Nr. 2 - 2002 (pdf-format) - Home

2 2002 

NRHNYTT 

NORSKE REDNINGSHUNDER • Oslo/Asker og Bærum distrikt 

God trening 

i vårsola...!

Stoff sendes: 

Aina Rønningen 

Rugdeberget 83 

1266 Oslo 

Mob.: 975 12 491 

Priv.: 22 75 13 03 

ar@optimal.no 

Forsidefoto: 

Milo på rapporteringstrening. 

Foto: Jon Eeg. 

Signerte innlegg i medlemsbladet 

er ikke nødvendigvis 

uttrykk for redaksjonens eller 

Norske Redningshunder’s syn. 

Utgiveren er uten ansvar for 

annonsene. 

Annonsepriser: 

1/2 side: 300,- 

1/1 side: 600,- 

Redaktør: 

Aina 

Rønningen 

Tove 

Dreierstad 

Ann Kirsti 

Johansen 

Jannicke 

Nøkleby 

Innhold 

4 BA informerer 

5 Stor leteaksjon etter savnet 

6 Medlemsmøte 

6 Hundekurs 

8 Resultatbørs 

8 Sporkurs 

9 Haldenslitet 2002 

10 Vinterberedskapen - hva forplikter det? 

12 Vinterkurs på Nordseter, Lillehammer 

16 Mitt liv i NRH 

18 Finsekurset 

19 Fra barnemunn 

20 Husk å trene orientering! 

22 Bli med på orienteringsdag 

23 Skiftarbeider/uførelaget 

23 Anleggstest 

24 Rapport - den glemte bruksgrenen 

27 Bokanmeldelser 

30 «Break a leg» 

34 Dyrlegen 

36 Hundesykdom 

37 Sosial week-end 

38 En hunds 12 bønner til sitt menneske 

39 Min mening: Hvor hører jeg hjemme? 

40 Hund mistet… 

42 Referat fra årsmøtet i Dio 01 

43 Nytt fra styret 

44 Regnskapsoversikt 2001 

46 Terminliste 

47 Nytt styre 

47 Distriktets BA 

47 Distriktets godkjente ekvipasjer 

Norske Redningshunder 2 NRH-Nytt nr. 2 - 2002 

Leder’n har ordet! 

Foto: Jon Eeg 

Uten de frivillige stopper Norge! 

Velger et sitat fra justisminister Odd Einar Dørum som overskrift 

for lederen denne gangen. Vi er svært heldige som har 

en justisminister som ser verdien av den frivillige innsatsen som 

gjøres i redningstjenesten i Norge. Sammen med embetsmenn 

fra eget departement prioriterte han å overvære en øvelse 

palmesøndag på Golsfjellet i regi av FORF (Frivillige Organisasjoners 

Redningsfaglige Forum). Ved flere anledninger gjentok 

han ordene som lyder som musikk i mine ører; «Uten de frivillige 

stopper Norge». Han lot seg også, i likhet med de andre 

tilskuerne, imponere av lavinehunden Koss, tilhørende Hanne 

Henden fra Buskerud, som etter 50 sekunders søk lokaliserte 

«den skredtatte» som sondemannskaper hadde søkt etter i 

nærmere en halv time. Vår organisasjon fikk nok en gang flott 

reklame ved en av våre dyktige firbente ambassadører. 

Selvsagt snakker jeg kun for meg selv, men jeg antar flere er 

enige med meg når jeg synes det er stas å få høre fra redningstjenestens 

øverste ansvarlige hvilken god jobb vi gjør. 

Frivillig arbeid gjøres i alle ledd i organisasjonen vår. Nå har vi 

endelig fått lagt distriktets hjemmeside ut på nettet, og jeg 

må skryte av den jobben Aina og Jannicke har gjort i den 

forbindelse, Aina som webdesigner og Jannicke med programmeringen. 

Sidene har en enkel, oversiktlig og delikat design. 

Se selv på: http://home.no/nrh/Index.htm 

Som dere vil se er ikke sidene helt ferdige ennå, men det 

resterende kommer ganske snart. Vi oppfordrer alle våre 

dyktige fotografer til å sende inn aktuelle bilder fra treninger 

og samlinger. 

Ønsker alle en fin og aktiv vår i skog og mark! 

Norske Redningshunder 3 NRH-Nytt nr. 2 - 2002

BA informerer: Arne-Kristian Ovlien 

Siden jeg overtok som BA har det blitt avholdt 

to møter for distriktets hundeførere. Det har på 

disse møtene blitt lagt vekt på den ansvarsfordeling 

som finnes i NRH. BA har et operativt 

ansvar for beredskapen i distriktet og skal 

derfor til en hver tid ha oversikt over distriktets 

godkjente ekvipasjer. En annen viktig funksjon 

er DI (distriktsinstruktør) som sammen med 

styret har ansvar for å legge opp øvelser for 

hundeførere. Her skal BA etter anmodning fra 

DI bistå med å arrangere øvelsene. 

Første øvelse ble avholdt 9. mars og ble avholdt 

som en varslingsøvelse hvor hundeførere og BA 

fikk varsling som ved en vanlig ettersøkning. 

Søket foregikk i området rundt Øvre Prinsdals 

vei. Jeg tror at øvelsen var nyttig for de ekvipasjene 

som deltok. 

Det har videre blitt lagt et løp for egne hundeførertreninger. 

Dette er treninger som vil bli 

planlagt og gjennomført av hundeførerene selv. 

Vi kan komme tilbake til erfaringer fra disse 

treningene etter hvert. 

Siden BA er ansvarlig for den operative delen 

og treffer ekvipasjene når treningen har gått 

over til virkeligheten har jeg noen innspill til 

dere som trener mot godkjenninger. Vi er tradisjonelt 

opptatt av hundearbeidet og det skal vi 

fortsette med. Det jeg har i tankene nå er en 

annen viktig del av det å være på ettersøkning. 

Ettersøkninger: 

Når du kommer til en ettersøkning vil du noen 

ganger bli sendt alene ut i en del av terrenget 

som du skal søke gjennom. Denne teigen er 

din oppgave og ditt ansvar. Nå kommer blant 

annet dine kunnskaper om kart og kompass 

inn i bildet. Uansett hvilke hjelpemidler du 

bruker, om det er kompass eller GPS i tillegg 

til kartet, er det viktig at du husker følgende: 

Er du i tvil om hva begrensningene på din teig 

er, spør før du går ut i terrenget. Dette gir 

oppdragsgiver og deg muligheten til å fjerne 

eventuelle feil før de oppstår. Det aller viktigste 

er når du kommer tilbake til kommandoplass 

(KO). Da skal du rapportere hvor du har 

søkt. Det er viktig at du gir en korrekt og kort 

tilbakemelding og kan vise på kartet samtidig. 

Mitt råd er derfor: Ikke se på orienteringsprøven 

som en slitsom og litt spesiell prøve. 

Tren på kart og kompass! Virkeligheten kan 

av og til få orienteringsprøven til å virke som 

en tur i parken. 

Dette er ikke sagt for å skremme dere fra å 

prøve, men å peke på at det i tillegg til å søke 

med hund er viktig å vite hvor du har søkt. Ha 

en god sommer og sjekk dine kunnskaper om 

kart og kompass. 

Når Hvor BA Savnet Ekvipasjer Resultat 

06.02.02 TØNSBERG Astrid Hauge Savnet mann Liv Stensby, Erik Gunnerud Funnet av familien på vei til 

født 1935 og Øyvind Oll sitt gamle hjem 

24.02.02 ØSTMARKA Jon Eeg Savnet mann Tommy Johnsen, Johnny Funnet død av Knut Fredheim 

Larsen, Thomas Andersen 

og Knut Fredheim 


Stor leteaksjon etter savnet 

Tekst av Harald Syvertsen, klippet fra Tønsberg Blad på nettet. 

19 timer etter at en mann var gått fra 

Linde Senter ble han funnet i live på 

Borgheim, og politiet takket de nærmere 

50 frivillige som deltok i letingen. 

Ved 21-tiden tirsdag fikk politiet melding fra 

Linde Senter om at en 66 år gammel var 

savnet. Ved halv fem-tiden gått fra institusjonen 

på Ørsnes for å gå seg en tur og var ikke 

kommet tilbake. Litt etter halv tolv i går fikk 

politiet melding om at en slektning av mannen 

hadde funnet den savnede i live på Borgheim. 

Han var noe nedkjølt etter å ha overnattet ute. 

Omfattende aksjon 

Politibetjent Morten Bergsholm som ledet 

leteaksjonen i går formiddag, sier at politiet 

startet søk i området straks meldingen kom. 

Det ble satt inn flere hundeekvipasjer og det 

ble søkt langs veiene. 

Ved ett-tiden kom de første frivillige mannskapene 

fra Røde Kors som søkte systematisk 

i avgrensede områder gjennom natten og det 

kom fem ekvipasjer fra Norske Redningshunder. 

Redningshelikopter var over området, 

men det returnerte da sikten var for dårlig. 

Utpå formiddagen oppfordret politiet Norsk 

Folkehjelp om bistand. Da gladmeldingen kom 

hadde politiets operative leder 25 frivillige fra 

Røde Kors og 11 fra Norsk Folkehjelp klare til 

å gå manngard. 


TAKKET: Politibetjent Morten Bergsholm som var operativ uteleder 

under leteaksjonen, takket de frivillige letemannskapene 

for innsatsen. FOTO: HARALD SYVERTSEN 

Takk fra politiet 

– Jeg vil takke dere for hjelpen, takke for at 

dere nok en gang har vært velvillige til å bistå. 

Det er flott at dere stiller opp og hjelper oss, 

sa politibetjent Bergsholm til letemannskapene 

etter at leteaksjonen var avblåst. 

Bergsholm sier til Tønsbergs Blad at 

mannskaper fra Røde Kors og Norsk 

Folkehjelp er et nyttig verktøy når det skal 

foretas grundig søk i større områder.

Medlemsmøte 

med bl.a tema: 

«forebygging av skader på hund» 

Tid: Onsdag 29. mai 

Sted: NKKs lokaler på Bryn (Nils Hansensv. 20) 

Agenda: 

17:30 Gjennomgang av saker til representantskapsmøtet 

19:00 «forebygging av skader på hund» v/Geir Wiik 

Geir er utdannet kiropraktor, og driver med behandling av både mennesker og hunder. 

I tillegg har han siden -83 vært aktiv med sledehunder. 

Møt opp! 

Temaet er i høyeste grad aktuelt for oss som bruker hunden aktivt! 

HUNDEKURS 

Hverdagsdressur, grunnopplæring av valp, 

unghund og voksen hund, teori, individuell 

veiledning, skogstur. 

Møt opp på Hovin skole, onsdag 15. mai kl. 18.00 

eller kontakt Lisbeth på telefon 22 74 17 49 

Første kveld teori uten hund 

Pris for kurset: 

kr 700,- for medlemmer av NRH 

kr 800,- for ikke-medlemmer 

Kurset går over 6 uker, en kveld per uke 

samt en dag i skogen med kort innføring i spor 


Tenk deg... 

At det er en bank som hver eneste morgen 

setter inn 86.400,- kroner på kontoen din. 

Men banken overfører ikke pengene du ikke 

har brukt opp denne dagen til neste dag. 

Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke 

brukte opp den dagen, slettet fra kontoen din. 

Hva ville du gjort i et slikt tilfelle? 

Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene 

den dagen!!! 

Hver og en av oss har i virkeligheten en slik 

konto! Men det er ikke penger som blir satt 

inn på kontoen din. 

Navnet på denne kontoen er TID. 

Hver eneste dag blir du godskrevet med 

86.400 sekunder. 

Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt 

å bruke fjernet. 

Ingenting blir overført til neste dag og du 

kan heller ikke bruke noe på forskudd. 

Hver eneste dag blir en ny konto opprettet 

for deg. 

Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet. 

Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd 

er det du som må bære tapet. 

Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke 

overtrekke kontoen for i morgen! 

Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. 

Invester tiden slik at du får det meste igjen 

i form av helse, glede og suksess. 

Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag. 

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en 

student som strøk til eksamen! 

For å forstå verdien av EN MÅNED, 

spør en mor som fødte et barn for tidlig. 

For å forstå verdien av EN UKE spør 

redaktøren av en ukeavis. 

For å forstå verdien av EN TIME spør 

de nyforelskede som venter på å møtes. 

For å forstå verdien av ET MINUTT, 

spør han som kom for sent til flyet. 

For å forstå verdien av ET SEKUND, 

spør en person som akkurat så vidt 

unngikk en ulykke på motorveien. 

For å forstå verden av ET MILLISEKUND, 

spør han som kom på annen plass i en 

OL-konkurranse. 

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett 

det enda mer fordi du delte det med noen 

som betyr mye for deg, så mye at du delte 

tiden din med denne personen. 

Og husk at tiden ikke venter på noen. 

Gårsdagen er historie. 

Morgendagen er et mysterium. 

Dagen i dag er en gave. 

Det er derfor den kalles for nuet. 


Resultatbørs 

NAVN HUND HVA HVOR NÅR RESULTAT 

Anders Nessem Noja C, vinter Nordseter Bestått 

Foto: Jon Eeg 

Gratulerere! 

SPORKURS 

Avholdes på Dikemark 31. mai - 2. juni. 

Teori: fredag kl. 18.30-21.00 på Bekkestua 

Bibliotek. 

Praksis: lørdag og søndag kl. 10.00 -17.00. 

Instruktør: Øyvind Oll (evnt. flere ved behov). 

Max 5 deltagere pr. instruktør. 

Pris: Kr. 700,- 

Åpent for alle! Trening vil bli lagt opp etter 

nivå. 

PÅMELDING TIL: 

Øyvind Oll 

mobil: 952 65 243 

e-post: oeyvind.oll@aventis.com 

Nærmere informasjon ved påmelding! 

Med forbehold om endringer! 


Trenger du trening i praktisk 1.hjelp? 

Bli med meg på Halden-slitet! 

