendig med hjernen selv som observator). Noe ganske annet er sprtlket,<br />
som er et mye mer digitalisert representasjonssystem 1 s som dessuten er<br />
inneholdt i hjernen. Dette innebærer at den individuelle lesingen rett nok<br />
kan være en reduksjon, betinget av en svært kompleks digital prosessor, men<br />
straks jeg vil kommunisere og alJmenngjøre lesingen reduserer jeg meningen<br />
ved hjelp av enda en digital prosessor, og denne siste er langt mindre<br />
kompleks.<br />
I mitt daglige virke må jeg forholde meg til digitale ordner, disse er ofte<br />
kategoriske reduksjoner som har til hensikt å gjøre mening kommuniserbar.<br />
*<br />
Et godt eksempel på en binært digitalisert orden er logikken, som skal ordne<br />
utsagn i kategoriene sant og usant. Mange overleverte konvensjoner for<br />
akademisk skriving tjener til en slik eller lignende reduksjon. Jeg har<br />
problemer med å forestille meg hvordan disse konvensjonene kan tjene noen<br />
gavnlig hensikt i beskrivelsen av objekter med sterk virtualitet; som har<br />
mange og gjensidig opponerte realisasjonsmuligheter, som for eksempel<br />
14 Roland Barthes: Lysten ved teksten, s.lS.<br />
IS Særlig illustrerende er forsøkene på å bygge språkbeskrivingen på beskrivingen av<br />
fonemeL Se for eksempel Ferdinand de Saussure: Kurs i allman lingvistik, s. 78, og Roland<br />
Barthes: Elements of Semiolog;, "111.3 The System•.<br />
15
•<br />
CREDO - Niels Bohr<br />
I sitt lineære, det vil si denotative modus kan språket være åsted for<br />
rasjonalitet; denotatio er åsted for rasjonalitet og orden. I språkets<br />
multidimensjonale; konnotative modus vil rasjonalitet og orden måtte bygge<br />
på ubegrunnet reduksjonisme og reduksjonsprosedyrer; all rasjonalitet vil<br />
allerede være infiltrert av intuisjon og fordom.<br />
*<br />
Når den meningsenergien jeg utsetter et objekt for kommer tilbake til<br />
meg, registrerer jeg den. Jeg forestiller meg gjerne da at jeg observerer<br />
objektets mening; jeg objektiverer den virtuelle gjenstanden. Dette er<br />
utilbørlig reduksjonisme, blant annet fordi jeg ved genitivskonstruksjonen<br />
unngår å vurdere mine egne egenskaper som måleapparat.<br />
Jeg vil gi deg et eksempel på hvor dårlig jeg er som måleapparat: Jeg<br />
er ikke en gang i stand til med presisjon å forestille meg tid; bevegelse, og<br />
rom; sted, samtidig. 18 For å absoluttere presisjonsgraden prøver jeg å<br />
forestille meg disse størrelsene ved hjelp av euklidske abstrakter. Ta for<br />
eksempel et punkt som beveger seg langs en linje: hvis jeg forestiller meg<br />
at punktet befinner seg på ett bestemt sted, så blir bevegelsen borte. Hvis<br />
jeg forestiller meg punktet i bevegelse, kan det ikke befinne seg på noe<br />
bestemt sted. Allikevel greier jeg ikke å unngd å koble begrepene 'tid' og<br />
'rom ': Ingen tid uten rom, intet rom uten tid: isolert gir begrepene ingen<br />
mening. For meg er altså tid og rom gjensidig utelukkende og forutsatte<br />
forestillinger ved en viss presisjonsgrad. For denne relasjonen av gjensidig<br />
utelukkelse og forutsetning mellom målinger bruker jeg navnet komplementaritet.19<br />
Komplementariteten er særlig interessant når den tar form av<br />
komplementære observasjoner; komplementære fortolkninger av (sett av)<br />
målinger.<br />
18 Tor Nørretranders: Det udelelige, ss.210-ll, Platon: Pam1enides, s.97.<br />
19 Jeg prøver her å tenke i analogi med beskrivingsproblemene i fysildcen, se Niels Bohr:<br />
"Kvantefysik og filosofi".<br />
17
Karl Hcarik Flyom <strong>1990</strong><br />
<br />
PA dette tids-punktet i fremstillingen kan det være gunstig å bevege seg<br />
i retning av noen skrifteksempler, for å se om det jeg har sagt til nå har<br />
noen relevans for dem, og for at du skal kunne få se hvordan jeg mener.<br />
Først vil jeg vise til diktet "Silhuett" fra Harald Sverdrups diktsamling<br />
Han finner sin elskedt?D, som ble utgitt på Gyldendal i 1953. Omtaler av<br />
Harald Sverdrup kan ofte oppsummeres i frasen 'glad kjærlighetsdikter'. En<br />
enkel impresjon av dette diktet er at det er en idyll. Hvis jeg, som lesere<br />
oftest gjør, konstruerer meg en tenkt avsender til diktet, kan jeg forestille<br />
meg diktet som en forskjønnet med-delelse av subjektets egen erfaring.<br />
Hvis jeg tilfører ett enkelt stykke dikter-biografisk informasjon, så endrer<br />
lesingen min seg. Sverdrup har i et intervju sagt at denne diktsamlingen<br />
egenlig burde hete han mister sin elskede, fordi den ble skrevet i en periode<br />
da dikterens første ekteskap var i ferd med å bryte sammen.<br />
Etter denne informasjonen blir den første impresjonen usannsynlig, diktet<br />
gir nå heller mening som en ønskeoppfyllende dagdrøm, og kan med hell<br />
leses med Freud som referanse. 21<br />
Neste eksempel henter jeg fra Roland Barthes' Lysten ved teksten. 22<br />
Barthes Jar termen plaisir ved en presisjonsgrad dekke opposisjonen<br />
plaisir/jouissance, uten at leseren alltid får noen eksplisitt eller kontekstuell<br />
angivelse av hvilken presisjonsgrad Barthes til enhver tid bruker termen for.<br />
Mer presis: depresiseringen 'plaisir' er lik presiseringen 'plaisir/jouissance',<br />
men 'plaisir' er ikke lik 'jouissance'! Samme konstellasjon finner vi mellom<br />
20 Sverdrup: Han finner sin elskede, s.30.<br />
21 Sigmund Freud: "Creative Writers and Day-dreaming".<br />
22 Se for eksempel avsnittene "Babel/Babel" og "Derive/Avdrift".<br />
18
Karl Heorik Ay.a <strong>1990</strong><br />
<br />
er forøvrig ikke utilbørlig; avdekking av komplementære betydnings<br />
muligheter og potensielle selvmotsigelser innebærer ikke negativ kritikk.<br />
Tvert i mot kan slik komplementaritet ofte medføre et befordrende<br />
bevegelsesmoment.<br />
Et nytt eksempel, denne gangen et som har betydelig relevans for meg:<br />
tautologien 'litteraturteori'. Tautologisk fordi jeg ikke kjenner til noen teori<br />
som ikke samtidig er text. Jeg kjenner heller ingen text som ikke er (rele<br />
for) teori. Men først og fremst klarer jeg ikke lenger å lese litteraturteoretiske<br />
tekster uten å vakle: fokuserer jeg 'litteratur'-aspektet ved teksten<br />
utelukker jeg 'teori'-aspektet, fokuserer jeg derimot teorien forsvinner<br />
litteraturen. Og hvis jeg mt2 velge mellom de to, så velger jeg oftest, for<br />
gammel kjærlighets skyld, litteraturen.<br />
*<br />
Det er vel på tide at jeg trekker noen konsekvenser av dette jeg tror på,<br />
og ettersom det jeg gir uttrykk for er basert på personlig tro, har jeg ikke<br />
noen pretensjon om at det skal være gyldig for andre enn meg.<br />
Den viktige konsekvensen er dette: jeg må forsøke å være særlig<br />
oppmerksom på interferenser i observasjons-situasjonen når jeg arbeider med<br />
litteratur. Dette svarer til kravet om "en redegørelse for alle relevante træk<br />
ved forsøgsopstillingen", og er enda viktigere i litteraturvitenskapelig arbeid<br />
fordi registreringene nedfelles i skrift: det er de samme kreftene som virker<br />
i den teksten jeg selv skriver og i den jeg skriver om.Z:'<br />
Lesing er en individuell 28 aktivitet som ikke er rettet mot å produsere<br />
et kommuniserbart produkt, mens lesning er en skriftsjanger; lesningen<br />
produseres ved skriving. I posisjonen mellom lesing og skriving bør innsikten<br />
Z7 Jamfør Bohr: "Kvantefysik og filosofi", s.43.<br />
20<br />
Det latinske ordet for udelelig.
CREDO - Nids BoU<br />
i emnet for undersøkelsen min dermed være direkte overførbar til det egne<br />
arbeidet.<br />
Jeg vil også forvente å støte på komplementære sett av registreringer i<br />
arbeidet, og dette medfører at arbeidet bør innebære en trening og utvikling<br />
til å åpne for og blottstille motsigelsene, heller enn for eksempel å<br />
harmonisere dem. 29 Av samme årsak vil jeg prøve å skifte kontekst; for<br />
eksempel fordoms-tilfang og sjangerkonvensjoner, mellom registreringene .<br />
Disse trosforestillingene som jeg har stilt fram her, står<br />
for meg som ressurser; fordommer jeg bygger på og vender<br />
tilbake til. I den gamle landskapsmetaforen kan jeg kalle<br />
fordommer steder; topoi. De personlige topoi jeg har<br />
beskrevet ovenfor bruker jeg til å lage, merke opp og navngi Figur 3 Kart<br />
et arbeidssted. Jeg har forsøkt å designe(re) et laboratorium<br />
hvor jeg kan arbeide med begjærsobjektet text.<br />
Velkommen!<br />
Fordi jeg liker å visualisere tankene mine, vil jeg repetere<br />
det jeg har påstått ved å framvise to abstrakte verktøy: et kart<br />
(figur 3) og en nøkkel (figur 4). Kartet er velkjent, men ikke<br />
mindre anvendelig av den grunn. Nøkkelen er mer egen.<br />
Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at begge disse verktøyene<br />
er fraktalt oppbygget; de består av gjentagelser (rekursjoner) av<br />
samme form. Hvert punkt i tegningen er en miniatyr av hele tegningen.<br />
Jamfør Barthes: Lysten ved teksten, avsnittet •Babel/Babel".<br />
•<br />
-<<br />
Figur 4<br />
Nøkkel<br />
21
Karl Hørit Ay.a <strong>1990</strong><br />
<br />
Setter jeg disse sammen får jeg en sldsse som beskriver<br />
et sted: arbeidsstedet (figur 5). Kartet behøver<br />
ikke å gjengi alle detaljer i terrenget for å være godt å gå<br />
etter, tvert i mot.<br />
22<br />
<br />
l<<br />
Figur S<br />
Laboratoriet<br />
(Planskisse)
K.ul Henrik l'lyum <strong>1990</strong><br />
<br />
l. LØVETANNENS BØNN<br />
Blomster ber ikke. Dette er en besjeling, et språklig grep som minner<br />
om tradisjonen for ikke-referensiell språkbruk (retorisk kode: figur). De<br />
typografiske signalene og signalene fra formidlingsapparatet (butikk, bibliotek<br />
osv) er tilstrekkelige til å identifisere både bok og tekst som skjønnlitteratur<br />
og lyrikk (kontekst kode: funnstedet) 32 , men dette trekket alene ville<br />
begrense tekstens sannsynlige tilhørighet til noen få sjangre hvor denne<br />
koden er ·normal, som festtaler, dikt og politikk.<br />
Innen den retoriske koden kan 'løvetann', som viser til skillet nytteplante/ugress<br />
i naturforvaltningen (taxonomisk kode: natur/kultur), ved<br />
besjelingen parallellisere til menneskets sosiale orden (taxonomisk kode:<br />
polis) og skillet nyttig/unyttig.<br />
Besjelingen utføres ved sammenstillingen av plantenavnet og et nomen<br />
for en menneskelig aktivitet, 'bønn' tilordnet plantenavnet ved genitiv - s<br />
(språklig kode: grammatikk).<br />
Sjangeren som 'bønn' viser til konnoterer inderlighet, ydmykhet, ønske<br />
og religiøsitet (religiøs kode: tilbedelse).<br />
2. Blds pd meg barn!<br />
En bønn innledes med en påkalling av guddommen, jamfør Fader Vdr<br />
(retorisk kode: genre). Påkallingen er gammel som litteraturen, og brukes<br />
også av dikteren for å hevde guddommens garanti for fortellingen, jamfør<br />
Illiaden's første vers (retorisk kode: figur). Asossiasjonen til 'inspirasjon'<br />
gjennom den tradisjonelle koblingen pust/guddom, synlig i etymologien til<br />
ånd og spiritus (religiøs kode: metafysikk), styrker ordenes religiøse mening.<br />
Det formale subjektet (språklig kode: kommunikasjon) til utsagnet er<br />
løvetannen. Men ved hjelp av (retorisk kode: genre) hvor jeg finner<br />
konvensjonen 'det lyriske jeg' viser det formale subjektet til et menneskelig<br />
32 J.Fafner: Digt og form, s.199, siste avsnitt.<br />
24
Karl HeRrik Fl)I1Uil <strong>1990</strong><br />
<br />
sammen utgjør en velformet setning bestående av to selvstendige setninger<br />
balansert rundt den sideordnende konjunksjonen.<br />
Kontrasten i metaforen frø/blomst - stjerner/sol opponerer flerhet og<br />
enhet (retorisk kode: figur). Lest inn i det religiøse asossiasjonsfeltet jeg<br />
tidligere har aktivert gir versene teksten retning fra panteisme til monoteisme<br />
(ref. Platon: Parmenides, Dante: Paradiso og så videre).<br />
6 · - som brenner i gressets høye himmel -<br />
Frasen hvor metaforens plan møtes underordner det mystisk-religiøse<br />
nivå det konkret-materielle ved genitivskonstruksjonen og sammenblandingen<br />
av termer fra de to plan (retorisk kode: figur).<br />
7 med alle de undrende øyne.<br />
Verset runder av diktets midtre del ved tilnærmet gjentakelse av rytmen<br />
i 2. vers, og ved perspektivendringen tilbake til påkallingens "barn". Ved<br />
(re/konstruksjon: undrende øyne = barn = grunn = > fantasi) blir "de<br />
undrende øyne" årsak til den magisk/metaforiske beskrivelsen (kulturell kode:<br />
barn l metafysisk kode: arche ). Dessuten er verset markert som avslutning<br />
ved punktum. Verset motiverer i ettertid verbet "kikk" ovenfor.<br />
8 La de smd barn komme til meg<br />
Siterer Bibelen direkte. Bibelsitatets prosarytme bryter den stigende<br />
( trokeisk/daktyliske) rytmen i diktet hittil, men viktigere er det kanskje at<br />
dette og følgende vers begge har dobbel opptakt og mannlig utgang, som<br />
etablerer fallende rytme. Ordene tillegges Jesus i Markus' evangelium,<br />
kapittel 10 vers 14 og Lukas' 18, 16: "Men Jesus kalte dem til sig og sa: La<br />
de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! for Guds rike hører<br />
sådanne til." (religiøs kode: kristendom). Identifiserer løvetannen med Jesus<br />
ved å sulle den som utsagnssubjekt til samme frase. Verset subverterer<br />
forholdet ugras/nytteplante = verdifull/verdifattig ved identifikasjonen. Ved<br />
26
(rekonstruksjon: religiøs kode: kristendom-> kulturell kode: kristendom) og<br />
med (retorisk kode: bønn genre + subversjon ugras(natur)/verdifull)<br />
aktivisert ledes leseren i retning av en "Fransiscansk" tolkning.<br />
9 for de vet ikke hva ugress er.<br />
Begrunnelsen skiller seg klart fra Jesus'. Årsakskonjunksjonen har ulik<br />
status; i diktet underordnende, i skriftstedet sideordnende. Den enkle<br />
parallelliteten med bibelstedet brytes ved allusjonen til Jesu' siste ord på<br />
korset (en tvetydig allusjon!). Etter subversjonen kommer opphevelsen av<br />
opposisjonen (taxonomisk kode: natur/kultur) og dermed (re/konstruksjon:<br />
opphevelse natur/kultur-> subversjon: verdifattiglverdifull-> kulturell kode:<br />
lek + metafysisk kode: arche = > barndom = guddom) .<br />
•<br />
Det ovenstående er altså i mine termer en lesning. Lesningen sammen<br />
faller ikke med analysen, fordi lesningen er en opphopning av observasjoner;<br />
sansning. En analyse er et abstrakt i ettertid; en rasjonalisering av teksten.<br />
Lesningen søker å gjøre eksplisitt observasjoner av meningsdannelsen, mens<br />
analysen gjengir en ferdig dannet mening.<br />
Jeg skylder Roland Barthes mye, for eksempel fordi denne lesningen<br />
uærbødig mimer hans tekst S/Z.<br />
Roland Barthes' arbeider viser både vilje til å utvikle den egne<br />
skriftformen og evne til å flytte seg fra et tidligere inntatt standpunkt. Det<br />
synes som Barthes utvikler skriftformen som et middel til faglig fornyelse,<br />
noe som avslører en indirekthet eller virkemiddel-orientering som hører til<br />
retorikkens posisjon.<br />
<br />
27
en visualisering av doxa som energi; lys. Doxa framstår som et knippe<br />
stråler som ikke lar seg skille, men som aktiveres i ulik grad i ulike utsagn<br />
under ulike vilkår. Slike doxa-stråler er det jeg ovenfor har benevnt koder.<br />
Jeg gjør dermed selvsagt vold mot Barthes' kode-begrep.<br />
En bestemt form av multi-kausalitet er multi-intensjonalitet. Avgjørende<br />
for en moderne forståelse av 'multi-intensjonalitet' er også kjennskap til<br />
psykologiens store framganger de siste 150 årene. Særlig Freud's forståelse<br />
av subjektets handlinger som overbestemte langt ut over subjektets egen<br />
erkjennelse og bevissthet 36 har forandret det menneskelige selvbilde og<br />
utdypet selverkjennelsen radikalt.<br />
Min leser har raskt sluttet seg til at jeg anser lyrikken som en sjanger<br />
som gir gode vilkår for å tilføre tekster menings-potensiale. Ettersom mitt<br />
interessefelt befmner seg ved leser-polen av kommunikasjonsaksen blir multiintensjonalitet<br />
relevant først og fremst som innlest størrelse. Forestillingen<br />
om psykologisk overbestemthet i skriverens tekstproduksjon er en kode jeg<br />
bringer med meg, en variabel, et kontekstuell vilkår for lesningen (intensjonal<br />
kode).<br />
Innlesning tapper leserens medbrakte doxa-ressurs, og aktiverer den<br />
enkelte leserens potensiale for tekstens virtuelle muligheter.<br />
I lesningen ovenfor forsøker jeg å bearbeide et dikt ved å henvise til<br />
vagt definerte asossiasjonsfelter som jeg kaller koder. Jeg forsøker også å<br />
vise hvordan kodene virker på hverandre i diktet. Denne framgangsmåten<br />
egner seg først og fremst for flertydige tekster.<br />
Gyldighetspretensjonene jeg har for en lesning er ikke store, den er en<br />
enkelt observasjon. Skulle jeg gjøre en mer vitenskapelig lesning måtte jeg<br />
ha anvendt atskillig mere av den spesialiserte litteraturvitenskapelige<br />
kunnskap, men jeg er redd en dominans av spesialisert kunnskap ville<br />
36 Se (or eksempel forelesningen om feilreaksjonene i Sigmund Freud: Psykoanalyse.<br />
<br />
29
Klrl Hearik Flyua <strong>1990</strong><br />
<br />
redusere lesningens alminnelighet, og dermed dens gyldighet som<br />
obsetvasjon/registrering av en rimelig alminnelig leseprosess. Problemet ved<br />
en slik holdning er at den kan medføre en faglig regresjon. Til gjengjeld er<br />
problemet med faglighet, profesjonalisme og spesialisering i denne typen<br />
arbeid at interferensen forandrer objektet .<br />
37<br />
30<br />
DET LEKER TO BARNJ1<br />
Han har freidig kniv i sliren<br />
og skjærer gule, røde blomster av<br />
ved stilkens grønne puls<br />
og samler insektdans<br />
i sine hule hender •<br />
Hun lytter fortrolig<br />
til vindens rare ord<br />
og Jar en Uten mus<br />
13 bygge rede i sitt hår<br />
og ser med Apen munn<br />
at sommerfuglen danser imot brystet •<br />
Blind som gresstrå<br />
famler hun mot vindens varme budskap.<br />
Blornsterskalper samler han<br />
og tramper strået ned med ville hyl.<br />
HFSE s.47, SD s.32.<br />
•
l TO<br />
<br />
1 forrige lesning knyttet jeg 'barn' til et asossiasjonsfelt som hadde med<br />
arche; forestillingen om den enhetlige grunn. 1 dette diktet føres termene<br />
'barn' og 'lek' sammen med termen 'to', som konnotererl' dualisme/flerhet<br />
og splittelse/krise.<br />
2 HAN/HUN<br />
Alle diktets setninger, unntatt tittelen, har enten han eller hun som<br />
grammatisk subjekt. Markeringen av pronomenene medvirker til å gjøre<br />
disse to til mer enn en beskrivelse av to virkelige barn; de blir også<br />
abstraherte elementer i et motsetningspar der kjønnskarakteristisk opptreden<br />
kontrasteres.<br />
3 SKJÆRER. SAMLER l LYITER. FAMLER<br />
Verb:<br />
Kontrasteringen kan anskueliggjøres slik:<br />
Hqn<br />
har<br />
skjærer<br />
samler<br />
samler<br />
tramper<br />
Hun<br />
lytter<br />
lar få bygge<br />
ser<br />
danser<br />
famler<br />
38 Roland Barthes: Elmrtnts o[Stmiology, "IV. Denotation and ronnotation• og S!Z, •m:<br />
og "IV."<br />
<br />
31
Karl Henrik Flyum <strong>1990</strong><br />
Adjektiv/adverb:<br />
Substantiv:<br />
<br />
freidig fortrolig<br />
gule, røde rare<br />
grønn puls liten<br />
hule åpen<br />
ville blind<br />
varme<br />
kniv vinden<br />
slire ord<br />
blomster mus<br />
stilken rede<br />
insekt dans hår<br />
hender munn<br />
sommerfuglen<br />
brystet<br />
blomsterskalper gresstrå<br />
strået vinden<br />
hyl budskap<br />
Teksten etablerer altså en forskjell eller krise nær arch6. 'Barn' er ikke<br />
bare bilde for grunnleggende enhet og symbiose (identitet), men også for<br />
grunnleggende flerhet og splittelse (differens). Kjønnsforskjellen er velkjent<br />
(kulturell kode: kjønn); han agressiv, hun protektiv. Komposisjonen er enkel,<br />
og vel tilpasset; tre strofer, de to første presenterer kontrastleddene, den<br />
tredje fører dem sammen (dermed todelingen i oppstillingen ovenfor). De<br />
siste karakteriserende substantivene til hvert pronomen, han: hyl l hun:<br />
budskap, er en skarp kontrastering av uttrykk, presentert som konsekvens av<br />
de kontrasterte attitydene.<br />
32
I lesningen ovenfor er hovedgrepet en enkel segmentering av teksten.<br />
Teknikken egner seg for tekster eller tekstdeler med svært begrenset<br />
tydighef 9 , fordi den ellers ville virke utilbørlig reduserende. Fordelen med<br />
dette grepet er at det ved en enkel omdistribuering av tekstelementer både<br />
stykker opp og ordner teksten, og det provoserer dermed meningssammenhengene.<br />
Et videre arbeid med teksten kunne bestå i en sammenligning av de to<br />
ordgruppene med henblikk på å vise kode-referansene for kontrastpar<br />
(tramper/danser, freidig/fortrolig, hender/munn, blomsterskalper/gresstrå og<br />
så videre), og kontrastparenes distnbusjon i komposisjonen.<br />
Ser jeg første og andre lesning i sammenheng kan jeg registrere en<br />
tvetydighet i konnotasjonene til termene 'barn' og 'lek'. Denne er såvidt<br />
påfallende at jeg tror den kan komme til å prege senere lesninger<br />
(intensjonal kode: verk). Fra leserens side vil verk være navn for den<br />
erfaring og de fordommer leseren har til forfatterens tekster. For leseren<br />
er for eksempel forfaaeren et hypotetisk subjekt, et subjekt leseren vil<br />
forsøke å relatere innleste intensjoner til.<br />
De motsigelsesfylte konnotasjonene til termene 'barn' og 'lek' gir et godt<br />
eksempel på virtualitet. Når vi observerer virtuelle objekter realiserer vi<br />
ikke alle muligheter, fordi vi umuliggjør en komplementær realisasjon ved<br />
selve observasjonshandlingen. I min sammenheng er dette særlig aktuelt og<br />
tydelig i forhold til fenomenet flertydighet, på grunn av den alltid tilstedeværende<br />
