hele rapporten - Ansatte - Troms fylkeskommune

Klart æ kan!
KOMPETANSEUTVALGETS RAPPORT
TIL FYLKESRÅDET I TROMS
28.april 2005
Foto: Ola Røe

Til Fylkesrådet i Troms
Kompetanseutvalget som ble oppnevnt av Fylkesrådet i Troms 10. mai 2004, legger med dette
fram sin rapport. Utvalgets innstillinger er enstemmige.
Tromsø, 28.april 2005
Jan-Hugo Sørensen
leder
Runar Myrnes Balto Anne Berit Figenschau
Sylvi Berg Isaksen Ole-Martin Linaker
Inger Marie Olsen Hugo Rystrøm
Grete Wilsgaard
2
____________
Berit Bjørseth
sekretær

INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
1 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
1.1 MANDAT OG SAMMENSETNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
1.2 SEKRETARIAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
1.3 TOLKING OG AVGRENSING AV MANDAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
1.4 KOMPETANSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
1.4.1 Andre sentrale begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
1.4.2 Kompetanseberetningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
1.5 INFORMASJONSKILDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
1.6 UTVALGETS ARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2 SAMMENDRAG – TROMS, DEN LEDENDE KOMPETANSEREGIONEN. . . . . . . . . 13
3 KUNNSKAPSLØFTET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1 INNHOLDET I KUNNSKAPSLØFTET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1.1 En kvalitetsreform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
3.1.2 Kompetanse for utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
3.1.3 Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
3.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
3.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . 25
4 STUDIESTRUKTUREN I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I TROMS . . . . . . . . . . . 27
4.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
4.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
4.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
5 ELEVØKNINGEN I TROMSØ OG SKOLEBYGGENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
5.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
5.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
5.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
6 LAV GJENNOMFØRINGSGRAD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
6.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
6.1.1 Satsing mot frafall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
6.1.2 Prosjekt utkantskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
6.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
6.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
7 ELEVMEDVIRKNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
7.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
7.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
7.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
8 VOKSENOPPLÆRING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
8.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
8.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
8.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
9 LÆRLINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
9.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
9.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
9.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
10 DIGITAL KOMPETANSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
10.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
10.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
10.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
3

11 REALFAGSATSING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
11.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
11.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
11.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
12 RÅDGIVNINGSTJENESTEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
12.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
12.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
12.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
13 SAMARBEID SKOLE OG NÆRINGSLIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
13.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
13.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
13.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
14 INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
14.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
14.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
14.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
15 INTERNASJONALISERING OG NORDKALOTTEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
15.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
15.2 MULIGHETER I SAMARBEIDET MED RUSSLAND . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
15.3 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
15.4 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
16 SAMISK SPRÅK OG KULTUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
16.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
16.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
16.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
17 KOMBINASJONSNÆRINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
17.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
17.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
17.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
18 PETROLEUMSNÆRINGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
18.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
18.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
18.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
19 TRADISJONELLE OG NYE NÆRINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
19.1 SITUASJONSBESKRIVELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
19.2 UTVALGETS VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
19.3 UTVALGET FORESLÅR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
REFERANSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
4

FORORD
Fylkesrådet i Troms har gitt utvalget et omfattende mandat, både med hensyn til innhold og geografi.
Det er forutsatt at utvalget skal komme med forslag som kan styrke den samlede kompetansen i hele
Nord-Norge.
Utvalget har av kapasitetsmessige grunner vært nødt til å begrense sitt arbeide til først og fremst å
gjelde Troms fylke, men har i enkelte saker omtalt hele Nord-Norge.
Usikkerheten med hensyn til framtidig region- og kommunestruktur har også gitt utvalget ekstra
utfordringer. Det synes sannsynlig at fylkeskommunene blir nedlagt i løpet av noen få år, og at disse
blir erstattet av større regioner. Når det gjelder kommunestrukturen, så hersker det her større
usikkerhet om hvor store endringer vi får de nærmeste årene.
Utvalget mener at de tre nordnorske fylkeskommunene snarest må innlede et nært og forpliktende
samarbeid med hensyn til den videregående opplæringen i landsdelen. Elever i disse fylkene må få
anledning til å søke på videregående skoler på tvers av fylkesgrensene, der særlige grunner skulle tilsi
det. På denne måten blir overgangen til de nye regionene mer smidig, samtidig som man styrker
opptaksgrunnlaget for mange distriktsskoler.
Utvalget har i sitt arbeid fått innspill fra mange ulike miljøer i og utenfor landsdelen. Utvalget
konkluderer med at Nord-Norge i framtiden har betydelige utviklingsmuligheter innenfor en rekke
områder, eksempelvis:
• Utvinning av olje og gass utenfor kysten av Nord-Norge og i Barentshavet
• Arktisk forskning og fiskeriforskning
• Reiseliv og turisme
• Arktisk landbruk og matproduksjon
• Fiskerinæringen, herunder satsingen på nye marine arter
• Nordkalott-samarbeidet og samarbeidet med Nordvest-Russland
• Produksjon av fornybar energi (vannkraft, vindkraft og bølge-/tidevannskraft)
Disse satsingsområdene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og innebærer at Nord-Norge og
nordområdene får større oppmerksomhet, fokus og muligheter i tiden framover.
Den viktigste forutsetningen for at vi skal kunne utnytte disse mulighetene, ligger i en sterk satsing på
kompetanse blant ungdommen vår. I tillegg må vi markedsføre Nord-Norge som ”mulighetenes
landsdel” for ungdom i hele landet.
En annen viktig forutsetning for at landsdelen skal utvikle seg i ønsket retning, er et godt samarbeid
mellom skole og næringsliv. Dette samarbeidet må intensiveres, og det må skapes arenaer hvor skole
og næringsliv møtes
Den videregående skolen i Troms bør framover bli en viktig utviklingsaktør for regionen vår.
Kompetanseutvalget fremmer 124 konkrete forslag som samlet skal gjøre Nord-Norge til den ledende
kompetanseregionen i Norge og i Europa.
Mange av forslagene tar sikte på å forbedre ungdommens muligheter til å vurdere, velge og
gjennomføre sin utdanning. Videre er mange forslag rettet inn mot heving av kompetansen hos
lærerne og skolelederne.
Ungdommene må få god rådgivning når de skal foreta studie- og yrkesvalg, og denne rådgivningen må
starte allerede i grunnskolen. Utvalget har stort fokus på forbedring av rådgivningstjenesten, noe som
5

skal sikre at elevene gjennomfører utdanningen med gode resultater, og slik at frafallsprosenten blant
elevene i videregående opplæring reduseres.
Utvalget håper at rapporten danner grunnlag for en bred debatt om hvilke valg som må gjøres for å
sikre en gunstig utvikling av landsdelen, samtidig som ungdommen vår får den beste utdanningen.
Jan-Hugo Sørensen
utvalgsleder
6

1 INNLEDNING
I saksframlegg til Fylkesrådet 1 under overskriften ”Den ledende kompetanseregionen” beskriver
fylkesråden for kompetanse og utvikling behovet for en betydelig satsing på kompetanse og utdanning
i Nord-Norge.
Det langsiktige perspektivet er en gjennomgang av alle deler av utdanningssamfunnet. På kort sikt
ønskes en gjennomgang av hele den videregående opplæringen i Troms og revidering av gjeldende
handlingsplaner. Økning i elevtall, rask teknologisk utvikling og utfordringene i ny stortingsmelding
for skolen 2 får store konsekvenser for videregående opplæring.
Som et ledd i dette arbeidet, vedtok Fylkesrådet å oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å se på
hele strukturen.
1.1 Mandat og sammensetning
Fylkesrådet vedtok 10.mai 2004 mandat og sammensetning av ”Kompetanseutvalget”.
Mandat:
- Å drøfte tiltak som kan bidra til å øke den samlede kompetanse på alle nivå i Nord-
Norge.
- Å revidere gjeldende handlingsplaner for videregående opplæring i Troms fram mot år 2009.
- Fremme forslag som vil tilfredsstille næringslivets behov for kvalifisert arbeidskraft.
- Fremme forslag om ny struktur og fordeling av elevplasser.
- Vurdere nye og fleksible opplæringsmetoder og bruk av ny teknologi i opplæringen.
- Komme med forslag til hvordan videregående opplæring skal medvirke til regional utvikling
og bli en viktig aktør i det nye kompetansesamfunnet.
Utvalget skal avgi sin innstilling innen 28.april 2005
Utvalgets medlemmer:
1. Jan-Hugo Sørensen, rådmann, Karlsøy, leder
2. Sylvi Berg Isaksen, hovedtillitsvalgt, Salangen, nestleder
3. Runar Myrnes Balto, elev, Skånland
4. Anne Berit Figenschau, regionsjef, Bardu
5. Ole-Martin Linaker, rektor, Harstad
6. Inger Marie Olsen, næringsdrivende, Kåfjord
7. Hugo Rystrøm, LO, Tromsø
8. Grete Wilsgaard, NHO, Tromsø
1 Fylkesrådssak 100/04.
2 St.meld. nr. 30 (2003-2004): Kultur for læring. En skole for kunnskap, mangfold og likeverd.
7

1.2 Sekretariat
Fra 1.august 2004 ble Berit Bjørseth tilsatt som sekretær/spesialkonsulent for utvalget.
1.3 Tolking og avgrensing av mandatet
Utvalget er gitt et svært omfattende mandat med kompetanse som overbyggende begrep.
De valg og avgrensninger utvalget har foretatt innenfor mandatet, preges av drivkrefter i samfunnet
som utvalget regner som viktige for sitt arbeid; regionaliseringsdebatten, den fremtidige
kommunestrukturen, ny styrings-, oppgave- og ansvarsfordeling, Distriktskommisjonens innstilling,
kunnskapsdebatten og ny reform for grunnopplæringen i Norge. Med EU 3 -land som nærmeste naboer
og gjennom OECD 4 og EØS 5 -samarbeidet, er også EUs strategier og ambisjoner innenfor økonomisk
vekst og utdanning interessante for utviklingen i nord. I tillegg kommer den økende internasjonale
interessen for ressursutnytting av arktiske områder generelt og Barentshavet spesielt. Parallelt går
samfunnsdebatten om miljøhensyn, infrastruktur og bærekraftig utvikling, urfolks utvikling og
deltakelse og den kunnskapsbasert kompetanseutviklingen i forhold til ulike næringer.
Samfunnet blir stadig mer komplekst og mangfoldig, og kunnskap har fått økt betydning som ressurs
og drivkraft. Disse utviklingstrekkene har særlig stor betydning i skolen. Den viktigste innsatsfaktoren
i samfunnet er kompetanse.
Mandatet gir muligheter til å vurdere innenfor både et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv.
Utvalget har valgt en konkretiserende del med forslag til tiltak fram til 2010, og en del av mer
visjonær karakter mot år 2020.
Utvalget drøfter først og fremst de utfordringer som er i Troms fylke og foreslår tiltak som
kan øke den samlede kompetansen, fremmer forslag som kan tilfredsstille næringslivets behov for
kvalifisert arbeidskraft og forslag til hvordan videregående opplæring kan bli en viktig aktør i det nye
kompetansesamfunnet. Videre drøfter utvalget ulike utfordringer skolen i dag står overfor og tilbud,
skolestruktur og fordeling av elevplasser i videregående opplæring i Troms i forhold til de muligheter
som ligger i den nye skolereformen Kunnskapsløftet. Den enkelte skoles spesifikke behov og utvikling
drøftes ikke.
Utvalget ser på utdanning ut fra perspektivene: økonomi, utvikling av solidaritet, etisk bevissthet,
ansvarliggjøring for eget liv og ivaretakelse og videre utvikling av verdi- og kulturtradisjon.
1.4 Kompetanse
Økt endringstakt i samfunnet, den teknologiske utviklingen, økt internasjonal konkurranse og
tiltagende globalisering av økonomien, stiller nye krav til kompetanse. Det er behov for fleksible
måter å organisere utdanning, arbeid og fritid på.
Kombinasjonen utdanning og arbeid blir mer vanlig. Undersøkelser 6 peker på arbeidsplassen som en
svært viktig læringsarena for tilegnelse av kompetanse. Nye arbeidstakere vil ha andre forventninger
til arbeidsplassen enn det vi har vært vant til, og vi må derfor i større grad benytte arbeidsplassen som
læringsarena 7 . Gjensidig respekt og gode relasjoner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er i den
sammenhengen en forutsetning.
3 EU: European Union/Europeiske union
4 OECD: Orgganisation for Economic Co-operation and Development
5 EØS: Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde
6 Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF): Kompetansereformen 2000-2003 www.odin.dep.no
7 Truls Frogner, Konferanse i Tromsø 1. september 2004
8

Samtidig som kravene til omstilling og oppdatering av kompetanse øker, er det en utfordring å
rekruttere nok nyutdannede til å imøtekomme disse kravene. I EU-landene regner en med at
gjennomsnittsalderen i arbeidsstyrken vil øke med ca 10 år i perioden fram til 2030. Norge står foran
en liknende utvikling. Det er behov for et kompetanseløft for voksne i alle aldere, både for de som
allerede er i et arbeidsforhold, og for voksne som av ulike grunner står utenfor arbeidsmarkedet. For å
unngå mangel på arbeidskraft i enkeltbransjer, må forholdene legges til rette slik at flest mulig kan
gjennomføre opplæring uten å måtte tre ut av arbeidsmarkedet.
Å være kompetent, betyr at en har de kunnskaper eller kvalifikasjoner som kreves til å utføre et
bestemt arbeid. En godt utdannet befolkning er nasjonens viktigste ressurs for å ta vare på og skape
nye og inkluderende arbeidsplasser, sikre livskvaliteten og hindre nye klasseskiller. Det er av
avgjørende betydning at nasjonens kunnskapskapital videreutvikles, og at tiltak gis en universell
utforming slik at de kan passe for mennesker med ulike forutsetninger.
Kompetanse kan defineres som evnen til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer 8 . Når
kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig
stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling.
Utviklingen av kompetanse må være fleksibelt tilrettelagt, utnytte de mulighetene som IKT gir til
opplæring, fokusere på læringsmiljøene og på selve læringsprosessen og stimulere til forskning og
utviklingsarbeid 9 .
Begrepet kompetanse innebærer mer enn formell fagkompetanse. Dersom vi ønsker å legge til rette
for å gi barn, unge og voksne en ballast i livet som også styrker deres muligheter til få en jobb eller
skape seg et næringsgrunnlag i framtidas Nord-Norge, må dette innebære et utdanningssystem som
både verdsetter, ivaretar og utvikler kunnskaper og ferdigheter på følgende områder:
- Faglig kunnskap: Dette er fagspesifikk kompetanse fra formell og godkjent opplæring.
- Yrkeserfaring: Uformelle kunnskaper og ferdigheter som er tilegnet gjennom
arbeidsdeltakelse.
- Personlige egenskaper: Herunder inngår for eksempel måten å forholde oss til andre
mennesker på, måten å tenke og resonnerer på, verdier, interesser og behov, evnen til å takle
utfordringer og evnen til å vise følelser.
- Sosiale ferdigheter: Slike ferdigheter handler blant annet om å ha ferdigheter til å beherske
ulike sosiale situasjoner, takle problemer og konflikter, mestre uventede situasjoner, ha gode
samarbeidsevner, kunne ordlegge seg og kunne skape tillit.
- Emosjonelle ferdigheter: Kunne handtere sine egne følelser, ha god selvinnsikt, utvise empati
og være i stand til å bygge og utvikle sosiale relasjoner.
1.4.1 Andre sentrale begreper
Ord brukt i forbindelse med kompetanse:
- Grunnopplæring omfatter grunnskole og videregående opplæring. Grunnopplæring består av
både skole og opplæring i bedrift.
- Elev: Begrepet inkluderer elev i skole og lærling og lærekandidat i bedrift.
- Videreutdanning er utdanning/opplæring som gir formell kompetanse (studiepoeng).
- Etterutdanning er opplæring som ikke gir formell kompetanse.
8
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD): Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i
grunnopplæringen 2005-2008
9
Troms fylkeskommune: Kompetansesamfunnet Troms – Fylkesplan for 2004-2007 www.tromsfylke.no
9

- Uformell læring skjer gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av eget arbeid
sammen med kolleger eller andre samarbeidspartnere. Deltakelse i utviklingsarbeid,
prosjekter, hospitering, kollegabasert veiledning, studieturer, utveksling og nettverksbygging
er andre eksempler på uformell læring
- Realkompetanse er all den kompetansen (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) en person
har, både fra skole, arbeid, fritid, hobbyer, frivillige verv osv. Realkompetansen kan være
dokumentert eller udokumentert.
- Lærende organisasjoner legger til rette for fleksibilitet i arbeidsmåter og organiseringsformer,
for kompetanseutvikling og kunnskapsspredning gjennom læring i det daglige arbeidet.
Utstrakt bruk av samarbeid er et viktig virkemiddel for at kompetanse og kompetanseutvikling
ikke skal privatiseres, men deles og videreutvikles i arbeidsfellesskapet.
1.4.2 Kompetanseberetningen
Kompetanseberetningen 10 utgis årlig av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er en analyse av
resultater fra undersøkelser om læring i norsk arbeidsliv og skolen som lærende organisasjon.
Kompetanseberetningen er en del av det grunnlagsmaterialet Kompetanseutvalget har benyttet.
Kompetanseberetningen handler i 2003 hovedsakelig om livslang læring og læring i arbeidslivet
spesielt, i 2004 omhandler den rapporter om skolen som lærende organisasjon, og i 2005 vil det bli
utarbeidet en rapport om forholdet mellom læringsintensitet, innovasjon og verdiskaping.
Samfunnet har fått ny og mer presis kunnskap om arbeidstakernes faktiske deltakelse i ulike former
for læring 11 . Det viser seg at jo høyere utdanning arbeidstakerne har, jo mer lærer de også på jobben.
Dette gjelder spesielt etter- og videreutdanning, men høy utdanning er også inngangsbilletten til jobber
med gode muligheter til å lære i hverdagen. Det er store variasjoner mellom sektorer, uavhengig av
utdanningsnivået blant arbeidstakerne. Utdanningssektoren har lavere læringsintensitet enn man
kanskje kunne forvente ut fra det høye utdanningsnivået. I skolen er altså koblingen mellom
utdanningsnivå og læringsintensitet mindre tydelig enn andre steder.
Norge har en høyt utdannet befolkning, og norske arbeidstakere deltar mye på kurs og annen
opplæring på jobben. Likevel viser internasjonale undersøkelser at Norge og norske virksomheter er
mindre innovative enn land det er naturlig å sammenlikne med.
1.5 Informasjonskilder
Kompetanseutvalget har satt seg inn i et bredt spekter av stortingsmeldinger, utredninger, fylkesplaner,
strategiplaner, handlingsplaner og annen litteratur. Tolking og avgrensing av mandatet underveis har
avklart noen kilder som spesielt viktige for utvalgets arbeid.
NOU 2003: 32 Mot nord! – Utfordringer og muligheter i nordområdene 12 har gitt utvalget kunnskap
og perspektiver på muligheter og utfordringer som ligger i nordområdene. De avgjørelser som tas med
hensyn tilkompetanseoppbygging i Nord-Norge, vil bli helt avgjørende for hvordan vi kan forvalte og
utvikle våre ressurser til beste for befolkningen på Nordkalotten, og for bærekraftig utvikling i et
globalt perspektiv. Kompetanseutvalget avslutter sitt arbeid før regjeringen legger fram
stortingsmeldingen om nordområdene.
10 www.kompetanseberetningen.no
11 Kompetanseberetningen 2003: 7 % av arbeidstakerne deltar i etter- og videreutdanning, 57 % deltar i kortere
yrkesretta kurs og 58 % har et arbeid med høye krav til kompetanse og gode muligheter til læring i det daglige.
12 www.odin.dep.no
10

Boka ”Framtidsbilder” 13 handler om framtiden som ressurs og om ikke å erstatte dagens beslutninger
med framtidens muligheter. Den har inspirert utvalget til å tenke langsiktig og vurdere alternative
løsninger innenfor et rom av muligheter.
Rapportene ”Hvem skal styre i nord?” 14 og ”Sterke regioner” 15 har stått helt sentralt i utvalgets arbeid.
Det samme har fylkesplanen ”Kompetansesamfunnet Troms” 16 .
Stortingsmeldingen ”Kultur for læring” 17 og ”Handlingsplan for videregående opplæring i Troms” 18
har vært grunnleggende for de vurderinger og forslag utvalget fremmer for utvikling av videregående
opplæring.
1.6 Utvalgets arbeid
Kompetanseutvalget har i alt hatt 12 møter, de fleste lagt til Tromsø:
2004: 1.-3. juni, 17. august, 1.-2. september, 4. oktober, 4. november og 13. desember.
2005: 13.-14. januar, 8. februar, 28. februar-1. mars, 29.-30. mars, 5. april og 28. april.
Framlegg av rapport: 28. april 2005.
Til noen møter har enkeltpersoner vært invitert til å utdype spesielle tema 19 .
For å få innspill, arrangerte utvalget en konferanse 1. september 2004 med forelesere 20 fra ulike
fagfelt. Tema for konferansen var: ”Utviklingen i Nord-Norge og kompetansebehovet fram mot år
2020”.
Utvalget gjennomførte 31. oktober 4. november 2004 en studiereise til Den norske EU-delegasjonen i
Brüssel og til OECD og UNESCO 21 i Paris, og fikk konkrete innspill som har hatt betydning for
utvalgets arbeid.
Mange personer og grupper har vært invitert til å komme med innspill, deriblant alle videregående
skoler i Troms, elev- og lærerorganisasjonene, opplæringskontorene, Opplæringsregion Nord,
Næringslivets Hovedorganisasjon, Ungt Entreprenørskap og etater/avdelinger i fylkeskommunen.
Medlemmene og sekretæren har enkeltvis deltatt på flere konferanser med tema som er aktuelle i
forhold til mandatet.
.
13
Truls Frogner: Framtidsbilder, NIPA 1998
14
Troms fylkeskommune: Hvem skal styre i nord?, Regionaliseringsutvalgets rapport juni 2004
15
Håvard Moe: Framtidens kommuner – med ansvar for egen utvikling, Kommuneforlaget 2004
16
Troms fylkeskommune: Kompetansesamfunnet Troms – Fylkesplan for 2004-2007
17
St.meld. nr.30 (2003-2004) Kultur for læring www.odin.dep.no
18
Troms fylkeskommune: Handlingsplan for videregående opplæring i Troms mot år 2009
19
Johan Petter Barlindhaug- Distriktskommisjonen, Einar Marvik- Opplæringskontorene, Olav Orheim - Norsk
Polarinstitutt
20
Lene Antonsen- Samisk språksenter, Truls Frogner - Manpower, Dag Johansen - UiTø, Roar Johansen
- Sparebanken NN, Steinar Pedersen - Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST), Anne Riise - HiH, Ragnvald
Storvoll- Dyrøy-prosjektet, Yngve Vassmyr - Statoil
21
UNESCO: United Nations Educational Scientific and Cultural Organization
11

2 SAMMENDRAG - TROMS, DEN LEDENDE KOMPETANSEREGIONEN
FRAMTIDSBILDER ÅR 2020
Kompetanseutvalget har i sitt arbeid forsøkt å skape et framtidsbilde for det nordnorske samfunnet i år
2020. Selv om det bare er 15 år fram i tid, viser den historiske utviklingen de siste tiårene at
endringstakten i samfunnet er rask, og at det derfor kan være vanskelig å forutse framtiden. Særlig har
utviklingen av informasjonsteknologi vært den drivende kraften i samfunnsutviklingen i perioden
1970-2005.
De siste 30 årene er det særlig følgende utviklingstrekk som har preget landsdelen:
• Informasjonsteknologien akselererer
• Utdanningstakten øker, med sterk satsing på videregående opplæring og høyere utdanning
• Universitetet i Tromsø
• Demografisk utvikling med flere eldre og færre unge
• Urbaniseringen, hvor ungdommen søker til byene
• Distriktskommunene sliter med nedgang i folketall og et ensidig næringsliv
• Statlige arbeidsplasser regionaliseres og sentraliseres
• Landbruksnæringen reduseres betydelig
• Fiskerinæringen gjennomgår store endringer
• Oppdrett utvikler seg til en omfattende næring, men gjennomgår mange kriser
• Antall sysselsatte i offentlig sektor øker svært mye
• Antall sysselsatte i handels- og servicenæringene og reiseliv øker betraktelig
Kompetanseutvalget mener at utviklingen i landsdelen de neste 15 årene, vil være preget av følgende:
• Informasjonsteknologien vil fortsatt være en drivkraft i hele samfunnsutviklingen
• Utdanningstakten øker ytterligere
• Fiskeri- og arktisk forskning øker svært mye
• Det skapes regionale kompetansesentra i tillegg til byenes utdanningsinstitusjoner
• Distriktskommunene vil fortsatt oppleve nedgang i folketall, og dette vil forsterkes av lave
fødselstall og fødselsunderskudd i enkelte kommuner
• Urbaniseringen fortsetter, men byene vil oppleve lavere vekst som følge av lave fødselstall
i distriktskommunene, og derved færre innflyttere
• Primærnæringene landbruk og fiskeri vil oppleve sterk konkurranse med utlandet, og vil
sysselsette færre
• Rettighetene til å fiske vil samles på færre og større båter
• De offentlige forvaltningsnivåene endres vesentlig:
o Fylkeskommunene erstattes av noen få landsdelsregioner
o Nord-Norge blir én landsdelsregion
o Antall kommuner reduseres til om lag 150
• Reiselivsnæringen øker betydelig, da interessen for det arktiske nord akselererer
• Utvinning av olje og gass utenfor Nord-Norge og i Barentshavet er omfattende, og
petroleumsnæringen i nord har mange sysselsatte.
Utvalget mener at befolkningen, i stor grad selv, kan skape det ønskede framtidsbildet for Nord-
Norge. Nøkkelen til å lykkes, ligger i sterk satsing på de viktigste drivkreftene, omfattende satsing på
ungdommen, investering i kompetanseheving og utnyttelse av de fortrinn landsdelen har. På denne
måten vil vi opparbeide selvtillit og godt entreprenørskap.
13

FRAMTIDSBILDET AV NORD-NORGE I ÅR 2020
Satsingen på utdanning og forskning i Nord-Norge har gitt resultater, og vi er blitt den ledende
kompetanseregion i Europa. Landsdelen preges av høy aktivitet og stor optimisme.
Nord-Norge er i år 2020 landets mest ressursrike område, med olje, gass, fisk, marine arter, arktisk
landbruk, reindrift og betydelige arealer for friluftsliv.
Landets regioner er delegert overordnede oppgaver fra Stortinget, både innenfor helse, utdanning,
kultur, samferdsel, miljø og regional utvikling.
Norge og Russland er enige om delelinjen i Barentshavet, og det er utviklet et omfattende samarbeid
innenfor fiskeri, petroleum og sjø- og kystberedskap.
Nordkalott- og Barentssamarbeidet har utviklet seg slik at handelen i nord mellom disse landene, har
økt betraktelig.
Norge er nært knyttet til Europa gjennom samarbeid på en rekke områder. Det er blant annet ikke noen
handelsrestriksjoner mellom oss og de europeiske landene. Vi deltar i et nært samarbeid med EU
innenfor utdanningssektoren, hvor det er blitt mer vanlig med studentutvekslinger både innenfor
videregående opplæring og høyere utdanning. Ungdommen satser mer og mer på utdanning, og mange
tar ett eller flere studieår i utlandet.
Byene i Nord-Norge vokser, og mange regionsentra opplever også vekst. Mange distriktskommuner
har betydelig nedgang i folketallet.
Det er funnet store mengder petroleum utenfor kysten av Nord-Norge og i Barentshavet, og denne
næringen preger utviklingen i mange samfunn langs kysten. Næringen sysselsetter mange fra
landsdelen, enten direkte eller i form av leveranser av varer og tjenester. Vi har bygd opp gode
teknologimiljøer i Nord-Norge som følge av petroleumsaktivitetene.
Fiskerinæringen er fortsatt bærebjelken i mange kystsamfunn. Fiskeflåten domineres av hurtiggående
kystfartøyer og større fartøyer som delvis produserer om bord. Fortsatt skjer mye av videreforedlingen
i lavkostland. Innen fiskerinæringen er det også utstrakt satsing på produksjon av andre marine arter,
slik som skjell og tang. Her nyter alle kystkommunene godt av sine fortrinn med nærhet til disse
ressursene. Oppdrett av laks og ørret er fortsatt omfattende.
Landsdelen har satset på bærekraftig utvikling, hvor utnyttelsen av naturressursene skjer innenfor
strenge miljøpolitiske betingelser.
Landbruksnæringen er sterkt redusert, men interessen for arktiske produkter og nisjeprodukter øker.
Mange velger et liv utenfor byene, ofte ved satsing på kombinasjonsnæring, hvor landbruk er en viktig
del.
Reiselivsnæringen opplever en overveldende interesse, både fra inn- og utland. Det er særlig
opplevelsesturisme med ulike aktiviteter, som lokker mange nordover.
Produksjon av energi i form av vindkraft og bølgekraft skjer i stor stil.
Det er utviklet et nært og godt samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene i
landsdelen, med universitetene og høgskolene i spissen.
Forsvaret er fortsatt en viktig aktør i landsdelen, sysselsetter mange og tilbyr og etterspør kompetanse.
14

