Fylkesjoiker! - Ansatte - Troms fylkeskommune

FYLKESMAGASINET SOM TREFFER 152.000 INNBYGGERE NR 2 NOVEMBER 2003
Fylkestinget
& Fylkesrådet
side 4-9
Bredbånd
langs smale
veier
side 11
Kampen
om ungdommen
side 12-13
Valkeapäähuset
side 15
Nye skoler
og bedre
kvalitet
side 17
Åpenhet
på nett
side 18
Fylkesjoiker!
Fylkesportrettet
Inga Juuso

av Ørjan Haugli
Tradisjon og nytenking
Inga Juuso er damen som i -99 ble ansatt som
verdens første fylkesjoiker.En tradisjonsjoiker av
format som har vært verden rundt med sin
musikk.Allerede på syttitallet var Inga i full sving
med offentlige opptredener. Med samarbeidspartnere
som Mari Boine og Nils Aslak
Valkeapää her i Norge, møtte hun fort andre
innfallsvinkler til joiken enn den tradisjonelle,
som hun selv alltid har vært en eksponent for.
- Jeg har alltid joiket, og med årene ble det mer
og mer offentlige og profesjonelle opptredener.
Selv om jeg er en tradisjonsjoiker har jeg tatt
med meg stemmen min ut i den musikalske så
vel som den geografiske verden. Der har jeg
møtt musikere fra alle kontinenter. Gjennom
samarbeidet med bl.a. Jørn Øien og Musikk i
Troms kom jeg i kontakt med elektronisk jazz. I
dag samarbeider jeg fortsatt mye med jazzmusikere.
Da ofte med de anerkjente musikerne i
gruppen Conseption. Jazzen og joiken har
begge et naturlig forhold til improvisasjon, og
det er kanskje derfor vi føler oss vel sammen.
2
Foto: Ole Åsheim
Fylkesjoiker
og verdensjoiker
Inga er som første same utdannet ved Journalisthøy-skolen i Oslo. I mange år var hun en av
stemmene i same -radioen. Hun har jobbet ved Sami Teather, både som joiker, skuespiller og
informasjonsleder. Hun har vært daglig leder både for Norske Samers Riksforbund og Samisk
Musikkforbund. De siste årene har hun konsentrert seg mer og mer om å utøve joik.
Nye møter
- Det har vært veldig spennende og lærerikt å
møte andre musikere med annen bakgrunn
og sammen med dem lage grenseløs musikk. I
et prosjekt som endte opp med CDen ”Frozen
Moments” fikk jeg muligheten til å være med
og kombinere spansk flamenco, samisk joik og
indiske tabla-trommer. Jeg har også vært så
heldig å få turnere i Afrika og der også fått
delta på workshops med afrikanske folkemusikere.
Dette har vært enormt utfordrende og
lærerikt for meg. Både som tradisjonsjoiker,
musiker og komponist.
Da Stockholm var kulturhovedstad ble Inga
plukket ut til å være med på et toårig prosjekt
med 14 musikere fra alle verdenshjørner.
- Stockholm Folk Big Band – var også en
meget spenstig og interessant erfaring. Vi
snakker i dag gjerne om verdensmusikk –
World Music – som noe nytt som er oppstått
de siste årene. Men med de erfaringer jeg har
gjort meg med alle disse samarbeidsprosjektene,
har jeg oppdaget at det alltid har vært en
verdensmusikk.
Det er mange felles referansepunkter mellom
for eksempel afrikansk, mongolsk, samisk og
nord-indiansk sang. En slags ur-musikk som
gjerne kan kalles verdensmusikk. Den er sirkulær
og repeterer seg selv, med forskyvninger
av improvisatorisk karakter.
Den trenger ikke ende opp i en bestemt slutt
et sted, men kan endre seg og utvikle seg fra
start til slutt. Egentlig er det den lineære klassiske
musikken som beveger seg bortover fra
A til Å som skiller seg ut, og ikke folkemusikken
rundt om i verden.
Verdensmusikk
Verdensmusikken av i dag er heller ikke uvesentlig
for Inga Juuso. Peter Gabriel. Enya. Salif
Keita. Mari Boine. Nils Aslak Valkeapää.
Afrikanske trommer. Amerikansk jazz.
Asiatiske folketoner. Australske didgeridooen.

Keltiske rytmer og harmonier. Samisk joik.
Unge, urbane DJ-er som putter heftige grooves
oppå alle disse musikkformene. Alle disse
retningene er med å påvirker en musiker med
åpne sanser.Forskjellige musikalske tradisjoner
møtes. Og det oppstår søt musikk.
Joik har vært en norsk spydspiss inn i verdensmusikken.
Arbeidet som Nils Aslak Valkepää
gjorde, og som for eksempel Mari Boine og
Inga Juuso fortsatt gjør i dag skal ha en del av
æren for at ”crossover”-musikk, som eksempelvis
bandet ”Gåte”er en eksponent for, i dag har
en så god posisjon.
Foto: Lars Åke Andersen
Inga har opplevd både hete omfavnelser med
afrikanske melodilinjer og danset tett med
svingende house-rytmer. Med et åpent sinn
har hun kastet seg selv og tradisjonsjoiken inn
i moderne klangsammenhenger.
Joiken ut i skolene
- Jeg merker at det er en ny åpenhet og interesse
overfor joiken blant unge når jeg er ute på
skolekonserter. Og jeg tror verdensmusikken
har sin del av æren for dette. Ungdommen i
dag får møte mange typer musikk arrangert
slik at det appellerer til dem. Rytme, trøkk og
fengende melodier finner man ikke bare i
popens verden.Det finner man også i folkemusikken.
Om det er hardingfele, jazz-saksofon
eller joik spiller ikke så stor rolle.
Stillingen Inga Juuso nå har som ”fylkesjoiker”
er et viktig redskap for å ta vare på denne folkemusikken.
Som en elev i Kåfjord sa det etter
en skolekonsert: ”Æ ska gå hjæm tell han
pappa å si at joik ikke e nåkka farlig.”
- Dette utsagnet avspeiler noen av de voksnes
holdninger, og da er det godt å kunne formidle
tonene og kunnskapene direkte til yngre og
åpnere sinn. Det har vært fantastisk positivt å
komme ut i skolen og bli møtt av interesserte
og lydhøre elever, sier Inga Juuso.
Joiken ble stuerein
At joiken etter hvert har fått et større og større
publikum tror Inga også har en sammenheng
med en samisk frigjøring utover fra syttitallet.
- Visegrupper og visesangere begynte å synge
på nordnorsk. Vi samlet oss om et Nei til EF i
–72. Bodø/Glimt vant cup-finalen i –75. Store
og små hendelser som til sammen gjorde at en
nordnorsk stolthet og selvtillit vokste fram.