: Nina Ø. Thorvaldsen 

Halden-slitet er en 1.hjelpskonkuranse som 

arrangeres av Halden Røde Kors Hjelpekorps 

hvert år. Det er to konkurranser som 

går parallelt samme helg, selve Haldenslitet 

og løype 4. Distriktets styret har sagt 

seg villig til å betale påmeldingsavgiften 

for et lag i løype 4. 

Løype 4. 

Løype 4 består av poster som er lagt opp som 

realistiske caser som laget skal løse. 

Eksempelvis har en ung mann falt mens han 

kjørte skatebord. Lagets oppgave er å sørge for 

å finne ut hvilke skader han har pådratt seg, gi 

nødvendig 1.hjelp og tilkalle assistanse via 113 

(på liksom) ved behov. Et lag skal bestå av seks 

personer. Vi skal ha med oss båre og 1.hjelpsutstyr. 

Rundløypa vil foregå i Halden sentrum så 

vi må regne med publikum. 

Se på dette som en øvelse! 

Det er lov å spørre og det er lov å feile. Det som er så fint med markører(/figuranter) er at ingen 

dør på ordentlig. Jeg har sagt meg villig til å bli med som lagleder og håper at jeg kan bidra som 

veileder i tillegg til leder så alle kan lære mest mulig. Tro meg, dette er kjempeartig og det er 

utrolig god trening. Man lærer ikke 1.hjelp hvis man ikke trener på det. Dette har du brukt for 

privat så vel som i NRH sammenheng. 

Praktiske opplysninger: 

Dato: Avreise fredag 26.04, hjemreise lørdag 27. el søndag 28.04 

Pris: Styret betaler. Det eneste som ikke er inkludert er mat fredag og bensin 

Påmelding: e-post: ninapus@oneline.no innen 14.04. 

Førstemann til mølla… 

Lørdag, etter konkurransen, er det middag og så blir det fest. Premieutdelingen for løype 4 

har vanligvis foregått på festen. Hjemreise lørdag eller søndag etter ønske. 

Vi kan antagelig ha med hundene i løypa, men det blir sikkert lettere kaotisk. 

Vi blir innlosjert på en skole og der kan hunden ikke være med inn. 

Håper å høre fra deg. 

Foto: Jon Eeg 



Vinterberedskapen 

– hva forplikter det? 

: Svanhild Westby og Fredd Johnsen 

Nå er jo vinteren på sitt beste for oss som 

liker denne hvite forurensningen som 

noen kaller det. 

Det er lavinefolkets befrielse det å kunne dra 

til fjells å trene lavine. Det må oppleves på lik 

linje med de som har sommerkick. 

Men noen har jo kick både sommer og vinter 

og topp er sikkert det også. 

For de som ikke vet hva slags beredskap vi har 

her på Østlandet så er det godt organisert 

sammen med NORSK LUFTAMBULANSE på 

Lørenskog. 

Vi snakker da om 5 min. beredskap de dagene 

vi har vakt med NLA. Da må vi svare på personsøkeren 

innen det tidspunkt som er satt. 

Svanhild spør: Er det noen som kjenner denne mannen? 


Som vi vet er det tiden som er den største 

trusselen vår på vinteren med tanke på at det 

å overleve et skred er minimalt. Derfor kreves 

det nøye planlegging av hva vi gjør de dagene 

vi har vakt. Det gjelder da beredskapssekk 

(som er ferdig pakka), hund og klær du skal 

ha på deg. Det går ikke an å begynne å lete 

etter ting når en har tiden å forholde seg til. 

Husk at det som er i sekken skal innholde det 

du trenger for å være ut i 24 timer. 

Det er en stressende faktor med vinteren og 

derfor kreves det planlegging. 

Når vi er klare til å dra, har vi allerede avtalt 

med NLA om hvor vi skal hentes på et mest 

hensiktsmessig sted for ambulansen. 

Pr. i dag er vi 8 hundeførere som har vakt 

med NLA. Det er folk fra Romerike, Østfold 

og Oslo, Asker og Bærum. 

Fra vårt distrikt er det Fredd og Svanhild som 

har vakt med NLA. Den tredje vinterekvipasjen 

i distriktet, Kai Iversen med Quattro, har 

reservert seg. Hunden hans er også godkjent 

i politiet. 

Så står påsken for døra og det er da utfordringene 

kommer, selv om mange har spurt oss 

hvorfor vintergodkjenne i et slikt område. 

Det er et godt ???????? 

Den ene av undertegnede reiser til Gaustadblikkområdet 

og har fått opplyst allerede at 

det er kun to hunder i området. Så stakkars 

meg, men den utfordringen tar vi. 

GOD PÅSKE fra Fredd & Brage 

og Svanhild & Emil

Vinterkurs på Nordseter, Lillehammer 

: Anders Nessem 

Ja, ja så var vi i gang igjen…. denne gangen med Noja. I år så var jeg nødt til å 

søke om alders dispensasjon hos FTU fordi hun var under 12 måneder. Søknaden 

ble sendt i god tid og jeg forventet at jeg skulle få godkjent min søknad basert 

på andre som hadde fått det ved samme alder. Godkjenningen kom og jeg kunne 

bare begynne å glede meg til siste helgen i januar. I år som i fjor, var det over to 

langhelger. Tenkte jeg skulle prøve Lillehammer i år i og med at det var mange 

kjente som skulle oppover. Det var Hilde Strøm og meg fra vårt distrikt som 

skulle opp til C godkjenning, mens Anita skulle på treningslag B, Kai og Katrine 

var på treningslag kl. A. 


Torsdagen kom og jeg ankom hotellet på 

ettermiddagen. Rommene var så som så, men 

kan vel ikke forvente mer når man kan ha 

med hundene sine inn. Jeg fikk stablet mine 

ting på plass, før det var litt middag med 

påfølgende lagmøter. Hilde og jeg kom på 

samme lag, samt Katarina fra Drammen, Viggo 

fra Follo og Anne Grethe fra Lillehammer. Stein 

fra Lillehammer var vår instruktør. Hadde en 

liten briefing om hva vi hadde gjort før, hva 

som skulle skje de to helgene vi hadde på 

Nordseter og ikke minst hva målet for de to 

helgene var. C-godkjenning!! 

Kvelden ble avrundet med litt sosial trening 

og en liten festbrus…. 

Fredag morgen var vi klare, først en time teori, 

deretter en liten skitur på 2-3 kilometer i lett 

fjellterreng. Sekkene ble kjørt inn med scooter 

denne dagen, været var relativt kjipt, tåke og 

litt snø i luften. Da vi kom inn til feltet, kunne 

vi knapt skimte det pga. tåken. Det var heller 

ikke nok snø til å lage hundehuler, så vi måtte 

lage levegger. Konge!! Ganske mye lettere 

da….Etter at vi hadde laget noen flotte levegger, 

kommer Stein, instruktøren, og ber oss 

om å flytte hundene lenger innover dalen så 

de ikke står og ser rett opp i feltet. Kunne 

ikke den fjompen ha sagt det før, så vi slapp å 

bruke to timer ekstra pga. det!! Det var vi ikke 

spesielt imponert over. Nye vegger ble bygd, 

figurant hulene ble også spadd opp, tre i alt, 

og vi kunne begynne å trene. Endelig!! 

Jeg var selvfølgelig ikke så opptatt av de andre 

hundene til å begynne med, kun Noja. Var 

dette noe hun kunne klare?? Har jo fungert 

bra på sommer, så jeg mente sjansen var bra. 

Og det gikk veldig bra!! Startet på åpen grav, 

noe snø og litt mer snø. Ble ikke tid til mer i 

dag, så vi pakket sakene våre og stod på ski 

ned til hotellet. En meget bra dag som ble 

avsluttet med en iskald en som vi absolutt 

hadde fortjent. Kai og Katrine hadde rom 

over gangen for meg, så jeg ble «beordret» 

over til dem så vi bla. kunne diskutere dagens 

hendelser…… 

Lørdag våknet jeg til like kjipt vær som dagen 

før, tåke. Rett opp i feltet etter frokost og 


teori, nå også med sekken og ikke minst 

Noja som en meget habil trekkhund!! 

Bra hjelp i henne. Fortsatte der vi sluttet 

dagen før, mer mengde trening og mer snø. 

Fikk også søkt igjennom feltet med fine 

utslag. Kjempegøy! Nok en flott dag selv om 

været var dårlig. Etter inntak av en deilig middag, 

ble det sosialt samvær som utover 

kvelden endte med noen øl, litt skryt etter 

dagens innsats om hvor flink hunden hadde 

vært…. 

Søndag var lik som de andre dagene hva 

været angikk, i dag fikk vi også velge hva vi 

ville gjøre i feltet. Kult, jeg tok et søk med to 

figuranter. Gikk rimelig greit, avsluttet med en 

tjohei opplevelse for Noja, slik at vi skulle fyre 

maks oppunder til neste helg. 

Meget sliten og veldig godt fornøyd med helgen, 

reiste Noja og jeg hjem…..og gledet oss 

til den neste!! 

Uken gikk og neste helg kom susende…. 

Denne helgen skulle også Svanhild, Mette 

Gro, Kristin og Ann Kirsti på treningslag. 

Morsomt med så mange kjente. Jeg reiste opp 

grytidlig fredag morgen, kom akkurat tidsnok 

til å spenne på meg skiene og dra ut i felten 

kl. 9. Nede i Lillehammer var det et praktfullt 

vær, på Nordseter var det….tåke, ja. Men, 

men, trening ble det og alle var like klare som 

sist. Hundene var like energiske, men jeg må 

si at en snau uke med hvile var gull verdt for 

Noja. Hun var dødsliten etter første helg. 

Vel oppe i feltet, hadde vi graver som lå på et 

C+ nivå. En ukjent oppgave var på sin plass 

og hvem andre en «stjerna» skulle starte. 

Noja stod og spant i snøen for å komme i 

gang, rimelig ivrig og en herlig vind som kom 

nedover fjellsiden. Perfekt!! Tok grunnlinjen 

først og søkte oppover i felten, pang, der dro 

hun, over et lite overheng og rett oppover. 

Funn!? Nei, hun dro videre og mot noen 

skiløpere lengre av gårde. Bom…. Fikk henne 

nedover og søkte oppover igjen. Pang nok en 

gang, denne gangen satt hun på graven, 

gravde og halset om hverandre. 

Supert, I like it!! 

▼

Alle gikk igjennom denne oppgaven. 

Katarina som hadde slitt litt med sin Rocky, 

gikk også greit igjennom. Marko til Hilde 

hadde begynt å tulle litt igjennom, så Stein 

ville ta en ekstra titt på lørdagen. 

▼ 

Sliten som vanlig dro vi ned fra fjellet igjen, 

jeg husker ikke helt, men jeg tror det var et 

lite solgløtt innimellom skylagene i dag. Nok 

en gang strenet jeg innom Kai og Katrine sitt 

rom, fortalte om dagens hendelser og fikk en 

liten premie for det….Ryktene som gikk på 

kvelden var at Katrine hadde gått overende i 

skiløypa igjen, som i fjor, spaden som datt ut 

av sekken, sekken over hodet, like rød i ansiktet, 

like forbannet på Bragd som selvfølgelig 

ikke hadde noe med fallet å gjøre, men dog. 

Kun en kanskje noe klønete hundefører som 

bare må skylde på noen i stedet for å ta 

støyten selv. Men jeg må presisere at dette er 

rykter som har gått, jeg har ikke sett det med 

mine egne øyne. 

På ettermiddagen kom Mette Gro med sin 

vanlige bagasje, omtrent fem kofferter, tre til 

fancy klær og sminke, en med vinterbekledning 

og en til Herman. Men fôret til han, 

«hmmm, det glemte jeg for jeg måtte huske 

på makeup’n og de fjonge solbrillene…» 

Det ble en lystig kveld, noen holdt på til de 

sene nattetimer, mens jeg gikk tidlig å la meg. 

Lørdagen var det A-prøver og vi skulle gå på 

ski over til dem for å ta en titt. Det var et 

rimelig dårlig vær med snødrev, dårlig sikt og 

litt våt snø. Ikke spesielt morsomt for de som 

skulle opp. Nå skulle vi få se hvordan en Aprøve 

foregikk. Nivået vi skal opp til er jo greit 

å se… Men for en skuffelse, begge de to vi så, 

strøk. En av grunnene var at hundeførerne 

drar hundene av når de markerer og står og 

graver!! Hvordan er det mulig??? Dette lærer 

vi jo i C!!!!!! Merkelig, er det noe jeg har gått 

glipp av?? Men, vi får se, kanskje jeg gjør det 

samme en dag. 

Vel tilbake i feltet, sprakk skylaget opp og vi 

skulle pakke sakene å reise nedover igjen i et 

praktfullt vintervær. Det var nå vi skulle trent 

og ikke i det dårlige været. Kanskje søndagen 

ville stå frem som dagen som vi ville huske fra 

Nordseter. 

Lørdag kveld var veldig hyggelig med alle de 

kjente fra vårt dio, samt alle vi var blitt kjent 

med. Svanhild begynte å synge allerede før 

middag og innen få timer, var kvelden over! 

Mette Gro og Kristin satt bare å gliste fra øre 

til øre, Ann Kirsti satt meget stor pris på 

innholdet av en bedre rødvin (eller var det to), 

Kai og Katrine så jeg ikke så mye til den 

kvelden, bortsett fra da jeg hadde luftet Noja 

og var på vei ned igjen, traff jeg Katrine som 

var usedvanlig lystig og mumlet noen gloser 

før hun strøk bortover gangen og inn på rommet…. 

Kai satt visst sammen med de tøffe 

instruktørene på et av rommene og mimret 

om hvordan det var før i tiden og «da jeg var 

ung». Tenker historiene kom jeg…. 

Jeg har ingenting å kommentere om meg selv, 

bortsett fra at jeg har hatt litt bedre søndager. 