Stortingets satsting på utflytting av statlige institusjoner og arbeidsplasser har gitt resultater, og det er
etablert statlige institusjoner i mange nordnorske byer og regionsentra.
Interessen for det arktiske nord og Svalbard er blitt enorm, og mange søker dit enten som arbeidstaker,
student, forsker eller turist.
Satsingen og interessen for nordnorsk kultur er økt betraktelig, og denne sektoren sysselsetter mange.
De byer, regionsentra og kommuner som satser på et rikt kulturliv, er også de som opplever den
sterkeste veksten.
Kompetanse er nøkkelen til positiv utvikling av næringslivet og oppstart av nye bedrifter. Samtlige
næringer er kunnskapsintensive. Det er kombinasjonen av landsdelens naturlige fortrinn innenfor en
rekke områder, forskningsinnsatsen, investeringsviljen og kompetansen til menneskene, som gjør at vi
er konkurransedyktige i forhold til andre land.
FOKUS PÅ KOMPETANSE
Utvalget konstaterer at den viktigste forutsetningen for at Nord-Norge skal lykkes i de neste tiårene, er
at det skjer en betydelig satsing på kompetanse blant ungdommen. Dette kompetanseløftet må skje
samtidig på ulike nivåer og i et samarbeid mellom disse:
• grunnskolene og barnehagene, med kommunene som eiere
• videregående opplæring, med fylkeskommunene som eiere
• høyere utdanning, med staten som eier
De kommuner som satser sterkt på grunnskoler og barnehager, vil øke mulighetene for en positiv
utvikling av sine lokalsamfunn. Likeså vil de fylkeskommuner/regioner som satser offensivt på den
videregående opplæringssektoren, skape positive og merkbare ringvirkninger.
Utvalget mener at skoleeierne i landsdelen, først og fremst anført av kommunene og
fylkeskommunene, må øke investeringene innenfor utdanningssektoren.
Utvalget har, i løpet av sitt arbeid, konstatert at EU-landene de nærmeste tiårene skal gjøre en
formidabel satsing på utdanning, og det er lagt opp til betydelige økninger av de økonomiske
bevilgningene til utdanning og kompetanseheving. Dette betyr at også Norge og de respektive
aktørene innenfor utdanningsområdet, må øke satsingen på utdanning og kompetanse hvis vi skal
oppnå en god samfunnsutvikling.
Troms fylkeskommunes visjonære mål om at Troms og Nord-Norge skal bli den ledende
kompetanseregionen i Nord-Europa, fordrer økt interesse og forståelse for investering i utdanning som
grunnlag for god samfunnsutvikling.
Utvalget vil særlig peke på følgende områder som vil ha betydning for framtiden, og som kan være
med på å realisere visjonen:
• Styrking av lærerne og skolelederne
• Sterk satsing på digital kompetanse
• Kontinuerlig læring gjennom skoledagen og arbeidsdagen; utvikling av skolen som en
lærende organisasjon
• Sterk fokusering på Nord-Norge som mulighetenes landsdel
• Sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom skole og næringsliv
15

UTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK
Kompetanseutvalget har i denne rapporten utformet i alt 124 konkrete tiltak som skal gjøre det mulig å
utnytte de fortrinn Troms og Nord-Norge har i forhold til resten av landet og Europa. Utvalget mener
at hvis vi skal realisere det ønskede framtidsbildet i år 2020, må mange av disse tiltakene
imøtekommes.
Som man vil se av tiltakene, er det ulike aktører som inviteres til en sterkere satsing på utdanning og
kompetanse. Skal Troms og Nord-Norge utvikles til en vekstkraftig region i Europa, må både staten,
fylkeskommunene, kommunene, utdanningsinstitusjonene og næringslivet medvirke.
Hvis utvalgets forslag blir vedtatt, betyr det blant annet at elevene i Troms får:
- tilbud om gratis skolefrokost
- ingen av dagens videregående skoler legges ned
- elevene i Tromsø får tilbud om skoleplass i Tromsø
- det etableres vertsfamilieordning for borteboende elever
- det opprettes eget elevombud i Troms
- OPUS legges ned
- retten til lærlingplass blir lovfestet
- alle elever får bærbar PC
- rådgivningstjenesten forbedres betydelig
- de videregående skolene i Troms etablerer utvekslingsprogram med utenlandske
utdanningsinstitusjoner
Utvalget mener at Troms fylkeskommune, som har vært en pådriver i regionaliseringsdebatten, nå må
framstå som en like aktiv pådriver i satsingen på utdanning og kompetanse.
16

3 KUNNSKAPSLØFTET
3.1 Innholdet i Kunnskapsløftet
Stortinget innfører høsten 2006 en ny reform for grunnopplæringen i Norge; Kunnskapsløftet.
Kvalitetsutvalgets innstilling ”I første rekke” 22 og stortingsmeldingen ”Kultur for læring” 23 danner
grunnlaget for reformen. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring og gjennomføre et felles
kunnskapsløft. Skolen skal fortsatt ha en sentral rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og
kultur, samtidig som elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Gjennomføring
av reformen krever en målrettet innsats på alle nivåer i opplæringssystemet over flere år.
Høsten 2006 innføres nye læreplaner på grunnskolens 1.-9. trinn 24 (10. trinn fra høsten 2007) og første
år i videregående opplæring. Nye læreplaner innføres kontinuerlig de påfølgende årene.
Innenfor elev- og lærlingvurdering gjennomføres endringer både i grunnskole 25 og videregående
opplæring 26 , og det vil bli åpnet for at mappevurdering 27 kan prøves ut som alternativ til sentralt gitt
eksamen.
Den statlige administrasjonen er fra juni 2004 fornyet ved opprettelsen av Utdanningsdirektoratet som
er et utøvende forvaltningsorgan underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet. Det etableres et
Nasjonalt senter 28 for nynorsk.
Kunnskapsløftets hovedtrekk:
- En kvalitetsreform som vektlegger helhetstenkning
- En reform med stor satsing på kompetanseutvikling
- Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
3.1.1 En kvalitetsreform
Opplæringen skal være likeverdig og inkluderende. Grunnskole og videregående opplæring er en
helhetlig 13-årig grunnopplæring 29 . Det blir et samlet minstetimetall og fast timetall for det enkelte fag
for hvert hovedtrinn i grunnskolen og for hvert årstrinn i videregående opplæring. Inntil 25 % av
timetallet i det enkelte fag skal kunne disponeres fritt ut fra lokale forutsetninger og individuelle
behov 30 . Et nasjonalt fastsatt timetall angis som 60 minutters enheter.
Læringsplakaten utgjør sammen med Læreplanens generelle del og læreplanene rammen for
grunnopplæringen. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, den skal gjelde for alle
skoler og øvrige opplæringssteder og fylle flere funksjoner.
22
NOU 2003: 16: I første rekke – Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle
23
St.meld. nr. 30 (2003-2004): Kultur for læring. Reformen har fått navnet Kunnskapsløftet.
24
Kommuner kan søke om oppstart fra og med opplæringsåret 2005-2006, søknadsfrist 01.05.05.
25
Videreføring av avgangsprøvene. Unntak: Dersom skriftlig trekkfag er norsk, skal det bare være én skriftlig
eksamen som omfatter begge målformene. Hovedmål skal utgjøre hoveddelen.
26
Obligatorisk, lokalt gitt eksamen i grunnkurs i yrkesfaglige utdanningsprogrammer avvikles. Obligatorisk,
sentralt gitt skriftlig sidemålseksamen i studieforberedende utdanningsprogrammer omgjøres til trekkfag.
27
Mappevurdering innebærer at den enkelte elev/lærling har mapper i det enkelte fag. Elevens arbeider vurderes
underveis, det gis veiledning og det settes karakter i faget helt eller delvis basert produktene i mappa.
Utdanningsdirektoratet utarbeider mer informasjon.
28
Det er nasjonale senter innenfor disse fagfeltene: matematikk, naturfag, leseopplæring og leseforskning,
flerkulturell opplæring.
29
10 år i obligatorisk grunnskole (barnetrinn 1.-7., ungdomstrinn 8.-10.) pluss 3 år i videregående opplæring.
30
En eventuell reduksjon av timetallet i fag forutsetter at målene for læreplanen for faget likevel kan bli ivaretatt
på en tilfredsstillende måte.
17

Utdanningsdirektoratet utvikler nye læreplaner og det skal satses på kompetanseutvikling hos lærerne
og ledelsen ved den enkelte skole og lærebedrift. Læreplanene (300 nye i videregående opplæring) vil
bli fastsatt som forskrifter til opplæringsloven før sommeren 2005. Det utvikles ett sett læreplaner for
hvert fag i grunnopplæringen som gjelder både opplæringen i skole og bedrift. Læreplanene gjøres
mindre detaljerte, de skal inneholde tydelige kompetansemål og kompetansemålene utformes slik at de
er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktørene som er involvert i opplæringen. Utvikling av
grunnleggende ferdigheter 31 hos elevene og lærlingene skal prioriteres, og målene for disse
ferdighetene skal integreres i læreplanene for alle fag.
De grunnleggende ferdighetene er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole,
arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av
slike ferdigheter. Både UNESCO 32 og FN 33 har lagt planer innenfor feltet. ”Kultur for læring”
definerer basiskompetanse som del av en helhetlig kompetanse, og består av de grunnleggende
ferdighetene i tillegg til ferdigheter i engelsk, læringsstrategier 34 , motivasjon og sosial kompetanse.
Læreplanens generelle del beholdes. I den grad det er mulig, skal læreplaner for fag være
gjennomgående for hele grunnopplæringen.
Det forutsettes at skoleeierne etablerer et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet. Styringen baseres i større grad på klare nasjonale mål med tydelig
ansvarsplassering og økt lokal handlefrihet, og definerer visse prinsipper som skal ligge til grunn for
virksomheten i skole og lærebedrift. Reformen forutsetter også endringer i opplæringsloven.
Elevenes og lærlingenes muligheter for medvirkning skal styrkes 35 . Samarbeidet mellom hjem og
skole skal inngå i kvalitetsvurderingssystemet for skolene og skal sikre brukerinnflytelse for foresatte i
skolen. Realfag er et eget satsingsområde, og det skal skapes kultur for entreprenørskap i hele
utdanningssystemet 36 . Skolen skal ikke være en arena for kommersialisering/markedsføring og må
selv foreta balanserte vurderinger 37 .
Departementet anbefaler faste rammer for skoledagen lokalt og tilrettelegging for daglig fysisk
aktivitet for alle elever. Rådgivningstjenesten 38 skal styrkes og følges opp gjennom det nasjonale
systemet for kvalitetsvurdering. Reformen legger til rette for at fylkeskommuner og kommuner kan
samarbeide om grunnopplæringen til beste for den enkelte elev i et helhetlig opplæringsløp.
I grunnskolen startet timetallsutvidelser 39 skoleåret 2002-2003 og det legges opp til ytterligere
timetallsutvidelser de kommende år. På ungdomstrinnet skal 2. fremmedspråk 40 innføres som et
obligatorisk praktisk fag. EUs handlingsplan for språk 2003-2006 har satt som mål at alle skal lære to
fremmedspråk i tillegg til morsmålet. Både på barne- og ungdomstrinnet innføres teknologi og design
som tverrfaglig emne, og det åpnes for forsøk med filosofi som fag.
31
Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, regne og uttrykke seg skriftlig, å kunne bruke digitale verktøy.
32
UNESCO: United Nations Literacy Decade 2003-2012, Literacy as Freedom
33
FN: Literacy -tiår (2001)
34
I PISA -undersøkelser skårer norske elever svakt på læringsstrategier
35
Elevmedvirkning omtales i eget punkt i rapporten.
36
Realfag og entreprenørskap omtales i egne punkter i rapporten.
37
Barne- og familiedepartementet 2003: Nei til kommersielt press mot barn og unge – Tiltaksplan
38
Se eget punkt i rapporten om rådgivningstjenesten
39
Norge har nest færrest undervisningstimer for 7-14 åringer i OECD-landene.
40
Skolene skal gi tilbud om opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk, evt. også andre språk, bl.a. ikkeeuropeiske
språk. 2. fremmedspråk kan også tilbys på barnetrinnet Rapport fra Eurydice, EUs
informasjonsnettverk for utdanning, viser at Norge er det landet i Europa (undersøkelse blant 30 land skoleåret
2002-2003), som bruker lavest andel av undervisningen i ungdomsskolen til fremmedspråkopplæring.
Luxemburg ligger på topp med 34,4 %, Norge tredje lavest med 10 % (Polen og Italia er lavere). PISA -
undersøkelser viser at norske (og svenske) 15-åringer ligger på topp i engelskferdigheter.
18

Livslang læring
Fattigdom og omsorgssvikt er indikatorer for manglende utvikling av læringsevne 41 og det er
sammenheng mellom familiepolitikk og skole/utdanning. Utdannings- og forskningsdepartementet vil
styrke samarbeidet med Barne- og familiedepartementet for å sikre en bedre sammenheng i den
livslange læringen. Nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før
skolealder, har positive effekter for senere læring i skolen for alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn.
Behovet for spesialundervisning i skolen blir betydelig redusert dersom barna får et pedagogisk tilbud
før skolestart.
Kompetansen som gis i grunnopplæringen, skal være en kompetanseplattform for livslang læring 42 .
Den skal både faglig og generelt være slik at arbeidstakeren er i stand til å møte omstillinger i
bedriften, i yrket og i arbeidsmarkedet.
Opplæringen skal være tilpasset, likeverdig og inkluderende
Målet er at alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter og får positive utfordringer gjennom
grunnopplæringen. Det er et mål å redusere behovet for spesialundervisning. Virkemidlene er:
forskning og metodeutvikling, kompetanseutvikling, tiltak for å bedre læringsmiljøet, utvikle
universelle læremidler, gi tilpasset opplæring en sentral plass i lærerutdanningen, utvikling av det
statlige spesialpedagogiske støttesystemet og styrking av den pedagogisk psykologiske tjenesten og
tilsynet. Blant tiltak for å nå målet om en bedre tilpasset opplæring er: fag- og strukturendringer,
endringer i opplæringsloven, ta hele læretiden i bedrift, strategiplan for minoritetsspråklige 43 , program
for digital kompetanse 44 og organisering av opplæring ved danning av basisgrupper.
Organisering og ny tilbudsstruktur i videregående opplæring
Tilbudsstrukturen i videregående opplæring følger nasjonale og internasjonale utviklingstrekk som
økende grad av internasjonalisering, behovet for livslang læring og økte krav til fleksibilitet.
Opplæringstilbudet må bli gitt mange steder, også i lærefag som har få søkere. Alle tilbud skal fremme
jevnere fordeling av kjønn og fordeling av elever med ulik etnisk bakgrunn på de ulike tilbudene.
Departementet vil fjerne strukturelle hindringer og innfører en enklere struktur med i alt 12
utdanningsprogrammer 45 ; 9 yrkesfaglige 46 og 3 studieforberedende 47 . Samtidig utvides kravene til
studiekompetanse 48 .
Fagene organiseres i programområder 49 som gjør tilbudene mer oversiktlige, og det innføres nye
betegnelser på nivå og fag 50 . Fag som i dag gir generell studiekompetanse i yrkesfaglige
studieprogram, overføres til studieforberedende utdanningsprogram. Det blir mulighet for faglig
fordypning allerede fra det første året og fagene organiseres slik at det blir enklere å identifisere
41
Collette Tayler, forsker/analytiker OECD 2004: Thematic Review of Early Childhood Education and Care
Policy
42
Grunnopplæring for voksne er behandlet i eget punkt i rapporten.
43
UFD: Strategiplan – Likeverdig utdanning i praksis. Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av
språklige minoriteter 2004-2009
44
UFD: program for digital kompetanse 2004-2008. Digital kompetanse er gitt eget punkt i rapporten.
45
Begrepet studieprogram erstatter nåværende studieretninger.
46
Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og næringsmiddelfag,
Helse- og sosialfag, Design- og håndverksfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Naturbruk.
47
Studiespesialisering (4 programområder; Realfag, Språkfag, Samfunnsfag og naturforvaltning, Medier,
kommunikasjon og formgivingsfag), Idrettsfag, Musikk, dans og drama
48
Kravene til generell studiekompetanse vil bli skjerpet. Endelige krav fastsettes i 2005.
49
Begrepet programområde erstatter nåværende kurs.
50
Vg1, Vg2 og Vg3 er Videregående trinn 1, 2 og 3 i videregående opplæring og erstatter grunnkurs (GK) og
videregående kurs 1 (VKI) og videregående kurs 2 (VKII). Fellesfag (FF) erstatter Felles allmenne fag, Felles
programfag (FPF) erstatter Studieretningsfag. I stedet for Valgfag/studieretningsfag innføres begrepene Valgfrie
programfag (VPF) i studieforberedende utdanningsprogram og Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende
utdanningsprogram.
19

felleselementer. Elevenes kompetanse i realfag skal styrkes bl.a. ved at matematikk gjøres obligatorisk
i Vg2 i de studieforberedende utdanningsprogrammene.
Arbeidslivet er ansvarlig for den del av opplæringen som foregår i bedrift. Det tilstrebes større
fleksibilitet i tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev, skole, lærling og bedrift.
Reformen skal også legge til rette for en effektiv bruk av de samlede ressursene i videregående
opplæring.
Ungdomstrinnet og forholdet til videregående opplæring
I organisering av grunnskolens ungdomstrinn er det flere tiltak som er av vesentlig betydning for
videregående opplæring. Departementet vil fornye ungdomstrinnet og bedre overgangen til
videregående opplæring gjennom en rekke tiltak: Fordypning i fag, praktiske aktiviteter, innføre
programfag og fag fra videregående opplæring.
Programfag på ungdomstrinnet tar utgangspunkt i læreplanene for fagene innenfor det enkelte
utdanningsprogram i videregående opplæring og med innhold tilpasset elevene på ungdomstrinnet 51 .
Fylkeskommuner og kommuner kan samarbeide om å tilby elever på ungdomstrinnet å ta fag fra
videregående opplæring. Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere erfaringene med sikte på
å innføre programfag på ungdomstrinnet som ordinær ordning. Videre ønsker departementet utprøving
av ulike modeller forut for endelig utforming av prinsipper og retningslinjer for programfag på
ungdomstrinnet.
Elever på ungdomstrinnet gis mulighet til å ta fag eventuelt deler av fag fra videregående opplæring.
Noen videregående skoler og kommuner har begynt å gi slike tilbud. Videregående opplæring har
ansvar for dokumentasjon av kompetanse i fag/fagmoduler fra videregående opplæring som tas på
ungdomstrinnet.
Det foreslås endringer av opplæringsloven slik at ungdom som ikke har fullført grunnskolen eller
tilsvarende opplæring, skal kunne ta den resterende delen av grunnskoleopplæringen integrert i
videregående opplæring.
3.1.2 Kompetanse for utvikling
Det er utarbeidet en overordnet kompetanseutviklingsstrategi 52 . Den definerer mål og målgrupper for
kompetanseutviklingen og er et grunnlag for å utvikle lokale planer. Strategien omtaler de ulike
aktørenes roller og ansvar, og legger premissene for samarbeidsformer som utnytter ressurser og
kompetanse best mulig. I forbindelse med regjeringens europapolitiske plattform vektlegges utvikling
av strategi for språkopplæringen.
Kompetansemidlene som staten bevilger 53 , skal brukes til å heve kompetansen hos skoleledelse,
lærere, faglige ledere og instruktører for opplæring i lærebedrifter, samt å utvikle kulturen for læring i
den enkelte skole og lærebedrift. I tillegg er personalet knyttet til skolens støttefunksjoner, aktuelle
målgrupper.
Kompetanseutviklingsarbeidet starter i forkant av reformen og er en avgjørende forutsetning for å nå
målene i Kunnskapsløftet. En rekke tiltak skal øke kompetansen til de som arbeider i skolen:
51
Utdanningsdirektoratet (UDD) har igangsatt arbeid for å utvikle nasjonale prinsipper og retningslinjer for
utvikling av slike planer.
52
UFD: Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008.
53
Investering i kompetanseløft for lærere og skoleledere vil over tid kreve tiltak på 2-3 milliarder kroner.
20

- Opptakskrav til allmennlærerutdanningen 54 .
- Skjerpe kravene til etterutdanning for førskolelærere som vil arbeide i skolen.
- Allmennlærere skal ved utvidet formell kompetanse kunne arbeide i barnehagen.
- Kommunene skal ha frihet til å tilsette skoleledere i åremålsstillinger 55 .
- Staten skal bidra økonomisk til skoleeiers arbeid med kompetanseutvikling 56 .
- Det utarbeides eget program for kompetanseutvikling for skoleledere og skoleeiere.
Prioriterte områder er nye læreplaner, tilpasset opplæring, matematikk, naturfag, norsk, samisk,
engelsk og 2.fremmedspråk, fysisk aktivitet og utdannings- og yrkesrådgivning.
Skoleledelse
Åpenheten rundt skolens resultater stiller rektor overfor nye oppgaver. Godt lederskap er å skape
vilkår for at lærernes kompetanse blir tatt i bruk slik at målene i læreplanene kan realiseres og
kvaliteten i læringsarbeidet sikres. En sentral oppgave for skoleleder blir å utvikle egen skole til å bli
en lærende organisasjon. Ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet gir rektor styringsrett over
en noe større del av lærernes årsverk enn tidligere avtaler gjorde. Dagens arbeids- og lesepliktavtaler
blir fra skoleåret 2006-2007 erstattet av et nytt avtaleverk som ivaretar behovet for fleksibilitet.
Lærerutdanning
St.meld. nr.16 57 omhandler lærerutdanningen i forbindelse med Kvalitetsreformen. Evaluering
(Norgesnettrådet) viser at det er et noe uavklart forhold mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og
praksis i allmennlærerutdanningen. Profesjonsrettingen (yrkesrettingen) i studiet ivaretas ikke godt
nok, og det er ikke tilstrekkelig sammenheng mellom teori og praksis.
Allmennlærerutdanningen er de senere år betydelig endret og består av 2 år med obligatoriske fag og 2
år der studentene selv velger fag. Universitetene har innført den 5-årige integrerte lærerutdanningen
fram til masternivå.
Lærermangel og vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte lærere er et problem i mange land. I de
nordiske landene er forskjellene store mellom på den ene siden Danmark som har en svært høy andel
kvalifiserte lærere, og på den andre siden Sverige og Norge som har betydelig flere ukvalifiserte
lærere enn både de øvrige nordiske landene og OECD-land. I Finland er situasjonen sammenlignbar
med OECD-gjennomsnittet. For Norges vedkommende er det i særlig grad innenfor yrkesfaglige
studieretninger at det blir tilsatt lærere uten alle formelle kvalifikasjoner.
Yrkesfaglærerutdanningen fra 1998 ble evaluert i 2003 og vil bli justert i samsvar med ny struktur i
videregående opplæring. Samisk høgskole har en helhetlig samisk lærerutdanning.
Lærerutdanningen har en rekke oppgaver i utdanningssystemet og samarbeidet med grunnskole og
videregående opplæring er avgjørende for kvaliteten på lærerutdanningen. Utdanningen må ha
inngående kjennskap til de utfordringene skolen har, og nasjonal og internasjonal utdanningsforskning
må i større grad bli en del av kunnskapsgrunnlaget for lærerutdanningen. Resultatene fra større
nasjonale evalueringer må reflekteres i lærerutdanningens innhold. Informasjon gjennom det nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet vil være relevant og ha betydning for lærerutdanningen, og
Utdanningsdirektoratet skal bidra til kunnskapsspredning og erfaringsutveksling. Et utvidet samarbeid
mellom lærerutdanning og skoler innen skoleutvikling vil gi grunnlag for en bedre lærerutdanning, og
54 UFD har fra 01.11.2004 fastsatt endringer i forskriften om opptakskrav til høyere utdanning § 8. Søkere til
allmennlærerutdanningen må ha minimum 35 skolepoeng og et karaktergjennomsnitt på 3,0 i norsk og 3,0 i
matematikk for opptak høsten 2005. For søkere til allmennlærerutdanning ved Samisk høgskole gjelder
tilleggskrav § 8, j, 10.
55 Fylkestinget Troms 22.02.05 Sak 04/05: Åremålstilsetting av rektorer i videregående skoler i Troms. Vedtak:
Tilsetting av rektorer i de videregående skolene skal skje på åremål. Åremålsperioden settes til 5 år med
mulighet for en periode til.
56 Statens bevilgning for 2005 er totalt 500 mill.kr.: 300 mill. kr til kompetanseheving for lærere og skoleledere.
Av disse er 20 mill. øremerket til videreutdanning i 2.fremmedspråk. 200 mill. er bevilget til andre
kompetansefremmende tiltak. Fordeling til hver enkelt skoleeier ligger på www.utdanningsdirektoratet.no
57 St.meld. nr.16 2001-2002: Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning. Mangfoldig - krevende - relevant.
21

gjøre institusjonene bedre i stand til å imøtekomme de behov skolen har for faglig bistand og
utvikling. Det er viktig at læreutdanningen avdekker forskningsbehov i dialog med skoleeier, og
regjeringen ønsker en sterkere og mer målrettet satsing på praksisrettet forsknings- og
utviklingsarbeid.
Lærerutdanningen må holde høy kvalitet og trekke til seg kompetente og motiverte studenter.
Dette er også sentrale tema i EUs utdanningssamarbeid hvor Norge deltar gjennom EØS-avtalen.
Skoler med fleksibel organisering og samarbeidsbasert undervisningspraksis vil ha best forutsetning
for å gi veiledning til yngre lærere. For å avhjelpe at mange lærere i en periode framover vil mangle
fordypning i sentrale fag, vil det i første omgang utdannes faglige ressurspersoner i skolene for å
styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Faglige ressurspersoner blir veiledere for andre.
Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for fysisk aktivitet 58 . Kompetanseutviklingen vil omfatte
både generell etterutdanning for alle tilsatte og formell videreutdanning for kroppsøvingslærere. Det
blir også viktig å se på undervisningen i fysisk aktivitet i grunnutdanningen til lærerne.
Tall fra Statistisk sentralbyrå 2004 viser at det mangler 1300 førskolelærere i norske barnehager.
Regjeringens forslag til ny barnehagelov førte til en samfunnsdebatt om kompetansen hos personell i
barnehagene. Førskolelærene er en høyskoleutdannet yrkesgruppe, utdanningskapasiteten må økes og
rekrutteringen til yrket sikres og bidra til stabilitet i oppvekstforholdene for barna.
3.1.3 Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
Formålet med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i
grunnopplæringen. Nettstedet www.skoleporten.no er et offisielt publiserings- og informasjonsverktøy
som kan benyttes av skoleeiere, skoleledere og lærere for å vurdere og utvikle skolene. Skoleeier har
ansvar for å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet. Systemet består av fire hovedområder:
- Elevenes læringsutbytte (måling blant annet ved nasjonale prøver)
- Elevenes skole- og læringsmiljø, kartlegging ved Elevinspektørene 59
- Gjennomføringsgrad 60
- De ressurser skolen rår over
Innføring av nasjonale prøver i grunnopplæringen, elevvurdering av skolemiljø, offentliggjøring av
resultater, sammenlignende internasjonale undersøkelser og rangering av land basert på elevers faglige
prestasjoner, fritt skolevalg og friskoler har ført til en offentlig verdidebatt. Det er av avgjørende
betydning at skoleverket og media samarbeider og tar i bruk den kompetansen forskningsmiljøene
representerer slik at allmennheten får mest mulig saklig informasjon.
Utvalget viser til en artikkel 61 med overskriften ”Hvorfor noen skoler oppnår bedre resultater enn
andre”. Skoleportens indikatorer for læringsutbytte viser kunnskaps- og ferdighetsnivået til elevene
ved den enkelte skole på et gitt tidspunkt. Artikkelen drøfter årsaker til at skoler oppnår ulik skår på
disse indikatorene. Drøftingen tar utgangspunkt i indikatorer basert på elevenes karakterer og
forfatterne hevder vurderingene har full relevans også for andre indikatorer basert på målinger av
ferdigheter ved hjelp av standardiserte ”instrumenter”. Forskjeller i resultater mellom skoler kan
skyldes både ulik elevsammensetning, tilfeldige svingninger fra år til år og forskjeller i skolers evne til
å fremme elevenes utvikling. Skolene som skårer høyest på indikatorene, gir ikke nødvendigvis det
58
UFD: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009.Sammen for fysisk aktivitet.
59
Elevinspektørene er en nettbasert brukerundersøkelse blant elevene.
60
Er gitt eget punkt i rapporten, og handler om hvorvidt elevene fullfører videregående opplæring innenfor
fastsatte tidsrammer.
61
Torbjørn Hægeland, Oddbjørn Raaum, Kjell G. Salvanes /SSB publisert 09.02.05 på www.skoleporten.no
22

este bidraget til elevenes læring. Endringer fra ett år til det neste kan ofte avspeile tilfeldigheter, og
ikke en endring i læringsutbytte ved skolen fra ett kull til et annet. Dersom informasjon om statistisk
usikkerhet er tilgjengelig, bør en ta hensyn til denne ved vurderingen av forskjellen mellom skoler.
Resultatene som foreligger i Skoleporten vurderes å ha betydelig nytteverdi fordi de representerer en
heving av kunnskapsnivået om læring og resultater i den norske skolen, og vil kunne bidra til mer
kvalifisert offentlig ordskifte om innholdet i skolen.
I fortsettelsen er det spesielt viktig å utvikle indikatorer som korrigerer for forskjeller i
elevsammensetning og som avspeiler endringer i den enkelte elevs kunnskaper og ferdigheter over tid.
3.2 Utvalgets vurderinger
Strukturen i videregående opplæring skal bidra til å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster
slik at ungdommene kan bo heime lengst mulig. I dag er et av hovedprinsippene i Troms at elevene, så
sant det er mulig, skal kunne gå på skole i dagpendleravstand fra bostedet. Samarbeid mellom
kommuner og fylkeskommune om finansiering av opplæring, bruk av den pedagogiske ressursen i
regionen og kompetanseheving, blir vesentlig for tilrettelegging av opplæringen. Utvalget foreslår
tiltak som kan bidra til slik utvikling.
Fysisk aktivitet og mat og drikke er viktige forutsetninger for at elevene skal få best mulig utbytte av
opplæringen. Dette har også betydning som generelle helsefremmende tiltak. Internasjonale
undersøkelser viser at norske ungdommer får i seg dobbelt så mye sukker som internasjonale
helsemyndigheter anbefaler, og at de spiser under halvparten av anbefalt mengde frukt og
grønnsaker 62 .
Gode kostholdsvaner reduserer på kort sikt risikoen for karies, blodmangel, veksthemming og
overvekt. Regelmessige måltider er også viktig, det å ikke spise frokost reduserer læringsevne og
konsentrasjon, og er forbundet med økt tretthet om formiddagen 63 . Troms fylkeskommune
(kulturetaten og utdanningsetaten) er med i prosjektet Folkehelse Fyrtårn. Fire videregående skoler, en
i hver region i fylket, er nå fyrtårn blant skolene innenfor arbeidet med livsstil og folkehelse. Målet er
å inngå et forpliktende samarbeid/partnerskap med alle de videregående skolene i fylket. Utvalget
foreslår innføring av skolefrokost ved alle skolene i fylket.
Utvalget mener fylkeskommunen må utfordre næringslivet til å synliggjøre sitt samfunnsengasjement i
skolene. For eksempel har Sparebankstiftelsen DnB NOR tilbudt samtlige videregående skoler i
Østlandsområdet (unntatt Hedmark) 16.000 kroner til å installere kaldtvannsautomater. Dette som et
bidrag til å gi ungdom et alternativ til brus. Heggen videregående skole installerte våren 2004
kaldtvannsautomat og kastet ut brusautomaten. I etterkant har mange videregående skoler og
grunnskoler gjort det samme.
Innføring av programfag på ungdomstrinnet og etablering av samarbeid med videregående opplæring
vil bidra til bedre tilpasset opplæring og gi mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning.
Hospitering i videregående opplæring kan være et aktuelt virkemiddel.
Det er en stor utfordring for grunnopplæringen at elever i grunnskolen skal kunne tilbys fag/deler av
fag innenfor videregående opplæring. Videregående skoler må forberede seg på mottak av elever til
Vg1 med større faglig spredning enn i dagens skole, men samtidig vil det faglige nivået ved inntak til
videregående opplæring være høyere, og forhåpentligvis også øke gjennomføringsgraden. Utvalget
mener videregående opplæring bør ta initiativ til samarbeid med ungdomstrinnet både når det gjelder
utvikling av fagpakker og bistand med informasjon og veiledning.
62
Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste
63
Kilde: Wold m. fl.: Sosial ulikhet og trender i subjektiv helse og livsstil blant norsk ungdom i perioden 1985-
2001
23