Dette påvirket hele den nordnorske befolkning.
Også samene. Flere samiske journalister
kom for eksempel etter meg på Journalisthøyskolen,
og ikke minst Alta-aksjonen fikk
mange til å bevisstgjøre seg sin samiske identitet.
Dermed var også publikumspotensialet
og – interessen rundt joiken økt betraktelig.
Og når Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg
sang at ”Joik har større kraft enn Krutt” i melodi
Grand Prix var joiken mer stuerein enn den
noensinne hadde vært.
Nye kanaler
Inga synes det er viktig at den tradisjonelle joiken
kan bruke nye kanaler for å leve videre.
Det er helt i orden at ungdommen synes
heavy-rockerne i Intrigue er tøffe eksponenter
for joiken.
- Selv om jeg er opptatt av at tradisjonsjoiken
ikke skal bli borte, må vi passe på at den ikke
ender opp i arkivene på et museum. Skal den
ha levevilkår framover er det viktig at vi søker
nye utfordringer og nye sammenhenger. Ikke
minst er dette viktig for å vekke interessen
blant ungdom og kommende generasjoner.Vi
må tørre å kombinere tradisjon med vyer og
visjoner for hvordan joiken kan få utvikle og
fornye seg.
FYLKESMAGASINET SOM TREFFER 152.000 INNBYGGERE
Utgiver Troms fylkeskommune
Redaktør Informasjonssjef Maarit Markussen
Opplag 65.000
Design & prosjektledelse Rød Tråd AS
Trykk Lundblad Media AS
Forsidebilde Johan Mathis Gaup
FRA REDAKTØREN
Kjære leser!
Fylkesmagasinet bringer denne gangen informasjon
om store endringer i den politiske
hverdagen i Troms fylkeskommune. Etter høstens
valg har vi fått et nytt og ”slankere”fylkesting
med 37 representanter. På sin konstituerende
fylkestingssamling i oktober vedtok de
parlamentarisme med et fylkesråd på 5 medlemmer
på toppen.
I dette magasinet får du bli nærmere kjent
med de fem fylkesrådene som nå har overtatt
ansvaret i fylkeskommunen og påtatt seg
oppgaven å styre Troms mot en ny fremtid. De
understreker behovet for større handlefrihet,
mer regionalt demokrati og mindre sentraldirigering.
Et av målene med innføring av parlamentarisme
er å kunne revitalisere fylkespolitikken.
Det blir spennende å følge med hvordan
fylkesrådet og vårt nyvalgte fylkesting
klarer brasene i tiden fremover. Det mangler
ikke på utfordringer!
Vi forteller også om byggeplanene i videregående
skoler i Troms, om hvordan vi skal ta vare
på arven etter Nils Aslak Valkeapää, om
Bredbåndfylket Troms, og om FYSAK - eller
hva fylkeskommunen gjør for å få deg ut av
sofaen. Og allerede på denne side kan du
møte Fylkesprofilen, fylkesjoikeren Inga Juuso
- den eneste av sitt slag i verden!
God lesning!
Nye telefonnummer
til Fylkeshuset!
Fylkeskommunen har fått ny telefonsentral!
TELEFON 77 78 80 00
TELEFAKS 77 78 80 01
Samtlige fylkeskommunale ansatte i
Fylkeshuset har også fått nytt internnummer.

Paul Dahlø
(Ap), fylkesrådsleder
4
av Stein Windfeldt
Foto: Ole Åsheim
Nye stier mot nye mål
e viktigste argumentene for at en orga-
D
nisering med et Fylkesråd er riktig og
viktig, er å sikre et mer regionalt demokrati.Vi
får tydeligere politiske skillelinjer
mellom de ulike partiene og det blir
mye mer tydelig hvem som har ansvaret, sier Paul
Dahlø. Nå er det Fylkesrådet som er ansvarlig for det
som skjer. Vi går fra et administrasjonsstyrt fylke med
politisk support til en politisk styrt fylkeskommune
med et solid faglig sekretariat.
Ikke færre, men andre oppgaver
Et naturlig spørsmål å stille seg, og som mange har
gjort, er hvorfor det er nødvendig med en større og
mer kostbar politisk ledelse i en fylkeskommune
som får stadig færre oppgaver. – Oppgavene er ikke
blitt færre, de er blitt annerledes, sier Dahlø. En del
rene driftsoppgaver er overtatt av andre. Vi skal
være en regional utviklingsaktør. Vi skal påvirke og
samordne utviklingen i fylket. Dette er en politisk
oppgave og den bør frontes av politikere. Vi skal
samarbeide tett med alle de 25 kommunene i fylket,
med næringslivet, med utdanningsinstitusjonene
og med rikspolitikerne og statsadministrasjonen.
Våre viktigste verktøy i dette arbeidet er å tenke
partnerskap og å skape samarbeidsarenaer.
Kultur og utdanning
Fylket har fortsatt ansvaret for den videregående
opplæringen.Dette er et svært viktig område for hele
Det nye
Fylkesrådet
Fylkestinget vedtok i midten av oktober å innføre et parlamentarisk
styringssystem i fylket. Vi har nå fått en fylkesregjering,
Fylkesrådet, som har overtatt den daglige politiske ledelsen av
fylkeskommunen. Fylkesrådet forholder seg til Fylkestinget slik
Regjeringen gjør det til Stortinget.
Hvorfor er dette en riktig og viktig vei å gå? Hvilke saker vil
Fylkesrådet ha fokus på? Og - hvem er disse fem personene som
har tatt fatt på denne utfordringen?
Møt det nye Fylkesrådet i Troms.
utviklingen i fylket, både i forhold til bosettingsstruktur
og næringsutvikling. Kultur er et annet viktig
område. Fylket er pådriver for en rekke større kulturtiltak,
gir støtte til lag og foreninger og samarbeider
nært med institusjoner som Festspillene i Nord-
Norge, Fylkesmusikerne og Fylkesbiblioteket.
Fødselshjelper
Innenfor næringsutvikling er Dahlø spesielt opptatt
av å stimulere til ny aktivitet. – Vi er særlig opptatt av
det vi kan kalle det ufødte og nyfødte næringsliv. De
gode ideene som kan bli til verdifulle arbeidsplasser
bare de får litt støtte og trygghet i en oppstartsfase.
Og vi er opptatt av å legge til rette for å skape nye
typer arbeidsplasser. Vi mottar og forvalter betydelige
beløp til dette arbeidet også fra staten.Noe disponeres
gjennom SND, noe brukes på infrastrukturtiltak
i fylket og en god del overføres videre til de kommunale
næringsfondene.
