46 For de minsta.qxd

46 For de minsta.qxp 05-10-20 08.55 Sida 410 

410


Hvilken Hästensseng passer best for deg? 

For de minste. 

Hånd i hånd med at den våkne delen av 

døgnet blir mer intensiv og rask, blir 

naturlig, skjønn nattesøvn et stadig viktigere 

vilkår for at vi skal trives med livet. 

Siden 1852 har vi ved Hästens benyttet 

naturmaterialer i våre produkter. Tykk, 

myk bomull, ekte tagl og mykt, rent dun er 

hovedbestanddelene i vårt barnesortiment. 

”Gi barna 

en deilig start 

på livet.” 

Hästens barnemadrasser i bomull eller 

ekte tagl er nydelige som liggeunderlag. 

De absorberer barnets varme, naturlige 

fuktighet og lufter seg selv. Tagl-madrassene 

har en naturlig spenst og returelastisitet. 

Taglet gir en naturlig fuktavledning 

uten at det skjer noen kondensering. 

Madrassene kan brukes separat 

eller i kombinasjonen overmadrass med 

tykk madrass som underlag. 

Hästens barneputer og barnedyner er 

stoppet med et spesielt mykt, hvit gåsdun. 

Dunet er omsorgsfullt vasket og sterilisert. 

Dunet gir en varm naturlig temperatur 

samtidig som det puster. 

Velg også mellom en rekke tilbehør; 

barnepyjamas, barnemorgonkåpe, barnesengeklær, 

m.m. 

411

46 For de minsta.qxp 05-10-20 08.56 Sida 412



For de minste.


Hästens sortiment for de minste absorberer 

barnets varme, naturlige fuktighet, 

lufter seg selv og gir en deilig søvn. 

414




415


Hästens Gitterseng oppredd med med Hästens Original og Mono Barnesengetøy. 

Hästens Juniorseng med to innebygde skuffer under sengen.


Hästens 60x120 cm 

Gitterseng 

eik 

Materiale Oljet eik. Sider av eikefinér. 



Hästens 25x35 cm for barnevogn 35x55 cm for barneseng 

Original 

putetrekk i blårutet ❑ ❑ 

100% bomull 


Original 

dynetrekk i blårutet ❑ ❑ 

100% bomull 


Mono 

putetrekk med vinge i hvitt ❑ ❑ 

100% bomullspoplin 


Mono 

laken i hvitt ❑ ❑ 

100% bomullspoplin 

Hästens 90x200 cm 

Juniorseng 

med to innebygde skuffer under sengen. 

Materiale Hode- og fotgavl i bjørkfinér. 

❑ 

❑ 

Hästens Gitterseng. 

Hästens Barnesengetøy Original. 

Hästens Barnesengetøy Mono. 

Hästens Juniorseng. 

417


Hästens Barneovermadrass BV/BJX. 

Hästens Tykk Barnemadrass. Hästens Barnemadrassbeskyttelse.


Hästens BV 

overmadrass i bomullsvatt 

H. cm 2,5 

Hästens BJX 

overmadrass i tagl 

(A-luksus tagl og bomull) H. cm 2,5 

Hästens Tykk 

overmadrass i bomullsvatt 

Kanthøyde 4 cm 

Hästens Tykk 

overmadrass i tagl 

(A-luksus tagl og bomull) Kanthøyde 4 cm 

Hästens 

Madrassbeskyttelse 

100% bomullsfrotté 

Hästens 

Madrassbeskyttelse 

bomullsvattert 



Hästens Barnemadrasser. 

40x80 cm til barnevogn 60x120 cm til barneseng 

❑ ❑ 

❑ ❑ 

❑ ❑ 

❑ ❑ 

Farge Standardstoffet på Hästens barneovermadrasser er blårutet. Du kan også velge andre stoffer på din Hästens barneover 

madrass, se side 49. 

Hästens Barnemadrassbeskyttelse. 

40x80 cm til barnevogn 60x120 cm til barneseng 

❑ ❑ 

❑ ❑ 

Info Madrassbeskyttelsen, eller sengebeskyttelsen som det også kalles, er en praktisk detalj i soveutrustningen som beskytter 

madrassen. 

De legges på overmadrassen og tjenestegjør som beskyttelse under lakenet. Fire hjørnebånd holder beskyttelsen på plass. 

419


Hästens Barnepute 25x35 cm. Hästens Barnepute 35x35 cm. 

Hästens Barnedyne 55x70 cm. Hästens Barnedyne 100x130 cm.


Hästens Bæreevne 8-10 25x35 cm til barnevogn 

700 barnepute Ca 100% europeisk 35 g 



dunpute gåsdun ❑ 

Linje Lyx stoff i 100% bomull 

Hästens Bæreevne 8-10 35x55 cm til barneseng 

700 barnepute Ca 100% europeisk 75 g 

dunpute gåsdun ❑ 


Hästens Bæreevne over 10 55x70 cm til barnevogn 

barnedyne Over 90% hvitt nord- 2x3 ruter, 80 g 

dundyne europeisk gåsdun ❑ 


Hästens Bæreevne over 10 100x130 cm til barneseng 

barnedyne Over 90% hvitt nord- 3x4 ruter, 210 g 

Hästens barneputer 

Hästens barnedyner. 

dundyne europeisk gåsdun ❑ 


421


Hästens Barnepyjamas, blårutet. 

Hästens Barnepyjamas, 

blårutet. 

Hästens Barnepyjamas, 

hvit. 

Hästens Barnemorgenkåpe. Hästens Barnebadecape.




Hästens Størrelse: 80, 90, 100, 110, 120, 130, 140, 150 

Barnepyjamas 

Bomull. Hvit eller blåhvit-rutet. 

Hästens One size 

Barnemorgenkåpe 

Bomullsfrotté. Hvit, kantet med ruter. 

Hästens One size 

Barnebadecape 

Bomullsfrotté. Hvit, kantet med ruter. 

❑ 

❑ 

❑ 

Hästens Barnepyjamas. 

Hästens Barnemorgonkåpe. 

Hästens Barnebadecape. 

423

47 Valbefinnande.qxp 05-10-20 10.56 Sida 424 

424

47 Valbefinnande.qxp 05-10-20 10.57 Sida 425 

Velbefinnende. 

Søvnen – en forutsetning for livskvalitet. side 426 

Hva ellers vet vi om ryggen? side 450 

Gode råd fra naprapaten og kiropraktoren. side 472 

Hva er viktig når det gjelder seng og sovemiljø? side 478 

425

48 Somn.qxp 05-10-20 13.38 Sida 426 

426

48 Somn.qxp 05-10-20 13.38 Sida 427 


Søvnen 

– en forutsetning 

for livskvalitet. 

Søvnen og dens natur har alltid fascinert 

mennesket. I gjennomsnitt tilbringer vi ca 

en tredjedel av våre liv i drømmeland. 

Søvnen utgjør en slags gjenhenting for 

kroppen som påvirker vår helse så vel 

fysisk som mentalt. 

Søvnproblemer rammer de fleste mennesker 

en eller annen gang i livet. I 

dagens samfunn er det veldig vanlig at 

søvnen forstyrrese på grunn av stress 

eller relasjonsproblematikk. Oppimot 

hver femte person lider av sønvforstyrrelser. 

Vårt søvnbehov er individuelt og 

endres i løpet av livet. Fra å behøve nesten 

hele døgnet som nyfødt, minsker 

søvnbehovet jo eldre vi blir, i 20-25-årsalderen 

har sovetiden stabilisert seg, før 

den synker ned til 4-5 timer etter som 

livets høst nærmer seg. 

”Forandre livet ditt 

ved å forandre 

natten din...” 

Søvnen påvirker vår helse positivt, både 

på kort og lang sikt. En god søvn stimulerer 

kroppen vår på flere forskjellige vis. 

Kroppen: Ved å gi seg selv en kvalitativt 

og kvantitativt god søvn, gis det forutsetninger 

for å redusere faren for å bli 

offer for hjerte-karsykdommer. En god 

søvn styrker immunforsvaret vårt, hvilket 

medfører at vi lettere kan stå imot 

forskjellige typer infeksjonssykdommer. 

Følelseslivet: Individer som sover 

godt har redusert fare for å bli rammet av 

forskjellige typer depresjonssykdommer. 

Intellektet: En kvalitativt god søvn 

bidrar til at en blir mindre irritert og har 

lettere for å konsentrere seg, samt at en i 

mindre grad rammes av hukommelsesproblemer. 

Dagtrøtthet som følge av dårlig 

søvn medfører fare for å sovne i løpet 

av dagen, hvilket øker faren for f.eks. trafikkulykker. 

Aldring: Ved å forsøke å unngå negativt 

stress, samt skape forutsetninger for 

en god søvn, er det mindre fare for å bli 

rammet av hjerte-karsykommder, hvilket 

påvirker livslengden vår positivt, både 

kvalitativt og kvantitativt. 

Skjønnhet: Under søvnen, fremfor alt 

den perioden hvor vi drømmer, slapper vi 

av de musklene vi styrer med viljen. 

Sammen med faktorer i huden ansees dette 

å være en beskyttelsesfaktor mot rynker. 

427

48 Somn.qxp 05-10-20 13.39 Sida 428 

428

48 Somn.qxp 05-10-20 13.39 Sida 429 

Vår nattesøvn er delt inn i forskjellige 

søvnsykluser. Hver søvnsyklus varer 

mellom ca 90-120 minutter, og inneholder 

forskjellige typer søvnstadier, hvilket 

er koplet til en spesifikk type hjerneaktivitet 

(se tabell nedenfor). 

I løpet av en natt gjennomgår vi ca 4-6 

søvnsykluser i løpet av søvnen. I det 3.-4. 

søvnstadiet (deltasøvn) sover vi den 

såkalte dype søvnen, den søvnen som vi i 

dag vet er viktig for kroppens restitusjon. 

Stadium 5, den såkalte REM-søvnen 

(rapid eye movement) er den søvn der vi 

drømmer, av og til drømmes det også 

under den dype søvnen. 

Hjernen produserer forskjellige signal- 

Søvnsyklusen i tabellform. 

Våkenhet Aktiv våkenhet 

Betabølger 30 Hz 


Søvnen 

– en forutsetning 

for livskvalitet. 

substanser (neurotransmittere) som 

regulerer vår søvn-våkenhet. Under 

søvnstadium 2 utsondres serotonin som 

er søvnenens signalsubstans. Når vi 

”En fantastisk ballett 

av signalsubstanser.” 

drømmer under REM-søvnen utsondres 

noradrenalin og dopamin som aktiverer 

hjernebarken. Vår evne til å våkne styres 

av forekomsten av signalsubstansen acetylkolin, 

en fantastisk ballett med andre 

ord. 

Det beste målet på en god søvn er ikke 

Våkenhet Passiv våkenhet 5 ganger større amplitude 

Alfabølger 8-12 Hz enn betabølgenes 

hvor lenge en har sovet, men om vi sover 

en sammenhengende nattesøvn som er 

fri for gjentatte våkenperioder. Dessuten 

er det viktig at søvnen inneholder rett 

mengde dypsøvn og drømmesøvn. For de 

aller fleste individer i voksen alder er sju 

til åtte timers søvn per natt tilstrekkelig 

for å kunne kjenne seg uthvilt. 

For å oppnå optimal søvnkvalitet gjelder 

det å leve så sunt som mulig i løpet av 

den våkne delen av døgnet. Det gjelder å 

tenke på hva en spiser og drikker, å trimme 

regelmessig, samt sørge for et godt 

sengemiljø med trygge rutiner rundt leggetid, 

med andre sørge for en god søvnhygiene 

(se side. 449). 

Stadium 1 Innsoving Hjernen oppfatter ikke alltid dette stadiet som søvn. 

Tetabølger 6-7 Hz Av og til kreves det oppimot 20-30 minutters søvn for 

5% av all søvntid at vi skal forstå at vi har sovet. 

Stadium 2 Stabil søvn 5-6 Hz I stadium 2 er en vanskeligere å vekke, 

Sigmabølger 3 Hz kreves oppimot ca 45 dB. 

Søvnspindler 12-14 Hz 

50% av all søvntid 

Stadium 3-4 Dypsøvn I dette søvnstadiet kreves det ca 60-65 dB for å vekkes, 

Deltabølger 2-4 Hz 5 ganger større amplitude i dette søvnstadiet inntreffer søvngjengeri 

20-25% av all søvntid enn alfabølgene (somnabulisme) 

Stadium 5 REM-søvn eller I dette søvnstadiet drømmer vi, i løpet av denne søvnen 

paradoksal søvn kan til og med den viljestyrte muskulaturen bli 

Ligner på betabølger midlertidig lammet. I dette stadiet kreves det 

20-25% av all søvntid 8-15 Hz oppimot 80-90 dB for å bli vekket. 

429

48 Somn.qxp 05-10-20 13.40 Sida 430 

430

48 Somn.qxp 05-10-20 13.41 Sida 431 

”De fleste mennesker tilbringer sitt liv 

med å gå og legge seg når de ikke er trøtte 

og stå opp når de er det.” 

(C Adams) 

Søvnens gud er i henhold til den greske 

mytologien Hypnos. 

Den greske filosofen Aristoteles mente 

at søvn var mangel på våkenhet. 

Mennesker og dyr må sove for å kunne 

overleve. Så lenge det har vært mennekser 

på jorden kan en anta at de har lurt 

på hvorfor vi trenger å sove og hva som 

hender når vi drømmer. Siden midten på 

1950-tallet har søvnforskningen gjort 

store framskritt, såvel innen søvnens 

bakenforliggende fysiologi, så vel som 

forståelsen og vitenskapen om forskjellige 

typer søvnforstyrrelser og tilhørende, 

spesifikke behandlingsformer. 

Milepæler innen 

søvnforskningen 

Når vi sover produserer hjernen spesifikke 

elektriske signaler som registreres 

med EEG (elektroencefalografi). Det var 

ikke før enn på 1920-tallet at den tyske 

psykiateren Berger lyktes med å fange 

denne elektriske aktiviteten. Hjernebølgenes 

utseende endres ut fra grad av 

våkenhet og søvn. Desto dypere vi sover, 

desto mer produseres det av de langsomme 

bølgene. 

Når vi drømmer sees en helt annen 

type hjernaktivitet som baseres på hurtige 

hjernebølger, samt spesifikke periodiske 

øyebevegelser (rapid-eye-move- 


Hva ellers vet vi 

ment), såkalte REM-perioder. 

Det var ikke før enn på midten av 1950talet 

at søvnforskerne Eugene Aserinsky 

og Nathaniel Kleitman noterte disse spesielle, 

regelmessige tilbakevendende øyebevegelsene 

på små barn under deres 

drømmesøvn, som ellers viste et våkent 

om søvnen? 

mønster til tross for den relativt dype 

søvnen, derav benevnelsen parasøvn 

eller den paradoksale søvnen. I ettertid 

fant en ut at også voksne har disse REMperiodene 

som viste seg å være sammenfallende 

med perioder om natten da personene 

hadde vanlige drømmer. 

431

48 Somn.qxp 05-10-20 13.42 Sida 432 

432

48 Somn.qxp 05-10-20 13.42 Sida 433 



Søvnens funksjon og hensikt 

Meningen med å sove så mye som vi gjør 

har alltid forundret mennesket. I dag er 

det fremfor alt fire hypoteser omkring 

søvnens funksjon, nemlig: 

1. Søvnen innebærer en restitusjon for 

kroppens celler, fremfor alt i det sentrale 

nervesystemet. 

2. Ved å sove sliter vi mindre på den menneskelige 

organismen, bl.a. på grunn av 

senket stoffskifte. 

3. Når vi sover skjer det en nedbrytning 

og eliminering av søvnsubstanser. 

4. Under søvnen skjer en bearbeidelse og 

lagring av informasjon. 

Hvor mye søvn trenger vi for å føle oss 

vel? De fleste voksne behøver ca sju til 

åtte timers søvn. Likevel finnes det såkalte 

kortsovere som klarer seg med fem til 

seks timer, mens andre, såkalte langsovere, 

har behov for ti til elleve timers 

søvn for å være uthvilte. Som nyfødte har 

vi et betydelig større søvnbehov, ofte 

opp i mot 18-20 timer, mens den voksnes 

søvnbehov oppnås etter puberteten. Når 

vi blir eldre har vi et betydelig mindre 

søvnbehov sammenlignet med når vi er 

yngre, og det er vanlig at eldre ikke sover 

mer enn fem til seks timer per natt. 

Selv søvnstadienes prostenvise fordeling 

endres i løpet av livet. Rett etter fødselen, 

samt i de første leveårene, er 

mengden REM-søvn høy, og stabiliserer 

seg etter hvert rundt ca 20-25 prosent 

resten av livet, med en relativt liten 

reduksjon i livets høst. Den høye andelen 

REM-søvn i tidlige barneår ansees å ha 

stor betydning for oppbygging av for- 

om søvnen? 

skjellige strukturer hos det lille barnet, 

etter som REM-søvnen regnes for å være 

forbundet med produksjon av eggehvitestoffer. 

Likevel vises det en markant forandring 

i mengden dypsøvn i løpet av livet. 

I 20 årsalderen sover vi ca 20–25 prosent 

i dyp søvn (NREM), denne andelen synker 

siden kontinuerlig i løpet av livet og i 

70-80 årsalderen er den på bare ca 5–10 

prosent. Dette forklarer delvis at eldres 

søvn ikke er like dyp og sammenhengende, 

eldre har ofte flere nattlige oppvåkninger. 