Det er systematiske forskjeller i læringsutbytte mellom elevene avhengig av kjønn og sosial og etnisk
bakgrunn. Tilrettelegging av spesialundervisning er en stor utfordring. Troms fylkeskommune 64
gjennomfører et prosjekt for å utvikle et fordelingssystem som ivaretar intensjonene om lik behandling
og likeverd. Fylket skal tilrettelegge for at elever får mulighet til å velge alternative opplæringsarenaer
ved hjelp av spesialpedagogiske virkemidler.
Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo har gjennomført en litteraturstudie av forskning
som avdekker at utbyttet av spesialundervisningen er avhengig av hvordan og under hvilke betingelser
undervisningen gjennomføres. Ved skoler med fleksible organisasjonsformer og et inkluderende og
aksepterende miljø, blir spesialundervisningen en naturlig del av opplæringstilbudet uten å virke
stigmatiserende. Det er behov for en målrettet satsing på kompetanseutvikling for å utvikle
læringsmiljøet ved alle skoler for å møte variasjoner i elevenes forutsetninger og behov. Utvalget
foreslår flere tiltak hvor videregående opplæring kan tilby sin kompetanse til ungdomstrinnet.
Omfanget av atferdsproblemer i skolen er for stort. Andelen øker med alder og er høyest i
ungdomsskolen for så å synke igjen. Langtidstendensen tyder på at andelen elever med
atferdsproblemer er økende i grunnopplæringen i Norge. ”Kultur for læring” foreslår flere tiltak.
Skoleeier må ha betydelig innflytelse på prioriteringen av kompetanseutviklingsmidlene. Utvalget
foreslår at fylkeskommunen prioriterer utvikling av lærer som leder og kompetanseheving innenfor
nettbasert opplæring, slik at det kan tilrettelegges for fleksible tilbud. Utdanning av lærere i Norge er
lagt til høyskoler og universiteter. Det er derfor naturlig at disse utdanningsinstitusjonene også gir
etter- og videreutdanning for lærere.
Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene foreta bestilling av etter- og videreutdanning av
lærere direkte til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er disse institusjonene som har nødvendig
forsknings-, utviklings- og pedagogisk kompetanse. Sannsynligvis vil det også utløse økt
forskningsaktivitet og engasjementet for grunnopplæringen i fylket. Utvalget ser ingen grunner til at
OPUS skal gis oppdrag om utviklingsarbeid innenfor videregående opplæring og etter- og
videreutdanning av lærere. Innen 2006 skal det være etablert regionale og lokale nettverk som sikrer
hensiktsmessige læringsarenaer for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Nettverkene skal bidra
til at skolene utvikler seg til å bli lærende organisasjoner. I Utdannings- og forskningsdepartementets
”Program for digital kompetanse 2004-2008” står det at lærerutdanningene skal spille en sentral rolle
som nettverksledere.
Utvalget foreslår at fylkeskommunen og skolene gjennomfører kartlegging av formell kompetanse
innenfor grunnopplæringen i fylket og ved den enkelte videregående skole. Vi foreslår også at skolene
kartlegger lærernes realkompetanse. I Norge vil det om 5-10 år oppstå et stort behov for rekruttering
av lærere innenfor videregående opplæring når store grupper med høy kompetanse går ut av tjeneste.
53,5 % av lærene i videregående opplæring i Troms er over 50 år og gjennomsnittlig pensjonsalder for
heltidsansatte lærere i landet er 56,5 år. Behovet for lærerrekruttering forsterkes av en betydelig
elevtallsvekst de kommende årene samtidig med at undervisningstimetallene i realfag og språk 65 øker.
Kompetanseutvalget har sammen med Utdanningsetaten tatt initiativ til en start på
kartleggingsarbeidet 66 .
Fylkeskommunen må utvikle en god seniorpolitikk 67 slik at kompetanse beholdes i skolen lengst
mulig. Samtidig må det legges en langsiktig strategi for rekruttering og etterutdanning.
64
Prosjekt 2003-2005: Fordeling og anvendelse av spesialpedagogiske midler i Troms fylkeskommune
65
Studenttallene i realfag og språkfag innefor høyere utdanning tilsier bekymring for rekruttering av lærere til
disse fagfeltene i grunnopplæringen.
66
Jørgen Sundnes høsten 2004: Statistikk per skoleregion i Troms fylke som viser læreres alder koplet til
aktivitet (de fag de reelt underviser i) og utdanningsnivå (lærer, adjunkt, lektor).
67
Ringerike kommune 2004, seniortiltak for lærere 62-65 år: Lønnspåslag, bonus og redusert stilling uten
fratrekk i lønn. Utgiftene tilsvarer det kommunen har spart gjennom reduserte utgifter til førtidspensjonering.
24

3.3 Utvalget foreslår
1. Den enkelte skole kartlegger de ansattes kompetanse, og utarbeider strategiplaner for
kompetanseheving og rekruttering.
2. Eldre lærere er viktige kompetansebærere, og Troms fylkeskommune utvikler en god
seniorpolitikk for å beholde kompetansen lengst mulig i skolen.
3. Videregående opplæring utvikler tilbudspakker for ungdomstrinnet innenfor fag/deler av fag
fra videregående opplæring.
4. Videregående opplæring tilbyr ungdomstrinnet tjenester som fag-/nettveiledere innenfor fag
på videregående skoles nivå.
5. Videregående opplæring deltar på informasjonsmøter for elever og foresatte i grunnskolen
(spesielt på 9.-10.trinn) som omhandler tilbudspakker.
6. Troms fylkeskommune prioriterer etterutdanning av lærere innenfor områdene e-læring og
læreren som leder.
7. Troms fylkeskommune bestiller etter- og videreutdanning for lærere direkte fra institusjonene
for lærerutdanning.
8. Gratis skolefrokost innføres for alle elever i grunnopplæringen i fylket.
25

4 STUDIESTRUKTUREN I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I TROMS
4.1 Situasjonsbeskrivelse
Troms fylkekommune har et bredt studietilbud med 19 videregående skoler 68 og 5687 elever skoleåret
2004-2005. Nesten alle studietilbudene kan gjennomføres i hver av de fire regionene Sør-Troms,
Midt-Troms og Indre Sør-Troms, Tromsø-regionen og Nord-Troms. Unntakene her er IKT og musikk,
dans og drama. I 2005 kjøres et forsøk med ny modell for budsjettildeling ved tre videregående skoler
i Troms. Modellen er tredelt og består av komponentene: drift, elevrelaterte utgifter og en
skjønnsmessig del. Erfaringene fra forsøksskolene skal brukes på ny tildelingsmodell fra 2006. Denne
er foreløpig ikke politisk behandlet.
Det er flere faktorer som vil påvirke studietilbudet i framtiden:
- Økonomisk tildelingsmodell
- Elevgrunnlaget/søkning/fritt skolevalg
- Friskoleloven
- Attraktive studietilbud i distriktene
- Kunnskapsløftet
- Utviklingen av fleksible løsninger ved e-læring
Fritt skolevalg
I forhold til skolevalg er det hjemfylket som avgjør ved hvilken skole i eget fylke eleven skal få sitt
opplæringstilbud. Troms fylkeskommune har et vedtak om geografidirigering som hovedregel.
Geografidirigeringen medfører at elevene ved innsøkning blir dirigert til sin nærskole så fremt skolen
tilbyr ett av elevens tre ønsker. I landet for øvrig er det gjennomført ulike ordninger innenfor fritt
skolevalg. Erfaringene med disse varierer, men fritt skolevalg basert på konkurranse kun på grunnlag
av karakterer, kan sies å bare gi reell valgfrihet for en del av elevene.
Oslo Katedralskole, Oslo Handelsgymnasium og Fagerborg og Lambertseter videregående skoler har
alle fått stempelet A-skoler. På Lambertseter kom ingen i 2003 inn med mindre enn 5,1 i snittkarakter
fra grunnskolen. Tre år tidligere var naboskolen Hellerud regnet som en god skole. 40 prosent av
elevene ved skolen hadde minoritetsspråklig bakgrunn. Etter at fritt skolevalg basert på karakterer ble
innført, steg andelen til 80 prosent. Karaktersystemet er utformet slik at ikke alle som jobber hardt,
kan få fem eller seks og velge fritt. De flinkeste elevene søkte seg bort. I 2001 var karakteren fire
gjennomsnitt for elever som ble tatt opp på Hellerud, i 2003 var det ingen nedre grense. Halvparten av
elevene sto uten fullstendig vitnemål etter endt treårig løp. Oslo bystyre har tatt konsekvensen av dette
og endret reglene for inntak 69 .
Friskoler
En annen sak som også har innvirkning på studiestrukturen og det studietilbudet som skal finnes på de
videregående skolene i Troms, er friskoleetableringer. Lov om frittstående skoler, også kalt
friskoleloven 70 , erstatter den tidligere privatskoleloven og ble sist endret 1.september 2004.
Utdannings- og forskningsdepartementet delegerte fra 1.desember 2004 myndighet etter
opplæringsloven og friskoleloven med tilhørende forskrifter til Utdanningsdirektoratet 71 . Formålet
med loven (§1-1) er å medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, blant annet skoler
68 En av disse er SMI -skolen som er et tilbud innenfor sosiale og medisinske institusjoner i Troms.
69 Fritt skolevalg ble innført i Oslo i 1997. Kultur- og utdanningskomiteen, Oslo bystyre, vedtok 01.12.2004 ny
inntaksordning til videregående skoler (allmennfaglige linjer) f.o.m. høsten 2005. Kombinasjonsmodell: Oslo
deles inn i 4 regioner og inntak skal baseres både på grunnlag av karakterer og bostedsadresse. Hvordan
avveiningen skal foregå, er under vurdering.
70 Ikrafttredelse 1. oktober 2003. Jfr. lov 17. juli 1998 nr. 61. - Jfr. tidligere lover 13. juni 1969 nr. 24 § 14, lov
6. mars 1970 nr. 4, 14. juni 1985 nr. 73. www.lovdata.no
71 UFD: Rundskriv F-016-04
27

opprettet av religiøse og/eller etiske grunner og skoler opprettet som et faglig-pedagogisk alternativ,
slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige.Skolen kan ikke drive annen
virksomhet (§1-4) enn skole i samsvar med denne loven. Skolen kan likevel drive internat og
skolefritidsordning som er knyttet til den enkelte skolen. Departementet kan etter søknad gjøre unntak
fra første ledd for virksomhet som er nært knyttet til skolevirksomhet og som utgjør en mindre del av
den totale virksomheten.
De frittstående skolene skal ha hele landet som inntaksområde (§3-1). De skal stå åpne for alle som
fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler. Ved inntak til frittstående videregående skoler skal
ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 prioriteres før voksne søkere
med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3.
Skolepengene kan utgjøre inntil 15 % av det tilskottsgrunnlaget som Stortinget fastsetter.
Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved en tilsvarende offentlig skole i
kommunen det er naturlig å sammenlikne seg med, men som ikke blir dekket av tilskottsgrunnlaget,
kan styret søke departementet om å få godkjent høyere skolepenger.
Departementet mener at fylkeskommunen fortsatt skal ha det overordnede ansvaret for videregående
opplæring slik det er lovfestet i opplæringsloven § 13-3. Fylkeskommunen må kunne ha et bredt
spekter av opplæringstilbud som ivaretar hensynet til blant annet samfunnets behov.
Friskoleloven har åpnet for at private skoler kan etableres både innenfor grunnskolen og i
videregående opplæring. I Troms er det skoleåret 2004-2005 8 private grunnskoler 72 og 1 privat
videregående skole (Nordborg). 2 private aktører søker om å få starte nye friskoler på grunnskolenivå
fra høsten 2005.
Til fylkeskommunen/Utdanningsetaten kom det fra Utdanningsdirektoratet desember 2004 søknad fra
tre private utdanningskjeder om etablering av friskoler innenfor videregående opplæring i Tromsø fra
høsten 2005. Utdanningsdirektoratet ba etter friskoleloven § 2-2 andre ledd om uttalelse fra Troms
fylkeskommune senest innen 16.mars 2005.
Retten til godkjenning (§2-2) gjelder bare dersom etableringen av skolen ikke vil medføre vesentlige
negative konsekvenser for vertsfylket. Vertsfylket skal uttale seg før departementet gjør vedtak i
saken.
Troms fylkesting behandlet saken 73 i møte 22.februar 2005 og gjorde følgende vedtak:
Troms fylkesting vil sterkt fraråde at det etableres 3 videregående friskoler i Tromsø.
Dette vil medføre en overkapasitet i fylket, og mulighetene for å opprettholde et bredt og
desentralisert skoletilbud i fylket, vil bli sterkt forringet. Presset på fylkeskommunens økonomi
vil også bli forsterket ved en slik etablering.
4.2 Utvalgets vurderinger
Fritt skolevalg
En mulig trussel mot et bredt studietilbud er eventuell innføring av fritt skolevalg i Troms, d.v.s. at
den enkelte elev fritt kan velge hvilken skole han/hun ønsker å gå på. Det pågår akkurat nå en debatt
om det skal være fritt skolevalg i alle fylker. Ordningen er praktisert i Oslo i flere år. Resultatet er at
det har oppstått eliteskoler og som tidligere nevnt har Oslo nå gått inn for å endre inntaket av elevene
til videregående opplæring. Utdanningsministeren har ikke bare annonsert fritt skolevalg i eget fylke,
men faktisk fritt skolevalg uavhengig av hvilket fylke eleven bor i. Møre og Romsdal fylkeskommune
72 1 på barnetrinnet, 1 på ungdomstrinnet og 6 kombinerte skoler.
73 Sak 09/05: Søknad om godkjenning etter friskoleloven - (privatskoleloven) – uttalelse
28

praktiserer fritt skolevalg. Resultatet er at distriktsskolene står i fare for å bli nedlagt, og elevene søker
”forbi” sin nærmeste skole for å søke seg til byer.
NHO Troms sier i sitt innspill til Kompetanseutvalget at det ikke bør by på store problemer å innføre
fritt skolevalg. Elevsøkingen er sterkt knyttet til kurstilbudet i egen region og NHO mener fritt
skolevalg kan styrke mobiliteten og motivasjonen hos elevene. Forsker Jørn Rattsøe ved NTNU mener
fritt skolevalg og konkurranse kan gjøre den offentlige skolen bedre.
I årene fremover vil det i Troms skje en stor elevtallsøkning. Den vil slå sterkt ut i Tromsø, hvor
kapasiteten allerede er sprengt. Kompetanseutvalget er av den oppfatning at den oppgaven man
virkelig står overfor, er å bygge tilbudene slik at de er tilpasset de store årskullene som i perioden fram
til 2008 har rett til en skoleplass.
Flere undersøkelser i de siste årene peker på at alle elevgrupper profitterer på mangfold, så lenge de
velfungerende elevene setter standarden 74 . Integrasjon i en forsiktig skala kombinert med ekstra
ressurser gir store gevinster. Elever som har flinke medelever, opplever et betydelig løft sammenlignet
med de som har en overvekt av prestasjonssvake i gruppen.
En ordning som sikrer mangfold, integrering og variert elevsammensetning på alle skoler, får vi ikke
gjennom en inntaksordning som bare baserer seg på et så snevert kriterium som karakterer. Vi trenger
et fleksibelt system som både ivaretar hensynet til likeverd og individuell frihet. Elevene kan få større
frihet og mer innflytelse over egen skolehverdag ved at vi bevarer et mangfoldig fellesskap i våre
lokale skoler, og samtidig åpner for en større individuell frihet i arbeidsformer og fagtilbud.
Det samlede studietilbudet må løpende vurderes opp mot samfunnets behov for arbeidskraft.
Friskoler
En annen mulig trussel mot studietilbudet kan være etablering av friskoler i Troms fylke. I søknaden
om etablering av friskoler i Tromsø uttaler Utdanningsdirektoratet: ”Dersom departementet skal kunne
bygge på uttalelsen fra fylkeskommunen om de konsekvenser en godkjenning vil få, må
fylkeskommunen dokumentere sine påstander om vesentlige negative konsekvenser”.
”De vesentlige negative konsekvensene” kan gjelde vertsfylket eller samfunnet totalt, f. eks:
- At etablering av friskole medfører en urimelig kostnadskrevende skolestruktur, selv etter at
nødvendige tilpasninger er foretatt fra fylkeskommunenes side.
- For videregående opplæring må man også ta hensyn til kostnadsforskjellen mellom ulike
videregående opplæringstilbud.
Utvalget mener fylkeskommunen må foreta/bestille en konsekvensanalyse av langtidsvirkning av
friskoleloven i forhold til videregående opplæring i Troms. Etablering av friskoler har betydning for
økonomi, tilbudsstruktur, skolebygg, lokalisering, elevtilgang, lærlingplasser, lærerkrefter og
administrative forhold.
De private videregående skolene etablerer seg først og fremst der det er stort nok marked for dette, og
hovedsakelig i populære studieretninger. Med unntak av studietilbudet ”internasjonalisering”, er alle
tilbud det søkes om å få etablere i Tromsø høsten 2005, allerede tilbud gjennom det offentlige
skoleverket i Tromsø.
Det totale antall elevplasser de tre skolene planlegger i Tromsø skoleåret 2007-2008, er 1155. Ved
oppstart høsten 2005 anslås tallet å være ca 450. For de offentlige videregående skolene i Troms vil
74
Jfr. bl.a. Jens B. Grøgaard i Tidsskrift for ungdomsforskning 2/2002. Datamaterialet omfatter 98 klasser i 7
fylker fra grunnkurskullet i 1995.
29

dette kunne medføre at både Tromsø og distriktsskolene mister en del av elevgrunnlaget sitt, og vi
risikerer at enkelte studieretninger må legges ned.
Friskolene får 85 % støtte til drift fra staten. Det er i realiteten fylkeskommunen som betaler for dette.
Fylkeskommunen trekkes økonomisk pr elev som går på annen skole enn fylkets egne. Det er trekk i
ettertid som fører til reduserte rammer/overføringer til fylket etter 2-3 år.
På grunnlag av konsekvensanalysen, må Troms fylkeskommune utvikle en strategi for å møte
privatisering av videregående opplæring og herunder fokusere på hvordan en kan gjøre egne skoler
konkurransedyktige. Troms bør også innlede samarbeid med de to andre fylkene i Nord-Norge på
dette feltet. Dersom det i framtiden blir etablert frittstående skoler innenfor videregående opplæring,
må disse, som øvrige videregående skoler, ansvarliggjøres i forhold til fellesskapets forpliktelser. De
kan ikke ha fordelene som privatskoler, men avstå fra belastningene ved fellesansvar. Dette skaper
ikke grunnlag for samarbeid slik ”Kultur for læring” så sterkt poengterer.
Det er viktig at vi har en god offentlig skole. Med fylkeskommunen som eier sikres lokal forankring,
samtidig som bredde og fleksibilitet er sikret gjennom hele utdanningsløpet. Friskolene satser bare på
de populære studieretningene og vil melke det offentlige systemet og dets samarbeidspartnere.
Fagopplæringen vil merke dette ute i bedriftene.
Tromsø er en attraktiv by å komme til og friskolene etablerer seg her nå når det er kjent at elevtallet i
Tromsø vil øke kraftig. Det må raskt tas avgjørelse om hvordan fylkeskommunen kan legge til rette
for elevplasser og gi kvalitativt god opplæring til elevene.
Hvis ikke fylkeskommunen blir i stand til å møte utfordringen, vil antall private skoler øke.
Fellesskapet vil på sikt tape hvis fylket ikke kan bevise at den offentlige skolen er den beste.
Det er viktig for samfunnet å vurdere hvilke verdier som skal prioriteres, tilbudene ved skolene må
evalueres og en må tørre å ta upopulære valg.
Studietilbud
I hver av de fire regionene i fylket skal det være tilbud innenfor alle utdanningsprogrammene,
samtidig som alle typer utdanningstilbud bør være i Harstad og Tromsø. Man må vurdere hvordan man
kan organisere samarbeidet slik at alle elever i Troms får muligheter til alle valg. Politikerne i Troms
har ikke lyktes i sine forsøk på å legge opp tilbudet slik at unge fra byer søker tilbud andre steder i
Troms.
Det er viktig at distriktsskolene består. For at dette skal skje, må de attraktive studietilbudene fortsatt
tilbys også på disse skolene. Fylkeskommunen må legge nye attraktive tilbud ut til distriktene slik at
elevpendlingen også kan skje fra by til land. Attraktive studietilbud er i dag salg og service, IKT
servicefag, formgivingsfag, idrettslinje, musikk, dans og drama samt medier og kommunikasjon.
Kvalitetsreformen Kunnskapsløftet iverksettes fra høsten 2006 for Vg1. Hvilke konsekvenser det vil få
for den enkelte skole, er usikkert. Men en reduksjon fra over 60 studieretninger på Videregående kurs
1 (VK1) i dag til bare 9 utdanningsprogrammer på yrkesfaglig studieretninger, vil måtte påvirke de
kombinerte skolene i betydelig grad. Forhåpentligvis vil dette føre til at det blir lettere å opprettholde
god søkning og stabil struktur på den enkelte skole. Et attraktivt tilbud innebærer også at skolene må
ha flest mulig helhetlige løp.
Dagens budsjettildeling vil sannsynligvis bli endret f.o.m. 2006. Den nye økonomiske
tildelingsmodellen vil bli forenklet ved at skolene tildeles pedagogiske ressurser gjennom en
gjennomsnittelig stykkpris pr elev i den enkelte studieretning. Det betyr at den enkelte skole må
avgjøre om det er økonomi til å opprettholde et bredt studietilbud. Dersom en klasse bare har 8 søkere
til 15 plasser vil skolen måtte avgjøre om det er økonomi til å sette i gang tilbudet. Sannsynligvis vil
det ikke være god økonomi for skolen og elevene overføres til andre skoler. Fraflytting fra distriktene
vil kunne medføre at grunnlaget for å opprettholde det brede studietilbudet, svekkes.
30

Utvalget hevder at momenter som økonomi, omfang av studietilbud samt fylkeskommunens
framtidige organisering (færre, større regioner), vil virke inn på skolestrukturen. Utdanningsforbundets
Temanotat 2004/8 om storskoler, viser en utvikling der flere storskoler dannes. 13 av 19
fylkeskommuner har allerede foretatt eller planlegger vesentlige sammenslåinger av skoler. Blant
fordelene som trekkes frem ved store skoler, er et større, bredere og mer tverrfaglig miljø som gir et
bredere fagtilbud. Ikke minst gjelder dette innen VK1-tilbudet; elever kan ta både grunnkurs og
videregående kurs 1 på samme skole. Storskoler vil også gi elevene flere VK1(Vg2)-tilbud å velge
mellom. Skoler med bare to eller tre paralleller på allmennfaglig studieretning, sliter med å gi elevene
et bredt nok tilbud av studieretningsfag og valgfag. Disse skolene har problemer med å gi et tilbud
innen filosofi, idéhistorie og fremmedspråk som fordypningsfag/studieretningsfag.
Strukturen i Kunnskapsløftet skal legge til rette for en effektiv bruk av de samlede ressursene i
videregående opplæring, og de nye utdanningsprogrammene legger til rette for bredere tilbud.
Et alternativ til sammenslåing av skoler, er samarbeid mellom skolene om tilbud slik
Elevorganisasjonen foreslår i sitt innspill til utvalget. Samarbeid om et faglig tilbud forutsetter en
bevisst organisering. I grisgrendte strøk kan man enten fordele ulike fagtilbud mellom naboskoler,
eller man kan tilby deler av opplæringen på nett.
Ulempene med storskoler, er at elevene kan forsvinne i massen og bli usynlige for lærerne. Storskolen
kan være uoversiktlig og vanskelig å finne fram i. Elevrådet ved noen store skoler hevder at det blir
mer mobbing og at elevdemokratiet lider.
Undersøkelser fra USA 75 viser at større og mer varierte tilbud innenfor store skoler, ikke nødvendigvis
fører til at elevene velger mer utradisjonelle fag. Det er tvert imot et bemerkelsesverdig lavt antall
elever som benytter seg av disse mulighetene ved store skoler. Det har vært reist sterk kritikk i USA
mot de mange storskolene på videregående nivå. Skoler med over 1000 elever har i 2003 fått
økonomisk støtte fra det føderale utdanningsdepartementet for at de skal kunne deles opp i mindre
enheter. Mye tyder på at mindre læringsmiljøer gir bedre resultater 76 . Forskning tyder på at dette
skyldes små skolers evne til å skape tette og personlige miljøer med nært samarbeid mellom lærere og
små grupper av elever. Forskningen på tema skolestørrelse i USA synes å komme med ulike
anbefalinger på hva som bør være optimal størrelse. Flere amerikanske forskere er opptatt av at
effekten av skolestørrelse synes å variere etter sosioøkonomisk bakgrunn.
4.3 Utvalget foreslår
9. I hver av de fire regionene i fylket skal det være tilbud innenfor alle utdanningsprogrammene.
10. Hver enkelt skole må ha et helhetlig attraktivt studietilbud.
11. Det jobbes langsiktig for å beholde landslinja for skielever ved Nordreisa videregående skole.
12. Det skal opprettes studietilbud i distriktene som er attraktive for ungdommene i fylket.
13. Økonomisk tildelingsmodell skal håndteres slik at distriktsskolene ikke raseres.
14. Troms fylkeskommune må foreta/bestille en konsekvensanalyse av langtidsvirkning av
friskoleloven i forhold til videregående opplæring i Troms.
15. Troms fylkeskommune bør innlede et samarbeid med de andre fylkeskommunene i Nord-
Norge for vurdering av konsekvenser knyttet til friskoleloven.
16. Troms fylkeskommune må etablere et samarbeid med de friskolene som innvilges å etablere
seg i fylket.
17. Troms fylkeskommune må utvikle en strategi for å møte privatisering av videregående
opplæring, og herunder fokusere på hvordan en kan gjøre egne skoler konkurransedyktige.
18. Ingen av dagens videregående skoler bør slås sammen.
19. Det må settes av betydelige ressurser til renovering og fornying av skolebygg i hele Troms
fylke de nærmeste årene.
75
David Monk, forsker og professor i utdanningsadministrasjonen ved Cornell University, USA
76
Aftenposten, 10.januar 2004
31