Bredbåndsfylket
Et konkret eksempel på fylkets rolle i næringsutviklingen
er satsningen på Bredbåndsfylket Troms. Her
sørger fylket for at kabling for høyhastighets dataoverføring
– noe som blir svært viktig fremover, blir
ført frem til kommunesenteret i alle kommunene.
Her har vi tatt et ansvar på vegne av alle kommunene.
Dette hadde aldri kommet i stand på ren kommersiell
basis, for dette prosjektet er ikke lønnsomt i
seg selv. Det er likevel så interessant at vi stadig har
besøk fra andre kanter av landet som ønsker å se på
hvordan vi har fått dette til. >>

En tydelig stemme
Dahlø er en aktiv forkjemper for at fylkeskommunen
skal bestå. Innenfor mange områder er hver enkelt av
de 25 kommunene i fylket for små, her må ting samordnes.Det
er også viktig at Troms har en tydelig stemme
utad. Hvem skal tale Troms sin sak rundt utnyttelse
av naturressursene i nord? Hvem skal sikre at vi får varige
arbeidsplasser ut av den utviklingen som skjer i
nord, for eksempel knyttet til utvinning av olje? Skal vi
få til dette må vi f.eks sørge for at vi har utdanningstilbud
i fylket som gir kompetanse innenfor petroleumsvirksomhet
og miljøarbeid.
Samarbeid i nord
Fylket skal spesielt være opptatt av utviklingen i egen
region, men også søke samarbeid med resten av
landsdelen der dette er naturlig. Vi har i dag et godt
samarbeid gjennom Landsdels-utvalget for Nord-
Norge og Nord-Trøndelag og det kan bli enda bedre.
Et landsdelsting i en eller annen form vil nok komme.
Et konkret og vellykket eksempel på godt nordnorsk
samarbeid er arbeidet med rapporten ”Den besværlige
freden” – hvordan omorganiseringen av Forsvaret
påvirker landsdelen vår i særlig grad. Det har ikke vært
så mye oppstuss rundt dette, men vi ser at våre synspunkter
er blitt hørt og tatt hensyn til på mange områder.
Vi oppnår resultater i det stille.
Lang fartstid
Paul Dahlø har et bevisst forhold til at han har valgt å
bo i Nord-Norge. - Jeg trives godt i naturen her og jeg
trives med befolkningen. Hjemme i Sørreisa har han
drevet med småbruk som binæring i over 30 år. Han
har vært ordfører i Sørreisa, medlem av Fylkestinget,
styreleder i Troms Kraft og er levende opptatt av kultur.
Ved siden av vervet som Fylkesrådsleder er han også
leder av hovedstyret for Metodistkirken i Norge og er
aktiv i menigheten på Finnsnes. Musikk og musikkskole
har vært en del av familiens aktiviteter i alle år og
alle de 4 voksne barna er fortsatt aktive i musikken.
Selv er han en habil organist. Han har lange politiske
aner både i lokal- og rikspolitikken og har vært aktiv i
Arbeiderpartiet lokalt i 20 år.
Nye tider
Han har to klare drømmer om Fylkesrådets arbeid de
neste årene. - Vi skal klare å vise at den utviklingen
som skal skje i Troms skal og bør styres av befolkningen
i Troms, og vi skal bidra til at vi har et næringsliv i
fylket som er tilpasset den tiden vi lever i og de tidene
som kommer.
En ny og offensiv fylkeskommune
Foto: Ole Åsheim
oger Ingebrigtsen har hatt en rekke
R
politiske verv og oppgaver, også på
riksplan. Han lærte mye i Oslo, blant
annet om den ofte skjulte, men likevel
tydelige nedlatende holdningen til
Nord-Norge og oss som bor her. – Vi er de barskeste,
vi har det tøffeste klimaet og vi er ikke noe ”subsidiesluk”.
Vi har all grunn til å ha godt med selvtillit.
- Vi skal kjempe for å opprettholde og videreutvikle
den regionale styringen. Alternativet til et aktivt og
solid regionalt nivå er mer sentral styring. Kampen
handler om hva vi i Troms og Nord-Norge skal
bestemme selv, og hva vi skal overlate til andre å
bestemme for oss. – Hvem vet bedre enn oss hvor vi
trenger skikkelige veier, hvilke tiltak som er nødvendig
for en skikkelig næringsutvikling og hvordan vi
skal ta vare på og utvikle kulturlivet vi har i regionen?
Jeg tror vettet er rimelig jevnt fordelt, og da bør vi
som kjenner utfordringene også få ta styringen.
Fylkeskommunen i endring
- Fylkeskommunen, slik vi kjenner den i dag er ikke det
verktøyet vi trenger for en skikkelig regional politisk
styring. Derfor må vi se på hvordan vi organiserer
dette arbeidet, og her har vi allerede begynt. Poenget
er ikke å tegne nye kart eller fylkesgrenser, men hvordan
vi best, og gjerne i fellesskap kan forvalte det regionale
selvstyret.
Må tenke nytt
Ingebrigtsen er fylkesråd for områdene utvikling og
kompetanse. Det innebærer blant annet ansvaret for
den videregående opplæringen og de 19 videregående
skolene i fylket. - I løpet av de neste årene trenger
vi om lag 800 nye elevplasser i Tromsø, mens elevtallene
i distriktene vil gå ned. Her må vi tenke nytt og
annerledes. Hva kan vi få til med desentralisert undervisning,
andre undervisningsformer, utnyttelse av
muligheter rundt fjernundervisning osv? Vi ønsker å
beholde skolene og tilbudene i hele fylket, men det
må løses på ulike måter.
Viktige møteplasser
Samarbeidet mellom FoU-miljøene og næringslivet er
også et sentralt tema innenfor Ingebrigtsens ansvarsområde.
– Vi har generelt for mye fokus på penger og
>>
Roger Ingebrigtsen
(Ap), fylkesråd for kompetanse
og utvikling
5

Synnøve Søndergaard
(Ap), fylkesråd for økonomi og
administrasjon
bevilgninger og for lite på å skape møteplasser.
Vi må skape arenaer for samarbeid og jeg ser
gjerne at f.eks Universitetet i Tromsø er mer
synlig på disse arenaene. Når det gjelder FoUmidler
må næringslivet selv også sette av ressurser
til dette. Bedriftene i Troms bruker langt
mindre ressurser på forskning og utvikling enn
landsgjennomsnittet.
Politikk er en hobby
Roger Ingebrigtsen ble ”født inn i politikken”.
Faren hans var aktiv i EF-kampen i 1972 og
Roger var en klar tilhenger, seks år gammel.
Siden har det blitt et vekselbruk mellom politikk
og annen virksomhet. Han er godt kjent
fra sine opphold i rikspolitikken henholdsvis
som politisk rådgiver og statssekretær for de
to siste Arbeiderpartiregjeringene.