Att eldres søvn er kvalitativt 

dårligere er sannsynligvis også en effekt 

av at kjertelen som produserer søvnhormonet 

melatonin forkalkes i løpet av 

livet, hvilket gir det resultat at de eldre 

har lavere innhold av søvnhormonet og 

dermed lavere søvnkvalitet. 

433

48 Somn.qxp 05-10-20 13.43 Sida 434

48 Somn.qxp 05-10-20 13.43 Sida 435 

Søvn – våkenhetsregulering 

Reguleringen av vår våkenhet og søvn 

styres av et samspill mellom den biologiske 

klokken som styrer vår døgnrytme 

på cirka 24–25 timer, RAS (retikulære 

aktiveringssystemet), hvilket består av 

nerveceller i en struktur i hjernestammen 

som benevnes hypothalamus, samt 

epifysen (corpus pineale) der hormonet 

melatonin produseres. 

Melatoninnholdet i blodet kontrolleres 

og styres av lyset som faller mot øyet. 

Via nervebaner fra øyets netthinne går 

impulser til både den biologiske klokken, 

epifysen og hjernestammen. Jo mer lys 

som treffer øyet, desto mindre innhold 

av melatonin i blodet. Altså har vi normalt 

lave verdier av hormonet om dagen, 

og høye verdier om natten når lyset er 

mer eller mindre fraværende. 

Hormonet melatonin anses idag å 

utgjøre et slags søvnhormon der de høyere 

verdiene om kvelden og natten gjør at 

vi kjenner oss trøtte og sover. 

Forskjelllige transmittorsubstanser 

(signalsubstanser) er involverte i samspillet 

og reguleringen av søvn/våkenhet. 

Utsondringen av stresshormoner minker 

i løpet av natten. Innholdet av veksthormoner 

i blodet øker derimot, spesielt 

under den dype søvnen. Det mannlige 

kjønnshormonet testosteron anses å øke 

under REM-periodene, etter som det vanligvis 

kan forekomme ereksjon. 



Søvnens elektrofysiologi 

Når vi er våkne, respektive sover, produserer 

hjernen forskjellige typer elektrisk 

aktivitet. Denna aktiviteten kan måles 

ved at en plasserer elektroder på hodet 

med en teknikk som kalles EEG (elektroencefalografi). 

For å kunne måle søvnen 

som helhet, anvendes spesielt polygrafisk 

teknikk som innebærer at en kontinuerlig 

registrerer flere forskjellige parametre 

ut fra hjernens aktivitet, samt forskjellige 

viktige kroppsfunksjoner. I tillegg 

til EEG (elektroencefalografi), måles 

øynenes bevegelser (EOG=elektookulografi), 

muskelaktivitet (EMG=elektromyografi), 

hjertets elektriske aktivitet 

(EKG=elektrokardiografi), kroppsbevegelser, 

blodtrykk, pulsfrekvens, luftstrømningen 

fra nese og munn, samt blodets 

oksygenmetning. 

I spesielle tilfeller kan en til og med 

måle forekomsten av forskjellige substanser 

i blodet, f.eks. søvnhormonet 

melatonin. Våkenhet skiller seg elektrofysiologisk 

markant fra søvnen. Når vi er 

våkne produserer hjernen en såkalt 

grunnaktivitet på ca 8–12 Hz. Når søvnen 

inntreffer blir den elektriske aktiviteten 

langsommere desto dyperee søvnen blir. 

Under den dype søvnen (NREM-søvn), 

også kalt delta eller slow wave-søvn, som 

dominerer under den første tredjedelen 

av natten, har EEG en rytme omkring 2–4 

Hz, samtidig som hjernebølgene er høye. 

Når vi sover i drømmesøvn (REMsøvn) 

blir innslaget av raske bølger (8–15 

Hz) større, samtidig som hjernebølgene 

om søvnen? 

er betydelig lavere sammenlignet med 

dypsøvnen. Dessuten observeres det 

under REM-søvnen lav muskelaktivitet i 

den muskulatur som styres av viljen, og 

videre forekommer det periodevis innslag 

av rytmiske øyebevegelser (rapid eye 

movement). Innslaget av REM-søvn ses 

periodevis under nattesøvnen med intervaller 

på ca 90–120 min, med dominans i 

den senere delen av natten. REM-søvnen 

kalles også for den paradoksale søvnen 

ettersom EEG viser et mønster som i 

store trekk minner om våkenhet, men i 

virkeligheten er vi veldig vanskelige å 

vekke, det kreves oppimot 80–90 dB for å 

vekke en person som sover i drømmesøvn. 

Den normale søvnen består av fem forskjellige 

typer søvnstadier (stadiene 1–4, 

samt REM-søvn), som peker seg ut, sett 

fra søvnens elektriske utseende. 

En normal natt innledes med overgangsfasen 

(stadium 1) som ettet hvert 

blir dypere og etterfølges av en mindre 

period med REM-søvn. 

I løpet av natten gjennomgår søvnen 

fire til seks søvnsykluser som alle inneholder 

de fem forskjellige søvnstadiene. 

Hver søvnsyklus har en varighet på ca 

90–120 minutter. Om natten har en normalt 

et par korte våkenperioder, oftest i 

forbindelse med at en skifter søvnstadium. 

Den dype søvnen dominerer i den første 

tredjedelen av natten, mens REM-søvnen 

har sine lengste perioder i senere 

deler av natten. 

435

48 Somn.qxp 05-10-20 13.43 Sida 436 

436

48 Somn.qxp 05-10-20 13.44 Sida 437 



Hvordan reagerer kroppen og 

hjernen når vi sover? 

Når vi sover skjer det forandringer i flere 

forskjellige funksjoner i hjernen og kroppen. 

I søvne rører vi på oss oppimot 5–10 

ganger per time, fremfor alt når vi skifter 

søvnstadie. Kroppsbevegelsene har en 

fysiologisk betydning, blant annet for å 

avlaste kroppen og ikke ligge på samme 

side hele tiden. 

Dessuten skjer en generell senkning av 

stoffskiftet og dermed nervecellenes 

funksjon i hjernen når vi sover. 

Under søvnen ses også en økning av 

blodtilførselen til hjernen. Fremfor alt 

under dypsøvnen (NREM-søvnen) får en 

mellom 4–25 prosent økning av blodtilførselen 

sammenlignet med i våken tilstand, 

hvilket er et resultat av økningen i 

karbondioksid som observeres under 

søvnen, hvilket i sin tur er en effekt av at 

respirasjonen reduseres. 

Når vi drømmer observeres en markant 

økning av blodtilførselen i hjernen. 

Dessuten er metabolismen i hjernen 

under REM-søvn sammenlignbar med 

den som finner sted i våken tilstand. 

Andre funksjonelle rytmer som endres 

under søvnen er hjerteaktivitet, respirasjon, 

samt kroppstemperatur. Når vi faller 

i søvn synker blodtrykket ca 10-30 

mm Hg og hjertets pulsfrekvens reduseres. 

En ser til og med en utvidelse av 

blodkarene i huden hvor blodtilførselen 

øker. Dessuten synker respirasjonsfrekvensen, 

blant annet som et resultat av 

at respirasjonssenterets følsomhet for 

karbondioksid synker. 

Når vi sover i drømmesøvn (REM-søvn) 

observeres en økning av såvel sirkulasjon 

og respirasjon og minsket tarmaktivitet. 

Under drømmesøvnen skjer det til og med 

en økning av blodtilførselen i genitalia, 

hvilket forklarar ereksjon i samband med 

om søvnen? 

at en våkner om morgenen, etter som 

denne søvnen dominerer i morgentimene. 

Når vi sover i dypsøvn synker blodtrykket 

og hjertefrekvensen og respirasjonen 

blir dypere. 

Vår søvn har stor betydning for vår 

psykiske helse. En har sett at senkningen 

av melatoninverdiene som normalt skjer 

ved lys mot øynene våre uteblir ved forskjellige 

depressive tilstander. Et annet 

eksempel på sammenhengen mellom 

kropp og sjel er at kvinnens andel av 

REM-søvn varierer med menstruasjonsfasen. 

Andelen REM-søvn er lavest rett 

etter menstruasjon og høyest rett før. En 

antar at den store andelen REM-søvn før 

menstruasjon har sammenheng med premenstruell 

spenning (PMS), ettersom 

kvinnen da ofte kan være litt mer irritert, 

nedstemt og trøtt. 

437

48 Somn.qxp 05-10-20 13.50 Sida 438 

438

48 Somn.qxp 05-10-20 13.50 Sida 439 

Forskjellige typer søvnforstyrrelser. 

Vår søvn kan påvirkes på forskjellige 

måter. De aller fleste av oss har sikkert 

merket at søvnen enkelte ganger kan 

påvirkes negativt som en effekt av en 

usunn livsstil eller uregelmessige 

arbeidstider. Disse midlertidige søvnproblemene 

kan ikke betraktes som en reell 

søvnforstyrrelse, etter som de forsvinner 

når årsaken til søvnproblematikken elimineres. 

Når en benevner reelle søvnsykdommer, 

bruker en å dele inn disse i fire 

hovedgrupper: 

1. Insomnier 

2. Hypersomnier 

3. Døgnrytmeforstyrrelser 

4. Parasomnier 

Insomnier 

Insomnier kan sammenfattes som for lite 

søvn. Insomni betyr manglende evne til å 

få sove. Ofte klager pasientene på at det 

tar lang tid å få sovne, at de våkner ofte 

om nettene og klarer ikke å få sove igjen, 

samt at de også har problemer med at de 

våkner for tidlig om morgenen, hvilket i 

seg selv kan være første tegn på en 

underliggende depresjon. For at begrepet 

insomni skal foreligge, skal individet 

dessuten klage på trøtthet med forverret 

funksjonsevne på dagtid. 

Hypersomnier 

Til gruppen av hypersomnier hører forskjellige 

tilstander der pasienten har et 

generelt økt søvnbehov. Disse individene 

kjenner seg aldri helt uthvilte til tross for 



at de sover betydelig lengre enn de fleste. 

De kan dessuten ha lett for å sovne på 

dagtid. Hypersomnitilstand kan ofte ses 

som en konsekvens av en insomni. Et 

eksempel på en tilstand med hypersomni 

er det såkalte søvnapnesyndromet (snorkesyke). 

Disse individene er ofte menn i 

40-60-årsalderen med overvekt, som 

beveger seg for lite og røyker og/eller 

drikker for mye alkohol. De har dels problemer 

med snorking i kombinasjon med 

at de slutter å puste under søvnen. Dette 

er en effekt av at de myke delene i svelget 

faller sammen og hindrer luftstrømmen, 

hvorved det oppstår en såkalt apne. 

Dette fenomenet ses fremfor alt under 

REM-søvnen, da muskulaturen i svelget 

slapper av fysiologisk. Inntak av alkohol 

og røyking forsterker denne effekten og 

bidrar til at det oppstår pusteopphold. 

Vanligvis har alle mennesker små, 

korte pusteopphold når vi sover og fremfor 

alt når vi skifter søvnstadium, men 

individer med obstruktivt søvnapnesyndrom 

(OSAS) kan i løpet av en natts 

søvn ha flere hundre pusteopphold, hvilket 

medfører at individet våkner og 

søvnkvaliteten blir dårligere og hvor 

konsekvensen blir trøtthet på dagtid. 

Dessuten vet en i dag at disse pusteoppholdene 

også gir opphav til kraftige forandringer 

i puls og blodtrykk, variasjoner 

i oksygenmetningen i blodet, noe 

som til sammen anses å være forenlig 

med forhøyet risiko for forskjellige typer 

hjerte-karsykdommer. 

Før ble disse pasientene operert ved at 

en tok bort overskuddsvev i svelget for å 

gjøre det lettere å puste. Pasientene ble 

som oftest bra, men besværene kom tilbake 

etter noen år, etter hvert som det 

om søvnen? 

dannet seg nytt vev i operasjonsområdet 

og pusteoppholdet kom tilbake. I dag tilbys 

disse pasientene, i tillegg til råd om 

vektreduksjon samt restriksjoner i forhold 

til røyking og alkohol, en pustemaskin 

som bygger på at luft presses inn 

med overtrykk, såkalt CPAP-teknikk 

(continous positive airway pressure) 

under søvnen, hvilket gjør at luftveiene 

holdes åpne. 

Døgnrytmeforstyrrelser 

Døgnrytmeforstyrrelser utgjør en stor 

gruppe av søvnsykdommer. En fellesnevner 

for disse er at en ser en forstyrrelse i 

funksjonen til den biologiske klokken. Et 

eksempel på dette er jetlag som skyldes at 

en har forflyttet seg med fly mellom forskjellige 

tidssoner til en annen døgnrytme. 

Jetlag kommer av at det tar tid for hjernen 

å tilpasse seg den nye døgnrytmen. 

439

48 Somn.qxp 05-10-20 13.50 Sida 440

48 Somn.qxp 05-10-20 13.51 Sida 441 

Parasomnier 

Gruppen parasomnier, som også kalles 

søvnrelaterte fenomener, inneholder tilstander 

som egentlig ikke kan betraktes 

som søvnsykdommer, men som er normale 

fysiologiske hendelser i forhold til 

søvnen. 

I denne gruppen inngår nattskrekk 

(pavor nocturnus) som er en vanlig tilstand 

i barndommen, fremfor alt i 2–5årsalderen 

da barnet plutselig kan våkne 

opp skrekkslagen og angstfylt for åt etter 

en stund sovne igjen som om ingenting 

hadde skjedd. Tilstanden oppstår alltid 

under dypsøvnen og anses å skyldes en 

allmenn umodenhet i nervesystemet, og 

problemene forsvinner spontant under 

oppveksten. 

En annen tilstand i denne gruppen er 

såkalte søvnrykninger (sleep jerks) som 

intreffer akkurat når en holder på å 

sovne og anses å skyldes at hjernens kontroll 

over muskelspenningen avtar når 

søvnen trer inn. Når dette skjer relativt 

plutselig, kan en bli vekt av en generell 

rykning i kroppen og en følelse av at en 

holder på å falle. 

Skjæring i tennene (bruksisme) er et 

annet av de søvnrelaterte fenomenene. 

Det kan skje i hvilket som helst av søvnstadiene 

og kan øke faren for tannskader. 

Å snakke i søvne (somnilogi) kan også 

forekomme når som helst i løpet av søvnperioden, 

oftest hos barn. Snakket er 

ofte usammenhengende og kort uten noe 

egentlig meningsfullt budskap. 

Å gå i søvne er et velkjent og vanligere 

fenomen enn det de fleste tror. I aldersintervallet 

5–12 år går oppimot 15 prosent 

av barna i søvne. Dette skjer alltid under 

den dype søvnen. Tilstanden er noe vanligere 

blant gutter, har en genetisk kopling 

og anses å skyldes en umodenhet i 



nervesystemet. Søvngjengeren er umulig 

å få kontakt med, men kan likevel av og 

til svare inadekvat på tiltale. En skal passe 

på å aldri vekke en person som går i 

søvne, ettersom dette kan være angstfrembringende. 

Det er viktig å beskytte 

en søvngjenger (somnambuliker) mot 

gjenstander i omgivelsene for å forhindre 

at individet skader seg, og også å forsøke 

å veilede og hjelpe personen tilbake til 

sengen. 

Sengevæting (enures) rammer oppimot 

fem til ti prosent av barna fram til 10-12årsalderen. 

Urinavgangen forekommer i 

alle søvnstadier og anses å avhenge av en 

umodenhet i nervesystemet. Tilstanden 

vokser bort, men kan for den enkelte være 

generende og utgjøre et problem, for 

eksempel ved overnattinger hos kompiser. 

Mareritt er relativt vanlig i befolkningen 

(ca 25 prosent). Drømmen inneholder 

en trusselsituasjon og ses ofte i forbindelse 

med angstladete livssituasjoner. 

Dessuten forekommer det flere mareritt 

ved infeksjoner eller i samband med inntak 

av alkohol og sovemedisiner. 

Snorking kan ikke betraktes som en 

egentlig søvnsykdom, men er egentlig å 

betrakte som et normalfenomen. Likevel 

fortjener det en spesiell oppmerksomhet 

ettersom snorking for en del mennesker 

innebærer problemer så vel for de som 

snorker som for omgivelsene deres. 

Vanemessig snorking forekommer fremfor 

alt hos menn i 30–60-årsalderen (ca 

10–15 prosent). Snorkingen er et resultat 

av at svelget er for trangt, f.eks. på grunn 

av hevelse på slimhinner, fedme eller på 

grunn av medfødte pustehindringer. 

Snorking oppstår som et resultat av 

vibrasjoner som oppstår i takt med pustingen 

fra de myke delene i svelget som 

om søvnen? 

slapper av og suges mot hverandre som et 

resultat av at det oppstår et undertrykk i 

svelget. Konsumering av alkohol, sovemedisiner 

eller røyking bidrar til at en 

lettere snorker. Selv fortettet luftstrømming 

i nesen, f.eks. på grunn av forkjølelse, 

polypper eller en hevelse i slimhinnene 

ved graviditet skaper et økt undertrykk 

i svelget, hvilket gjør at snorkingen 

kan forverres. 

Problemer med snorking kan avhjelpes 

på forskjellige vis. Enkle knep som å 

endre sovestilling, investere i en ny, mer 

bekvem seng eller å unngå alkohol, røyking 

eller sovemedisiner kan hjelpe. Til 

og med vektreduksjon for overvektige er 

naturligvis en fordel, i og med at det minsker 

mengden med vev i svelget og gjør 

det dermed lettere for luftsirkuleringen. I 

enkelte tilfeller kan tilstanden med snorking 

opereres. 