5 ELEVØKNINGEN I TROMSØ OG SKOLEBYGGENE
5.1 Situasjonsbeskrivelse
Skoleåret 2004-2005 er det 6200 elevplasser 77 i de offentlige videregående skolene i Troms fylke, av
disse er 2782 i Tromsø 78 .
I perioden 2004-2008 blir det 221 flere 16 åringer i Troms 79 . Den største økningen kommer i Tromsø.
2008 blir et ”toppår”; frem mot 2011 viser prognosene at kurven flater ut, for så å stabilisere seg på
under dagens nivå frem mot 2020. Dette betyr 150 nye elevplasser i Tromsø for hvert år og behov vil
være 450 - 500 flere elevsplasser i Tromsø frem mot 2008. I Tromsø er dagens kapasitet utnyttet. For
de andre regionene er endringene ikke større enn at de eksisterende skolene har kapasitet til å gi et
akseptabelt tilbud.
Flere av skolene i Troms har behov for renovering/utbygging. Svært få av fylkets skoler er bygd for ny
pedagogikk. Slorafoss -utvalget 80 gjennomførte besøk og kontroll av det fysiske arbeidsmiljøet ved de
videregående skolene i fylket våren 2004. Rapporten viser at det er store behov for opprusting av
ventilasjonsanleggene. Kravene til størrelsen på lærernes arbeidsplasser er endret, og flere av skolene
tilfredsstiller ikke dagens fysiske krav om tilrettelegging for gruppeundervisning, differensiering og
prosjekt-/gruppearbeid.
5.2 Utvalgets vurderinger
Fylkesrådet har understreket viktigheten av å opprettholde desentraliserte og kvalitativt gode
videregående skoletilbud i Troms fylke 81 . Dette forsvares med bl.a. at endringsforslagene i
opplæringsloven om nye undervisningsformer, gir gode muligheter til desentralisert undervisning. Et
mangfoldig tilbud i hele fylket vil bedre kunne dekke søkerens behov for opplæring i skole og bedrift,
dekke arbeidsmarkedets behov og bidra til å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster.
Tilgangen til og bruken av data i undervisningen har økt betydelig de siste årene. Lærerne skoleres i
bruk av IKT som pedagogisk verktøy gjennom bl.a. LærerIKT. Dersom tilgangen til data i
undervisningen blir så god som utvalget og fylkesrådet legger opp til, nemlig at hver elev får sin
personlige bærbare PC 82 , vil det åpne store muligheter i skolen. Det er mulig å la elevene jobbe
hjemme en dag i uken. Lærerne samarbeider med elevene via en læringsplattform. Elevene sitter
hjemme, løser oppgaver og leverer inn via internett. Lærerne kan se hvem som er tilkoblet og dermed
hvordan den enkelte jobber, men først og fremst må det være kontroll på det som leveres inn. Med en
hjemmedag for alle, vil kapasiteten kunne økes med ca 20 %. Dette vil bety en økning på ca 150
elevplasser i Tromsø. Kombinert med økt kapasitet ved Breivika videregående skole, nyskolen til
Breivang og tilbygg på Kvaløya, vil det ikke være behov for å bygge ny skole i Tromsø.
For elevene kan arbeid hjemme være oppdragende mht til ansvar for egen læring og utvikling av
selvstendighet, samtidig som det, for enkelte, gir muligheter for å effektivisere tidsbruken.
Dersom Kunnskapsløftet skal bli vellykket ved skolene i Troms, er det en forutsetning at det er mulig
å differensiere og variere undervisningen. Utdanningsetaten må i samarbeid med Bygg- og
eiendomssenteret utarbeide prioritert liste med kostnadsoverslag for renovering av skolene i fylket. En
slik renovering må søkes løst allerede i neste økonomiplanperiode; 2006 – 2009.
77 Antall elevplasser beskriver størrelsen på tilbudet og ikke det reelle elevtallet.
78 De videregående skolene er: Breivang, Breivika, Kongsbakken, Kvaløya, Tromsdalen og Tromsø maritime.
79 Statistisk sentralbyrå 2001: Framskriving av folkemengden 1999-2050. Nasjonale og regionale tall.
80 Troms fylkeskommune, Slorafoss -utvalget 2004: HMS -vurdering av inneklima i videregående skoler i Troms
81 Troms fylkeskommune: Kompetansesamfunnet Troms – Fylkesplan for 2004-2007
82 Jfr. tiltak i kapittel Digital kompetanse i rapporten
33

5.3 Utvalget foreslår
20. Elevtallsøkningen i Tromsø fram mot år 2008 må løses på følgende måter:
- Kapasiteten ved eksisterende skoler utvides.
- Undervisningen organiseres slik at enkelte elever/elevgrupper jobber hjemmefra en dag i
uken.
- Fylkeskommunen kan i en overgangsperiode leie lokaler.
- Skolene i Tromsø kan i en overgangsperiode legge noe av undervisningen til ettermiddagstid.
34

6 LAV GJENNOMFØRINGSGRAD I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
6.1 Situasjonsbeskrivelse
De nordnorske fylkene har den laveste gjennomføringsgraden i landets videregående skoler. Den siste
undersøkelsen 83 for videregående opplæring viser:
- Andel elever som har fullført på normert tid:
Troms 56,0 %, Finnmark 39,9 %, Nordland 46,9 %, landssnitt 58,7 %.
- Andel elever som har fullført på mer enn normert tid:
Troms 10,8 %, Finnmark 13,9 %, Nordland 12,9 %, landsnitt 12,2 %.
- Andel elever som fortsatt er i videregående opplæring fem år etter grunnkurs:
Troms 6,2 %, Finnmark 7,9 %, Nordland 6,4 %, landssnitt 5,4 %.
- Andel elever som har avbrutt:
Troms 27,0 %, Finnmark 38,2 %, Nordland 33,8 %, landssnitt 23,7 %.
Siden skoleåret 2001-2002 har andel elever i Troms som har fullført videregående opplæring på
normert tid, og andel som har fullført på mer enn normert tid, sunket med henholdsvis 2,0 % og 1,0 %.
I samme periode har andel elever som fortsatt er i videregående opplæring fem år etter grunnkurs, økt
med 0,8 %, mens andel elever som har avbrutt videregående opplæring, har økt med 2,3 % (på
landsbasis er økningen 0,2 %).
6.1.1 Satsing mot frafall
Fylkesråd for kompetanse og utvikling, Roger Ingebrigtsen, uttalte høsten 2004 at Troms fylke skal gå
fra å være ”versting” på manglende gjennomføring i videregående skole til å bli best. Så langt det er
mulig, skal det skapes en læringskultur som støtter opp under de faglig svakeste elevene, og gir en
meningsfylt skolehverdag for de flinkeste. Det kreves målrettet satsing for å få ned frafallsprosenten,
og et sett av tiltak er igangsatt.
Statistikk for elever som fikk oppfylt sitt førsteønske skoleåret 2003-2004, var slik: Troms 72,0 %,
Finnmark 75,1 %, Nordland 75,7 %, landssnitt 72,3 %.
Etter 2.gangs inntak ved de videregående skolene i Troms for skoleåret 2004-2005, var antallet med
ungdomsrett som kom inn på førstevalget, rekordhøye 92,4 %. Det ble lagt stor vekt på at
ungdommene skulle få plass først og fremst der de sjøl ønsket.
Fylkeskommunen har utviklet en modell kalt ”Distribuerte klasser” hvor en innenfor Rørfag VK1og
Transportfag VK1 i samarbeid med lokalt næringsliv og skole, Internet og videokonferanse, har gitt
tilbud til enkeltelever og mindre grupper på hjemplassen.
Gjennom Tiltaksplan mot fattigdom 84 bevilget regjeringen 8 millioner kroner i 2003 til å videreutvikle
Oppfølgingstjenestens arbeid for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Satsingen
ble konsentrert i 4 regioner hvor rådgivningstjenesten og arbeidsmarkedsetaten var sentrale
samarbeidspartnere, og med nasjonal spredning i 2004 og 2005.
Utdanningsdirektoratet 85 har satt i gang et landsdekkende prosjekt i videregående opplæring for å
motvirke frafall. Satsingen går over to skoleår fra høsten 2004. Hovedmålet for satsingen er økt
innsats for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring, og styrking av
Oppfølgingstjenestens arbeid med dette. Det er også et mål at alle fylker i løpet av disse to årene skal
83 UDD: Elevinspektørene. Datagrunnlag for skoleåret 2003-2004 www.elevinspektorene.no
84 St.meld. nr 6 (2002-2003): Tiltaksplan mot fattigdom
85 UDD, Prosjekt i videregående opplæring: Satsing mot frafall 2004-2005
35

ha et godt fungerende system for rapportering av frafall, tilmeldingsgrunner til Oppfølgingstjenesten
og Oppfølgingstjenestens tiltak. I premissene for tildelingen ligger at fylkene deltar i
kompetanseutvikling i veiledningsmetode og i veiledning av minoritetsspråklige 86 .
Utdanningsdirektoratet oppfordrer til samarbeid mellom fylkene om enkelttiltak og satsinger som er
like eller har felles trekk, og til å bruke hverandres erfaringer.
Troms fylkeskommune gjennomfører i den forbindelse prosjektet ”Ungdoms Vekst – En bærekraftig
forvaltning av ungdomsressursen i Troms”. Troms fylke ble tildelt 222 000 kroner til prosjektet fra
Utdanningsdirektoratet, og vil etter søknad få tilsvarende beløp for skoleåret 2005-2006 87 . Troms har
som et av satsingsområdene valgt å vektlegge oppbygging av lokalregionale nettverk mellom
ansvarlige etater i fylket.
6.1.2 Prosjekt Utkantskole
For å motvirke frafall og gi elever i distriktet økt motivasjon for læring, satte Nordland
fylkeskommune i 2001 i gang ”Prosjekt Utkantskole”. Prosjektet startet undervisning innenfor 7
studieretninger for 17 elever; 12 i Beiarn og 5 på Røst.
Prosjekt Utkantskole ble fra høsten 2003 videreført gjennom et ordinært driftsopplegg, som kalles
LOSA 88 . Tilbudet ble utvidet til å omfatte 9 studieretninger og gitt til 32 elever i kommunene Beiarn,
Steigen, Træna og Værøy. Prosjektet går også under betegnelsen ”Nordlandsprosjektet” 89 .
Undervisningstilbudet er nettbasert, deltakerne har elevstatus, vertskommunene har innredet
klasserom, en del av opplæringen skjer i samarbeid mellom bedrifter, og skolene og fylkeskommunen
har ansatt lokal veileder i halv stilling i deltakerkommunene som sammen med moderskolene (to
videregående skoler) har ansvar for det pedagogiske opplegget.
Det lokale næringslivet (i alt 62 bedrifter) har skaffet opplæringsarenaer for den praktiske delen av
undervisningsopplegget, 72 fag har fått egne nettsider og 29 lærere har vært engasjert i dette arbeidet.
Elevene har mulighet til å bo hjemme ett ekstra år, og får et fullverdig videregående skoletilbud på
hjemplassen.
Utkantskolen har et totalbudsjett på 15,5 millioner kroner over en 4-årsperiode, og prosjektet
finansieres i et samarbeid mellom stat og fylkeskommune. Utdanningsavdelingen investerer vel 4,3
millioner og planavdelingen vel 1 million, og i tillegg deltar vertskommunene med investeringer.
Finnmark fylkeskommune har tatt modell av LOSA og planlegger tilbud til fire utkantkommuner fra
høsten 2005. Opplegget skal dekke alle fag på grunnkursnivå. Den største utfordringen blir å skaffe
bedrifter nok.
6.2 Utvalgets vurdering
Alt som bidrar til at ungdom velger riktig utdanning, motvirker frafall. Det gjør også alle andre tiltak
som gjør skolehverdagen bedre for elevene. Dette har satsingen mot frafall i videregående opplæring
mange tiltak som viser. I forbindelse med regjeringens satsing mot fattigdom, fikk fire pilotfylker:
Vest-Agder, Oslo, Sør-Trøndelag og Finnmark i 2003 støtte til tiltak mot frafall fra videregående
opplæring. Tiltakene var svært ulike, men felles målsetting var:
- Forebygge og hindre frafall.
- Fange opp og veilede ungdom tilbake til arbeid eller utdanning.
86 Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002-2006
87 21.-22.09.2004 ble det arrangert en regional motivasjonskonferanse i Bodø: Satsing mot frafall 2004-2005.
88 LOSA står for Lokal Opplæring i Arbeidslivet. www.losa.no
89 Nordland fylkeskommune 2003-2004, Nordlandsprosjektet: Rom for alle – blikk for den enkelte.
36

- Videreutvikle arbeidet med å bedre statistikkgrunnlag og dokumentasjon.
Evalueringen 90 av pilotfylkenes tiltak er gjennomført som en kvalitativ case -studie av NIBR 91
Evalueringen viser at pilotfylkene både har valgt tiltak som innebærer prøving og feiling, og tiltak
erfaringer har vist fungerer. Fylkene har både brukt midlene til å starte opp, og til å utvide tiltak som
allerede var i gang ved prosjektstart. Noen av tiltakene har vært konkrete og hatt umiddelbar effekt på
elevenes situasjon. Andre tiltak har bestått i å bygge nettverk og initiere utredningsarbeid blant
aktørene som kan bidra til å forebygge frafall.
Elever ved prosjektklasser forteller at de trives bedre på skolen enn tidligere og har større tro på at de
skal klare å fullføre. Elever som har hospitert på et treukers kurs på en videregående skole, mener de
er blitt mer framtidsbevisste.
Forskerne mener at en kanskje kunne fått mer synlige virkninger gjennom strukturendringer, endringer
det ikke var rom for gjennom denne satsingen. De elevrettede tiltakene som nå får prosjektstøtte, retter
seg mot å løse varige behov eller problemer.
Problematiseringen av forholdet mellom prosjekt og hverdagsliv, setter frafallsproblemet inn i en
større sammenheng. Slik sett er det naturlig at satsingen mot frafall i videregående opplæring er en del
av tiltaksplanen mot fattigdom. Fattigdom, i vid forstand, fører til frafall, og frafall fører til eller
forsterker fattigdom.
I Finnmark er frafallsprosenten høyere enn i andre fylker. Rapporten konkluderer med at den viktigste
delen av satsingen i Finnmark, er miljøtiltakene 92 . Her står vertsfamiliene for borteboende elever og
forsterket miljøarbeidertjeneste ved hybelhusene særlig sentralt. Ingen andre fylker har så mange
elever som ikke bor på hjemplassen, og frafallet i denne gruppen er vesentlig høyere enn for elever
som bor hjemme. Kombinasjonen av stor hjemlengsel og liten skolemotivasjon, kan lett føre til at
videregående opplæring velges bort.
Utvalget foreslår at Troms fylkeskommune etablerer ordning med vertsfamilier for borteboende
elever. Vertsfamiliene må få godtgjøring fra fylkeskommunen, og ordningen må formaliseres ved at
det inngås forpliktende avtaler mellom partene. Fylkeskommunen har det overordnede ansvaret.
Å øke gjennomføringsgraden, er jobb nummer én for alle med ansvar i videregående opplæring. Det er
viktig å øke motivasjonen og det er sannsynlig at vilje til gjennomføring av opplæring i stor grad vil
være avhengig av om elevene får sitt førstevalg oppfylt samtidig som de det første året kan bo på
hjemstedet.
Årsakene til avbrudd varierer sterkt og er nyanserte, men her er de viktigste:
- feil valg; elevene har valgt feil tilbud
- kom ikke inn på førstevalget; elevene måtte ta til takke med andre eller tredjevalget
- må bo på hybel under utdanning
- lav motivasjon
Med det store antall elever som fikk sitt førsteønske oppfylt skoleåret 2004-2005, må det i Troms
fylkeskommune være utført et svært godt forarbeid med å tilrettelegge for inntaket. Hvis økningen i
elevtallet i Troms de nærmeste årene blir som forventet, er det ikke sikkert fylkeskommunen lykkes
like godt i tilrettelegging for å oppfylle elevenes førsteønske, uten å tenke alternative løsninger.
Utvalget mener derfor fylkeskommunen må videreutvikle modellen ”Distribuerte klasser”.
fylkeskommunene må dessuten innlede samarbeid med kommunene, for eksempel etter modellen som
er utviklet i Nordland, for å kunne gi flest mulig elever tilbud i forhold til førstevalg, samtidig som
90 UDD, NIBR -rapport 2004:19: Satsing mot frafall i videregående opplæring www.utdanningsdirektoratet.no
91 NIBR: Norsk institutt for by - og regionforskning
92 Finnmark fylkeskommune: Kompetent region - Plan for videregående opplæring 2004-2007
37

elevene får bo hjemme første år i videregående opplæring. Dette mener utvalget vil bidra til å redusere
frafallet i Vg1.
Utvalget mener at ved utarbeiding av ulike tiltak i videregående opplæring, bør en vurdere om tiltaket
også kan øke gjennomføringsgraden og foreta evalueringer i forhold til det.
Fylkesråd for kompetanse og utvikling påla høsten 2004 alle videregående skoler i Troms at samtlige
elever skulle få en personlig samtale med en ansatt i skolen i løpet av de første skoleukene. Om dette
har noen innvirkning på gjennomføringen skoleåret 2004-2005, vet ikke utvalget, men vi mener det er
et skritt i riktig retning.
Rådgiverne i grunnskolen har en sentral oppgave når det gjelder å bidra til at elevene foretar det, for
den enkelte elev, riktige valg mht videregående opplæring. Kunnskapsløftet legger opp til styrking av
denne tjenesten.
Alle gode tiltak som en mener har gitt positiv effekt på oppmøte og gjennomføring hos elevene, bør
samles i en ”kunnskapsbank” på fylkeskommunens hjemmeside hvor alle skoler kan legg ut
informasjon.
Trivsel har stor betydning for gjennomføringsgraden i videregående skole. Skolen må legge til rette
for at hybelboere og andre elever kan benytte skolen til fritids- og skoleaktiviteter på kveldstid. Her
kan det foregå fysisk trening, lek og leksesamarbeid.
6.3 Utvalget foreslår
21. Troms fylkeskommune etablerer snarest ordning med vertsfamilier for borteboende elever.
Vertsfamiliene bør tildeles en økonomisk godtgjørelse eller økonomisk kompensasjon.
22. Elevene må få tilbud om sitt førstevalg i regionen eller sitt andrevalg ved nærmeste
videregående skole.
23. Det må innføres en fleksibel overgang mellom de forskjellige
studieretningene/programområdene de første to månedene etter skolestart.
24. Det bygges opp en ”kunnskapsbank” på fylkeskommunens hjemmeside hvor alle gode tiltak,
som en mener har gitt positiv effekt på oppmøte og gjennomføring hos elevene i Troms,
samles.
25. Videre utvikling av den fleksible opplæringsmodellen ”Distribuerte klasser”.
26. Troms fylkeskommune innleder samarbeid med flere kommuner, for eksempel etter modellen
”Nordlandsprosjektet”, for å kunne gi flest mulig elever tilbud i forhold til førstevalg.
27. Alle skoler skal legge til rette for aktiviteter på skolen på kveldstid.
38

7 ELEVMEDVIRKNING
7.1 Situasjonsbeskrivelse
Elevmedvirkning er fastsatt i opplæringslovens 93 § 11 ”Organ for brukermedvirkning i skolen” og § 9a
”Elevene sitt skolemiljø” (ny f.o.m. april 2003). I skolens daglige virksomhet betyr medvirkning å gi
elevene mulighet til å delta i ulike sider ved tilretteleggingen av opplæringen. Det samme lovverket
gjelder for opplæring i skole og bedrift. Erfaringene med lovendringen § 9a legges til grunn når
departementet senere vurderer ytterligere tiltak for utvidelse av reell medinnflytelse.
Mange skoler er gode på elevmedvirkning og nivådifferensiering, men det er svært varierende praksis
mellom skolene. Det er en tendens til at klassene som helhet må velge undervisningsformer, og
dermed får ikke alle elevene den tilpassede undervisningen de har behov for. Civic -undersøkelsen
1999 viser at norske elever skårer godt over middels når det gjelder kunnskaper om og holdninger til
demokrati. Samtidig viser flere undersøkelser og evalueringer at ikke alle skoler har lyktes like bra i å
trekke elevene med i en demokratisk praksis.
Elevinspektørene 94 er et elektronisk verktøy for å innhente elevers erfaringer, vurderinger og
synspunkter på egen opplæring. Det er et redskap for lokalt arbeid med kvalitetsutvikling i skolene.
Fra våren 2004 ble det obligatorisk for alle skoler å gjennomføre elevevalueringen på 7. og 10.trinn og
på grunnkurs i videregående opplæring. Resultater for alle skoler som har gjennomført
Elevinspektørene, ligger på Internet 95 .
Elevmedvirkning er innarbeidet i Læringsplakaten 96 . Opplæring i demokrati og menneskerettigheter
skal fortsatt være et viktig element i de nye læreplanene i reformen Kunnskapsløftet. Et av
satsingsområdene til fylkesrådet i Troms er ungdom, demokrati og medvirkning. Troms
fylkeskommune 97 lanserer nettstedet www.ungitroms.no, som skal bli den viktigste
medvirkningskanalen for ungdom i fylket. Nettstedet vil kontinuerlig markedsføres. Tiltaket har
utspring i prosjektet ”Ungdoms Vekst - En bærekraftig forvaltning av ungdomsressursen i Troms” 98 .
7.2 Utvalgets vurderinger
Elevorganisasjonen i Troms og elevrådene ved to videregående skoler har gitt innspill til utvalget.
Flere av deres forslag er blant utvalgets tiltak. Elevene er opptatt av større frihet og større ansvar.
Utvalget fokuserer på utvikling av læreren som leder og veileder i planlegging og opplæring tilpasset
den enkelte elev. Undersøkelser viser at tolking av begrepet ”ansvar for egen læring”, har ført til at for
mye ansvar har vært overlatt til den enkelte elev 99 . Utvalget støtter derfor at regjeringen avventer
erfaringene med opplæringslovens § 9a, før eventuell utvidelse av reell medinnflytelse innføres.
Elevene i videregående opplæring mener de i større grad enn i dag, må forberedes til å takle ansvar for
egen utvikling i høyskole- og universitetsstudier. Regjeringens forslag om økt opplæring i
læringsstrategier og planlegging, mener utvalget vil øke mulighetene for å tilpasse seg større frihet i en
studiesituasjon. Utvalget støtter elevenes ønske om større delaktighet i valg av undervisningsmetoder,
bruk av mappevurdering og tilrettelegging tilpasset den enkelte elev.
93 UFD: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. www.lovdata.no Oppdatert 2005-01-25
94 Læringssenteret (LS) 2003: Analyse av Elevinspektørene. Frekvenstabeller: www.elevinspektorene.no
95 Resultater fra undersøkelsen våren 2004 er publisert på www.skoleporten.no
96 Læringsplakaten i Kunnskapsløftet er et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, et rammeverk for kvalitet i
opplæringen, som definerer visse prinsipper som skal ligge til grunn for virksomheten i skole og lærebedrift.
97 Ytterligere opplysninger ligger på www.tromsfylke.no
98 Et samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, trygdeetaten, aetat og enkeltkommuner i Troms.
99 St.meld.nr. 30 (2003-2004): Kultur for læring
39

Det er store ulikheter i gjennomføring av opplæringen ved de videregående skolene i Troms, og
skolene bør bli mye mer aktive i erfaringsutveksling for å lære av hverandre. Fylkeskommunen er i
gang med planlegging av innføring av den nye skolereformen Kunnskapsløftet. Hvordan
fylkeskommunen og den enkelte skole skal utvikle seg til lærende organisasjoner, er en del av
reformen.
Evalueringsrapporten fra Differensieringsprosjektet i videregående opplæring 100 viser at
elevmedvirkning kan føre til økt motivasjon, som kan gi bedre læringsresultater. Rapporten viser til at
noen lærere tolker ansvar for egen læring slik at de skal avstå fra å styre elevene. Skolen må ikke gi
elevene mer medansvar enn de er i stand til å ta. Elevens modenhet, erfaring og motivasjon for læring
vil bestemme på hvilken måte eleven skal involveres. Videregående opplæring skal forberede eleven
til selvstendig deltakelse i videre studier og arbeidslivet. Å videreutvikle elevenes evne til å ta et
medansvar for læreprosessen, vil bidra til større læringsevne gjennom hele livet.
Lærer og elev har ulike roller i læreprosessen. Eleven skal ikke bestemme, men være aktiv i
planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring. Elevmedvirkning må være lærerstyrt, men
en del lærere mangler kompetanse til å utnytte potensialet i friere arbeidsformer. Det er sammenheng
mellom læringsaktive elever og variasjon i arbeidsformer. Lærernes kompetanse og evne til å
differensiere, og elevenes aktive deltakelse i opplæringen, anses som en nøkkel til suksess.
Elevdemokratiet må videreutvikles og sikres, og Elevorganisasjonen mener det må en
holdningsendring til hos skoleledelse og lærere. Det bør oppmuntres og stimuleres til engasjement og
medvirkning også i lærebedriftene. Elevrådene bør sikres økonomiske ressurser, opplæring og
skolering. Elevorganisasjonen krever et ombud for elever og lærlinger/lærekandidater i fylket.
Ombudet skal sørge for at deres interesser blir ivaretatt, informere om rettigheter og plikter og legge til
rette for økt medbestemmelse i utdanningssystemet. Utvalget støtter disse forslagene.
7.3 Utvalget foreslår
28. Det opprettes et eget ombud på heltid for elever og lærlinger/lærekandidater i fylket.
29. Det stilles krav til lærere og faglige ledere om at elevene og lærlingene selv skal få være med å
bestemme arbeidsform, vurderingskriterier og vurderingsform.
30. Skolene skal stimulere til engasjement og medvirkning, både gjennom økonomisk sikring og
skolering av elevråd for å sikre elevdemokratiet.
31. Det må utdannes rådgivere med både sosial og faglig kompetanse.
100 KUF, Nasjonalt prosjekt 1999-2003: Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring
40

8 VOKSENOPPLÆRING
8.1 Situasjonsbeskrivelse
Livslang læring og mulighetene for utdanning i voksen alder er viktige prinsipper i norsk
utdanningspolitikk. Målet er å legge til rette for at den voksne delen av befolkningen kan styrke sin
kompetanse. Oppdatert og ny kunnskap er nødvendig for å bedre konkurranseevnen og øke
fleksibiliteten i et arbeidsliv i omstilling. Ny kompetanse kan gi den enkelte større valgfrihet og
muligheter til å realisere egne ønsker og behov.
Fra 1. august 2000 fikk voksne som er født før 1978 (de som ikke omfattes av reform 94) og ikke
tidligere har fullført videregående opplæring, lovfestet 101 rett til opplæring basert på det de kan fra før.
Denne retten kom som en del av Kompetansereformen 102 . Opplæringa skal være gratis, og skal
tilpasses den enkeltes kompetanse og livssituasjon. Det krever opplæring som er fleksibel både med
hensyn til innhold, tid og sted for gjennomføring. Videre har voksne rett til opplæring i samsvar med
den sluttkompetansen de selv ønsker.
I de senere år er det satset sterkt på å gi svake grupper bedre opplæringsmuligheter gjennom
voksenopplæring. Dette gjelder særlig voksne med svak skolebakgrunn, forskjellige grupper av
funksjonshemmede, voksne med lese- og skrivevansker og voksne innvandrere.
Kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring for voksne og for norskopplæring med
samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring
for voksne, og kan engasjere studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner for å oppfylle plikten til
å gi opplæring for voksne.
Den enkelte fylkeskommune har plikt til å sørge for at voksne som ikke har videregående skole, får
vurdert sin realkompetanse. Det gjelder også voksne uten videregående opplæring som ikke søker
utdanning, men som ønsker å dokumentere hva de faktisk kan, for eksempel i forbindelse med at de
søker arbeid. Opptak til studier og adgang til eksamen ved universiteter og høgskoler skal kunne skje
på grunnlag av realkompetanse. Det skal også kunne gis fritak for del av studium på grunnlag av
realkompetanse, mens fritak tidligere bare ble gitt for tilsvarende eksamen eller prøve.
Reglene for realkompetansevurdering praktiseres ulikt rundt om i landet. Dette er en uheldig utvikling
og Utdannings- og forskningsdepartementet gjennomgår dagens regelverk for en mer enhetlig
praktisering av reglene for realkompetanse, herunder praksiskandidatordningen.
EU har utarbeidet en ny generasjon utdanningsprogram som, hvis målene skal nås, innebærer en tre -
til firedobling av dagens budsjetter i perioden fram til 2013 103 . Utdanningsprogrammene er blant
virkemidlene i arbeidet med å binde et fellesskap med nær 500 millioner mennesker i 2007. Utvidede
muligheter for studier og samarbeid på tvers av grensene, skal bidra til å utvikle europeisk identitet og
språkopplæring. Et av programmene er Grundtvig for voksenopplæring. Innen 2013 skal 50 000
voksne delta i mobilitetsaksjoner under Grundvig. Programmet vil også omfatte EØS-land, og
Utdannings- og forskningsdepartementet slår fast at dette vil få konsekvenser for Utdannings- og
forskningsdepartementets budsjetter i perioden 2007-2013. Det er vedtatt en resolusjon i EU om
styrket veiledning og rådgivning i et livslangt læringsløp.
EUROPASS er et verktøy i arbeidet med å kvalitetssikre yrkesutdanningen. Det er et felles rammeverk
for større åpenhet om kvalifikasjoner og kompetanse i Europa. Det er over tid utviklet et mylder av
ordninger som nå samles i dokumentet EUROPASS. Dokumentet skal inneholde følgende:
101 UFD, Opplæringslova: § 4A–3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne. www.lovdata.no
102 KUF: Handlingsplan for Kompetansereformen 2000-2003
103 Budsjettet er 13 600 millioner euro over 7 år
41