interferensen mellom ytring og mottaker.<br />
39 Tydigheter: Utyd(el)ig, entydig, tvetydig (tretydig ... ), flertydig, mangetydig, alltydig.<br />
<br />
33
Karl Heurik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
Når jeg nedenfor bruker begrepet 'topas', er det for å merke ut et<br />
fenomen som kan synes likt kodene jeg bar nevnt tidligere, men som er<br />
forskjellig fra disse. Med 'topas' sikter jeg til sjangertilknyttede konvensjonelle<br />
emner og grep som kan leses inn i relativt norm-stabile offentlige·<br />
sjangre. Offentlighetens sjangre er de litterære institusjonenes 40 tekstlige<br />
manifestasjoner.<br />
Dette i motsetning til 'kode', som er ikke-offentlig og flytende. Topas<br />
kommer av et gresk ord for 'sted', og jeg vil gjerne holde fast ved denne<br />
metaforen; språket er et landskap, med sine kjøpsteder og sovebyer,<br />
overbefolkete turiststeder og grender som sjelden blir besøkt.<br />
'Topas' er tradisjonelt navn for et av retorikkens paradigmatiske registre.<br />
Kataloger over topoi er blant de eldste lærebøker i retorikk som vi kjenner<br />
til; nedskrevne registre som i den munmge overleveringen ble memorert, og<br />
som bærer preg av memnotekniske grep. Topikken bar en systematisk og en<br />
historisk dimensjon. 41 Et eksempel på en systematisk topikk er Aristoteles'<br />
gjennomgang av allmenne topoi i Retorikkens tredje bok 42 • Et eksempel på<br />
en topikk som refererer til en etablert juridisk orator-tradisjon, og som<br />
dermed er historisk og signaliserer dannelse, er gjennomgangen av loci<br />
communes i Rhetorica ad Herennium 43 • Senere topikker kunne inneholde<br />
kanoniserende registre over topoi fra diktningen, linerære topoi, et viktig ledd<br />
i utviklingen av idealet om (litterær) allmenndan11else. Fra nyere tid finnes<br />
6g mange eksempler på slike kanon-registre, for eksempel listen over<br />
40 Se Trond Andreassen: Det litterære system i Norge, ss . l8·20.<br />
41 Ro land Barthes: "1be Old Rhetoric: an aide-mtmoire•, avdeling 0.3.<br />
42<br />
Se Aristoteles: Retorik, ss. 173 (1397a).<br />
43 Se (Cicero]: Ad C. Rerenni.wn, ss.72. Se også oppslagsordet loci communes i bokens<br />
index.<br />
34
pensumkravene til magistergradseksamen i allmenn litteraturvitenskap ved<br />
<strong>Universitetet</strong> i <strong>Oslo</strong>.<br />
<br />
Topoo<br />
Det finnes en god del stabiliserende faste topoi for vitenskapelige tekster<br />
om skjønnlitterære tekster (den akademiske litterære institusjonens topoi).<br />
Disse er blant andre (retorisk) tekstanalyse, forfatterens verk, forfatterens<br />
dokumenterte liv, den historiske situering, sjangeren og dens historiske status og<br />
den dokumenterbare resepsjonen.<br />
Den mest alminnelige kilden til fordommer for leseren er kanskje den<br />
siste, gjerne bestående av kritikk, intervju og anmeldelser. I tillegg vil verk,<br />
sjanger og biografi nok være rike kllder til aktive fordommer hos leseren.<br />
(topos: verk)<br />
Han finner sin elskede ble utgitt på Aschehoug forlag i <strong>Oslo</strong> året 1953.<br />
Før dette hadde Sverdrup gitt ut to diktsamlinger på Gyldendal Norsk Forlag<br />
(1948 og 1949)<br />
Han hadde siden 1948 gjort seg bemerket som litteraturkritiker, først og<br />
fremst i litteraturtidsskriftet Vmduet. 44 Dokumentasjon av den unge poetens<br />
forhold til tidens diktning og debatt finnes særlig i artikkelen "Claes Gill og<br />
modernismen".<br />
(topos: sjanger)<br />
l Lyrikken er den ene av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene. Jeg vil<br />
her beskrive noen viktige trekk ved denne sjangeren som har betydning for<br />
dens status i nyere tid.<br />
I før-skriftlig tid var minnet (memoria) og den muntlig-gestiske<br />
framføringen (actio) uløselig knyttet til aU språkkunst. Alle dikteriske former<br />
eksisterte i et flyktig akustisk og visuelt rom uten mulighet for reproduksjon,<br />
Se Sverdrups egne artikler i appendix 8.<br />
35
Karl Heo.rilt Flyluu <strong>1990</strong><br />
<br />
og traderingen var sterkt preget av memnotekniske og estetiske konvensJoner.<br />
Når skriften kom til, og erstattet minnet og forandret framføringen,<br />
opphørte allikevel ikke de memnotekniske og estetiske konvensjonene fra det<br />
før-skriftlige stadiet. Selv om konvensjonene gradvis endret seg, preger de<br />
ennå i denne tid litteraturen.<br />
Lyrikken har i all tid båret preg av å være forfattet for akustisk<br />
framføring, mens dramatikken i større grad også bærer preg av å være<br />
skrevet for gestisk realisasjon. Den memnotekniske organisasjonen har<br />
imidlertid preget lyrikken mer enn de andre sjangrene. En stor del av<br />
lyrikken har gjennom hele historien vært organisert i forhold til den muntlige<br />
traderingen, slik du i dag kan se det i populære visebøker der det til den<br />
enkelte tekst står "til melodien: ... " eller tilsvarende. Kanskje er dette<br />
lyrikkens viktigste særmerke: at den er skrevet med den muntlige traderingen<br />
som forutsatt kontekst, den memnotekniske og akustiske organiseringen er<br />
sjangerens sine qua non.<br />
Når fonogrammet blir oppfunnet (1877) og når en viss utbredelse endres<br />
forutsetningene for lyrikken. For de lyriske tekstene som knytter an til<br />
akustiske og memnotekniske konvensjoner framstår da fonogrammet som det<br />
beste mediet: det som mest mulig bevarer (memoria) og reproduserer<br />
( actio ). Dermed blir lyrikkens sted i skriftkulturen stående åpen. Den<br />
skriftlige teksten som nå ofte følger fonogrammene er sekundære gjengivelser<br />
av kunstverket, og har liknende status som et fotografi av et maleri.<br />
I årene fra 1855 utvikles poetiske former som forholder seg til lyrikkens<br />
skrift-tradisjon, og som arver tradisjonens navn. Jeg vil reservere meg mot<br />
å bruke sjangernavnet på en slik måte. Etter min mening burde lyrikk i<br />
denne tiden fortsatt være navn for de tekstene som har som grenser de<br />
memnotekniske og akustiske konvensjonene, og navnet bør følge disse<br />
tekstene både i det gamle og over i det nye mediet. Det ville være for<br />
klosset om ikke lyrens navn får følge de musiske tekstformene. Disse to<br />
36
sjangrene er allikevel s1l nær hverandre at jeg kunne tenke meg å ordne dem<br />
inn under et felles navn: dikt.<br />
Denne nye sjangeren, som ofte kal1es 'modernistisk' eller 'moderne'<br />
lyrikk, ville jeg helst kalle bokdikt eller grafiske dikt. Selv om sjangeren er<br />
preget av den lyriske tradisjonen, er ikke lenger memnotek:nisk og akustisk<br />
organisasjon noe dominerende vilk1lr for sjangerens tekster. Lyrikktradisjonen<br />
er 6g svekket som gitt intertekst: en grafisk dikter kan forholde<br />
tekstene sine nærmere til reklametekster og romaner enn til sang. Sjangeren<br />
har overveiende vært forum for eksperimentene korttekster, gjerne med en<br />
mer kompleks og heterogen semantisk detaljkonstruksjon enn det som er<br />
vanlig i de andre sjangrene. Grafiske eksperimenter har ogs1l vært en<br />
vedvarende tendens i den nye sjangeren.<br />
2 Harald Sverdrup hører til generasjonen av norske poeter som debuterte<br />
i den store ''vårflommen" i norsk kulturliv i 1lrene like etter 2. verdenskrig.<br />
I årene fra 1945 til cirka 19504s var det en stor vekst i utgivelsen av norske<br />
bøker, b1lde debutanter og etablerte forfattere kom ut i stort antall og i store<br />
opplag. Mye av denne litteraturen var del av det store gjenreisings-arbeidet,<br />
nærmere bestemt gjenreisingen av det norske nasjonalspr1lket, som var det<br />
seierherrenes språk som historien ble språklagt og innskrevet i.<br />
Normbruddene hos mange av de unge lyrikerne (rim og takt-løse vers,<br />
fritt sammensatte bilder, og så videre) møtte ikke umiddelbart noen særlig<br />
motstand. Ena av grunnene til dette kan være tendensen blant kritikerne<br />
i disse første årene etter okkupasjonen til å tolerere nesten alt av norske<br />
kulturytringer. Det er også grunn til å huske at mange etablerte kritikere<br />
hadde vært uvirksomme en tid, og kanskje var de mer enn vanlig tilbakeholdne<br />
med å avvise debuterende forfattere. Enda et moment er det<br />
at de første etterkrigsårene ogs1l s1l en ny kritikergenerasjon etablere seg,<br />
4S Her trenger jeg referanse<br />
<br />
37
Karl Henrik Flyllm <strong>1990</strong><br />
<br />
1948 - Drøm og drift. Dikt, Gyldendal Norsk Forlag.<br />
1948-49 - Stipend til Oxford. Traff Dylan Thomas.<br />
1949 - Evig byggende babel. Dikt, Gyldendal Norsk Forlag.<br />
1949-53 • overgang fra Gyldendal til Aschehoug.<br />
1953 - Han finner sin elskede. Dikt, Aschehougs forlag.<br />
(topos: kritikken)<br />
Omtalen av den enkelte tekst kan like gjerne reflektere fordommene i<br />
den kritiske institusjon som den reflekterer teksten, og vurderingene av<br />
teksten innretter seg ofte etter denne på forhånd etablerte koden. For å<br />
komme til disse fordommene vil jeg forsøke å systematisere samtlige nitten<br />
omtaler av Han finner sin elskede som jeg har kunnet finne fra utgivelsesåret.<br />
Ettersom materialet for undersøkelsen er lite, er det klart at jeg ikke hevder<br />
gyldighet for den utover det angitte materialet.<br />
Etter en forberedende gjennomgang av materialet har jeg bestemt<br />
følgende metode: jeg systematiserer anmeldelsene etter tre variabler:<br />
l. Generell verdidom. Angis ved positiv ( +) eller negativ (· ). Der hvor<br />
v.erdidommen innebærer en stillingstagen til en utvikling i teksten eller<br />
forfatterskapet angis dette ved 'utvikles til' (-> ), og verdisymbol.<br />
2. Referanser til boka. Angis ved tittel og verdisymbol. To former for<br />
referanser registreres: tittelreferanser og sitat. Dette materialet finner du i<br />
figur 7.<br />
3. Litteraturkritiske topoi. Disse må forstås som variable størrelser i en<br />
kontinuerlig historisk utvikling. Her angis de ved navn, som forklares<br />
løpende ved opprettelsen av dem. For hver anmeldelse kan dominerende<br />
topas merkes ut ved (D). Dominansen kan være kvantitativ og/eller<br />
kvalitativ (;som grunn for verdidom).<br />
40
l X:<br />
Gen:-<br />
- uten tittel, Sørlandet, 11/11, 1953<br />
Topos: form.løsbet(D)<br />
<br />
<br />
Topoo: trilikko 19S3<br />
Denne anmeldelsen er en liten notis, hvor kritikeren gir uttrykk for sin<br />
forargelse over at Sverdrup ved dedikasjoner setter sine dikt i sammenheng<br />
med poeter kritikeren verdsetter (intertekst: Poe, Ørjasæter).<br />
Den eneste verdidommen kritikeren feller kommer til uttrykk slik: "Jeg<br />
har lett forgjeves etter lyspunkter i denne boken. Det er bare det ene<br />
rimløse rimet etter det andre."<br />
Kritikeren bedømmer altsd diktene på grunnlag av at de ikke svarer til<br />
hans norm for lyrisk form; topos: formløshet. Fordi tekstene forekommer<br />
like før 'Tungetaledebatten" vil jeg skille form-wrderingene, for å kunne<br />
skille kritikerne på grunnlag av dem. Det ville ellers være naturlig å<br />
plassere alle form-wrderinger som ett topos.<br />
2 x:<br />
- "Folk drikker av krukken istedenfor av kilden", Nationen, 19/12, 1953<br />
Denne omtalen utgjøres av et sitat fra "Etterord", og en henvisning til<br />
tittel og forfatter til boka. Denne formen for omtale er den mest direkte;<br />
den er en enkel synekdoke.<br />
3 x:<br />
Gen:+<br />
-"Tre diktsamlinger", Stavangeren, 28/11, 1953 og i Christiansands Tidende, 14/11, 1953<br />
Topos: poetisitet(D)<br />
Poetisitel har ofte med 'det autentiske språket' å gjøre. Kritikeren<br />
betjener seg av dette topos nAr han bruker ord og uttrykk som impliserer at<br />
41
Karl Hellrik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
diktene har eller ikke har gyldighet som poesi, uten å angi noen grunn. Et<br />
eksempel fra anmeldelsen:<br />
Her merker man lite til artisteri. Hans vers er meddelelser fra et åpent og<br />
undrende sinn. Her er refleksjon og meditasjon, en sunn og mandig bekjennelse<br />
og livsbejaelse.<br />
'Poetisitet' er nok en tvilsom sekkebenevnelse, men det hjelper kanskje<br />
å forstå det som en implisitt innforståtthet mellom kritiker og publikum.<br />
Toposet retter seg ofte mot konvensjonen 'det lyriske 'jeg", og vurderer<br />
gjeme diktet direkte som et subjekts mer eller mindre autentiske 'jeg'uttryk.k.<br />
Dette innebærer en sammenblanding av formelt og reelt subjekt.<br />
Sitatet ovenfor er hentet fra det innledende avsnittet til anmeldelsen.<br />
Anmelderen går videre med å rose diktenes form: "Sverdrup mestrer den<br />
stringente form", og avslutter med uforbeholden ros av etterordet.<br />
4 Alsvik, Otlu:<br />
- "Bedrøvelige kjærlighetsdikt", Drammens Tidende, 16/11, 1953<br />
Gen: -> -<br />
Topos: poetisitet(D), krevende form, verk, stil, biografi<br />
Verk er topas for alle argumentasjoner, beskrivelser og vurderinger<br />
knyttet til forfatternavnets 54 historie som signatur for en gruppe offentliggjorte<br />
tekster. Toposet står ofte som innledning til anmeldelser, i Alsviks<br />
anmeldelse slik:<br />
42<br />
At det skulle gå så fon og absolutt tilbake med Harald Sverd.rup hadde vi vel<br />
aldri trodd. Da han debuterte for ikke mange år siden, måtte vi stanse og lytte<br />
til denne glade, friske tonen og det kraftige sproget. [ ... ) Den neste diktsamlingen<br />
kom ikke videre, [ ... ] Og så kommer den sørgel.ige svekkelsen i år.<br />
Gjelder 6g for kjente pseudonym.
Karl Htulk Flyot• <strong>1990</strong><br />
<br />
Carl Hambro viser 1 sm artikkel 57 til et argument Andre Bjerke og<br />
Øverland begge brukte i "Tungetaledebatten":<br />
[ ... ] store lyrikere uttrykker et komplisert innhold en enkel form mens<br />
modernistene uttrykke enkle tan.ker på en innviklet måte.<br />
'Krevende form' er altså ofte topos for motargumentet; at den<br />
kompliserte, ikke (norm-)gjentakende form svarer bedre til den komplekse<br />
individuelle erkjennelsen av den moderne virkeligheten som de nye dikterne<br />
vil ta opp i språket; er adekvat (aptum). 54 Hos Alsvik benyttes imidlertid<br />
'krevende form' til negativ kritikk; han hevder at dikteren ikke mestrer<br />
denne formen. Det er særlig billedkonstruksjonene han angriper.<br />
Stil er topos for kritikk av språklag, tone og beslektede fenomen. I<br />
tilknytning til Han finner sin elskede brukes toposet helst, som i denne<br />
anmeldelsen, til negativ omtale av Harald Sverdrups blanding av konservative<br />
og radikale grammatiske former.<br />
5 B., Engv:<br />
Gen:+<br />
- "Han finner sin elskede", Rogaland, 23/10, 1953<br />
Topos: poetisitet(D)<br />
B. innleder med å anbefale leseren å lese "Etterord" først. Han har<br />
festet seg ved Sverdrups krav til en sinnets åpenhet hos leseren. Kritikeren<br />
slutter seg til dette, og går videre med en positiv omtale av dikterens evne<br />
til å formidle sanseinntrykk og stemninger.<br />
51 -"l\Jngetaledebatten", s. 106.<br />
58 Dette argumentet anknyter til modernitetsbegrepets tradisjon. En av de mest kjente<br />
og brukte kildene er Charles Baudelaire. Se f.eks. "Moderniteten• i C. Baudelaire: Ku.nsten<br />
og det moderne liv, ss. 113.<br />
44
Topao: triliUo 1953<br />
for hans vilje til å søke kommunikasjon og identitet med virkeligheten og<br />
skjønnheten gjennom språket; "Han vil være mairegnet." Men kritikeren<br />
vender raskt den kritiske brodden til, og etterlyser<br />
[-.] den mørkere klangbunnen, en Kain i dikteren, en Judas, et Hi.roshima, det<br />
som skjønnheten kan reise seg imot. ( ... ] alt blir så tynt, så uten indre spenning.<br />
Da rnA det en programarti1clcel til, et ribbesystem, som holder fast pA skjønnheten.<br />
Brekke stiller seg altså mer kritisk til diktene utfra "Etterord" enn Beyer gjør<br />
i sin sympatiske kritikk.<br />
Til avslutning gir Brekke en uforbeholdent positiv omtale av "Sangen<br />
over Golgata". Samtidig avslutter han sitt angrep på "Etterord" som<br />
programartikkel, ved l hevde at Sverdrup i dette diktet transcenderer sin<br />
programmatiske intensjon: "Her når Harald Sverdrup lenger, meget lenger,<br />
enn han noen gang kan uttrykke det i et program."<br />
Skal jeg våge meg på en reduksjon av Brekkes tekst, vil jeg hevde at<br />
han setter opp en opposisjon mellom dikterisk innsikt/ferdighet og rasjonalisert<br />
intensjon. Hovedutsagnet om 'poetisitet' i anmeldelsen er at en tekst<br />
bør overskride dikterens rasjonaliserte intensjon for å oppnå 'poetisitet'.<br />
8 Brøgger, Niels Chr.:<br />
Gen:-<br />
- "Ny lyrikk", Nationen. 19/10, 1953<br />
Topos: stil(D), poetisitet<br />
Bestemmelsen "livs-elsker" innleder Brøggers anmeldelse, men kritikeren<br />
går raskt over til å nedvurdere Sverdrups dikt fordi han anser di.kteren som<br />
lyrisk umoden; "Sverdrup har ingen fast lyrisk profil". Selv om Brøgger her<br />
benytter personnavn, er det ingen tvil om at det er diktenes kvalitet han<br />
retter seg mot. Han kritiserer ikke utfra 'biografi' og/eller 'verk', slik Alsvik<br />
og Beyer gjør. I sin kritikk unngår Brøgger personkritikken ved at han<br />
47
Karl Henrik Flyvm l 990<br />
<br />
anvender 'stil' mer enn de fleste, ved å kritisere banalismer, typografiske<br />
virkemidler og hyppig gjentakelse av adjektiver. 'Poetisitet' -argumenter<br />
forekommer i formuleringer som "smelte synet om til kunstnerisk visjon".<br />
Etter denne negative omtalen viser kritikeren til noen ("et par") dikt<br />
som han mener er bra og "berettiger utgivelsen". Han hevder 6g at boka<br />
som helhet ikke er likegyldig, selv om mange av diktene er det.<br />
Brøgger avslutter sin anmeldelse med en vending som kanskje ligger<br />
nærmere det tradisjonelle 'topas' (fast vending):<br />
Det kan ikke være tvil om at Harald Sverdrup kan når han virkelig vil, og når<br />
han har noe på hjertet. Men det var å ønske at han stilte seg mer kritisk overfor<br />
sitt stoff, og at han arbeidet mer intenst med det, når han først anerkjente det<br />
som lyrisk verdiskapende.<br />
9 Eggen, Arnljot.:<br />
- "Viljen til liv", Opland Arbeiderblad, 9/12, 1953<br />
Gen:->+<br />
Topos: verk(D), krevende form, stil, poetisitet<br />
Arnljot Eggens anmeldelse har det til felles med Paal Brekkes at den<br />
er en noe mer homogen tekst enn anmeldelsene ellers er. Med dette sikter<br />
jeg til at argumenter og vurderinger hos disse to presenteres tettere og mer<br />
sammenflettet i teksten. Dette vanskeliggjør reduksjonen til topoi, og<br />
betinger en litt annen form for omtale fra min side. Jeg vil først ta for meg<br />
Eggens innledende avsnitt mer i detalj enn jeg har gjort for de øvrige<br />
anmeldelsene.<br />
a ''Det er liv og farge .>ver Harald Sverdrups lyrikk."<br />
Metaforiske bestemmelser spiller en vesentlig rolle i mange anmeldelser,<br />
særlig ofte som element i toposet 'poetisitet'. Metaforen liv knytter an til<br />
dette, hvis leseren forstår den som knyttet til en vellykket (autentisk)<br />
48
Karl Hellrik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
e "men man merker snart at det ikke er en pdfugl som er ute og spaserer for<br />
syns skyld,·"<br />
Påfugl-argumentet impliserer at det kan finnes diktere som framviser<br />
sine ferdigheter uten noen intensjon utover å oppnå betrakterens anerkjennelse.<br />
f "han vil noe, han har noe pd hjertet."<br />
Jeg leser denne frasen som et argument Eggen setter over moderasjonene<br />
i frase c og d; intensjonaliteten rettferdiggjør overdrivelsene. Eggen<br />
føyer her en etisk dimensjon til toposet 'poetisitet'.<br />
Sverdrup er ofte karakterisert med benevnelsen livsdyrker, eller<br />
tilsvarende. Tittelen på Eggens anmeldelse, Viljen til liv, er en utforming av<br />
denne benevnelsen som lar Sverdrup oppfylle kritikerens etiske kriterium for<br />
'poetisitet'.<br />
I det følgende betjener Eggen seg av en indre,Ytre-metaforikk som holder<br />
intensjonalitetens, VIljens, etiske tyngde aktuell. I en kritisk bemerkning til<br />
"Etterord" reserverer (eller reverserer) Eggen seg imidlertid, når han med et<br />
sitat fra Poul Ja Cour hevder at: "Den fineste tanke, det var ikke den som<br />
bildet illustrerte, men bildet selv." Dermed har kritikeren gått runden rundt,<br />
og avslutter anmeldelsen med å påpeke varierende kvalitet i billedvalg og<br />
formuleringer, han karakteriserer boka som "vel Sverdrups beste hittil", og<br />
helt til sist kommenterer han stilblandingen i en del av diktene. Eksempelet<br />
han velger på dette siste er blant samlingens verste, fra "Fullbrakt": "Ennå<br />
henger humlen l blid i kløverjentas arm, [ ... ]"<br />
50
10 Forlagets presentasjon:<br />
<br />
- uten tittel, Aschehoug (udaten), Glåmdalen 14/10, Velgeren 7/10<br />
Gen:+<br />
Topos: krevende form(D), verk, poetisitet<br />
<br />
Topoo: luirilleo 1953<br />
Forlagenes pressemeldinger og annet presentasjonsmateriale i forbindelse<br />
med utgivelsen av en bok danner en egen sub-sjanger under 'anmeldelse', i<br />
det de i blant tas inn i avisene som omtale i lett bearbeidet form. Jeg<br />
behøver vel nesten ikke si at disse ikke stiller seg negativt til den omtalte<br />
boka.<br />
11 Huseby, Reidar:<br />
- "Kontraster•, Vårt Land, 23/10, 1953<br />
Gen:+<br />
Topos: poetisitet(D), verk, stil<br />
Huseby gir i denne anmeldelsen til beste en pussig argumentasjon; etter<br />
å ha gitt en allmenn karakteristikk av diktene som ''( ... ] gode, fullverdige -<br />
[ ... ]", skriver han dette:<br />
( ... ] men når Sverdrup tar opp mer metafysiske emner og tumler med livets<br />
dypere mening [ ... ] faller diktene fra hverandre i en del merkelige ordkonstellasjoner.<br />
Denne merkelige argumentative konstellasjonen får stå som indikasjon på<br />
det uavklarte forhold mange kritikere i denne tiden nok hadde til forholdet<br />