441

48 Somn.qxp 05-10-20 13.51 Sida 442 

442

48 Somn.qxp 05-10-20 13.51 Sida 443 


Hva mer vet vi 

om søvnen? 

Årsaker til søvnproblemer 

Søvnproblemer forekommer oftere blant 

kvinner, og ikke sjeldent er det en arvelig 

komponent inne i bildet. Den vanligste 

årsaken til søvnproblemer er at individet 

opplever stress eller har forskjellige 

typer problemer som skaper uro og 

bekymringer. Negative tanker som kretser 

rundt skyld, svik eller fravær av 

bekreftelse kan gjøre at individet lett 

kommer inn i en ond sirkel bestående av 

angst, dårlig søvn og forverret funksjon 

på dagtid. En annen vanlig årsak til søvnproblemer 

er smerte, spesielt hos individer 

med sykdommer i bindevev, muskler 

og ledd. Også infeksjoner og forskjellige 

typer hjerte- og lungesykdommer kan 

forstyrre søvnen. 

Forskjellige typer legemidler, f.eks. 

vanndrivende medisiner ved hjerteproblemer, 

kan føre til at en må tisse om natten, 

hvilket naturligvis forstyrrer søvnen. 

Selv blodtrykksregulerende medisiner 

og legemidler kan virke negativt inn 

på søvnen. 

En viktig årsak til søvnproblemer kan 

være misbruk av alkohol eller psykofarmaka, 

ikke sjeldent bruk av eldre typer 

sovetabletter som ofte er avhengighetsskapende 

og som i seg selv kan ha søvnbesvær 

som bivirkning ved langvarig 

bruk. 

En annen årsak til forstyrret søvn kan 

være skiftarbeide som ikke er sunt for 

kroppen, fremfor alt når det skjer på nattestid. 

Kroppen bruker da lang tid på å 

rette opp igjen forstyrrelser i kroppsfunksjonene 

som for nattarbeidere ofte 

uttrykker seg f.eks. i form av forstyrret 

mage- og tarmfunksjon. 

443

48 Somn.qxp 05-10-20 13.51 Sida 444 

444

48 Somn.qxp 05-10-20 13.51 Sida 445 

Sovemidler og behandling av 

søvnproblemer. 

Forskningen og utviklingen av nye typer 

sovemidler fortsetter for å få fram den 

ideelle sovetabletten som ikke har 

bivirkninger eller er avhengighetsskapende. 

Mye har skjedd siden en på 1920-tallet 

brukte bromforbindelser og senere introduserte 

barbitursyrepreparater. På 1960tallet 

kom den første varianten av benzodiazepinpreparater, 

som siden er blitt 

videreutviklet. Dessverre er alle typer 

legemidler i denne gruppen heftet med 

flere mer eller mindre alvorlige bivirkninger, 

og dessuten er faren stor for at en 

blir avhengig ved bruk over lengre tid. 

Fremfor alt sovemidler av såkalt benzodiazepintype 

virker inn på våre 

kroppsfunksjoner på forskjellige vis. 

Blant annet påvirkes vår evne til å slappe 

av gjennom en muskelavslappende 

effekt. Dessuten er det påvist effekter på 

sirkulasjon og respirasjon. Ved høyere 

doseringer, og fremfor alt i kombinasjon 

med alkohol, oppstår det en direkte livstruende 

påvirkning på åndedrettet og det 

kan være fare for respirasjonsstans. 

Dessuten gir store doser av denne 

typen sovemidler dagtidseffekter i form 

av trøtthet og langsommere tale og oppfattelsesevne. 

Blant de negative effektene av eldre 

sovemidler av benzodiazepintypen hører 

også en allmenn reduksjon i mengden 

dypsøvn og drømmesøvn. Etter en tids 

bruk av benzodiazepinpreparater kan en 

se en såkalt rekyleffekt når hjernen tar 

igjen den tapte delen av REM-søvn, som 

da øker dramatisk, og som ofte er koplet 

til urolig søvn med mange mareritt og 



irritabilitet på dagtid. 

Sovemidler som brukes ved kirurgiske 

inngrep påvirker hjernestammens våkenhetssentrum, 

det såkalte retikulære aktiveringssystemet 

(RAS). RAS tar imot 

impulser fra samtlige tilførende banesystemer 

og sender via thalamus, som fungerer 

som en reléstasjon i hjernen, vekkingsimpulser 

til hjernebarken. Når RAS 

hemmes eller blokkeres, faller aktiviteten 

i hjernebarken, og konsekvensen blir 

bevisstløshet. RAS-blokkeringen er av 

forskjellig lengde, avhengig av type preparat. 

De har alle en dempende effekt på 

de normale funksjonene i hjernen under 

søvnen. 

De nyeste legemidlene mot søvnproblemer 

er ikke helt frie for bivirkninger, 

og vanlige slike kan være døsighet, 

besvær i form av diaré eller at en kjenner 

seg dårlig. 

Det finnes to hovedveier å velge når en 

skal behandle individer med søvnproblemer, 

enten med eller uten legemidler. 

Det viktigste å tenke på når en skal hjelpe 

individer med søvnproblemer er å forsøke 

å komme til bunns i hovedårsaken 

til søvnproblemene. Pasienten er ikke 

berget ved at doktoren kun skriver ut 

sovetabletter. Kanske retter problemet 

seg en liten stund til det bedre, men 

grunnårsaken til søvnproblematikken 

står fortsatt igjen. 

Når en velger den farmakologiske 

veien skal en alltid ha som hovedregel å 

forsøke å minimere den tiden som individet 

skal ta legemidler for å unngå et 

fremtidig avhengighetsforhold. Sovemidler 

skal kun brukes i kortere perioder 

om søvnen? 

for å komme på rett kjøl igjen, f.eks. i forbindelse 

med perioder med uro, bekymringer 

eller livskriser da det av naturlige 

årsaker kan være vanskelig å få sove. 

Også i forbindelse med lange flyreiser 

med jetlag-problematikk kan det iblant 

være nødvendig å ta sovetabletter et par 

kvelder. 

Dagens moderne sovemidler med kort 

virkningstid utgjør likevel en risiko for 

avhengighet ved bruk mer enn ca fire 

uker, men fordelen med dagens sovetabletter, 

i forhold til gårdagens sovetabletter, 

er at de ikke reduserer mengden dypsøvn 

(NREM) og drømmesøvn (REM). 

445

48 Somn.qxp 05-10-20 13.52 Sida 446 

446

48 Somn.qxp 05-10-20 13.52 Sida 447 

Negative helseeffekter av 

dårlig søvn. 

Når vi ikke får tilstrekkelig med søvn blir 

vi trøtte og ineffektive. Hjernen har samtidig 

en veldig god evne til å ta igjen tapt 

søvn. Likevel er det åpenbart at ekstrem 

mangel på søvn er skadelig for mennesker. 

Dersom en helt hindrer mennesker 

fra å sove over lengre tid, risikerer en å 

dø på grunn av svikt i hjerte- og karfunksjonene. 

Selv kroppens temperaturregulering 

og immunforsvaret svekkes av 

lengre perioder med dårlig søvnkvalitet. 

Langvarig mangel på søvn reduserer også 

nervecelleaktiviteten i blant annet storhjernen 

og thalamus, hvilket kan føre til 

forstyrrelser og problemer med hukommelse 

og oppmerksomhet, forvirring og 

depresjonstilstand. 

I de senere år har søvnforskningen vist 

at kronisk søvnmangel er knyttet til forhøyet 

risiko for å rammes av forskjellige 

typer hjerte- og karsykdommer, diabetes, 

for tidlig aldring, samt demens. 

Drømmenes verden 

Kunnskapen om drømmene kan prinsipielt 

deles inn i tre stadier, det forvitenskapelige, 

det psykoanalytiske, samt det 

nåværende som baseres på moderne 

drømmefysiologi og drømmepsykologi. 

Det sistnevnte stadiet ble innledet med 

oppdagelsen av REM-søvnen tidlig på 

1950-tallet. 

1. Det forvitenskapelige stadiet: 

Menneskets drømmer var gjenstand for 

mange spekulasjoner, merkelige myter og 

tolkninger. Menneskehetens tidligste 

skriftlige dokumenter, tusenvis av år f.Kr., 

inneholder flere tolkninger av drømmer. 

En trodde at drømmene var koplet til over- 



naturlige krefter. Gudene sendte drømmene 

til menneskene. En trodde at drømmene 

kunne forutsi fremtiden. 

I Iliaden skildrer Homer hvordan forskjellige 

personers drømmer påvirket 

forløpet i Den trojanske krigen. 

Hippokrates, legekunstens far, hevdet at 

drømmene fortalte hvordan sykdommer 

kunne helbredes. I løpet av århundrene 

har en skrevet bøker om drømmer og 

tolkninger om innholdet. Selv nå til dags 

har mange mennesker en sterk tiltro til 

drømmebøkenes skråsikre påstander. 

2. Det psykoanalytiske stadiet: 

Oppfatningen om drømmer var helt og 

fullt dominert av Sigmund Freud og hans 

innsats. 

I sitt store arbeide om drømmetyding 

angir han hvordan tolkningen av menneskers 

drømmer er en måte å forstå det 

ubevisste sjelslivet på. Freuds lære bygger 

på at drømmene er meningsfulle selv 

om drømmenes mening ikke alltid er 

tydelig. Freud beskrev det såkalte manifeste 

drømmeforløpet, dvs. at drømmenes 

latente mening kan nås via assosiasjoner 

når den personen senere, i våken 

tilstånd, redegjør for drømmen sin. 

Denna form for tolkning skjer med 

psykoanalytikernes hjelp. 

Freud mente at drømmene var en bearbeidelse 

av dagens hendelser, en oppfatning 

som også går igjen i mer moderne 

teorier. En hovedkritikk mot Freuds 

drømmeteori i dag er at den kun utgikk 

fra drømmer som en har hatt på morgensiden. 

Søvnforskningen har senere vist at 

en glemmer det meste av det en har 

drømt. Freuds oppfatning om at samtaler 

om en fortalt morgendrøm kan belyse en 

persons ubevisste sjelsliv kan det derfor 

stilles spørsmålstegn ved. 

om søvnen? 

3. Drømmefysiologi og drømmepsykologi 

Oppdagelsen av REM-søvnen på midten 

av 1950-tallet innledet forskningen om 

drømmenes fysiologi og psykologi. Bak 

denne forskningen ligger muligheten for 

å nøyaktig fastslå når en person har 

REM- eller NREM-søvn. 

Drømmer bør sees som en slags informasjonsbearbeiding 

i det sentrale nervesystemet. 

De neuropsykologiske drømmeforskerne 

forsøker å definere forskjellen mellom: 

A. tanken og opplevelsene (den kognitive 

aktiviteten) på dagtid, dvs. da en er 

våken og bevisst, og 

B. aktiviteten om natten da en sover og 

drømmer. 

Informasjonsbearbeiding pågår både i 

våken tilstand og i REM-søvn og NREMsøvn. 

Dersom en vekker personer som er i 

NREM-søvn, kan de også rapportere enkle 

drømmeopplevelser, men i dog i mindre 

grad enn under REM-søvn da rapportene 

så godt som alltid inneholder drømmeopplevelser 

som ofte er livlige, komplekse 

og av hallusinatorisk karakter. 

Likevel synes det å være slik at de fleste 

drømmeopplevelser er ytterst trivielle. 

Dramatiske drømmer med skrekkopplevelser 

eller med seksuelle eller erotiske 

motiver er mer sjeldne enn en tror. De 

aller fleste drømmeopplevelser glemmes. 

En forutsetning for at vi skal kunne huske 

drømmene våre, er at vi våkner, eller vekkes 

i direkte tilslutning til drømmen. 

I drømmesøvnen kan forskjellige 

sinnsinntrykk fra hud og hørsel påvirke 

de forskjellige hendelsesforløpene som 

drømmer kan inneholde. En har f.eks. 

undersøkt om en skrekkfilm påvirker 

søvnen. Forskjellige forsøk har likvel vist 

at det er vanskelig å påvirke innholdet i 

drømmene, f.eks. ved å man forteller en 

person en historie som inneholder vold 

og/eller erotikk. 

447

48 Somn.qxp 05-10-20 13.52 Sida 448 

448

48 Somn.qxp 05-10-20 13.52 Sida 449 

Søvnhygieniske aspekter og råd. 

Det er av største betydning at en lever 

sunt og tar vare på kroppen sin. Individer 

som av forskjellige grunner har et søvnproblem 

har ofte levd på en slik måte at 

søvnen er blitt negativt påvirket. 

Det finnes en rekke forskjellige ting å 

tenke på som direkte eller indirekte 

påvirker vår evne til å sove og dermed 

søvnkvaliteten vår. 

Det viktigste er selve sovemiljøet. 

Soverommet skal være mørkt, slik at en 

kan oppnå store verdier av søvnhormonet 

melatonin. Selvfølgelig skal sengen 

du sover i, være behagelig, passende føyelig 

og tilstrekkelig stor til at du kan 

strekke deg ut og snu deg uten å komme i 

kontakt med sengekantene. Bruk gjerne 

strøkne laken for å få enda bedre fuktabsorbering 

og avkjøling. Dessuten er det 

viktig at sovemiljøet er stille for å unngå 

å bli vekket, ettersom det beste målet på 

en god søvn er en uforstyrret søvn uten 

perioder der du er våken. Prøv å legge 

deg og stå opp til samme tid hver dag, 

etter som dette har en god effekt på den 

biologiske klokkens rytme og funksjon. 

Unngå så langt det er mulig å ta med 

deg dagens problemer og hendelser når 

du skal legge deg. Prøv å løse og gå 

gjennom disse tidligere på kvelden. 

Ikke legg deg sulten, etter som dette 

har en stimulerende effekt på hjernens 

våkenhetssentrum. Spis gjerne noe lett, 

f.eks. et glass lunken melk og en brødskive 

med honning eller en banan som har 

en søvnfrembringende effekt. 

Dersom du ikke klarer å sove, gå opp og 

gjør noe annet som ikke har noe med dine 

tanker rundt søvnen å gjøre. Da kommer 

kanskje behovet for å sove tilbake. 

Prøv å ta vare på dagslyset så mye som 

mulig, etter som dette påvirker vår biolo- 



giske klokke på en positiv måte. Ved å 

mosjonere regelmessig, gjerne tre ganger 

per uke, skaper du en fysisk trøtthet, samtidig 

som mosjonen i seg selv gjør at beroligende 

stoffer produseres i blodet. 

Dessuten genererer mosjonen i seg selv 

dypere og mer kontinuerlig søvn som gjør 

deg uthvilt og pigg. Prøv likevel å legge 

treningen til et tidspunkt slik at det ikke 

blir for nærme leggetid, etter som innsovingen 

da kan bli forstyrret på grunn av at 

en ikke har rukket å roe seg ned. 

Unngå for store mengder kaffein i drikker 

som te, kaffe, og Coca-cola. Koffeinet 

stimulerer våkenhetssenteret i hjernen, 

hvilket ved høyt konsum kan føre til forstyrret 

søvn. En normalt stor kopp kaffe 

inneholder ca 100 mg koffein. Med et 

døgnforbruk på mer enn 400–500 mg 

koffein (dvs. 4–5 kopper kaffe/dag), kan 

en se att søvnen påvirkes i form av forlenget 

innsovingsfase, økt antall nattlige 

oppvåkninger, samt fare for å våkne for 

tidlig om morgenen. 

Forsøk å holde konsumet av alkohol og 

nikotinprodukter nede, etter som dette 

om søvnen? 

påvirker søvnmønsteret negativt, blant 

annet reduseres mengden av såvel dypsøvn 

som drømmesøvn. 

Unngå lengre bruk av sovemidler, etter 

som dette kan føre til avhengighet, og 

diskutér alltid med legen din for å få 

hjelp med å finne grunnårsaken til søvnproblemene 

dine. 

Søvnhygieniske råd 

1. Sov i en bekvem seng i et mørkt, rolig 

og passe temperert rom. 

2. Faste legge- og oppvåkningstider. 

3. Unngå stress i forbindelse med leggetid. 

4. Opphold deg mye i dagslys. 

5. Dersom du ikke sovner, stå opp og gjør 

noe annet. 

6. Mosjoner regelmessig. 

7. Ikke legg deg sulten, spis et lett kveldsmåltid. 

8. Reduser inntaket av kaffe, te, koffeinholdige 

drikker og alkohol. 

9. Røykin, snusing og alkohol forstyrrer 

søvnen. 

10. Unngå sovemidler. 

449

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.44 Sida 450 

450

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.44 Sida 451 



Kun 20 prosent av oss får aldri vondt i ryggen. 

Likevel er det slik at så lenge vi ikke 

har vondt i ryggen bruker vi som regel ikke 

å ofre den en tanke. Disse sidene er til for 

deg som vil ha en oversikt om ryggproblemer 

og hva en kan gjøre med de. 

Alt for mange våkner om morgenen med 

stiv og verkende rygg. Vanligvis går en på 

jobb og arbeider etter beste evne, om enn 

noe redusert. 

Det første spørsmålet en bør stille seg når 

ryggen slår seg vrang, er: Hvordan er sengen 

min? Du trenger en sikkelig oppbygd seng 

som virkelig passer for akkurat deg. 

Hästens senger er bygd med den hensikt 

å være den rette for din rygg. 

Vanlig med ryggproblemer 

Cirka 80 prosent av alle mennesker får 

vondt i ryggen en eller flere ganger i 

løpet av livet. De fleste har gode utsikter 

til å bli bra på omtrent en uke, mens mer 

standhaftige problemer kan volde besvær 

i flere måneder. Den gode nyheten er at 

det er mer sjeldent at smerten skyldes 

noen reell ryggsykdom. 