Noen våknet kvikkere enn andre, det var flott 

vær og en strålende dag i fjellet. Det ble en 

«parademarsj» den dagen og en velfjortent 

C-godkjenning (synes jeg). Etter en liten 

diplom overrekkelse, samt en medalje, satte vi 

nesen mot sør. To herlige helger var gjennomført, 

alt i henhold til målsetning. I år som i 

fjor, vinter gir mersmak og er mine øyne det 

morsomste å trene. 

Hilsen Anders og Noja 


PS 

Hvis noen hører en historie fra Katrine om 

at jeg ble dratt overende i skiløypa fordi Noja 

skulle bak å hilse på Bragd, kommer jeg til å 

blånekte…… 

Klippet fra Asker og Bærums Budstikke, mandag 18, mars 2002. 


Mitt liv 

i NRH 

: Jan Kristiansen 

I aksjon med Nemo på vinterfjellet… 

Jeg får vel ta innom starten 1977 hvor 

jeg med nygodkjent politihund Nemo, en 

Rottweiler, ble med på C-kurs på Rjukan i 

regi av Foreningen Norske Lavinehunder. 

Min instruktør var min kollega fra Hundetjenesten 

Per Teigen, også kalt nordens 

eldste tenåring. Jeg var en av datidens 

«overløpere» i enkelte av mine kollegers 

øyne. Det var nemlig en sterk profesjonskamp 

mellom sivile og «profesjonelle» 

hundeførere, selv om jeg aldri helt forsto 

hvilken betydning man da la i det å være 

profesjonell. 


stafettpinnen: 

Jeg har alltid følt meg «profesjonell» når jeg 

har gjort en god jobb. Det å være en del av 

det sivile hundemiljøet var imidlertid både 

naturlig og viktig for meg med bakgrunn fra 

forskjellige former for bruk av hund siden jeg 

startet med hundekjøring ca. i 1965. 

Etter å ha kommet inn i miljøet via godkjenning 

av lavinehund, ble jeg også trukket inn 

i organisasjonsarbeidet. Satt i styret en tid, 

mot slutten som nestleder, men til tross for 

min kamplyst i sak har jeg aldri vært særlig 

interessert i de ødeleggende personstridene 

som ofte raser i hundeklubber. Foreningen 

Norske Lavinehunder, nå Norske Redningshunder, 

hadde sin andel av slike konflikter 

og etter et feiende møte om «stille melding» 

og suspensjoner på et sted i nærheten av 

Gardermoen tidlig på 90-tallet fant jeg ut 

at jeg ville bruke tiden på noe annet. 

Underveis hadde jeg imidlertid gjennomgått 

og bestått utdannelsen til instruktør 

og virket som dette. Jeg tror det å være 

instruktør er det som har lært meg mest 

om hund i de årene jeg har drevet på. 

Problemet er imidlertid av og til at det er 

vanskelig å overbevise håpefulle hundeførere 

om at det er en ørliten forskjell 

mellom Vår Herre og en instruktør – en 

instruktør kan nemlig ikke utrette mirakler. 

I den hensikt å sile ut uegnede individer 

ble det under instruktørsamling på Starum 

i 1997 fremmet forslag om en egnethetsprøve, 

vesentlig for å spare hundeeiere 

den tid og de pengene det kostet å reise 

helt opp på fjellet for så å få beskjed om 

at du skulle ikke ha vært der. Eller måtte 

oppdage det etter diverse 

unødvendige kurs, fordi 

ingen har hatt hjerte til 

å si det. Akk, så gikk 

det som det ofte går. 

En enkel sak blir vanskelig 

og vi får lange diskusjoner 

om mentaltesting. Fortsatt trenger jeg som 

instruktør kun å vite om hunden er søksvillig 

og «interessert» i figurant for å sende 

ekvipasjen på kurs, men den testen finnes 

fortsatt ikke hos oss. 

Jeg var også med under omorganiseringen 

av FNL fra sentralstyrt til desentralisert og 

er overbevist om at det var håndgrepet 

som reddet NRH fra å fragmenteres. De 

lokale lagene har etter hvert opparbeidet 

seg stor kompetanse og er i stand til å 

utnytte lokale krefter på en måte ingen 

sentral organisasjon kan drømme om. 

Selv om jeg som sagt etter en tid trakk 

meg noe tilbake har jeg holdt kontakten 

gjennom deltakelse på kurs og lignende 

og har hatt mye glede av det. Det å kunne 

praktisere en hobby av så stor betydning 

for andre mennesker, er ikke alle forunt. 

Samtidig gir det et meget spesielt vennskap 

og et samhold som for mange varer 

langt utover foreningens vegger. 

Jeg har svært mye å takke NRH for. 


Finsekurset 

: Fredd Johnsen 

Det tradisjonsrike Finsekurset hadde 

i år 30 års jubileum. Det var kanskje 

grunnen til kurset i år hadde rekordmange 

påmeldte deltakere. Flere av 

de som hadde meldt seg på til kurset 

fikk dessverre ikke plass pga mangel 

på innkvartering på hotellet. 

Foto: Jon Eeg 


Kurset startet med knallvær, noe det for øvrig 

skulle bli mye av også utover i uken selv om 

det til tider blåste ganske mye. Snø var det 

heller ikke i år noen mangel på ved Finse. 

Selv var jeg i år på treningslag hvor jeg hadde 

selskap av blant annet Torun med Wixen. 

Instruktører på dette laget var Tor Monsen og 

Ole Hartmann, så vi ble tatt godt vare på. Jeg 

tror alle deltakerne på laget vårt (ni stykker) 

fikk oppfylt sine ønsker i løpet av uken mht 

hva de ønsket å trene på. Noe av det fine 

med Finsekurset er at det er nærmest ubegrenset 

med terreng å ta av. Dette gjorde at vi 

på treningslaget la opp til noen laaange 

overværssøk. Siden vinden stort sett var sterk 

og stabil fikk vi noen løsninger hvor hundene 

fikk overvær på svært lange avstander. 

Vi på treningslaget hadde en kveldsøvelse i 

løpet av uken. Dette var en nyttig erfaring. 

Været viste seg ikke akkurat fra sin beste side 

med sterk vind og nedbør. Ikke særlig lett å 

holde styr på seg selv og bikkja i den typen 

vær, nei. Heller ikke så morsomt med et KO 

som til stadighet maser om kartreferanse og 

kommer med nye viktige opplysninger som 

man bør få med seg. 

I forbindelse med 30 års jubileet i år, la NRHs 

hovedstyre sitt møte til avslutningshelgen. 

I tillegg kom NRHs grunnlegger Kåre Skalstad. 

Dette bidro til å gjøre avslutningsfesten veldig 

spesiell. Kåre Skalstad var til tross for sin høye 

alder i god form og holdt en morsom tale 

under middagen. 

De som har interesse av lavinetrening og som 

ikke har vært på Finsekurset før, bør absolutt 

melde seg på til neste år. Da går NRHs kurs 

samtidig med at Røde kors avholder sitt kurs 

på Finse. Da skal det legges opp til en del 

felles trening og øvelser mellom de to foreningene 

så det kan bli veldig lærerikt. Husk å 

være tidlig ute med påmeldingen! 

Fra barnemunn... 

Det viktigste når man gifter seg, er at man har en god monolog. 

(Karina, 8 år) 

Det som er viktig for mødre, er at de får barn. Hvis de tilfeldigvis er 

så uheldige å ikke få barn, må de være alenemødre hele livet. 

(Jan Rune, 6 år) 

Tanten min har en sønn som ikke er hennes, men som er datteren 

til stefaren. Han er ti år og har Dow Jones syndrom. Han er veldig 

blid og litt klumpete og veldig positiv på en negativ måte. 

(Linn Synnøve, 7 år) 

Det kan hende at den man gifter seg med er feil person, at det 

bare var synsbedrag. Men da kan man bare skille seg og finne 

en ny og bedre. (Jonas, 8 år) 

Man kan bruke gondol eller P-piller. Katten min velger P-piller, men 

den skal steriliseres når faren min bare får et prosjekt i boks. Før det 

har han ikke tid. Katten min har forresten ikke hatt tid den heller. 

(Mathilde, 6 år) 

Det kan være farlig å føde. En dame vi kjenner, ble lam fra anklene 

og ned etterpå. Jeg tror fortsatt hun har problemer med å bruke 

høyhalsa sko. (Lisen, 6 år) 

Man kan være død når man blir født. Da er man dødfødt. Det er 

veldig dumt for jordmoren som går glipp av et poeng. (Anna, 6 år) 

Mange forelskede blir litt dummere. Litt bortreiste i sitt eget ytre 

landskap liksom. (Jo Thomas, 9 år) 

Noen lesbiske blir forelsket i det annet kjønn. Det er ikke spesielt 

morsomt eller spesielt rart. Det er faktisk helt unaturlig, så det er ikke 

noe å snakke høyt om. (Alessia, 8 år) 

I gamledager sa man «Jeg elsker deg» til folk. Nå trenger man 

heldigvis ikke å anstrenge seg så forferdelig skrekkelig lenger. 

Jeg tror det holder at man sier: «Kom hit!». (Holger, 8 år) 

Pappaen min er veldig glad i meg. Han er så glad i meg at han 

skriker til meg i butikken. (Stine Marie, 6 år) 

Familieplanlegging er noe moren driver med når hun flytter på 

møbler mens de andre sover. (Elina, 6 år) 

Hvis man elsker noen, så blir man veldig usymmetrisk og klarer 

ikke å tenke helt rent. Det tror jeg er gøy. (Frithjof, 6 år) 

Norske Norske Redningshunder 19 19 NRH-Nytt NRH-Nytt nr. nr. 2 1 - - 2002 2002 

Kontaktpersoner 

– for treninger! 

Asker og Bærumslaget 

Erik Gunnerud 

Mobil: 992 13 102 

Bærumslaget 

Anders Sten Nessem 

Mobil: 906 96 818 

Lillo- og 

Maridalslaget 

Tove Dreierstad 

Mobil: 922 02 614 

Ruinsøkstrening 

Liv Stensby 

Mobil: 909 14 934 

Ettersøknings- 

og tematrening 

Torun Thomassen 

Mobil: 934 10 123 

Skiftarbeider/ 

uførelaget 

May Helene Toth 

Mobil: 934 51 380 

Lydighetstrening 


Mobil: 975 12 491

Husk å trene orientering! 

: Roar Johnsen • Foto: Jon Eeg 

Øyvind Oll på første post, sesongens første orienteringsprøve, sommeren 2000. 

Selv om vi har fått bedre og bedre hjelpemidler 

til å finne veien ute i terrenget, er 

det fortsatt nødvendig å ha grunnleggende 

kunnskaper om kart og kompass for 

alle hundeførere. For å oppnå tilstrekkelig 

rutine og trygghet er det viktig at vi trener 

regelmessig på å gå etter kart og 

kompass. For mange vil det være gunstig 

å være med på turorientering i noen 

sesonger for å få tilstrekkelig trening. 

I denne artikkelen skal vi hovedsakelig 

repetere bruk av kompass. 


Foto: Jon Eeg 

Terrenget 

Kunnskaper om bruk av kart og kompass er 

til liten praktisk nytte hvis man ikke kan sammenholde 

disse med faktiske observasjoner 

ute i terrenget. Det er derfor helt avgjørende 

at man trener seg opp til å kunne «lese» og 

beskrive terrenget ute i naturen. 

Det er viktig å kunne identifisere og beskrive 

terrengformasjoner, å anslå høyder på koller 

og fjell samt dybder på kløfter og daler, å 

kunne anslå avstander til terrengdetaljer som 

ligger et stykke unna, samt å anslå avstander 

som blir tilbakelagt når man går fra sted til 

sted. 

Kompass 

Kompasset er et lite instrument med en liten 

nål som alltid peker mot den magnetiske 

nordpol. Kompasset må ligge flatt, og tilnærmet 

vannrett, slik at kompassnålen kan dreie 

fritt inne i kompasshuset. 

Et kompass består av kompasslinjal (langs 

siden av kompasset), marsjretningspil (foran på 

kompasset), kompasshuset (det du kan vri på), 

nordpil (fast inne i kompasshuset), meridianlinjer 

(fast inne i kompasshuset), kompassnål 

(bevegelig inne i kompasshuset) og gradskala 

med 360 eller 400 grader (fast på kompasshuset). 

Kompasset skal vise oss hvor nord er, det skal 

hjelpe oss til å kunne orientere kartet, til å 

kunne forflytte oss etter en kompasskurs, 

bestemme vår egen posisjon ved krysspeiling, 

samt å være linjal og centimetermål. 

Ta ut kompasskurs 

Å ta ut riktig kompasskurs gjøres i tre enkle 

steg: 

1. Legg langsiden av kompasslinjalen fra der 

du står til dit du skal, med marsjretningspila 

pekende mot stedet du skal. 

(Bry deg ikke om kompassnåla.) 

2. Vri kompasshuset slik at husets nordlinje 

blir parallelle med kartets nordlinjer og 

med kompasshusets ''N'' pekende mot 

nord på kartet. Kompasset må ligge i ro 

under dette. 

Ta så kompasset bort fra kartet. Dersom 

det er misvising, legg til ved vestlig og 

trekk fra ved østlig misvising. 

3. Hold nå kompasset vannrett i handa med 

marsjretningspila pekende fra deg. Snu deg 

og kompasset til kompassnåla ligger inne i 

kompasshusets nordpil. Pass på at den røde 

enden av kompassnåla peker mot ''N''merket 

inne i kompasshuset. 

Marsjretningspila peker nå i den retning du 

skal gå. 


Se i den retning marsjretningspila peker og 

ta ut et siktepunkt i terrenget og gå til siktepunktet. 

Derfra tar du ut et nytt siktepunkt. 

Krysspeiling 

En kan komme opp i situasjoner der en må 

foreta krysspeiling for å bestemme på kartet 

det sted en befinner seg i terrenget. 

Krysspeiling kan også gjøres i tre enkle steg. 