mellom lyrisk form og forståelighet. Det vi11e være underlig om Huseby<br />
mente at 'krevende form' ikke passer til annet enn enkle referanser.<br />
Huseby kritiserer videre stilblandingen, og avslutter med å avvise<br />
samlingens to prosastykker; ''Munken sitter i berget [ ... ]" for meningsløshet,<br />
og "Etterord" for å være overflødig.<br />
51
K.rl Henrik Flylom <strong>1990</strong><br />
12 JaB:<br />
<br />
- "Den fine meningsløsheten•, Friheten, 5/11, 1953<br />
Gen:-<br />
Topos: poetisitet(D), formløshet; verk; stil<br />
I denne anmeldelsen finner jeg argumentet om uklarhet ualminnelig<br />
tydelig uttrykt, og direkte koblet til en påstand om ikke-mening, med bruk<br />
av sistestrofen fra "Vond kjærlighet" som emblem for uklarheten:<br />
Han fabler i bunnen form om sin heltemodige og dypsindige versekunsts<br />
meningsløshet og skriver et sted, som konklusjon på noen overdådig uklare linjer<br />
om "vond kjærlighet":<br />
[ ... sitat. .. ]<br />
Og slike trollrunesteiner er diktsamlingen velsignet full av.<br />
Anmeldelsen er skrevet med en så ettertrykkelig ironi at den nesten er<br />
vanskelig å lese nå i ettertid. JaB innleder med et angrep på ''Etterord", og<br />
avslutter med kritikk av stilblandingen.<br />
13 Keilbau, Carl:<br />
- "Søtladen poesi", Dagbladet, 24/10, 1953<br />
Gen:-> -<br />
Topos: verk(D), stil, poetisitet<br />
Keilhau betjener seg av 'verk' på mye den samme måten som Alsvik.<br />
Han maner imidlertid fram en hypotetisk dikter, en dikter-myte, til de<br />
tidligere samlingene, og dramatiserer dermed det angivelige fallet i kvalitet:<br />
52<br />
[ ... ] en Dom av fruktbar livskraft. Hos denne lyrikeren møtte en noe usedvanlig<br />
[ ... ] : en rastløst aktiv, skapende holdning, en utålmodig, maskulint pågående<br />
lidenskap. Det var som om Harald Sverdrup ville gå løs på virkeligheten med
Topoo: kritikRa 1953<br />
bare nevene og forme den etter sitt eget sinn. ( ... ) Litt i meste laget av hu og<br />
hei ble det nok. Men likevel: For en kraft!<br />
Etter denne panegyrien over "hu og hei", sl§r han over 1 ganske andre<br />
bestemmelser av dikteren til den omtalte boka:<br />
( ... ) Harald Sverdrup, årgang 1953, (bar) slått seg på den aller mest søtladne,<br />
jomfrunalske tusmørkeromantlkk ( ... ) Alt sammen er så spinkelt og skjørt og<br />
yndig og uendelig vart og ømt ( ... )<br />
Videre kritiserer også denne kritikeren stilblandingen, for så å avrunde<br />
med en kobling av 'poetisitet' og 'verk': "Det er [ ... ] vanskelig å tro at det<br />
er på dette område Harald Sverdrup er seg selv." Keilhaus konklusjon viser<br />
forøvrig fram en fast vending: "Harald Sverdrup har vist at han er en stor<br />
lyrisk begavelse - men nå er han på villspor!"<br />
14 Krogvig, Kjell:<br />
- "En poet er fØdt", Morgenposten, 16/10, 1953<br />
Gen: -> +<br />
Topos: · verk(D), biografi, poetisitet<br />
Krogvig bemerker innledningsvis at Sverdrup har skiftet forlag etter den<br />
forrige diktsamlingen. Videre hevder han at dikterens poetiske evne er<br />
forløst i og med den foreliggende boka.<br />
Hovedtyngden av wrderingen ligger i det etterfølgende avsnittet, hvor<br />
kritikeren tar opp toposet 'verk'. Med utgangspunkt i "Etterord" sier han at:<br />
[ ... ) han sammenligner dikteren med en mann som kommer inn til fastlandet fra<br />
et Øde fyr. Han vil oppleve barn og blomster på en ny måte. En slik dikter er<br />
Harald Sverdrup. l den første diktsamli.ngen sin var han å likne med en fyrvokter<br />
som ikke kunne se annet enn himmel og hav og derfor ikke hadde annet å dikte<br />
om enn universets uendelighet og stjemers skinn. I den andre diktsamlingen<br />
53
Karl Heørik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
kom han nok atskillig ned på jorden, men den poetiske opplevelsen bar først nå<br />
kommet til ham.<br />
For å underbygge sin påstand siterer kritikeren deretter "Løvetannens bønn"<br />
in extenso.<br />
Krogvig bruker 'biografi' på samme måte som Beyer og Alsvik: "Svaret<br />
på hvorfor Harald Sverdrup nå endelig utfolder seg som poet, har vi vel lov<br />
til å søke i diktsamlingens tite] [ ... ]".<br />
Til avslutning bruker Krogvig en fast vending som passer som<br />
kommentar til et forfatterskap tidlig i dets utvikling: "[ ... ] vi har lov til å<br />
vente oss meget av Harald Sverdrup."<br />
15 Marthinussen, Karl:<br />
- "Nye bøker. Om å oppleve poesi", Dagen, 2/11, 1953<br />
Gen:+<br />
Topos: krevende form(D), verk, poetisitet<br />
I Marthinussens anmeldelse er det viktigste kriteriet for 'poetisitet'<br />
bygget inn i dikotymien fomuftlfølelse:<br />
[ ... ] lar en seg føre med av rytmen i oppgivelse av ethvert forsøk på å ville forstå,<br />
kan plutselig det hele stå klart for ens indre blikk: en ser diktets "mening" -<br />
visjonen i dikterens sind.<br />
Etter kriteriet vurderes dermed fornuftens middelbare karakter negativt i<br />
forhold til følelsens umiddelbarhet. Kritikeren finner dermed også mye å<br />
slutte seg til i "Etterord".<br />
Anmeldelsen er et godt eksempel på bruk av 'krevende form', med<br />
positiv vurdering av billedblandingen koblet med krav til leseren. Denne<br />
respons-orienteringen kunne jeg ha satt som et eget topos, men den er ikke<br />
så tydelig og utbredt i det samle9e materialet at jeg har villet gjøre det. Det<br />
54
Topoo: bilitUo J9S3<br />
er imidlertid viktig å merke seg at slike argumentasjoner forekommer i<br />
tilknytning til etableringen av 'modernismen'.<br />
Marthinussen bruker respons-argumenter i to argumentasjoner.<br />
Innledningsvis står de i tilknytning til 'krevende form': "Sverdrups lyrikk er·<br />
ikke lett tilgjengelig. Den krever evne til intuitiv innlevelse og visuell<br />
fantasi." Senere nytter han repons-argumenter i en sammenheng jeg sjelden<br />
har sett dem i lyrikkanmeldelser; i tilknytning til noen betraktninger over et<br />
sitat fra .''Etterord" setter han inn et argument for lesningens gyldighet som<br />
privat og individuell:<br />
[ ... ] Derfor er opplevelsen av et dikt så sterkt knyttet til leserens situasjon. Hva<br />
der ikke griper meg i dag, kan plutselig bli dyreban for meg en annen gang, fordi<br />
mi.n livssituasjon nettopp da gir meg en ny sinnets mottagelighet [ ... ]<br />
Under denne synsvinkelen må vi se Sverdrups lyrikk. Der har den meget å gi<br />
leseren ( ... ]<br />
Kritikeren vurderer til avslutning diktene inn i en livssyns-sammenheng<br />
under termen ''livsfølelse", og karakteriserer dem som ''[ ... ] humanisme av<br />
edel rot". Sverdrups erklærte kjærlighets"evangelium' 161 leder kritikeren til<br />
å konkludere med at ''[ ... ] noen avklaret kristen livsstemning har ikke<br />
Sverdrups poesi, om enn den er dypt religiøs".<br />
16 Prytz, Carl Fredrik:<br />
Gen:-> -<br />
- "Liksom en dikter", Aftenposten, 3/11, 1953<br />
Topos: verk(D), formløshet, stil, poetisitet<br />
Det bærende kriteriet i Prytz' anmeldelse er her anført som 'verk'.<br />
Prytz nytter imidlertid en spesiell variant av dette toposet, i det han kobler<br />
61 Anmelderen siterer her, som den eneste, "Den gamle skolen•, (3. strofe). Han siterer<br />
i sammenhengen også "Etterord".<br />
55
Karl Hearik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
verk-betraktningene til en norm for kunstnerisk utvikling og psykisk og fysisk<br />
modning hos diktere, og tangerer dermed toposet 'biografi' (se også omtalen<br />
av Beyers anmeldelse ovenfor):<br />
Harald Sverdrup har gitt ut to diktsamlinger før [ ... ] Det var en tydelig<br />
utvikling i de to bøkene, fra den unge manns selvopptatt intellektuelle<br />
problemstilling til en noe mer umiddelbar, men li.kevel bevisst naturromantikk.<br />
[ ... ]<br />
Når han efter fire år kommer igjen med samlingen "Han finner sin elskede", ser<br />
man nok sammenhengen med hans forrige bok. ( ... ] Men den unge manns<br />
fysiognomi er gått tapt. lklce det at dette er så stort et tap, men det var da noe<br />
levende, menneskelig, bak hans tidligere dikt [ ... ]<br />
Jeg tror dette lille sitatet synliggjør en sammenheng mellom kunstnervitatradisjonen,<br />
historisk -biografisk og psykologisk -biografisk litteraturbetraktning.<br />
Kanskje peker det endatil fram mot en del av dagens psykologiserende<br />
tilnærmingsmåter til litteraturen. At det er eksemplarisk med hensyn til<br />
biografismens forførende fristelser er jeg sikker på.<br />
Etter denne 'verk'-baserte kritikken, kommer Prytz med en påstand:<br />
"Man vurderer ham [ ... ] uten formildende sideblikk til noen personlighet i<br />
vekst - og oppdager rett og slett at han ikke er dikter!" En sterk påstand,<br />
en som må underbygges med sterke argumenter om 'poetisitet'. Argumentet<br />
som bringes inn minner meget om Andre Bjerkes konsistens-argument 62 :<br />
Selv i utpreget estetiske dikt, som vesentlig opererer med billedassosiasjoner, må<br />
man fornemme en sammenheng bakom, estetisk såvel som menneskelig.<br />
Kravene til form gjelder altså her billedkonstruksjonene og billedkomposisjonene.<br />
I det følgende karakteriserer kritikeren Sverdrups<br />
billedbruk som "søkt", og dermed uten 'poetisitet'.<br />
62 I en anmeldelse av Erling Christies debutsamling, jfr. Hambro, s.l06.<br />
56
K..rl Henrik Flyvm <strong>1990</strong><br />
<br />
18 Solumsmoen, Odd:<br />
- "Glad poesi!", Arbeiderbladet, 16/10, 1953<br />
Gen:+<br />
Topos: poetisitet(D), stil<br />
Glad kritikk! er Solumsmoens anmeldelser av Harald Sverdrups lyrikk.<br />
I mitt innsamlede materiale står denne kritikeren i en særstilling, i det jeg<br />
har funnet at han har skrevet hele ti anmeldelser av Harald Sverdrups bøker<br />
over en periode på tredve år (1953-1983), og dermed er den kritiker som<br />
lengst og hyppigst har hatt et offentlig forhold til Sverdrups dikt.<br />
Solumsmoen anno 1953 benytter ofte innskutte sitat uten angivelse, og<br />
driver sine egne humoristiske metaforer og utfall langt ("Løsgjengere og<br />
poeter bør ikke t§Ies, det står i Grunnloven."). Han er den eneste av<br />
kritikerne som betjener seg av en gjennomgående metafor: rus. Han er<br />
kanskje den av kritikerne som skriver minst belærende, men også mest<br />
formidlende. Han tar opp både 'stil' og den faste vendingen 'lite kresen' i<br />
en friere form enn noen av de andre kritikerne:<br />
Dessverre skriver ban i "Fullbrakt" om noe ban kaller "kløverjenta•. Det er<br />
uklart om bun er fra kortleiken eller Fellesmeieriet. Harald Sverdrup er altSå<br />
slett iklce så kresen alltid. Han avleverer iblant en og annen hjerteskjærende<br />
dumhet med sitt dypeste buklc.<br />
Solumsmoens kritikk viser hans innretning mot et bestemt pubHkum,<br />
Arbeiderbladets, mellom annet ved de "folkelige" referansene i sitatet<br />
ovenfor. Hans klare tilpasning til publikum (prepon ), blant annet ved<br />
metaforikk og referansebruk, gjør ham til en god formidler. Som mange<br />
gode mediatorer trekker imidlertid den livfulle teksten (mediet) hans leserens<br />
oppmerksomhet bort fra formidlingens emne; den omtalte boka.<br />
58
Karl Heorik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
konnoterer negativt til manglende eller forhastet forming, dårlig beherskelse<br />
av virkemidlene og så videre. Aarnes sier:<br />
Di.lctningens ekthet er ikke følelsens. Det som gjør følelsen sann er dens<br />
ufrivillighet; dikteren må måles efter den grad av frihet han i diktets rytme og<br />
visjon har maktet å realisere overfor stoffet Han skal ikke gjengi, men skape<br />
noe nytt.<br />
Det er selve det "autentiske" uttrykk, for Paal Brekke og andre det<br />
viktigste kriteriet for 'poetisitet', som Aarnes her tar avstand fra. Standpunktet<br />
innebærer ikke noen avvisning av 'modernismen', men en tilknytning<br />
til en annen og mer produksjonsorientert kunstforståelse enn den responsorientering<br />
avisanmelderne ofte opererer med. Kunstforståelsen Aarnes<br />
knytter an til er tvert i mot del av 'modernismen's grunn, uttrykt for<br />
eksempel hos Stephane Mallarme 63 og T. S. Eliot 64 •<br />
Aarnes avslutter med en kommentar til "Etterord", og en tenkt<br />
leserreaksjon til dette:<br />
E(\kelte vil kanslcje synes at en diktsamling ikke er rette stedet for slike<br />
refleksjoner; det viser i så fall bare at vedkommende ikke er tilstrekkelig<br />
interessert i saken.<br />
Aarnes' ekskluderende holdning er legitim i allmenne utsagn om litteratur,<br />
men er malplassert i en anmeldelse. Dette viser at Aarnes først og fremst<br />
plasserer seg i et debatt-felt, og at hans hovedhensikt her kanskje ikke er å<br />
oppfylle kritikerens formidlende funksjon.<br />
63 Sttphane Mallarmt: "Utdrag fra 'Versets krise'".<br />
64 Thomas S. Eliot: "Tradition and the Individual Talent•.<br />
60<br />
*
1 d<br />
2<br />
1 2 3 4 5 6<br />
<br />
<br />
Topoo: krilikhD 1953<br />
Figur l framstiller samtlige nitten anmeldelser<br />
av Han finner sin elskede. Jeg har<br />
valgt å dele anmeldelsene inn etter seks ad hoc<br />
3 D topoi, men jeg behandler disse topos-betegn-<br />
4 X X X X d<br />
5 D elsene nærmest som arbitrære navn til et<br />
6 X X X D<br />
7 X D angitt gyldighetsområde. Jeg tillegger dem<br />
8 d X<br />
9 X D X X<br />
lO D X X<br />
11 X X D<br />
12 X X X d<br />
13 d X X<br />
ikke noen sterk karakteriserende funksjon.<br />
l Formløshet<br />
14 Dx X 2 Krevende form<br />
15 D X X<br />
16 X d X X 3 Verk<br />
17 d<br />
18 X D 4 Biografi<br />
19 d X<br />
5 Stil<br />
Figur 6 Anmeldelser 1953.<br />
Fordeling av topoi.<br />
6<br />
Poetisitet<br />
Dominerende topas er angitt ved bokstav<br />
d, versal for positiv, minuskel for negativ.<br />
Jeg finner at åtte av kritikerne stiller seg overveiende negativt til Han<br />
finner sin elskede, mens ti av dem stiller seg positivt. Diktsamlingen fikk<br />
altså en blandet og tildels avvisende kritikk. Der de dominerer gir topoi<br />
'formløshet' og 'krevende form' som ventet henholdsvis negativ og positiv<br />
dom. Dette er en refleks av kriteriene for disse termene.<br />
De fleste av kritikerne, åtte av dem, feller sine dommer dominert av<br />
'poetisitet'; nesten like mange som de andre til sammen. Unntatt 'biografi'<br />
er alle topoi representert som dominante.<br />
Ettersom jeg har registrert at så mange som seksten av nitten anmeldelser<br />
tar for seg 'poetisitet' er det grunn til å vurdere dette toposet noe<br />
grundigere. Jeg fant det vanskelig å unngå en slik sekkebenevnelse, selv<br />
om den nok kunne ha vært ytterligere inndelt. En slik inndeling ville<br />
61
Karl Hearilt Flyvm <strong>1990</strong><br />
<br />
imidlertid ha krevd en begrunnet påstand om hva poesi/lyrikk kvalitativt er,<br />
og noen slik vil jeg nødig gi.<br />
Det er grunn til å anta at dagspresse-kritikerens funksjon er å betjene<br />
og bekrefte et fordoms-fellesskap. 65 Det ville være ved en videre analyse av<br />
dette toposet at jeg kunne vinne innsikt i tidens fordommer om sjangeren<br />
( sjangerkriterier ).<br />
l tre tilfeller (1, 5, 17) betjener kritikeren seg av bare ett topas. To<br />
feller negativ dom på grunnlag av 'formløshet', mens en feller positiv dom<br />
på grunnlag av 'poetisitet'. Dette er interessant: indikerer det en bevisstgjort<br />
avvisning versus en mindre bevisstgjort aksept av den nye formen?. Hambro<br />
er i sin artikkel 66 inne på at den unge 'modernismen' i Norge manglet<br />
talsmenn i offentligheten med en eksplisitt teori.<br />
6S Jamfør Jonathan Cullers term 'literary competence' i Structuralist Poetics, og Stanley<br />
Fish's term 'interpretive community' i "Interpreting the Variorum".<br />
66 "Tungetaledebatten•, s.l07.<br />
62
l<br />
2<br />
3<br />
4<br />
6<br />
8<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
19<br />
20<br />
21<br />
25<br />
26<br />
27<br />
29<br />
30<br />
31<br />
32<br />
33<br />
34<br />
35<br />
l<br />
1 2 3 4 s 6 7 8 9 10111213141S16171819<br />
s ss<br />
RS S<br />
ss RS<br />
S R<br />
s<br />
s<br />
s<br />
r<br />
s<br />
Ss S S<br />
s<br />
R<br />
s<br />
S r<br />
R s<br />
s<br />
s<br />
R<br />
R<br />
R<br />
s<br />
S r<br />
R<br />
sSR<br />
R<br />
s<br />
r<br />
<br />
s<br />
S R<br />
R<br />
s S R R S<br />
R RS<br />
R S<br />
S r<br />
S R RS s<br />
R<br />
s r s S S s<br />
s<br />
s s s<br />
R<br />
Figur 7 Oversikt over enkeltdikt omtalte i<br />
anmeldelser 1953.<br />
r<br />
<br />
Topoo: luitillell 19S3<br />
Figur 7 gir oversikt over positiv<br />
og negativ omtale av enkeltdikt<br />
fra Han finner sin elskede høsten<br />
1953. Horisontal akse viser an·<br />
meldelsens nummer i min oversikt,<br />
mens vertikal akse gir diktets<br />
nummer i rekken i originalutgaven.<br />
Positiv omtale er<br />
markert med versal, negativ med<br />
minuskel. Bokstav s angir sitat, r<br />
referanse.<br />
Variasjonen i vurderingene av de<br />
enkelte tekstene er stor. Nitten<br />
av samlingens trettifem tekster<br />
mottok blandet kritikk, seks fikk<br />
entydig pos1t1v eller negativ<br />
kritikk, åtte av samlingens dikt<br />
ble ikke omtalt, og åtte fikk bare<br />
en omtale.<br />
Av de dikt som har fått mer enn<br />
en omtale, finner jeg at seks har<br />
fått bare en verdidom: ''Troens<br />
lille måneskive" (nummer 1,3+ ),<br />
"Mairegnet" (2,4+ ), "Løvetannens<br />
bønn" (3,4+ ), ''Risen som ikke hadde hjerte på seg" ( 4,3+ ), ''Fullbrakt" (8,2-)<br />
og "Høstkoral" (20,2+ ). Merkverdig nok kan jeg da si at i følge dokumentasjonen<br />
var "Høstkoral'' et godt dikt i 1953, mens ''Fullbrakt" er det eneste<br />
diktet jeg kan dokumentere at ikke falt i tidens smak!<br />
•<br />
63
Karl Hurik Plyum <strong>1990</strong><br />
<br />
Gjennomgangen av anmeldelsene fra 1953 utgjør et temporalt punktnedslag<br />
i anmeldelsene av Harald Sverdrups dikt. Heldigvis kan jeg relativt<br />
enkelt opprette en tempora] akse, i og med at jeg har Odd Solumsmoens anmeldelser<br />
av Sverdrup. Observasjonene jeg gjør i denne sammenhengen har<br />
om mulig enda mer begrenset gyldighet enn det foregående, fordi jeg tar<br />
opp bare en kritiker.<br />
Metoden er den samme som ovenfor, men forventningene er ganske<br />
annerledes. Det jeg her vil kartlegge er en dagspresse-kritikers behandling<br />
av en forfatters verk. Jeg er dermed ikke inrettet mot å trekke konklusjoner,<br />
men mot å registrere en utvikling.<br />
1953<br />
- "Glad poesi!", Arbeiderbladet, 16/10, 1953<br />
Se omtale ovenfor.<br />
1958<br />
- "Sankt Elms ild", Arbeiderbladet, 1/10, 1958<br />
Gen:+<br />
Topos: Form(D), verk, tendens, respons, litterat<br />
Solumsmoen eksellerer fortsatt i innskutte tekstfragment og egne<br />
metaforer. Form.kritikken slår mest negativt ut for dikt i bunden form.<br />
Tendens er topas for beskrivelser og vurderinger av dikterens intensjon,<br />
slik kritikeren oppfatter den:<br />
Han drømmer om mennesker som ikke bare regner seg selv som •negler på<br />
Lucifers fingre. • Sankt Elms ild er altså ikke poesi i hytt og vær. Den har en<br />
hensikt utover seg selv, den bar tendens.<br />
Respons er topas for utsagn som avdekker en forestilling om eller<br />
forventning til hvordan boka vil bli oppfattet av (tidens) publikum:<br />
64
Topoo: trilikkca • Odd Soluasaooa<br />
[ ... ] poesi som mange lesere nøyer seg med å synes er "rar• istedenfor å prøve å<br />
tilegne seg [ ... ]<br />
Litterat er topos for digresjoner, eksemplifiseringer og sammenlikninger<br />
der kritikeren trekker inn andre diktere enn forfatteren av den omtalte boka.<br />
I denne anmeldelsen nevner Solumsmoen SOdergran og - en passant -<br />
Aristoteles.<br />
'Form' dominerer fra 1958 til og med 1971 Solumsmoens anmeldelser<br />
av Harald Sverdrup. Toposet konsentreres etterhvert om bruken av<br />
språklige bilder; '(billed)form'.<br />
1961<br />
Gen:+<br />
- "Isbjørnfantasi", Arbeiderbladet, 28/9, 1961<br />
Topos: (billed)form(D), kritikken, poetisitet, sjanger, verk, tendens<br />
Metaforer og innskudd forekommer.<br />
Kritikken er topos for kommentarer og henvisninger til tidligere eller<br />
samtidige kritikker, den kritiske institusjon, aktuell kritisk debatt og så<br />
videre.<br />
Sjanger er topas for betraktninger over den gitte bokas forhold til<br />
sjangeren. Solumsmoen vurderer her Harald Sverdrup som harmoniserende<br />
i forholdet mellom tradisjon og modernisme:<br />
(1965<br />
[ ... ] et diktspr!k som verken er stivnet i tradisjon eller oppløst i "modernisme•.<br />
Harald Sverdrup bruker av begge deler - for å nå fram til sin egen, høyst<br />
personlige uttrykksmåte.<br />
- "Negeren og solsikken". roman, Arbeiderbladet, 10/11, 1965)<br />
65
K.u! Heorik Flyum <strong>1990</strong><br />
1969<br />
<br />
- "Lyriske stormkast", Arbeiderbladet, 8/11, 1969<br />
Gen:+<br />
Topos: (billed)form(D), referens, litterat, tendens, sjanger, respons, humor{rroni<br />
Metaforer og innskudd forekommer.<br />
Solumsmoen formulerer her sitt syn pli. form i 'moderne' dikt:<br />
Å skrive dikt uten metrum, uten støtte i rim, [ ... ] krever først og fremst tyngde<br />
i det billedlige uttrykk. Når strofen ikke hjelpes av andre ytre virkemidler, m§<br />
den inneholde s§ mye mer.<br />
Han viser også aktivt til billedbruk, som her:<br />
Hos Sverdrup er det ingen avstand mellom "hverdagslig" og "kosmisk". En ganske<br />
alminnelig katt av middels størrelse ser tvers gjennom hans liv •som om den var<br />
stjemebildet Lynx".<br />
Referens er topas for kommentarer relatert til virkelighetshenvisningene<br />
i diktene.<br />
Humor/ironi er topas for ludiske og humoristiske grep i diktene:<br />
66<br />
Her harselleres s§ overd§dig over reklame- og fotbrukersamfunnet som vi alle er<br />
bondefanget av, og drives så fresende verbal-øvelser i hjemlig diskriminering at<br />
de ord-tandre nok vil måtte holde seg for ørene.