- En europeisk CV.
- Mobility Pass – synliggjør deler av utdanningen tatt utenlands.
- Diploma Supplement – synliggjøring av kompetanse ervervet i høyere utdanningsinstitusjoner.
- Certificate Supplement – synliggjøring av kompetanse ervervet innenfor yrkesutdanning.
- European Language Portfolie – synliggjøre språkkompetanse.
8.2 Utvalgets vurderinger
I Troms finnes det 25 000 voksne i alderen 26 – 50 år med rett til voksenopplæring. I 2004 fikk totalt
360 sin realkompetanse vurdert, og det deltok i underkant av 500 voksne på kurs i regi av
fylkeskommunen. For første gang var det venteliste for inntak på kurs tilrettelagt for voksne. En
regner med at behovet for voksenopplæring vil holde seg på dagens nivå en god tid framover.
I Troms er det OPUS Troms FKF 104 som har fått ansvaret for opplysningstjeneste og registrering i
forbindelse med realkompetansesøknader. Lærerne i de videregående skolene fungerer som
vurderingskonsulenter og utfører selve realkompetansevurderinga.
Tilbud om voksenopplæring i Troms gis i hovedsak av OPUS. Fylkeskommunen gir tilskudd til OPUS
Troms FKF, og det er ofte de videregående skolene som leverer det faglige innholdet til opplæringen
til de fire OPUS -avdelingene. For å imøtekomme sine forpliktelser i forhold til å skulle gi tilpassa
opplæring, er studieverksted opprettet som modell for mange av tilbudene som gis. Her gis det
veiledning om studieteknikk, innføring i arbeidsmetoder, tilgang til diverse læremidler og mulighet for
å knytte sosiale kontakter og å samarbeide med andre studenter. Studieveiledere bistår med
tilrettelegging og målformulering. Det gis forelesning i utvalgte tema og faglig veiledning i grupper. I
studieverksted gjøres det kontinuerlig inntak.
Gjennom Kompetansereformen kan landsdelen sikre seg en godt kvalifisert befolkning som imøteser
de oppgavene samfunnet og Nord- Norge trenger å løse i nær og mer langsiktig framtid.
Ved å bruke de videregående skolene som opplæringsarenaer for voksenopplæring, kan man sikre
”overlevelsen” av skolene i distriktene. Skolene er viktige for voksnes mulighet til å skaffe seg
fullverdig grunnopplæring, og forholdene bør legges til rette for at skolene også kan benyttes til
desentraliserte høyskoletilbud. Dette er distriktsvennlig politikk. I tillegg er det et prinsipp at voksne
skal kunne få opplæring der de bor, de skal kunne kombinere arbeid og sosiale forpliktelser med
utdanning. Dette imøtekommes ved bl.a. tilbud om fjernundervisning, i dag som regel nettbasert.
Voksne som benytter seg av tilbud i videregående opplæring, bør registreres som elever ved skolene
slik at aktiviteten integreres og synliggjøres.
Det bør tilsettes en koordinator for voksenopplæring ved den enkelte videregående skole. Denne vil
være den første personen de voksne møter i forbindelse med ønske om opplæring. Denne
koordinatoren må ha god oversikt over hvilke muligheter som finnes i jungelen av opplæringstilbud.
Bibliotekene både i de videregående skolene og i primærkommunene 105 er allerede under stor
videreutvikling og oppgradering. Bibliotekene vil være naturlige arenaer for opplæring, både med
tanke på elektroniske hjelpemidler og ikke minst litteraturtilgang. Flere steder vil det være naturlig at
bibliotek og skole samarbeider om tilrettelegging for voksnes læring.
For at videregående skoler skal bli en viktig aktør i det nye kompetansesamfunnet, må skolene i Troms
få frie hender og ikke bremses av et fylkeskommunalt foretak (OPUS) som direkte gis oppdrag og
tildeles oppgaver innenfor videregående opplæring. All nødvendig kompetanse på videregående
opplæring ligger i skolene, det viser jo det faktum at OPUS benytter lærere fra videregående skoler til
sine kurs. De videregående skolene må derfor gis det direkte ansvaret for all fylkeskommunal
104 OPUS: Opplærings- og utviklingssenter Troms – Fylkeskommunalt foretak
105 Bibliotek - kampanjen 2005: Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet
42

opplæring av voksne på videregående skoles nivå. Kunnskapsløftets idé om helhetlig tenkning rundt
kompetanse for den enkelte, og en helhetlig yrkes- og utdanningsveiledning innenfor
grunnopplæringen, passer også best innenfor det ordinære skoleverket. Selvsagt kan læring på ulike
arenaer virke sammen og bidra til en helhetlig kompetanse for den enkelte, og utdanningssektoren vil
ha interesse av samspill og samarbeid med andre som bidrar til opplæringen. Utvalget mener at de
videregående skolene som besitter kompetansen på sitt felt, blir tillagt hovedansvaret for all opplæring
av befolkningen på dette området.
Egne kursavdelinger/studiesenter på de videregående skolene er positivt. Skolene kan bli viktige
regionale utviklingsaktører ved å tilby kurs og internopplæring til lokalt næringsliv. I tillegg vil
arealutnyttelsen øke ved at opplæring foregår til flere tider på døgnet. Lærernes arbeidstidsavtaler er
fleksible, og undervisning kan også legges til ettermiddags- og kveldstid. Det å føre sammen voksne
og ungdom i et fellesskap innenfor utdanning, er positivt for miljøet og har store læremessige
uttellinger. Hvis man overførte midlene for voksenopplæring til de videregående skolene, fikk man
større utbytte og dette gir en samfunnsøkonomisk gevinst og besparelse siden man benytter det man
allerede har av kompetanse innenfor fag, pedagogikk, ledelse, lokaler og utstyr.
Tall fra VOX 106 viser at bare én av fire i den norske befolkningen mener de har god kjennskap til
voksnes rett til videreutdanning. To av fem vet ikke hvor de kan hente informasjon om voksnes
rettigheter og opplæringstilbud. Økt satsing på kvalitetssikring av informasjonsrutiner og økt
samarbeid med Aetat, kommunene og flyktningtjenesten, vil sannsynligvis øke kjennskapen og
dermed øke behovet for opplæring.
For å gi innvandrere dokumentasjon på realkompetanse, er det utviklet flere modeller for
yrkesprøving. Kunnskaper og ferdigheter testes opp mot fagkrav i videregående opplæring og
dokumenteres i form av kompetansebevis. Det må arbeides systematisk for å få på plass en
hensiktsmessig modell for slik aktivitet i Troms 107 . Det er naturlig at ansvaret ligger i avdelinger for
voksenopplæring ved de videregående skolene.
8.3 Utvalget foreslår
32. OPUS, Opplærings- og utviklingssenteret Troms, legges ned.
33. De videregående skolene i Troms gjøres til den viktigste aktør for opplysningstjeneste,
registrering i forbindelse med realkompetansesøknader og voksenopplæring. Midler som i dag
tilfaller OPUS, skal i stedet overføres til de videregående skolene.
34. Det opprettes egne enheter/studiesenter for voksenopplæring ved alle de videregående skolene
i fylket, og all voksenopplæring innenfor videregående opplæring overføres til disse.
35. Det opprettes en koordinatorstilling ved hver videregående skole. En voksen skal kunne ta
direkte kontakt med sin nærskole, og få all nødvendig informasjon og veiledning i forhold til
opplæring.
36. Bibliotekene/mediatekene i de videregående skolene videreutvikles slik at de kan være gode
læringsarenaer for voksne og ungdom. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge for arbeidsplasser
med PC, bredbåndstilknytning og utvikling av bibliotektjenester.
37. Det utvikles modeller for samarbeid mellom de videregående skolene og bibliotekene i alle
kommunene, og det tilrettelegges for fjernundervisning med digitale klasserom og
videokonferanseutstyr.
38. De videregående skolene må utfordres til å utvikle fleksible opplæringsmodeller for å
imøtekomme individuelle behov hos voksne, som vil nyttegjøre seg av kompetansereformen.
39. Studieverkstedmodellen videreføres og videreutvikles, og legges fysisk til de videregående
skolene, som både har lærerkompetansen, rom, utstyr, kantine osv.
40. Kompetansen hos studie- og fagveiledere knyttet til bruk av lyd-/bildestudio, problembasert
106 VOX: Et nasjonalt senter for læring i arbeidslivet opprettet 1.januar 2001 www.vox.no
107 Sjekk www.vox.no om andre modeller for yrkesprøving
43

læring og veiledning, styrkes.
41. Det utvikles hensiktsmessige modeller for yrkesprøving og verdsetting av innvandreres
kompetanse.
42. De videregående skolene må utarbeide gode informasjonsrutiner slik at den enkelte voksnes
rett til utdanning gjøres kjent.
43. Den videregående skolen, som utdanningsaktør i lokalsamfunnet, må tilrettelegge for
skreddersydd bedriftsintern opplæring.
44

9 LÆRLINGER
9.1 Situasjonsbeskrivelse
Rekrutteringen av elever til en rekke yrkesfaglige skoleretninger er for dårlig på nasjonalt nivå, hvilket
også gjenspeiler seg i Nord-Norge. Dette gir seg også utslag i antall lærlinger. Lærlingantallet i Troms
har i perioden 1997-2003 gått ned med ca 230 lærlinger og antall hevede lærekontrakter er for høyt.
Noe av forklaringen på at antall inngåtte kontrakter ikke stiger, kan være at det er for lite
lærlingplasser innenfor de fleste næringer. Situasjonen i dag er slik at elevene som velger yrkesfaglig
utdanning, ikke er garantert lærlingplass, noe som kan medføre at de unge ikke tør satse på et slikt
utdanningsløp.
Den viktigste årsaken til opphør av læreforholdet, er at både bedriften og lærlingen ønsker det (38 %),
mens i 22 % av tilfellene er årsaken at lærlingen stryker ved førstegangs avleggelse av
fag-/svenneprøven. Det kan derfor synes som om kvaliteten på opplæringen ikke er så god som
ønskverdig. Bare 15 % av de som avla fag-/svenneprøve i 2003, fikk ”bestått meget godt”. Videre ser
det ut for at det rekrutteres flest lærlinger og avlegges flest fag-/svenneprøver i de fagene som har
etablert opplæringskontorer.
Samtidig er det slik at St.meld. nr 30, Kultur for læring, riktignok omfatter hele det 13-årige
opplæringsløpet, men den sier lite om opplæring i bedrift, altså lærlinger. Likevel er det slik at mange
av momentene i meldinga, kan få store konsekvenser også for de som skal få opplæring i bedrifter, for
eksempel økt krav til kvalitet i opplæringa 108 og skjerpede rapporteringskrav.
Endringer i opplæringsloven gir større fleksibilitet i opplæringsløpet; Blant annet skal hele, eller deler
av opplæringen, kunne foregå i bedrift. Det åpnes også for å utdanne fagfolk på et lavere nivå enn
svenn/fagarbeider, såkalte lærekandidater. Dette stiller stor krav til fagopplæringskontorene om å
skape helhet i opplæringen 109 . Spesielt gjelder dette lærekandidater og lærlinger som ikke er tilsluttet
et opplæringskontor.
Alle bedrifter og opplæringskontor som har lærlinger/lærekandidater, får tilskudd etter bestemte
krav 110 og satser fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 111 . F.o.m. 1.januar 2002 fikk
fylkeskommunene finansieringsansvaret for alle lærekontrakter og opplæringskontrakter.
Det eksisterer flere ulike typer tilskudd med egne satser; Basistilskudd I 112 , Basistilskudd II 113 , ekstra
tilskudd i små handversfag 114 og ekstraordinært tilskudd til lærebedrifter for lærlinger med særskilt
behov for tilrettelagt opplæring 115 .
9.2 Utvalgets vurderinger
Det overordnede målet er at Troms skal bli det ledende utdanningsfylket når det gjelder opplæring i
fag som ligger under fagopplæringsdelen i opplæringsloven. Det må tilstrebes helhetlig tenkning rundt
108 Prosjekt: Mappevurdering som lim i et fireårig opplæringsløp, Vandreboka
109 Troms fylkeskommune, Utdanningsetaten, arrangerte en konferanse i Tromsø 12. og 13. januar 2005 med det
mål å skape samarbeidsarenaer mellom skole og fagopplæring.
110 Krav: Lærekontrakten for lærlingen og opplæringskontrakten for lærekandidaten må være godkjent av
fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda i det fylket opplæringen blir gitt.
111 UFD: Rundskriv F-04-03 www.dep.no/ufd/norsk/regelverk/rundskriv
112 3 ulike satser: 5000 kr i 48 måneder (3 års opplæring og 1 års verdiskaping, hele opplæringen i bedrift), 4445
kr i 36 måneder (2 års opplæring og 1 års verdiskaping, særløp) og 3333 kr i 24 måneder (1 års opplæring og 1
års verdiskaping, hovedmodellen).
113 1904 kr pr måned for hele for hele læretiden i bedrift
114 Definert som fag som det av nasjonale grunner er viktig å bevare, Rundskriv F-04-03.
115 Et ekstraordinært tilskudd til lærlinger med særskilte behov, blir bevilget over UFDs budsjett.
45

den enkelte lærling med gode rutiner for samarbeid mellom skolene, opplæringskontorene og
næringslivet. Fagopplæringskontorene må videreføre ordningen med å besøke lærlinger som ikke er
tilsluttet noe opplæringskontor; For å føre tilsyn, bli kjent med bedriften, drøfte opplæringssituasjonen
og gi veiledning om opplæringen.
Konsekvensen av for lav rekruttering av lærlinger og for dårlig kvalitet på fagarbeiderne er følgelig at
landsdelen på ingen måte er selvforsynt med mange nok og gode nok fagarbeidere. Innen enkelte
fagområder er det stor mangel på faglært arbeidskraft i hele landet, så det er heller ikke mulig å satse
særlig på å hente inn fagarbeidere fra andre regioner.
Fagopplæringsstyrets handlingsplan for 2004 – 2005 har tatt høyde for de fleste utfordringene vi står
ovenfor, og har kommet med mange konkrete forslag til grep som kan bedre situasjonen både på kort
og lang sikt. Disse forslagene må realiseres.
NHO Troms og andre har i sine innspill til utvalget uttalt at dersom arbeids- og næringslivet skal
opprettholde sin vilje til å motta lærlinger og lærekandidater, må tilskuddene økes i tråd med
intensjonen i Reform 94 og Kunnskapsløftet. Tilskuddet var forutsatt å skulle være like stort som det
koster å for en elevplass i videregående opplæring. Etterslepet er ca. 30 000 kroner per lærling. Fylket
må ”presse” på sentrale myndigheter slik at dette gapet blir dekket. Et av tiltakspunktene innenfor
bransjerettede tiltak i Troms fylkeskommunes handlingsplan 116 , er økt tilskudd til lærlinger og
videreopplæring av lærlinger.
9.3 Utvalget foreslår
44. Troms fylkeskommune må arbeide for å lovfeste retten til lærlingplass, og garantere
lærlingplass til alle elever som tas inn på yrkesfaglige linjer.
45. Troms fylkeskommune må bidra faglig, økonomisk og praktisk til økt rekruttering av elever til
yrkesfag og til opprettelse av lærlingplasser.
46. Det opprettes regionale møteplasser mellom skole, næringsliv og opplæringskontor.
47. Bransjenes rekrutteringsansvar synliggjøres, og det må utarbeides en plan for rekruttering av
nye lærebedrifter.
48. Det innføres tiltak som høyner kvaliteten på fag- og svenneprøver.
49. Det må bli bedre sammenheng mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift.
50. Godkjenningen og oppfølgingen av faglige ledere i lærebedriftene må styrkes for å kvalifisere
bedriftene til å ivareta opplæringen av lærekandidater.
51. Troms fylkeskommune må sørge for kontinuerlig kompetanseutvikling av de ansatte på
Fagopplæringskontoret, faglige ledere i bedriftene og prøvenemndmedlemmer.
52. Troms fylkeskommune må sørge for at flere lærlinger og instruktører får delta i
mobilitetsaksjoner under Leonardo da Vinci 117 .
53. Troms fylkeskommune må utnytte mulighetene for utveksling av lærlinger på Nordkalotten.
54. Troms fylkeskommune må, sammen med opplæringskontorene og lærebedriftene, synliggjøre
arrangementer rundt utdelingen av fag- og svennebrev.
55. Det må jobbes for økning av statlige og fylkeskommunale tilskott til opplæringskontor og
lærebedrifter.
56. Det må etableres ettfags og tverrfaglige opplæringskontorer innen alle fagområder og i alle
regioner. Disse kan etableres i tilknytning til de videregående skolene.
57. Troms fylkeskommune må påvirke alle kommuner til å bevilge til tilskott til bedrifter som tar
inn lærlinger fra deres kommune.
116 Handlingsplan for næringsrettede utviklingstiltak i Troms 2004-2007
117 EUs utdanningsprogram for yrkesutdanning
46

10 DIGITAL KOMPETANSE
10.1 Situasjonsbeskrivelse
Samfunnet har opplevd en revolusjonerende utvikling innenfor informasjonsteknologien de siste 10
årene. Utviklingen synes bare å akselerere, og vil ha stor betydning for den totale
samfunnsutviklingen. Dette gir oss mange nye muligheter uavhengig av bosted og lærested.
Grunnskolen og den videregående skolen har ikke klart å følge med i denne utviklingen, verken med
hensyn til utstyr, lærerkompetanse eller studietilbud.
Høsten 2004 har ledelse og alle lærere i videregående opplæring i Troms egen PC, men det er store
variasjoner blant skolene når det gjelder tilgang til PC for elevene. Det gjennomsnittlige forholdet
mellom elever og PC-er i fylkets videregående skoler er planlagt å være 3:1 skoleåret 2004-2005 og
2:1 skoleåret 2005-2006. Troms fylkeskommune har satt som målsetting at alle elevene i den
videregående skole skal få sin egen PC innen utgangen av 2007.
I 2003 utga Læringssenteret heftet ”IKT i skolen” 118 som beskriver suksesskriterier, tekniske
løsninger, muligheter og strategiske valg. Utdannings- og forskningsdepartementet har levert sin
programbeskrivelse 119 som er sektorovergripende og rettes mot grunnopplæringen, høyere utdanning
og voksnes læring. Programmets visjon er ”Digital kompetanse for alle” og har fire satsingsområder:
Infrastruktur, kompetanseutvikling, digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer og
forskning og utvikling.
Når det gjelder grunnopplæringen er programmet knyttet opp mot Kunnskapsløftet. Andre satsinger er
sertifiseringer for digital kompetanse på ulike nivå. Datakortet er en allerede en etablert
dokumentasjon, og eborger 120 er en ny sertifisering på et enklere nivå enn datakortet. Det er dette
nivået innenfor digital kompetanse det er ønskelig at alle norske borgere behersker.
Utdanningspolitikken har et ansvar for å sikre fremtidsrettet kompetanse for næringslivet.
Regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk involverer også utdanningspolitikken, og
programmet knyttes til en rekke andre politiske utfordringer og prioriteringer.
Staten har overdratt etablering av bredband til markedet. Troms fylkeskommune 121 sammen med
kommunene har tatt ansvar for å sikre tilgang til fiberinfrastruktur i alle deler av fylket, og opprettet et
fond for bredbandsatsing 122 . Visjonen til Bredbåndsfylket Troms er å utvikle framtidens elektroniske
infrastruktur og nye samarbeidsmønstre som kan bidra til omstilling, fornying og entusiasme i Troms.
En visjon er også at prosjektet bør utvides til å omfatte interregionalt samarbeid på Nordkalotten og i
Barentsregionen.
Et av målene er å utvikle Skolenettet 123 og Nyskapningsnettet (en plattform for forskning og utvikling)
som to tunge regionale satsinger. Utvikling av skolenettet dreier seg om den fysiske infrastrukturen og
følgende prioriterte arbeidsområder: Forbedring og utvikling av driftsløsninger på skolene, etablering
av felles læringsressurser, læringsløsninger for minoritetsgrupper og anvendelse av digitale
læremidler.
118 www.ls.no
119 UFD: Program for digital kompetanse 2004-2008 www.utdanning.no
120 eBorger er en form for sertifisering som kombinerer opplæring og testing, det er et produkt av Datakortet og
ligger på et enklere nivå enn det ordinære Datakortet. www.datakortet.no , www.eborger.no
121 Fylkesplan for 2004-2007: Kompetansesamfunnet Troms
122 Bredbåndsfylket Troms: Etablert som prosjekt våren 2002, formalisert som et AS våren 2004.
123 Skolenettet omfatter 100 grunnskoler og 19 videregående skoler
47

10.2 Utvalgets vurderinger
Digital kompetanse består både av IKT- ferdigheter og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ
og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT- ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare,
søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder. Kritisk og kreativ bruk
fordrer også evnen til evaluering, kildekritikk, tolkning og analyse av digitale sjangere og
medieformer. Å kunne bruke digitale verktøy, er en av de fem grunnleggende ferdighetene som
”Kultur for læring” definerer som særlig viktige for elevenes og lærlingenes faglige og personlige
utvikling. Digital kompetanse 124 skal gjøres til alles eiendom fordi det er en kompetanse alle vil trenge
for å kunne delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Et digitalt kompetent Norge spiller også en viktig
rolle for etablering av flere IKT- baserte bedrifter som kan bidra til økt verdiskaping og sysselsetting.
Bruk av informasjonsteknologi gir oss økte muligheter til differensierte og desentraliserte
utdanningstilbud, både strukturelt og innholdsmessig. De største begrensningene ligger i økonomiske
ressurser til anskaffelse og oppgradering av utstyr og programvare, og til oppgradering av
kompetansen blant lærerne.
Kunnskapsløftet 125 legger opp til stor fleksibilitet og strukturendringer og det er en forutsetning at
elevene har lett tilgjengelighet til digitale verktøy. Utvalget foreslår at fylkeskommunen intensiverer
arbeidet med anskaffelse av PC- er til elevene. Ved oppstart av ny reform bør hver elev i Vg1 i Troms
fylke ha egen bærbar PC som følger eleven gjennom hele opplæringen. Det må snarest etableres
bredband og trådløse nettverk på skolene. Alle undervisningsrom i de videregående skolene skal innen
oppstart av reformen, være utstyrt med PC og moderne audiovisuelt utstyr, og innen høsten 2007 ha
etablert lyd-/bilde- studio.
Bredband og elektronisk kommunikasjon er en av de viktigste faktorene for å utvikle en attraktiv
region. Utbyggingen av bredband vil gi næringslivet bedre infrastruktur, det offentlige en bedre
plattform for fornying og husstander aksess til nye tjenester. Det nye nettet skal også være en
plattform for forskning og utvikling. Satsingen er i tråd med Utdannings- og forskningsdepartementets
”Program for digital kompetanse 2004-2008”. Det er nødvendig for samarbeidet mellom grunnskoler
og videregående skoler at alle er tilknyttet bredband, og at det investeres i god og rask brukerstøtte.
IKT – support bør etableres for alle skoler.
Hele utdanningssektoren må ha nødvendig digital kompetanse. Noen av aktivitetene og prosjektene
som har vært gjennomført, er: LærerIKT 126 (2002-2004), IKT i lærerutdanningen 127 (avsluttet 2003),
PLUTO 128 (avsluttet 2003) og PILOT 129 (2002-2003).
10.3 Utvalget foreslår
58. Bærbar PC må bli standard utstyr for hver enkelt elev som starter i Vg1 høsten 2006.
59. Alle videregående skoler i fylket må etablere trådløst nettverk innen høsten 2006.
60. PC og moderne audiovisuelt utstyr må bli standard i alle undervisningsrom i grunnskolene og
de videregående skolene innen høsten 2006.
61. IKT -support/systemansvarlig må etableres for alle skoler slik at det blir god og rask
brukerstøtte.
62. Det etableres lyd-/bildestudio på alle videregående skoler innen høsten 2007.
63. Samtlige kommuner må sikre at alle grunnskolene får tilgang til bredband.
124 ITU, Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen, Oslo juni 2003: Digital kompetanse – fra 4
basisferdigheter til digital dannelse www.itu.no
125 UFD: St.meld. 30: Kultur for læring, Reformbetegnelse Kunnskapsløftet
126 UFD, LærerIKT: 40 000 lærere fikk tilbud om etterutdanning.
127 UFD: 4-årig prosjekt, evaluering ved PLS Rambøll 2004. www.pls.ramboll.dk
128 ITU, PLUTO: Program for Lærerutdanning, Teknologi og Omstilling. www.itu.no
129 UFD, PILOT: Prosjekt Innovasjon Læring, Organisasjon og Teknologi i grunnopplæringen. www.pilot.ls.no
48

11 REALFAGSATSING
11.1 Situasjonsbeskrivelse
Framtidig velferd er avhengig av at vi utdanner mennesker som har tilstrekkelig kunnskap til å
virkeliggjøre sine og samfunnets mål, og som har kompetanse til å bidra til ny verdiskaping.
I dagens teknologipregede samfunn innebærer det ikke minst å ha kunnskaper i realfag 130 .
Matematikk er et av våre viktigste verktøy til å beskrive virkeligheten. Matematikk er teorienes språk,
nødvendig for å kunne formulere, forstå og beherske fysiske teorier 131 . Fag som tidligere benyttet lite
matematikk, har i dag ofte matematikk og beregninger som sentrale komponenter. I de store
vekstdisiplinene nano 132 - og genteknologi kommer matematikk til å spille en stor rolle. Forut for
beregninger som utføres av kraftige og raske datamaskiner, utføres det matematiske analysearbeidet.
Matematisk kompetanse blir et stadig viktigere konkurransefortrinn. Skal man lykkes med å utvikle de
beste og billigste produkter i en internasjonal konkurranse, har man ikke råd til å gå glipp av
mulighetene en økt bruk av matematikk gir. Dette betinger en oppgradering og en fornyelse av
matematikkfaget i skolen og en tung satsing på matematisk forskning. Det er viktig, ikke bare for de
nasjonale grunnforskningsmiljøer, men helt nødvendig for å gi norske bedrifter økt konkurransekraft.
Til tross for realfagenes betydning, opplever de fleste vestlige land en merkbar rekrutteringssvikt til
mange studier i realfag, samtidig som frafallet i mange tilfeller er betydelig. Problemet er alvorlig.
Norge har en særlig utfordring i å utvikle nye, kunnskapsbaserte bedrifter og øke den innovative evnen
innenfor tradisjonelle næringer. Dette krever økt tilgang på personer med realfagskompetanse. Mange
yrker som i utgangspunktet ikke forutsetter mye realfag, har likevel i mange tilfeller elementer av
realfag som kan være vitale bl.a. for sikkerhet.
I et høyteknologisk samfunn er realfaglig kunnskap et viktig element i allmenndannelse og for
demokratisk deltakelse. Mulighetene for å danne seg selvstendige meninger på grunnlag av debatt i
media og politiske innspill, forutsetter bl.a. evne til å forstå grafiske framstillinger og statistikk, og til å
kunne ta stilling til de etiske problemstillingene som teknologiske nyvinninger skaper.
Timetallet i naturfag og teknologi i grunnopplæringen i Norge er det laveste i OECD 133 .
Det er lite obligatorisk matematikk i videregående opplæring og svak realfaglig kompetanse hos
begynnerstudenter. Interessen for realfag er liten både blant lærere og elever, og spesielt jenter velger
bort realfag. Reformen Kunnskapsløftet har flere tiltak som styrker realfagene i grunnopplæringen.
Det er en pågående debatt i Norge om norske elevers prestasjoner i internasjonale undersøkelser etter
at resultatene fra PISA 134 2003 forelå. PISA 2003 fokuserte særlig på matematikk. I matematikk
presterer norske elever omtrent som gjennomsnittet i OECD-landene, men betydelig svakere enn
elever i de andre nordiske landene, og viser en liten tilbakegang fra PISA 2000. I naturfag skårer
norske elever betydelig lavere enn OECD-gjennomsnittet, og Norge er blant de land som har størst
tilbakegang fra PISA 2000. Innenfor problemløsing, som tester evnen til å løse tverrfaglige
problemstillinger, skårer norske elever under gjennomsnittet i OECD, og også klart lavere enn alle de
andre nordiske landene. Det er små kjønnsforskjeller mellom de norske elevene både i naturfag og
matematikk.
130 Med realfag menes matematikk (M), naturvitenskapene (N) og teknologi (T), ofte omtalt som MNT -fagene.
131 FN har erklært året 2005 for Fysikkens år. UNESCO gjennomfører arrangementer over hele verden for blant
annet å markere fysikkens betydning i vår samtid (Albert Einsteins relativitetsteori er hundre år).
132 Nano – (gresk nanos; dverg), står for 1 milliarddel (10 -9 ), brukes som forstavelse foran måleenheter i SIsystemet
(Det internasjonale enhetssystemet, vedtatt 1960).
133 FN: Human Development Report 2001
134 OECD / PISA: Programme for International Student Assessment, er en internasjonal komparativ undersøkelse
av skolesystemene i ulike land, ble gjennomført første gang i 2000 og gjentas hvert tredje år. I undersøkelsen
testes 15-åringers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. I PISA 2003 deltok 41 land, problemløsing var
nytt testområde. I PISA 2006 deltar om lag 60 land og naturfag er tillagt mest testtid, generalprøve våren 2005.
49