Du benytter følgende framgangsmåte: 

1. Studér kart og terreng og finn ett, men 

helst flere punkter i terrenget som med 

sikkerhet kan finnes igjen på kartet (orienteringspunkter). 

Ta ut kurs fra din posisjon 

og til orienteringspunktet. Du sikter med 

marsjretningspila mot orienteringspunktet 

og vrir kompasshuset til magnetnåla spiller, 

nord mot nord. (Hvis kartet har misvising, 

må du nå gjøre det motsatte av det du 

gjør når du tar ut kurs.) 

2. Legg så kompasset på kartet med det ene 

fremre hjørnet på orienteringspunktet. 

Drei hele kompasset med orienteringspunktet 

som akse til den faste nordpila 

i kompasshuset blir parallell med meridianene, 

nord mot nord på kartet. 

3. Trekk en linje med blyant fra orienteringspunktet 

og langs kompasslinjalen. Du 

befinner deg da et sted på denne linja. 

Ved hjelp av avstandsbedømmelse og kartlesing 

kan du nå få en pekepinn om hvor på 

linja du befinner deg. Sikker blir stedfestingen 

først når du har gjentatt operasjonen mot et 

annet kjent og sikkert punkt og trukket en 

tilsvarende linje som krysser den første. Du 

befinner deg da i linjenes skjæringspunkt. Du 

får størst nøyaktighet når punktene ligger 

mest mulig vinkelrett i forhold til hverandre.

Bli med på 

Orienteringsdag, lørdag 4. mai 

Trening i orientering og bruk av GPS 

Kart og kompass 

Trening for dere som ønsker å øve til 

orienteringsprøven eller bare vil bli tryggere 

på egne ferdigheter. Medlemmer 

som skal opp til A-prøve i år blir prioritert. 

To alternativer: 

Gruppe A går alene som på en ordinær 

O-prøve, og opplegget blir ganske likt det 

som brukes på prøvene. Denne gruppen 

starter kl. 09.30 og kan ta med seg hunden 

hvis de vil. Max. 10 deltakere. 

Gruppe B går sammen og vil få veiledning 

underveis. Denne gruppen starter kl. 10.00, 

og må få noen andre til å gå tur med hunden 

denne dagen. Varighet ca. syv timer. 

Max seks deltakere. 

Fremmøte ved Skullerudstua 

(UTM-ref. 034 376) i god tid før start. 

Kartet som brukes er M711 Blad 1914 IV 

eller eventuelt Turkart over Østmarka. 

Påmelding snarest mulig til 

Roar Johnsen 

tlf. 22 62 44 32 eller 

E-post: roajohns@online.no 


GPS (Global Positioning System) 

Trening for dere som vil lære å utnytte 

mulighetene ved bruk av GPS. 

Ta med din egen GPS og bruksanvisning. 

Dersom du ikke har anskaffet GPS ennå, men 

ønsker å være med allikevel, er det fullt mulig 

å delta for og se hvordan andre bruker sin 

GPS. 

Det er også mulig å få kjøpt GPS på stedet 

(Eks. Magellan 315, kr 2600,-). 

Gi i så fall beskjed ved påmelding. 

Fremmøte ved Skullerudstua 

(UTM-ref. 034 376) kl. 10.00. 

Kartet som brukes er M711 Blad 1914 IV. 

Påmelding snarest mulig til 

Arve Holm 

tlf. 908 81 323 

eller E-post: arve.holm@chello.no 

TRENINGSLAGENE 

«Skiftarbeider/ 

uføre»-laget 

«Skiftarbeider/uføre - laget» trener 

ofte på dagtid, avtaler fra gang til 

gang pr. mail eller tekstmeldinger og 

har skogen helt for oss selv på dagtid 

i ukedagene! I høst har vi trent endel 

ved Sessvollmoen for å befeste runderingsøvelsen 

hos endel ferske hunder, 

samt oppkjøring til konteprøver for 

endel. 

Laget er åpent for alle som kan ta en 

dag fri fra jobben i ny og ne. 

Kontakt May Helene mobil 934 51 380 

eller på mail; mayhelene@hotmail.com 

Ikke bindende og nye som «gamle» er 

hjertelig velkommen! 

Hed/Opp-slitet 

Hed-Opp-slitet er 15. -16. juni og 

ikke 30. juni som det sto i NRH-nytt. 

Meld dere på!!!!! 


Anleggstest 

Så snart som mulig, vil det bli 

arrangert en anleggtest. De interesserte 

bes ta kontakt med meg. 

Navn: Tommy Johnsen 

Mobil: 936 18 296 

Det kreves bl.a. at ekvipasjen har 

deltatt jevnlig på organiserte 

treninger i NRH i minst 8 uker. 

Les mer om programmet på 

http://www.norske-redningshunder.no/ned.htm

Illustrasjonene er hentet fra boken «Rapporthunden» med tillatelse fra forfatteren Inki Sjøstrøm. 

Rapport Rapporthunden 

Illustrasjonen viser hvordan en konkurranseløype 

legges opp med grunnstrekning, 

forlengelses-strekninger og stasjoner. 


- den glemte bruksgrenen 

: Nina Hesselberg-Wang 

skal uten en lyd og med størst mulig fart springe mellom to 

førere/stasjoner med beskjeder. Dette fordrer at hunden ikke lar seg affisere 

av uvedkommende ting eller mennesker underveis, men skal bare ha ett mål 

for øyet – å ta seg frem til neste stasjon. Dette skal den klare ikke bare på 

kjente strekninger, men rapporthunden skal også kunne følge sporet etter 

føreren/ gruppen som har forflyttet seg i terrenget, mens hunden befinner 

seg på den andre stasjonen. 

Kravet til lydløshet er absolutt. Dette skyldes 

øvelsens militære opprinnelse: Før kortbølgesenderens 

utvikling ble hunder benyttet til å 

sende beskjeder mellom frontlinjene f.eks. i 

den finske vinterkrigen. En lyd kunne røpe 

hunden og få uante konsekvenser. 

Rapporthunden skal altså være lydløs, rask, 

målbevisst og selvstendig - denne kombinasjonen 

er ikke enkel – Brukshundmannen 

Øyvind Halvorsen, den første i Norge som 

hadde brukschampionat innen alle 3 grenene; 

spor, rundering og rapport med samme hund 

– har uttalt at rapport helt klart er den av 

øvelsene som krever mest av hunden. 

Det er primært to naturlige funksjoner som 

utnyttes i rapport, nemlig flokk- og jaktdrift. 

Prinsipielt går rapporttreningen ut på å splitte 

flokken, i og med at dens medlemmer befinner 

seg på ulike steder. Sånn sett utnytter vi hundens 

iboende lyst til å samle flokken. Det er 

ikke nødvendig å begrense flokken til bare to 

førere, det er fullt mulig å ta med både barn 

og tanter – det primære er at hunden har et 

godt forhold til dem og oppfatter dem som 

sin flokk. 

Vi utnytter hundens jaktlyst ved å forlate den, 

for så å la den jage etter oss og belønne at 

den tar oss igjen. 

Innlæringen skal skje gradvis. Det er greit å 

starte med enkel budføring 50–100m, der 

begge førerne er synlige. Variér terreng fra 

åpne plasser og inni skogen. Gradvis økes 

distansen og antall ganger hunden skal løpe 

frem og tilbake. Når større vanskeligheter skal 

legges inn; som sving på løypa eller at førerne 

på annen måte er ute av syne, kan distansen 

gjøres kortere. 

Forsterk flokkdriften gjennom din oppførsel både under 

rapporttreningen og til hverdags. 

Gi hunden så mye påvirkninger som den behøver for å 

kunne gjennomføre momentet på en vellykket måte. 

Her gis hunden syn-, hørsel- og luktpåvirkning. 


Å sitte oppstallet uten å gi lyd fra seg både i 

skogen og andre steder, må de fleste trene 

på. Dessuten bør man trene både lineføring 

og fri ved fot i skogen og andre steder. 

Av utstyr trengs to av alt. Begge førerne må 

ha med halsring, kobbel, rapporthylse (kan 

lages av en tom filmboks, litt strikk og tape), 

tjenestetrekant, vann og godbiter/leke. ▼

VIKTIG: Førerne må på forhånd planlegge og 

bli enige om hva som skal trenes på og følge 

dette. Treningene skal være trivelige og lystbetonte 

og uenigheter må ikke få ødelegge det. 

I kl. D skal hunden springe 2 x 500 m mellom 

stasjon A og B. Hunden skal uten en lyd sitte 

på oppmerket oppstallingsplass på stasjon A. 

2hundeførerne tar med seg hundene og går 

samlet på rekke til stasjon B. Idét de forlater 

stasjonsområdet A har 1hundeførerne lov til 

å påvirke hundene med «lyd og syn», d.v.s. 

at de kan jodle og vifte alt de orker, innen 

hundene passerer 50 m fra målområdet. På 

stasjon B blir hundene stallet opp på angitt 

sted. Her skal de lydløst oppholde seg inntil de 

blir kalt til startområdet 3 min. før start. 1 min. 

før start skal hunden gå lineføring langs fremføringsstrekningen 

og sitte lydløs i utgangsstilling 

(d.v.s. med rompa i bakken) i 30 sek. før 

dommeren gir startsignal. Hvis nå alt går etter 

planen skal hunden lydløst og på hurtigst 

mulig vis ta seg tilbake til stasjon A, der 

1hundeførerene venter og tar dem i mot med 

stor glede og mye ros! Ca. halvveis og 30 m 

fra løypa er et forstyrrende element; nemlig en 

utplassert skytter, som fyrer av et skudd idét 

hundene passerer. På stasjon A venter 1hundeførerne 

spente på om deres hund overhodet 

kommer!? Skuddet kan være en indikasjon på 

at det kommer en hund. Men tenk om den er 

blitt forbiløpt av en annen hund!? Eller at den 

har vært å «meldt» på skytter’n? Hvor fort har 

den løpt? Dette går selvfølgelig på tid. 

Starttidspunktet og når hunden kommer i mål 

skrives på en lapp som blir puttet i rapporthylsen, 

som hunden bærer under haken. 

Distansene og vanskelighetsgraden øker 

oppover i klassene. I kl. A skal hundene i alt 

tilbakelegge 6,1 km fordelt på 4 distanser. 

Konkurransen starter med at hundene stalles 

opp på A-stasjonen. 

Stevnelederen fulgt av ekvipasjene og til slutt 

skytteren går de 1100 m til B-stasjonen. 

Hundene sendes herfra med 3 min. mellomrom 

tilbake til A-stasjonen, mens folket på 

B-stasjonen beveger seg videre til C-stasjonen 

får hundene hvile. Derpå sendes de fra A til C. 

Her vil da strekningen mellom A og B være 

kjent for hundene, mens strekningen mellom 

B og C er ukjent og de må følge sporet til 

2hundeførerene og resten av gruppen til 

C-stasjonen. Etter ny hvil sendes hunden 

tilbake til A-stasjonen. Elitehundene (klasse A) 

avslutter med å springe strekningen A – D. 

Her er forholdet igjen slik at strekningen 

mellom C og D er ukjent for hunden. 

I Sverige, hvor denne sporten er mye mer 

utbredt enn i Norge, praktiseres trening/ 

konkurranser litt anderledes. F.eks. legger 

svenskene ut melkesyre i forlegningene. 

Hvorvidt hundene har noe nytte av det er 

omdiskutert og mange svensker skulle ønske 

at de som i Norge kunne droppe syren. 

Rapport har dessverre vært mer eller mindre 

utdødd i Norge, men ryktene vil ha det til at 

dette er i ferd med å endres - bl.a. står 

rapport på programmet på årets Sølen-kurs. 

I Sverige tilbyr en rekke bruksläger kurs i 

rapport. Rapport er utrolig spennende og 

noe som hele familien kan gjøre sammen. 

Det arrangeres svært få rapportkonkurranser 

i Norge i dag. Rapport funker fint som 

variasjonstrening til annen brukstrening. 

Det kunne vært gøy om vi kunne få til en 

rapportgruppe innen NRH – hvis dere er 

interessert? 

Norske Redningshunder 26 

NRH-Nytt nr. 2 - 2002 

nina haaland: bokanmeldselser 

Tittel: Fra valp til voksen hund 

Forfatter: Åsa Ahlbom 

Forlag: Åsa hund & ord 

Utgiv. år: 2000 

Boken tar blant annet for seg hundens utvikling fra 

valp til voksen hund. I tillegg går den inn på avstamning, 

raser og atferd. Forfatteren gir gode råd til 

trening av valpen, regler og behov med mer. Åsa 

Ahlbom gir gjennom hele boken eksempler fra egne 

erfaringer gjennom 30 år som instruktør og hundetrener. 

En nyttig bok, både for førstegangs valpekjøpere og 

for instruktører, hundetrenere, atferdskonsulenter, 

veterinærer og andre som på en eller annen måte 

jobber med hunder. 

Den kan også være en bra bok for den som tenker på 

å anskaffe seg hund – den kan være en liten veileder 

i forhold til hvilken rase man velger. 

En lettfattelig og lettlest bok med fine illustrasjonstegninger. 

Anbefales. 

Tittel: Lexikon i Hundspråk 

Forfatter: Anders Hallgren 


Forlag: Mälaröbörsen Forlag AB 


Bokens Innhold: Anders Hallgren går i denne boken 

inn på de aller fleste variasjoner innen hunders 

språk og signaler. Den gir oss innblikk i hvordan 

hundene ved hjelp av gester, mimikk, lyd, bevegelser 

og berøring kommuniserer med hverandre, 

samt hvordan vi kan lære å forstå våre hunder 

bedre. Den beskriver hundens farger, tegninger 

og hvilken funksjon de har i kommunikasjonen. 

Boken tar frem eksempler som skildrer teoriene 

på en lettfattelig måte. 

Min personlige oppfatning av boken:En kjempebra 

og til tider humoristisk bok som bør leses av alle 

som trener hund. Den forklarer på enkelt vis hvordan 

hunder kommuniserer seg imellom og lærer 

oss å forstå og prate språket «hundälska» bedre. 