Ryggplager er en av de vanligste årsakene 

til sykemelding i Sverige. Korsryggsmerter, 

dvs. vondt i nedre delen av ryggen, 

er den aller vanligste typen ryggplage. 

Å slappe av og la kroppen hvile ut 

ordentligt når en sover er naturligvis veldig 

viktig. Ikke bare for å unngå ryggproblemer, 

men også for at en skal orke å fun- 

om ryggen? 

gere på et tilfredsstillende vis på dagtid. 

Mosjon ansees for tiden å være den beste 

medisinen mot de aller fleste former for 

ryggproblemer. Lengre tids hvile og inaktivitet 

forverrer i stedet smerten og fører til 

at det tar lengre tid å bli frisk igjen. 

”80 % av det svenske folket 

rammes av ryggplager. 

Er du en av dem?” 

Mange sykmeldes på grunn av vond 

rygg. Foruten de personlige lidelsene 

medfører ryggsmerter store kostnader. 

Samfunnets kostnader i forbindelse med 

disse problemene, som kan synes mindre 

alvorlig dersom en sammenlignet md 

f.eks. hjertelidelser o.l., koster atskillig 

mange milliarder i året. 

Mye kunne spares dersom en kunne 

forebygge ryggproblemer ved hjelp av 

enkle tiltak som regelmessig mosjon og 

at en er nøye med valg av seng. 

Ryggproblemer er altså en av våre vanligste 

folkesykdommer. Men i motsetning 

til hva mange tror, kan de fleste former 

for ryggvondt unngås eller behandles 

med enkle midler. 

Av de som sykmelder seg på grunn av 

ryggvondt blir mer enn halvparten frisk i 

løpet av en uke. I løpet av tre uker har 75 

prosent blitt friske igjen, og 90 prosent i 

løpet av to måneder - og dette uavhengig 

av hva slags behandling de får! 

451

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.45 Sida 452 

452

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.45 Sida 453 



Manipulativ behandling 

Nyere forskning har også vist at de fleste 

med vanlige ryggproblemer som er blitt 

behandlet med såkalt manipulasjonsbehandling 

av ryggraden, har opplevd en 

raskere restitusjon. 

Dersom en har ryggproblemer som 

etter fire til seks uker med store smerter 

og nedsatt arbeidsevne fortsatt ikke er 

blitt bedre, bør en gjennomgå en grundig 

legesjekk. 

Blant de som har vondt i ryggen i en 

ukes tid finner legen kun i to prosent av 

tilfellene at det ligger en sykdom bak plagene, 

f.eks. skiveprolaps, infeksjon, reumatisk 

lidelse eller ustablitet i ryggraden 

pga. slitasje. 

Hos de som har hatt vondt i ryggen i 

mer enn seks uker oppdages det en slik 

bakenforliggende årsak i ca. 10-15 prosent 

av tilfellene, og blant de som har vondt i 

ryggen i mer enn tolv uker viser det seg 

at ca. 25 prosent har en form for sykdom. 

Hos 75 prosent av personene med langvarige, 

kroniske ryggproblemer finner en 

altså ingen bakenforliggende sykdom 

som forklarer smerten. 

Hvor kommer smerten fra? 

Ryggvondt kan grovt sett deles opp i to 

typer: Smerte i nedre delen av ryggen og 

ryggvondt der smerten stråler ut i det ene 

benet eller noen ganger i begge benene. 

Med ”hekseskudd“ menes plutselig, sterk 

smerte i nedre delen av ryggen. Et slikt hekseskudd 

kan bl.a. skyldes feil løftestilling 

eller feil bevegelser i forbindelse med trening 

e.l. 

om ryggen? 

Det er ikke uvanlig at mennesker våkner 

med hekseskudd. Dette skyldes alt for ofte 

at ryggen, som belastes hardt ved arbeid og 

trening e.l. ikke har fått slappet ordentlig av 

under søvnen. 

En god seng er nødvendig for at en skal 

kunne slappe ordentlig av. 

Mange årsaker til smerten 

Årsakene til smertene er mange og forklaringene 

spriker, avhengig av hvem en 

spør. De aller vanligste forklaringene i 

forhold til akutt ryggvondt innen ortopedien 

er små brister i forskjellige muskler, 

sener og leddbånd. 

Denne typen skader vet en veldig lite om, 

etter som en ikke kan påvise skaden med 

vanlige røntgenmetoder. Den forklaring en 

får dersom en spør de spesialistene som 

behandler ryggproblemene med såkalt 

manipulasjonsbehandling (naprapater, 

kiropraktorer, samt OMT-utdannete leger 

og sykepleiere) er at en har såkalte bevegelseshemminger 

og muskelspenninger. 

Ryggproblemer er 

vanlig under graviditet 

En regner med at omtrent halvparten av 

alle kvinner får ryggproblemer under graviditeten. 

Problemene antas å skyldes at 

belastningen på ryggen forandres under 

graviditeten, og i tillegg hormonelle forandringer. 

På mange sykehus tilbys det 

spesiell gymnastikk for gravide som trener 

bl.a. ryggmuskulaturen. Det finnes 

også treningstilbud for de som akkurat er 

blitt mødre. 

453

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.45 Sida 454 

454

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.45 Sida 455 

Skiveskader 

Mellom ryggvirvlene ligger skivene. 

Skiven er bygd opp av tre forskjellige deler: 

• En myk, geléaktig kjerne, som omgis av 

• en seig bruskring, og ytterst 

• et leddbåndlignende lager som holder 

skiven på plass. 

Skivene har som funksjon å ta opp støt 

og fordele trykket mellom virvlene, slik 

at ryggraden kan bøyes og vris uten at 

den tar skade. 

Skivene er den del av ryggen som først 

viser tegn på aldersforandringer. Fra 20årsalderen 

blir den direkte blodforsyningen 

til skivenes brusk borte. 

Det blir dermed vanskeligere for brusket 

i skivene å restituere seg, etter som 

det ikke kommer til blod. 

En vet at f.eks. røyking forverrer kraftig 

skivens næringstilførsel, mens mosjon 

har en positiv effekt. Noen ganger oppstår 

det et såkalt skiveprolaps, som er en 

av de få sikre forandringer som klart kan 

koples til en viss type ryggsmerte. 

Når en ligger er trykket på skivene minst, 

og det er derfor viktig å tenke på at sengen 

som en sover i er ordentlig oppbygd. 

Naturmaterialstoppen i sengene til 

Hästens tillater den føyelighet som kreves 

for at denne fjæringen skal komme 

best til sin rett. Du må dog selv velge 

modell og fasthetsgrad med omhu. 



Hvorfor er ryggsmerter så vanlig? 

Er kvaliteten på folks rygger av dårlig 

kvalitet? Innebærer vår tobente, oppreiste 

stilling en alt for stor belastning på 

ryggen? 

Menneskets rygg har en god konstruksjon. 

Vår oppreiste stilling medfører sant 

nok at det blir større belastning på ulike 

strukturer i ryggraden, men ryggen er 

bygd for å tåle dette. 

Selv dyr som går på alle fire rammes av 

om ryggen? 

aldersforandringer i ryggen, og hos 

enkelte arter (bl.a. kyr, hester og hunder) 

er f.eks. skiveprolaps like vanlig som hos 

mennesker. 

Livsstilen vår forverrer derimot ryggene 

våre. Forskerne har f.eks. vist at røyking 

og stillesitting øker faren for ryggvondt. 

En kan derfor si at inaktivitet ikke er bra 

for ryggen. Selv feil bevegelser som gjentas 

ofte, f.eks. løfting med ryggen vridd, 

kan skade ryggen, og spesielt skivene. 

455

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.45 Sida 456 

456

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.46 Sida 457 



om ryggen? 

Yrkesgrupper i risikosonen 

Forskjellige undersøkelser har vist at 

ryggproblemer er vanligere i visse yrkesgrupper, 

f.eks. blant skogsarbeidere, slakteri- 

og kjøttarbeidere, betongarbeidere 

og murere m.fl. 

Ryggproblemer er også overrepresentert 

blant kvinner i såkalt mannsdominerte 

yrker, f.eks. verkstedmekanikere, 

maskinmontører og sveisere. Det finnes 

likevel ingen sikre beviser for at yrker 

med tunge løft og uheldige arbeidsstillinger 

forårsaker ryggproblemer, eller at 

kroniske ryggproblemer skyldes overbelastning. 

Mye taler egentlig imot at ryggsmerter 

i særlig utstrekning er en belastningssykdom. 

Mange studier har vist at mennesker 

med tyngre arbeid har en lavere frekvens 

av ryggproblemer enn de med lettere 

arbeid. 

Derimot vet en at ryggsmerter kan forverres 

av spesielle bevegelser og arbeidsoppgaver. 

De som har jobber som medfører 

tunge løft og uheldige arbeidsstillinger 

er sykemeldte over lengre tid når de 

har problemer med ryggen. De som kan 

unngå anstrengende bevegelser kan 

naturligvis raskere gå tilbake til arbeidet 

sitt etter en periode med ryggsmerter. 

457


458




om ryggen? 

Forskerstudier 

En av de største studier som er gjort om 

ryggplager ble gjennomført hos flyfabrikanten 

Boeings fabrikker i Seattle, USA 

og omfattet 3000 arbeidere. Denne studien 

pågikk i fire år. 

Trivsel på arbeidsplassen, kamerater 

og arbeidsledelse viste seg å være avgjørende 

for om de ansatte ble utsatt for 

akutte ryggproblemer eller ikke. Vantrivsel 

og dårlige muligheter for å kunne 

påvirke sin egen arbeidssituasjon økte 

faren for ryggvondt. Andre faktorer som 

økte faren var f.eks. røyking og om en 

tidligere hadde hatt ryggvondt. 

Derimot viste det seg at hvor tungt 

arbeidet var, personens muskelstyrke, 

bevegelighet, alder og kjønn ikke hadde 

noen betydning. For de som fikk langvarige 

ryggproblemer, dvs. ryggsmerter 

som varte i mer enn tre måneder, viste 

det seg at liten trivsel på arbeidsplassen, 

røyking og dårlig fysisk form var noen av 

de viktigste risikofaktorene. 

At trivsel, både i forhold til arbeidsmiljø 

og hjemmemiljø, er viktigere enn f.eks. 

tunge løft og uheldige arbeidsstillinger, 

støttes av resultater fra andre undersøkelser, 

både i Sverige og andre land. 

I en canadisk studie forsøkte en å redusere 

det sykefraværet som skyldtes ryggplager 

blant sykepleiere. I studien observerte 

en to forskjellige grupper. I den ene 

gruppen ble det gitt intensiv undervisning 

om rett løfteteknik m.m. Denne undervisningen 

påvirket ikke sykefraværet. I den 

andre gruppen konsentrerte en seg helt på 

å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. 

I den gruppen gikk sykefraværet som 

skyldtes ryggplager ned med 70 prosent. 

459

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.47 Sida 460 

460


Unngå langvarig hvile 

I motsetning til hva en tidligere har 

trodd, så finnes det nå vitenskapelig 

bevis for at langvarig hvile og inaktivitet 

fører til at det tar lengre tid å komme seg 

igjen og det øker ryggsmertene. Ved 

akutt ryggbesvær, f.eks. hekseskudd, kan 

smerten være så intenisv at personen 

ikke kan røre seg. Sengeligging er da ikke 

til å unngå, men kun for et kortere tidsrom, 

og selvfølgelig i en god seng. 

Ved akutt ryggvondt der smerten ikke 

stråler ut i benene, har det vist seg at 

sengeligge i to dager gir betydelig bedre 

resultat enn dersom en ligger i flere 

dager. Sengeligging i mer enn en uke har 

vist seg å være direkte skadelig. 

Det er altså ikke farlig, men tvert i mot 

bra å bevege seg selv om det gjør vondt i 

ryggen. Derimot er det viktig at en passer 

på å sove de 7-9 timene per døgn som 

kroppen krever. Ordentlig uthvilte muskler 

og ledd gjør at kroppen får større 

kapasitet til å lege seg selv. 

Det er altså oftest feil å anbefale en 

ryggpasient hvile og lengre sykemelding. 

En vet nå at inaktivitet er skadelig for 

både kroppen og sjelen. Inaktivitet reduserer 

muskelmassen (styrke) og skjelettmassen, 

samtidig som den allmenne kondisjonen 

raskt forverres. Alt vev i ryggen, 

så som ben, brusk, muskler, sener og ledd 

trenger aktivitet for å kunne lege seg og 

få tilbake funksjonen. Dette gjelder uavhengig 

av hva som opprinnelig forårsaket 

ryggsmertene. 



Få behandlinger hjelper 

De behandlingformene som finnes ved 

akutt ryggvondt er mange, men kun noen 

få er effektive. En del metoder brukes 

innenfor den såkalte skolemedisinen, 

men andre i større grad tilhører den 

såkalte alternative medisinen. 

Etter som ryggproblemer er så vanlige 

og prognosen god, 70 prosent blir friske i 

løpet av tre uker, enten de får behandling 

eller ikke, kan en regne med at uansett 

hva slags behandling som blir brukt så vil 

den ofte oppfattes som vellykket. I henhold 

til de vitenskapelige, kontrollerte 

studiene som er gjort, har manipulasjonsbehandling 

vist seg å være mest 

effektiv i de første fire til seks ukene ved 

akutte ryggsmerter. 

Informasjon og skolering om ryggen, 

f.eks. råd om styrkende ryggøvelser, i likhet 

med opp til to dagers sengeleie har 

også en bevist effekt. Blant de metodene 

som ikke har vist seg å ha noen som helst 

effekt, eller t.o.m. negativ effekt, kan det 

nevnes sengeleie i mer enn sju dager, 

røntgen og mikrobølgebehandling, ultralyd 

o.l. 

Oppsummert kan det sies at lettbegripelige 

råd om hvordan en skal unngå dårlige 

bevegelser, økt mosjon, samt en godt 

oppbygd seng i et bekvemt og behagelig 

sovemiljø gir den raskeste restitusjonen. 

Kroniske ryggsmerter 

I enkelte tilfeller blir ryggproblemene 

mer eller mindre kroniske. Til tross for at 

det handler om forholdsvis få personer så 

står de for en stor del av de ressurser som 

brukes på rygg innen helsevesenet. Hos 

omtrent en fjerdedel av disse personene 

om ryggen? 

kan legene diagnostisere en ryggsykdom, 

men hos resten finner en ingen slik spesifikk 

årsak til problemene. Disse personene 

har altså en kronisk ryggsmerte uten 

kjent årsak. Lange sykemeldingsperioder 

kan i seg selv bidra til at en slik kronisk 

smertetilstand utvikles: 

Langvarig sykemelding har ikke bare 

fysiske, men også psykiske bivirkninger. 

Ved langvarig sykemelding risikerer en å 

miste kontakten med arbeidet og arbeidskameratene, 

og dermed en del av 

sin sosiale forankring. Ulike undersøkelser 

har også vist at langvarig inaktivitet 

er en av de viktigste faktorene som 

bidrar til kroniske ryggsmerter. 

En vet også at jo raskere personen kan gå 

tilbake til arbeidet, desto mindre er faren 

for at ryggproblemene skal bli kroniske. 

Det er også blitt påvist at veldig aktiv trening 

kan bryte et slikt kronisk smertemønster 

og gjøre at personen kan ta opp igjen 

arbeidet sitt. Flere undersøkelser har vist 

at aktivt rehabilitering i et tidlig stadium 

kan redusere langvarig sykemelding og 

antall uførepensjoneringer kraftig. 

Unødvendig uførepernsjonering 

Frem til helt nylig har mange mennesker, 

dessverre helt unødig, blitt uførepensjonert 

på grunn av ryggproblemer. Mange 

har ikke hatt noen egentlig ryggsykdom, 

men har hatt en kronisk smertetilstand i 

ryggen. Flere av disse er forholdsvis 

unge. Å førtidspensjonere mennesker 

med ryggvondt som kunne ha blitt rehabilitert 

er umenneskelig. Det finnes bevis 

for at de har det verre og at smertene 

øker som en konsekvens av at de blir pensjonert. 





Hästens enkle tipd for å 

forebygge ryggproblemer 

• Først og fremst skal du selvfølgelig 

velge en seng som kjennes behagelig og 

som er ordentlig oppbygd. Hvilken fasthetsgrad 

du bør velge avhenger først og 

fremst av hvor mye du veier. Før sa en: “jo 

større svai, desto mykere madrass”. I dag 

vet vi bedre! Det finnes ingen slike regler! 

Det er bedre at sengen er ordentlig oppbygd. 

Etter det kan hver og en selv avgjøre 

hvilken type fasthet som kjennes mest 

behagelig. Det viktige er at hele ryggen 

får støtte, at du merker at du ligger i sengen, 

hverken inni eller over, men i. 

Når du oppdager at du ikke merker 

sengen, da har du funnet rett seng! Prøv, 

så forstår du hva vi mener. 

• Løft nært kroppen, dvs. hold det du 

skal løfte og bære så nært inntil kroppen 

som mulig. Da reduseres belastningen på 

ryggen. 

• Ikke vri på kroppen samtidig som du 

løfter! Du bør heller ikke vri kroppen 

samtidig som du bøyer ryggen. Slike 

bevegelser innebærer en stor belastning 

på skivene. 

• Veksle sitte- og arbeidsstilling ofte. 

Ikke sitt stille for lenge i samme stilling. 