Yrkeserfaringen utenfor politikken har han
primært fra media og fra informasjonsarbeid,
senest som informasjonssjef i TFDS. – Jeg har
vært aktiv i politikken fra jeg var 15-16 år, men
ser på det som en hobby. Jeg tror det er viktig
at politikere også har andre erfaringer enn de
politisk arbeid gir, avslutter han.
Vi har mulighetene og må
utnytte dem
Foto: Helge M. Markusson
V
i har en svært dyktig administrasjon
i fylkeskommunen, og
mye takket være en svært god
økonomisk styring har vi nå
noen ekstra midler å disponere
i forbindelse med neste års budsjett, forteller
Synnøve Søndergaard.
Hun har ansvaret for økonomien. Hun er blitt
omtalt som fylkets finansminister, en tittel hun
ikke er videre glad i. – Det blir for pompøst, og
er det noe jeg ikke er så er det pompøs, framholder
hun.
En organisasjon i endring
Fylkeskommunen er en organisasjon i endring.
Søndergaard har mange år som tillitsvalgt i
Forsvaret bak seg og vet hva slike endringer
gjør med organisasjoner og de som jobber der.
Vi skal ta en rekke grep i tiden som kommer, og
jeg føler at den erfaringen jeg har med omstillinger
kommer godt med.
Vi må ta vare på mulighetene
Nord-Norge er rik på ressurser, vår utfordring
blir å foredle disse.Alt for mye av råstoffet vi sitter
på går uforedlet ut av landsdelen. I denne
sammenheng er vi som et u-land.Vi har mulighetene
og vi må utvikle oss på dette området.
Det ligger så mange kvaliteter i det fylket vi bor
i. Hun har etter hvert fått et pragmatisk forhold
til diskusjonen om fylkesgrenser.De er jo ingen
hindring for samarbeid.
Mer samarbeid
Tidligere var jeg veldig skeptisk til tanken om
Landsting og Nord-Norge som en region,
men jeg er kommet til at et nærmere samarbeid
på dette planet er eneste alternativ til
en sentralisering hvor beslutninger flyttes ut
av landsdelen.
Vi skal ta utfordringen med distriktsbosettingen
i fylket på alvor. Her ligger fantastiske kvaliteter,
men vi må prioritere gode kommunikasjonsløsninger
og arbeidsplasser for ungdom.
Mange sier de vil bli boende eller flytte tilbake
dersom jobbmulighetene er der.
Valgte Harstad
Søndergaard har tatt et aktivt valg i forhold til
å bo i Nord-Norge. Etter flere år i utlandet brøt
familien opp fra sikre og gode jobber og flyttet
til Harstad. Et godt oppvekstmiljø var en viktig
grunn til det valget. Hun har vært politisk aktiv
i hele sitt voksne liv og omtaler seg selv som
gammelfeminist. Det var mange kvinner som
brøytet vei for likestilling og kvinners rettigheter
på 70-tallet. I dag tar vi disse tingene for
gitt, men de er ikke blitt til ved tilfeldigheter.
Ellers er engasjementet for ungdom stor, og
hun misunner ikke de som vokser opp i dag.De
har det tøffere enn generasjonene før. – Jeg
tror de føler en viss avmakt. Det er ingen drivende
kraft slik vi hadde med vårt ungdomsopprør.
Hun var med og aksjonerte for
Ungdomshuset i Harstad, og nå etter, mange
års kamp, ser det endelig ut til at det kommer.
- Dette er et av flere gode tiltak som vil gjøre
byen mer attraktiv å bo i for ungdom. Skulle de
utvikle et tilbud innen for eksempel film, og
ønske økonomisk bistand fra fylket – vil en slik
søknad bli sett med velvillighet fra min side,
avslutter Søndergaard.
Foto: Arild Nordahl
Ragnhild
Movinkel
(Sp), fylkesråd for næring.
Vi må kjempe mot
sentraliseringen
et er spennende og dramatiske
D
tider for næringslivet i Nord-
Norge. Bortfallet av den differensierte
arbeidsgiveravgiften
vil få store konsekvenser for
mange bedrifter. Dette er også et viktig anliggende
for Fylkesrådet, og engasjementet for å
få til de best mulige løsninger og overgangsordninger
har stort fokus.
En av drivkreftene for Ragnhild Movinkels
engasjement i politikken er kampen mot sentralisering.
Stadig flere oppgaver flyttes fra
kommunene og fylkene til statlige etater.
Regjeringen foreslo i Kommuneproposisjonen
for 2004 at fylkesmannsembedene skulle tilføres
midler for å styrke arbeidet med omstilling
og modernisering av kommunesektoren.
Dette må vi kjempe i mot. Nærhet til de som
blir berørt av beslutningene er viktig. Stadig
flere oppgaver flyttes også ut i ulike typer ASer
og statlige foretak. Med det forsvinner også
mye av den politiske styringen. Av samme
grunn er det også viktig å få overført flere oppgaver
fra Fylkesmannen til Fylkeskommunen.
Mange prosjekter
Fylkeskommunen har som sin målsetning
innenfor næringsutvikling å legge til rette for
et utviklingsorientert nyskapende og konkurransedyktig
næringsliv. Fylkesråden har i forbindelse
med dette en lang rekke prosjekter som
det er viktig å støtte opp under. Noen av områdene
er marine arter og marin bioteknologi,
kompetanseutvikling i forhold til olje- og gassindustrien,
anvendelse av telemedisinprosjekter,
havneutbygginger og ikke minst å stimulere
samarbeidet mellom ulike næringsaktører.
Omfattende bredbåndsutbygging i Troms.
Høsten 2003 forelå det endelige vedtaket fra
fylkestinget om å etablere ”Bredbåndsfylket
7
>>

Jan Solheim
(Ap), fylkesråd for miljø og samferdsel
>>
8
Troms AS” som skal forestå den videre utbygging.
Første spadetak blir tatt i januar 2004 og den planlegges
ferdigstilt 1. februar 2006.
Aktiv i en årrekke
Ragnhild Movinkel har vært politisk aktiv i en årrekke.
Hun har vært ordfører i Bardu kommune, medlem
av fylkestinget i 8 år og leder for plan- og næringsutvalget
i Troms fylkeskommune. Hun bor i Bardu, er
gift og har tre barn.
Alle har krav på
fremkommelighet
Foto:Torgrim Rath Olsen
ktiv næringsutvikling er en viktig del
A
av det politiske prosjektet som
Fylkesrådet tar fatt på. Jan Solheim
føler innenfor dette området et særlig
ansvar for at den aktiviteten som skapes
også er bærekraftig og at vi ikke forbruker naturen,
men kan levere Troms fylke videre til neste generasjon
i like god stand.