Spesielt instruktører og folk som jobber med problematferd 

vil ha god nytte av denne boken. Den 

gir en forståelse for hvorfor hunden gjør saker 

som etologisk sett er naturlig og normalt for den 

- men som av mennesker kan oppfattes som et 

problem. Den gir råd og tips til hvordan man kan 

løse problemene og unngå konflikter mellom 

menneske og hund. 

En bok jeg vil ha stående fremme og sikkert 

kommer til å ta frem ved flere anledninger.

Tittel: Forstå din hund. Hundens språk och flockliv 

Forfatter: Lars Fält 

Forlag: Naturia 

Utgiv. år: Første opplag og andre trykning, mars 1999 

Zoologen og etologen Lars Fält tar oss 

med inn i ulvenes og hundenes rike. 

Han tar for seg tamhundens historie og 

utvikling samt positive og negative resultat 

av menneskelig avlsarbeide. Boken 

beskriver ulvens flokkliv og sosiale relasjoner 

samt sammenligninger med den 

domestiserte hundens liv. Hva er lederskap 

og hva er dominans? Og hvordan kommuniserer 

ulven? Dette, blant mange andre, 

er viktige spørsmål som forfatteren prøver 

å gi oss svar på. 

Til slutt tar Lars Fält opp hvordan hunden 

fungerer i vårt miljø. 

Min personlige oppfatning av boken: 

«Forstå din hund» – det er det denne 

boken dreier seg om. En viktig bok 

dersom man ønsker en bedre innsikt i 

hundens atferd. Boken gir forståelse av 

at mye av det vi oppfattes som problematferd 

er helt naturlig for hunden – og 

fullstendig akseptert i en ulve(hunde)flokk. 


Det er opp til oss å lære å leve med det eller 

å omdirigere hundens atferd til noe som er 

mer akseptabelt i miljøet den skal leve. 

Boken beskriver hundens sanser på et vis 

som gir oss bedre forståelse for hundenes 

oppfattelse av lyd, lukter og synsinntrykk. 

Dette er informasjon vi bør dra nytte av i 

trening med hundene. 

En interessant bok som jeg vil anbefale alle 

som ønsker en bedre forståelse av egen og 

andre hunder. En viktig bok for alle som 

jobber med hunder, enten man er instruktør, 

veterinær eller annet. 

Tips! 

: Aina 

Kaffedrikkere (og det er vel ikke få i denne foreninga…) har nok opplevd at både kopper 

og termos får et rimelig udelikat brunt belegg på innsiden pga kaffen – og ikke er det mulig 

å få bort med vann og såpe, heller! 

Men det finnes råd, et kjerringråd, nemlig bakepulver! Putt en spiseskje bakepulver 

i koppen (noen mer kreves til en termos), og fyll på glovarmt vann. La det stå en liten stund! 

Og VIPS - da er det bare å skylle bort belegget! Magic…! 

Tittel: Vardagslydnad – inga konster 

Studiehandledning til 

«Inkalning är så mycket mera» 

Forfatter: Memea Mohlin 

Forlag: Naturia 


Et kursopplegg som tar oss fra sammenkomst 

til sammenkomst. Den gir forslag til teori og 

øvelser som gås gjennom ved hver kurssammenkomst 

og den foreslår både teoretisk og 

praktisk hjemmelekse. Alt det teoretiske er fra 

boken «Inkalning är så mycket mera» av 

samme forfatter. 

Min personlige oppfatning av boken: En super 

ide å lage en kurs-arbeidsbok for instruktører. 

Det settes krav til både instruktører og kursdeltakere. 

Jeg kommer nok selv til å benytte 

meg av boken, men vil endre/bytte ut enkelte 

av øvelsene samt bruke annen litteratur til 

teori. 

Jeg vil anbefale alle som holder kurs i 

hverdagslydighet å benytte seg av denne eller 

lignende studiehåndbøker. Hvorfor ikke bruke 

den som en mal til å lage sin egen? 

Tittel: Hunden i våra hjärtan 

Forfatter: Anders Hallgren 

Forlag: Jycke-Tryck AB 


Dette er helt og holdent en hyllest til hunden 

mellom to permer. 


Boken tar for seg menneskers forhold til 

hunder. Hvordan hunder fungerer som 

psykologer, venner, tjenestehunder, assistenthunder 

osv. Viser til undersøkelser som beviser 

hundens positive virkning på menneskers liv 

og helse. Litt læringsteori og sammenligning 

av metoder gjennomgås samt hunders språk 

og følelser med mer. 

Ønsker man å få bekreftet at hunder er 

fantastiske dyr som fortjener vår kjærlighet 

og omtanke, ja så er dette boken å lese. 

Anders Hallgren må være den ultimale 

hundevenn.

«Break a leg!» 

sier engelskmenn 

når de skal ønske 

noen lykke til. 

Kan love dere at 

beinbrudd ikke 

er noen lykkelig 

tilstand: det er 

smertefullt, 

ulidelig kjedelig 

og dyrt! 

Men for å 

begynne med 

begynnelsen: 

Mandag 28.1.02 Oskar henter meg på 

jobben. I bilen sender jeg beskjed til Liv-Karin 

om at jeg kommer på ruinsøkstrening i 

morgen. Jeg gleder meg! Milo har så vidt 

snust på ruinsøk tidligere, men etter nyttår er 

vi kommet godt i gang med treningen. I dag 

er det lydighetstrening på Storo. Før det skal 

vi legge parkett i entreen og jeg skal assistere 

Oskar – det er særlig i begynnelsen at det er 

greit å være to. Må bare lufte hundene. Vi 

rusler ned mot fjorden – isen er ikke trygg 

langs strandlinjen p.g.a. mildværet. Vi klatrer 

på klippene ovenfor vannet. Det er mørkt og 

holka ligger under sneen. Etterhvert svinger 

vi inn på en gangvei som er både brøytet og 

strødd. Før jeg vet ordet av det svever jeg et 

øyeblikk i luften før jeg går i bakken! Hører et 

knekk og en smerteiling fra ankelen sender 

sjokkmelding til hjernen! 

Vi får stablet meg på bena. Oskar springer for 

å hente bilen, mens jeg hinker 200m bort til 

bilveien. Vi kjører rett til legevakten. 

Noen timer senere kan jeg forlate sykehuset 

med påvist brudd i ankelen, med gips til kneet 

og med beskjed om å ikke trå på benet de 

nærmeste 14 dagene......... 

Sov ikke stort den natten. 

«Break a leg» 

Tekst og foto: Nina Hesselberg-Wang 


Tirsdag 29.1. Ringer til jobben. I dag skulle 

jeg introdusere 30 prosjektmedarbeidere til 

en forelesningsrekke jeg har planlagt utover 

våren. Foreslår for avd.leder at vi utsetter 

kurset og at noen andre overtar intro’en. 

Onsdag har jeg forberedt presentasjon av 

konserverings-atelierets arbeidsoppgaver for 

den nye konstituerte Nasjonalbibliotekaren 

Kari Gjesteby. Avd.leder beklager at jeg ikke 

kan være tilstede – p.g.a. mitt smittende 

engasjement! (hmm..!) Over telefon instruerer 

jeg mine kolleger. Gode medarbeidere og god 

kommunikasjon er uvurderlig!!! 

Så er det å informere BA om at jeg ikke er 

førstevalg å kalle ut på de neste ukenes 

eventuelle leteaksjoner. Han trøster meg med 

at jeg nå får anledning til å følge såpeserier 

på TV. Men blir litt bekymret da han får høre 

at min kjære 20-år gamle B&O TV kastet inn 

håndkle et par dager tidligere. (Nå ligger 

såper langt utenfor mitt interessefelt, så jeg 

vet ikke hva jeg går glipp av...) Liv-Karin får 

beskjed om at jeg ikke kommer på ruintrening 

likevel. 

Det verker i benet, tærne som stikker ut av 

gipsen er mørkeblå, gad vite hvordan resten 

ser ut? 

Det er uvant å ta sterke smertestillende, de 

hjelper godt, men jeg blir temmelig dizzy. 

Onsdag 30.1. kl 7.15 Rørleggeren kommer 

for å skifte stoppekran. Kl 9.45 Telefon fra 

kollega med rapport fra Nasjonalbibliotekarens 

besøk. Alt var gått etter planen! 

Nasjonalbibliotekaren hadde vært både interessert 

og imponert! 

Jeg er stolt av medarbeiderne mine 

– de svikter aldri! (Litt ettertanke tilsier at jeg 

ikke er helt uunværlig da – hmm…) 

Ann Kirsti ringer for å muntre meg litt og 

refererer kommentar fra treningen i går: 

«Nina hadde da ikke behøvd å sette seg så 

grundig ut av spill – hun kunne jo bare sagt 

at hun ikke hadde lyst til å gå på ettersøkninger». 

Benbrudd er ikke akkurat noe man bestiller 

- takke meg til noen ettersøkninger fremfor 

dette!!! Kl 18 Telefon fra Norsk Hovawartklubb: 

Kunne jeg tenke meg å hjelpe klubben 

ut av en pinlig knipe? De har nemlig glemt å 

velge revisor for i år - OK da, det får jeg vel 

gjøre. Like etter: Spørsmål fra tispe-eier om å 

få bruke Milo som pappa til sitt neste kull? 

«Det haster! Hun løper til helgen!» (Merkelig, 

disse tispe-eierne har alltid så dårlig tid!?) 

Jeg kjenner riktignok godt til denne tispen og 

den er bra – likevel ber jeg om betenkningstid. 

Hektisk ringevirksomhet resten av kvelden 

med noen som har bedre greie på avl enn 

meg. 

Torsdag 31.1. Aina ringer: «Kan du ikke 

skrive om bruddet til NRH-Nytt?! – Rapport fra 

nybakt hundefører med beinet i gips!» 

Sverres TV-rep sier at for 1000kr skal han fikse 

B&O’en slik at den kan holde mange år til! 

(Pussig - det samme sa han i fjor også, bare at 

da betalte jeg 1500!) Jeg lar meg overtale og 

den kan hentes kl. 15. 

Blomster fra Dio 01 på døren – Ååh så 

hyggelig!!! Det satte jeg stor pris på 

– 1000 takk! 


Fredag 1.2. I tegneserier illustreres høyt tempo 

ofte med spinnende sirkler rundt føttene på 

figurene – uansett kommer de ingen vei, men 

må holde seg inni rutene sine. Akkurat sånn 

kjennes det nå; at turtallet er høyt, men jeg 

kommer ikke av flekken! 

Har lest ut 2 bøker og strikket ferdig forstykket 

på genseren jeg begynte på for 2 år 

siden. Avisen er grundig gjennomgått, til og 

med dødsannonsene..... 

Lørdag 2.2. Kl 13 Det er ingenting som 

skulle fraråde parring mellom Ronja og Milo. 

Så da Sussi og Trygve kommer med Ronja, 

foreslår jeg at vi går bort til den gamle skolen. 

Der er det rolig og ingen trafikk. Ronja er ikke 

sikker på om hun vil innlate seg med Milo 

spirrevipp. Under tvil lar hun seg sjarmere av 

hans kurtise, men er urolig og småknurrete. 

Milo (for)spiller sjansen. Sussi mener vi bør 

oppsøke en «parringskyndig» venninne – jeg 

er enig, men dama bor på Kongsvinger! Jeg 

har hele baksetet for meg selv og slenger 

benet oppi (kan jo like gjerne sitte her som 

hjemme). 

Vel fremme, konstaterer den sakkyndige at 

Ronja nok ikke er helt klar. Milo får prøve seg 

allikevel, men slipper ikke inn. Positivt at han 

ikke lar seg affisere av at han befinner seg på 

annen hunds eiendom – ikke mindre enn 16 

hunder, 9 katter og 1 ponni bor her! 

Hannhundene (St.Bernhards!) har forlengst 

fått med seg at det er damebesøk på gården 

og gir høylydt beskjed fra hundegårdene om 

sin tilstedeværelse! 

Vi er ikke hjemme før kl 01, de smertestillende 

virker ikke og det tar lang tid før jeg 

sovner. 

Søndag 3.2. Kl 14 Sussi kommer sammen 

med en venninne. Milo sprinter bort til bilen 

for å forsikre seg om at «deiligheten» hans er 

med i dag også. De andre tar seg av hundene. 

Møysommelig klatrer jeg opp skrenten til den 

gamle skolen. Krykkene er ikke utstyrt med 

pigger og det er isete under sneen. ▼

Milo er for rask i avtrekker’n, vi drar hjem til 

kaffe og varm eplekake. Oskars tiltro til Milos 

manndom er sunket til under pari – lurer på 

om han har litt prestasjonsangst på Milos 

vegne? (hmm....?) 

▼ 

Kl 16 Ny runde – «Lilleulv» får endelig ankeret 

i bånn! De henger i 18 min. Åh jeg er så stolt! 

Dette blir spennende! Milo har før vist at han 

har rogn i påsan med 11 avkom i Finland. 

Ronja har 7, men de er fordelt på 3 kull.... 

Gipsen har ikke godt av mine hyppige utendørsturer. 

Plastposen jeg hadde tredd utenpå 

gikk det hull på og nå er gipsen under foten 

i full oppløsning. Best å sette seg rolig ned og 

la den tørke. 

Uutholdelig kløe holder meg våken 

– en laaang strikkepinne gjør nytten. Det er 

fryktelig ømt, men aaahh så deilig å klø, klø, 

klø klø klø klø klø klø !!!! 

I løpet av denne og de neste ukene har begrepet 

«krøkkete» fått ny mening. Samme 

hvor omhyggelig jeg setter fra meg krykkene 

er de fullstendig uregjerlige, helt umulige 

– de bare seiler ned på gulvet til hver sin kant! 

12.02 Jippy! Har fått gågips!!!! Selvom jeg 

synes jeg har fått bedre dreis på krykkeføringen, 

tar bl.a. flere trinn i slengen i trappen (!), 

er det herlig å kunne stå på begge bena! 