Varier arbeidsstillingen. Langvarig stillesitting 

svekker næringstilførselen til skivene, 

mens bevegelse har en positiv 

effekt. 

• Når det gjør mindre vondt, styrk ryggog 

benmusklene. Formålet er fremfor alt 

å styrke de musklene som stabiliserer 

ryggen. 



• Spenn magemusklene, spesielt den 

nedre delen, når du løfter. Magemusklene 

stabiliserer den nedre delen av ryggen, og 

hjelper derfor til når en løfter. 

• Støtt opp ryggen. Hele ryggen skal ha 

støtte når du sitter og når du ligger. 

Dersom du har en kraftig svai, bruk 

korsryggstøtte i tillegg. Bruk også, dersom 

det er mulig, støtte for armene når 

du sitter og arbeider. 

• Ikke røyk! Foruten mange andre negative 

helseeffekter, reduserer røykingen 

næringstilførselen til skivene. Røyking 

om ryggen? 

svekker også transporten av forskjellige 

slaggprodukter fra skivene. Fler forskjellige 

undersøkelser har vist at skiveprolaps 

og ryggvondt er betydelig mer vanlig 

blant røykere enn blant ikke-røykere. 

• Trening, f.eks. sykling, svømming, jogging 

eller gåing. Mosjon fører til bedre 

kondisjon og er allment styrkende for 

ryggen. Mosjon motvirker også forkalkning 

av skjelettet og forbedrer næringstilførselen 

til skivene. En har påvist at 30 

minutters trening tre ganger i uken er 

nok for å holde ryggens ulike deler i god 

form, dvs. muskler, ben, sener, leddbånd 

og brusk. 



464 

Ved akutte ryggproblemer 

Prøv å finne en smertefri stilling. Det kan 

f.eks. være godt å legge seg på ryggen og 

legge benene opp på en stol, den såkalte 

psoas-stillingen. I en seng som Hästens 

Citation, Adjustable eller Comfortable 

kan du trinnløst stille inn riktig stilling. 

Veksle mellom hvile og aktivitet. Sitt så 

lite som mulig. 

• Legg på isposer mot smerteområdet og 

gjør bevegelser med ryggen i liggende 

stilling. En kan også veksle mellom 

omslag av isposer og varmedyne. Dette 

har vist seg å være meget effektivt som 

smertelindring ved akutte ryggsmerter. 

• Ved store smerter, prøv å avlaste så 

myue som mulig ved å strekke ut ryggen, 

f.eks. ved å henge seg i en dørkarm med 

armene eller ved å ligge i psoas-stillingen. 

Under følger en redegjørelse for skiveprolaps, 

Bechterews og andre ryggsykdommer 

for deg som vil vite mer: 

Ved skiveprolaps, Bechterews og fortrengning 

av ryggmargskanalen er ryggvondt 

det mest fremtredende symptomet. 

Utglidning av en ryggvirvel, skolios 

og benskjørhet er andre eksempler på 

årsaker til ryggproblemer, og disse er det 

mulig å diagnostisere. 

Som nevnt i foregående avnsitt er det 

kun i ca 25 prosent av alle tilfeller av ryggvondt 

at legene, med nåværende diagnostiske 

metoder, kan konstatere en spesifikk 

årsak til problemene. Behandlingen 

av disse skiller seg fra behandling av 

”uspesifikke rygproblemer“.


Skiveprolaps 

Skivene er oppbygd som en kjerne som 

består av en geléaktig masse som omgir 

seg med en ring av brusk. Ytterst finnes en 

leddbåndslignende ring som stabiliserer 

skiven. Skivene kan allerede fra 20-årsalderen 

rammes av aldersforandringer, 

såkalt skivedegenerering. Dette, sammen 

med en ytre mekanisk belastning, f.eks. 

vridning, fremoverluting eller feilaktige 

løft, kan føre til en skiveprolaps. En skiveprolaps 

innebærer at skivekjernen trenger 

ut og skader den ytre bruskringen. 

Dersom skiveprolapsen trykker på en 

ryggmargsnerve, så kan smerten stråle ut 

i det ene benet eller i begge. Dette kalles 

vanligvis isjias. Smertens utbredning 

avhenger av hvor skiveprolapset befinner 

seg. Skiveprolaps er vanligst i de nederste 

virvlene (fjerde og femte virvel). 

Diagnosen skiveprolaps kan bekreftes 

med spesielle røntgenundersøkelser, 

såkalt myelografi, magnetrøntgen eller 

datatomografi. Skiveprolaps kan derimot 

ikke oppdages med vanlig røntgen, etter 

som vanlig røntgen bare kan påvise skjelettskader. 

Skiveprolaps kan bl.a. behandles med 

avlastning, f.eks. støttebelte eller korsett 

og forskjellige former av strekkbehandling. 

Dersom skiveprolapset sitter så lavt at 

det påvirker nerver mot underlivet og 

forårsaker gnissinger mot urinblæren 

eller endetarmen, må det som regel opereres 

så fort som mulig. Nyere forskning 

har likevel vist at de fleste skiveprolapser 

som ikke har for stor innvirkning på 

nervene, ofte leger seg selv. Mange mennesker 

har t.o.m. skiveprolaps uten å 

merke det. Denne nye kunnskapen kom i 

forbindelse med de stadig mer effektive 

røntgenmetodene. 



Bechterews sykdom 

Bechterews er en reumatisk sykdom og 

rammer fremfor alt yngre mennesker. 

Den kalles også ankyloserende spondylitt 

eller pelvospondylitt. Sykdommen 

kjennetegnes av betennelse i korsbensleddene. 

Tidligere trodde leger og forskere 

at den hovedsaklig rammet menn. I 

senere år har forskningen vist at den er 

nesten like vanlig blant kvinner, men de 

får som regel en mildere form. 

Årsaken er for en stor del ukjent, men en 

vet at arvelige faktorer spiller en viss rolle. 

Nesten alle personer som rammes har celler 

med en spesiell vevstype (HLA B27). 

Denne vevstypen forekommer også blant 

andre, men i betydelig lavere frekvens. 

Det hovedsaklige symptomet er smerter 

i ryggen. Som regel en dump verking i 

korsryggen som ofte stråler ut nedover i 

skinkene. Symptomene øker oftest suksessivt 

over lengre tid. Verkingen er som 

oftest verst utpå natten, og det er vanlig 

å være støl om morgenen. Smerten og 

stølheten forverres under hvile og blir 

om ryggen? 

bedre dersom personen er i bevegelse. 

Symptomene avhenger av betennelsen i 

spesielt korsbensleddene, men alle større 

ledd og også ryggen kan rammes. Mellom 

virvlene dannes det i blant en forbening, 

såkalte benbroer. Leddbåndene på ryggens 

frem- og bakside kan forkalkes, hvilket 

fører til økt stølhet i ryggen. 

Disse forandringene kan observeres 

ved hjelp av vanlig røntgen. Symptomer 

kan også komme fra andre deler av kroppen, 

f.eks. betennelse i øyets regnbuehinne 

eller i prostatakjertelen. 

Behandling skjer i første rekke med 

betennelsesdempende legemidler. Sykegymnastikk 

eller hjemmetrening er en viktig 

del av behandlingen for å motvirke stølheten 

og bevare bevegeligheten i leddene. 

I de fleste tilfeller er sykdommen relativt 

mild og har god prognose. Besværene 

kommer ofte i perioder og mellom disse 

kan personen være mer eller mindre 

symptomfri. 







Spinal stenose 

Spinal stenose er en fortrengning av 

ryggmargskanalen på grunn av forskjellige 

forandringer i ryggraden. Sykdommen 

er uvanlig og rammer nesten bare eldre 

personer. Typiske symptomer er smerter 

fra korsrygg, hofter og lår. Disse symptomene 

kommer etter en vanlig gåtur, når 

en går ned trapper, når en har stått rolig 

lenge eller når en bøyer seg bakover. 

Smerten pleier å øke utover dagen, men 

forsvinner ofte når en bøyer seg fremover, 

f.eks. når en sitter. 

Spinal stenose gir i blant forandringer 

som vises på vanlig røntgen, men for sikker 

diagnose kreves myelografi, datatomografi 

eller magnetrøntgen. Dersom 

besværene er store, opereres fortrengningen 

bort. En fjerner da noen av virvlene 

i korsryggen, hvilket pleier å hjelpe. 

Spondylolistes 

Spondylolistes er en forskyvning av en 

ryggvirvel. Den femte virvelen (vanligst) 

glir fremover, hvilket synes å skyldes en 

defekt i virvelen. Resultatet blir at virvelen 

glir fremover i forhold til de andre 

virvlene. Denne glidningen inntreffer 

oftest i 10-16-årsalderen, og sjelden etter 25 

år. Dette er et problem som er vanligere 

blant aktive gymnaster. 

Diagnosen stilles med vanlig røntgen. 

Utglidningen trenger ikke gi noe besvær, 

men i omtrent halvparten av alle tilfeller 

kjenner personen symptomer som trøtthetsfølelse 

og verk i korsryggen, i blant 

også isjias. Symptomene forbedres ofte av 

sykegymnastikk og kontrollert trening. 

Dersom det ikke hjelper, kan en foreta en 

operasjon for å stabilisere virvelen. 

om ryggen? 

Skolios 

Skolios innebærer en sidekrumming av 

ryggraden. Denne forandringen viser seg 

vanligvis i puberteten og er omtrent fire 

ganger mer vanlig hos jenter enn hos gutter. 

Skolios er i enkelte tilfeller arvelig. Før 

var polio en vanlig årsak. Skolios kan i 

sjeldne tilfeller føre til trøtthetsfølelse og 

verk i ryggen. 

Barn med skolios kan av og til trenge 

behandling med korsett. Denne behandlingen 

påbegynnes bare først når forandringen 

har nådd et visst antall grader 

krumming. Formålet med korsettbehandlingen 

er å forhindre økt sidekrumming 

Ellers behandles skolios med sykegymnastikk 

og kontrollert trening. 

Vanskelig skolios som ikke blir tilstrekkelig 

bra med annen behandling opereres. 

En gjør da vanligvis en avstivingsoperasjon 

av det endrete ryggradspartiet. 







Osteoporose og 

virvelkompresjon 

Osteoporose betyr benskjørhet og innebærer 

en reduksjon av skjelettmassen, 

hvilket normalt skjer ved økt alder. En 70åring 

har ca en tredjedel mindre skjelettmasse 

enn en 30-åring. Reduksjonen skjer 

noe raskere hos kvinner enn hos menn. 

Kalsiummangel og hormonmangel 

samt alt for lite mosjon regnes å være 

årsaker som bidrar til osteoporose. 

Enkelte sykdommer, samt alkoholisme 

og langvarig behandling med kortison, 

kan føre til osteoporose. 

Når skjelettmassen reduseres blir skjelettet 

skjørere, og personen rammes da 

lettere av forskjellige typer benbrudd. 

Det kan forekomme spontane virvelkomrepsjoner, 

dvs. at virvlene trykkes 

sammen uten av personen har vært med i 

en ulykke e.l. Brudd og virvelkompresjoner 

kan gi kraftige ryggsmerter. 

Behandlingen er bl.a. smertestillende 

tabletter og avlastning. 

Den beste måten å forebygge osteoporose 

på og motvirke forkalkning av skjelettet, 

er regelmessig mosjon og velbalansert 

kost. I enkelte tilfeller, f.eks. hos 

eldre mennesker, brukes også behandling 

med kalsiumtabletter, D-vitamin, natriumfloridtabletter 

og østrogen i lave 

doser. 

om ryggen? 

Infeksjoner og tumorer 

Til og med ryggraden kan rammes av 

infeksjoner, men det er veldig uvanlig. 

Såkalt septisk spondylitt innebærer at 

en infeksjon via blodet rammer en eller 

flere virvler. Symptomene er feber, frysninger, 

sykdomsfølelse, og at de virvlene 

som er angrepet kjennes ømme ut. 

Før var tuberkulose den vanligst årsaken 

til spondylitt, men i dag er det stafylokokkbakterier. 

Tilstanden behandles 

med høye doser antibiotika. 

I sjeldne tilfeller kan årsaken til ryggsmertene 

være en form for tumor i ryggraden. 

Som oftest dreier det seg om dattersvulster 

som har spredt seg fra en 

kreft-tumor i en annen del av kroppen, 

f.eks. fra prostatakreft, lungekreft eller 

brystkreft. Tumorer kan også dannes i 

skjelettet eller benmargen. I veldig sjeldne 

tilfeller dreier det seg om en tumor i 

selve ryggmargen. 

Metastaser og skjelettkreft kan i vanlige 

tilfeller oppdages ved hjelp av vanlig 

røntgen eller isotoprøntgen. 

Ryggmargstumorer diagnostiseres med 

myelografir eller datatomografi. Den 

behandlinger som brukes mot tumorer i 

ryggraden er bl.a. stråling, cytostatika og 

i enkelte tilfeller operasjon. 


49 Rygg.qxp 05-10-20 15.56 Sida 470 

470

49 Rygg.qxp 05-10-20 15.56 Sida 471 

Referanseliste 

Frymoyer J. W. (ed.): The Adult Spine Principles and Practice. Raven Press Vol 1 og 2. 1991 

Rydevik B, Vällfors B: Ont i ryggen; Läkemedelsboken 89/90, s. 429-436; Apoteksbolaget 1989 

Nachemson A: Ont i ryggen - ett samhällsproblem. Utredning av problemets aktuella omfattning 

och kunskap om orsaker, diagnos och behandling med rekommendationer för lösning; Statens 

Beredning för Utvärdering au Medicinsk Metodik 1989 

Clinical Practice Guideline: Acute Low Back Problems in Adults, U.S. Department of Health and 

Human Services nr. 14 1994 

Nystrand A: Ryggont, Apoteket informerar om sjukdom och hälsa, nr. 6 1990 

Lind J: Samhällsproblemet ont i ryggen: Arbetsplatserna måste åtgärdas. Socialforsäkringssystemet 

skall granskas; Läkartidningen nr. 49/ 1989 s. 43084311 

Bogduk N, Twomey L. T: Clinical Anatomy of the Lumbar Spine. Churchill Livingstone 1991 

Svensson H O, Andersson G, Wilhelmsson C, Vedin A: Ländryggsbesvär hos män i 40-47 års ålder en 

retrospektiv tvärsnittsstudie; Läkartidningen nr. 4185, s. 207-210 

Linton, S J, Warg L-E: Vilken betydelse har psykosociala faktorer för besvär från rörelseorganen? 

Läkartidningen nr. 49/1989, s. 4341-4347 

Rothman R. H, Simeone F. A (eds): The Spine. Vol. 1 og 2 Saunders 1992 

Axelsson JA, Blume J: Psykosociala arbetsmiljöfaktorer ofta bakomliggande orsaker till ländryggssmärtor; 

Läkartidningen nr. 50/88, s. 4431-4434 

Hansson T: Ländryggsbesvär och arbete; Arbetsmiljöfonden 1989 

Weinstein J. N, Wiesel S. W (eds): The Lumbar Spine. The international Society for the Study of the 

Lumbar Spine. Saunders 1990 

Malker B, Zamore K: Yrkesrelaterade belastningssjukdomar 1980-1983 - en översikt; Läkartidningen 

nr. 6/1987, s. 376-382 

Svenska Läkaresällskapet: Rörelseorganens belastningssjukdomar. Vol 94, häfte 3, 1985, Spritryck 

065-1985 

Hammar M, Berg G, Lilliesköld U, Linden U, Thorblad J: Ryggbesvär undergraviditet - incidens, 

diagnostik och bakgrundsfaktorer; Läkartidningen nr. 21/86. s. 1960-1962 

Weinstein S. L (ed): The Pediatric Spine Principles and Practice. Vol. 1 og 2. Raven Press 1994 

Socialstyrelsen: Att förebygga sjukdomar i rörelseorganen - underlag till hälsopolitiskt handlingsprogram; 

Socialstyrelsen redovisar 1987:14 

Socialstyrelsen: Folkhälsorapport. Socialstyrelsen redovisar 1987:15 

Oliver J, Middleditch A: Functional Anatomy of the Spine. Butterworth Heinemann 1994 

Nachemson A, Öhlund C, et. al; Ryggproblemens lösning? Symposium vid Svenska Läkaresällskapets 

riksstämma 30/11 1988 

Karlsson Y: Symposium om “ryggproblemens lösning“: Aktivera, informera patienten. Sätt funktion, 

inte smärta i fokus; Läkartidningen nr. 50/88, s 4437 

Hoppenfeld S: Physical Examination of the Spine and Extremities. Appleton-Century-Crofts 1976 

Carlsson A. M: Ryggbesvär - ett svårbehandlat smärttillstånd; Läkartidningen nr. 50/88, s. 4399- 

4400 

Jensen G, F: Personlig kommunikation. 1996 

Spri: Smärta och smärtbehandling; Sprirapport 219. Läkardagarna i Örebro 1987 

Haegerstam G: Smärta - teori, klinik och behandling. Astra 1983 

Hollinshead W. H: Anatomy for Surgeons Vol 3: The Back and Limbs. Hoeber 1969 

Bauer G: Ortopedisk kirurgi; Studentlitteratur 1980 

Forsgreen J: Friskare rygg; ICA-förlaget 1986 

Rygginstitutet: Rehabiliteringsprogram, Rygginstitutet, Sundsvall 1986 

Nystrand A: Trivsel på jobbet minskar ryggont; Forskning och Framsteg nr. 4/88, s. 44-50 

Johansson C (red.): Belasta dig frisk. Arbetsmiljöfonden och Folksam Forskning 1992 

Nachemson A: Minska förtidspensionerna så får sjukvärden bättre resurser; Läkartidningen nr. 26- 

27/88, s. 2307-2308 

Crenshaw A. H (ed.): Campbells Operative Orthopaedics. Vol 1-5. Mosby Year Book 1992 

Wallin L: Människor odugligförklaras - vårt system befrämjar sjukpensionering istället för rehabilitering; 

DN-debatt, Dagens Nyheter 20/11 -88 

Williams P. L et. al. (eds): Gray’s Anatomy. Churchill Livingstone 1995 

Riksförbundet mot reumatism: Bechterewskola - informationshäfte för ökad kunskap om 

Bechterews sjukdom, Bechterewreumatiker/Riksförbundet mot reumatism 

Kirkaldy-Willis W. H, Burton C. V: Managing Low Back Pain. Churchill Livingstone1992 

Referenser til ”Hva ellers vet vi om søvnen?”: 

Lindsay K. W, Bone I, Callander R: Neurology and Neurosurgery Illustrated. Churchill Livingstone 

1986 

Barr M. L, Kiernan J. A: The Human Nervous System. An Anatomical Viewpoint. Lippincott 1988 

Netter F. H: Nervous system: Vol 1, part 1. Anatomy and Physiology.The Ciba Collection of Medical 

Illustrations 1986 

Netter F. H: Nervous system: Vol 1, part 2. Anatomy and Physiology.The Ciba Collection of Medical 

Illustrations 1986 

Kandel E. R, Schwartz J.H: Principles of Neural Science. Elsevier 1985 

Haug E, Sand O, Sjaastad Ø. V: Människans Fysiologi. Liber Utbildning 1993 

Carlsson A, Carlsson L: Hjärnans budbärare. Stockholm 1988 

Haegstam G: Smärta. Teori, Klinik, Behandling. Astra Läkemedel AB, Södertälje 1983 

Gregory R (ed): The Oxford Companion to the Mind. Oxford University Press, New York 1987 

Hindfelt B: Neurologisk Undersökning. Studentlitteratur 1995 

Aquolonius S-M, Fagius J (eds): Neurologi. Almqvist & Wiksell 1989 

Swash M, Kennard C (eds): Scientific Basis of Clinical Neurology. Churchill Livingstone 1985 

Freud S: (1900-1901). The interpretation of Dreams, Vol. 4 and 5. (Translation by Strachey J). 