1971<br />
Gen:+<br />
<br />
- "Stjemevind og fredløse ord", Arbeiderbladet, 19/10, 1971<br />
<br />
Topoo: trititUa • Odel Solo.auo.,..<br />
Topos: (billed)form(D), verk. tendens, respons, (lidelse/død), litterat, humor/ironi<br />
Metaforer og innskudd forekommer.<br />
Allusjon til responsen på "Øvelser i hjemlig diskriminering" 1969.<br />
Sverdrup hadde på denne tiden etablert seg som en populær oppleser av<br />
sine dikt, og foredra gjeme nettopp dette diktet. Reaksjonene var sterke og<br />
varierte, og Einar Økland brukte dette som utgangspunkt for en artikkel. 67<br />
Lidelse/død er ikke egentlig et topas, men et tema som er et tydeHg<br />
innslag fra boka i anmeldelsen.<br />
1974<br />
Gen:+<br />
- "Grønn kalender", Arbeiderbladet, 16/10, 1974<br />
Topos: referens(D), litterat, (billed)form, verk. (natur(vem)), humor/ironi<br />
Metaforer og innskudd forekommer. Natur(vem) er tema.<br />
Fra og med 1974 til og med 1983 dominerer toposet 'referens'<br />
Solumsmoens anmeldelser av Harald Sverdrup.<br />
67 Einar Øldand: •Ja til diskriminering", se også Jan E. Vold: "Isbjørn, løvetann og<br />
solsikke".<br />
67
1983<br />
Gen:+<br />
<br />
- "Med solen ytterst i nebbet", Arbeiderbladet, 1/6, 1983<br />
<br />
Topoo: trilitua • Oclcl Sol.....,..<br />
Topos: (billed)form(D), referens(D), kritikken, humor/ironi, respons, poetikk, poetisitet,.<br />
tendens<br />
Aschehoug forlag ga ut Harald Sverdrup: Samlede dikt 1948-1982 i<br />
anledning dikterens sekstiårsdag i 1983. Solumsmoens svært velvillige<br />
anmeldelse av boka er innom de fleste av de topoi han tidligere har<br />
benyttet, og står godt som en oppsummering og avrunding av Solumsmoens<br />
rekke av sympatiske omtaler av Sverdrups dikt.<br />
Poetisitet<br />
Stil<br />
(Billed)form<br />
Verk<br />
Tendens<br />
Respons<br />
Litterat<br />
Kritikken<br />
Sjanger<br />
Referens<br />
Humor/ironi<br />
(Lidelse/dØd)<br />
(Natur(vem)<br />
(Krigen)<br />
PrOduksjon<br />
Poetikk<br />
53 58 61 69 71 74 76 82 83<br />
d<br />
X<br />
X X<br />
d d d d X X d<br />
X X X X X X<br />
X X X X X X<br />
X X X X X<br />
X X X X . X<br />
X X<br />
X X<br />
X d d d d<br />
X X X X X X<br />
X X<br />
Figur 8 Oversikt over Solumsmoens anmeldelser<br />
X<br />
X<br />
X<br />
X<br />
Figur 8 er et forsøk på å<br />
få til en oversikt over Odd<br />
Solumsmoens anmeldelser av<br />
Harald Sverdrups diktsamlinger<br />
fra og med 1953 til<br />
og med Samlede dikt 1983.<br />
Bare to av Sverdrups samling<br />
er i perioden ble ikke anmeldt<br />
av Odd Solumsmoen: Syngende<br />
natt, 1955, og Sang til solen,<br />
1964.<br />
Det mest markerte trekket<br />
ved Solumsmoens anmeldelser<br />
er stabiliteten 1 valg av<br />
dominerende topas. Den<br />
første anmeldelsen er dominert av toposet 'poetisitet', noe jeg i gjennomgangen<br />
ovenfor har vist var utbredt blant kritikerne i 1953. Fra og med<br />
1958 til og med 1971 dominerer toposet '(billed)form'. Historisk spenner<br />
dette toposets dominans altså fra etter 'Tungetaledebatten" fram til<br />
69
Karl Heuik Plyul <strong>1990</strong><br />
<br />
politiseringen av litteraturen etter EF-kampen i 1972, da toposet 'referens'<br />
tar over til og med 1983. Det er selvfølgelig fristende å postulere en<br />
sammenheng her, men overgangen fra en kritikers opptatthet av formale til<br />
innholdsmessige emner kan 6g være bestemt av for eksempel faglig og<br />
menneskelig modning hos kritikeren, eller endrete krav fra publikator og/eller<br />
publikum.<br />
*<br />
(Men. Hva har slike tekster med lesning å gjøre? Denne typen tekster<br />
er jo de dokumentasjonene som er situert nærmest primærtekstene både i<br />
sosial tid og rom, og de er endatil intendert som vurderinger av primærteksten<br />
som objekt for lesing.)<br />
70
Ovenfor har jeg forsøkt å etablere et felt av kommentartekster til en<br />
skjønnlitterær tekst som arbeidssted. Forhåpentlig har jeg vist at det lar seg<br />
gjøre å arbeide der, men jeg har ennå ikke brakt den skjønnlitterære teksten<br />
til stedet. Ettersom et viktig formål med min tekst er å arbeide mot en<br />
bedret forståelse av virkemåter og vilkår for sjangeren lesning, vil jeg i det<br />
følgende behandle noen dikt fra Han finner sin elskede og relatere til<br />
kritikken fra utgivelsesåret.<br />
Jeg har valgt ut til behandling dikt som utmerker seg i figur 7 ovenfor.<br />
Utvalgskriteriene er både kvantitative og kvalitative: det diktet som har fått<br />
flest positive og ingen negative omtaler: Mairegnet (2), det som har fått flest<br />
negative og ingen positive omtaler: Fullbrakt (8), og det som har fått flest<br />
omtaler: Langsomt banker jordens hjerte (6). I tillegg vil jeg skrive om<br />
Etterord (35), som er den teksten i boka flest anmeldere bar omtalt. En<br />
fordel(?) med denne framgangsmåten er at jeg ved den må behandle dikt jeg<br />
ellers kanskje ikke ville ha behandlet.<br />
Utvalget jeg her har gjort danner et slags kanon, basert på samtidig<br />
omtale. Det er verdt å merke seg at den virkelige kanoniseringen av<br />
Sverdrups dikt, slik den kommer til uttrykk i diktantologier, ikke samsvarer<br />
med min ber.<br />
Diktet Mairegnet møtte ikke motstand fra anmelderne i 1953. Fire<br />
anmeldere ga det en positiv vurdering: Edvard Beyer ( 6), Paal Brekke (7),<br />
Arnljot Eggen (9) og Odd Solumsmoen (18).<br />
Diktet er ikke-metrisk, og består av frre strofer av vekslende lengde.<br />
Som så ofte i nyere ikke-metriske dikt dannes hvert vers av en syntaktisk<br />
eller semantisk helhet (frase), gjeme med en additiv progresjon i neste vers.<br />
Første og tredje strofe er like, dannet av det subjektløse setningsemnet<br />
d være mairegnet -. Repetisjonen av første strofe i tredje gir disse strofene<br />
karakter av omkved. Som hypotaktiske underledd til denne hovedsetningen<br />
foldes andre og fjerde strofe ut. Å være mairegnet • er en besjeling som<br />
<br />
71
Karl HtDrik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
strekker seg mot identifikasjon ved hjelp av verbet. Alle andre figurer i<br />
diktet er underordnet denne besjelingen. Verset består av et setningsemne,<br />
som leseren kan gi mange ulike utfyllinger: jeg er mairegnet, tenk deg a være<br />
mairegnet, jeg ønsker a være mairegnet, og så videre.<br />
Andre strofe består av tolv vers med opphopning av underordnete bilder<br />
av økende lengde, noe som inviterer til avtagende tempo i lesingen. De fire<br />
første versene visualiserer mairegnet. Dette gjøres ved bruk av metaforer,<br />
først en for regnet sett på avstand: slør, siden to for regnet sett som<br />
enkeltelementer: perler, sma blunkende øyne. Disse metaforene er<br />
uavhengige av den overordnete besjelingen, men underordnet den ved verbet<br />
henge i andre strofes første vers.<br />
De resterende åtte versene i andre strofe bygger direkte på besjelingen<br />
fra første strofe, med få selvstendige metaforer. De billedlige og syntaktiske<br />
hovedelementene i disse versene er hovedverbene: elske, være, elske, strømme.<br />
Disse er utspent mellom handling og passivitet; tilpasset besjelingen av<br />
vannets egenskaper. Det andre billedlige hovedelementet er vårlig vekst som<br />
virkning av regnet. I andre strofes siste vers tangeres bildet steinhjerte, som<br />
dikteren 6g bruker i diktet Risen som ikke hadde hjerte pa seg (4).<br />
Tredje strofe er en repetisjon av første strofe. Repetisjonen konkluderer<br />
tempoutviklingen; det virker tilforlatelig å legge inn en markert pause etter<br />
denne strofen.<br />
I Samlede dikt 1948-1982 er dette diktet sterkt redigert av dikteren; han<br />
utelater fjerde strofe. Strofen virker da også som et vedheng. Først og<br />
fremst fordi den i kontrast til det foregående utvikler et bilde for angst, men<br />
6g fordi den avsluttende sirnilen bryter med den syntetiserende figurkomposisjonen<br />
i resten av diktet. Hovedverbene i denne strofen (synge,<br />
blunke) opphever dessuten den balansen som i det foregående støtter<br />
besjelingen. Disse verbene er enkle handlingsverb uten noen spenning<br />
mellom aktiv og passiv. Strofens bilder er, i motsetning til andre strofes<br />
bilder, av avtagende lengde. Dette behøver ikke å invitere til økende tempo<br />
72
i lesingen. Beholder leseren det etablerte avtagende tempo tilføres strofen<br />
effektive pauser.<br />
Som i mange av Sverdrups dikt finner jeg i Mairegnet, unntatt fjerde<br />
strofe, en tilnærmet likevekt mellom billedplanene; i dette diktet mellom<br />
utsagnssubjektets begjærte sinnstilstand og naturbeskrivelsen. Dette er en<br />
kvalitativ uavklarthet i Sverdrups dikt som på meg gjerne virker som en<br />
befriende naivitet, en naivitet som gjør at jeg kan akseptere plattheter og<br />
banaliteter i diktene.<br />
Edvard Beyers kommentar til diktet er kort og ekspressiv, og sier i seg<br />
selv lite: 'Det er slike [Beyer viser her til et stort foregående sitat fra<br />
Etterord] opplevelser Sverdrup tolker i diktene sine. Han kjærtegner<br />
skapningen ømt som ''Mairegnet", [ ... )". Jeg merker meg at anmelderen<br />
fester seg ved de positive bestemmelsene i diktet, og overser sistestrofen, selv<br />
om henvisningen til Etterord nettopp dreier seg om de avsnittene hvor<br />
Sverdrup skriver om nødvendigheten av ikke å glemme ondskapen. Dette<br />
kan være en indikasjon på styrken i Sverdrups naive og harmoniserende<br />
"positivisme"; Sverdrups forføreriske styrke som natur- og kjærlighetsdikter:<br />
leseren glemmer ondskapen, enda den er nevnt.<br />
Selv om Paal Brekke i sin anmeldelse stiller seg kritisk nettopp til<br />
Sverdrups tilsynelatende mangel på beskrivelse av''[ ... ] det som skjønnheten<br />
kan reise seg imot'', trekker han Mairegnet fram som et positivt eksempel på<br />
"[ .. ] dette sverdrupske nye evangelium, at vi skal åpne oss for skjønnheten<br />
[ ... ]". I Brekkes vurdering av diktet legger han hovedvekten på den figurale<br />
beskrivelse av en sinnstilstand, og den poetiske verdi ligger for Brekke 1<br />
dikterens evne til å formidle en autentisk jeg-opplevelse:<br />
( ... ] det kan være bare gleden ved å oppleve det vakre, og viljen til enda mer<br />
intenst å komme det nærmere. Han vil være mairegnet. Han ser det henge i<br />
våte slør etter solen, [ ... ] Og han vil "elske fram gressets ømhet i vintervisne<br />
bakker, strømme mot steinen til mosen spirer om det harde hjertet•. Det er m.er<br />
<br />
73
Karl Hnrik Plylalll <strong>1990</strong><br />
<br />
enn flat naturbeskrivelse. Det er menneskesinnets blomsterenger han vil elske<br />
fram. Derfor er det ikke eskapisme heller - her iallfall, i det diktet.<br />
Noen tenner i Brekkes tekst står i opposisjon til den poetiske verdi: flat<br />
naturbeskrivelse og eskapisme. Jeg tolker disse som henholdsvis entydig kodet<br />
mimesis og inautentisitet. Brekke vil, slik jeg tolker ham, verdsette en<br />
diktning med figural mimesis (!) som virkemiddel til å oppnå dybde, og<br />
autentisk _formidling av nærvær som formål. Brekke påpeker indirekte<br />
besjelingen, gjennom metaforen "menneskesinnets blomsterenger".<br />
I Arnljot Eggens anmeldelse framstilles Sverdrup som "livsdyrker", og<br />
dikter-intensjonens etiske kvalitet er målet for verdidommen. Eggen velger<br />
Mairegnet som sitt sentrale eksempel:<br />
Det mest fulltonende uttrykk for hans tilbedelse av alt levende synes jeg<br />
"Mairegnet" er, han identifiserer seg med regnet som vekker alt sovende liv, som<br />
strømmer •mot steinen til mosen spirer om det harde hjertet .. ." Viljen til liv, til<br />
å vekke alt levende som slumrer i oss, er et gjennomgangstema i denne<br />
samlingen.<br />
Den e'neste påstanden jeg her finner om diktets oppbygning og virkemåte,<br />
som i min forståelse er den akademiske lesningens emne, ligger implisitt i<br />
termen 'identifiserer'. Et eller annet grep må jo gjøre identifikasjonen<br />
present for leseren, men anmelderen peker ikke på selve grepet; besjelingen.<br />
Selv om Odd Solumsmoen siterer fra diktet, gir heller ikke hans omtale<br />
av det noen påstand om hvilke sammenhenger som virker i diktet:<br />
74<br />
[ .. ] det er lett å hoppe fram og tilbake i denne vesle boka, [ ... ] Og vi stanser litt<br />
ved "Mairegnet":<br />
"å være mairegnet -<br />
elske det grønne fram<br />
i hver lutende bregne,
IWI H""rik Fly1uD <strong>1990</strong><br />
<br />
may succed in doing something you understand and hate, and you may then<br />
explain your hatred; but all you can explain about the poem is its success. 70<br />
Besjelingen av poem i Empsons tekst tillegger rett nok diktet intensjonalitet.<br />
på en måte som neppe er gangbar i dag, men han er inne på noe vesentlig:<br />
poetiske funksjoner og kvaliteter lar seg bare beskrive positivt. Negativ<br />
beskrivelse lar seg bare utføre ved henvisning til en tekstekstern norm, en<br />
orden kritikeren bærer med seg til teksten, eller skjult; ved en innforstått<br />
fordom. Jeg må allikevel, for å oppfylle den orden jeg har valgt, beskrive<br />
noen dikt jeg oppfatter som dårlige. Fullbrakt er ett av dem; det dårligste<br />
diktet i denne samlingen, et magaplask av et dikt etter min personlige smak.<br />
Det er allikevel utvilsomt lyrikk; de musiske elementene er bevisst<br />
komponert i hele teksten. Dermed går jeg i den opplagte terminologiske<br />
fellen; for å beskrive elendigheten deler jeg diktet inn i poetiske og lyriske<br />
bestanddeler.<br />
Diktet er metrisk, selv om det forekommer flere avvik fra metret; med<br />
Hallvard Lie's strofenotasjon 11 :<br />
3<br />
x : l OoOo [ + omkved -x"xx-x-]<br />
4<br />
metret er det avsluttende omkvedet:<br />
3<br />
- x Oo<br />
5 .<br />
Et annet musisk element som Harald Sverdup ofte bruker er klangharmoni,<br />
ofte i form av likelyd. Den mest kjente formen for likelyd er<br />
enderimet, men i den lyriske tradisjonen finnes en mengde overleverte<br />
forestillinger om hvordan klangharmoniske forhold virker i dikt; assonans,<br />
stavrim og innrim er hevdvunne former for likelyd. Det finnes ikke noen<br />
10 William Empson: Seven Types of Ambiguity, s.7 siste avsnitt.<br />
71 Hallvard Lie: Norsk vers/ære.<br />
76<br />
<br />
. Det viktigste avviket fra dette
fornuftig notasjonsform for klangharmoni som jeg kjenner til. I mange av<br />
Sverdrups dikt er imidlertid likelyden ofte så iørefallende at det skulle være<br />
mulig å illustrere de signifikante tilfellene ved simpelthen å notere dem i den<br />
rekkefølgen de forekommer. Første strofe og omkved i det foreliggende<br />
diktet tar seg slik ut: v v sk s kle e yse sy/b/4 b/4 er er/sk k o k o s//skyg sky<br />
g/. Denne improviserte notasjonen er på ingen måte brukelig til annet enn<br />
å indikere hvor hyppig likelyden er virksom i diktene slik jeg leser dem, den<br />
skiller blant annet ikke mellom bokstavlikhet og uttalelikhet, og den<br />
registrerer ikke tilnærmet likelyd og samklang. Det er allikevel av interesse<br />
at et så grovt mål registrerer så mange som atten forekomster av likelyd<br />
innen versene i en så kort strofe. Dette skulle ihvertfall vise at klangharmoniske<br />
forhold er en vektlagt del av komposisjonen.<br />
Jeg hevder ovenfor at dette diktet er lyrisk komponert, men det viser<br />
for dårlig bruk av de semantiske elementene og den grammatiske orden til<br />
å være poesi. Billedbruken er skjemmende ustadig, målt mot regulariteten<br />
og harmonien i den lyriske formen. Billedblanding og billedbrudd er ofte<br />
brukt med hell i "moderne" dikt, men det skal en del til for at slike grep<br />
lykkes i metrisk form.<br />
Den grammatiske uordenen viser seg i de inkonsekvente formene<br />
humlen og jenta/enga i andre strofe, og arkaismene , kanskje fremst i fjerde<br />
strofe; ordvalget gyller og enkeltbestemthet i konstruksjonen denne svarte<br />
streng. Slike arkaismer har vært rettferdiggjort som licentia poetarum, men<br />
kombinert med de for tiden radikale a-formene blir det for ille.<br />
Diktets signifikat (eller rettere konnotat) er i min lesing en post-coital<br />
stemning, en liten sjanger Sverdrup har skrevet langt bedre bidrag til.<br />
Velklangens og skumringsmotivets harmoni kommer i dette diktet i konflikt<br />
med dissonansene i billedbruk og rettskriving.<br />
I siste strofe forekommer sjangerbenevnelsen salme, og diktets svakheter<br />
kunne kanskje forsvares ut fra at det imiterer denne sjangeren parodisk. Da<br />
ville imidlertid signifikatet komme i et underlig lys. Hvis jeg hadde sett det<br />
<br />
77
6<br />
<br />
6 x : l 00 . Det typografiske oppsettet maskerer versene, i det hvert<br />
vers er brutt i to etter de to første trokeene. Alternativ notasjon blir:<br />
2<br />
-4 X :Ill 00 D . h & d" k<br />
. ette oppsettet tar Jeg med er bare ,or 1 det an<br />
indikere den rytmiske delingen av versene i tillegg til den typografiske: de<br />
første to trokeene i hvert vers gir seg til en langsommere uttale enn de fire<br />
siste. Dette gjelder framfor alt versene i første strofe; senere er det<br />
rytmiske mønsteret etablert. I det følgende viser jeg til den første notasjonen.<br />
Den viktigste andre musiske kvaliteten ved dette diktet er de hyppige<br />
gjentakelsene, særlig i versenes innledning. Alle versene i diktet, unntatt ett,<br />
innledes enten ved den markerte repetisjonen Langsomt, langsomt, eller ved<br />
den patetisk arkaiske apostrofen O hvor. Disse stadig gjentatte ordkombinasjonene<br />
bidrar sammen med det monotone metret til at diktet gir<br />
inntrykk av besvergelse, virkningen er messende, kanskje sakral. Gjentakelsene<br />
er imidlertid ikke helt regelmessige.<br />
Oppbygningen av diktets billedplan er tredelt; en del for hver strofe.<br />
Første strofe er en beskrivelse av en voksende drueranke: som bilde er<br />
strofen homogen. Jeg finner et spor av besjeling i valget av verb i de to<br />
første versene: vtlkner, famler, og av adverb og verb i de to siste: gjeme +<br />
lar seg bøye, støtt + famler. Denne besjelingen virker imidlertid ikke<br />
pMallende; den synes ikke å falle utenfor alminnelig språkbruk, og dermed<br />
gir strofen som helhet inntrykk av deskripsjon.<br />
I andre strofe tilføres bildet av drueranken ett sett av abstrakte<br />
påstander. Allerede i første vers finner vi tidsadverbet alltid; en induksjon.<br />
Det ubestemte jordens grøde er også en langt mer depresisert (generell)<br />
beskrivelse, som forbereder innhentingen av et nytt billedplan via abstraksjonen<br />
i denne strofen. Andre vers i andre strofe er et sentralt utsagn i<br />
dette diktet: det utgjør bindeleddet mellom bildet av drueranken og de<br />
menneskelige erfaringer som beskrives i tredje strofe. Selve bindeleddet er<br />
<br />
79
K.trl Hearik Flyuto <strong>1990</strong><br />
<br />
ett av diktets ord alene: modnes. Dette ordet hører til både beskrivelsen<br />
av plantevekst og menneskelig utvikling i normalspråket; en "død metafor".<br />
Sett i lys av diktets overveiende deskriptive virkning fram til dette verset,<br />
virker også ordvalget lyst og brøde påfallende; det vitaliserer den "døde"<br />
metaforen fordi ordene i alminnelig bruk heller vil knyttes til beskrivelsen<br />
av mennesker enn drueranker. Strofens to siste vers viser tilbake til<br />
naturbeskrivelsen og bildet av drueranken, men enkelte av termene er også<br />
sterkt kodet i tradisjonen: det indre lys, druens (;vinens) glød og regnbuen.<br />
Disse sistnevnte termene har en sterk virtualitet alene, de kan endatil lett<br />
ende opp som poetiske symboler. Det er i det nest siste verset i denne<br />
strofen, altså midt i diktet, at unntaket fra monotonien i versinledningene<br />
finnes: "Se det svake lys som gløder midt i druen!". Imperativformen av<br />
verbet, utropstegnet, markeringen av unntaket fra monotonien og sporet av<br />
besjeling i den sterkt kodete konstellasjonen 'drue/glød' (som konnoterer<br />
legeme/sjel): alt dette bidrar til en meget sterk vektlegging av dette verset.<br />
Avslutningsstrofen er den billedmessig mest heterogene av de tre;<br />
strofens tre første vers inneholder hvert sitt bilde, og kommunikasjonen<br />
mellom disse er ikke markert· som nødvendighet i teksten. Bildet i<br />
førsteverset beskriver kloden ved en dobbelttydig figur, først ved å beskrive<br />
kloden som et animalsk organisk vesen med puls, deretter ved en besjeling<br />
ved asossiasjon til den konvensjonelle metaforen hjerte; følelsenes sted i<br />
kroppen. Denne siste metaforen bygger på det konvensjonelle skillet mellom<br />
fornuft og følelse.<br />
Andreverset gir en nesten deskriptiv beskriving av en kjerte; et kirkelys.<br />
Verbet stiger bryter imidlertid med det deskriptive, konnotasjonene går i<br />
retning av sjelens letthet motsatt klodens og kroppens tyngde, videre<br />
asossiasjoner kan gå til sjelens løsrivelse fra materiens tvang og bestandigheten<br />
i det sjelelige motsatt materiens forgjengelighet. Innføringen av det<br />
religiøse asossiasjonsfeltet er ikke sterkt markert 1 teksten, men svært<br />
effektivt fordi vinen jo tradisjonelt er Kristi blod i natverden. Denne<br />
80
tradisjonelle symbolske ordenen slår tilbake igjennom hele teksten, beskrivelsen<br />
av drueranken og dennes modning kan leses som en allegori over<br />
Kristus' liv fram til Golgata.<br />
Diktet ender i de to siste versene i beskrivelse av allmennmenneskelig<br />
erfaring. Tredje vers i tredje strofe virker bMe i forhold til det religiøse<br />
konnotasjonsfeltet; sorgen etter Jesu' død; pieta-motivet 12 , og i forhold til den<br />
enkle allmennmenneskelige erfaring av modning slik den legges fram i det<br />
konkluderende verset. Returen fra symbol til referens i det enkle utsagnet<br />
sisteverset består av, avslutter diktet i klarhet selv om den foregående<br />
oppbygningen er innviklet og til dels uklar (umarkert).<br />
Dette diktet var gjenstand for seks positive og en negativ omtale i 1953.<br />
Som nevnt ovenfor er det det hyppigst omtalte av diktene. Det er interessant<br />