- Den petroleumsvirksomheten som nå er på trappene
utenfor kysten vår, må det stilles strenge krav
til. En absolutt forutsetning fra mitt ståsted er at
petroleumsvirksomhet er omgitt av full sikkerhet, da
utslipp av slik virksomhet brytes sakte ned med de
klimatiske forhold vi har her nord, sier Solheim.
av Maarit Markussen
år fylkestinget i oktober vedtok parla-
N
mentarisme i Troms, var det mange
som lurte på hva dette egentlig betyr.
Parlamentarisme er en måte å organisere
det politiske arbeidet på.
I Troms betyr dette at fylkestinget har valgt et fylkesråd
bestående av 5 medlemmer. De har hver sine
arbeidsområder. Rådet har overtatt ansvaret for
administrasjonen og forbereder og legger fram saker
til fylkestinget og iverksetter de vedtak fylkestinget
har fattet.
Bruke gass
Miljøaspektet er også viktig innenfor samferdselsområdet
og Solheim ser flere muligheter i å utnytte
den naturgassen som skal utvinnes på Snøhvit. – I
hvert fall på større steder som Tromsø og Harstad bør
det være mulig å utnytte enten naturgassen eller
biogass til f.eks kollektivtransport, mener han.
Må ha vei til markedet
Ellers er samferdsel et stort og omfattende ansvarsområde
for Solheim. Fylket kjøper kollektivtjenester i
stort omfang for å sikre et likeverdig tilbud til hele
befolkningen og det er et stort fylkeskommunalt veinett
som skal rustes opp og vedlikeholdes. –
Transportløsninger og god infrastruktur er viktig
også for næringsutviklingen. Bedriftene som produserer
må ha gode og sikre transportveier ut til markedet.
Hvis ikke taper de i konkurransen. Vi har en målsetting
å få fylkesveinettet opprustet til ti tonns
akseltrykk og fast dekke på hele veinettet. Det er
mange utfordringer å ta tak i og Solheim er opptatt
av det skal være rettferdighet i hvordan midlene brukes
– hele befolkningen har krav på fremkommelighet.
Trafikksikring
Et annet viktig område er trafikksikring. Vi har en del
farlige og rasutsatte veistrekninger som må sikres.
Erfaringer fra utbedring av veinettet viser nedgang i
antall skader og omkomne personer. Utbedring av
veinettet og spesielle trafikksikkerhetstiltak vil derfor
ha høy prioritet i vårt arbeid.
Vi skal lytte
Jan Solheim bor på Lysnes på Senja der han også har
et småbruk. Politikken tar det meste av tiden hans,
men han betegner seg selv som en aktiv friluftsmann.
Han har for tiden permisjon fra stillingen som
assisterende rektor på Senja Videregående skole. –
Jeg håper vi lykkes med politikken vår, og at våre
etterkommere vil betegne denne perioden som skapende
og utviklende for fylket. Og at fylkesråden la
vekt på behovene til hver enkelt innbygger og at vi
var villig til å lytte.
Parlamentarisme i Tromsø
En veldig enkel forklaring er å sammenligne fylkestinget
med Stortinget og fylkesrådet med regjeringen.
Mer handlekraft
Tanken bak den nye organiseringen er å få til en mer
handlekraftig folkevalgt styring.
Fylkesrådet får mer politisk makt til å gjennomføre tiltak,
og det kan reagere raskere ved behov. På denne
måten får folkestyret mer styrke og blir mer synlig.
Fylkesrådet har sitt mandat fra fylkestinget, og må ha
fylkestingets tillit. Dersom fylkestinget ikke har tillit til
fylkesrådet kan det kaste rådet og velge et nytt råd.

Fylkestinget 2004-2007
Fylkestinget er øverste politiske organ i
fylkeskommunen. Det er 37 representanter
i Troms. Fylkesordfører Ronald
Rindestu (SP) og fylkesvaraordfører
Mariam Rapp (KrF) er valgt av fylkestinget
og leder fylkestingssamlingene.
Fylkesrådet 2004-2007
Historiens første fylkesråd i Troms.
Tilstede på bildet er også administrasjonssjef
Beate Stang Aas.
Fordelingen av representanter
i kommende periode
Arbeiderpartiet 10
Fremskrittspartiet 6
Sosialistisk Venstreparti 6
Senterpartiet 5
Høyre 4
Fylkesrådsleder Paul Dahlø (AP)
Fylkesrådets nestleder Jan Solheim (KrF)
Fylkesråd Ragnhild Movinkel (SP)
Fylkesråd Synnøve Søndergaard (AP)
Fylkesråd Roger Ingebrigtsen (AP)
Kristelig Folkeparti 3
Kystpartiet 1
Rød Valgallianse 1
Venstre 1
Foto: Studio Snorre
Foto:Torgrim Rath Olsen
Fylkesrådet har kontor i plan 2
i Fylkeshuset i Troms, Tromsø.
9

av Fredd A. Berntsen
Fylkeskommunalt koblingspunkt
- Dette er et veldig godt eksempel på hvordan
fylkeskommunen kan fylle en svært viktig
rolle ved å være bindeledd mellom de enkelte
kommuner i Troms, sier Svein A. Eriksen, prosjektleder
for Bredbåndfylket Troms. - Politisk
vilje og fremsynthet har sikret tidlig solid politisk
støtte for prosjektet i fylkestinget.
Utbygging av bredbånd er ikke bare tilrettelegging
av helt nødvendig infrastruktur, men
også næringsutvikling med konkret virkning.
Nettet vil bidra til styrking av næringsvirksomhet
og arbeidsplasser samt bidra til at nye etableres,
utdyper Eriksen.
Problemet
Å få til full dekning på høykapasitetsnett i distriktene
har vært vanskelig. Sentrale myndigheter
har ikke villet ta ansvar for dette.
Næringsminister Ansgar Gabrielsen har for
eksempel sagt at kommuner, fylkeskommuner
og private aktører må ta initiativ, samle etterspørsel
og stå for utbygging. - På en måte kan
man vel si at markedskreftene fungerer, sier
Eriksen. - Ingen av de kommersielle aktørene
har funnet det økonomisk tiltrekkende nok til
at de har villet starte en full utbygging.
Løsningen
Eriksen forklarer at det som nå bygges er et
stamnett til alle kommuner i Troms. - Dette er
en fiberoptisk kabel med stor kapasitet som
føres gjennom hele fylket. Alle kommunale og
fylkeskommunale administrasjoner blir tilkoblet.
Det samme blir videregående skoler og
Mange av oss som bor i Troms bor utenfor de
sentrale byene, og mange kunne nok tenke
seg raskere tilgang til internett gjennom
bredbånd. For bedriftene i Troms er effektiv
kommunikasjon avgjørende for å utnytte sitt
potensiale – men tilbudet har vært sørgelig
smalt foreløpig.