London, Hogarth Press and The Institute of Psycho-Analysis 1953 

Freud S: (1933). New Introductory Lectures on Psycho-Analysis. (Translation by Sprott W. J. H). 

London, Hogarth Press and The Institute of Psycho-Analysis 1949 

Larsson L-E: Neurofysiologi -en introduktion. Studentlitteratur1991 

Phillips C. G: Movements of the Hand. Liverpool University Press 1986 

Simmons Company: Your Personal Sleep Quota. Internet 1995 

Chase M, Weitzman E. D: Sleep Disorders: Basic and Clinical Research. New York, SP Medical & 

Scientific Books 1983 

Sonesson B, Sonesson G: Människans Anatomi och Fysiologi. Almqvist & Wiksell 1993 

Fernlund P, Hanson A, Laurell C-B, Lundh B: Klinisk Kemi I Praktisk Medicin. Studentlitteratur 1986 

Vallbo Å, Johansson R: Att tjuvlyssna på handens nervsystem. Forskning och Framsteg Nr 2. 1982 

Changeux J-P: Neuronal man. The Biology of Mind. Oxford University Press, New York 1985 

Heimer L: Människans Hjärna och Ryggmärg. Akademiförlaget, Stockholm 1961 

Ottosson D: Nervsystemets fysiologi. Natur och Kultur 1978 

Homeros: Iliaden. 800 F. Kr. 

Rydin H, Magaard B: Farmakologi. Liber 1990 

Williams P. L et. al. (eds): Gray’s Anatomy. Churchill Livingstone 1995 

Chusid J. G: Correlative Neuroanatomy & Functional Neurology. Lange 1982 

Barker R. A: Neuroscience. An Illustrated Guide. Ellis Horwood 1991 

Kales A, Kales J: Recent avances in the diagnoses and treatment of sleep disorders. In Usdin G. (ed), 

Sleep Research and Clinical Practice. New York, Brunner/Mazel 1973. 

Ursin Reidun: Sömn och sömnrubbningar. Natur och Kultur 1986 

Jönsson Toini: Sömn. Studentlitteratur 1995 

Fluchaire Pierre: Sov Gott. ICA Bokförlag 1985 

Hagberg Ulla: Drömmen som vän och vägvisare. Svenska Förlaget 2001 

Chopra Deepak: God sömn. Norstedts 1998. 

Roos Björn-Erik och Atterstam Inger: Den gåtfulla sömnen. Medicinska forskningsrådet 1989 

Dement W: Sömnlös. Raben och Sjögren 1978 

Dunkell S: Kroppens nattliga språk. Askild & Kärnekull 1978 

Gillberg M: The human sleep-wake cycle. Karolinska sjukhuset 1983 

Ursin Reidun: Eksterne faktors innflytese på sovn. Munksgard 1988 

Zepelin H: Aging and sleep. Roche 1982 

Johnsson Anders: Biologiska klockor. Natur och Kultur 1977 

Conroy och Mills: Human Circadian Rhythms. Churchill 1970 

Mendelson, Gillin och Wyatt: Human sleep an its disorders. Plenum Press 1977 

Orem J och Barnes C D: Physiology in Sleep. Academic Press 1980 

Webb Wilse B: Sleep - the gentle tyrant. A Spectrum Book 1975 

471

50 Naprapat ANDRAD.qxp 05-10-21 07.45 Sida 472 

Godkj. naprapat Sven-Åke Östman 

gir råd ved valg av seng. 

472 

Å sove godt er viktigere for helsen enn det 

mange vet. God søvn forebygger ryggog 

nakkeskader, og dessuten gir den deg et 

bedre immunforsvar, bedre restitusjonsevne, 

bedre humør, bedre hukommelse, bedre 

kondisjon og bedre evne til å ta imot læring. 

– I dag har mange mennesker problemer 

med nakke og rygg. En god seng og en god 

pute forebygger disse problemene, sier 

godkj. naprapat Sven-Åke Östman. 

Sven-Åke Östman driver egen praksis i 

Järna utenfor Stockholm, og har arbeidet 

som naprapat i mer enn 13 år. I løpet av 

disse årene er han blitt utnevnt som Årets 

Naprapat og har vært leder for det Svenska 

Naprapatförbundet. Sven-Åke Östman har 

stor erfaring med pasienter med ryggog 

nakkeproblemer. Han mener at det er vår 

tids folkesykdom. Stress, stadig høyere 

arbeidsbelastninger, stillesittende arbeid 

og inaktivitet bidrar til ryggog nakkeproblemer. 

Mange mennesker beveger seg for lite i sitt 

daglige arbeid. Forebyggende tiltak for å 

motvirke vond rygg blir derfor mer og mer 

viktig. Søvnen er et av de viktigste forebyggende 

tiltakene for ryggen og den allmenne 

helsen. 

En god seng forebygger og lindrer. 

Det er viktig å sove i en seng som gir god 

avlastning for ryggen. Du skal kjenne at 

hele ryggen får god støtte og avlastning, og 

at du ligger i sengen, ikke oppå den eller 

nedi den. Dersom du allerede har smerter, 

mener naprapatene at både ryggraden og 

muskulaturen er involvert. Da kreves det


som oftest behandling for disse problemene. 

En god seng kan ikke love at du slipper 

problem med ryggen, derimot kan den 

forebygge og lindre plagene. 

Naprapatene understreker viktigheten av 

å prøveligge forskjellige senger, etter som 

alle senger har forskjellige egenskaper. 

Hvilken seng som passer best for deg kan 

du bare finne ut ved å legge deg i sengen. 

Kombinasjonen 

seng og pute er viktig. 

Sven-Åke Östman understreker viktigheten 

av kombinasjonen seng og pute. De som har 

problemer med rygg og nakke bør også ta med 

valg av rett pute når de velger seng. 

Sammen med Sven-Åke Östman har Hästens 

utviklet en anatomisk oppbygd pute som 

lages helt i naturmaterialer. 

Hästens anatomiske sovepute er utviklet 

med fokus på kvalitet, design og kunnskap 

om naprapati. 

I formen ser den ut som en helt vanlig 

pute, men innvendig finnes en avtagbar 

sylinder som avlaster og gir nakken støtte. 

Sylinderen finnes med forskjellig fasthetsgrad 

for å kunne tilpasses forskjellige individers 

behov. 

Puten er laget i bomull og dun. Dunblandingen 

inne i puten former seg etter den 

enkelte bruker og slipper ut fukt som blir 

avgitt av kroppen. Soveputens stoff i 100 

prosent bomull gjør at fjærene ikke kan 

trenge ut, samtidig som luft kan passere, slik 

at puten “puster”. 

Hästens Anatomiska Sovepute anbefales av 

det Svenska Naprapatförbundet. 

Se side 332. 

Gode råd 

fra naprapaten. 

En måte å forebygge ryggvondt på er å strekke de musklene som er opphav til ubehaget. 

Under beskrives to enkle øvelser som du lett kan gjøre selv. Øvelsene bør gjøres morgen 

og kveld, og tar bare et par minutter hver gang. 

Den såkalte hoftebøyeren og setemuskulaturen kan ofte gi ryggsmerter. Det er når 

disse musklene blir forkortete at de kan gi en trøtthetsfølelse og verk i ryggen. For å 

strekke ut disse musklene, utfør øvelse 1. 

Brystmuskulaturen blir ofte for kort og spent og påvirker dermed vår holdning på en 

negativ måte. Det påvirker i sin tur de øvrige nakke- og halsmusklene, slik at de blir 

“stressete”. Dette kan gi forskjellige symptomer, for eksempel verk i nakke og skuldre, 

spenningshodepine og svimmelhet. For å strekke ut disse musklene, utfør øvelse 2. 

Øvelse 1: 

Tøying av setemuskulaturen. 

Utgangsposisjon: 

Ligg på ryggen, gjerne med en pute 

under hodet. Legg høyre fot på venstre 

kne. Ta tak i venstre ben rett under 

kneet. 

Utførelse: 

1. Dra venstre ben mot brystet til du 

kjenner at det strekker seg i høyre 

rumpeball eller på baksiden av 

høyre lår. Hold i ca 10 sekunder. 

2. Spenn høyre rumpeball ved å presse 

høyre fot mot venstre kne. Ta i bare 

noen prosenter av din maksimale 

kraft. Hold i ca 10 sekunder. 

3. Gjenta punkt 1-2 to ganger. 

4. Avslutt med å tøye ut muskelen 

i ca 10 sekunder. 

Utfør siden øvelsen på likedan måte, 

men med venstre fot på høyre kne. 


Øvelse 2: 

Tøying av brystmuskulaturen. 

Utgangsposisjon: 

Stå med ansiktet mot et hjørne. Plasser 

hendene dine mot veggen slik at overarmene 

er bøyde 90 grader. Flytt frem 

den ene foten inn mot hjørnet. 

Utførelse: 

1. Len deg inn mot hjørnet til du kjen 

ner at det strekker seg i brystkassen. 

Hold i ca 10 sekunder. 

2. Spenn musklene ved å presse hender 

og underarmer mot veggen. Ta bare i 

med noen prosenter av din maksimale 

kraft. Hold i ca 10 sekunder. 

3. Gjenta punkt 1-2 to ganger. 

4. Avslutt med å tøye ut muskelen 

i ca 10 sekunder. 

473


Godkj. kiropraktor Olav Erik Bjölstad 

gir råd ved valg av seng. 

474 

Olav Erik Bjölstad er godkj. kiropraktor. 

Født i New York, oppvokst i Åndalsnes og 

har i mange år hatt praksis i Tulegatan i 

Stockholm. Der møter han daglig en stor 

strøm av stockholmere med et felles samtaleemne. 

Sine vonde rygger. 

Det var så selvfølgelig at akkurat dette 

møtet skulle finne sted, et karismatisk 

møte, forutbestemt. Et møte mellom sjefen 

for Hästens Sängar AB og kiropraktoren. 

Jeg, Olav Bjölstad, har jobbet som kiropraktor 

i 20 år og jeg har “snakket seng” 

minst fem ganger om dagen i løpet av den 

tiden. Jeg mener at jeg har fått en solid 

kunnskap om ryggpasienters sovevaner. 

Derfor ringte jeg Jan Ryde, sjef for Hästens 

i Köping, for å se om vi kunne få gjøre et 

bra produkt enda bedre for kunden/pasienten. 

Under dette første møtet fortalte Jan 

stolt om generasjoner kunnskap i den edle 

kunsten å lage senger av ypperste kvalitet. 

Over hundre års yrkesstolthet og tradisjon 

i å bruke kun naturmaterialer som bomull, 

ull, lin, tre, tagl m.m for å skape et sovemiljø 

som er så menneskevennlig som 

mulig. Et tidløst kunstverk som skal stå 

imot årevis med daglige /nattlige påkjenninger, 

men likevel garantert holde i minst 

30 år. 

Det gikk fort opp for meg at Jan er veldig 

stolt av hver detalj som inngår i en 

madrass fra Hästens! En kan lure på hvordan 

han kan være så stolt over en madrass? 

Men Jan Ryde mener at sengen er det viktigste 

en har i et hjem. I tusenvis av år har 

sengen vært en essensiell del av hjemmet 

der nye liv har blitt født og gamle tatt farvel. 

Der syke har blitt friske og elskende 

par har utført de mest intime kjærlighetsakter. 

Der en etter en hard dags arbeid har 

hvilt og pleiet sin slitne kropp og sjel.


Derfor kan en forstå at Jan elsker og er så 

stolt over sine familietradisjoner. 

En sunn sjel i et sunt legeme! 

Dette er også en av hjørnesteinene i 

kiropraktisk filosofi. For ca hundre år 

siden ble den moderne kiropraktikken 

grunnlagt av amerikaneren David D. 

Palmer. En vitenskap, kunst og filosofi 

bygd på prinsippet om at kroppen har en 

fantastisk evne til å kurere seg selv. Den 

normale tilstander for alle celler i kroppen 

er helse, og ved å pleie sin kropp og gi den 

de rette grunnforutsetningene så kan den 

lege seg selv. 

Etter at jeg fortalte dette til Jan, kunne 

vi se at vi hadde mange likheter, sjefen og 

kiropraktoren. En stor og viktig del av 

behandlingen og rehabiliteringen av en 

kiropraktorpasient er at en sover, leker og 

hviler sin kropp i en god seng. 

Nå sitter du sikkert og tenker ”Det kan vel 

du si, du som får betalt for det!” 

Ja, det er vel sant, men jeg mener bestemt 

at ”en god seng er essensielt for alles allmennhelse”. 

For å gjøre valget av madrass lettere for 

forbrukeren/pasienten, så foreslo jeg at jeg 

skulle skrive en liten informasjonsbok om 

hva en skal ta med i betraktningen når en 

skal velge madrass. Det gjør jeg ut fra de 

erfaringer jeg har fått ved å prate med 

tusenvis av pasienter. 

Kiropraktorens syn på saken, en informasjonsveiledning 

som ikke bare gjelder for 

Hästens madrasser, men også andre merker. 

Jan likte idéen om at noen utenforstående 

skulle komme med sitt syn på saken. 

Så her sitter jeg fremfor datamaskinen og 

trykker i vei. 

Mange mennesker har ikke innsett hvor 

viktig det er å sove riktig. En kan si ”dårlig 

seng – dårlig rygg!”, så enkelt er det. Vi tar 

opp lån for å finansiere nytt stereoanlegg, 


fra kiropraktoren. 

kjøpe en dyrere bil, osv., men å koste på 

seg en seng av bedre kvalitet står langt 

nede på prioriteringslisten. Vi bruker ofte 

å ta med oss våre foreldres gamle madrasser 

når vi flytter hjemmefra for første 

gang. Vi tilbringer fem ferieuker om sommeren 

på landet og kommer tilbake til 

byen støle og ømme. Vi sover på en fem 

centimeter tykk skummadrass i en trang 

seilbåt og rammes av isjias så vi knapt klarer 

å ta oss til land. 

Nei, start dagen frisk og uthvilt! 

Det er på tide å bytte madrass når du 

merker at du kjenner deg trøtt og støl om 

morgenen, eller at du har symptomer på 

vond rygg/nakke. Jeg vil ikke på noen 

måte hevde at det dyreste alltid er best. Du 

kan finne en god madrass til en rimelig 

penge, men husk på at en ofte har en lengre 

levetid på dyrere madrasser og slik sett 

så sparer en penger i lengden. 

Ja, ja, hvordan skal jeg nå velge riktig? 

”Det går vel over?!” 

Før eller senere kommer 90 prosent av den 

svenske befolkningen til å ha symptomer 

på muskel- og/eller skjelettproblemer. Det 

utgjør den største kostnaden for svensk 

helsesektor og samfunn i form av behandling, 

rehabilitering, sykemeldinger og 

uførepensjonering. Det koster oss astronomiske 

summer hvert år. Årsaken til disse 

problemene kan være mange. Men hovedsaklig 

avhenger det av for mye stillesitting, 

overvekt, dårlige arbeidsstillinger og 

stress. Som kiropraktor mener jeg at det er 

veldig viktig at både terapeut og pasient 

tar rehabilitering av disse problemene på 

fullt alvor. Pasienten som rammes bør 

planlegge inn noen slags form for trening i 

sitt daglige liv. Aerobic, svømming og styrketrening 

er de beste treningsformene som 


gir de raskeste resultatene. I denne 

sammenhengen er disiplin et nøkkelord. 