at dette gjelder et metrisk dikt i en diktsamling som forøvrig overveiende<br />
består av ikke-metriske dikt og dikt i fri form. Hva det kommer av<br />
er ikke lett å finne ut; kanskje er det resultat av en forsonende og harmoni<br />
serende gestus fra den enkelte anmelder i en historisk situasjon hvor den<br />
latente konflikten omkring 'modernismen' er i ferd med å manifestere seg.<br />
I Edvard Beyers anmeldelse står dette diktet sitert i nøyaktig samme<br />
sammenheng som hans kommentar til Mairegnet (se ovenfor). Sitatet er<br />
tydelig tilpasset anmelderens hensikt; han siterer tredje strofes første vers.<br />
Det gjelder dermed også for omtalen av dette diktet at anmelderen overser<br />
diktets negative bestemmelser.<br />
Arnljot Eggen bruker også dette diktet til wrdering av dikterens<br />
intensjon:<br />
(det er) i denne søkingen etter noe utenfor oss selv at vi kan finne redningen [ ... ]<br />
72 Jamfør kunsthistorien, ikke filosofihistorien.<br />
<br />
81
Kart Hellrik F'lyum l 990<br />
<br />
Han later til å ha tro på at vi skal finne fram til noe som fører oss bort fra<br />
angsten og tomheten. Diktet "Langsomt banker jordens hjerte" er et vitnesbyrd<br />
om det • også om det.<br />
Men her omtaler han diktet som et vitnesbyrd. Dette kan innebære at<br />
denne anmelderen ser på dikt som bekjennelser, en selv-avsløringens sjanger;<br />
dikt som kommunikasjon av det private, og som (i verste fall) terapi .<br />
. Signaturen JaB er negativ så det forslår, både til dette diktet og til<br />
samlingen som helhet. Det er imidlertid interessant at han kritiserer dette<br />
diktet for dets form; han kritiserer jo forøvrig de 'modernistiske' trekkene i<br />
Sverdrups dikt:<br />
Riktignok skriver han i en gammelmodig, anemisk stil som gjør seg storartet til<br />
opplesning på gamlehjem for fine frøkner. "O hvor gjerne rankens kvister lar seg<br />
bøye, O hvor støtt den famler med sitt blinde øye," sukker han.<br />
Enten for mye eller for lite av tradisjonell form ser ut til å være anmelderens<br />
budskap. I sitt krasse språk bestemmer anmelderen diktets form som både<br />
foreldet; gammelmodig, gamlehjem, presiøst; fine, og feminint; frøkner.<br />
Motsigelsen mellom tradisjon og modernitet avklares ikke i anmeldelsen;<br />
den gyldne middelvei er ubestemt<br />
Den anmelderen som i størst grad benytter seg av det feminine som en<br />
negativ bestemmelse er Carl Keilhau; han setter den opp som motsetning til<br />
"en utålmodig, maskulint pågående lidenskap". Han gir imidlertid en<br />
innrømmelse overfor disse diktene hvor alt er "så spinkelt og skjørt og yndig<br />
og uendelig vart og ømt":<br />
82<br />
Men det skal ikke nektes at Harald Sverdrup kan skrive fine dikt i den nye<br />
tonearten også. Aksepterer man først stiltonen i et dikt som "Langsomt banker<br />
jordens hjerte", kan man ikke unngå å bli grepet av den spede anda.ktsstemningen<br />
som har inspirert disse åpningslinjene: [sitat første strofe)
Det er likevel vanskelig å tro at det er på dette område Harald Sverdrup er<br />
seg selv.<br />
Det imponerer jo at anmelderen tror seg A ha tilgang til dikterens inspiras-.<br />
jon, men ellers finner jeg bare en allmenn påstand om at dikt er avhengig<br />
av å oppn1l aksept hos leseren, og at 'stiltone' er navn for noe som kan<br />
provosere så sterkt at leseren ikke gir diktet slik aksept.<br />
Karl. Marthinussen refererer til dette diktet i sammenheng med sin<br />
argumentasjon for den private og situasjonsbestemte lesingen:<br />
Under denne synsvinkel må vi se Sverdups lyrikk. Der bar den meget å gi<br />
leseren, og flere av diktene er perler av skjønnhet. Jeg mener slike som:<br />
Langsomt banker jordens bjene (og flere]<br />
Det er problematisk at anmelderen her feller en ikke-kategoriserende<br />
verdidom, endatil en individualiserende verdidom. Problemet ville ikke ha<br />
vært så stort hvis anmelderen hadde relativisert verdidommen i forhold til<br />
historiske variabler eller sosiale grupper, altså relatert dommen til generelle<br />
sosiale eller historiske bestemmelser (slik 'stiltone' er brukt ovenfor). Men<br />
når anmelderen relativiserer verdidommen helt ned mot den individuelle<br />
variant av lesing, den spesielle lesing, så har dommen ikke lenger noen<br />
kollektiv funksjon: den er ikke lenger noen dom over den enkelte teksten i<br />
forhold til andre tekster, men en allmenn påstand om 'poetisitet'; poesi er<br />
det som for noen ved en eller annen anledning refererer "visjonen i<br />
dikterens sind."<br />
Asbjørn Aarnes' anmeldelse skiller seg som tidligere nevnt ut ved en<br />
ganske annen eksplisitt norm for 'poetisitet' enn de andre anmeldelsene.<br />
'Avstand' er et nøkkelord i Aarnes' tekst, og det er på den bakgrunn<br />
underlig at han ikke kommenterer den iøynefalJende Ibsen-parodien når han<br />
<br />
83
fordi de vurderende kommentartekstene framstår som Arsak både til diktets<br />
kvalitet og til dets nærvær i anmeldelsen.<br />
Dette kan synes selvfølgelig: vurderingen skal nettopp bestå i å begrunne<br />
diktets gode og dArlige sider. Men dermed blir vurdering mest interessant<br />
som litteraturhistorisk materiale, fordi fordommene om hva som er poetisk<br />
må festes til det allerede leste; dagens dikt leses med gårdagens dikt som<br />
forventningshorisont og grunn.<br />
Den litterære dannelsen blir den viktigste kvalifikasjonen for allmenn<br />
gyldig lesning, og forutsettes som en allmenn dannelse. Det er en selvfølge<br />
at dette forholdet tjener den profesjonaliserte litteraturbetraktningens<br />
interesser, og innenfor dannelses-institusjonene uttrykkes nettopp allmenndannelsen<br />
ofte som et krav til leseren n4r leseren skriver. 14 Det er imidlertid<br />
like klart at den enkelte lesing ikke er avhengig av å oppfylle slike krav for<br />
å være gyldig. Lesing og lesning er dermed åpenbart atskilte fenomen, og<br />
lesningen kommer i veien for dokumentasjon av lesingen.<br />
Den vurderende kommentarteksten henter sin status fra et illusorisk<br />
topos humilitas: tilsynelatende underordner "sekundærteksten" seg "primær<br />
teksten" med en respektfull og objektiverende distanse, mens den egentlig<br />
griper over "primærteksten" ved hjelp av kraft fra 'poetisitet' -toposet eller<br />
liknende doxa-ressurser. Dette forholdet, det tekstuelle overgrepet, er<br />
karakteristisk også for de andre kommentar-sjangrene. 75<br />
Harald Sverdrups ''Etterord" til Han finner sin elskede består av<br />
påstander om dikt og deres verdi, og stAr dermed i et annet forhold til<br />
anmelderne, fordi denne teksten forholder seg til samme topas som det<br />
anmelderne oftest bruker.<br />
74 Jamfør T.S.Eliot, Michael Schmidt, og begrepet intertekst.<br />
15 Se gjeme Northrop Frye: Anatomy of Criticism, ss.3-6.<br />
<br />
85
Karl Heorik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
Elleve av anmelderne kommenterer "Etterord". Disse elleve er<br />
Nationens anmelder (2), Christiansands Tidendes anmelder (3), Engv. B. (5),<br />
Edvard Beyer (6), Paal Brekke (7), Arnljot Eggen (9), Reidar Huseby (11),<br />
JaB (12), Kjell Krogvig (14), Karl Marthinussen (15) og Asbjørn Aarnes<br />
(19).<br />
"Etterord" er en kort prosatekst som består av syv avsnitt. Teksten<br />
inneholder mange figurer, men eksplisiterer sitt tema på en slik måte at det<br />
ikke er problematisk for meg å lese inn et rimelig konsistent denotasjonsnivå.<br />
For å si det greiere: teksten kan behandles som kommunikasjon, og<br />
det jeg vil prøve på er å forstå forfatterens mening.<br />
Teksten framstår for meg som en etterstilt og underordnet kommentar<br />
til diktene, og inntar dermed en posisjon som ligner anmeldelsenes topos<br />
humililas. Hadde teksten stått som et forord ville virkningen ha vært ganske<br />
annerledes, da ville denne teksten stå som grunn og forutsetning for, og<br />
dermed tydelig overordnet, de etterfølgende diktene. Dette forholdet ligner<br />
forøvrig syntaktisk forvekt, den emiatiske foranstillingen som er et viktig<br />
syntaktisk-stilistisk virkemiddel i norsk språk. "Etterord"ets etterstilling<br />
demper dermed også tekstens funksjon som program for diktene.<br />
l Eksotisme. Første avsnitt presenterer undring og fremmedhet som vilkår<br />
for dikting. Bruken av termen 'arabesker' konnoterer til det eksotiske.<br />
2 Automasjon. Andre avsnitt stiller den hverdaglig automatiserte omgang<br />
med virkeligheten i kontrast til det foregående, og knytter den til det daglige<br />
arbeidet.<br />
3 Nei. Forfatteren benekter her at diktet kan oppleves av menneskene i<br />
det hverdagslige: "De har ikke tid". Argumentet knyttes til det bibelske<br />
krukke/kilde motivet.<br />
4 Jo. Menneskene kan allikevel tilegne seg dikt, men bare når de er<br />
rykket ut av sin hverdagslighet av store hendelser i livet: "Når de er<br />
forelsket, når de skal ha et barn eller når de ligger for døden [ ... ] Da<br />
drikker de av kilden istedenfor av krukken".<br />
86
5 Magien. Femte avsnitt presenterer diktet som en ureduserbar (;<br />
uoversettelig) og magisk størrelse leseren må "åpne" seg for. Dikt-tilegnelsen<br />
knyttes til en mystisk communio og til angst, og dessuten til forestillingen om<br />
en barnlig åpenhet eller mottakelighet for 11 kråkeføtter og magiske steiner".<br />
Den innskrevne opprinnelses- og nærværs-metafysikken mister masken ber:<br />
''Det [diktet] taler direkte til sinnet, til hjertet, til barnet - eller hva en nå<br />
velger å kalle det." Legg allikevel merke til at senteret "det" ikke kan<br />
nevnes ved noe egennavn, men må refereres til ved en oppramsing av<br />
substituerbare ikke-synonyme termer. 76<br />
6 Krisen. I dette avsnittet etableres en dynamisk spalting ved hjelp av<br />
dikotymier:<br />
Grunnfjellet<br />
Kløften i oss<br />
Sannheten<br />
Hiroshima<br />
Underjordisk mørke<br />
Gjennoms.lruetse<br />
virkeligheten<br />
gudegnisten i oss<br />
evigheten<br />
blomsterenger<br />
stjemehimler<br />
gjen.nomslruetsesteknikken gjennomskuet<br />
Den paradoksale sistesetningen inkluderer alle dikotymiene, men harmoniserer<br />
dem ikke. Og dikotymien i sistesetningen er paralektisk figurert, så<br />
selv om forfatteren tillegger 'gjennomskuelsen gjennomskuet' sin sympati, står<br />
'gjennomskuelsen' både som forutsetning og motsetning til forfatterens<br />
holdning.<br />
7 Den dpne kløften. Konklusjonen bygger på paraleksens karakteristiske<br />
vakling som et bdde enten - og eller, en meningsspredning. "Virkeligheten"<br />
er både "enkel" og "komplisert", "enhver mening [utsagn, dom, påstand?] om<br />
en ting eller en person" gjør vold mot både deres enbetlighet, "gudsbildet i<br />
dem", og deres mangfoldighet, "sinnets utallige muligheter".<br />
16 Jamfør Tao te ching, de to første versene.<br />
<br />
87
Kul Hearik Flyllm <strong>1990</strong><br />
<br />
I lesningen jeg har gjort ovenfor ser jeg bort fra mange sammenhenger<br />
i teksten. Blant annet har jeg ikke kommentert mineral-metaforik.ken som<br />
forfatteren holder ved like gjennom hele tekstens forløp: "fastlandet" i første<br />
og fjerde avsnitt knytter seg til "magiske steiner" i femte, "grunnfjellet" i<br />
sjette og endelig "det harde fjellet" i siste avsnitt. Jeg har heller ikke<br />
kommentert viktigheten av at sjette avsnitt innledes med en upersonliggjørende<br />
passivkonstruksjon: "Det sies at [ ... ]". En rekke slike poetiske og<br />
retoriske sammenhenger har jeg unnlatt å kommentere, ettersom det er<br />
argumentasjons-utviklingen jeg vil forholde meg til videre.<br />
Seks av anmelderne ga ''Etterord" positiv kritikk, mens de resterende<br />
fem ga den negativ kritikk (jamfør figur 7). Jeg vil også dele anmeldelsene<br />
inn etter om anmelderne bare kommenterer teksten med en kort henvisning<br />
eller vurdering, eller om de tar opp og forholder seg dialogisk til argumentasjonen<br />
i teksten ved egen argumentasjon.<br />
Fire anmeldere knytter an til ''Etterord" med bare en kort henvisning<br />
eller yurdering. Dette gjelder Nationens anmelder (2), Christiansands<br />
Tidendes anmelder (3), Engv. B. (5) og Reidar Huseby (11).<br />
Edvard Beyer (6), Paal Brekke (7), Arnljot Eggen (9), JaB (12), Kjell<br />
Krogvig (14), Karl Marthinussen (15) og Asbjørn Aarnes (19) kommenterer<br />
teksten mer utførlig.<br />
Fra den første gruppen vil jeg bare gi et eksempel, hentet fra Reidar<br />
Husebys anmeldelse:<br />
88<br />
Hans andre prosastykke, et etterord, er skrevet for å hjelpe oss til å forstå dikt<br />
i det hele. Vi ville vært mer hjulpet om vi hadde fått flere dikt på linje med<br />
Steinen og sjøen i stedet for denne forklaringen, som synes hentet rett ut fra en<br />
gymnasiastavis.
Karl Hearik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
I JaB's anmeldelse siteres siste avsnitt fra "Etterord" i sin helhet, og det<br />
awises uten forbehold:<br />
[sitat]<br />
Skriver hr. Sverdrup.<br />
Å nei, min gode herre. Så lett går det nå ikke an å prate seg vekk fra ansvar<br />
og objektiv vurdering. En dikter som ikke har noen mening med det han skriver,<br />
får sannelig finne seg i å bli dømt og fordømt som unødvendig. Og det er<br />
nettopp Harald Sverdrups poetiske utgydelser. Ingen har bruk for dem. Men<br />
kanskje det er noen sarte sjeler som føler d.et som sin plikt å føle noe for dem?<br />
Noe grellere eksempel på kommentarens negative karakter av tekstuelt<br />
overgrep har jeg ikke funnet i mitt materiale. Det er verdt å merke seg at<br />
anmelderen her siterer det avsnittet i teksten som er selvmotsigende, og som<br />
dermed framstår som uholdbar argumentasjon når det er trukket ut av sin<br />
sammenheng. Den uskjønne gjentakelsen av "føle" underbygger kontrasten<br />
mellom dikterens pathos og anmelderens ethos.<br />
Kjell Krogvig bruker ''Etterord" på en ganske annen måte i sin<br />
anmeldelse. Han henter fyrtåm-similen fra første avsnitt av "Etterord"<br />
direkte inn i sin egen tekst, og bruker den til beskriving av toposet 'verk':<br />
Harald Sverdrup slutter diktsamlingen sin med en etterskrift i prosa hvor han<br />
sammenligner dikteren med en mann som kommer inn til fastlandet fra et øde<br />
fyr. Han vil oppleve barn og blomster på en ny måte. En slik dikter er Harald<br />
Sverdrup. I den første diktsamlingen sin var han å likne med en fyrvokter som<br />
ikke kunne se annet enn himmel og hav og derfor ikke hadde annet å dikte om<br />
enn universets uendelighet og stjemers skinn. I den andre diktsamlingen kom<br />
han nok atskillig ned på jorden, men den poetiske opplevelsen har først nå<br />
kommet til ham.<br />
En slik syntese mellom kommentarteksten og den kommenterte teksten er<br />
ikke i seg selv uvanlig, men dette eksemplet er uvanlig tydelig.<br />
90
Sjene lesaiag: "EEIerord"<br />
I sin anmeldelse bygger Karl Marthinussen, som jeg har nevnt tidligere,<br />
på ''Etterord" når han argumenterer for lesningens individualitet (udelelighet).<br />
Nærmere bestemt siterer han femte avsnitt, og har ikke andre<br />
innsigelser til argumentasjonen enn denne:<br />
Utvilsomt er det riktig, at lyrikk alltid krever umidqelbarhet, om den skal bli<br />
opplevelse i oss. På den annen side bar vi jo også en utpreget intellektuell lyrikk<br />
som i høy grad beslaglegger vår analyserende evne. Det gjelder for eks. meget<br />
ofte Olaf Bulls diktning. Men det er en meget vesentlig ting det som Sverdrup<br />
sier i sitt "Etterord".<br />
Dette btlde-og aksepterer anmelderen, og arbeider videre med det alternativet<br />
som gir anledning til positiv vurdering.<br />
Asbjørn Aarnes siterer tredje avsnitt, og bruker sitatet først og fremst<br />
til en vending som underbygger hans egen argumentasjon og vurdering:<br />
Det lille efterord om diktningens vesen som Sverdrup har føyet til sin samling,<br />
er fint skrevet og bekrefter det inntrykk man får av ham gjennom hans dikt.<br />
Her står blant anent: [sitat] Dette stemmer nok for en del diktning, men ikke<br />
for den egentlige. Å tilegne seg den krever en samlet erkjennelsesberedskap som<br />
ingen av de nevnte situasjoner er egnet til å stimulere.<br />
Rekkefølgen med først aksept og dernest avvisning har jeg tidligere vist at<br />
strukturerer Aarnes' anmeldelse, og denne formen er vel egnet til det<br />
tekstuelle overgrepet som lar kommentatoren beherske den kommenterte<br />
teksten.<br />
Arbeidet med anmeldelsene har i liten grad ført til arbeidet med dikttekstene.<br />
Som kontekst-tilførsel stiller anmeldelsen seg til doms over diktteksten,<br />
og fremmer dermed sin egen verdi på bekostning av diktets.<br />
Fordommene i disse anmeldelsene fra 1953 kan ordnes, for eksempel ved<br />
hjelp av begrepet 'topos', men ordningen av stoffet har ledet arbeidet i<br />
91
Kort Hearik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
retning av en historisk situering fordi anmeldelsene synes § henge nærmere<br />
sammen med den kritiske institusjonens situasjon enn med diktningens.<br />
Transporten mellom diktningen og kritikken finner i hovedsak sted på<br />
et offentlig retorisk (kamp)sted: litteratenes arena. Fordommene om de<br />
sammenhenger diktningen går inn i avsløres ikke s§ mye gjennom de svakt<br />
eksplisiterte utsagnene om 'poetisitet', som gjennom de opponerte 'form'topoi<br />
og 'verk' og 'biografi', som begge knytter an til b§de tekstens tilblivelse<br />
og situering. Disse topoi er doxale, eller tilforlatelige, og indikerer en<br />
forventet inneforst§tthet mellom anmelder og publikum; de er institusjonsbærende<br />
som generelle forventninger til anmeldertekstene, og kan liknes<br />
med gladiatorens innlærte gester og grep (prepon), men merker samtidig ut<br />
arenaen.<br />
'Poetisitet'-toposet er vagere, mer impliserende og mindre avklart. Jeg<br />
har ofte funnet motsigelser og andre merkverdigheter innen dette toposet,<br />
og de synes § bære preg av anmeldernes individuelle famling etter gunstige<br />
vurderingskriterier (kairos). Jakten etter individuelt markerende vurderingskriterier<br />
kan ha sammenheng med framveksten av n§tidens profesjonaliserte<br />
offentlighef 7 •<br />
Jeg avslutter ber hovedarbeidet med dikt-materialet fra Han finner sin<br />
elskede. Det finnes flere interessante dikt i samlingen, og mange dikt jeg har<br />
lyst til å arbeide med, men den neste boka frister ogs§. Så av tids- og<br />
plasshensyn vil jeg i det følgende gå over til § forholde meg til diktene i<br />
samlingen Sang til solen, som ble utgitt på Aschehoug i 1964.<br />
77 Trond Andreassen kommenterer i sin bok Det litterære system i Norge profesjonaliseringen<br />
av diktergjerningen, når han dokumenterer at en stor andel av de norske<br />
fo{fatterene arbeider i yrker •som m!·sies 1 ha relevans til forfatteryrket" (s.61), men han<br />
kommenterer ik/æ den generelle tendensen til profesjonalisering av offentligheten.<br />
92
Jeg avslutter også hovedarbeidet med litteraturkritikk og litteraturhistorie,<br />
selv om jeg også har lyst til det arbeidet. Lysten til å behandle<br />
analysens tekst, teksten om "selve verket' 178 har nemlig vokst seg sterkere<br />
under arbeidet med det "ytre" tekstmaterialet, historien. Ka.nskje er dette<br />
også en komplementær veksling, en komplementær dynamikk og dialektikk.<br />
Eller kanskje det er slik at jeg behøver nærlesing; det synes tross alt lite<br />
tjenlig trene seg til å konstruere tekster om diktning når de egne leseferdighetene<br />
ikke svarer til de historiske og teoretiske kunnskapene. 79<br />
78 For skillet mellom "ytre faktorer" og "verket sel v", se Wellek & Warren: Littuaturteori,<br />
ss.63-64 og 121-22.<br />
Jeg vil ikke gi deg henvisninger: det er for trist.<br />
<br />
93
Karl H•arik Flywa <strong>1990</strong><br />
<br />
(Virkeligheten slår inn i teksten min, verdens hendelser<br />
er ikke utsatt selv om det kan synes slik. Det hender også i tekster som<br />
er strengere fonnet, og det ville være en ulykke om formale betingelser<br />
hindret leseren i sin vilkårlige gjerning. Det er så mye som skjer omkring<br />
arbeidsprosessen med skrivingen.<br />
I løpet av denne teksten har min kone født oss et barn, Martin som nå<br />
er vel halvannet år gammel. Det har neppe vært uten konsekvenser for<br />
teksten min. Ute i verden har nylig Tyskland blitt "gjenforent" og Mikhail<br />
Sergejevitsj Gorbatsjov har fått Nobels fredspris, det er heller ikke små<br />
begivenheter, selv om min avstand til dem gjør at slikt ikke merkes.<br />
Jeg lar meg sjelden bry av mediabegivenheter, for jeg har mitt å gjøre,<br />
mitt liv å leve. Det er år siden sist. For noen dager siden, den tiende<br />
oktober <strong>1990</strong>, viste imidlertid Norsk Rikskringkastings programpost "Antenne<br />
ti" en fjernsynsreportasje, som traff meg et sted midt i hjerte/smerteregionen.<br />
Reportasjen viste tilstanden ved en del "omsorgs"institusjoner i Romania.<br />
Bortsatte, og psykisk og fysisk utviklingshemmete barn lever der under VIlkår<br />
så fryktelige at billedmediet virkelig viste sin berettigelse, for å formidle<br />
disse barnas situasjon med ord overstiger nok etter min vurdering den<br />
alminnelige journalistiske språkevnen i denne tiden.<br />
Der var småbarn (2-3 år gamle) som lå døende, uten pleie og omsorg,<br />
selv om den fremtidige dødsårsaken ikke ville komme til å være annet enn<br />
manglende vask, manglende fysisk og/eller psykisk stimulans, mangelfull<br />
ernæring. Der var barn som etter alt å dømme hadde vært psykisk friske<br />
da de kom til institusjonen, men som nå hadde tatt ubotelig skade av<br />
"omsorgen". Der var personale som nok heller ikke har unngått å ta skade<br />
av at de var satt til å forvalte Helvete.<br />
Lesingen min, leselysten og viljen til lesning blir ikke upåvirket av slikt.<br />
Jeg griper til Harald Sverdrups dikt "Ved pianoet", fra diktsamlingen<br />
Syngende natt, som ble utgitt på Aschehoug forlag i 1955.<br />
94
l Den bleke pike er litt gaL<br />
<br />
Mer skal det ikke til, før noen av oss snur seg bort, ser forbi, ser ned,<br />