Foten var ikke akkurat noe vakkert syn 

– hovent og med mørke blodutredelser langt 

oppover. 

14.02 Årsmøte NRH Dio 01. Kjempehyggelig 

å se så mange kjente fjes! Må innrømme at 

jeg blir selskapssyk av all denne hjemmesittingen 

– noe telefonregningen er et krystallklart 

eksempel på – økning på 400%!!!!! 

18.02 LP-cup på Mortensrud. Har egentlig 

bare kommet for å se – men tross gipsen 

rykker det i konkurransefoten. Kan ikke dy 

meg og melder på Misha i ekspertklassen 

med forbehold om springmarsj. Av forståelige 

grunner er det ikke blitt noe trening de siste 

ukene, men klikkertrening inne kan anbefales: 


«sitt under marsj» (som hun ikke kunne fra 

før) får vi 9 på! Det blir etterhvert sent fordi 

de ukjente oppgavene går helt til slutt - min 

sjåfør Oskar fryser, er sulten og utålmodig og 

vil hjem… 

Å være så avhengig av andres assistanse er 

kanskje den største utfordringen ved dette 

benbruddet. En ting er smertene, kløen og 

bevegelseshemningen – men å ikke kunne 

utføre selvfølgeligheter uten å måtte be om 

hjelp er en stor tålmodighetsprøve. Hva skulle 

jeg gjort uten min enestående tjenestevillige 

og omsorgsfulle samboer??? Ikke bare lufter 

han hundene morgen, middag og kveld – han 

lufter meg også! På spark! (Og av og til på 

restaurant!) Savner så veldig å være ute i 

naturen, trene og gå tur med hundene, gå på 

ski!!!! Sukk! Sparkturene er velkomne 

muligheter til å være ute uten for mye belastning. 

Benet hovner fort opp og gipsen blir 

ubehagelig trang. 

21.02 På jobb for å holde forelesning, svare 

på spørsmål, se gjennom posten, 317 mailer. 

Etter et par timer kjennes det ut som om jeg 

har gnagsår på vristen. 

Endelig har jeg funnet ut hva det avlange, 

smale munnstykket som følger med støvsugeren 

kan brukes til: Gipsen er åpen slik at 

tærne stikker ut – det er ikke til å unngå at 

støv og rusk finner veien inn i gipsen. Det klør. 

Støvsugermunnstykket er akkurat smalt nok til 

å komme et langt stykke inn under foten. Det 

kiler innmari og jeg holder på å le meg i hjel! 

Hi-Hi-Hi. 

28.02 Innom jobben igjen – ny forelesning, 

nye spørsmål, flere mailer..... 

4.03 Tilbake på jobb. 5 uker er gått siden 

bruddet. Ringer sykehuset i håp om å få 

fremskyndet fjerning av gipsen, men det er 

umulig. Det er stappfullt og ingen avbestillinger. 

Må bare bekjempe desperasjonen og 

smøre meg med enda mer 

T Å L M O D I G H E T . 

I dag er det LP-cup igjen. Lurer på om jeg 

får overtalt Oskar til å kjøre meg, selv om 

han sutret over at det ble sent og kaldt sist? 

Han sier ja! Milo reiser seg på fellesdekken 

– filler’n også! De andre øvelsene går ikke 

så verst. Vi har ikke trent siden sist og Misha 

har glemt «sitt under marsj». Fikk ros av 

Tommy at jeg må ha distriktets største 

sportsånd! Mens Oskar ertet meg på 

hjemveien og kalte meg for «Smallhausen», 

dere vet han tjukke, lille haltepinken som 

er gestapistassistent i komi-serien 

«´Allo, ´Allo» - (uummm...). 

7.3 E N D E L I G!!! opprinner dagen for 

fjerning av gipsen!!!! Først på jobb med ny 

forelesning. Har time på sykehuset kl 12.15. 

De har glemt å legge inn skjærespor i 

gipsen, så pleieren skjærer den opp med en 

liten stikksag – farlig nær leggen min og 

katastrofesynene dukker opp på netthinnen: 

at hun skal skjære for dypt og at leggen min 

flerres opp av det skarpe sagbladet så blodet 

spruter! Men dama har visst gjort dette før. 

Rørende gjensyn med det stakkars benet – 

hovent og misfarget – overveldende iøyenfallende 

er også 6 ukers hudproduksjon uten 

exit – skulle visst hatt en liten hær av midd 

innlagt i gipsen..... ÆSJ! 

Legen er fornøyd – jeg har god bevegelighet 

i ankelen og ikke behov for fysioterapi – 

jippi!!! 

Det gjør sabla vondt å trå på benet, det er 

vel alle sener, bånd og muskler som er i 

ulage – men GUD SÅ HERLIG - bare vent 

Misha og Milo snart skal vi UT PÅ NYE 

EVENTYR!!!!!!! 

HOW MANY DOGS DOES IT TAKE TO 

CHANGE A LIGHT BULB? 

Afghan: 

Light bulb? What light bulb? 


Golden Retriever: 

The sun is shining, the day is young, we've got 

our whole lives ahead of us, and you're worrying 

about a burned-out light bulb? 

Border Collie: 

Just one. And I'll replace any wiring that's 

not up to date. 

Dachsund: 

I can't reach the stupid lamp! 

Toy Poodle: 

I'll just blow in the border collie's ear and 

he'll do it. 

Rottweiler: 

Make me! 

Shi-tzu: 

Puh-leeez, dahling. I have servants for that kind 

of thing. 

Labrador: 

Oh, me, me!!!! Pleeeeeeaze let me change the 

light bulb!!! Can I? 

Can I? Huh? Huh? Can I? 

Malamute: 

Let the border collie do it. You can feed me 

while he's busy. 

Cocker Spaniel: 

Why change it? I can still pee on the carpet 

in the dark. 

Doberman Pinscher: 

While it's dark, I'm going to sleep on the couch. 

Mastiff: 

Mastiffs are not afraid of the dark. 

Beagle: 

Light bulb? Light bulb? That thing I ate was a 

light bulb? 

Irish Setter: 

«Uhh......» 

Akita: 

MY lightbulb! MINE MINE MINE! 

Cat: 

You need light to see?

Dyrlegen 

: Veterinær Hege Kippenes 

Snøblindhet hos hunder 

Når mennesker blir snøblinde er det enten 

skader i øyets overflate (cornea) som oppstår, 

eller skader inne i selve øyet. Hundenes øyne 

er fra naturens side godt beskyttet mot det 

sterke lyset som oppstår når solen reflekteres 

fra snøen. Hunder og katter har en sterk 

muskel som kan trekke øyeeplet bakover inn 

i skallen. Dette fører til at dyrenes tredje øyelokk 

legger seg over de nedre delene av øyet 

og bidrar til å redusere lyseksponeringen av 

overflaten av øyet (cornea). Dette øyelokket 

kan en se som en rosa eller hvit hinne som 

legger seg over deler av det nedre øyet. 

De fleste hunder har også mørke brune øyne, 

som er foråsaket av mye pigment i regnbuehinna. 

Dette sterke pigmentet, og evnen til 

å gjøre pupillen veldig liten hindrer lyset i å 

foråsake skader inne i selve øyet. Hos friske 

hunder med brune øyne er det derfor uhyre 

sjelden at det sterke lyset vi mennesker kan bli 

plaget av utgjør noe problem. Visse sykdommer 

kan foråsake en øket sensitivitet til sollys. 

Disse sykdommene er sjeldne og om en har 

mistanke om slike bør en veterinær med 

spesialkompetanse på øyesykdommer 

oppsøkes. 

Kuldeskader hos hunder 

Generel hypotermi (lavere enn normal kroppstemperatur) 

kan forekomme hos hunder som 

har vært utsatt for lav omgivelses-temperatur 

over tid, spesielt i kombinasjon med fuktighet. 

Hunder har ekstremt varierende tykkelse og 

kvalitet på pelsen og dermed like varierende 

toleranse for kaldt vær. Til en viss grad kan 

hunder utvikle tykkere pels om de er gradvis 

utsatt for forholdsvis kalde temperaturer. 

Normaltemperaturen hos hunder er mellom 

37,5 og 38,5 grader. Hunder som har vært 

nedkjølt med kroppstemperatur ned til 30 

grader kan oppnå normal temperatur ved hjelp 


av skjelving og øket metabolisme om de blir 

bragt til en tørr plass med normal romtemperatur, 

men en raskere normal temperatur 

vil kunne oppnåes om en aktivt hjelper 

oppvarmingen. 

Hunder som er nedkjølt til lavere temperaturer 

enn 30 grader må som regel alltid ha behov 

for ytterligere hjelp for å få kroppstemperaturen 

til normalnivå. En aktiv heving av kroppstemperaturen 

er ikke alltid helt komplikasjonsfritt. 

En kan forsøke å øke temperaturen på 

hudoverflaten ved hjelp av vannflasker, hårfønere 

eller varmemadrasser, men det er viktig 

å passe på at disse ikke er varmere enn 42 

grader, ellers kan ofte brannsår utvikles. Rask 

overflate-oppvarming av hunder med veldig 

lav kroppstemperatur kan foråsake problemer 

med blodsirkulasjon og hjertefunksjon som i 

verste fall kan foråsake hjertestans og død. 

Det sikreste er derfor å øke temperaturen 

sakte, gjerne med mindre enn 1 grad per 

time. Andre metoder for oppvarming som 

infusjon av varm væske, mageskylling med 

varm væske eller innånding av varm luft kan 

redusere en del av farene. 

Oppvarming av hunder som har hatt lavere 

temperatur enn 30-32 grader kan med fordel 

overvåkes med EKG da hjerte-arrytmier kan 

oppstå. For overvåkning og behandling av 

slike arrytmier bør jo en veterinær være 

involvert. 

Lokale frostskader oppstår oftest på ben, hale, 

ører eller testikler som følge av nedkjøling. 

Huden som er skadet kjennes hard, og er uten 

følelse. Disse områdene bør varmes raskt, 

enten ved å holde de affekterte delene i varmt 

vann, ved å legge på varme kompresser eller 

med hud kontakt med varm hud. Dette er en 

smertefull prosedyre, og en bør gi smertebehandling 

til disse hundene. 

Lungebetennelse hos hunder 

Lungebetennelse (pneumoni) er ikke en vanlig 

sykdom hos hunder. Hunder blir sjelden 

angrepet av virus sykdommer som gir symptomer 

fra luftveiene slik mennesker blir. De 

virussykdommene som forekommer går under 

gruppenavnet kennelhoste, og vaksinering er 

mulig. Vaksinerte hunder som blir smittet får 

en vesentlig mildere sykdom sammenlignet 

med hunder som ikke har vært vaksinert, og 

mange vaksinerte hunder vil ikke bli syke i det 

hele tatt. Hunder som har kennelhoste er mer 

utsatt for bakterieangrep som kan igjen kan 

foråsake lungebetennelse. 

Lungebetennelse forekommer kanskje oftest 

fordi hunden har innhalert mat/vann eller 

mageinnhold. Dette kan skje når hunder har 

et medfødt eller ervervet problem med svelgfunksjonen. 

Denne typen lungebetennelse kalles feilsynkningspneumoni 

eller aspirasjonspneumoni. 

Det kan også hende at hunder innhalerer små 

gress-frø eller andre små partikler. Disse små 

partiklene kan foråsake først ganske små 

områder med betennelse i lungene, men disse 

kan utvikles til mer alvorlig lungebetennelse. I 

praksis er dette den eneste formen for lungebetennelse 

friske hunder kan utvikle. 

Hunder med lungebetennelse har oftest hoste 

og feber. En bør oppsøke en veterinær om en 

har en mistanke om at hunden har fått lungebetennelse. 

De fleste former for lungebetennelse 

kan relativt enkelt behandles med antibiotika, 

men i helt spesielle tilfeller må en kirurgisk 

fjerne den syke delen av lungen. 

: Tove Moi 

Jeg har en morsom puddelsak fra siste 

nummer av New Scientist som har en 

bokanmeldelse på side 45 der det står: 

In the «Devil's Garden», Lydia Monin 

and Andrew Gallimore say that poodles 

are the beste dogs for sniffing out mines, 

but «some former military men find 

poodles a little embarrassing, and prefer 

a more macho dog...» 

Maggie McDonald 

I disse ENRON tider kan en 

definere: 

Sosialisme: Du har 2 kuer. Staten tar 

den ene. 


Kapitalisme: 

Du ha 2 kuer og bytter den ene i en okse. 

Enronisme: 

Du har 2 kuer og selger 3 av dem til ditt 

børsnoterte selskap,med bankgaranti som 

er åpnet av din svoger i banken. Du gjennomfører 

en debt / equity swap slik at du 

får tilbake alle 4 kuene og med skattefrihet 

for 5 kuer. Via stråmann selger du nå 

melkerettighetene for de 6 kuene til et 

selskap på Cayman Island. Selskapet er 

tilfeldigvis eiet av den største aksjonæren 

i ditt børsnoterte selskap, som selger 

rettighetene til de 7 kuene tilbake til ditt 

børsnoterte selskap. Du hyrer Arthur 

Andersen til å revidere regnskapet. 

I årsrapporten står det at du har 8 kuer, 

med opsjon på 1 til.

Hundesykdom 

«Hundeeier, latin; hundus idiotus, er en 

sykdom med et langt forløp. Den kan ramme 

alle, uansett kjønn, alder eller tidligere status 

i samfunnet. Tendenser tyder på at den i visse 

tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at 

friskningsprosenten er meget lav.» 

Første symptomet er et, ofte skjult ønske om 

hund, mange ganger med en diffus bakgrunn. 

Sykdommen slår ut i alvor når pasienten har 

kjøpt hund. Da sees de ute uansett vær, hagl 

eller drivis, under beste sendetid på TV, vandrende 

omkring ute på gatene lik Zombier, 

med sine hunder. 