Bredbånd langs
smale veier
andre fylkeskommunale institusjoner. Etter
hvert som stamnettet bygges ut kan etablerte
operatører komme til og videreføre lokale forgreininger
ved at eksiterende telefonnett
kobles til stamnettet. Slik vil bedrifter og private
i hele fylket få nytte av utbyggingen, presiserer
Eriksen entusiastisk. - Spesifikasjonene
på de tekniske løsningene er slik at de skal
holde mål og kan oppgraderes inn i overskuelig
fremtid, altså vil dette verktøyet bestå i alle
fall 20 til 30 år fremover!
Tiden og veien
Høsten 2003 forelå det endelige vedtaket i fylkestinget.
Sammen med kommunene i Troms
etableres nå Bredbåndfylket Troms AS, som
skal forestå utbyggingsprosjektet. Oppstart vil
være januar 2004 med forventet ferdigstillelse
i 2006, men etter hvert som deler av nettet ferdigstilles
vil det bli tatt i bruk.
Spleiselag
Prosjektet er kostnadberegnet til 130 mill.
Finansieringen er sikret gjennom et spleiselag
mellom fylkeskommunen og kommunene i
Troms. Fylkeskommunen tar det største løftet
og kommunene får en svært gunstig avtale.
Det er også lagt premisser som sikrer at nettet
forblir under lokal kontroll også i fremtiden.
Og hvem vil nyte godt av dette?
- For det første vil et hurtig og stabilt nettverk
sikre rask og god kommunikasjon både
internt i fylket og eksternt. Dette gir godt
grunnlag for næringutvikling, og økt aktivitet i
næringslivet styrker sysselsettingen som igjen
bidrar til å opprettholde bosettingen i distriktene.
For kommunene ligger for eksempel
muligheten for IP-telefoni. Det vil si at kommunene
kan etablere et telefonsystem internt
og mellom kommuneadministrasjonene hvor
man ringer via bredbånd for rundt 10 øre pr
samtale, uavhenging av samtalens varighet,
understreker Eriksen. - Her er det et stort innsparingspotensiale.
Som en bonus får også Finnmark nå tilgang til
fiberoptisk høykapasitetsnett!
Fremsynt og lokal aktivitet
- Her er det på sin plass med en stor applaus til
politikerne som tidlig så potensialet og utfordringene
i dette, sier Eriksen. - Etter at forsøkene
på å få med kommersielle aktører strandet
valgte de å si at dette er så viktig at vi skal
gjennomføre det! Og på tvers av partigrensene
ble det funnet løsninger – og ikke minst
penger, som ble fulgt opp med konkrete vedtak
slik at vi i dag er klare for å stikke spaden i
jorda.
- Det er også oppløftende at en del lokale aktører,
som Troms Kraft, Hålogaland Kraft og
Bravida Nord, har presentert tekniske og økonomiske
løsninger av en slik karakter og kvalitet
at de har fått ansvaret for store deler av
utbyggingsprosjektet”, konstaterer Eriksen og
avslutter: - Bredbåndet er altså allerede i gang
med å skape aktivitet langs smale veier i fylket!
19 11

12
av Lisa Hoen
Kampen
om ungdommen
Foto: Lisa Hoen
I Nord-Troms arbeider ungdom sammen på tvers av kommunegrensene. - Vi skal vinne
kampen om ungdommen på hjemmebane, sier prosjektleder Lise Rønning.
- Hver for oss er vi for små. Derfor må kommunene
i regionen slå seg sammen, forteller
Rønning. - Prosjektet Ungdom Nord i Troms
(UNIT) er et samarbeidsprosjekt mellom
Storfjord, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy, Nordreisa
og Kvænangen kommune. Troms fylkeskommune
finansierer halvparten av prosjektet,
resten betaler kommunene selv.
Samhold og samarbeid
- UNIT står for samhold og samarbeid.
Prosjektet gjør at jeg holder kontakten med
hjemkommunen min, sier Lisa Marie Pedersen
(17) fra Kåfjord. Hun går nå på videregående
skole i Tromsø, men er aktivt med i ungdomsmiljøet
i hjemkommunen. - Gjennom prosjektet
har jeg blitt kjent med ungdommer i de
andre kommunene som har samme interesser
som meg. Nå kan jeg velge miljø på tvers av
kommunegrensene.
- Vi arrangerer forskjellige aktiviteter og blir
kjent med hverandre. I vinter var jeg med på
”Samkjør” en forestilling med dans, drama,
film, lyd og lys. Vi satte opp ”Grease” på
Skjervøy, og over 50 ungdommer deltok. Jeg
Framtid i nord
fikk mange nye venner og opplevde en personlig
seier ved det å stå på scenen for første
gang, forteller Kristine Eliassen (15) fra Lyngen.
- Målet med prosjektet er at ungdom skal sitte
igjen med positive minner fra hjemkommunen.
De fleste må bort for å ta utdanning, noe vi også
oppfordrer ungdommene til. Men kanskje kommer
de hjem igjen om de har hatt en bra ungdomstid
i hjemkommunen, sier Lise Rønning.
Utadvendt ungdom
- Vi som er med i prosjektet ser at vi har mange
av de samme utfordringene i disse kommunene,
for eksempel fraflytting og rus blant unge. Men
vi ser også at vi har mye positivt til felles.Vi ung-
dommer i Nord-Troms er åpne og utadvendte.Vi
synes det er stas å bli kjent med nye folk,sier Lisa
Marie Pedersen. - Jeg tror nok at vi ungdommer
i Lyngen har en tendens til ”å sitte på ræva og
bæse”, vi er dårlige til å ta initiativ, sier Kristine.
- Men gjennom dette prosjektet får vi en sjanse
til å starte ungdomsråd og bli med på flere
aktiviteter. Ungdom i Nord-Troms har nok
også det til felles at når vi blir eldre ønsker vi
alle å dra til byen, fortsetter hun.
- Jeg er glad i og savner hjemkommunen min,
og jeg ser for meg ei fremtid i Kåfjord. Jeg er
glad i hjemkommunen min, sier Lisa. - Mange
av oss vil nok velge yrker slik at vi kan flytte tilbake.
Kanskje vil noen etter å ha vært med på
UNIT se at man kan skape egne arbeidsplasser
og at man kan se på hele regionen som et
marked, ikke bare sin egen kommune.
- Gjennom prosjektet har jeg blitt kjent med mange ungdommer i
de andre kommunene som har samme interesser som meg. Nå kan
jeg velge miljø på tvers av kommunegrensene!
- Kanskje går det an å bo i Nordreisa og jobbe
på Skjervøy? Blir det jobber er det mange som
vi flytte tilbake, avslutter Kristine og Lise.