fornekter for tredje gang. Litt gal bare, og det åpner seg avgrunner: galskap<br />
er tabu, trussel og mørke trær i natten. Det skal ikke mere til før noen av<br />
oss utsetter den sosiale viljen, møtet og våre egne følelsers åpning. I<br />
Romania er disse barne"hjemmene" omgitt av gjerder, piggtråd, vakter.<br />
Barna var sperret inne i et ufattelig 'utenfor'; utenfor rommet: familien, byen,<br />
oppdragelsen, leken. Utenfor tiden: arbeidet, hvilen, høytiden, reisen,<br />
hjemkomsten.<br />
2 Hun sitter der ved silt klavir<br />
For den som har et klaver, eller en filledukke kanskje en bildebok. Den<br />
kommer tidlig, tilfredsstillelsen ved å si: mitt, og er nært knyttet til<br />
forestillingen om å være noen for seg selv. I Romania har noen av<br />
barnehjemsbarna nesten ikke egne klær, ingen personlige rutiner, ikke noe<br />
som forteller dem at de finnes. Tenk deg å være uten identitet; uten selv,<br />
der finnes det bare en mulig identitet: oss utenfor.<br />
3 og bygger opp en katedral<br />
Arkitekter og håndverkere bygger himmelstrebende arkitektur for å hylle<br />
kjærlighetens og nådens krefter, borgerne betaler gildet med oppriktig<br />
offervilje (og litt prestisje) (og ikke uten å beklage seg litt). Men det er ikke<br />
så lett å se de små ofrene, de som ikke er av et sUlet format at de gir<br />
prestisje. I Romania finnes barn som ikke får gi, som ikke har noen å gi til,<br />
som har blitt frarøvet alt de hadde å gi; selv livet.<br />
4 av J..jærlighet og tlnd<br />
Ånden forlater ikke et menneske før livet forlater det. Pustens sete i<br />
kroppen er den store muskelen i mellomgulvet, den som forteller deg når<br />
noe er galt. Inspirasjonen rammer alle, selv de gale, selv de små barna i<br />
<br />
95
Karl H•arik l'lyotm <strong>1990</strong><br />
<br />
Romania som er i ferd med å miste pusten. Kanskje er deres pust særlig<br />
verdifulJ fordi de er sl!. fattige i ånden. Og finnes det pust, så finnes det<br />
også en plass for kjærlighet.<br />
5 med slik en liten hlJnd<br />
Kan vi mdle berøring? Berøringens kvalitet avhenger også av mot<br />
takeligheten og oppmerksomheten hos den som blir rørt ved. Har jeg nå<br />
latt · de rumenske barnehjemsbarna røre ved meg? Hvordan kan det<br />
rumenske samfunnet omkring disse institusjonene fungere, tilsynelatende<br />
uberørt? Så mange små hender, jeg kan ikke møte alle.<br />
6 og merker ikke at de ler<br />
De utstøtte er selv kanskje ikke klar over uretten som blir gjort mot<br />
dem. Dette gjør uretten større, det er urett å slå barn, men barnet vet da<br />
at det blir slått. Hvem har ansvaret for dem som ikke vet, ikke kan si fra?<br />
Hvem har ansvaret når en stat, som Romania, forsømmer sine svakest stilte?<br />
7 og snakker i den store sal<br />
Det store kommunikasjons-rommet, massemediene og alt som hører til,<br />
tjener det de svakeste? Selv om journaliststanden skryter av å bringe den<br />
alminnelige og maktesløses elendighet inn i offentlighetens søkelys, skjer det<br />
alltid for sent: en katastrofe er ikke en nyhet når den ble forhindret. Den<br />
internasjonaliserte massekommunikasjonen inneholder veritable mengder støy,<br />
det er til og med vanskelig å danne seg en mening, fordi det jevne surret av<br />
reportere, platepratere, kåsører og profeter fyller luften.<br />
8 der ingen hører hva hun ser.<br />
Det skal et ærlig forsøk og en god vilje til for å forstå over en slik<br />
avstand. Allikevel er det en rest av ånd igjen i hvert av disse barna, og de<br />
ble alle "Bom at the right time", slik Paul Simon synger på sin nylig utgitte<br />
96
Karl Hearik FJyu.m <strong>1990</strong><br />
(topos: (retorisk) analyse)<br />
<br />
Tilførselen av kontekst til teksten kan foregå ved at jeg sammenholder<br />
den med andre tekster, som jeg hevder har sammenheng med primærteksten.<br />
Den påståtte sammenhengen og de andre tekstenes egenskaper vil i et slikt<br />
oppsett være medbestemmende for lesningens ordning. Når jeg arbeider pli<br />
denne måten skyter jeg inn et tekstlag mellom meg og primærteksten, og<br />
oppnår ved det en objektiverende tids-distanse mellom teksten og lesningen.<br />
Tekstanalysen tilfører den enkelte teksten kontekst ved å beskrive den<br />
med en ordnet og fundert terminologi. Analysens terminologi pretenderer<br />
gyldighet utover den enkelte teksten og den enkelte lesingen. Terminologien<br />
utgjør dermed også et distanserende og objektiverende tekst-innskudd, men<br />
et innskudd som oppnår distanse mellom tekst og lesning ved "romlig"<br />
( over)ordning. Det er ikke overraskende at terminologien som regel baseres<br />
på svært alminnelige fordommer.<br />
Jeg vil her ta utgangspunkt i en av de mest utbredte fordommene som<br />
kan legges til grunn for en tekstanalytisk terminologi for lyrikk, nemlig<br />
forestillingen om at den litterære teksten kan leses som et helhetlig og<br />
avsluttet utsagn fra et menneske. Det er skrifttekstens kontekstfattigdom<br />
som berøver leseren den konteksten som tilhøreren hadde en gitt tilgang til<br />
før fonogrammet, nemlig talerens nærvær. Instansen "i teksten" vil jeg i tr1ld<br />
med konvensjonen benevne 'det lyriske 'jeg", eller "jeg'et'. 80<br />
Men før jeg drøfter denne termen, vil jeg spekulere litt om noen<br />
alternerende termer, som alle har interessante denotasjoner. Disse modige<br />
termene er tre, som i eventyrene, og heter 'individ', 'subjekt' og 'person'. 81<br />
80 Kittang!Aarseth: Lyriske strukturer, Morten Nøjgaard: Litteraturens univers, Peter<br />
Hallberg: LitterlJr teori och stilistik.<br />
81 Termen 'identitet' er nærliggende, men jeg utelater den her fordi dens tautologiske<br />
karakter ikke byr seg til i denne sammenhengen; selv-likhet peker i liten grad utover seg<br />
selv. Dessuten ville jeg gå glipp av den fine tretalls-formelen om jeg tok den med.<br />
98
Karl Heorik PlyuJD <strong>1990</strong><br />
<br />
Jeg bar nemlig funnet et godt ord i grammatikken: nexus. Heldigvis kan<br />
jeg bruke dette ordet i tilknytning til tekstanalyse av dikt, fordi det finnes<br />
tradisjon for å konstruere tekstanalytisk terminologi i analogi med lingvistikken.<br />
Strukturalismen innenfor litterær teori og metode har skaffet til veie en<br />
rekke effektive og sterkt ordnende termer til analytisk beskriving av<br />
skjønnlitteratur. I tradisjonen etter lingvisten Ferdinand de Saussure har<br />
en rekke sterke redskapssett blitt utviklet til analyse av mange ulike<br />
gjenstander, så sant det har vært passende å postulere likhet mellom<br />
gjenstandens oppbygning!situering og språket.<br />
Jeg betrakter ber denne likheten som metaforisk. Jeg vil i det følgende<br />
forsøke å konstruere en terminologi for beskriving av det lyriske 'jeg' ved å<br />
overføre termer fra den grammatiske tradisjonens beskriving av den<br />
solidariske relasjonen mellom subjekt og predikat, som 6g har vært kalt<br />
'setningskjeme' eller 'nexus'. Jeg prøver dermed å beskrive diktet som en<br />
syntaktisk minste-enhet, et litterært minste-forløp.<br />
Det er i grunnen merkelig at jeg ikke kjenner til noe tilfelle hvor dette<br />
bar vært gjort før, ettersom grammatikkens priviligerte objekt, setningen, i<br />
flere autoritative tekster har vært brukt som metafor og modell for analyse<br />
av narrative tekster. 84 Det finnes også tradisjon for å oppfatte diktet, særlig<br />
det moderne, som en minsteform for litterær forløps-struktur. 85<br />
Nexus består av et nominalledd og et verballedd. Diktet er et merke<br />
eller produkt av en handling. Dette merket vil jeg splitte 86 ved å lese inn<br />
i det en handlende, nomenet, og handlingen, verbet. Ordet 'dikt' kommer av<br />
det latinske ordet 'dicere' for 'å si'. Diktet er et gitt stykke språk, parole,<br />
84 Se for eksempel Roland Barthes: "Introduction to the Structural Analysis of Narrative•,<br />
Gerard Genette: Narrative Discourse, Greirnas(?), Todorov(?)<br />
as Jamfør Jan Erik Vold: "Prosa er linje, poesi er punkt".<br />
100<br />
Det greske ordet analusein bar etymologisk betydningen 'å løse opp'.
16, 24, og 26-29. Den doble opptakten i første linje etablerer de to<br />
trykklette stavelsene som diktets fremherskende rytme-enhet, og står i<br />
kontrast til den trykktunge stavelsen som avslutter denne korte linjen. Dette<br />
markerer førstelinjens helhetskarakter. Effekten av dobbel opptakt i linjene<br />
mot slutten av diktet, er for meg en rytmisk akselerasjon, en rytmetopp i<br />
linje 26-29, som fører til en pause (cesur) i min lesing ved innledningen til<br />
linje 30.<br />
Linjelengden målt i antall stavelser er også grundig organisert. Diktets<br />
linjer pulserer i lengde, fra innledningslinjens sju stavelser, over diktets<br />
lengste linje, linje ni (17 stavelser), til det midtre lavmålet i linje sekstens ti<br />
stavelser, over en ny topp i linjene 19, 20 og 22, som hver har 15 stavelser,<br />
til den konkluderende linjeparet med 5 stavelser hver. Når linjelengden<br />
avtar mot slutten av diktet, akselererer rytmen. De to avslutningslinjene<br />
skilles dermed ut, med sin tyngre rytme og mindre lengde. Et annet trekk<br />
som binder de siste to linjene ytterligere sammen, er at de er rytmisk<br />
identiske.<br />
Utsigelsen av diktet er en sirkulært avsluttet rytmisk pulserende ekstatisk<br />
tilbedelse av fruktbarhetens gud. Bildene er ofte kontrasterte, konnotasjonene<br />
bryter mot hverandre. Dette er kaskje mest tydelig i verbene i linje<br />
20: 'parrer', 'elsker', 'dreper'. Den rytmiske organisasjonen bidrar til å<br />
syntetisere motsetningene, og ekstasen framstår som tilbedelse av en enhetlig<br />
guddom ved diktet som den syntetiserende tilbedelses-handlingen. Han<br />
synger.<br />
3 [nomen]<br />
I siste linje er han "alene som før". Før hva? I alle fall før diktet, for<br />
pronomenet i diktet presenteres allerede i tittelen med objektsformen 'oss'.<br />
'Vi' bestemmes i linje 29 som 'vi elskende', og lest i lys av de mange<br />
kontrasteringene av mannlig og kvinnelig kjønn, for eksempel i linjene 9-12,<br />
<br />
103
Karl H..nt Fly1a11 <strong>1990</strong><br />
<br />
er det lett å etablere 'vi' som bestående av både mann og kvinne. Den<br />
kommunikative motparten til 'vi' er 'Gud', se linjene 23 og 27.<br />
4 [verb]<br />
Dette 'vi' er etter teksten å dømme engasjert i en kommunikativ aktivitet<br />
som bare varer et sekund, og som smelter sammen motsetninger, for<br />
eksempel i linje 1: 'jeg/du', linje 19: 'lys/mørke', linje 20: 'dreper/elsker', linje<br />
27: 'menrieske/gud', linje 28: 'himmeVmørke' og i diktets helhet: 'mann/kvinne'.<br />
Før atskillelsen finner sted i de tre siste linjene. 'Jeg'ets innstilling<br />
til sammenbruddet i kategoriene er en ekstatisk 92 ambivalens: aktiviteten er<br />
"hellig og heslig".<br />
Diktet er formet i en idealisert samleierytme, stigende til orgasmen,<br />
diktets ekstatiske høydepunkt (kanskje opphopningen i linje 20). Ekstasens<br />
rytme og orgasmens syntese styrer diktet, inntil den opphører i en postcoital<br />
tomhet: "alene som før", hvor utsigelsen, tilbedelsen, ekstasens totaliserte<br />
kommunikasjon: communio, opphører.<br />
Analysen ovenfor er grovdiSponert ved hjelp av skjemaet dixi, den er<br />
ikke sterkt styrt av lingvistikk-metaforen i detaljene. Når jeg nå skal utvikle<br />
skjemaet videre, vil jeg utbygge terminologien ved hjelp av en del termer fra<br />
den lingvistiske beskrivingen av indo-europeiske språk. Framgangsmåten er<br />
i ett og alt ad hoc, men jeg velger fra starten av å gå til beskrivingen av hele<br />
denne språkgruppen for å finne termer, fordi jeg dermed antar et mulig<br />
videre gyldighetsområde for terminologien min enn jeg uten videre kunne_<br />
anta dersom jeg hadde hentet termer fra mer lokale lingvistiske beskriving er.<br />
Bekrivelsen av proto-indo-europeisk morfologi i Encyclopædia Britannica<br />
danner grunnlaget for termsettet, men jeg har justert terminologien ved hjelp<br />
av boka Sprdkvitenskap - en elementær innføring (Rolf Theil Endresen med<br />
92 Ekstase: etym.: displacement; utenfor staSis: likevekt, stabil harmoni<br />
104
Jeg vil dermed i utgangspunktet anta ethvert dikt som imperfelaivt, fordi<br />
ethvert dikt kan åpnes til A produsere videre skrift, for eksempel lesning.<br />
Skriftens presens er konstruert i ettertid, når han har gjenvunnet<br />
kontrollen med åndedrettet. Utsagnet som eksternt betraktet dikt-helhet stAr<br />
dermed uten tvil i preteritum. Denne bestemmelsen er imidlertid problema<br />
tisk, fordi den også innebærer et prinsipielt leser-valg. For den som leser blir<br />
diktet til i en spenning mellom skriftstykkets preteritum som et gitt lexikon<br />
og lesingens presens som et uavsluttet spill av meningsmuligheter.<br />
Utsagnsverbets modus er like problematisk A bestemme. Den enkleste<br />
bestemmelsen vil være A ordne utsagnsverbet inn under termen indikativ.<br />
Men til dette diktet ville jeg også kunne bruke bestemmelsen optativ, i tråd<br />
med alle de positivt ladete bestemmelsene i diktet: skjønnhet, mykt, glede,<br />
troskyldig, smilende, ømhet. Termen 'optativ' viser her til dikt-handlingen<br />
beskrevet som en villet gjentakelse av begjæret.<br />
Den mest problematiske kategorien på dette nivået er vox. Her er<br />
gjensidigheten ubestridelig: hvis jeg innberegner leseren stAr utsagnsverbet i<br />
alle tre klasser.<br />
Det viser seg i denne beskrivingen en massiv interferens mellom leseren<br />
og teksten pA utsagnsverbets nivå. Hvilke vilkår som avgjør leserens valg vil<br />
jeg ennå ikke påstå noe om.<br />
3 [nomen]<br />
'Jeg/du' er nomen-konstellasjonen i diktet. Tiltaleformen lukker diktet<br />
rundt dette vi to, og diktets henvisninger til fenomen utenfor denne<br />
relasjonen står som bilder om 96 fenomen internt i relasjonen. ''Tromme-<br />
96 Dette er søkt, men jeg har altså i det daglige problemer med å fl rykket bort den<br />
hierarkiske og statiske allmennbetydningen i uttrykk som 'skrive om', 'handle om', 'synge<br />
om' og 'mene om'. For l klare dette foretar jeg ofte, men ikke konsekvent, en idiosynkratisk<br />
endring av uttrykkenes grammatikk og denotasjon. Jeg prøver l bruke disse<br />
uttrykkene som prosessorienterte sammensatte verb: 'om-skrive','om-handle', 'om-synge' og<br />
<br />
107
Kad Hellrik PlyluD <strong>1990</strong><br />
<br />
hvi.rvel"en er "i mitt hjerte". Han er beskrevet som en innerverden av<br />
sanser: hjerte, syn, pust, glede, brunst, stum, øm, mens hun er beskrevet<br />
som en sansbar ytterflate: vandre, nesevinger, rytme, rygg, haser. Diktets<br />
nomen er dermed mulig å bestemme som henne sanset av ham. Synssansen<br />
dominerer ham, og utløser i diktets beskriving gleden, brunsten og ømheten.<br />
Men referansepunktet for ham i det fysiske er alikevel pusten, som indikerer<br />
effekten av sansningen og manifesterer følelsene i kroppen.<br />
4 [verb]<br />
Det er av interesse her at de signifikante forekomstene av verb knyttet<br />
til 'jeg' i teksten er følgende: jeg ser, jeg mister, jeg ser, jeg blir stående.<br />
Disse verbene markerer alle et opphør av 'jeg'ets aktivitet. De er alle<br />
perfektive i min semantisk rettete forståelse av termen. Diktets to ledd gir<br />
også en avsluttet helhet; selv om de er formet over pustens sykliske forløp,<br />
peker innpust/utpust-strukturen her ikke fram mot noen videre gjentakelse.<br />
Verbene i dette perfektive forløpet står i presens, dette vil til sammen<br />
si at diktet beskriver et sam-tidig og avsluttet forløp.<br />
Samtidigheten kan imidlertid leses som indikert brutt ved delingen av<br />
diktet i to avdelinger. Hvis jeg leser inn et samleie mellom avdelingene kan<br />
jeg underbygge det ved parallellitet med elementene 'opp trapp (rytmisk<br />
stigende)/ned trapp (rytmisk faJiende)' og 'inhalasjon (spenning)/ekshalasjon<br />
(avspenning)'. En slik lesning kan også motivere diktets lukning mot pustens<br />
normalt syklisk gjentatte form. Det finnes ingen markerte holdepunkter i<br />
diktet for en slik lesning.<br />
Leseren er fraværende som markert instans i dette diktet, og 'jeg'ets<br />
utsigelse er ikke rettet mot noen tid utenfor diktets interne presens, dermed<br />
står det i indikativ.<br />
'om-mene'. Derfor: 'om-bilde'.<br />
108
De fleste andre verb i diktet beskriver virkninger 'jeg'et påføres: slår<br />
([ ... ] mitt hjerte), overmannet, forvirret, gjør (mitt hjerte), overrumplet.<br />
Nexus-verbet står dermed så vidt jeg kan se i passiv.<br />
Analysen ovenfor er mye sterkere styrt av lingvistikk-metaforen<br />
detaljene. Det følger for meg et visst ubehag med å legge en slik sterk<br />
styring på lesningen: min forventning om styringen interfererer i (for) stor<br />
grad med lesingen. Terminologien synes imidlertid rimelig effektiv: jeg har<br />
fanget opp momenter jeg neppe ville ha kommentert uten slik styring. Jeg<br />
har enda ikke vurdert om dette er befordrende for den som vil lese.<br />
Når jeg her skal utprøve lingvistikk-metaforen for nexus' nomen, vil jeg<br />
utsette diktet ''Profil' 197 for denne behandlingen.<br />
c<br />
l Jeg<br />
'Jeg'et er merket som maskulint ved paralleliteten mellom "du og jeg"<br />
i første linje og "En kvinne" og "En mann" i andre og fjerde linje. Den<br />
parataktiske strukturen "du og jeg" gjentas dessuten ved like-vurderingen<br />
mellom kvinne- og manns-profilen: ''En mann i samme fjerne stil."<br />
Utsagnssubjektet er singulært. Jeg finner ingen splittet stemme eller<br />
flerstemthet i utsagnssubjektet til dette diktet. Jeg finner heller ingen<br />
merker som holdepunkt for å bestemme utsagnssubjektets kasus som noe<br />
annet en det normale nominativ-subjektet.<br />
Utsagnssubjektet framstår som et bestemt personlig pronomen. Utsigelsen<br />
er distansert, uten sterke emosjons-merker, noe som står i kontrast til den<br />
intime scenen som beskrives. Subjektet synes her ikke underkastet noen<br />
overordnet kraft, men viser sin 'jeg' -maske uten noen avslørende brist. Han<br />
97 STS s. 18, SD s. 93.<br />
<br />
109
IWt Hearik FlyvJD <strong>1990</strong><br />
<br />
skriver selv inn profilen ''blant stjernene", og inntar posisjonen som den<br />
"fjerne" "ømhet"ens scriptor fiksert utenfor diktets tid.<br />
2 [sier]<br />
Utsigelsen er strengt metrisk formet. Diktets to korte strofer består av<br />
trokeiske vers med opptakt, med unntak bare for det problematiske<br />
tredjeverset i første strofe. Verslengden avtar i hver strofe; førsteverset er<br />
det lengste i hver av dem, med sine fem trykktunge stavelser. De resterende<br />
versene i hver strofe har fire trykktunge hver, igjen med unntak for første<br />
strofes tredje vers, som har tre. Denne tyngden fremst i hver strofe bidrar<br />
sammen med de mannlige versutgangene til et inntrykk av ro og stabilitet.<br />
Første og siste vers i hver strofe har enderim. Lukningen rundt det<br />
midtre vers-paret i hver av strofene bidrar ytterligere til inntrykket av<br />
stillstand. De betydningsrike rimordene 'proftl/stil' og 'hud/Gud' gir leseren<br />
anledning til emfatisk trykk og kvantitet, noe som fører til avtakende tempo<br />
i min lesing.<br />
Diktet har, til tross for den regulerte rytmen, ikke noe vokalt preg.<br />
Rytmen er tung og statisk, kanskje karakterløs, og gir diktet et preg av skrift<br />
nettopp ved den lydlige organisasjonen. Et annet argument for diktets preg<br />
av skrift er at bruddene mot formen i første strofes andre og tredje vers<br />
vanskelig lar seg innordne ved høytlesning, særlig fordi begge disse versene<br />
har kvinnelig utgang.<br />
For å innordne formbruddene kan jeg fremme følgende argumentasjon:<br />
i diktets verden er Gud formgiveren, og formen tiltar i fasthet fram til Gud<br />
nevnes sist i diktet. 'Jeg'et er i følge dette et medium. En slik lesning har<br />
lite støtte i min lesing av diktet. Innenfor rammene av en slik lesning har<br />
jeg vondt for å forstå hvorfor de mest markante formbruddene forekommer<br />
nettopp i det verset hvor Gud nesten nevnes, for hvem sin hånd skulle<br />
metonymien i første strofes tredje vers ellers nevne? Dessuten kan jeg ikke<br />
forstå at formbrudd finner sted når ingen form er etablert Forståelsen av<br />
110
Karl Hearik F!yu11 <strong>1990</strong><br />
<br />
sammensmeltningen gjentas: "Vårt hjerte", og koblingen til (fiks)stjernenes<br />
bestandighet re-aktiveres, i det lyset blir et bindeledd mellom stjernene og<br />
'vi'et. Endelig motsier sisteverset fastholdelsen, fordi evigheten, Gud, "tåler"<br />
'vår' fastholdelse "bare et sekund".<br />
Jeg utsetter også i denne analysen lesingen min for en ubehagelig<br />
(ordnings)tvang, men denne styringen er stadig produktiv. Eller rettere: den<br />
forandrer både lesingen og lesningen, men om den er befordrende ved at<br />
den for eksempel åpner for noe som ellers ikke ville ha kommet med kan<br />
jeg ikke lenger avgjøre, og jeg kan heller ikke vite hva den fortrenger.<br />
Under lesningen har jeg hatt en følelse av større frihet i de delene hvor jeg<br />
ikke båndlegger meningen ved en forutsatt terminologi.<br />
Jeg vil nå prøve ut terminologien i alle ledd av skjemaet med diktet<br />
"Sang til solen' 198 •<br />
D<br />
l Jeg<br />
Det maskuline 'jeg'et er ikke kjønnsbestemt med merker i teksten,<br />
unntatt allusjonen til den kvinnelige elskede ved koblingen til 'rådyr' i første<br />
avdelings femte til åttende linje, og bestemmelsen "gutterøst" i femte<br />
avdelings tredje linje. Ingen av disse merkene er sterkt entydige.<br />
De mange apostroferingene i diktet bidrar til at leserens posisjon og tid<br />
står umarkert. Subjektet står i nominativ, ved at det ikke har noen annen<br />
funksjon enn å være tekstens subjekt i en utsigelse av allmenn karakter,.<br />
rettet til nevnte kvasi-mottakere.<br />
Selv om utsagnssubjektet er singulært, finnes en flerstemthet i dette<br />
diktet. Beskrivelsen av "denne velsignede dag" er ingen friksjonsløs<br />
forskjønning av tilværelsen. Dette kommer særlig til syne i den siste<br />
112<br />
STS s.l9, SD s.93·97.