Et annet symptom som er veldig vanlig, er at 

personen det snakkes om sees springe omkring 

i skogen, med et tomt kobbel i hånden 

samt en ansiktsfarge som skifter fra høyrødt til 

en blåaktig nyanse vilt skrikende «kom hiiit!». 

Erfaringer sier at man bør ikke forsøke å få 

kontakt med den noe hysteriske hundeeieren, 

da dette er totalt meningsløst i situasjonen 

som her beskrives. 

Ellers sees hundeeierne ofte på gatehjørnet, 

eller lignende i nær samtale med andre hundeeiere, 

tross at de beviselig aldri har møtt hverandre 

før. 

Til høytider kjøper pasienten ofte kjøttkaker 

og hamburgere i plast ( med innebygget pip 

når man trykker på dem) for å pakke inn i 

vakkert gavepapir for så å gjemme dem til jul. 

Da tas pakken fram under høytidelige former, 

for å foræres til en, begripelig nok, uforstående 

hund. Mye tid og møye legges altså ned på 

presanger til jul og hundens fødsels- og evt. 

navnedag. 

På et senere stadium endres sykdomsbildet til 

bl.a. å omfatte søvnvansker, samt en mer lettsindig 

innstilling til penger. Tidlig på morgenen, 

fortrinnsvis lørdag og søndag, ses de 

pakke sine biler fulle med matsekk med ekstra 

kaffetermos, ryggsekker, små sammenleggbare 

teltstoler, hundeteppe, hunder, søvnige unger, 

samt motvillige ektefeller. 


Etter varierende timers bilkjøring tilbringes 

dagen som for 

eksempel A: Sittende på de medbragte teltstolene 

i flere timer intensivt oppmerksom på 

andre pasienter som springer rundt i en 

firkantet ring. 

Deretter springer de selv et par runder og får 

forskjellig fargede plastbånd, som de viser i 

blant glede, iblant skuffelse over. Verdien på 

plastbåndene er ca. 10 - 15 øre, utgifter en 

slik dag er mellom kr. 300 - 500.- . 

eksempel B: Sittende på teltstolene i flere 

timer, intensivt oppmerksom på andre pasienter 

som lik roboter går på for eksempel en 

gressbane og gjør umotiverte stopp eller små 

springmarsjer hele tiden stivt stirrende framover. 

Deretter går de med sin egen hund fram 

og tilbake på ovennevnte gressbane, eksagt i 

fotsporene på de som har gått der før. Til og 

med her er inntektene og utgiftene meget 

ujevn fordelt. 

Det finnes til og med andre symptomer, som 

for eksempel når pasienten ses springe omkring 

i skog og mark, med et langt snøre 

mellom hunden og seg selv (noe som virker 

litt bedre enn å springe rundt ensom med 

tomt kobbel) Om hunden noen ganger stopper 

ved en pinne, kan stor glede og tilfredsstillelse 

sees hos pasienten. 

Behandling 

Når ovennevnte beskrivelse av symptomene 

kjennes igjen finnes det ingen tvil om at sykdommen 

har fått feste og behandling kan 

være resultatløs. For størst mulig sjanse til å 

behandle en person som er rammet av hundeeiersykdommen, 

bør samtaleterapi settes inn 

allerede ved det første symptomet. 

Umyndiggjørelse er ikke å anbefale, tross det 

har vært vanlig frem til våre dager. Vitenskapelige 

undersøkelser har vist at hundeeieren 

ytterst sjelden utgjør noen fare for samfunnet 

og at pasientene selv ikke opplever sin sykdom 

som svært besværlig. Da de som regel er 

ganske fornøyde og glade, kan man med god 

samvittighet la dem holde på og se dem som 

et pittoresk innslag i vårt samfunn. 

Sosial 

week-end 

Påmeldingsfrist 

og evt. spørsmål; 

innen 20. mai: 

Ann Kirsti 

907 70 290 

akj76316@gsk.com 

Årets samling skjer på TØMMERHOLHYTTA 25.-26. MAI 

(10 min gange fra parkerings-plassen). Hytta har plass til 6-8 

personer og det vil bli satt opp lavvoer, med plass til alle mann/ 

kvinne/hund. Det blir selvfølgelig; bål, grilling, demo på ny 

NRH-genser, «Grethe-butikken» m/utstyr til salgs, åpne og frie 

innslag! 

De som tar med sin beste venn (les hund) må ha med bur for 

overnatting «innendørs». Mulighet for felles oppkjøring av evt. hundebur, 

tyngre varer. Første mann til mølla får tilgang til hytte/lavvo – 

resten må ta med egne telt, sove i det fri eller sørge for retur. 

Ta med kun egen drikke, hundeposer og «personlig utstyr»! 

Resten ordner vi!!! Pris avhenger av antall påmeldte. 

Vælkømmin! 

Spill Hare og hund (eller andre spill) på nettet: 

http://www.vg.no/dataoginternett/spill/java/ 


En hunds 12 bønner til sitt menneske 


1. Mitt liv varer bare 10-12 år. Enhver 

adskillelse fra deg betyr sorg for meg. 

2. Gi meg tid til å forstå hva du forlanger 

av meg, og gi meg litt ros når jeg gjør 

som du sier. 

3. Gjør meg tillitsfull – det er hele mitt liv. 

4. Vær ikke sint på meg lenge av gangen. 

Lukk meg ikke inne som straff. 

5. Du har ditt arbeid, dine fornøyelser, 

dine venner – jeg har bare deg. 

6. Tal med meg – selv om jeg ikke forstår 

dine ord, så forstår jeg når din tale 

gjelder meg. 

7. Når du blir irritert på meg fordi du selv 

har det travelt, så tenk på at jeg kanskje 

har vondt i magen, kanskje lå jeg for 

lenge i solen. Kanskje er jeg bare trøtt 

og lei av den grunn. 

8. Før du slår, så tenk at mine kjever 

med letthet kan knuse din hånd, men 

jeg gjør ikke bruk av min makt. 

9. Om du tar meg med på utstilling, vær 

like glad i meg uansett hva dommeren 

sier. Kanskje liker han ikke deg heller, 

men for meg er du likevel den beste 

på jord. 

10. Vær alltid hos meg når jeg har det vondt. 

Alt blir lettere for meg fordi jeg har deg. 

11. Ta deg av meg når jeg blir gammel, hjelp 

meg å finne hvile når livet ikke lenger gir 

meg glede. 

Vit at jeg aldri glemmer hvordan du er 

imot meg. 

min mening! 

Hvor hører jeg hjemme...? 

– tilhørigheten og eierforholdet... 

Jeg er litt opptatt av hvordan vi har det 

med hverandre og hvilke signaler vi gir 

til hverandre. 

Det som er det mest utfordrende oppi dette 

her er at vi er veldig forskjellige. Det ser vi jo 

hos våre hunder også. Vi er forskjellige individer 

og må behandles deretter. 

I vår forening finnes det mange feilfrie 

mennesker, tror de. Det er ganske fantastisk 

egentlig at det finnes. Jeg for mitt vedkommende 

er ikke imponert. 

Noen er flinke til å dyrke sitt ego, ja, noen har 

veldig ofte egotripper, som det så fint heter. 

Jeg kommer litt innpå dette her for det finnes 

hos oss også dessverre. 

Vi som driver med hund i NRH har selvfølgelig 

et mål - og det er godkjenning. Men så er det 

slik at ikke alle kan nå fram av forskjellige 

grunner. Det er her vi innimellom svikter synes 

jeg. Det som er viktig er å tenke at selv om en 

ikke når fram med den hunden der og da, ja, 

så går det flere tog. Vi vil kunne dra mye 

læring av å ha en problemhund på et lag, så 

det er slett ikke så dumt. Noen vil nok tenke 

at «dette gidder jeg ikke å bruke min tid på», 

men uansett hvordan en vrir og vrenger på 

dette, så vil det være mange meninger om hva 

en skal legge i et slikt problem. Jeg har et 

inntrykk av de fleste som driver og trener at 

det er til et punkt og så springer bomben. 

Men jeg tror den beste lærer noe tilslutt. 

Det å ha en hund som ikke kan brukes, 

trenger ingen å fortelle meg noe om... 

– det vet jeg veldig godt hva er! Den følelsen 

er uholdbar og lite inspirerende både for fører 

og de andre på laget. Det er her jeg kanskje 

ønsker at vi må være litt forsiktige med hvilke 

signaler en sender til hverandre. 

En kan godt føle «er jeg virkelig så dum at 

jeg ikke skjønner at hunden ikke har noe 

potensiale». Det er en vond magefølelse å 

kjenne på dette. Vi mennesker er jo opptatt 

av å lykkes i livet både i jobb og privatliv. 

Vi må ta vare på hverandre og bygge opp en 

hundefører, ikke fleipe på andres bekostning. 

Noen tåler det, andre ikke. 

På lag 

Det som vi også skal ta til litt etterretning er 

å få lov å være delaktig i et lag. Da tenker jeg 

på det å føle tilhørighet selv om en ikke er der 

hver gang. Det har seg slik at en faktisk når 

målene om en ikke trener hver uke (deriblant 

meg selv). 

Når en vet hva folket legger ned i arbeid, på 

bekostning av både familie og venner utenom 

dette miljøet så er jeg mektig imponert. Det er 

jeg sikker på at alle er enige i. 

En liten konklusjon tilslutt på dette teamet: 

Ikke glem å ta vare på hverandre, ta alle til 

seg er viktig uansett forutsetting. 

VI HAR ALLE ET MÅL, SELV OM DE ER LITT 

FORSKJELLIGE. 

Kunne dette emnet bli en liten debatt 

framover. Regner med at det er mange 

synspunkter på dette. 

Svanhild Westby 


Hund mistet… 

: Nina Ø. Thorvaldsen 

Du går på tur og plutselig er hunden 

borte! Har det skjedd deg også? 

Jeg og kjæresten min, Toralf, gikk tur rundt 

Svartkulp da min kjære Golden retriever, Cliff, 

plutselig var ute av syne. Fra han var valp har 

jeg gjemt meg hvis jeg ikke kunne se ham når 

jeg gikk med ham løs på tur, i håp 

om at han på den måten 

skulle lære seg til å holde 

seg i nærheten av meg. 

Også denne gangen 

gjemte vi oss, men 

det tok uventet 

lang tid… 

og ingen Cliff kom brasende gjennom skogen. 

Så vi gikk ut på vannet og begynte å rope… 

Hvor lang tid tar det før du 

skjønner at du 

har et problem? 



Man skjønner det kanskje relativt fort, men 

hvilke alternativer har man til å håpe at hunden 

vil løpe tilbake til det stedet han så oss 

sist? Jo mer vi tråkket rundt, jo vanskeligere 

ville det være for Cliff og lukte seg tilbake til 

oss, tenkte vi og ble stående og rope. 

At det var nytteløst å rope skjønte vi etter ca. 

15 min., men vi var fortsatt rådløse. Hvordan 

starter man en ettersøkning etter en hund? 

Toralf gikk tilbake samme vei som vi kom for 

å se om han hadde fulgt tilbakespor og for å 

hente mobilen. Jeg ble stående og rope, 

sikkert til stor glede for isfiskeren som hadde 

sett for seg en fredelig dag i skogen, og 

ringte politiet og Viking for å etterlyse en 

«Golden Retriever hannhund, beige/brun, 2,5 

år gammel, iført et blått halsbånd med refleks 

som det står Norske redningshunder på». 

Det var ca. –15 grader den dagen. 

Mobiltelefoner liker seg ikke i minusgrader 

så det ble en omstendelig prosess og jeg frøs 

noe forferdelig for jeg hadde ikke kledd meg 

for å stå stille over lengre tid. 

Toralf kom resultatløst tilbake og jeg frøs så 

jeg nesten grein. Det var gått i hvert fall en 

30 min. kanskje mer og vi tenkte vi måtte gå 

hovedstiene for å lete og holde varmen. 

Jeg håpet at Cliff bare hadde fulgt etter noen 

andre, tullet seg bort og ikke fant oss igjen, 

men jeg har livlig fantasi: - Min eks. samboer 

har fulgt etter oss og tatt Cliff. 

-Han ligger skadet og kommer til å fryse i hjel. 


-Noen har stjålet ham for å bruke ham i dyreforsøk 

osv. 

Rådløs som jeg var sendte jeg tekstmelding 

til May Helene og Tove for å få noen tips: 

«Mistet Cliff ved Svartkulp. Ringt politi og 

Viking. Hva gjør jeg?» Så ringer Tove; 

«Det står en mann med en Golden ved 

Sognsvann…» 

«Savner dere en hund…» sier en mann i det 

vi kommer spurtende ut av skogen og inn på 

parkeringsplassen og jeg ser min elskede hund 

sitte på gulvet i kupéen ved passasjersetet. 

Gråtende kaster jeg meg rundt halsen på 

denne vilt fremmede mannen og hikster 

«…jeg har vært så bekymret… du skal få 

dusør…» Nei dusør ville han ikke høre snakk 

om, men vi kunne godt gå tur en dag! 

Freddy, som min helt heter, hadde truffet et 

gammelt ektepar med en tispe som hadde 

fått Cliff på slep. De hadde tenkt til å reise 

fra Cliff da Freddy hadde tatt saken i egne 

hender. Da Cliff hadde på seg tidligere nevnte 

halsbånd hadde han på en eller annen måte 

kommet i kontakt med Knut Bever Freng som 

hadde ringt Tove som ringte meg. 

Freddy får tilsendt en stor blomsterbukett og 

jeg er ham evig takknemlig. Cliff virket ikke 

videre affisert etter hendelsen, men Toralf og 

jeg kommer ikke lenger til å ta det som en 

selvfølge at Cliff kommer etter når vi går på tur. 

Tusen takk også til Knut og Tove.

Referat årsmøte, Dio 01 

14 februar 2002, Grønland bydelshus Oslo. 

Sak 1: Godkjenning av innkalling og 

dagsorden, godkjent. 