Ungdom og politikere
bygger fremtiden sammen
av Lisa Hoen
På Ungdomskonferansen i Troms 2003 møttes ungdommer
og politikere. Målet var å sammen finne ut hvordan
Troms kan bli et bedre fylke å bo i.
Stian Johansen (14) fra Kåfjord ungdomsråd og
Pål Julius Skogholt (32) som sitter i Fylkestinget
for SV var to av deltakerne. - Vi hadde Sp-politiker
Wenche Skallerud på gruppa vår, og hun
kom med innspill akkurat slik som oss.
Politikerne er jo ikke så forskjellige fra oss
egentlig, sier Stian Johansen (14) fra Kåfjord
ungdomsråd. Han var en av de 80 ungdommene
som deltok på Ungdomskonferansen.
Konferansen gikk av stabelen 30. oktober til 1.
november. I tre dager var ungdommer fra 20
kommuner i Troms samlet for å arbeide for en
bedre fremtid for ungdom i fylket.
Ungdommene som deltok var fra elevråd på
ungdoms- og videregående skoler, ungdomsråd
og barne- og ungdomsorganisasjoner.
Fylkestingspolitikerne på konferansen fikk innspill
de kan ta med seg videre i arbeidet sitt.
Mobbing
- For oss som jobber med politikk er det veldig
viktig å få beskjed om hva ungdommen synes
er viktigst. Det er jo noen år siden jeg var ungdom
selv, og hadde denne typen problemer,
sier Pål Julius Skogholt, fylkestingspolitiker for
Sosialistisk Venstreparti. - Ungdom er opptatt av
både mobbing, gratis skolemateriell, kulturtilbud
osv. Men for oss er det viktig å få innspill fra
ungdommene på hva vi bør ta tak i først, sier
Foto: Lisa Hoen
Pål Julius. - Jeg er veldig opptatt av at vi tar tak i
dette med mobbing, sier Stian. - På skolen min i
Kåfjord har vi lite mobbing. Da vi begynte å få
innvandrere i kommunen vår tok vi tak i at det
kunne oppstå problemer med mobbing.Vi diskuterer
det mye på skolen, og det har gjort at vi
har fått lite problemer med det. Mitt råd til
andre ungdommer og skoler er: Snakk om det
og fokuser på det, da får man mindre mobbing,
sier Stian.
Ungdommene prioriterer
Det er fylkestinget i Troms som har vedtatt at
det skal arrangeres en slik årlig konferanse
som legger til rette for ungdomsmedvirkning
i fylket. På konferansen kom det opp mange
områder ungdommene ville at politikerne
skulle jobbe med fremover. Bedre kollektivtilbud
og gratis skolegang var det ungdommene
prioriterte som viktigst. Prioriteringene
oversendes til fylkesrådet. - Jeg håper politikerne
tar våre prioriteringer på alvor. Men, jeg
tror ikke de kan få gjort noe med alle forslagene
våre, sier Stian. Pål Julius er enig. - Vi
politikere klarer nok ikke å løse alt, men vi
kan ta tak i noe, og derfor er det så viktig at
ungdommene lager prioriteringer. Vi vil ha
tydelige signaler om hvor vi skal begynne, og
det har vi jo fått nå.
5 på Rica
Hva kan
forbedres for
ungdom iTroms?
Astrid Elisabeth Fossahaug, 15
Elevrådet på Sørreisa sentralskole
Skoleelever må få hjelp til å klare pensum i
skolen. Jeg ønsker at skolen setter av tid
etter skoletid hvor man kan gjøre lekser og
få hjelp fra en lærer hvis man vil.
Sjalg Hugsnes, 15
Elevrådet på Skjervøy ungdomsskole
Jeg er opptatt av at samspillet mellom elever
og lærere i kampen mot mobbing blir
bedre. Elevene må få komme med innspill
til hvordan mobbing kan stoppes. Vi burde
arrangere en anti-mobbingkonferanse
hvor politikere, rektorer og lærere sammen
med elevene diskuterer hvordan vi kan få
bort mobbingen. .
Christoffer Simonsen, 15
Elevrådet ved Lennangen barneog
ungdomsskole
Jeg håper at vi kan få flere rusfrie helgetilbud,
for eksempel kan ungdomsklubbene
ha spesielle tilbud og aktiviteter i helgene.
Christoffer Eggen, 18
Elevrådet ved Bardufoss videregående
skole
Jeg håper vi kan få til å lage en arbeidssentral
for ungdom i fylket. Her kan man sende
inn søknader om deltidsjobb og sommerjobb,
så kan bedriftene plukke ut hvem de
vil ansette.
Marit Overrein, 17
Elevrådet ved Breivang videregående
skole
Jeg ønsker en bedre skole. Den må være
gratis på alle mulige måter. I tillegg må kvaliteten
på lærerne bli bedre. Jeg ønsker at vi
skal ha lærerevalueringer slik at vi kan vurdere
lærerne.
Her ser du hva ungdommene på Ungdomskonferansen
i Troms 2003 synes er de viktigste
områdene det skal jobbes med fremover.
Områdene står i prioritert rekkefølge.
:: Bedre kollektivtransport
:: Gratis skolegang
:: Arbeid
:: Kvalitet i skolen
:: Samarbeid i fylket
:: Rusfrie helgetilbud
13

av Ørjan Haugli
Multikunstneren
Da den store samiske kunstneren Nils Aslak
Valkeapää i 2001 gikk bort så alt for tidlig, bare
58 år gammel, var det en representant for
mange kunstformer vi mistet. Han var født i
Finland, men levde og virket i stor grad i Norge
og bodde da også i Skibotn. Han var både
poet, skuespiller, musiker, komponist og billedkunstner
og hans betydning for samisk kultur
er uvurderlig.
Àillohas (hans kunstnernavn) oppnådde stor
anerkjennelse for sin kunst. I 1991 vant han
Nordisk Råds litteraturpris. Som komponist og
musiker, og tradisjonsbærer av joiken, var han
viden kjent. Billedkunstneren Valkeapää kan
man møte i malerier og foto, og ikke minst
som en viktig del av hans bøker. Han var også
skuespiller i den Oscar-nominerte actionfilmen
”Veiviseren” og ansvarlig for den samiske
delen av OL-åpningen på Lillehammer.
I all hans kunst gikk naturen og nærheten til
den igjen. Det ser man i bilder og skrift, og han
var også en av de første som brukte naturlyder
i musikken sin.
Lásságammi
Når en størrelse som Nils Aslak Vakeapää gikk
bort, så Fylkeskommunen det som en viktig
oppgave å bevare boet for allmennheten og
ettertiden. Initiativet kom fra enkeltpersoner
og Storfjord kommune. Derfor forskutterte fylket
to millioner kroner og kjøpte multikunstnerens
hjem og arbeidssted. I etterkant har staten
gitt et tilskudd på en million kroner, slik at
fylket og staten la inn hver sin halvdel av kjøpesummen.