Karl H
'Vi'et forekommer såvidt sjelden at jeg vil liste opp alle forekomstene:<br />
2. avdeling: vårt eldgamle hjerte, 3.avdeling: en fortid vi andre har glemt,<br />
vårt jorde, 5. avdeling: vårt hasselkjerr, 6. avdeling: sandbakken sør for oss,<br />
vårt landskap, vårherre, vårt tun, vårt daglige brød, vår skyld, 7. avdeling: du<br />
lyser velsignelsen over oss, vi sitter beveget, Du og dine mangfoldige<br />
skapninger taler i oss og usynlighetshetten har senket seg over oss som om<br />
vi var streifet av kjærlighet og vår korsfestelse mellom kjønnene glemt, også<br />
vi har honning i cellene, 10. avdeling: vårt hus, vår hånd, bladene rundt oss,<br />
vårt igår og imorgen, vårt liv svever i lyset og lidelsen kjenner vi fortsatt,<br />
våre føtter. Vekslingen mellom et inkluderende ubestemt 'vi' (der leseren<br />
6g kan være med), og et ekskluderende bestemt 'vi' (der leseren ikke er del)<br />
setter i scene et spill med pronomenet der 'jeg'ets utsagn veksler mellom<br />
allmenn og spesiell gyldighet. Utsagn som ''vårt eldgamle hjerte", omfatter<br />
i min lesning 'jeg'et, det bestemte 'vi' og det ubestemte 'vi', mens utsagn som<br />
''vårt jorde" bare omfatter 'jeg'et og det bestemte 'vi'.<br />
I dette diktet forenes det allmenngyldige og det singulære ved hjelp av<br />
'jeg'et; den singulære hendelse eller relasjon antar verdi i forhold til det<br />
allmenngyldige, og omvendt, fordi 'jeg'et i et 'velsignet øyeblikk' kan bruke<br />
begge mål i lovsangen. Jeg bør med andre ord lese dette diktet både som<br />
abstraksjoner 'jeg'et har maskert som konkreter, og som konkreter 'jeg'et<br />
abstraherer en bestandig innsikt fra.<br />
Et skille mellom det singulære og det allmenne er merket i tiende<br />
avdeling, i forbindelse med apostroferingen av (det kvinnelige) mørket: ''Til<br />
sist vil jeg hilse deg, søster mørke l du hviler tett under vdr Mnd og bak<br />
mitt hjerte" (min utheving). Her åpner diktet seg for tolkning ut fra<br />
spørsmålet om hvorfor hånden er vår, når hjertet er mitt. Ett annet relevant<br />
tekst-sted til dette spørsmålet er ''vårt eldgamle hjerte" i andre avdelings<br />
sjuende linje; en tolkning bør kunne forklare når og hvorfor hjertet er vårt<br />
og når og hvorfor det er mitt.<br />
<br />
115
IWI Hearik Flyul<strong>1990</strong><br />
<br />
'Jeg'ets kjønn er, som ovenfor nevnt, ikke sterkt markert. En sterkere<br />
kjønns-markering gir tiltaleformen individet retter til diktets fremste og oftest<br />
apostroferte "guddom": broder sol.<br />
Diktet veksler mellom vokativ ved apostroferingen av en rekke<br />
naturfenomen (sol, rlidyr, mliltrost, svarttrost og sli videre), og genitiv ved at<br />
en del fenomen beskrives i en avhengighetsrelasjon til 'jeg'et (mitt tun, min<br />
elskede, mine meiser og finker, min ørlille verden av skjønnhet, og så<br />
videre).<br />
4 [verb]<br />
'Jeg'et vender seg i dette diktet bort fra leseren, og taler til naturen<br />
velsignet ved solens lys. Når 'jeg' et taler til naturfenomenene kastes han ofte<br />
av presens-situasjonen og over til fortids- og/eller framtids-tempi. Talen til<br />
svarttrosten, elgen, kråkene og myggen inkluderer utsagn om fortid, mens<br />
talen til huggormen og edderkoppen inkluderer utsagn om framtiden. Igjen<br />
finner jeg at deler av talen forholder seg til rekker av sammenholdte<br />
hendelser (iterative rekker) fremst i talen til gjøken, men også når han taler<br />
til bekken, mørket, handelsmannen og hønsehauken (og flere).<br />
Lovsangen framstår som en handling der 'jeg'et manipulerer tempus- og<br />
nomen-bestemmelsene for å fonne sin opplevelse av sine egne omgivelser,<br />
og står på denne måten i medium. Talen, som dermed framstår som en<br />
vilje-handling i presens, kan her bestemmes som konjunktiv, noe som 6g<br />
understøtter bestemmelsen av forekomstene av iterativ i diktet (singulær<br />
hendelse -> repeterbar hendelse).<br />
Gjentakelses-aspektet som er spredt i diktets hendelser setter også<br />
dikotymien perfektiv/imperfektiv i spill. Den tredje kategorien, iterativ,<br />
frambyr seg som en mulig bestemmelse. Det er blant annet fordi diktets<br />
omfang er såpass stort at all variasjonen i nexus-bindingen blir mulig; diktets<br />
egen-tid (realisasjonstid) muliggjør et mer utbygd forløp der variasjonene i<br />
nexus harmoniseres ved gjentakelsene, ved det individualiserte og situerte<br />
116
Lesøiug 0: "Saug til IIOI
Nau: aoddl011<br />
2 Nomen (Pronomen: personlig)<br />
Kategorien nomen bruker jeg til å beskrive diktets nexus' subjekt som<br />
person (det vil si menneske og maske). Som for verb-kategorien fylles den<br />
første nomen-posten i dixi-skjemaet ut med beskrivingen av diktet som et<br />
helhetlig utsagn (identitet), mens den andre nomen-posten fylles ut med<br />
beskrivingen av diktets del-utsagn (differens), for å fylle ut de to postene<br />
med observasjoner av ulik presisjonsgrad.<br />
'Pronomenets egenskaper som ikke-utfylt i kontekstfattige tekster gjør<br />
karakteristikken av pronomina viktig som rom for innlesning, jamfør for<br />
eksempel Al og Dl ovenfor.<br />
2.1 Genus: maskulinum (Cl, Dl og D3), commune (C3)<br />
Genus-termene har jeg bru.kt for å bestemme nomenets kjønn, det vil<br />
si en beskriving av en egenskap til nomenet.<br />
2.2 Numerus: singularis, dualis, pluralis<br />
Også disse termene har jeg brukt til å bestemme egenskaper til<br />
nomenet, nemlig hvorvidt nomenet inneholder en (Cl, Dl og D3), to (A3<br />
og C3) eller flere enn to personer (D3).<br />
2.3 Kasus: nominativ, akkusativ, genitiv, vokativ<br />
Disse termene gjelder for forholdet mellom nexus-verbet og nomenet.<br />
Nominativ bestemmer nomenet som et normal-subjekt for handlingen (Cl og<br />
Dl). Akkusativ bestemmer nomenet som handlingens objekt (C3). Genitiv<br />
bestemmer at nomenet står i et eieforhold til det omtalte (D3), mens vokativ<br />
bestemmer et tiltaleforhold fra 'jeg'et til det omtalte (03).<br />
119
Karl Hoarik Flyum <strong>1990</strong><br />
2.4 Bestemthet: bestemt, ubestemt<br />
<br />
Bestemthet gjelder for om nomenet er merket med partikulære relasjoner<br />
og attnbutter (bestemt, Cl, C3, Dl og D3), eller om det har få eller helt<br />
mangler slike (ubestemt, D3).<br />
Jeg har brukt mange av disse termene blide i direkte og overført<br />
betydning i beskrivingen av tekstene. Dette gir et rom for glidning i<br />
meningen ordene gir, et spillerom for leserens mening. Det gir også en<br />
utviklet mangel på presisjon i terminologien.<br />
Lesningene A, B, C og D ovenfor er bygget opp ved hjelp av dro<br />
skjemaet og den tilhørende terminologien. Disse lesningene noterer<br />
imidlertid en rekke observasjoner som ikke er betinget av terminologien. I<br />
det følgende vil jeg skrive lesninger om noen dikt fra samme diktsamling, og<br />
gradvis bruke terminologien mer rigid, for til slutt å prøve den ut som en<br />
ren notasjonsform.<br />
Til innledning velger jeg imidlertid å bruke terminologien til å skrive om<br />
et dikt som ikke gir noe markert lyrisk 'jeg': diktet "Zoo". 99<br />
E<br />
l Jeg<br />
Han (maskulin) finnes ikke i diktet (ubestemt). Bare skriften røper ham<br />
(nominativ):<br />
2 [sier]<br />
Diktet er sterkt organisert, og består av to strofer med høy frekvens av<br />
kontraster og repetisjoner. Strofene består hver av fire vers: l) seks trokeer<br />
med opptakt, 2) seks trokeer uten opptakt (2. strofe har to trykklette<br />
99 STS s.28, SD s.98. NB; i første utgave foreJcommer verbet "forvandler• i andre strofe.<br />
I Samlede dikt er dette endret til "forvandlet•. Jeg forholder meg her til første utgave.<br />
120
Tittelen til diktet, "Zoo", bestemmer nå diktet som fabel-aktige<br />
eksempler fra det animalske liv, knyttet som allegori til 'jeg'ets inkonsistens.<br />
'Jeg'et stiller disse eksemplene ut, han gir ingen zoo-logi.<br />
Lesningen ovenfor inneholder mye som ikke er styrt av terminologien,<br />
men termene er fremdeles med og styrer og disponerer teksten. Denne<br />
formen er rimelig fruktbar, i det den gjør det mulig å forholde svært ulike<br />
tekster til en felles fordom; selv en tekst uten noe markert 'jeg' lar seg<br />
forholde til terminologien, og dermed til fordommen om det lyriske 'jeg'.<br />
Det vil imidlertid være interessant å undersøke om terminologien er<br />
nyttig uten den friere lesningens styring og ekfraser. Jeg vil i de følgende<br />
lesningene forsøke å redusere innslagene av fri lesning i teksten gradvis. Jeg<br />
begynner med å fjerne innslagene av fri lesning i verb-bestemmelsene for<br />
diktet "Arktis". 100<br />
F<br />
l Jeg<br />
Han beskriver en hendelse i naturen. Subjektet er singulært, umarkert<br />
med hensyn til kjønn, og utsagnssubjektet står i nominativ. Han er ikke<br />
bestemt ved andre merker enn den hendelsen han formidler og måten han<br />
formidler den på, annet enn Obstfelder-allusjonen i diktets siste linje. 101<br />
2 [sier]<br />
Perfektiv. Presens. Indikativ. Aktiv.<br />
100 STS s.34, SD s. lOO.<br />
101 Sigbjørn Obstfelder: "Jeg ser•.<br />
<br />
123
UøUc o: "Vudria(<br />
linje åtte og ni er identiske, linjene ti og elleve og fjorten og femten er jevnt<br />
trokeiske, og så videre. Utsagnet står dermed i perfektiv.<br />
Spillet mellom bestemte og ubestemte substantivformer fører til en<br />
virkning av iterativ: landskapet som beskrives er både ett og alle. Utsigelsen<br />
står i presens, men dedikasjonen situerer dette til et presens 'jeg'et vil meddele<br />
"Gunnar". Utsigelsen står i indikativ, men iterativ-aspektet åpner<br />
for en viss frihet i lesningen her. Utsigelsen står i aktiv, blant annet ved at<br />
'jeg' et benytter en rekke markerte poetiske figurer i den indikative utsigelsen.<br />
3 [nomen]<br />
Vi. Maskulinum. Dualis (pluralis). Vokativ. Bestemt.<br />
4 [verb]<br />
Diktets 'jeg' beskriver et landskap som "blir til for vårt hjerte";<br />
landskapet slik 'vi' sanser det, når som helst, dermed er utsagnet imperfektivt.<br />
Sansningen er samtidig, og selv om det iterative aspektet defokuserer både<br />
aspekt- og tempus-bestemmelsene, står den her i 'vi'ets presens. Ettersom<br />
'vi'et er et ønsket fellesskap, står diktets [verb] i optativ. Diktet beskriver<br />
et landskap som både er subjektets ytre og indre, og blir dermed stående i<br />
medium.<br />
Jeg noterer i det følgende de terminologiske bestemmelsene for tre dikt,<br />
henholdsvis "Ballfantasi", 103 ''Hefaistos" 104 og "Våre fly" 105 •<br />
I03 STS s.42, diktet er utelatt i Samlede dikt.<br />
104 STS s.48, SD s.106.<br />
lOS STS s.SS, SD (Under tittelen "V for Victory") s.l09.<br />
125
Kort He•uik Flya11 <strong>1990</strong><br />
H<br />
l Jeg<br />
<br />
Han. Maskulinum. Singularis. Nominativ. Ubestemt.<br />
2 [sier)<br />
Perfektiv. Presens. Indikativ. Aktiv.<br />
3 [nomen]<br />
Vi->de. Maskulinum. Pluralis. Akkusativ. Bestemt->ubestemt.<br />
4 · [verb]<br />
I<br />
l Jeg<br />
Imperfektiv. Presens. Konjunktiv. Medium.<br />
Han. Maskulinum. Singularis. Nominativ. Ubestemt.<br />
2 [sier)<br />
Perfektiv. Preteritum. Indikativ. Aktiv.<br />
3 [nomen)<br />
Han. Maskulinum. Singularis. Akkusativ. Bestemt.<br />
4 [verb)<br />
Imperfektiv. Presens. Imperativ. Aktiv.<br />
J<br />
l Jeg<br />
Han. Nøytrum. Dualis. Nominativ. Bestemt.<br />
2 [sier)<br />
Perfektiv. Presens. Indikativ. Medium.<br />
3 [nomen)<br />
Vi. Maskulinum. Pluralis. Nominativ. Bestemt.<br />
4 [verb)<br />
Perfektiv. Presens. Konjunktiv. Passiv.<br />
126
Karl Hearik Flyuo <strong>1990</strong><br />
<br />
Den tredje avdelingen i samlingen Sang til solen er den første større<br />
manifestasjonen av krigsminner i Harald Sverdrups lyriske produksjon. Den<br />
andre og foreløpig siste kom i og med samlingen Vdrt trygge liv i 1982.<br />
''Langs melkeveien" (linje l) l "Guds skapervei til jorden" (1. 16) er<br />
diktets kosmiske perspektiv, bakgrunnen for beskrivingen er slik innskrevet.<br />
Bombeflyene våre beveger seg langs Melkeveien {l. 1), mens vi befinner oss<br />
under den (1. 15). Dermed er perspektivet uklart: bombeflyene visker ut<br />
forskjellen mellom smått og stort, ved at de tilsynelatende følger den<br />
kosmiske ordenen, og stjeler til oss et inntrykk fra skapelsens nødvendighet<br />
og bestandighet: det urørlige (l. 15) både som uforanderlig og utenfor vår<br />
berørings rekkevidde.<br />
De første seks linjene (l. periode) beskriver oss under Melkeveien og<br />
bombeflyene. Bombeflyenes styrke, tordenen (I. 2), reflekteres av skjelvingen<br />
i ''våre svake lemmer" (1. 3). Flyenes styrke blir vår, i en barnslig manglende<br />
evne til å skjelne mellom ytre makt og indre avmakt: "gir oss guttehjerte l<br />
med veldige krefter" (l. 4-5). Men de innbilte kreftenes avmektige uttrykk<br />
er vårt patetiske og innsiktsløse "hurra på munnen" (l. 6).<br />
De neste seks linjene(". periode, l. 7-12) beskriver fienden (1. 7) (sjølsagt<br />
under vdre fly, men uten at disse nevnes, uten at sammenhengen er uttrykt).<br />
Linjene sju og åtte er en velklingende videreføring av vår overmakts pathos,<br />
med dens upersonliggjøring: "fiendens byer" (l. 7), og eufemismer: "løftet fra<br />
bakken" (1. 8). Kommaet (l. 8) er diktets midte og vendepunkt. Tre<br />
personliggjørende og groteske bilder følger, i en parataktisk sammenstilling;<br />
melkebutikkpiken (1. 9) og barn (1. 11) og den gamle mannen (l. 12). Disse<br />
menneskene er ingen mektig fiende som gjør vår overmakt nødvendig, men<br />
forsvarsløse og avmektige mennesker som oss.<br />
De siste fire linjene (3. periode, l. 13-16) beskriver igjen oss under<br />
Melkeveien. Den auditive sekvensen som innledes med bombeflyenes torden<br />
(1. 2) og utvikles til vårt ''hurra ·på munnen" (1. 6), avsluttes når "Helvetes-<br />
128
orglet stilner" (1. 13). Den motorisk/fysiske sekvensen som innledes med den<br />
brunstige kollektive skje/vingen i "våre svake lemmer" (l. 3) avsluttes når<br />
"våre ensomme øyne skjelver" (I. 14); vi er en og en som fienden, og vår<br />
makt utøver ikke den kosmiske ordenen. Når bevegelsen avtar står "den<br />
gamle urørlige Melkevei" (l. 15) tilbake, "Guds skapervei til jorden" (l. 16)<br />
uberørt av, eldre, og av en høyere orden enn vårt destruktive Helvetesorgel,<br />
våre bombefly.<br />
De tre presise og groteske bildene i linje 9-12 er diktets moment til<br />
forandring, ved at de erstatter Guds og fredens orden med Helvetesorgelets<br />
og krigens. Jeg har selv aldri opplevd mellæbutikkpilæn (l. 9) (det var før<br />
min tid), men hun synes å ha vært et uomgjengelig element i mange<br />
bygutters erotiske utvikling i sin tid, hun som forener primær-eros (melk) og<br />
pubertets-eros (piken). I diktet spiller termene 'Melkevei' og 'melkebutikkpike'<br />
ut konnotasjoner både i retning av 'melke' (Guds sæd: far) og 'melk'<br />
(symbiotisk eros: mor). Bildet av melkebutikkpiken som "sitter" på<br />
kirkespiret fanger inn en grotesk blasfemisk/incestuøs eros: kirkefaderen som<br />
voldtar bildet av Guds mor. Bam (1. 11), som burde ha framtida foran seg,<br />
blir fossiler, som ikke har framtid, knust av husveggene som skulle beskytte<br />
dem. Den gamle mannen (l. 12) som gjerne kan ha delt sin fortid mellom<br />
de fire bydelene, deler kanskje ikke like gjeme sin mltid mellom dem.<br />
Første gang diktet ble utgitt hadde det tittelen ''Våre fly'', og publikum<br />
delte vel denne referansen med dikteren. I alle senere antologier hvor diktet<br />
forekommer har det tittelen "V for Victory", og presenteres som seierherrenes<br />
språk med en gestisk/ikonisk referanse (V- tegnet, Churchill,<br />
møtene mellom de allierte ledere, og så videre). Jeg tillater meg også å lese<br />
V som en barnslig/ironisk tegning av kvinnekjønnet.<br />
Skulle diktet nyutgis i dag (i dag er 5. februar 1991, USA m/vedheng har<br />
nylig gått til stor krig mot Irak, legitimert ved en enestående konsensus i<br />
FNs sikkerhetsråd) burde det kanskje belastes med originaltittelen?<br />
<br />
129
Karl Heorik Flyum <strong>1990</strong><br />
130<br />
<br />
Våre fly<br />
Langs Melkeveien<br />
tordner tusen bombefly<br />
som skjelver i v!re svake lemmer<br />
og gir oss guttehjerte<br />
med veldige krefter<br />
og hurra på munnen.<br />
Snart er fiendens byer<br />
løftet fra bakken,<br />
restene av mekebutikkpiken<br />
sitter på toppen av et svevende kirkespir<br />
og barn er felt inn som fossiler i husveggene<br />
og den gamle mannen bor med ett i fire bydeler.<br />
Helvetesorglet stilner<br />
og våre ensomme øyne skjelver<br />
under den gamle urørlige Melkevei<br />
Guds skapervei til jorden.