Sak 2: Ordstyrer ble Jan Henrik Vasaasen. 

Sak 3: Referenter Øyvind Oll og 

Svanhild Stein Westby. 

Sak 4: Tellekorps: Thomas Andersen 

og Torgeir Skovdal. 

Sak 5,6:Styrets beretning gått igjennom. 

Kommentarer: Spørsmål fra Erik Gunnerød 

om ikke medlemmene kan få tilsendt referater 

fra styremøtene. En kan få referater ved å 

henvende seg til styrets sekretær, evt. få 

oversendt pr. e-mail. Kan også legges inn på 

internettsiden når den er i drift. 

Konklusjon: De som ønsker å få referater gir 

fra seg e-mail adresse til styrets sekretær. 

De andre får det gjennom NRH nytt. 

Generelt: Rettelse fra Grethe Megård tidligere 

sekretær, nå Marit Stenstadvolden. 

Sak 8: Økonomi: Overskudd av salg på utstyr 

holdes utenfor regnskap. Grethe Megård 

har eget regnskap. 

Sak 9: Se revisjonsberetning for 2001. 

Ønskes bedre info på bilagene fra styret til 

revisor. Konklusjon: Godkjent regnskap. 

Sak 7: Beredskapsansvarliges beretning, 

uteglemt ved godkjente ekvipasjer Tove 

Dreierstad, Torgeir Skovdal og Trine Teien. 

Sak 10: Budsjett, godkjent. Salg av utstyr og 

varekjøp går ut. Revidert regnskap kommer 

i NRH nytt. 

Sak 11: Ingen innkomne forslag. 


Sak 12: Valg: To kandidater til lederverv, 

Tove Dreierstad og Torun Thommasen. 

Leder ble Tove Dreierstad 19 stemmer, Torun 

Thommasen 13 stemmer, en blank stemme. 

33 tellende stemmer. 

Nestleder blir valgt for 1 år pga Tommy 

Johnsen går av før tiden. 

Nestleder ble Jon Eeg. 

Kasserer Henno Grennes. 

Sekretær ikke på valg. 

Styremedlem Frank Holte valgt for 1 år 

for å komme i rute til neste år. 

Styremedlem Anders Steen Nessem. 

Varamedlem Ann Kirsti Johansen 

Varamedlem Aina Rønningen. 

Revisorer Fredd Johnsen/Lisbeth L Overrein. 

Valgkomite forslag: 

Liv Stensby: 13 stemmer 

Hege Lunde: 12 stemmer 

Grethe Megård: 8 

Arne Kristian Ovlien: 17 

Torun Thommasen : 14 

Øyvind Oll: 12 

Cecilie Wiig: 3 

Torgeir Skovdal: 20 

Ny valgkomite: Torgeir Skovdal, 

Arne Kristian Ovlien, Torun Thommasen. 

Tilslutt var det overrekkelse av blomster til de 

som gikk ut av styret, Tommy Johnsen, Mette 

Gro Eriksen, Hege Lunde. 

Referenter: 

Svanhild Stein Westby 

Øyvind Oll 

Takk 

for blomsterhilsen fra distriktet i 

forbindelse med min fars begravelse 

Grethe 

BRASIL: 

Hund apporterte 

granat 

Av: Øyvind Ludt, 01. mars 14:18 

Den brasilianske hunden Chumbinho er litt for 

ivrig, og henter hjem de utroligste ting. Onsdag 

kom nemlig hunden, som er en blandingsrase, 

hjem med en granat i kjeften. Da den fornøyd 

slapp den i gulvet og ventet på belønning, 

begynte røyken å strømme ut fra våpenet. 

Eieren ringte politiet i San Jose dos Campos, 

som kom å detonere den rustne granaten. 

Tidligere har Chumbinho blant annet tatt med 

seg et sykkeldekk og en revolver hjem til eieren. 

– Det eneste den ikke har kommet med ennå er 

penger, sier den noe frustrerte eieren til nyhetsbyrået 

Estadao, ifølge Ananova. 

Nytt fra styret 

: styremedlem Anders Nessem 

Beredskapsansvarlig (BA) kunne informere 

om to ettersøkninger, hvorav den ene i 

Tønsberg som Liv, Erik og Øyvind deltok i. 

Funnet av familien. Den andre var i 

Østmarka hvor Tommy var eneste fra vårt 

distrikt, mens Johnny Larsen, Thomas 

Anders og Knut Fredheim fra Romerike 

også deltok. Knut fant savnede død. 

Helikopterkurs i Skien var meget bra og 

Arne Kristian anbefaler «alle» å være 

med, dersom det blir et nytt kurs. 

Økonomien er p.t. god og viser et foreløpig 

resultat på ca. 20.000 i overskudd. Det er 

tomt for støttegiroer og vi avventer med opptrykk 

med eventuelt nye inntil en avklaring fra 

hovedstyre er kommet. Inntil videre vil vi sende 

ut giroer pr. mail når den malen er laget 

ferdig av Aina. 

Ny terminliste er laget, ikke alle med spikret 

dato, men en foreløpig oversikt. 

Til rep.møte i Trondheim, reiser Henno og 

muligens Jon. Der vil de ta med seg et forslag 

til endring av vedtak vedr. inntektsbringende 

arbeid, som vil gjøre at distriktene beholder 

mer av inntektene i noen sammenheng. 

Arne Kristian ønsker en tilbakemelding fra 

hovedstyre når det gjelder hundeforsikring og 

en eventuell «tabbeforsikring» ved leteaksjoner. 

Det har vært mye frem og tilbake med vår 

hjemmeside, men den vil i nær fremtid bli 

lagt ut på en midlertidig adresse. 

styret 


Regnskapsoversikt 2001 

: Kasserer Henno Grenness 

Inntekter Budsjett Regnskap Avvik 

Kontingenter 25 000 32 277 7 277 

Tilskudd 4 000 23 300 19 300 

Støttemedlemskap 7 000 3 539 -3 461 

Kurs-eksterne 35 000 39 525 4 525 

Kurs-interne 15 000 22 960 7 960 

Inntektsbringende arbeid 14 000 9 095 -4 906 

Salg av utstyr 18 000 0 -18 000 

Overskudd av salg utstyr tidligere år 6 000 0 -6 000 

Sum 124 000 130 695 6 695 

Kostnader 

Radioer 17 000 10 537 -6 463 

Personsøker / abonnement 6 000 4 569 -1 431 

Telefon 6 000 6 000 0 

Hundeførerutstyr 9 000 1 500 -7 500 

Kurs-eksterne 8 000 24 562 16 562 

Kurs-interne 14 000 25 113 11 113 

Støtte til utdanning 10 000 2 558 -7 442 

Refusjon av rabies vaksine 3 000 0 -3 000 

Gaver 5 000 5 165 165 

Medlemsblad 5 000 6 236 1 236 

Øvelser 5 000 1 166 -3 834 

Administrasjon 13 000 13 689 689 

Varekjøp utstyr 16 000 0 -16 000 

Delsum 117 000 101 094 -15 905 

Fondsavsetning 7 000 3 539 -3 461 

Sum 124 000 104 633 -19 367 

Likvider 68 724 

Postbanken 57 819 

Rekvisita 0 

Kontanter 55 

Støttemedlemskap 10 851 

Overskudd 29 601 



Inntekter Note 

Kontingenter 32 277 1 

Tilskudd 23 300 2 

Støttemedlemskap 3 539 3 

Kurs-eksterne 39 525 4 

Kurs-interne 22 960 5 

Inntektsbringende arbeid 9 095 6 

Salg av utstyr 0 7 

Overskudd av salg utstyr tidligere år 0 8 

Sum 130 695 

Utgifter Note 

Radioer 10 537 9 

Personsøker / abonnement 4 569 10 

Telefon 6 000 11 

Hundeførerutstyr 1 500 12 

Kurs-eksterne 24 562 13 

Kurs-interne 25 113 14 

Støtte til utdanning 2 558 15 

Refusjon av rabies vaksine 0 16 

Gaver 5 165 17 

Medlemsblad 6 236 18 

Øvelser 1 166 19 

Administrasjon 13 689 20 

Varekjøp utstyr 0 21 

101 094 

Fondsavsetning 3 539 22 

Sum 104 633 

Overskudd 29 601 

Balanse pr. 31.12.00 39 829 

Inntekter 130 695 

Forskudd Tove -116 

Forskudd HRS -1 816 

Utgifter 104 633 

Balanse pr. 31.12.01 64 685 

Avsetning fond 3 539 

Forskudd BA ikke spesifisert 500 

Sum 68 724 


Terminliste 2002 

Her følger en oversikt som viser distriktets aktiviteter 

for 2002. Datoene for alle arrangementene 

er ikke fastsatt ennå, og vi må ta forbehold om 

noen endringer underveis. Invitasjoner og nærmere 

informasjon følger i senere utgaver av NRH-nytt 

der det ikke er nevnt spesielt. 

Hovedkurs vinter Sør-Norge* Uke 15 

Hovedkurs vinter Nord-Norge* Uke 16 

Hundekurs Oppstart 15. mai 

se annonse side 6 

Halden-slitet 27. – 28. april 


O-prøve 28. april 

påm. til Nina, tlf. 415 65 851 

Orienteringsdag og GPS instruksjon 4. mai 


Vår-spretten på Ringerike 8. – 12. mai 

Medlemsmøte 29. mai 


Sporkurs 31. mai – 2. juni 


Sosial weekend 25. – 26. mai 


O-prøve 30. mai, 

påm. til Frank tlf. 959 84 063 

Grunnkurs-utmarsj 1. – 2. juni 

påm. til Tove tlf. 922 02 614 

A-prøve 2. juni 

A-prøve 15. juni 

påm. til Ann Kirsti tlf. 907 70 290 

eller Anders tlf. 906 96 818 

Hovedkurs sommer Midt-Norge* Uke 26 

Hovedkurs sommer Sør-Norge* Uke 31 

Hundekurs Start august/sept. 

NKK Bjerke stand og demo 10. – 11. august 

Førstehjelpskurs Til høsten 

Rusken i Frognerparken med demo 21. september 

Treningssamling September 

Kurs i praktisk ettersøkning Helg i oktober 

Medlemsmøte Oktober 

Juletrening Lørdag i desember 

* se Redningshunden 

Visdomsord 


Utstyr tilsalgs: 

Rekvisita selges på treningssamlinger 

og de fleste mandager i forbindelse 

med lydighetstreningene i Bærum. 

Refleksvester m/ NRH-logo kr 175,- 

Halsbånd kr 90,- 

Kobbel 1,8 m kr 90,- 

Kobbel 5 m kr 110,- 

Sporsele kr 110,- 

Klistremerker NRH-logo, lite kr 20,- 

Klistremerker NRH-logo, stort kr 40,- 

Tøymerker NRH-logo kr 40,- 

NRH Pins kr 25,- 

Runderingshefte kr 60,- 

Elevtrekanter kr 100,- 

Krus m/NRH-logo kr 60,- 

Utstyrsbelte kr 180,- 

Kartmappe, stor kr 185,- 

Kartmappe, liten kr 110,- 

Kartreferanseruter kr 10,- 

Spørsmål om utstyret kan rettes til 

Grethe på: 916 17 477 

Delt kunnskap er dobbel kunnskap! 

Den som mister en time om morgenen, 

leter hele dagen etter den 

Harry Lorayne 

Nytt styre 

feb. 2002 til feb. 2003 

STYRELEDER 

Tove Dreierstad 

Øvre Prinsdals vei 38C 

1263 Oslo 

22 62 44 32 

922 02 614 

NESTLEDER 

Jon Eeg 

Hellerudsvingen 26 

0684 Oslo 

908 53 511 

SEKRETÆR 

Marit Stenstadvolden 

Hans Aanrudsvei 43 

0956 Oslo 

22 16 00 44 

997 18 438 

KASSERER 

Henno Grennes 

Olaf Schous 9 

0572 Oslo 

22 38 32 62 

911 44 658 

STYREMEDLEM 

Frank Holthe 

Otto Ruges vei 9A 

1359 Eiksmarka 

67 15 74 21 

959 84 063 

STYREMEDLEM 

Anders Sten Nessem 

Eiksveien 61 

1361 Østerås 

67 14 90 00 

906 96 818 

1. VARAMEDLEM 

Ann Kirsti Johansen 

Akebakkeskogen 80B 

0490 Oslo 

22 15 69 15 

907 70 290 

2. VARAMEDLEM 


Rugdeberget 83 

1266 Oslo 

22 75 13 03 

975 12 491 

Distriktets godkjente ekvipasjer 


Distriktets beredskapsansvarlig 

(BA): 

BA: 

Arne Kristian Ovlien 

Hanevoldveien 8 

1384 Asker 

66 79 67 77 

911 31 212 

Stedfortredende BA: 

Øyvind Oll 

Haugane 58B 

3408 Tranby 

32 85 19 13 

952 65 243 

Distriktsinstruktører 

Cecilie Wig 

Kristine Bonnevies vei 22 

0592 Oslo 

22 64 67 71 (tlf. vinter) 

22 19 18 36 (tlf. sommer) 

Hundefører Hund Sommer Ruin Vinter 

Erik Gunnerud Compis X X 

Nina Hesselberg-Wang Milo X 

Nina Haaland Litten Garp X 

Kai Iversen Quattro X 

Fredd Johnsen Brage X X 

Tommy Johnsen Falco X 

Øyvind Oll Schane X 

Aina Rønningen Victor X X 

Liv Stensby Kathinka X X 

Svanhild S. Westby Emil X

B 

Returadresse: Jannicke Nøkleby, Munkebekken 224, 1061 Oslo 

Planlagte tider for utgivelser 

Nummer utgivelse manusfrist 

Nr. 3 2002 mnd.skiftet mai/juni 2002 15. mai 

Nr. 4 2002 mnd.skiftet september/oktober 2002 15. september 

Nr. 5 2002 mnd.skiftet november/desember 2002 15. november

Nr. 2 - 2002 (pdf-format) - Home

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?