Udannings- og forskningsdepartementets strategiplan for å styrke realfagene, har disse overordnede
målene:
- Styrke kompetansen i realfag hos elever og lærere, hos ledere og arbeidstakere i arbeidslivet
og hos allmennheten.
- Bedre motivasjonen hos elever og lærere når det gjelder realfag i utdanningen og øke
rekrutteringen til utdanning i realfag.
- Få fram nytteverdien av realfagene for videre utvikling av velferdssamfunnet og skape mer
positiv holdning til realfag blant allmennheten.
Strategiplanen er et første skritt i et felles nasjonalt løft for å snu den negative utviklingen. Skoleeiere,
næringsutviklere og næringslivet må sammen med staten bidra med innsats og ressurser. Det dreier
seg om arbeidslivets behov for tilstrekkelig antall godt kvalifiserte medarbeidere og den generelle
holdning til og kompetanse i realfag i befolkningen. Målet er økt kvalitet i alle ledd, både i
grunnopplæringen, i høyere utdanning og forskning.
I statsbudsjettet for 2005 foreslo Utdannings- og forskningsdepartementet en dobling av støtten til
landets seks vitensentre fra 4 til 8 millioner kroner 135 . Et av sentrene er Nordnorsk vitensenter i
Tromsø. Satsingen er en del av regjeringens handlingsplan for realfag.
Den Nasjonale Realfagskonferansen 136 som ble arrangert Tromsø januar 2005, var rettet mot ungdom
og realfag, og med spesielt fokus på nordområdene som en nasjonal utfordring 137 .
11.2 Utvalgets vurderinger
”Kultur for læring” drøfter årsakssammenhenger i forbindelse med den lave interessen for realfag
innenfor utdanning og hos allmennheten i Norge. Det hevdes at det er manglende opplevd relevans av
realfagene i forhold til yrkeskarriere og selvrealisering, spesielt for unge. Kompetanse med tanke på
yrkeskarriere, krever innsats over lang tid i opplæring og studier. Mange opplever at det er for lang vei
mellom opplæring og karriere.
Realfag har for mange et kjedelig image. Fagene framstår som lite spennende og framtidsrettet i
formidling, i opplæring og i medier. Det er sviktende rekruttering på spesielle områder;
lærerutdanning, ingeniørutdanning og fagstudier på universitetsnivå 138 . Utdanningssektoren taper i
konkurransen med næringslivet om de godt kvalifiserte realistene. I Danmark og Sverige mottar
realfagssektorene dobbelt så mye i resultatmidler per student i realfag og teknologi enn per student i
humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I Norge er forskjellen 24 %.
I enkelte tilfeller er det slik at rådgivningstjenesten i grunnopplæringen anbefaler at elevene velger
bort realfagene, da ”sjansen for at man skal få dårlige karakterer er stor”! Undersøkelser viser nemlig
at det er vanskeligere å få gode karakterer i realfag enn i andre fag. Erfaring viser at rådgivere i
grunnopplæringen ofte har manglende kompetanse i å veilede elevene i hvilke forkunnskaper som er
nødvendig for å få et rimelig utbytte av studier. Det mangler elitetenkning for elever som er interessert
i realfag, slik det gjøres i andre fag f.eks. i idrett og musikk. Det er viktig å skape et realfagsmiljø i
Troms fylke. Et av tiltakene kan være å lage fagdager for lærere i grunnopplæringen og høyere
utdanning og for næringslivet.
135
Formålet med et vitensenter er at de besøkende skal erfare vitenskap og teknologi gjennom egen aktivitet.
Målgruppen er særlig elever i grunn- og videregående opplæring og lærerstudenter, og også familiegrupper.
136
Arrangører: Universitetet i Tromsø (UiTø), Høgskolen i Tromsø (HiTø), RENATE og NHO Troms.
137
Arrangert årlig siden 2003. Tittel 2005: Et eventyr fra Snøhvit til stjernene. Hvorfor velger ikke ungdom
realfag? Hvilke jobbmuligheter ligger det innenfor arktisk energi? Vi feirer Fysikkens år!
138
I 1982 utgjorde lærere med høyere grads matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen 4,5 % av lærerstaben
i Norge, i 2002 var den halvert.
50

I forbindelse resultatet av PISA -undersøkelsen 2003 uttaler utdanningsministeren at hun vil ta stilling
til om de tiltakene som er vurdert iverksatt av regjeringen, er et svar på problemene undersøkelsen
avdekker. Hun har uttalt at Norge skal bli blant de 25 % beste landene i disse undersøkelsene Det
hevdes at PISA -undersøkelsen er noe av det beste som gjøres innen forskning på kunnskapsnivå.
Ingen studie har i bedre grad klart å utligne nasjonale forhold. Det er imidlertid bekymringsfullt at
norsk skoles kvalitet avgjøres av PISA- rangering. Det betyr at en begrenset del av noen få fag tas som
mål for hele skolens kvalitet. Kompetanseutvalget mener det er stort behov for en kritisk debatt om
bruk og misbruk av PISA -undersøkelsene.
Det er i dag mange som arbeider med større og mindre prosjekter både i offentlig og privat regi for å
styrke realfagene, men manglende koordinering fører til dobbeltarbeid på noen områder, mens andre
mangler innsats. Noen senter og tiltak: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Nasjonalt
senter for naturfag i opplæringen, RENATE 139 , Newton Center 140 , FIRST LEGO League 141 , flere
nettsteder 142 , Teknologi i skolen 143 , Operasjon Minerva 144 , NAROM 145 . Et av målene i regjeringens
strategiplan er å skape oversikt og samordne tiltak.
Det er eksempler på at privat næringsliv, som har behov for realfagkompetanse, viser urovekkende
liten interesse for realfagsutdannelsen. Under overskriften ”Næringslivet uteblir” 146 , etterlyste
arrangørene av Den Nasjonale Realfagskonferansen 2005 større deltakelse fra privat næringsliv.
Skoleeier har muligheter til å differensiere lønn til lærere, og Utdannings- og forskningsdepartementet
foreslår økt lønn for lærere med fordypning i realfag og utvidede stipendordninger øremerket
realfagstudier.
11.3 Utvalget foreslår
Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan 147 lister opp mange gode mål og tiltak for å
styrke realfagene i den norske skolen. Utvalget foreslår noen tiltak i tillegg:
64. Høyere lønn til realfaglærerne, jfr. § 4.A.3 i Hovedtariffavtalen.
65. Utvidede stipendordninger for å stimulere lærere i grunnopplæringen til å ta videreutdanning i
realfag.
66. Troms fylkeskommune arrangerer årlige fagdager i realfag for lærere.
67. Sikre samarbeid mellom skole og næringsliv gjennom forpliktende partnerskapsavtaler hvor
realfag inngår.
68. Utfordre næringslivet i Troms til å gå sammen om å opprette stipend for studenter som velger
høyere utdanning innen realfag.
139 RENATE – Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag. www.renatesenteret.no
140 Elevverksteder tilpasset realgfagene. Det første i Norge bygges i Mo i Rana.
141 Teknologiturnering for gruppa 10-16 år.
142 Bl.a. www.velgriktig.no Informasjon om de mulighetene valg av realfag i videregående skole gir.
143 Et samarbeidsprosjekt mellom NITO, RENATE, Forskningsrådet og UDD som omfatter 90 skoler.
144 Et landsomfattende prosjekt om jenter og matematikk, utprøvd i Canada.
145 Et nasjonalt senter og skolelaboratorium for alle utdanningsnivåer innenfor romforskningsrelatert opplæring.
146 Nordlys 21.12.2004
147 UDF januar 2005, Strategiplan: Realfag, naturligvis - Strategi for å styrke realfagene 2002 – 2007
51

12 RÅDGIVNINGSTJENESTEN
12.1 Situasjonsbeskrivelse
Rådgivningstjenestens omfang og kvalitet varierer fra skole til skole. Et av skolens mål er imidlertid å
gi hver enkelt elev gode forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og sine valg, herunder også skole-
og yrkesvalg. Det er gjennomført som en spørreundersøkelse, ISUSS 148 , blant skoler på videregående
nivå i 14 ulike land 149 . Spørreundersøkelsen er besvart av rektorer ved mer enn 4000 skoler.
Ett av områdene i undersøkelsen er studie- og yrkesveiledning. Undersøkelsen viser at metodene for
studie- og yrkesveiledning til en viss grad varierer både mellom de nordiske landene og mellom de
øvrige OECD-landene, men forskjellene er ikke store. Som i Irland og Korea satses det i Danmark og
Finland mer enn i andre land, på individuell studie- og yrkesveiledning i avgangsklassene. I Danmark,
Finland og Sverige er det også mye vanligere enn i flertallet av de andre OECD-landene at elevene får
personlig veiledning av skolens studie- og yrkesveiledere. Dette er mindre vanlig i Norge. OECDrapporten
konkluderer med at det er en veletablert veilednings- og informasjonstjeneste innenfor
skolesystemet i Norge, men at det er en tendens til å fokusere mer på informasjon enn på veiledning
(muligens på grunn av den svake profesjonaliseringen).
Sluttrapporten fra evaluering av prosjektet Delt rådgivningstjeneste 150 er skrevet på bakgrunn av
konklusjonene i SINTEF, Teknologiledelse IFIMs sluttevaluering av prosjektet, Oppfølgingsgruppens
uttalelser og sluttrapporter og felles uttalelse fra de fire prosjektfylkene. Rapporten ser erfaringene fra
prosjektet i sammenheng med St.meld. nr 30: ”Kultur for læring” og dens behandling av
rådgivertjenesten. Med bakgrunn i resultatene er det utgitt en eksempelsamling 151 til inspirasjon og
refleksjon om lokalt arbeid med utdannings- og yrkesveiledning.
”Kultur for læring” opplyser at rådgivningen (utdannings- og yrkesveiledningen) forankres i
Læringsplakaten og skal følges opp gjennom det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Planen er
at dette systemet skal bedre formidling (ved Departementet) av nasjonalt oppdatert informasjon om
utdannings- og yrkesveier, det skal etableres regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning
(fylkeskommunal oppgave) og rådgiverkompetansen skal styrkes. Departementet vil gi økonomisk
støtte til prosjekter.
12.2 Utvalgets vurderinger
Rådgivningstjenesten, både innen utdanning og sosiale spørsmål, skal være en sentral funksjon på alle
skoler. En god rådgivningstjeneste vil kunne føre til færre omvalg angående skolelinjer og bedre
gjennomføring, dersom det ressursmessig legges til rette for at rådgiverne kan håndtere den økende
kompleksiteten i utdannings- og yrkesmuligheter. Dette innebærer også at lærere og rådgivere må
tilføres større kunnskaper om næringslivet. Utvalget foreslår at fylkeskommunen gir tilbud om
utdanningspakker for rådgivere og kontaktlærere og at hospitering i bedrifter inngår som del av
tilbudet.
OECD legger i sin rapport stor vekt på behovet for samordning av utdannings- og yrkesveiledning
både på nasjonalt og regionalt nivå. Å se karriereveiledningstjenesten som et sammenhengende system
148
En komparative internasjonale undersøkelse av videregående skoler; The International Survey of Upper
Secondary Schools.
149
UFD oktober 2004: Videregående opplæring i 14 OECD-land: Foreløpige resultater fra en OECD-rapport
som offentliggjøres februar 2005.
150
LS til UFD juni 2004: Prosjektet Delt rådgivningstjeneste www.drt.ls.no
151
UDD, Liv Østlie: Yrkes- og utdanningsveiledning – Nøkkelen til bevisste valg
53

i et livslangt læringsperspektiv, vil kunne gi stor uttelling for brukerne. LS viser til rapport 152 fra
arbeidsgruppen nedsatt av UFD og AAD, og dennes vektlegging av koordinering på nasjonalt og
fylkeskommunalt nivå.
Skoler som deltok i prosjektet ”Delt rådgivningstjeneste”, har utviklet bedre tiltakskjeder og langsiktig
rådgivning for enkeltelever. Rapporten Delt rådgivertjeneste foreslår endring av Opplæringslovens §
9.2 slik at den omhandler delt ansvar for utdannings- og yrkesveiledning og for sosialpedagogisk
arbeid. Den bør også endres slik at den styrker elevens rett til individuell veiledning gitt av kvalifisert
veileder. Læringssenteret foreslår at forskriften endres slik at den legger vekt på kvalitetskrav til
rådgivningstjenesten. Dette vil forsterke skoleeiers ansvar og øke mulighetene for en
profesjonalisering av tjenesten. Læringssenteret anbefaler deling av rådgivningstjenesten under
forutsetning av at ressurser og hovedansvar for alle deler av tjenesten blir i skolen. Delingen er bare ett
av mange virkemidler som kan bidra til bedre tjeneste for elevene. Utvalget foreslår at
fylkeskommunen innfører deling av tjenesten og er på offensiven når det gjelder å søke
prosjektmidler.
Unge og voksne vil gjennom hele livet møte utfordringer som krever ny kompetanse. Skolen skal gi
hver enkelt elev gode forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og sine valg. To viktige valg er
overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring, og valg i videregående opplæring med sikte
på høyere utdanning og yrke.
Opplæringsloven gir eleven rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og sosiale
spørsmål og rådgivere må gis nødvendig ressurs 153 for å gi god veiledning. Rådgivningen skal bidra til
å gi tilpasset opplæring og muligheter til å klare seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at der er økt
behov for personlig veiledning og hjelp til karriereplanlegging. Forskning viser også at foreldre og
venner har størst betydning for de unges valg, og det er derfor viktig å satse på god informasjon
gjennom media. Utvalget foreslår at fylket investerer i økt ressurs til rådgivningstjenesten.
Innføring av programfag og mulighet til å fordype seg i lærestoff fra videregående opplæring og
høyere utdanning, vil gi elevene erfaringer fra studieretninger og yrker som kan gjøre det lettere for
dem å foreta kvalifiserte valg. Oppfølgingstjenesten er inne i en videreutvikling i tilbudet ”Satsing mot
frafall”.
Departementet vil vurdere behovet for å klargjøre rådgivningstjenestens oppgaver. Fylkeskommunen
får ansvar for etablering av et regionalt partnerskap som involverer skole, aetat, arbeidslivets
organisasjoner, næringsliv, høyere utdanning og andre offentlige og private instanser.
Elevorganisasjonen i Troms uttaler blant annet i sitt innspill til utvalget at rådgivningstjenesten i større
grad må være en utviklingsaktør for elevene i skolen og at rådgiverne bør ha en sosialfaglig utdanning.
Elevene i Troms vil at skolehelsetjenesten utvider sin virksomhet og at de er oftere og tydeligere til
stede blant elevene. Dette foreslår utvalget som et av tiltakene. I tillegg bør kontaktlærerfunksjonen
styrkes med skolering og ressurser, slik at kontaktlærerne kan ivareta den sosialpedagogiske delen i
forhold til elevene.
Noen fagområder sliter med lav rekruttering og elevsøking. Utvalget mener at rådgivningen i
utdannings- og yrkesvalg bør styrkes kraftig, også på grunnskolenivå, og fylket bør spille en sentral
rolle i dette arbeidet. Realfagenes svake stilling og den sterkt kjønnsdelte elevsøkingen bør bli viktige
elementer i satsingen på rådgivning.
152
Rapport til UDF og Arbeidsdirektoratet (AD) februar 2004: Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i
Norge. En utredning av alternative modeller for organisering av yrkes- og utdanningsveiledningen.
153
Grunnlaget for beregning av ressurs til rådgivningstjenesten har ikke endret seg på 30 år, ref.
Utdanningsforbundet.
54

Feil utdannings- og yrkesvalg kan få store konsekvenser for den enkelte elevs framtid. Det er et
kollektivt ansvar å sørge for at elevene får god veiledning til å foreta bevisste yrkes- og
utdanningsvalg. Ledelse og pedagoger har sammen med rådgiverne i skolene og det regionale
apparatet, denne svært sentrale oppgaven. Så langt har rådgiverne i skolene i hovedsak hatt denne
oppgaven alene. Det er en stor utfordring på alle nivå å sørge for at det utvikles gode rutiner og
etableres klare ansvarsforhold på dette feltet. Evalueringsresultater fra kvalitetssikringssystemet
Læringsplakaten må følges opp både av den enkelte skole og av skoleeier.
12.3 Utvalget foreslår
69. Det utarbeides et tilbud om utdanningspakke til alle rådgivere og kontaktlærere.
70. Tidsressursen til rådgivningstjenesten og kontaktlærerfunksjonen må økes.
71. Rådgivningstjenesten må splittes i en sosialpedagogisk del og en utdannings- og
yrkesveiledningsdel. Den sosialpedagogiske delen må ivaretas av kontaktlærer.
72. Rådgiverne må gis oppdatering i regjeringens satsing på realfag.
73. Samarbeidet mellom rådgiverne i hele grunnopplæringen må styrkes. Troms fylkeskommune
tar initiativ til dette.
74. Troms fylkeskommune tar initiativ til at de nordnorske fylkene går sammen om regionale
partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning.
75. Departementet vil bidra økonomisk til prosjekter innenfor rådgivningstjenesten og
fylkeskommunen må være i forkant med planlegging av prosjekter.
76. Skolehelsetjenesten må utvides og bli mer synlig og tilgjengelig blant elevene.
55

13 SAMARBEID SKOLE OG NÆRINGSLIV
13.1 Situasjonsbeskrivelse
Det finnes mange eksempler på at det er liten kontakt mellom videregående skole og lokalt næringsliv
i Troms, der verken skolen eller næringslivet ser viktigheten av å samarbeide. Men det er også gode
eksempler på forpliktende samarbeid mellom skole og næringsliv både i grunnskolen og i den
videregående skolen. Dyrøy-prosjektet er et eksempel på forpliktende samarbeid mellom skole og
lokalt næringsliv som fungerer svært bra, og som har gode resultater å vise til. Forskjellene er store på
dette området, og det er ulike utplasseringsavtaler mellom skoler og bedrifter. Mangel på
lærlingplasser er en stor utfordring innen enkelte fag noen steder i fylket. En av årsakene til dette, kan
være den manglede kontakten mellom skolens tilbud og næringslivets behov. Det finnes likevel
eksempler som viser at dette fungerer svært godt 154 .
13.2 Utvalgets vurderinger
Dersom man ikke får til et tett og forpliktende samarbeid, ender det opp med at skolen og næringslivet
går forskjellige veier. Konsekvensene vil blant annet kunne bli at nordnorsk næringsliv må hente sin
kompetanse fra andre deler av landet eller utlandet. Dersom vi ikke får en utdanning som er tilpasset
næringslivets behov, vil det kunne få store konsekvenser for viktige næringer som reiseliv og
petroleum.
Skolene må bli regionale utviklingsaktører i tett samarbeid med lokalt næringsliv, for det er viktig at
skolene tilfredsstiller næringslivets behov. Utvalget mener det bør øremerkes RUP midler 155 til skoler
og kompetanseheving, inkludert konkrete samarbeidsprosjekter mellom skoler og næringsliv.
Utvalget mener det er svært viktig at det lages en arena der lokalt næringsliv og skolene møtes, og vi
foreslår at det opprettes regionale ”pools” der partene møtes og diskuterer aktuelle problemstillinger
og felles utfordringer. Det er også en stor utfordring å få lokalt næringsliv til å se verdien, viktigheten
og fordelene med et tett samarbeid med skolene i lokalsamfunnet, og synliggjøre mulighetene ved et
slikt forpliktende samarbeid. Det er et enormt potensial i et slikt samarbeid, ikke minst med tanke på at
fylket har et bredt, desentralisert videregående studietilbud. Skolene burde også bli en naturlig del av
de lokale næringsforeningene i fylket.
Det bør umiddelbart settes i gang arbeid med å lage handlings- og strategiplaner for samarbeid mellom
skole og næringsliv, både i grunnskolen og i den videregående skolen. Det bør etableres
partnerskapsavtaler mellom skolene og den enkelte bedriften. Elevene må bli kjent med mulighetene i
det lokale næringslivet, og hvilken kompetanse det er behov for i framtiden. Næringslivet må ha
innflytelse på studietilbudene slik at de tilfredsstiller næringslivets behov, og bør delta i rådgivningen
med tanke på elevenes framtidige utdannings- og yrkesvalg. Det må også etableres
hospiteringsordninger for lærere og utplasseringsordninger for elever i bedrifter.
13.3 Utvalget foreslår
77. Det må lages handlings- og strategiplaner for samarbeid mellom grunnskole og næringsliv i
alle kommunene i Troms. Rådmannen i den enkelte kommune bør være ansvarlig for å
igangsetting, og arbeidet må munne ut i forpliktende partnerskapsavtaler.
78. Det må lages handlings- og strategiplaner for samarbeid mellom de videregående skolene og
næringslivet i fylket. Rektorene ved de videregående skolene er ansvarlig for igangsetting og
gjennomføring. Dette må munne ut i forpliktende partnerskapsavtaler.
154 For eksempel linja for salg og service på Tromsdalen videregående skole
155 Midler til regionale utviklingsprosjekter
57

79. Det må etableres regionale ”pools” i Troms der skole og næringsliv kan møtes.
80. Det må frigjøres RUP -midler til konkrete samarbeidsprosjekter mellom skoler og næringsliv,
og til kompetanseheving i skolene.
81. Skolene bør inviteres med i næringslivsforeningene i fylket.
82. Elever og lærere hospiterer i bedrifter og bedrifter hospiterer på skolene der det er aktuelt, for
eksempel når det gjelder yrkesfag og realfag.
83. Det må opprettes stipendordninger for lærere som hospiterer i bedrifter.
84. Det må opprettes koordinatorer på skolene som fungerer som kontaktperson mot næringslivet,
og koordinerer utplassering og annen kontakt, uansett fag/linje.
85. Skolene skal være kursleverandører til næringslivet.
86. Fylkeskommunen må sette seg som mål å bli dyktig på å se hvilke næringer som ekspanderer
og er under utvikling. Dette for å opprette utdanning som kan møte næringslivets behov for
relevant arbeidskraft.
87. Arbeids- og næringsliv må kunne påvirke strukturen og dimensjonen i den videregående
opplæringen, og næringslivet må være en sentral premissleverandør i forhold til retning,
utvikling og rekruttering. Linjer og kurstilbud i den videregående opplæringen må også være i
samsvar med den kompetansen næringslivet etterspør.
58

14 INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP
14.1 Situasjonsbeskrivelse
I juni 2004 besluttet de nordiske utdannings- og forskningsministrene 156 å styrke det nordiske
forskningssamarbeidet ved å samle ansvaret i et nytt forskningsorgan, Nordforsk 157 . En viktig rolle for
det nye organet er å realisere visjonen om Norden som én region, som er førende og slagkraftig innen
forskning og innovasjon. Den nordiske satsingen vil komme i tillegg til det nordiske engasjementet i
EU. Det er etablert et nordisk forsknings- og innovasjonsområde, NORIA, som er Nordens bidrag til
visjonen om et sterkt europeisk forskningsområde. Nordforsks mål er koordinere den nordiske
forskningsinnsatsen.
I Global Competitiveness Report, der World Economic Forum hvert år sammenligner
konkurransekraften til over hundre land, ligger Finland helt på topp når det gjelder
konkurransedyktighet i forhold til å skape vekst. Alle de nordiske landene befinner seg blant de ti
høyest rangerte 158 .
Universitetet i Tromsø har gjennom prosjektet ”Institutions & Innovations” deltatt i forskning på
grunnlaget for en framtidig regionalpolitikk 159 . Forskerne har gjort nærstudier av innovasjonsarbeidet i
utvalgte kommuner på Island, Færøyene, Lofoten og i Tornedal-regionen, som ved siden av finske og
svenske kommuner også omfatter Kautokeino, Storfjord og Kåfjord på norsk side. I første omgang ble
det foretatt kartlegging av vellykkede innovasjoner de siste 10 årene i 21 utkantkommuner. 311
innovasjoner ble registrert 160 . Det ble foretatt et utvalg, og 3 innovasjoner fra hver kommune ble
nærmere analysert. Innovasjonsbegrepet ble definert til å omfatte næringsinnovasjoner, innovasjoner i
offentlig sektor og i kategorien ”innovasjoner i det sivile samfunnet” (kultur og organisasjonsliv).
Flere av innovasjonene gikk på tvers av de tre kategoriene, og det dreier seg ofte om nyskaping som
involverer både næring, kommune og kulturliv.
Hovedrapporten 161 er en sammenfatning av 66 innovasjoner i 21 kommuner. Kommunen spiller en
svært viktig rolle for de fleste innovasjonene 162 . Den kommunale innsatsen er kjennetegnet ved å være
utfordringsbasert heller enn policy- basert. Fra kommunal side arbeider en med en innovasjon ut fra de
spesifikke utfordringene som ligger i selve tiltaket, heller enn med utgangspunkt i en spesiell
kommunal strategi. Dette betyr at kommunene er tilpasningsdyktige partnere. Småkommuner har mer
direkte kontakt med innovatører enn større, og bruk av nettverk og teknologi kompenserer langt på vei
for ulemper knyttet til avstand og størrelse.
Undersøkelsene viser at kunnskapsinstitusjoner aktiviseres etter behov i innovasjonsprosessen.
Initiativene kommer nesten alltid ”nedenfra”. Når en lokalt ser behov for formell kunnskap og
teknologi, går kontakten tilsynelatende lett fra utkantkommune til kompetansemiljø og universitet.
Den store innovative aktiviteten som utfolder seg i de delene av Nordens periferi som inngår i
undersøkelsen, tyder på at utfordringene som følger med globaliseringen i dag, er tatt opp også i
distriktskommunene. Ordinær industrireisingspolitikk i utkantene synes i hovedsak å være forlatt til
fordel for ulike former for reiseliv og turisme i kombinasjon med både naturbaserte og teknologitunge
inntektsmuligheter, og med kommune og eksterne kontakter som viktige partnere. Universitetet i
156 Felles kronikk i Dagbladet 29.juli 2004 ved de nordiske utdannings- og forskningsministrene
157 Nordforsk har på engelsk fått betegnelsen Nordic Research Board
158 Rangering i rekkefølge etter Finland: USA, Sverige, Danmark, Taiwan, Singapore, Sveits, Island, Norge.
159 UiTø har fått midler fra det nordiske kompetanseorganet for regional utvikling, NordRegio i Stockholm.
160 129 innenfor offentlig sektor, 114 innenfor bedrifter og 68 innenfor det sivile samfunnet.
161 14. september 2004 ble hovedrapporten Innovations in the Nordic Pheriphery presentert i Stockholm.
162 Nils Aarsæther, professor UiTø, Artikkel i Nordlys 25. september2004: Nyskaping i Nordens periferi
59

Tromsø ser i dette prosjektet et stort potensial for idé - og kunnskapsoverføring fra grasrot til grasrot,
og også på tvers av landegrensene 163 .
MAP -programmet 164 er EU-kommisjonens program for næringsliv og entreprenørskap. Programmet
skal skape et bedre næringsklima for små og mellomstore bedrifter i Europa. Det søker å stimulere
nasjonale myndigheter til å utvikle en god og aktiv næringspolitikk. Næringspolitikken skal fremme
EU/EØS som et attraktivt område å drive bedrift i, og skal fremme europeisk konkurranseevne
internasjonalt. Norge deltar fullt ut i EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap. Norske
eksperter deltar i studier og tiltak, og norske konsulenter og forskningsorganer kan søke på utlyste
oppdrag i programmet.
Regjeringen har i planen ”Se mulighetene og gjør noe med dem!” 165 lagt en ny strategi for
entreprenørskap i utdanningen. Denne strategien omfatter hele utdanningsløpet fra barneskole til
universitet, og har følgende hovedmål:
- En helhetlig og godt forankret entreprenørskapssatsing mellom offentlige og private aktører.
- Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv.
- Entreprenørskapsfokus i regional utviklingspolitikk.
- Økt kontakt med utdanningssystemer i andre land. Økt kontakt med internasjonale nettverk og
større muligheter for elever og studenter til å få internasjonale erfaringer.
Skoleåret 2003-2004 deltok 1270 ungdomsbedrifter ved 266 videregående skoler (7800 elever) i hele
landet i Ungt Entreprenørskap 166 .
Ungt Entreprenørskap i Troms er en aktiv aktør i utviklingen av entreprenørskap på alle skolenivå, og
deres mål er identiske med regjeringenes mål. Stadig flere elever ved de videregående skolene i Troms
lager ungdomsbedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap. På fylkesmessen i Forskningsparken 2. mars
2005 deltok over 55 ungdomsbedrifter med til sammen over 300 elever fra hele fylket, noe som er ny
rekord 167 .
14.2 Utvalgets vurderinger
Det er nødvendig at universitetene og andre offentlige forskningsinstitusjoner arbeider tett sammen
med næringslivet om kunnskaps- og teknologioverføring, og på den måten bidrar til å skape
kunnskapsintensive arbeidsplasser i Norden. Norden har mulighet til å bli en av verdens fremste
regioner når det gjelder forskning og innovasjon, og kan gjennom dette gi næringslivet globale
konkurransefordeler.
Skal distriktskommuner og distriktssamfunn overleve, må det lokale næringsliv, tjenesteyting og
samfunnsliv i bred forstand gjennomgå en fornying. I det nordiske prosjektet ”Institutions &
Innovations” har det vært lagt vekt på å få fram informasjon om initiativet bak innovasjonen,
finansiering, gjennomføring, lokale effekter og læring, relasjon til kommunen, bruk av nettverk og
entreprenørskap, og hvorvidt innovasjonen skaper og utnytter band ut mot samfunnet forøvrig. Det
viser seg at innovasjonsdeltakerne uten unntak arbeider i nettverk som omfatter både lokale aktører og
partnere utenfra. Nettverket er i mange tilfeller vel så viktig som klassisk entreprenørskap.
163
UiTø har gjennomført samlinger i Lofoten og Tornio for innovatører og forskere for å stimulere til danning av
ny horisontale nettverk for læring og innovasjon.
164
MAP: The Multiannual Programme
165
UFD: Strategiplan – Se mulighetene og gjør noe med dem! Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-
2008
166
Ungt Entreprenørskap (UE) engasjerer elever og studenter over hele landet i elev-, ungdoms- og
studentbedrifter www.ue.no
167
Tallene er hentet fra en pressemelding fra UE Troms 28. februar 2005
60