Men det bør også påpekes at en ikke behøver 

å trene som en eliteutøver for å raskt 

oppnå gode resultater. Jeg våger påstå at 

med tre ganger én time i uken kommer en 

veldig langt. Arne Tammers gamle råd ”gi 

meg et kvarter for dagen” har mye for seg. 

Dersom du er en av de som rammes av stiv 

nakke, kontorskuldre, nakkesperre, hodepine, 

hekseskudd m.m., bør du ikke avfeie 

disse symptomene med ordene; ”det går 

vel over?!” 

Smerte er veldig enkelt forklart et varselsignal 

om at noe er feil. Finn ut hva det er 

og gjør noe med det. Siden kan det være en 

mengde årsaker til sykdommen, men en 

skal alltid kreve en forklaring på hvorfor 

en har besvær. Ikke aksepter at du bare 

blir tilbudt smertestillende medisiner av 

legen din, sammen med et klapp på skulderen 

og et ”ååå, det går over”. Dette gjelder 

for leger, sykepleiere, naprapater og 

også, ja de også, kiropraktorer. Alle disse 

slår seg stolt for brystet og forklarer at de 

har en løsning på dine problemer. Som 

pasient skal du kreve at noe positivt kommer 

ut av eventuelle behandlinger. Du skal 

ikke være tvunget til å gå uke etter uke 

med smerte. En god retningslinje er at det 

skal være en positiv endring etter fire til 

fem behandlinger hos din terapeut. 

Dersom dette ikke skjer, så skal den som 

behandler deg henvise deg til noen andre 

som kan gi adekvat behandling. 

”Look well to the spine for the cause of disease” 

(“Undersøk nøye ryggsøylen for å finne 

årsaken til sykdommen”) 

Hippokrates 

475


1. Personlig service 

Olav Bjölstad: Begynn alltid med å gå til en 

seriøs sengeforhandler. Helst en mindre 

butikk med personlig service og et bra 

utvalg. Jeg har ofte vært på større varehus 

med godt utvalg, men med dårlig eller fraværende 

salgspersonell. Personlig service 

er et nøkkelord når du skal bestemme 

modell, størrelse, materiale og fremfor alt 

fasthet. Selgeren skal være lydhør for dine 

ønsker! 

2. Ikke stress 

Olav Bjölstad: Ta deg god tid. Ikke stress. 

Ta av deg skoene og prøveligg i fred og ro. 

Igjen og igjen. 

Å kjøpe en madrass på postordre kan bli 

en veldig dyr fornøyelse. Dersom du ikke 

liker madrassen kan det bli et stort problem 

å få den tilbake til produsenten. Du 

blir sittende med et produkt du ikke vil ha. 

Prøveligg flere forskjellige sengetyper med 

forskjellige fasthetsgrader. En god sengeforhandler 

har alltid et godt utvalg med 

senger du kan prøve. 

Sven-Åke Östman: Du bør legge ned både 

tid og omsorg når du kjøper seng. En god 

seng skal gi deg en god søvn i mange år. 

Den skal gi bra støtte og avlastning for 

kroppen. Tenk på følgende: 

● Legg deg i sengen i 10-20 minutter. 

● Ta alltid av deg skoene når du ligger i sengen. 

● Forsøk å slappe av og ligg på samme måte 

som du gjør hjemme. 

● Be personalet undersøke om kroppen din 

avlastes når du ligger i sengen. Butikker 

med kyndig personell kan se om kroppen 

din slapper og får riktig støtte, det vil si at 

sengen har ”riktig” fasthetsgrad. 

3. Materiale 

Olav Bjölstad: Bestem deg for hvilket materiale 

madrassen skal være lagd av. I disse 

allergitider er det viktig med et materiale 

som ikke er et arnested for alskens udyr. 

476 

Det er ingen overdrivelse å påstå at enkelte 

moderne plast-/skummaterialer har dårlig 

luftsirkulasjon og blir lett varme og 

svette. Det er aldri godt å våkne i en seng 

som er våt av svette. En fjærmadrass i 

naturmateriale har en luftsirkulasjon som 

gjør at en unngår dette problemet. 

Normalt så svetter vi mer når vi sover enn 

i våken tilstand. Mellom 0,5-1 liter fukt per 

natt. Ved varmere temperaturer så svetter 

vi selvfølgelig mer. Svetten består av 90 

prosent vann. Derfor er sengeklær og en 

god seng som leder bort væsken det eneste 

valget for en deiligere, tørrere søvn. 

Selv ut fra et miljøaspekt så bør en ta hensyn 

til hvilket material en velger! Å vite at 

madrasser som er gjort i hundre prosent 

naturmateriale ikke er en belastning for 

naturen og at de etter 30 års bruk (minst) 

trygt kan kastes i søpla, der det går tilbake 

til det naturlige kretsløpet, gjør at en 

sover godt om natten! 

Det gjelder å ta ansvar selv når det gjelder 

madrassen en sover i. Jeg tror ikke det går 

an å kompostere en skummadrass. 

4. Størrelsen 

Olav Bjölstad: Størrelsen har betydning! En 

bør passe på at en har god plass i sengen. Å 

dsove i en seng som er alt for smal eller for 

kort er helt klart en viktig årsak til ryggproblemer. 

Hvor mange småbarnsforeldre 

har ikke våknet støle og trøtte om morgenen 

etter en natt med to barn i sengen, en 

hund og en katt? Far i huset har måttet 

brette seg dobbelt for å finne en ledig plass 

lengst ned i fotenden og har hutret seg 

gjennom natten, etter som barna har tatt 

dyna. 

Småbarnsforeldre, skaff dere en stor seng! Alle 

vi som har /har hatt barn, har opplevd dette 

koselige, men også slitsomme problemet. 

5. Fasthetsgrad 

Olav Bjölstad: Når en har bestemt seg for 

en ny og stor seng med plass til alle i familien, 

kan det være en god idé å velge hver 

sin underdel eller hel seng med ulik fasthetsgrad. 

Ofte har menn og kvinner ikke 

samme følelse når det gjelder fasthetsgrad. 

Fasthetsgraden i en seng avhenger av 

trådtykkelsen på spiralfjærene. Synker en 

for mye ned i sengen så er den for myk, og 

synker en ikke ned så er den for fast. Ofte 

foretrekker menn en noe fastere seng enn 

kvinner. 

Dersom en i fremtiden av en eller 

annen grunn må si farvel til hverandre, så 

kan en fortsatt være sikker på at en sover 

godt i ”sin” del av sengen. 

Dersom en er usikker om hvilken fasthetsgrad 

en bør velge, så er den generelle 

regelen å velge den som er litt fastere enn 

den andre. Min erfaring sier likevel at det er 

vanskelig å generalisere fasthetsgrad på en 

seng: Jeg har opplevd at den vakre, slanke, 

fjærlette Anna har sovet best på en fast 

madrass, men tungvektskongen Rolf har 

sovet som en prins i den mykere sengen! 

Igjen er poenget at en ikke må stresse seg 

frem til riktig seng, men ha en aktiv kommunikasjon 

med salgspersonellet i butikken. 

Sven-Åke Östman: Riktig seng skal gi kroppen 

bra støtte og avlastning. De kroppsdelene 

som stikker ut, skuldre, hofter og 

knær, skal synke ned i sengen, samtidig 

som resten av kroppen skal støttes av 

sengen. Det første du skal gjøre er å oppsøke 

en goskjent naprapat eller kiropraktor, 

slik at du kan få hjelp med dine problemer. 

En god seng helbreder ingen dårlig rygg, 

men den er viktig i forebyggende øyemed 

og den fremmer bedret helse. 

6. Kjemisk ren 

Olav Bjölstad: Dessverre så kan vi konstatere 

at allergi er noe som har økt i utbredelse 

de seneste tiårene. Årsaken til dette


kan være mange. Det er ingen overdrivelse 

å si at diverse forurensinger av miljøet har 

bidratt til dette. Derfor er det viktig å 

velge en så kjemisk ren seng som mulig. 

Min mor lærte meg at mat som lukter 

vondt skal kastes! På lignende vis bør en 

bruke “nesen” sin og den sunne fornuften 

dersom en madrass avgir en kjemisk odør. 

Den er kanskje ikke så helsevennlig å sove 

i. Det er ikke slik at en skal gå rundt i en 

butikk og lukte på senger, det blir å ta i, 

men spør alltid betjeningen om hvordan 

sengen er bygd opp. 

I henhold til Socialstyrelsens (Helsedirektoratet) 

folkehelserapport fra 1997, 

har mer enn hver tredje person allergilignende 

problemer. 

7. Barnas behov 

Olav Bjölstad: Når du nå har tatt deg tid til 

å lese gjennom disse punktene for å få veiledning 

i forhold til valg av madrass til deg 

selv, så bør du også tenke gjennom dine 

barns behov for å sove godt. 

Det er en generell oppfatning at barn 

kan sove på hva som helst?! Dette er en 

stor misforståelse. Barn bør og skal ha 

mulighet til samme komfort som voksne. 

Derfor bør du se til at barnet ditt sover like 

komfortabelt som du selv gjør. Dersom du 

investerer i en god seng for dine barn, 

investerer du samtidig i at de får en helsemessig 

god plattform som de har nytte av 

resten av livet. Sats på en høy og god standard 

også for barna. Barna er jo, som vi 

alle vet, fremtiden vår. 

8. Økonomisk spørsmål 

Olav Bjölstad: Vanligvis har de forskjellige 

produsentene et visst antall modeller å 

velge mellom. Bestem deg først for hvilken 

modell som passer deg komfortmessig, og 

se deretter på prisen! Dersom du ikke merker 

at du ligger i den, har du funnet riktig 

seng. Den bør også være enkel å komme 

seg i og ut av. 

Dyrere er ikke alltid bedre, men det er 

ofte tilfelle. Når en bygger en seng så brukes 

det ulike mengder materialer, og 80 

prosent av prisen ligger i materialkostnadene. 

Desto mer materiale som går med i 

produksjonen av en seng, destor større 

føyelighet. Og større føyelighet gir deg en 

bedre sovekomfort om natten! 

I de senere år har det kommet en rekke 

modeller som gjør det mulig å stille sengen 

i forskjellige posisjoner og til og med få en 

avslappende massasje. Dette kan oppleves 

som et unødvendig tillegg, og med all rett! 

Men for en stor del eldre kan det være 

en enorm lettelse å ha mulighet for å heve 

både fotdelen og hodedelen. Disse funksjonene 

er av stor terapeutisk verdi for folk 

med symptomer som benskjørhet, aldersdiabetes, 

reumatiske leddplager og hekseskudd. 

Så å være gnien når en skal investere 

i hjemmets viktigste møbel er ikke å 

anbefale. 

Sven-Åke Östman: Finnes det dyre senger? 

Hvor mange penger bruker vi kke på andre 

ting; opplever, ferier og lignende? Hvor 

mye bruker vi på å sove godt? Mitt råd er å 

prioritere god søvn. Det er under søvnen 

at vi skal hvile oss, hente nye krefter for å 

kunne leve et godt og våkent liv. 

Jeg tror det er ganske enkelt; alle mennesker 

vil ha det bra! Vi synes det er viktig 

å ha det bra på jobben, i fritiden, med 

familien og i andre sosiale sammenhenger. 

Vi klarer som regel å ha det bra mens vi er 

våkne – men hvordan tenker vi når det 

gjelder den tiden vi sover? 

Under søvnen skal vi hvile oss, både 

kroppslig og mentalt, og da er det viktig at 

vi ligger i et ”miljø” som kan gi oss den hvilen 

vi alle fortjener. 

9. Garanti/holdbarhet 

Olav Bjölstad: Et viktig spørsmål ved kjøp 

av seng er holdbarhet og garanti. Ofte kan 



fra naprapaten 

og kiropraktoren. 

prisen være en viktig faktor for å velge en 

billigere seng enn den en ønsker og tenker 

seg. Dette er fullt forståelig, men det kan 

også være en stor hindring for å oppnå full 

sovekomfort om natten. En god seng bør 

ha en så høy holdbarhet at den er garantert 

å holde i mange år fremover uten å 

miste form eller føyelighet. Dessverre ser 

ofte senger likeens ut på utsiden og er ofte 

kledd i innbydende stoffer. Pass dere for 

det! Be om å få se en gjennomskjæring av 

sengen, slik at en får en oppfatning av 

hvordan sengen er bygd opp og fakta om 

kvaliteten på spiralfjærene. Et stort problem 

er at mange fjærer mister fastheten 

veldig fort. Dette fører til at du snart ligger 

som i en hengekøye og lider deg gjennom 

natten. Siden blir du tvunget til å kjøpe en 

ny. Stoffet bør også være slitesterkt, slik at 

det ikke går i stykker og du får en spiralfjær 

i ryggen om natten. 

Pass på å spørre om sengeprodusentens 

garanti i forhold til rammebrudd og spiralfjærenes 

holdbarhet og hvor mange år 

dette gjelder. 

10. Feil valg, hva da? 

Olav Bjölstad: Dersom du velger feil seng, 

til tross for at du har fulgt alle disse gode 

rådene, fortvil ikke. Dette hender av og til 

og det er aldri morsomt, men problemet 

kan løses. Ikke drøy for lenge med å ta 

kontakt med butikken og diskutér med 

dem hva de kan gjøre for deg. Antageligvis 

verken kan eller vil de ta tilbake sengen, 

men du får kanskje en bra rabatt på en ny 

seng, samtidig som du setter inn en annonse 

om salg av den sengen du allerede har. 

Du vil bli overrasket over hvor enormt 

stort bruktmarkedet er. Du har en stor 

mulighet for å kunne selge sengen din til 

en bra pris. Å prøve å bytte overmadrass 

eller i deperasjonen legge en plywoodskive 

under overmadrassen er en dårlig 

løsning. Bytt seng! 

477

51 Vad ar sant.qxp 05-10-21 08.08 Sida 478 

478



Hva er viktig når det 

gjelder seng og 

sovemiljø? 

Fra den dagen vi laget vår første madrass, 

har naturmaterialer vært et selvsagt valg 

for oss. I begynnelsen var valget selvfølgelig 

veldig enkelt, da fantes det bare 

”ekte vare”. Dessuten ble alle senger og 

madrasser hundre prosent håndlagde og 

de ekte naturmaterialene som bomull, 

tagl, lin og ull var overlegne alt annet. 

Det var også gjennom håndtverket at en 

kunne fullt ut utnytte naturmaterialenes 

alle flotte egenskaper. 

”Naturmateriale, 

gedigent håndtverk 

og høy kvalitet 

er vår oppskrift 

på deilige senger.” 

Sengebyggerkunsten hadde blitt utviklet 

gjennom hundrevis av år av dyktige 

madrassmestere og hadde fått håndtverket 

opp på et meget høyt nivå. 

Vi lager fortsatt sengene våre ved hjelp 

av naturmaterialer formet ved håndtverk. 

Vi synes at det uten tvil er den 

beste metoden for å bygge senger som 

holder høy kvalitet, både når det gjelder 

komfort og holdbarhet. 

Vi legger i stoppmaterialene for hånd. 

Du som kjøper en seng fra Hästens kan 

derfor være sikker på at sengen og 

madrassen din er blitt lagd av rene naturmaterialer. 

Naturmaterialer, gedigent håndtverk 

og høy kvalitet gjelder fortsatt på samme 

måte som når Pehr Adolf Janson lagde 

den første sengemadrassen på 1850-tallet. 

479


480


Er Hästens’ senger gjenvinnbare? 

Ja. Alt materiale, tre, bomull, tagl, ull, 

lin, m.m., kan gjenvinnes. Vi i Hästens 

bruker kun nytt, ubrukt materiale som 

kan gjenvinnes. 

På samme måten som alle naturmaterialer, 

er materialene i Hästens senger nedbrytbare 

i naturen. Sengen kan gjenvinnes 

eller tilbakeføres til naturens kretsløp. 

Hver seng pakkes dessuten inn i 

materiale som er helt gjenvinn- og nedbrytbart. 

Hvorfor bør vi velge senger i 

naturmaterialer? 

Naturens egne materialer har meget gode 

egenskaper når det gjelder komfort, slitestyrke 

og levetid. Ved å utnytte de ekte 

materialen som bomull, tagl, ull og lin, 

svensk furu og stål, så får du en seng der 

du sover tørt på et meget luftig underlag. 

Naturlige materialer gir naturlig luftsirkulasjon. 

Det er mest behagelig for oss å 

sove tørt. 

Hvordan har det seg Hästens 

ikke har soneinndelte senger? 

Soneinndelte senger innebører at en har 

forskjellige fasthetsgrader i forskjellige 

deler av sengen. De deler på kroppen 

som ”står ut” har mykere sengesoner, og 

derved forhindrer en at blodet stopper 

opp i enkelte kropsdeler. Tanken er god, 

men det finnes mye som taler mot 

soneinndelte senger. 

Hästens tok frem og testet soneinndelte 

senger for flere år siden. Konklusjonen vi 

har dratt av testen er at det ikke er mulig å 

legge soner på en slik måte at kroppen hele 

tiden har størst mulig grad av komfort. 

I løpet av natten forflytter en på seg 

flere ganger, ved at en vrir og vender på 

kroppen. Dersom du sover i en soneinndelt 

seng må du ligge stille hele natten. 

Dersom du har en bredt soneinndelt 

seng og havner på skrå, hva skjer da? Jo, 

sonene blir ikke der de skal være. 