Dessverre må jeg avslutte denne teksten nå. Tiden jeg hadde til dette<br />
arbeidet er snart brukt opp, og jeg kunne ha gjort mye med mer tid. Blant<br />
annet må jeg nå unnlate å ta opp til behandling den tredje diktsamlingen jeg<br />
hadde valgt ut av Harald Sverdrup, Lysets øyeblikk fra 1985. Men jeg legger<br />
ved både de biografiske og de bibliografiske opplysningene jeg har samlet,<br />
selv om jeg ikke har brukt på langt nær alt i den foregående teksten. Jeg<br />
legger også ved en huskeliste helt sist, som kanskje vtl gjøre det lettere for<br />
deg A finne tilbake til bestemte steder i teksten, om du ønsker det.<br />
Før jeg forlater dette arbeidsstedet vil jeg prøve å fortelle noe om hva<br />
jeg tror jeg har gjort og lært. Tildels vil dette innebære en rekapitulasjon<br />
av en del forestillinger jeg har presentert tidligere.<br />
Jeg har i alt vesentlig skrevet om lesning. Den personlige leseferdigheten,<br />
lesingen, er drivkraften for arbeidet, men den skriftlige lesningen<br />
skiller seg fra lesingen ved at den er fast konvensjonelt og kontekstuell<br />
betinget.<br />
Lesingen oppstår når jeg mener en text. Dikt er noen merkverdige<br />
gjenstander, som forholder seg i ro inntil noen observerer dem. Da<br />
forandrer de seg, umiddelbart og kontinuerlig, i interferens med observatøren,<br />
slik språket først oppstår når noen opplever seg selv som mottaker.<br />
Når meningen avføder en ny språkliggjøring, en lesning som er observatørens<br />
skrift, gir dette en illusjon av at meningen avsluttes.<br />
Mange krefter bidrar til slik språkliggjøring: sjangerkonvensjoner og<br />
institusjonaliserte fordommer styrer blide kritikken og den akademiske<br />
skriftformen for lesninger. Både språket og skriften har egenskaper som<br />
også begrenser leserens frihet, og endelig styrer de metodiske valgene;<br />
formene for orden, framgangsmåte, utvalgskriterier og pretensjoner.<br />
Allikevel gir alle disse sterke kreftene ikke diktet noen meningsfylde i<br />
lesningen. Lesingen gir størst glede og fylde når den (nesten) unnslipper de<br />
bestemmende kreftene, når antallet helt eller delvis realiserte muligheter gjør<br />
<br />
131
Karl Hearik Flyum <strong>1990</strong><br />
<br />
lesningens reduksjoner til en informasjonsfattig konstruksjon. Da viser<br />
kontrasten med innslagene av vilkårlige og overbestemte registreringer<br />
lesningens kommuniserbare orden fram som fiksjon.<br />
Jeg har forsøkt å arbeide på grunnlag av min egen leseferdighet, for å<br />
lære av erfaringer. Jeg har med vilje veket unna autoritative forlegg (listen<br />
over interessante og relevante bøker jeg har unnlatt å lese i denne tiden er<br />
lang).<br />
Valget av Harald Sverdrups tekster som materiale var ikke helt tilfeldig:<br />
hans forfatterskap er for meg på forhånd kjent, det hører til min samtid og<br />
er dermed lett tilgjengelig, det er rimelig variert, det er omfattende både i<br />
tid og mengde, og det tåler slitasjen.<br />
Den viktigste sammenhengen i denne avhandlingen kommer av min måte<br />
å avvise kontradiksjonsprinsippet på, ved hjelp av en lite kildetro anvendelse<br />
av Niels Bohrs komplementaritetsbegrep. Denne avvisningen styrer både<br />
valget av materiale og presisjonsgrad, og disposisjonen. Holdningen jeg har<br />
forsøkt å benytte innebærer at jeg forestiller meg komplementariteten som<br />
en kinetisk og produktiv spenning, for så å prøve å omgjøre denne innsikten<br />
til en skrift-praksis.<br />
Det er på grunn av den uunngåelige interferensen mellom tekst og leser<br />
at komplementaritetsbegrepet står så sentralt i mine forestillinger om<br />
litteraturen. Når jeg leser en litterær tekst av lyst, og så får lesningen<br />
avbrutt, har jeg gjeme lest hele passasjer innen jeg kommer tilbake til<br />
teksten. Når jeg er kastet av teksten oppstår i heldige øyeblikk både en<br />
ekstase og en merverdi: avkastning.<br />
Roland Barthes har vært et viktig forbilde i arbeidet med denne teksten,<br />
fordi hans tekster for meg er konstruksjoner som forholder seg aktivt til sin<br />
132
Appendix A<br />
Harald Sverdrup - krønike<br />
1923 - født i Vestvågøy 29. mai<br />
ca. 1925 - Risør<br />
-Rjukan<br />
- Hvitsten<br />
<br />
DXX - vokste opp pA Rikshospitalet l <strong>Oslo</strong>. Faren var gynekolog, sA han bodde pA<br />
kvinneklinikken.<br />
DXX - Bolteløkken skole.<br />
DXX - <strong>Oslo</strong> Katedralskole.<br />
1941- Utvist fra skolen for H7-grafitti pA Hvitsten den sommeren. Sendt til Victoria<br />
Terrasse og enecelle nr.19.<br />
DXX - diverse småjobber, blant annet hos Olaf Norlis bokhandel.<br />
DXX - illegal artium takket være støtte fra lærerne.<br />
1944- flyktet til Sverige, senere England med blant andre Jan Berggrav.<br />
1944-45 - tjeneste som Oysoldat pA kontinentet (Belgia, Holland, Tyskland). Bakkemannskap<br />
ved 132 (N) spitfirewing.<br />
1945 - tilbake til Norge.<br />
194x - høne Harald Heide Steen lese "Elgen" av Ørjaseter.<br />
194x - litteraturstudent (engelsk) ved universitetet i <strong>Oslo</strong>.<br />
1947 - litteraturkritiker (Vllldutt).<br />
194x - kontakt med Gyldendal, Sigurd Hoel.<br />
1948-49 - Stipend til Oxford. Traff Dylan Thomas.<br />
1949-53 - overgang fra Gyldendal til Asch.ehoug.<br />
195x - hyre som smører pA SIS Tampa i tre måneder (Afrika første gang).<br />
195x- skilt<br />
195x - gift med Mari.<br />
1956- bosatt Trondhjemsveien 389 (Kalbakken?)<br />
1958- datteren Elfi født Kritikerprisen.<br />
DXX - dødfødt sønn.<br />
DXX - studieopphold Schæffergården utenfor København sammen med venn og maler Tor<br />
Hoff.<br />
xxa - innlagt p4 dansk Rigsbospital etter nervøst sammenbrudd.<br />
<br />
135
Appendix B<br />
Harald Sverdup BffiLIOGRAFI<br />
Egne verk:<br />
Stensil - debut. Dikt 1943 egenprodusert<br />
<br />
<br />
Appeadix B<br />
Drøm øg drift. Dikt 1948 Gyldendal Norsk Forlag<br />
Evig byggende babel. Dikt 1949 Gyldendal Norsk Forlag<br />
Han finner sin elskede. Dikt 1953 Aschehoug.s forlag<br />
Syngende natt. Dikt 1955 Aschehougs forlag<br />
Sankt Elms ild. Dikt 1958 Aschehougs forlag<br />
Snurrebassen og andre tøysevers. 1958 Aschehougs forlag<br />
lsbjøm[antasi. Dikt 1961 Aschehougs forlag<br />
Sang til solen. Dikt 1964 Aschehougs forlag<br />
Negeren og solsikken. Reisebok 1965 Aschehougs forlag<br />
Hvem er du. Utvalgte dikt 1966 (og 1971)<br />
Paradisets bom. Roman 1968 Aschehougs forlag<br />
Farlig vind. Dikt 1969 Aschehougs forlag<br />
Fredløse ord. Dikt 1971 Aschehougs forlag<br />
Kjærlighet. Gamle og nye kjærlighetsdikt (ill Knut Steen) 1973 Aschehougs forlag<br />
Grønn kalender. Dikt 1974 Aschehougs forlag<br />
lsbjøm. En ishavsberetning for barn og voksne 1976 Aschehougs forlag<br />
Gamle Louis og andre dikt. 1976 Aschehougs forlag<br />
Norsk naturkalender. Naturnotater og fortellinger for ungdom 1977<br />
Blant grekere. Reisebok sammen med Gunnar Bull Gundersen 1978 Aschehougs forlag<br />
Fugleskremsel. Dikt 1980 Aschehougs forlag<br />
Goktadskipet. Et langdikt om et langskip 1980<br />
V4rt trygge liv. Krigsnotater. Dikt 1982 Aschehougs forlag<br />
Samlede dikt 1948 - 1982. 1983 Aschehougs forlag<br />
Lysets øyeblikk. Erotiske dikt og utrygge fredsnotater 1985 Aschehougs forlag<br />
Slips i tretoppen. Barndomserindringer 1987 Aschehougs forlag<br />
Tranene danser. Dikt 1989 Aschehougs forlag<br />
137
IWI Htarik Flyut <strong>1990</strong><br />
Dikt publisert leiliglretsvis:<br />
Vlllduet 1947:<br />
Hun strør isblomster<br />
Hans bilde av en pike<br />
Vuuluet 1949:<br />
Maria<br />
Lørdags-Posten, 28/11 1953:<br />
Høstkorall<br />
Vuuluet 1955:<br />
Tanke ved Michelangelo's "Skapelsen"<br />
Bønn<br />
Vuuluet 1958:<br />
Mannens morgensang<br />
Marihøne på hånden<br />
Kvinnen og trekkfuglene<br />
Det hellige tegn<br />
Min elskede våkner<br />
Profil 2, 1968:<br />
Olomoba<br />
Tomflaske<br />
Sirene 4, 1974:<br />
<br />
Tillegg til øvelser i hjemlig diskriminering<br />
Samtiden l , 1989:<br />
Seles dikt<br />
Artikler av Harald Sverdrup:<br />
138<br />
"Ernst Orvils siste bØker", Vuuluet 1948<br />
"Noen etterkrigsdebutanter i norsk lyrikk", Vuuluet 1948<br />
"Lyrisk prosa og prosaisk lyrikk", Vuuluet 1948<br />
"Claes Gill og modernismen•, Vlllduer 1950<br />
"Møte med Dylan Thomas•, Vlllduet 1950<br />
"Dikt 1959", Vurduer 1959<br />
"Høstens lyrikk", Vlllduet 1962<br />
"Forord", fra Hvem er tbl, 1971<br />
•om å lese", Binde.strekm?, x. 1971
Appeadix B<br />
"Slik opplever jeg 1970.åra. Meisene har ikke børt om verdens undergang•, Dagbladet,<br />
24/2, 1977<br />
"Om bøker. Om å lese", prolog til 100-års jubilut for Olaf Norlis bokhandel <strong>1990</strong><br />
ReprtsentD1 i fØlgende antologier:<br />
Brekke, Paal (red.): Ny nonk lyrilc, Aschehoug, <strong>Oslo</strong> 1968.<br />
Havnevik. Ivar (red.): Lyrikkboken, Den norske Bokklubben. <strong>Oslo</strong> 1971.<br />
Heggelund, Kjell og Jan Erik Vold (red.): Mod.mle norsk lyrikk, Cappelen, <strong>Oslo</strong> 1985.<br />
Jensen, Br:ikt (red.): Norske dikt bd. 6, Gyldendal, <strong>Oslo</strong> 1983.<br />
Om Harald Svudrup:<br />
x:<br />
• "Harald Sverdrup vil Ikke såre og sjokkere, han vil bare være ekte", x. x. 1976<br />
- • ... og lyrikeren•, Arbeiderbladet, 25/9, 1982<br />
Eriksen, Berit:<br />
- "Kutt hue a'n", Aktuell, 33, 1971<br />
Erlingsen, Einar Chr.:<br />
- • 'Det er industrien vi lever av, sa mannen. Han satt i den elektriske stol' ·, Vi<br />
Menn?, x. 1980<br />
Evensen, Knut:<br />
- "Dikteren i Askjerødhagen", Nye illustrert, 42, 1970<br />
Hekkli, ·Liv:<br />
- "Kjærligheten til Mari og diktet er det viktigste i livet mitt", Hjemmet, 6, 1988<br />
Høst, Else Marie:<br />
- • 'Kulturprisen kan hjelpe meg til Grønland' •, x. x. 1976<br />
KGB:<br />
- "Jeg bruker diktet som et våpen", Gjengangeren, x. 1976<br />
Karlsen. Arild Berg:<br />
- • 'Jeg vil nok påstå at det ofte har vært trange kår' •, x. x. 1976<br />
Lunde, Melvin:<br />
- "Hos folk på folkemunne•, Magasinet for alle, 19, 1966<br />
Moseng, Ole Georg:<br />
-"Arbeid mot krigen - men snakk også om kjærligheten.•, IJckevold S/6, 1983<br />
Simen:<br />
-"Dikteren på vandring fra skrublyantfabrikk til Alcropolis", Dagbladet, 17/1, 1959<br />
139
Karl Henrik Flyam l 990<br />
<br />
Sivertsen, Jan Steinar:<br />
·En studie i Harald Sverdrups lyrikk. Hovedoppgave 3577 k, <strong>Universitetet</strong> i <strong>Oslo</strong>, 1971<br />
Stemland, Terje:<br />
·"Poeten som ville leve av si.n pen.n.•, A-magasinet 41, 1980<br />
Vold, Jan Erik;<br />
·"Isbjørn, løvetann og solsikke.•, Samtiden, 6, 1986<br />
Wandrup, Fredrik:<br />
• "Fuglekongen", Dagbladet, 2J3!5, 1983<br />
. ·"Poeten er en bror av fuglen", Dagbladet, x, våren 1987?<br />
Anmeldelser, og omtaler av enkeltdikt:<br />
x:<br />
• "Folk drikker av krukken istedenfor av kilden", Nationen, 19/12, 1953<br />
• "Tre diktsamlinger", Stavangeren, 2i3/ll, 1953 og i Christionsands Tidende, 14/11, 1953<br />
-uten tittel, Gauldalsposten, 22/10, 1964<br />
·uten tittel, Sørlandet, 11/11, 1953<br />
- "Ekstatisk lyrikk", Drammens Tidende, 16/9, 1964<br />
• "Riksmålsprisen til Ha.rald Sverdrup•, Aftenposten, 3/12, 1985<br />
Abrahamsen, Odd:<br />
- "Gratulerer, Harald Sverdrup", Frisprog, 4/6, 1983<br />
-"Overdådig poesi", Frisprog, 5!10, 1985<br />
Alsvik, Hans Chr.:<br />
- "Sverdrups sang til solen•, Vestfold, 1/10, 1964<br />
Alsvik, Otlu:<br />
- "Lovende lyrikerdebut", Drammens Tidende, 11/2, 1949<br />
- "En av eliten•, Drammens Tidende, 26/11, 1949<br />
• "Bedrøvelige kjærlighetsdikt", Drammens Tidende, 16/11, 1953<br />
B., Engv.:<br />
• "Parodi ener alvor?", Rogaland, 25/1, 1949<br />
-"Ung lyriker•, Rogaland, 20/12, 1949<br />
• "Han finner sin elskede", Rogaland, 23/10, 1953<br />
Bang, Per:<br />
- "Drøm og drift", Sjø[artstidende, 11/12, 1948<br />
140<br />
-uten tittel, Sjø[artstidende, 9/11 •. 1949
Karl Hearik Plyum <strong>1990</strong><br />
Hagerup, Inger:<br />
<br />
-uten tittel, Friheten, 17/12, 1948<br />
Hannevik, Ame:<br />
-"I tingenes verden"; Verdens Gang, 17/11, 1958<br />
- "Hårde dikt", Verdens Gang, 9/10, 1961<br />
- "Dikt om glede og gru", Verdens Gang, 26/9, 1964<br />
Hauge, Ingvar:<br />
- "Drøm og drift", Arbeiderbladet, 28/12, 1948<br />
Hoff, Svein Olav:<br />
-"Lysets øyeblikk", Vestfold Arbeiderblad, 7/10, 1985<br />
Horvei, Truls:<br />
- "Erotikk og naturpoesi", Haugesunds Avis, 20/2, 1986<br />
Huseby, Reidar:<br />
JaB:<br />
- "Kontraster", Vdrt Land, 23/10, 1953<br />
- "Den fine meningsløsheten", Friheten, 5/11, 1953<br />
Jarto, G ro:<br />
- "En dikter mellom barken og veden•, Programbladet, x, 1987<br />
Jensson, Arnfinn:<br />
-" 'Lysets øyeblikk' ", Tønsbergs Blad, 22/10, 1985<br />
Johnsen, Hans Risa:<br />
- "Kjærleiksstrofer og krigsnotatar", Stavanger Aftenblad, 15/12, 1964<br />
Karlsen, Arild Berg:<br />
- "Opplevelser blant isbjørner ble bok", x, x, 1976<br />
Keilbau, Carl:<br />
-"Lyrisk ungdomskraft", Dagbladet, 22/12, 1948<br />
- "Søtladen poesi", Dagbladet, 24/10, 1953<br />
Kittang, Atle:<br />
-"Soldaten, krigen og lyrikken", Samtiden, ekstranummer, 1982<br />
Kolloen, Ingar Sletten:<br />
- "Fredspip og dør-åpner-dikt", Aftenposten, 28/5, 1983<br />
Krogvig, Kjell:<br />
142<br />
- "Ingen poet", Morgenposten, 9/11, 1949<br />
-"En poet er født", Morgenposten, 16/10, 1953<br />
- "Livsfryd og krigsgru•, Morgenposten, 2219, 1964
Karl Heørik l'lyvm <strong>1990</strong><br />
Prytz, Carl Fredrik:<br />
<br />
- "Intellektualisme og ant.i-intelleklualisme•, Aftenposten, 5(3, 1949<br />
- "Lyrisk naturskildrer•, Aftenposten, 8/12, 1949<br />
-"Liksom en dikter•, Aftenposten, 3/11, 1953<br />
Ramstad, T.:<br />
-"Et kompass i universet•, Arbeider-Avisa, 29/10, 1985<br />
Rem, Håvard:<br />
- "Harald SVerdrup forteller•, Bokhandlernes blad?, x, 1987<br />
Rottem, Øystein:<br />
- "Lyslengsel", Ny Tid, 8(3, 1986<br />
Røsbak, Ove:<br />
- "Med sansa i behold", Hamar Arbeiderblad, 12/ll, 1985<br />
s., R.:<br />
- "Litteratur•, Hamar Arbeiderblad, 28/10, 1953<br />
Sagmoen, Ole E.:<br />
- "Babelsk forvirring•, Ringsaker Blad, 29/11, 1949<br />
Sandvig, SØlvi:<br />
- x, Gudbrandsdølen, 28/11, 1964<br />
Schieldrop, Bjart:<br />
- • 'Skriver ikke for å frelse verden' •, Drammens Tidende, 24/10, 1985<br />
Sivertsen, (Jan) Steinar:<br />
-"Vital og mangfoldig lyri.ker•, Rogalands Avis, 22/11, 1976<br />
-"Når dikterord lever•, Rogalands Avis, 12/9, 1980<br />
- "Tenk om jeg slapp å drepe, slapp å dø", Rogalands avis, 9/10, 1982<br />
- "Poetisk hormonoverskudd", x. x. 1985<br />
Skagestad, Tormod:<br />
-"Frisk naturlyrikk", Dagbladet, 6/12, 1949<br />
Skjønsberg, Simen:<br />
- uten tittel, Gudbrandsdølen, 21/12, 1948<br />
- uten tittel, Gudbrandsdølen, 22/11, 1949<br />
- "Sang til solen•, Vlllduet 1964<br />
- "Lysets øyeblikk i vårt Hv", Dagbladet, 1/10, 1985<br />
Skrede, Ragnvald:<br />
-"Harald U. SVerdrup som lyriker•, Verdens Gang 16/4, 1949<br />
144
Skutle, SØlvi:<br />
<br />
<br />
Appaodiz B<br />
- • 'Jeg skriver dikt med hele kroppen' •, Bergens Tidende, 7/11, 1985<br />
- • 'Drømmene like virkelige som en utenrikslaonikk' •, Fædrtlandsvtnnen, 16/9, 1985<br />
-"Dikt om erotikk", Adrustavistn, 19/9, 1985<br />
Solumsmoen, Odd:<br />
- "Glad poesi!", Arbeiderbladtt, 16/10, 1953<br />
- "Sankt Elms ild", Arbeiderbladet, 1/10, 1958<br />
- "Jsbjømfantasi", Arbtiderbladtt, 21!19, 1961<br />
-"Negeren og solslkken•, Arbeiderbladet, 10/11, 1965<br />
-"Lyriske stormkast", Arbeiderbladet, 8/11, 1969<br />
- "Stjemevind og fredløse ord", Arbeidtrbladet, 19/10, 1971<br />
- "Grønn kalender•, Arbeiderbladet, 16/10, 1974<br />
- "Gamle Louis", Arbeiderbladet, 19/11, 1976<br />
-"Krigens ansikter", Arbeiderbladtt, 6/10, 1982<br />
-"Med solen ytterst i nebbet", Arbeiderbladet, 1/6, 1983<br />
Stenstad, Finn:<br />
- "Harald Sverdrups mangfold", Fremover, 30/5, 1983<br />
-"Lysets øyeblikk", Fnmover, 3/10, 1985<br />
Straume, Eilif:<br />
-"Kjærlighet på grunnfjell", Aftenposten, 2619, 1985<br />
Svensson, Rudi:<br />
- "Gaveboka til lyriklcvenner", Telemark Arbeiderblad, 11/10, 1985<br />
Tjønneland, Elling:<br />
- uten tittel, Lofotposten, 8!10, 1964 og Fjell-Ljom, 21/10, 1964<br />
- "Sverdrups lyrikk", Trønder-avisa, 14/5, 1983, Haugesunds Avis 18/5, 1983 og Telen,<br />
1/6, 1983<br />
Tønseth, Jan Jacob:<br />
- "En unødvendig stor diktsamling•, Morgenbladet, 3019, 1985<br />
Ulstein, Jan Ove:<br />
- "Veteran med solid posisjon•, Vdrt Land, 31/1, 1986<br />
Vang, Rolf:<br />
- "Lyrisk frodighet•, Gudbrtllldsdølen og LT, 113, 1986<br />
145
Karl Henri.t Ply.m <strong>1990</strong><br />
<br />
Vold, Jan Erik:<br />
- •A skrive kjærlighetsdikt.•, fra Entusiastiske Essays, Gyldendal, <strong>Oslo</strong>, 1976<br />
-"Så dikter jeg dØden•, Dagbladet, x, 1982<br />
-"En sykkeltur gjennom den norske lyrikken.", fra Her, her i denne verden, Gyldendal,<br />
<strong>Oslo</strong>, 1984<br />
Vaagland, Odd:<br />
-"Dikter med sol i sinnet runder de 60", Agderposten, 14/6, 1983<br />
Økland, Einar:<br />
-"Ja til diskriminering", Bazar, 3, 1977<br />
Ørjasæter, Jo:<br />
-"For tromme og fløyte", Nationen, 1919, 1964<br />
Aarnes, Asbjørn:<br />
-"Jordnær diktning", Morgenbladet, 14/10, 1953<br />
Å, A:<br />
146<br />
-"Forsvar for skjønnhet", Norsk natur, 6, 1985
Karl Helllik Fly1da <strong>1990</strong><br />
<br />
Christie, Erling: "Poesien og det virkelige•, Vuzduet 2, <strong>Oslo</strong> 1955.<br />
[Cicero]: Ad C. Herennium, Loeb aassical Library, London 1954.<br />
Croce, Benedetto: "Di.ktning og intuisjon•, i Teorier om diktekunsten fra Platon til Goldman,<br />
Universitetsforlaget, <strong>Oslo</strong> 1970.<br />
Culler, Jonathan: Structuralist Poetics, Routledge and Kegan Paul, London 1975.<br />
Dixon, Peter: Rhetoric, Methuen, London 1971.<br />
Eliot, Thomas Stearns: "Tradition and the Individual Talent", i David Lodge (red.): 20th<br />
Century Literary CriJicism, Longman, UK 1972.<br />
Empson, William: Seven Types of Ambiguity, Chatto, UK 1953 [1. utgave 1930].<br />
Encyclopædia Britannica<br />
Endresen, RolfTheil m.tl.: Sprtlkviunskap- en elementær innføring, Universitetsforlaget, <strong>Oslo</strong><br />
1988.<br />
Fafner, Jørgen: Digt og form, e.A Reitzel, Danmark 1989.<br />
Fish, Stanley: "Interpreting the Variorum•, i Jane P. Tompkins (red.): Reader Response<br />
CriJicism, Johns Hopkins 1980.<br />
Freud, Sigmund: •creative Writers and Day-dreaming• i The Pelican Freud Library, voL 14:<br />
Art and Linerature, Pelican 1985.<br />
Psykoanalyse, Gyldendal, <strong>Oslo</strong> 1961.<br />
Frye, Northrop: Alwtomy of CriJicism, Penguin, UK <strong>1990</strong> (PUP, USA 1957].<br />
Genette, Gtrard: "Structuralism and litera.ry criticism" (Paris 1964], i David Lodge (red.):<br />
Modem Criticism and Theory, Longman, UK 1988.<br />
Narrative Discourse, Comell, USA 1980.<br />
148