Det overordnede målet er at Troms fylkeskommune skal legge til rette for en helhetlig og godt
forankret entreprenørskapssatsing. Internasjonalt samarbeid blir enklere når det kan bygge på
eksisterende nettverk av forskere som har tillit til hverandre, og som er innstilt på å kompromisse når
det gjelder å få til et felles opplegg for metode og teori. Utvalget foreslår at Troms fylkeskommune
stimulerer til økt aktivitet ved å knytte elever og lærerer til internasjonale nettverk innenfor
entreprenørskap, for å tilegne seg internasjonale erfaringer.
For å styrke og videreutvikle et godt livsgrunnlag i landsdelen, er vi avhengige av mye skaperkraft og
nytenking, entreprenørskap og innovasjon. Når samfunnet forandres, får det konsekvenser også for
skolen. Ny kunnskap og erkjennelse, nye omgivelser og utfordringer påvirker skolens styring og
måten den løser sitt oppdrag på.
Barn og ungdom må få tro på egne skapende krefter og evnen til å se og bruke lokale ressurser som
grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. Arbeidet med entreprenørskap i skolen stimulerer elevenes
kreativitet, lærevilje og skaperevne. I tillegg gir det en viktig opplæring i hvordan næringslivet
fungerer, slik at elevene står bedre rustet på arbeidsmarkedet i framtiden.
Ungt Entreprenørskap er svært viktig for elevene, og utvalget mener det bør satses på å videreutvikle
konseptet. Dette krever at vi evner å skape en bedre kultur for innovasjon og nyskaping, internt i
skolen og i samarbeid med lokalt næringsliv, uten at skolen blir en arena for kommersialisering og
markedsføring.
Det er grunnleggende for utviklingen at lærerne i den videregående skolen oppmuntres til å tilegne seg
denne type kompetanse, for eksempel gjennom høyskolestudier. Utvalget mener at det er viktig at det
blir lagt til rette slik at alle elever i den videregående skolen i fylket får drive med ungdomsbedrifter
gjennom Ungt Entreprenørskap. På sikt bør det også videreføres slik at det blir en omfattende satsing
også på elevbedrifter (grunnskolen) og studentbedrifter (høyere utdanning). Utvalget mener også at
Troms fylkeskommune i større grad må ta ansvaret for det økonomiske i Ungt Entreprenørskap, og bør
fra skolestart høsten 2005 kunne garantere og sikre for driften til Ungt Entreprenørskap Troms.
Bare 1 % av FoU -virksomheten i norske bedrifter skjer i Nord-Norge. Årsakene er mange små og
mellomstore bedrifter, mangel på utbygde nettverk og arenaer mellom bedriftene og
kompetanseinstitusjonene. Rammebetingelsene er dårligere enn i sammenlignbare områder i Nord-
Sverige og Nord-Finland.
Det er nødvendig at det skjer koblinger mellom kompetansetilbydere, virkemiddelapparat, næring og
forvaltningsapparat i alle deler av Nord-Norge, og det må utvikles gode og helhetlige strategier for
framtidig FoU-satsing.
Den kunnskapen som høyere utdanningsinstitusjoner representerer, må støtte småbedrifter i arbeidet
med utvikling av gode FoU -konsept for å få økonomisk støtte til utvikling og gjennomføring av ideer.
Evaluering av FoU -prosjekter må følges opp og få spredningseffekt. Det bør lages en handlingsplan
med klare målsettinger for FoU -innsatsen slik at Troms kommer opp på nasjonalt nivå.
14.3 Utvalget foreslår:
88. Ungt Entreprenørskap må styrkes som et ledd i fylkets næringsutvikling og regionale
utvikling.
89. Det må arrangeres årlige entreprenørskapskurs for lærere på alle skolenivå gjennom konseptet
Ungt Entreprenørskap.
90. Det må legges til rette for etablering av flere elevbedrifter, ungdomsbedrifter og
studentbedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap.
91. Troms fylkeskommune må garantere og sikre for driften til Ungt Entreprenørskap Troms fra
høsten 2005.
61

92. Det må etableres forbindelser med andre land for å gi lærere og elever økt kontakt med
internasjonale nettverk og tilegne seg internasjonale erfaringer.
93. Alle elever i Troms skal få mulighet til å starte opp og drive en ungdomsbedrift i løpet av
videregående skole.
94. Det må opprettes et regionalt, desentralisert utdanningstilbud som gir studiepoeng innen
innovasjon og entreprenørskap i Troms.
62

15 INTERNASJONALISERING OG NORDKALOTTEN
15.1 Situasjonsbeskrivelse
Gode kommunikasjoner, bruk av ny informasjonsteknologi og utvidet handelssamkvem har resultert i
at ”verden er blitt mindre”. Den globale økonomien har viktige innsatsfaktorer som teknologi,
arbeidskraft, kompetanse, energi og naturressurser.
Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de ledende land i verden når det gjelder kunnskap,
teknologi og verdiskapning på viktige områder. Internasjonalisering av norsk forskning gjennom
samarbeid og konkurranse på internasjonalt nivå er en forutsetning for å realisere denne visjonen.
Samtidig som norske forskere får mulighet til å dra nytte av andre lands resultater, bidrar norske
miljøer i den internasjonale kunnskapsutviklingen.
Forskningen har alltid vært internasjonalt orientert, men internasjonaliseringen innen forskning og
teknologi har blitt kraftig forsterket de siste årene. Den tradisjonelle, individuelle faglige kontakten
mellom forskere har i økende grad blitt formalisert og institusjonalisert. Den pågående diskusjonen om
å etablere et felles europeisk forskningsområde, økt koordinering av forskningspolitikk og åpning av
nasjonale programmer, bringer inn nye dimensjoner i forholdet mellom nasjonalt og internasjonalt
nivå i forskningen. Høsten 2004 la regjeringen fram ”Strategi for norsk forsknings- og
teknologisamarbeid med Nord-Amerika”.
Finansieringsgrunnlaget for internasjonalt forskningssamarbeid utgjøres i hovedsak av offentlige
midler over statsbudsjettet direkte til aktiviteten, midler bevilget av Norges forskningsråd og
næringslivets investeringer i internasjonale samarbeidsprosjekter.
Det multilaterale samarbeidet på Nordkalotten er unikt i Vest-Europa ettersom Russland er en sentral
aktør i dette samarbeidet. Det eksisterer også et utstrakt bilateralt samarbeid mellom Nord-Norge og
Nordvest Russland, også innenfor utdanning og kompetanse. Noe av dette samarbeidet fungerer svært
godt og kan vise til svært gode resultater. Områdene på Nordkalotten har en felles historie og har
mange felles utfordringer, som for eksempel distriktspolitikk, fraflytting, urfolks rettigheter og felles
grense til Barentshavet og dets ressurser.
25 prosent av verdens uoppdagede petroleumspotensial ligger i Arktis 168 , noe som betyr at enorme
mengder også ligger i Norsk område i Barentshavet.. Mulighetene er mange og utfordringene store
blant annet med tanke på kompetanse. Det er store muligheter innenfor alle næringer på Nordkalotten,
og det satses nå ekstra mye på turisme. På dette området er det viktig at det finnes kompetanse i
landsdelen og på Nordkalotten.
Norske bedrifter får i dag etablererstøtte fra blant andre Innovasjon Norge til å starte
næringsvirksomhet i Russland. Mange bedrifter har lyktes i denne satsingen, mens andre har
mislyktes. Det er ulike årsaker til at det ikke har gått bra, men mange peker på at de ikke kjente til den
russiske kulturen og språket.
Det foregår i dag et godt etablert utdannings- og forskningssamarbeid mellom Norge og Russland 169 .
Samarbeidet er hovedsakelig etablert de siste 10-12 årene, og har vært en del av Norges politikk
overfor Russland. Hovedmålet har vært, og er, å bidra til en demokratisk og økonomisk bærekraftig
utvikling i landet. Den samfunnsøkonomiske og politiske utviklingen i Russland, gjør at utsiktene for
at et enda bredere og dypere samarbeid kan utvikles, er tilstede.
168 Yngve Vassmyr, Statoil september 2004 og Olav Orheim, Norsk Polarinstitutt 13. desember 2004
169 De viktigste aktørene i Norge er: Universiteter, høgskoler, UD, UFD, Universitets- og Høgskolerådet,
Forskningsrådet, Barentssekretariatet, NorFa, Nordisk Ministerråd og Statens Utdanningskontor i Finnmark.
63

Det skjer svært mye når det gjelder utdanning i den Europeiske Union, og Norge deltar i alle EUs
utdanningsaktiviteter så snart de er ferdigbehandlet i Rådet (Utdanning) og Parlamentet.. På Det
Europeiske Råds møte i Lisboa i mars 2000 ble de strategiske målene (Lisboa-strategien) for
utviklingen det neste tiåret vedtatt 170 . EU har satt en rekke oppsiktsvekkende måltall for utdanning
fram til 2013, noe som innebærer at dagens budsjetter for utdanning må tre - til firedobles fram til
2013. Utdanning vil være et av hovedprioriteringsområdene i perioden.
De tre fylkeskommunene i Nord-Norge har sett betydningen av å etablere felles kontor i Brussel.
15.2 Muligheter i samarbeidet med Russland
Utenriksdepartementet har en egen avtale med Universitets- og høyskolerådet og Norges
forskningsråd om samarbeid med Russland om forskning og høyere utdanning. Budsjettet er på 11
millioner kroner i året i perioden 2002-2006 med prioritering av forskning på miljøvern, miljø og
marinteknologi, medisin og helse, samfunnsvitenskap inkludert økonomi, juss og demokratibyggende
tiltak, humaniora og språk.
Nord-Norge har et stort fortrinn med tanke på samarbeid med Russland, men dette fortrinnet et ikke
utnyttet i stor nok grad. Her finnes det et stort potensial. Det er en rekke spesifikke grunner til at
Norge bør etterstrebe en aktiv og framtidsrettet politikk i forhold til utdannings- og
forskningssamarbeidet med Russland 171 .
Russisk kompetanse er på mange områder svært høy. Russland har innenfor realfagene og de estetiske
fagene tradisjoner, kunnskaper og resultater i verdensklasse 172 som norske utdanningsinstitusjoner kan
tilegne seg ved samarbeid. Russland er også langt fremme når det for eksempel gjelder
dataprogrammering og IKT.
Utviklingen i olje og gassektoren i Nordvest-Russland gir store utfordringer med hensyn til utdanning
av kvalifiserte arbeidstakere til sektoren. Her har Norge og norske institusjoner store etterspurte
kunnskaper, og et samarbeid ville kunne posisjonere Norge i forhold til denne utviklingen både
kunnskapsmessig og konkurransemessig.
Både Norge og Russland har rike polartradisjoner og alt ligger til rette for et mer utstrakt samarbeid på
dette området.
Norske utdannings- og forskningsinstitusjoner kan være med på å bidra til å framskynde reformer i
offentlig sektor i Russland. Det er et stort behov for kompetanseheving innen alle sektorer. Dette vil på
sikt føre til at forholdene innen for eksempel næringssamarbeid og annet samarbeid, går lettere. Man
ser allerede slike resultater innenfor Barentssamarbeidet 173 . Norske institusjoner er allerede involvert i
omskolering av militært personell i Russland. Dette er et viktig felt for at den påkrevde
nedbemanningen i det russiske forsvaret ikke skal føre til sosial ustabilitet, som også vil kunne ha
konsekvenser for Norge 174 .
170 ”to become the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world, capable of
sustainable economic growth with more and better jobs and greater social cohesion”.
171 Jan Eirik Johnsen og Helge Skugstad: Samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning
172 Russland tok 26 av 29 gull i akademisk OL i 2002.
173 Barentssamarbeidet er et multilateralt samarbeid der også Finland og Sverige er aktive.
174 Høgskolen i Bodø er involvert i et slikt omskoleringsprosjekt sammen med Murmansk statlige tekniske
universitet og finansiert av Forsvarsdepartementet (FD).
64

Økt satsing på samarbeid innen fjernundervisning kan på lang sikt redusere kostnadene i samarbeidet
med Russland. I tillegg vil strukturer som Barents Virtual University 175 , forutsatt at det utvikler seg
positivt, kunne gjøre at norske institusjoner direkte kan nyttiggjøre seg av utdanningstilbud utviklet i
Russland, Finland og Sverige og omvendt. Dette vil øke mulighetene for internasjonalisering av
institusjonene, samtidig som terskelen for en slik institusjonalisering, senkes.
Samarbeidet med Russland foregår i dag på en lang rekke felter og med ulike typer organisasjoner.
Norske høyskoler og universiteter samarbeider med tilsvarende institusjoner i Russland, med ikkestatlige
organisasjoner, med fylker og kommuner, fengselsvesen og forsvar. Det er også et utbredt
samarbeid mellom norske ikke-statlige organisasjoner og institusjoner av forskjellig slag og
universiteter og høyskoler i Russland.
Flere norske geologer har lært seg russisk, og det er et utstrakt samarbeid innenfor geologi. Samisk
senter ved Universitetet i Tromsø har i 2005 fått midler fra Norges forskningsråd til å studere reindrift
i Vest-Sibir sammen med russiske forskere. Utenriksdepartementet har i to omganger bidratt til å
finansiere cirkumpolare undersøkelser av tamreindrift via Arktisk Råd 176 .
Norge kommer til å inneha formannskapet i Arktisk Råd i Det internasjonale polaråret 2007-2008.
Dette øker mulighetene for Norge til å sette styrket forskningssamarbeid med Russland på
dagsordenen.
15.3 Utvalgets vurderinger
Land som skal utvikle et næringsliv med konkurransekraft, må satse på kompetanse og teknologi i
tillegg til andre innsatsfaktorer som landet måtte disponere. Internasjonaliseringen og den globale
økonomien betyr at de enkelte land må satse sterkt på den menneskelige kompetanse hvis man ønsker
å hevde seg.
For å lykkes med et samarbeid på tvers av landegrensene, er det nødvendig å ha kunnskap om russiske
samfunnsforhold og språk. Erfaringer viser at årsaken til mange initiativ til samarbeid har mislykkes,
er manglende forståelse for de kulturelle forskjellene og manglende kjennskap til det russiske språket.
Utvalget mener russisk språk og kulturforståelse bør være tilgjengelig for alle i den videregående
skolen i Troms. Dersom flere elever får muligheten til å tilegne seg denne type kompetanse på et tidlig
stadium i utdanningen, vil dette være svært positivt for samarbeidet på Nordkalotten og for bilateralt
samarbeid med Russland.
Norske utdannings- og forskningsinstitusjoner har spesielt de siste ti årene lagt ned et stort arbeid i
forholdet til Russland, og landet har potensial til å bli en enda større samarbeidspartner i framtiden.
Ungdommer i de nordiske landene hevder seg ulikt innenfor fagområder det har vært fokusert på i
internasjonale sammenlignende undersøkelser. Utvalget mener at et tettere samarbeid innenfor
grunnopplæringen over landegrensene på Nordkalotten, vil være svært fruktbart for alle landene. Dette
kan utvikle bedre kulturforståelse og øke den faglige kompetansen.
Grunnskolen, den videregående skolen, høyere utdanning og voksenopplæringen i Troms bør delta
aktivt i sektorprogrammene i EU, og måltallene i Troms bør være minst like høy som de mål EU har
satt.
175
I 2000 ble det tatt initiativ til å opprette Barents Virtual University (BVU). Ca. 20 utdanningsinstitusjoner har
til nå signert intensjonsavtalen om opprettelsen av BVU, 6 av disse er nordnorske høyskoler. Sekretariatet er i
Arkhangelsk, og det jobbes for etablering av et fungerende multilateralt nettverksuniversitet.
176
Ingvild Broch, forskningsdirektør UiTø, Nordlys 29. januar 2005: Nasjonal strategi for samarbeid med
Russland
65

Det er samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Troms og skoler utenfor EU og Nordkalotten, noe
som er svært positivt. Mange studenter ønsker å tilbringe deler av studietiden i andre deler av verden.
Slike utvekslinger bør det legges mer til rette for både i den videregående skolen og for studenter.
Samtidig er det en stor utfordring å få de som studerer i andre deler av verden, til å komme tilbake til
fylket med den kompetansen de har tilegnet seg.
Noen områder innen høyere utdanning ønsker å måle seg mot, samarbeide og konkurrere med de beste
på sitt område i verden. Det ble blant annet fokusert på dette på Kompetanseutvalgets konferanse 1.
september 2004 177 . Det skjer mye også utenfor EU, og det er svært viktig å også ha fokus på disse
områdene. Det er også viktig at kompetansemiljøene i fylket blir så attraktive at de kan få søkere fra
hele verden, noe vi ser mange eksempler på i dag blant annet på Universitetet i Tromsø. Innenfor
enkelte fagområder vil det også være naturlig å ha kontakt med fagmiljøer i andre land. For eksempel
vil det være naturlig med et nært samarbeid med fagmiljøer i Canada og USA, i tillegg til Russland,
særlig når det gjelder utvinning av olje og gass i arktiske strøk.
15.4 Utvalget foreslår
95. Troms Fylkeskommune skal innen høsten 2006 etablere et samarbeid med en eller flere
utenlandske utdanningsinstitusjoner for oppretting av gjensidige utvekslingsprogram ved alle
videregående skoler i fylket. Fylkeskommunen må sørge for de økonomiske rammene for
gjennomføring.
96. Fylkeskommunene i Nord-Norge innleder et nært samarbeid, slik at man samordner de
internasjonale programmene og prosjektene de enkelte skoler satser på. Troms
fylkeskommune tar initiativ til samarbeidet.
97. Russisk språk og kultur tilbys som fag ved alle de videregående skolene i fylket.
98. Det må fokuseres mer på Nordvest-Russland og Nordkalotten på alle områder i
grunnopplæringen.
99. Det må satses mer på utveksling av skoleklasser, enkeltelever og lærere over landegrensene på
Nordkalotten.
100. Det må innledes et tett og forpliktende samarbeid over landegrensene i fag der dette er
hensiktsmessig.
177 Dag Johansen, professor i informatikk ved UiTø, og Steinar Pedersen, avdelingsleder ved NST
66

16 SAMISK SPRÅK OG KULTUR
16.1 Situasjonsbeskrivelse
Nord-Norge har en stor andel samisk befolkning. Flere skoler har omfattende samiske miljøer, og alle
samiske elever som ønsker det, får tilbud om samisk som språkfag.
Lærere i Troms tilbys både etter- og videreutdanningskurs med vekt på samiske emner 178 , men det er
likevel mangel på lærere med samisk kompetanse i Troms fylke 179 .
I artikkel 5 i Troms fylkeskommunes samarbeidsavtale med Sametinget 180 , forplikter fylkeskommunen
å gi fylkets elever i videregående opplæring et tilbud om opplæring i samisk språk og kultur. Det står
også at alle lærere ved de videregående skolene i Troms, skal få tilbud om etterutdanning på dette
området. Som en direkte følge av samarbeidsavtalen, har Troms fylkeskommune/Utdanningsetaten satt
i gang et prosjekt 181 som skal bidra til at samisk kultur styrkes ved de fylkeskommunale skolene i
Troms.
Samisk kultur og historie er i liten grad integrert i samfunnslære, historie og norsk. Mange elever
mangler kunnskaper om spesielle samiske forhold som er relevante for å forstå et nordnorsk samfunn.
Dette kan være forhold som historiske flyttveier for reindriftssamer, historisk bruk av naturressurser
og den komplekse sammensetningen av det samiske samfunnet. Spørreundersøkelser blant ungdom
viser at det er manglende kunnskap om det samiske folk og deres kultur. Et av målene i prosjektet
”Samisk kulturkunnskap”, er at alle lærere skal ha basiskunnskaper i samisk kulturkunnskap med
tanke på integrering i undervisningen.
De samiske Veiviserne 182 , et 3-årig prosjekt som ledes av Samisk høgskole, er igangsatt for å øke
kunnskapsnivået til norske skoleelever om samisk kultur og samiske samfunnsforhold.
I 2001 initierte Norges forskningsråd et 5-årig samisk forskningsprogram som spesielt vektlegger
samisk som forskningsspråk.
Universitetet i Tromsø er tillagt et nasjonalt ansvar for samisk- og urfolksrelatert forskning, utdanning
og formidling i tett samarbeid med andre nordnorske høyere utdanningsinstitusjoner. Feltet har en
internasjonal profil, samtidig som virksomheten har en samisk forankring. Universitetet i Tromsø er
blitt en viktig internasjonal arena for urfolk. I arbeidet med en nordisk samekonvensjon, vil forskning
bli et viktig bidrag til samarbeid over landegrensene.
16.2 Utvalgets vurderinger
Utvalget anser samisk språk og kultur som viktige satsingsområder. Dagens situasjon er et godt
utgangspunkt for videre satsing. Den begrensede tilgangen på lærere med samisk kompetanse i fylket,
er imidlertid et hinder som i dag til dels løses ved fjernundervisning 183 . Kunnskapsløftet vil kunne
178
I 2004 deltok 16 lærere på videreutdanning i samisk kulturkunnskap ved UiTø, ca. 20 lærere deltok i
fagspesifikk etterutdanning i kulturrelaterte emner, og 3 av 6 lærere ved Nordreisa videregående skole tok
videreutdanning i samisk språk.
179
Lene Antonsen, leder Samisk Språksenter, Kåfjord
180
Troms fylkeskommune/Sametinget: Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune
2003
181
Prosjekt: Samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i Troms
182
Tre samiske ungdommer er utnevnt som veivisere. De får stipend for å stipend for å reise rundt i landet og
fortelle ikke-samisk ungdom om samisk kultur og samiske samfunnsforhold. www.infonuorra.no
183
Eksempel på positiv utvikling: Skoleåret 2003-2004 var det ved Nordreisa videregående skole 71 elever som
hadde samisk som fag. Av disse var 25 elever ved andre skoler (9), og de deltok i fjernundervisning fra
Nordreisa.
67

være et viktig bidrag for å videreføre og forsterke satsingen på samisk språk og samisk kultur i
skoleverket i Troms. Arbeidet med de nye læreplanene representerer en unik mulighet til å
imøtekomme behovet for å forbedre skoleelevenes kunnskap om urfolk, samtidig som læreplanene vil
stille utvidede krav til lærerne.
Det er nødvendig å kjenne til samfunnsforholdene innenfor det samiske samfunnet, som historisk og
geografisk eksisterer side om side med det norske. Turisme og reiseliv er en voksende næring 184 , og i
Nord-Norge er samisk kultur med reindriftsnæringen, mattradisjoner og kunst en viktig del av denne.
Utvalget mener at det må satses offensivt på kunnskap om samiske samfunnsforhold, for å utdanne
generasjoner uten fordommer, med nyanserte og historisk korrekte bilder av de ulike kulturene og
næringene i landsdelen. Dette vil styrke landsdelen på mange måter, bl.a. med tanke på framtidig
Nordkalottsamarbeid. Utvalget mener at et tiltak i dette arbeidet, kan være å opprette egne
veiviserstillinger i landsdelen.
For at fylket skal kunne tilby samisk undervisning på alle videregående skoler, må det satses sterkt på
utdanning av lærere med samisk språkkompetanse. På kort sikt er det viktig å sikre at norske lærere
stimuleres til å ta etterutdanning. På lang sikt må utdanning i samisk språk prioriteres og belønnes med
gode stipendordninger 185 .
Troms fylkeskommune må satse på tilleggsutdanning innenfor språk i alle offentlige yrkesgrupper som
betjener befolkningen 186 .
16.3 Utvalget foreslår
101. Alle elever i Nord-Norge må få muligheter til å velge samisk på lik linje med tysk og fransk.
102. Det må gis rådgivning om at det kan lønne seg å velge samiske språk med tanke på videre
utdanning og arbeid.
103. Det må skilte på samisk på alle skolene for å ufarliggjøre språket, og gjøre det mer synlig og
tilgjengelig.
104. Stipendordninger som stimulerer til studier i samisk språk og kultur, må utvides.
105. Det må opprettes egne samiske veiviserstillinger i landsdelen.
106. Samisk kulturkunnskap innarbeides i alle samfunnsretta fag.
184 Norut samfunn, konjunkturbarometer Nord-Norge H2004: Reiselivsnæringen sysselsetter om lag hver tiende
sysselsatte i Nord-Norge, og er således viktigere i Nord-Norge enn i landet generelt.
185 Eksempel på stipendordning: Under den samiske skolekonferansen i Tromsø oktober 2004, ble to samiske
lærerstudenter tildelt Lapponica - stipendet som er på 7500 kroner. Det deles ut annet hvert år til studenter som
har tatt samisk som en del av lærerutdanningen.
186 Troms fylkeskommune 2001: Handlingsplan for samisk språk og samisk kulturkompetanse 2002-2004
68

17 KOMBINASJONSNÆRINGER
17.1 Situasjonsbeskrivelse
En betydelig del av vårt næringsgrunnlag er fortsatt basert på primærnæringene.
Næringskombinasjoner har alltid vært en tradisjonell måte å livnære seg på i store deler av landsdelen.
Ifølge levekårsundersøkelsen av 2002, er kombinasjonsdrift fortsatt en utbredt og nå også økende
levevei i Norge. Det handler for eksempel om kombinasjoner av primærnæringsdrift, kombinasjoner
av lønnsarbeid og primærnæringer, kombinasjoner av nisjeproduksjon og jordbruk eller
kombinasjoner av alle disse, eller annen smånæringsvirksomhet.
For noen år siden gjennomførte Aetat og Kåfjord kommune et ettårig kurs i næringskombinasjoner.
Dette prosjektet ble ansett som ettertraktet og vellykket, men ble ikke videreført som utdanningstilbud.
På Skjervøy videregående skole er det gjort noen forsøk på kombinasjoner av ulike fag i
utdanningstilbudene.
17.2 Utvalgets vurderinger
Gjennom prosjektet ”Kombinasjonsnæringer langs en fjord” er det gjort positive erfaringer med
tilrettelegging for kombinasjonsnæringer 187 . Ved å kombinere ulike næringer, kan man oppnå effektiv
ressursutnyttelse samt økt næringsgrunnlag i distriktene. Tradisjonelt har jordbruk og fiske vært
kombinert. Videre er det muligheter til kombinasjon med bl.a. husflid, håndverk, reiseliv og kultur.
Det er et overordnet mål at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms opprettholdes.
Senterstrategien er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster og skape
livskraftige lokalsamfunn. Strategien må sees på som en måte for distriktene å møte de utfordringene
som følger blant annet av flere to - karrierefamilier og høyere utdanningsnivå i befolkningen, krav til
størrelse på fagmiljøer i ulike virksomheter, krav til service- og fritidstilbud o.s.v.
Utviklingen av kombinasjonsnæringer med relevant kompetanseheving, er et viktig område for
videregående skole som utviklingsaktør. Ved tilrettelegging for kombinasjonsnæringer, må skoleeiere
og høyere utdanningsinstitusjoner vurdere nye fleksible tilbud som kan tilpasses lokale behov for økt
rekruttering og stabilisering av bosetting. Kombinasjonsnæringer må bli et satsingsområde i
regjeringens småsamfunnssatsing. Forskningsmiljøene må utfordres til utvikling av samarbeids- og
bedriftsutviklingsmodeller innenfor ulike næringsområder.
Utvalget mener det i de nærmeste årene må satses videre, og tilrettelegge bedre, for
kombinasjonsnæringer. Kompetanseheving, motivasjon og investeringsvilje er nøkkelen til suksess på
dette området 188 . Et overordnet mål er gjennom utdanningssystemet å legge til rette slik at barn, unge
og voksne får kompetanse til opprettholdelse, utvikling, fornyelse og etablering av kombinasjonsdrift.
17.3 Utvalget foreslår
107. Det etableres nye og utradisjonelle utdanningstilbud som øker rekrutteringen til
kombinasjonsnæringene.
108. Utdanningstilbud som har gitt elevene tverrfaglig kompetanse, evalueres, videreutvikles og
styrkes.
109. Fylkeskommunen må arbeide for å øke FoU -innsatsen spesielt rettet mot
kombinasjonsnæringer.
187 Troms fylkeskommune: Kompetansesamfunnet Troms – Fylkesplan for 2004-2007
188 Troms fylkeskommune: Handlingsplan for næringsrettede utviklingstiltak i Troms 2004-2007
69

110. Fylkeskommunen må lage handlingsplaner for utvikling av kombinasjonsnæringene, hvor
kompetansen som ligger i forskningsmiljøene og videregående opplæring, implementeres.
111. Det må etableres felles kompetanseprosjekter innenfor salg/markedsføring, vertskap og
servicekvalitet, logistikk, produktutvikling/kvalitetssikring, økonomi/administrasjon, språk og
kontraktsrett.
70