Dersom du legger deg på magen i stedet 

for ryggen, hva skjer da? Det vil føles rart 

med den faste sonen ved magen. 

Da vi tok frem soneinndelte senger lot 

vi noen ta disse med hjem for å teste 

dem. Alle kom tilbake etter en eller et 

par netter og sa ”det er noe feil med 

denne sengen!” “Det er noe som stikker 

opp i ryggen”, klagde flere. For å redusere 

følelsen av ubehag, flytter de seg 




sovemiljø? 

enten litt mer nedover eller oppover. Hva 

skjer? Jo, sonene stemmer ikke og du er 

tilbake til ”det er noe feil med sengen”. 

Hästens mener at menneskekroppen er 

det mest følsomme instrumentet. Vi vil at 

du skal ha valgfrihet og kunne røre deg så 

mye du vil i sengen og fortsatt ha det bra. 

En seng fra Hästens er lagd i nydelige, 

føyelige materialer som er naturlig myke. 

Dette kombinert med den nyeste fjærteknologien 

gjør at kroppen avlastes maksimalt. 

I Hästens senger kan du bevege deg 

akkurat så mye du vil og fortsatt ha 

samme høye komfort. 

Hästens har testet soneinndelte senger 

og valgt bort dem av naturlige årsaker. 

Inngå kompromisser får andre gjøre! 

481


482


Svanemerkete senger. 




En seng som holder lenge 

– det er bra for miljøet! 

En ordentlig miljøvennlig seng er miljøvennlig 

også når den er i bruk. Den kan 

en nemlig slite lenge på. Det er viktig at 

du kjøper en seng som du vil like over 

lang tid. 

Overmadrassen må byttes etter et visst 

antall år, men selve sengen skal holde så 

lenge du har tenkt å bruke den. Hästens 

senger er beregnet å beholde kvaliteten i 

30 år. Den vil holde så lenge dersom du 

selv vil det og følger Hästens instruksjoner 

i forhold til vedlikehold. 

Det er ikke bare vi som sier 

at Hästens senger er bra for 

helsen din. 

Som første sengeprodusent har Hästens 

senger fått Svanemerket. 

I Sverige står SIS Miljömärkning AB for 

arbeidet med nordisk miljømerking 

(Svanen). 

Dagens vilje til å ville leve et sunt liv 

preget av ansvarsfølelse i forhold til miljøspørsmål, 

har medført at etterspørselen 

etter økologisk tilpassete senger stadig 

øker. 

Når det gjelder tekstilprodukter så 

spør stadig flere forbrukere i hvilken 

grad sengene inneholder farlige stoffer. 

Det er jo produkter som har vi har daglig 

og nær kontakt med. 

Svanen arbeider aktivt innenfor mange 

områder for å forbedre vilkårene for 

naturen. Svanemerkingen hjelper deg 

som forbruker å velge miljøtilpassete 

produkter. 

Et Svanemerke står for upartisk kontroll 

uten kompromisser der kravnivåene fastsettes 

av eksperter. Det er en trygghet. 

sovemiljø? 

Svanens krav til produktene bygger på 

grundige, objektive, vitenskapelige 

undersøkelser. 

En må vise at alle krav som stilles i kriteriene 

fra Svanen er oppfylte. 

Dersom du ønsker å kjøpe seng er det 

naturligvis trygt å kjøpe en som oppfyller 

kravene. Kun produsenter som har 

underkastet seg teknisk kontroll og får 

godkjente resultater får lov til å svanemerke 

produktene sine. 

Vi er stolte over å være første sengemaker 

som har svanemerkete senger. 

Sikkerhet for produsenter, 

handel og forbruker. 

Ønskemålene om å kunne handle f.eks. 

klær, senger, sengetøy, m.m. som er testet 

og garantert fri for kjemikalier som er 

farlige for mennesker ved kontakt, øker 

stadig. Öko-Tex Standard 100 krever at 

produsenten utfører laboratoriekontroller 

av varen for å sikre at den er fri for 

kjemikalier som er farlige for mennesker. 

Kontrollene utføres av uavhengige 

institutter som er tilknyttet Öko-Texsamarbeidet. 

Et sluttprodukt som er merket med 

Öko-Tex må alltid oppfylle kravene til 

ufarlighet for mennesker. Dette innebærer 

at den sengemakeren som har minimalisert 

bruken av kjemikaliser ved dyrking 

og tilvirking har lettere for å få sine 

produkter godkjente. Vi er stolte over å 

være den første sengemaker i Sverige 

som er godkjent av Öko-Tex. 

483


484


Vanlige påstander. 

I løpet av de siste årene har stadig flere 

fått opp øynene for at senger som er lagd 

i visse materialer kan være skadelige 

både for miljøet og mennesket. Som sengekjøper 

kan det være vanskelig å vite hvor 

miljøvennlig “natursengene” egentlig er. 

Hittil har sengeprodusentene selv fått 

avgjøre hvilke råvarer, kjemikalier og 

materialer som er miljøvennlige. En del 

har klart å bytte ut miljøfarlige kjemikalier 

og skadelige trinn fra produksjonen. 

Andre har lyktes mindre bra. 

Mange ganger blir vi lurt av formuleringene 

til å tro at sengen er mer miljøvennlig 

enn den egentlig er. 

Her er noen eksempler som kan være 

forvirrende: 

”Vi har ikke-galvanisert stål i fjærene” 

Vi vet ikke om noen sengemakere som 

ville ha brukt galvanisert stål i fjærene i 

sengen. Hästens bruker selvfølgelig ikke 

galvanisert stål. Bruk av galvanisert stål 

ville sikkert hindre at fjærene rustet i stykker 

dersom de var omgitt av stoppmateriale 

som binder fukt. Et eksempel på fuktbindende 

stoppmateriale er skumgummi. 

Anm 1. Hell vann på en bit skumgummi 

så ser du selv hvordan den binder fukt. 

Anm 2. Fjærprøvene (men ikke fjærene i 

sengene) i sengebutikken din kan dog 

være galvaniserte på grunn av demonstasjonspraktiske 

forhold. 




Et annet eksempel er ”Vi har ubehandlet 

svensk furu og gran i sengen.” For det 

første er jo saging, høvling og pussing av 

treet en behandling. Ingen sengemakere 

gir treet noen annen behandling enn 

mekanisk. Å bruke gran i sengen er mindre 

hensiktsmessig. Gran avgir nemlig 

kvae. Dersom produsenten bruker gran i 

sengerammen, er det en fare for at kvaen 

går gjennom sengebolsteret og fester seg 

i sengeklærne. Dersom tilvirkeren bruker 

gran i ribbene er det likeledes fare for at 

kvaen havner på gulvet. 

”Vi har ren naturgummi.” 

Selv senger som er produsert av naturgummi 

eller lateks, er behandlet med kjemikalier 

under produksjonen. Naturgummi 

eldes og smuldrer til slutt opp. 

Gjennom tilsetning av kjemikalier til 

gummimelken fra gummitreet forsinkes 

aldringsprosessen og ved å blande inn 

syntetiske midler (polyeter eller polyuretan) 

i naturgummien kan nedbrytningstiden 

forlenges ytterligere. 

Sengene våre er helt fri for lateks og alle 

former for skumplast. Vi synes nemlig at 

bomull, lin, ekte tagl og ren, ny ull er mye 

mer behagelig å ha inn mot kroppen. 

“Vi har usprøytet bomull.” 

Det er flott med usprøytet bomull, men 

benevningen garanterer ikke i seg selv at 

bomullen er fri for kjemikalier. Det går 

sovemiljø? 

ikke an å lage noen anvendbare stoffer 

helt uten kjemikalier. Ved bearbeiding av 

bomullen tilføres alltid kjemikalier, uavhengig 

av om de er økologisk eller biologisk 

nedbrytbare eller ikke. 

Det som kunne vært interessant å vite 

er om miljø- og helsefarlige kjemikalier 

er blitt plukket vekk etter bearbeidingen, 

men det fremgår ikke av påstanden. 

En bedre måte er f.eks. å deklarere om 

sengen er svanemerket. Dersom den er 

det, innebærer det at sengen gir færre 

miljøproblemer enn andre produkter 

med samme bruksområde. 

”Vi bruker ingen tungmetaller ved fargingen 

av stoffet.” 

Det er utmerket, og dersom stoffet i tillegg 

oppfyller kravene til Öko-Tex-standarden 

finnes det offisielle institusjoner 

som bekrefter at det er sant at varen oppfyller 

høye krav i forhold til å være fri for 

stoffer som kan påvirke menneskers 

helse negativt. Men dersom det sies uten 

noen offisielle tester og papirer, hvem er 

det da, foruten produsenten, som sier at 

det er sant? Spørsmålet er bare hva som 

ligger bak at en må farge selve sengestoffet. 

Hos Hästens passer vi på at vi alltid 

farger garnet i riktig farge før stoffet 

veves. Det gir dessuten det peneste og 

mest holdbare resultatet. 

Mer informasjon om våre produkter 

kan du få hos nærmeste autoriserte 

Hästens-forhandler eller direkte fra oss. 

485

52 Skotselrad.qxp 05-10-21 08.28 Sida 486 

486


Din nye seng er beregnet å vare i minst 30 

år. Den kommer til å vare i 30 år, forutsatt 

at det også er din hensikt at den skal vare 

så lenge. Det krever at du tar vare på sengen 

og at du er nøye med stellet. 

Hästens senger, madrasser og 

overmadrasser. 

I en Hästens sover du uten noen form for 

skumplast og lateks. Du hviler på et luftig, 

naturlig underlag som puster. 

• Din nye seng fra Hästens har godt av å 

få puste helt fritt en gang i blant. Du 

trenger ikke være så nøye med at sengeteppet 

ligger på hver dag. La heller 

Hästenssengen få blir ordentlig luftet nå 

og da. 

• De dagene du gjør rent på soverommet 

eller f.eks. bytter laken, kan være utmerkete 

anledninger til å se over din 

Hästensseng. Med jevne mellomrom 

trenger selv sengen å støvsuges. Bruk da 

møbelmunnstykket for skånsom behandling. 

På undersiden av sengen din fra 

Hästens finnes en underspenning av 

bomullsstoff som hindrer støv fra å trenge 

opp i sengen nedenfra. I blant kan det 

være en god idé å snu sengen opp-ned og 

støvsuge undersiden. 

• Dersom ulykken skulle være ute (det 

søles saft i sengen, barnet har ikke hatt 

på seg bleie, osv) vil du naturligvis ordne 

detta på best mulig måte. Hästens anbefaler 

at du tar vekk flekker på overmadrassen 

ved å vaske det forsiktig med 

møbelskum i henhold til instruksene på 

pakningen. Dersom flekkene har trengt 

dypere inn i overmadrassen, kan det 

være nødvendig å spyle kaldt vann 

gjennom den*. Det kan likevel hende at 

naturmaterialene blir noe hardere, og 

det kan forekomme misfarginger av stof- 

fet. Ved gjennomspyling av overmadrassen 

er det også viktig at den får tørke seg 

luftig i litt høyere temperatur enn romtemperatur. 

Spyl vann kun der det er nødvendig – 

bløt aldri hele overmadrassen! 

• Flekker på rammesenger, underdeler og 

fjærmadrasser tas bort med møbelskum, 

da de ikke kan gjennomspyles med vann. 

• Din Hästensseng er tilvirket i naturmaterialer 

uten bestandig form, og det er 

derfor helt naturlig at sengen/madrassen 

setter seg litt etter en tids bruk. 

• Det finnes ingen fot- eller hodeende på 

en seng (gjelder ikke stillbare senger). 

• Et tips er å av og til snu sengen slik at 

den blir jevnere belastet. Dersom sengen 

snus med jevne mellomrom setter stoppet 

seg jevnt. (Du får også en jevnere 

solbleking av stoffet.) 

• Den tykke, vendbare, fjærende, kontinentale 

madrassen i 2000T, Sheraton, 

Continental, Citation, Adjustable, og 

Comfortable er beregnet å snus med to til 

seks måneders intervaller. Snuing utføres 

enklest av to til fire personer, slik at 

hode- og fotende bytter plass. Madrassen 

skal ikke brettes eller bøyes hardt. 

Dersom madrassen snus med jevne 

mellomrom setter stoppet seg jevnt. 

• Vi anbefaler også ”sengemassasje” med 

jevne intervaller for å bevare høyeste 

komfort ekstra lenge. 

Du ”masserer” sengen fra liggeoverflaten 

i midten og ut mot kantene. Dette gjøres 

enklest ved å bruke knyttnevene og trykke 

de ned mot bunnen, og flytt deretter 

hendene i et jevnt mønster fra midten og 

ut mot kantene. 

På våre kontinentale og stillbare senger 

Hästens råd 

om stell. 

(som har en tykk melllommadrass) utfører 

du ”massasjen” best ved å vende 

madrassen. Masser den siden som du skal 

ligge på etter snuingen. 

”Sengemassasjen” utføres alltid uten 

overmadrass! 

Hästens stillbare senger 

Din stillbare seng fra Hästens har du 

mulighet til å nyte, ikke bare når du 

sover, men også ved alle typer avslapning. 

Hästens stillbare senger er trinnløst 

stillbare i alle stillinger. 

• Den enkleste måten å rengjøre din stillbare 

seng på er ved å heve hode- og fotendene. 

Når sengen er ”sammenbrettet” 

kommer du lettere til for å støvsuge den 

under. 

Hästens overmadrasser 

Hästens overmadrasser er lagd av myke, 

luftige maturmaterialer som puster og 

legges på sengen for fullkommen sovekomfort. 

• Overmadrassen har godt av å bli luftet 

med jevne mellomrom. Slå aldri overmadrassen! 

• Overmadrassen er forbruksvare og 

Hästens anbefaler bytte av overmadrass 

etter fem til sju år. Bytte av overmadrass 

gjør at sengen din føles som ny igjen! 

• Et tips for å forebygge uønskete flekker 

er å bruke Hästens madrassbeskyttelse på 

overmadrassen. Hästens madrassbeskyttelse 

kan vaskes og beskytter overmadrassen 

på en veldig god måte. Det er like 

naturlig å vaske madrassbeskyttelsen 

som det er å vaske laken, så pass på å 

vaske madrassbeskyttelsen samtidig som 

du vasker sengeklærne. 

487


488


I blant kan det hende at du får uønskete 

flekker på sengeklær. Vanlig vannvask holder 

ofte ikke for å få bort de fleste flekkene. 

Jo raskere du behandler en flekk, desto lettere 

er det å få bort den. Enkelte flekker krever 

spesiell behandling før vask. 

Under finner du tips om hvilke midler 

som er passende for å ta bort spesielle 

flekker med. Flekker skal ikke gnis bort, 

men løses opp. Finn et rent underlag som 

lett suger til seg væske, og pass på at du 

velger noe som kan grises til. 

Legg siden med flekken mot underlaget. 

Fra stoffets ”bakside” behandler du flekken 

ved å arbeide fra flekkens kanter og 

inn mot midten. Bruk en lys stoffbit sammen 

med flekkfjerningsmiddelet og fukt 

flekken, ikke gni. Når flekken løses opp, 

vil den suges over til underlaget, derfor 

er det lurt å flytte underlaget ofte. 

Blod kan fjernes ved å legge det i bløtt i 

kaldt vann sammen med salt. Du kan 

også fukte med kaldt vann, strø over rikelig 

med salt direkte på flekken og deretter 

vaske i kaldt vann. 

Frukt tas bort med sitronsyreløsning. 

Sitronsyreløsning blander du til av 3 ts 

sitronsyre (eller eddiksyre) og 2 dl lunkent 

vann, og pass på at det løser seg 

godt opp. Skyll av godt med fuktet svamp 

som vris opp etter hver gang. 

Blekkflekker kan tas bort med rødsprit 

eller sitronsyreløsning. Vær forsiktig 

med bruk av rødsprit, etter som væsken 

er både brannfarlig og giftig. 

Bearbeid deretter flekken med ammoniakksåpevann. 

Etter behandling skylles 

rødspriten og ammoniakksåpevannet 

bort med lunkent vann. 

Hästens råd 

om stell. 

Leppestiftflekker tas bort med perkloreten 

og/eller rødsprit. 

Neglelakk tas enklest bort med aceton. 

Vinflekker tas bort med lunkent 

ammoniakksåpevann. Skyll deretter med 

lunkent vann. 

Dersom du får stearin på sengetøyet 

ditt lar du det stivne. Når stearinet har 

stivnet kjøler du det ned med is (legg i 

fryseren). Deretter er det bare å bryte av 

det frosne stearinet. Det stearinet som 

eventuelt ikke går av kan du stryke bort 

med trekkpapir, eller kaffe – alternativt 

testrømpe plassert over og under flekken. 

Tyggegummi kan tas bort ved å først 

kjøle ned med is og deretter bryte og 

plukke bort det. Et alternativ for å fjerne 

tyggegummi er perkloreten. 

489

53 Sista.qxp 05-10-21 08.38 Sida 490 

490

53 Sista.qxp 05-10-21 08.38 Sida 491 

Hästens Sängar AB 

Nya Hamnvägen 7 

Box 130 

SE-731 23 KÖPING 

SVERIGE 

Telefon 0221-274 00 

Telefaks 0221-274 19 

www.hastens.com 

beds@hastens.com 

Fotografer: 

Stefan Almers 

Holger Edström 

Lasse Kärkkäinen 

Mattias Edwall 

Thomas Ljungquist 

Janne Danielsson 

Jack Ryde 

Jan Ryde 

Illustratør: 

Mathias Frodin 

Trykk: 

PaGroup 2005 

491

46 For de minsta.qxd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?