18 PETROLEUMSNÆRINGEN
18.1 Situasjonsbeskrivelse
Olje- og gassnæringen er Norges største og viktigste næring, og den skaper store verdier for det norske
velferdssamfunnet. I følge World Energy Outlook for 2004 fra International Energy Agency,
stadfestes det at verdens energibehov vil være 60 % høyere i år 2030 enn i dag, og at fossile
energibærere vil være den dominerende kilden til å dekke dette energibehovet. Det antas at 25 % av
verdens uoppdagede petroleumsressurser ligger i Arktis 189 . Store petroleumsressurser ligger i
Barentshavet, særlig på russisk side, og mye av dette er gass. På norsk side har utbygging av Snøhvit
skapt mange nye arbeidsplasser, og mange er optimistiske med tanke på at Norge også i framtiden skal
ha en rolle som en ledende energinasjon.
Men tempoet i videre utvinning avhenger bl.a. av funn og rammevilkår (inkl. gass- og oljepriser). I
tillegg er det en forutsetning at Norge lykkes i å utvikle ny teknologi som gjør det mulig å operere i
miljøfølsomme områder, i sameksistens med naturressurser, og at vi utvinner olje og gass i
eksisterende felt mer effektivt enn i dag.
Norge er en verdensledende leverandør av teknologisk effektive og miljøvennlige løsninger for olje-
og gassproduksjon. Kunnskap, teknologi og evnen til å bruke dette, har vært og vil fortsatt være,
nøkkelen til suksess. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene har en grunnleggende funksjon i
næringen ved å stå for utdanning, forskning og utvikling av ny teknologi og nye anvendelser. Mye av
denne kompetansen finnes naturlig nok i Stavanger-området. Fortsatt investering i kompetanse og
hjernekraft er avgjørende for at Norge skal forbli en ledende oljenasjon.
Store deler av områdene på russisk side er ennå ikke utforsket. Det samme gjelder det uavklarte
området mellom Norge og Russland, og ekspertene mener at her finnes et stort urealisert potensial.
Norske oljeselskaper er ivrige etter å komme med i utbygging på russisk side. Det samme er store
internasjonale selskaper, f.eks. fra USA. Norge har en teknisk kompetanse som få andre land har, og
vil således være en interessant samarbeidspartner for russerne.
18.2 Utvalgets vurderinger
Norge er i dag en av de viktigste olje- og gasseksportørene i verden. Mye av olje- og gassleveransene
kommer fra konfliktfylte områder med store transportrestriksjoner. Derfor blir Barentshavets
betydning stadig større, relativt stabile politiske og sikkerhetsmessige forhold, og lett tilgjengelighet.
USA og EU blir stadig mer avhengig av å dekke sitt energibehov gjennom import, og ser på
nordområdene som et viktig alternativ for å dekke sine langsiktige olje- og gassbehov.
Petroleumsvirksomhet i nord vil være et av de viktigste satsningsområdene i framtiden. Dette vil være
det store løftet for regionen, og det vil bidra til næringsvekst og bosetting.
Offshoreaktivitet i nord har allerede skapt positive ringvirkninger i Nord-Norge, spesielt i Finnmark.
Snøhvit - LNG 190 er under bygging og skal starte produksjon i 2006. Dette blir det første
utskipningsanlegget for naturgass i Europa. LNG -fabrikken bygges på Melkøya, få kilometer fra
Hammerfest. Prosjektet representerer den største industriutbyggingen i Nord-Norge noen sinne. Statoil
anslår at anlegget vil gi mellom 350 og 400 nye arbeidsplasser i Hammerfest. 160 – 170 av disse er
permanente jobber på LNG - anlegget, primært innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, og i hotell og
restaurantvirksomhet, herunder catering til anleggsleiren. Også andre næringer vil få økt sysselsetting,
særlig transport og varehandel 191 .
189 NOU 2003:32 Mot nord!
190 LNG er nedkjølt, flytende gass
191 Kilde: Statoil
71

Det er inngått kontrakter for 28,4 milliarder i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, den norske
andelen er 14,5 milliarder kroner. Næringslivet i Nord-Norge har levert varer og tjenester for 1,9
milliarder, av dette kommer 1,5 milliarder fra Hammerfest/Alta. Totalt har 7190 personer jobbet på
Melkøya, 5480 har vært eller er norske, 2175 er fra Nord-Norge. Totalt er 46 ulike nasjonaliteter
representert på anlegget 192 . Statoil anslår at inntektene fra prosjektet vil bli i størrelsesorden 125
milliarder kroner i perioden 2006 – 2030.
De store kontraktene er inngått med nasjonale og internasjonale selskaper. Deltakelse fra nordnorsk
næringsliv utenom Hammerfest-området, har vært beskjeden. Årsaken kan være at næringslivet i
landsdelen i stor grad består av små- og mellomstore bedrifter, med relativt svak egenkapitalbase. De
bruker lite ressurser på forskning og utvikling. Bedriftene har dessuten i høy grad tilpasset kapasiteten
og den strategiske tenkningen inn mot det å betjene eksisterende markeder og kunder.
Utbyggingen gir kompetanseoppbygging i regionen, og skaper et miljø for arbeidsplasser som krever
høy kompetanse. Statoil er tydelig på at de ønsker å rekruttere medarbeidere med lokal tilhørighet.
Dette for å sikre kontinuitet i arbeidsstyrken.
Finnmark fylkeskommune satser på å gi fagopplæring innefor områdene energi, olje og gass. De har
startet prosjektet ”Arktisk senter for energiopplæring", og Hammerfest videregående skole vil bli
sentral arena for opplæring. Ambisjonen er å gjøre den videregående skolen i byen til et sentralt
element for sektorene, og dermed også et nordnorsk ressurs- og kompetansesenter for energifagene.
Planen er at programmene skal være klare fra og med 2007. Også de videregående skolene i Alta og
Kirkenes vil bli knyttet til prosjektet. Hammerfest kommune har i tillegg et mål om å etablere en
ingeniørutdanning i Hammerfest, og på den måten trekke fagkompetanse til området 193 .
I kjølvannet av Snøhvit planlegges det prosjekter som skal dra nytte av energien fra anlegget, deriblant
et fiskeyngelanlegg som skal benytte varmt vann fra anlegget og dermed redusere veksttiden for fisk.
Det ligger også til rette for lokal bruk og salg av gass.
Samtidig som Barentshavet er en svært interessant petroleumsprovins, er det også rikt på marine
ressurser. Fare for utslipp og beslag av areal i spesielt verdifulle og sårbare områder, legger press på de
øvrige ressursene. Fra Russland går mer enn én oljelast hver annen dag langs kysten av Nord-Norge.
Disse gir beredskapsmessige og miljøvernmessige utfordringer. Når Snøhvit kommer i produksjon, vil
det gå ca.100 skipninger årlig fra Melkøya. Dette betyr at mer enn 600 skip knyttet til
petroleumsvirksomheten (tur/retur), passerer vår landsdel hvert år.
Kystberedskapen er styrket med innføring av slepefartøy, nye oljeverndepoter samt andre varslingsog
overvåkingstiltak. Hvorvidt disse tiltakene er tilstrekkelig, er uklart. Men et sterkt fokus på
miljøkompetanse, utvikling av ny teknologi og beredskapssystemer, vil stå sentralt for å bevare
naturressursene i nord.
Det krever kompetanse å skulle forvalte enorme petroleumsressurser. Norge må ta ansvar for en
helhetlig energipolitikk, for transportsikkerhet og miljøutvikling. Vi må sitte i førersetet og sørge for at
egne interesser ivaretas. Skal vi opprettholde konkurranseevnen i et marked med høyt tempo, må vi
bygge opp kunnskap gjennom utdanning og forskning.
18.3 Utvalget foreslår
112. Kompetansetiltak og programmer/strategier må igangsettes for å kunne oppnå nordnorsk
leveranse og arbeidskraft i utbygging og drift av petroleumsressursene utenfor vårt
nærområde.
192 Aftenposten Nettutgave 31.januar 2005
193 Kilde: Norsk Petroleumsforening
72

113. Mulighetene innen petroleumsnæringen må markedsføres for nordnorsk ungdom, slik at vi
sikrer rekruttering med lokal tilhørighet til virksomheten i Nord-Norge.
114. God informasjon må gis til elevene tidlig i utdanningsløpet, slik at relevante fag ikke velges
bort.
115. De tre nordnorske fylkeskommunene må samarbeide og satse på fagopplæring innen fag som
skaper nye nordnorske arbeidsplasser og næringsvirksomhet i forbindelse med
petroleumsaktivitet.
116. Videregående skoler, universitet og høgskoler i de tre nordlige fylkene må opprette
forpliktende samarbeid med petroleumsnæringen og relaterte næringer .
117. Det må opprettes et bilateralt samarbeid med Russland for å sikre kvalifisert arbeidskraft til
mulige framtidige utbygginger i Barentshavet. Fylkeskommunene i nord må ta initiativ til et
felles norsk - russisk opplæringsprogram med studentutveksling, gjerne i samarbeid med
oljeselskapene.
118. Vi må satse på å bygge opp kompetanse på alle områder innen miljøvern, transport og
teknologi for å bevare områder og marine ressurser i de nordlige havområdene.
73

19 TRADISJONELLE OG NYE NÆRINGER
19.1 Situasjonsbeskrivelse
Nord-Norge er preget av mange små bedrifter og lav lønnsomhet. Landsdelen har få og relativt små
nærings- og utviklingsmiljø. Størst mangfold har senterkommunene og byene. Deler av Senja, Nord-
Troms og kyst-Finnmark er dominert av fiskerinæringen, og en stor andel av de sysselsatte arbeider i
fiskeindustrien. Fiskeindustrien konkurrerer på et globalt marked, og er følsom for endringer i
konkurransesituasjonen. Siden begynnelsen av 2000-tallet har vi sett eksempler på flere konkurser i
fiskeindustrien.
Skog- og landbruksnæringene
Landsbruksnæringen i Troms har gjennomgått en nedbygging i de siste tiårene, og antall bruk er
betydelig redusert. Jordbrukets rammevilkår er avhengig av internasjonale handelsavtaler. Næringen
vil i årene framover møte store utfordringer som følge av liberaliseringer av internasjonal handel, og
mulighetene i framtiden for nordnorsk landbruk, vil sannsynligvis være rettet mot arktiske
landbruksprodukter og nisjeprodukter.
Det samlede jordbruksarealet i Norge er 10,3 millioner dekar, eller 2,1 dekar per innbygger.
Jordbruksarealet utgjør om lag 3 % av landarealet, mot 57 % i gjennomsnitt i EU. Produktiv skog 194
dekker 70 millioner dekar eller 22 prosent av landarealet, mens 75 % er fjell, sjøer og bebygde
områder.
Skogbruk er en gammel næring i Norge. Begrepet omfatter dyrking og stell av trebestand samt drift og
utnytting av det virke som produseres.
Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for regjeringens skogpolitikk. For å nå målene i
skogpolitikken, er det nødvendig med en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning. Regjeringens
hovedmål er å øke verdiskapingen fra de skogbaserte næringene, samtidig som viktige miljøoppgaver
blir ivaretatt. Skogpolitikken legger stor vekt på prinsippet om frihet under ansvar for skogeieren.
Dette prinsippet gir skognæringa et grunnleggende ansvar også for miljøarbeidet. Den største
utfordringen i skogbruket videre framover, er å bedre lønnsomheten. Produkter og tjenester fra
skogbruket må gi større avkastning, og det krever høyere foredling og økt markedsorientering i hele
verdikjeden.
Det er knyttet store verdier til skogen i Norge. I 1997 var bruttoproduksjonsverdi fra skogbruk og
skogindustri nær 40 milliarder kroner, og det blir årlig eksportert skogprodukter for omkring 15
milliarder kroner 195 . Samlet er skogbruk og skogindustri blant landets største eksportnæringer.
Trestammene i Troms utgjør 2 % av tømmervolumet i Norge, og vi finner 3,9 millioner dekar med
produktiv skog. Dette utgjør 5,6 % av Norges produktive skogareal 196 .
Reindriftsnæringen
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den
stor betydning både økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften har alltid vært oppfattet
og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle
grunnlaget for samisk kultur.
På bakgrunn av nasjonale forpliktelser, etter Grunnloven og folkerettens regler om urbefolkninger og
minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng.
194 Produktiv skog defineres som skogmark, som kan produsere minst 1 m 3 trevirke per hektar per år.
195 St.meld. nr. 17 (1998-1999): Skogmeldingen
196 Tall hentet fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
75

Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi
og en samepolitisk kulturverdi.
Forsvaret
I Midt-Troms er Forsvaret en sentral aktør, som har gått fra å være en personellintensiv organisasjon,
som i stor grad produserte for lager, til å bli en betydelig slanket kompetanse- og teknologiintensiv
innsatsorganisasjon.
Et av Forsvarsdepartementets overordnede mål i personellpolitikken er å ha et høyt motivert
personellkorps med kompetanse til å løse bredden av Forsvarets oppgaver. Der satses i større grad på
fleksible løsninger tilpassett framtidige utfordringer, blant annet innenfor rekruttering, kompetanse,
karriere- og lederutvikling. Hele utdanningsordningen moderniseres med nye befalsskoler, krigsskoler
og stabsskole med henholdsvis bachelorgodkjenning og muligheter til å ta militær mastergrad.
Fiskerinæringen
Nord-Norge har store fortrinn som en region med betydelig fornybare fiskeri og marine ressurser
tilgjengelig. Ulike forskermiljøer har beregnet et framtidig potensial innenfor marin sektor, hvor
eksportverdien kan mangedobles i forhold til dagens produksjonsverdi.
Fiskeri- og havbruksnæringen er blant de mest konkurranseutsatte næringer vi har. På samme tid
forvalter næringsaktørene nasjonale fellesressurser. Det må tas hensyn til å gjøre sjømatprodusentene
konkurransedyktig i en tøff global konkurranse, og på samme tid ha et blikk for hvordan næringene
skal bidra til gode lokalsamfunn langs kysten.
I dag er det overkapasitet i fiskerinæringen i forhold til de fiskekvoter Norge tildeles. Denne
overkapasiteten finnes både innenfor flåteleddet og industrien.
Både oppdrettsnæringen og den øvrige delen av næringen er avhengig av å få solgt produktene i
verdensmarkedet. Videreforedling av fisk i Norge vanskeliggjøres på grunn av at slik produksjon kan
skje mye rimeligere i lavkostland, eksempelvis Kina.
Reiselivsnæringen
Reiselivsnæringen har et stort vekstpotensial i Nord-Norge. Utfordringen blir å rette
oppmerksomheten mot utradisjonelle og spennende områder innenfor vår landsdel. Det er særlig
aktivitetsbasert reiseliv, som hvalsafari, hundekjøring og scooterturer, som øker. Mange har satt i gang
andre eksotiske naturbaserte opplevelser, eksempler på dette er aktiviteter i Lyngsalpene og Reisa
Nasjonalpark. Ivaretakelse av miljø parallelt med næringsutvikling, er også en utfordring.
Næringen har i Norge 132 000 årsverk, og er en av landets største. I Nord-Norge sysselsetter den
21 500 personer 197 . Hver tiende arbeidsplass i de nordnorske fylkene er i dag innen reiselivsnæringen,
som har passert fiskerinæringen i antall sysselsatte. I 2003 la turistene igjen 8,1 milliarder kroner i
landsdelen.
Konferansen ”Næringslivsdagene 2005” åpner i Tromsø 12.april. En av utfordringene i Troms er å
tenke helhet i tilbud, og få de ulike aktørene til å trekke sammen. Både Lofoten og Finnmark har
forstått at helhetstenkning og felles markedsføring vil komme alle til gode, og karakteriseres som
kroneksempel på god markedsføring internasjonalt. Finnmark har som mål å øke fra 10 000 til 60 000
internasjonale vinterturister innen 2010.
Kulturbasert næring
Kulturbasert næringsutvikling har skutt fart de senere årene, og de erfaringen man har fra Troms,
tilsier at det er mulig å skape nye arbeidsplasser basert på vår lokale kulturarv, og tiltrekke seg folk
utenfra.
197 Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer 2004
76

Den ferske Stortingsmeldingen om kultur og næring 198 er den aller første i sitt slag, og prøver å gi en
samlet oversikt over dette feltet. Meldingen må betraktes som en plattform for den videre debatten om
hvordan vi kan skape vekst innenfor de kulturbaserte næringene. De kulturbaserte næringene
produserer kulturprodukter som både kan regnes som varer og fellesgoder. Dette er et kompliserende
element som kulturpolitikken og næringspolitikken har ulike synspunkt og holdninger til. Å
synliggjøre disse spenningene mellom kultur- og næringspolitikken, er viktig i seg selv.
Kulturnæringenes del av sysselsettingen og av BNP i Norge er om lag 3,5 %. I 2002 sysselsatte
kulturnæringene 76 000 mennesker. Dersom en inkluderer de offentlige finansierte virksomhetene,
sysselsatte kulturnæringene 87 000 mennesker i 2002. Her har Troms definitivt sin andel. Til
sammenligning sysselsetter jordbruk og skogbruk samlet 69 000, nærings- og nytelsesindustrien
sysselsetter 52 000 og fiske 17 000. Bruttoproduktet i kulturnæringene i 2001 var 33,6 milliarder
kroner. Dette er over dobbelt så høyt som for jordbruk og skogbruk, over tre ganger så høyt som fiske
og høyere enn nærings- og nytelsesindustrien.
En målsetting har vært å koble kultursektoren nærmere opp til innovasjonspolitikken, med tanke på at
kulturbaserte næringer kan få større oppmerksomhet og aksept som verdiskapende næringer. Dette er
trolig en tanke som krever noe modningstid, men som ikke blir mindre viktig av den grunn.
19.2 Utvalgets vurderinger
Næringslivet i Nord-Norge har i stor grad vært basert på uttak og produksjon av naturressurser. Dette
er en viktig basis regionen vil ha også i framtiden. Nord-Norge har fortrinn innenfor fiskeri- og
havbruksnæringen, energinæringen, reiselivsnæringen og reindriftsnæringen. Rollen som produsent av
naturressurser burde imidlertid suppleres med økt lokal foredling og markedsrettet produktutvikling.
Landsdelen har store områder som kan brukes til utprøving av nye arter innenfor havbruk og uttesting
av alternative energiformer som vind og bølgekraft.
Petroleumsaktivitet på norsk og russisk side innebærer store muligheter innenfor næringsutvikling.
Landsdelen har også storslagen natur og rik og mangfoldig kultur som er en ressurs i forbindelse med
utvikling av sommer- og vinterturisme. Utfordringene med små miljøer og store avstander,
kompenseres så langt som mulig gjennom utvikling av nettverk både lokalt og ut av regionen.
I årene framover vil fortsatt fiskerinæringen være en viktig bærebjelke i utviklingen i Nord-Norge,
selv om næringens betydning muligens vil avta i forhold til nye og voksende næringer som petroleum
og reiseliv.
Nord-Norge har et stort utviklingspotensial innenfor de ulike næringene. Landsdelen har tradisjonelt et
råvarebasert næringsliv med lav bearbeidingsgrad og svake koblinger mellom aktørene. Gjennom
samarbeid og helhetstenkning og regional arbeidsdeling kan lokale fortrinn utvikles.
Den politiske ledelse må benytte den kunnskapen som ligger i forskningsmiljøene, kunne se trender og
danne fremtidsbilder samtidig som næringslivet må konkretisere sine behov. Store bedrifter evner å
knytte til seg kompetanse for egen utvikling. Små og mellomstore bedrifter, som er dominant innenfor
nordnorsk næringsliv, må målrettet kobles til forskningsmiljøer, kompetansetilbydere,
virkemiddelapparat og forvaltning.
Det er langsiktig satsing på forskning og kompetansebygging som kan sikre landbruk og
matproduksjon den faglige spisskompetansen som kreves for næringsutvikling og konkurransedyktig
produksjon. En kunnskapsbasert utvikling langs hele verdikjeden fra jord til bord, blir derfor
grunnleggende for å sikre fortsatt bærekraftig landbruk og landbruksbasert industri i landsdelen.
198 St.meld. nr. 22 (2004-2005): Kultur og næring
77

I tillegg er det viktig å reklamere og rekruttere til fag innenfor hagebruk og gartner. Det er sviktende
elevsøkning til det allerede etablerte tilbudet i Troms.
Forsvaret har gjort en betydelig innsats for å trekke sivile utdanningsinstitusjoner inn i utdanninga.
Ikke nødvendigvis fordi det har skapt en bedre kvalitet, men fordi det har vært vurdert som
samfunnsøkonomisk riktig å unngå dublerende, konkurrerende offentlig virksomhet. I tillegg gir det et
bredere grunnlag for medarbeiderne dersom de på et tidspunkt ønsker å tilnærme seg et sivilt
arbeidsmarked. Forsvarets studiesenter på Bardufoss samarbeider med Universitetet i Tromsø, som
skreddersyr utdanningsopplegg for Forsvaret.
De kulturbaserte næringene er avhengige av virkemidler og rammevilkår over et bredt spekter av
politikkområder. Stortingsmelingen om kultur og næring viser at det skjer mye på feltet i dag, og at
potensialet for å fremme utvikling og vekst i de kulturbaserte næringene, så absolutt er til stede. Troms
er her ikke noe unntak.
Regjeringen ser ut til å ønske at man gjennom stortingsmeldingen om kultur og næring synliggjør et
næringsfelt som har potensial for vekst og utvikling. Regjeringa argumenterer for at kultursektoren bør
knyttes nærmere opp mot innovasjonspolitikken. Innenfor det næringspolitiske virkemiddelapparatet
kan kulturbaserte næringer konkurrere på like vilkår med andre næringer. Det er et mål å knytte
kultursektoren og kulturbasert næringsutvikling nærmere opp til innovasjonspolitikken.
Det er behov for mer forskning om kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling.
Kulturnæringene bør fanges opp i de ulike forskningsprogrammene rettet mot innovasjon og
næringsutvikling. Også innenfor kulturforskningen bør det legges til rette for tema knyttet til
kultursektoren som næringsfelt.
Troms har mange naturgitte fortrinn som kan gi grunnlag for flere nye arbeidsplasser innenfor
kulturbasert næringsliv. For å ta ut dette potensialet, er det helt avgjørende at vi dyrker og greier å
tiltrekke oss idérike personer slik at de kan lykkes med sine prosjekter hos oss.
Prognosene forteller at reiselivsnæringen vil vokse til å bli verdens største næring i løpet av de
nærmeste årene. Det er viktig at Nord-Norge utvikler strategier og setter i gang virksomheter som kan
øke turismens konkurranseevne. I dag er landsdelen mer en destinasjon enn en merkevare. Landsdelen
trenger en merkevareplattform, slik at det blir lettere for aktørene å selge produktene sine under
merkevaren i et marked der stadig flere konkurrerer om oppmerksomheten. For å selge et produkt må
man skape, utvikle, verdifastsette og bygge merkeverdien. Hurtigruten er et godt eksempel på
vellykket nordnorsk merkevarebygging.
19.3 Utvalget foreslår
119. Fiskeriforskning og Fiskerihøgskolen i Tromsø må få betydelig økte midler til sin virksomhet.
120. Universitetet i Tromsø må styrke samarbeidet med fiskerinæringen og kommunene gjennom
partnerskapskontrakter.
121. Universitetet i Tromsø må synliggjøre sine forskningsprosjekter slik at fiskerinæringen kan
nyttiggjøre seg disse.
122. Troms fylkeskommune må utarbeide en melding med konkrete tiltak for hvordan man skal
rekruttere til utdanning innenfor de tradisjonelle næringene.
123. Troms fylkeskommune må inngå samarbeidsavtale med Forsvaret for å utvikle kompetanse i
fylket.
124. Troms fylkeskommune må påvirke høgskole- og universitetsmiljøet for å sikre at
kulturnæringene fanges opp i de ulike forskningsprogrammene retta mot innovasjon og
næringsutvikling.
78

REFERANSER
Aarsæther, Nils / Artikkel: Nyskaping i Nordens periferi
Arbo, Eikeland, Fulsås, Holm: Nordnorsk utsyn. En landsdelsstudie med tre scenarier, UiTø 2000
BDF 2003: Nei til kommersiell press mot barn og unge – Tiltaksplan
Brighouse, Harry, Oxford University 2000: School choice and social justice
ESO - rapport nr 12:2001
Finnmark fylkeskommune: Kompetent region – Plan for videregående opplæring 2004-2007
Frogner, Truls: Framtidsbilder, NIPA 1998
Grøgaard, Jens B.: Artikkel i Tidsskrift for ungdomsforskning 2/2002.
Hageland, Raaum, Salvanes/Artikkel: Hvorfor noen skoler oppnår bedre resultater enn andre
ITU, 2003: Digital kompetanse – fra 4 basisferdigheter til digital dannelse
KOU 2004:1. Tor Selstad: Sterke regioner – Forslag til ny regioninndeling av Norge
KRD: Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002-2006
KUF, Nasjonalt prosjekt 1999-2003: Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring
KUF: Kompetansereformen 2000-2003 - Handlingsplan
Læringslaben, rapport: Fritt skolevalg eller kulturell reproduksjon? Analyse av inntak til videregående opplæring
i Oslo
Læringssenteret (LS) 2003: Analyse av Elevinspektørene
Læringssenteret (LS) 2003: IKT i skolen
Moe, Håvard, Kommuneforlaget 2004: Framtidens kommuner – med ansvar for egen utvikling
Monk, David, Cornell University, USA: Forskning på store kontra små skoler i USA
Nordland fylkeskommune, Nordlandsprosjektet: Rom for alle – blikk for den enkelte. 2003-2004
Nordland fylkeskommune: LOSA - Lokal Opplæring i Arbeidslivet
Nordland fylkeskommune: Strategisk plan for kompetanseutvikling av pedagogisk personale, revidert 2003
Nord-Trøndelagsforskning: Fritt skolevalg i Trøndelag? – Kartlegging og analyse av mulige konsekvenser
NOU 1997:25: Ny kompetanse. Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk
NOU 2003:16: I første rekke. Forsterket kvalitet i opplæringen for alle
NOU 2003:32: Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene
OPUS Troms FKF: Årsmelding 2003
Solstad , Anne Grete, Høgskolen i Bodø: Flere artikler
SSB: Framskriving av folkemengden 1999-2050. Nasjonale og regionale tall
SSB: Statistisk årbok 2004
SSB: Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater
St meld nr. 30 2003-2004: Kultur for læring
St.meld. nr. 16 2001-2002: Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning.
St.meld. nr. 17 1998-1999: Skogmeldingen
St.meld. nr. 22 2004-2005: Kultur og næring
St.meld. nr. 6 2002-2003: Tiltaksplan mot fattigdom
Tayler, Collette, OECD 2004: Thematic Review of Early Childhood Education and Care Policy
Troms fylkeskommune, prosjekt 2003-2005: Fordeling og anvendelse av spesialpedagogiske midler i Troms
fylkeskommune
Troms fylkeskommune, Slorafossutvalget 2004: HMS-vurdering av inneklima i videregående skoler i Troms
Troms fylkeskommune. Prosjekt 2003-2005: Fordeling og anvendelse av spesialpedagogiske midler.
Troms fylkeskommune. Prosjekt: Ungdoms vekst- En bærekraftig forvaltning av ungdomsressursen i Troms
Troms fylkeskommune/Sametinget: Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Troms fylkeskommune 2003
Troms fylkeskommune: Handlingsplan for næringsrettede utviklingstiltak i Troms 2004-2007
Troms fylkeskommune: Handlingsplan for samisk språk og samisk kulturkompetanse 2002-2004
Troms fylkeskommune: Handlingsplan for videregående opplæring i Troms mot år 2009, Del 1 og Del 2
Troms fylkeskommune: Hvem skal styre i nord? Regionaliseringsutvalgets rapport 2004
Troms fylkeskommune: Kompetansesamfunnet Troms – Fylkesplan for 2004-2007
Troms fylkeskommune: Regionalt utviklingsprogram for Troms 2004-2007
Troms fylkeskommune: Videregående opplæring i Troms. Kurstilbud 2005-2006
Troms fylkeskommune: Økonomiplan 2005-2008. Årsbudsjett 2005 – Kommentarer
Troms fylkeskommune: Årsmelding for videregående skoler i Troms 2003
UDD, Liv Østlie: Yrkes- og utdanningsveiledning – Nøkkelen til bevisste valg
UDD, NIBR -rapport 2004:19: Satsing mot frafall i videregående opplæring
UDD. Prosjekt i videregående opplæring: Satsing mot frafall 2004-2005.
UFD,ADD. Rapport 2004: Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge
79

UFD: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009. Sammen for fysisk aktivitet
UFD: Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008
UFD: Kompetanseberetningen for Norge 2003, 2004 og 2005
UFD: Lov om frittståande skolar (friskolelova)
UFD: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
UFD: Program for digital kompetanse 2004-2008
UFD: Strategiplan – Likeverdig utdanning i praksis. Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av
språklige minoriteter 2004-2009
UFD: Strategiplan - Realfag naturligvis! Strategi for styrking av realfagene 2002-2007, revidert januar 2005
UFD: Strategiplan – Se mulighetene og gjør noe med dem! Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-
2008
UFD: Videregående opplæring i 14 OECD-land, foreløpige resultater 2004
VOX: Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, Realkompetanseprosjektet 1999-2002
80