Det særpregede huset, Lásságámmi,
arkitekttegnet etter kunstnerens
ønsker, skal etter planen kunne benyttes av
andre kunstnere fremover.
Dette vil være helt i Valkeapääs ånd. Àillohas
var en viktig inspirasjonskilde for både urfolk
og andre verden over. Ikke minst var han en å
se opp til for yngre kunstnere, og han jobbet
aktivt for å framme nettopp den gruppen. Å
Foto: Yngve Olsen Sæbbe
Valkeapää-huset
videreføre noen av hans tanker i den retning er
et viktig aspekt ved å bevare huset .
Framtidig organisering
Foreløpig står huset som det var og planer for
framtidig bruk skal legges. Nord Troms
Museum skal katalogisere alt av gjenstander
og sammen med Universitet i Tromsø stå for
den faglige biten. Huset blir vederlagsfritt
overført til en stiftelse eid av Sametinget,
I all hans kunst gikk naturen og nærheten til den igjen. Det ser
man i bilder og skrift, og han var også en av de første som brukte
naturlyder i musikken sin.
Troms fylkeskommune, Storfjord kommune
og Universitetet i Tromsø. Disse skal da stå for
den videre drift av Lásságammi.
Minnet etter Nils Aslak Valkeapää som tradisjonsbærer
og nybrottsarbeider innen samisk
og norsk musikk og kunst får forhåpentligvis
en flott arena, og arven etter en fantastisk
kunstner vil bli tatt godt vare på.
15

av Fredd A. Berntsen
Nye skoler
og bedre kvalitet!
-Det foregår mye byggevirksomhet i de videregående skolene rundt om i Troms.
Fylkeskommunen har for tiden tre store utbyggingsprosjekter på gang, forteller assisterende
fylkesutdanningssjef Håkon Figenschou.
De tre store
- Harstadbotn og Stangnes videregående skoler
er slått sammen. I den forbindelse bygges det et
tilbygg til ca 60 millioner på Stangnes vgs som
skal være ferdig januar 04. Salget av bygningsmassen
og eiendommen i Harstadbotn inngår
som en del av finansieringen av nybygget, forklarer
Figenschou.
- I Tromsø er Tromsø Kokk- og Stuertskole slått
sammen med Breivika videregående skole, sier
han. - Det skal bygges en helt ny fløy i Breivika
og samtidig skal deler av eksisterende bygningsmasse
renoveres. Næringsmiddel- tilsynet
og andre offentlige godkjenningsorganer
har strenge krav til disse spesialtilpassede byggene.
Bygging av lokaler for studieretning for
hotell- og næringsmiddelfag er kostbart.
Fløyen skal stå ferdig til skoleåret 2005/06 og
har en samlet prislapp på nærmere 193 millioner
kroner.
- Det siste store prosjektet er nye Breivang
videregående skole som bygges i Tromsø. I tillegg
til de linjene som allerede er på Breivang i
dag, skal klassene i studieretning for helse og
sosialfag på Kvaløya videregående flyttes til
den nye skolen, forteller Figenschou. - Skolen
skal stå klar høsten 2005.
Flere elever og ny pedagogikk
En rekke andre utfordringer står i kø. I Tromsø
er det forventet en stor økning i elevtallet fra
2006 til 2008. - Det vil bli behov for rundt 500-
550 nye elevplasser, fremholder Figenschou. - I
tillegg er det slik at den nye pedagogikken,
hvor man i langt større grad tilpasser undervisningen
til den enkelte elev, fremmer krav
om mange endringer i den eksisterende bygningsmassen.
Det er behov for skolebygg som
kan være fleksible og ha rom av ulik størrelse.
Oppgradering til nye krav
Fortløpende er vanlig vedlikehold og oppgradering
av skolene nødvendig. Skolene må tilpasses
nye forskrifter og pålegg, som for eksempel
den nye arbeidsmiljøloven for elevene.
Figenschou forteller at de fleste skolene alltid
har en ønskeliste om utbygginger eller tilpasninger.
- Vi har en pott som kan benyttes til
Foto: Fredd A. Berntsen
slike ting, men den kan kun disponeres for
endringer inntil 500.000 kroner. Prosjekter
som innbærer større kostnader enn dette må
fremlegges for politisk behandling for at midler
skal kunne bevilges. Det er opp til oss å
sørge for oversikt over utfordringene, og gjøre
politikerne oppmerksom på hvilke krav som til
enhver tid gjør seg gjeldene.
Det er en spennende tid
- Vi er spente på overgangen til parlamentarisme
i fylket, og har forventninger om nærmere
kommunikasjon med politikerne i hverdagen,
sier Figenchou og avslutter: - Generelt
er det en spennende tid for alle som jobber
med skolen i Norge. Skolehverdagen er i
endring, med økt fokus på den enkelte elev og
dennes læringsutbytte. Dersom PISA-rapporten
(forskningsrapport som sammenligner
kompetansen til 15-åringer i noen fag, i ulike
land) har rett, så er norsk skole av middels kvalitet.
Vi ønsker ikke å slå oss til ro med det – vi
ønsker god kvalitet for alle i vår skole!
17

av Ørjan Haugli
ammen med Tromsøfirmaet
S
Jupiter System Partner har fylkeskommunen
utviklet systemet
Jupiter Innsyn. Maarit
Markussen, som er informasjonssjef
i fylkeskommunen, forteller entusiastisk
om ny og større tilgjengelighet.
- Våre dokumenter har alltid vært tilgjengelige,
med selvfølgelige unntak som personopplysninger
og forretningshemmeligheter, anbud
og lignende. Det nye nå er at vi legger informasjonen
nærmest direkte ut på nett. Dermed
slipper for eksempel pressen fysisk å komme til
Fylkeshuset for å bla seg igjennom sakspapirer
og brev. Privatpersoner gjorde dette i liten
grad, men når vi nå kan nåes 24 timer i døgnet
fra folks hjemme-PCer regner vi med større
interesse og aktivitet.
Jupiter Innsyn
Jupiter System Partner er et Tromsøfirma som
Åpenhet
på nett
Troms fylke er tilhengere av størst mulig åpenhet, noe også det nye Fylkesrådet har uttalt.
Vi er en demokratisk organisasjon med folkevalgt Fylkesting og Fylkesråd, og da er det
klart at folk skal kunne vite hva som foregår.
18
Foto: Fredd A. Berntsen
Foto: Fredd A. Berntsen
ble etablert i 1999, med Kolbjørn Engeseth
som daglig leder.
Markussen sier at Jupiter hadde gjort en god
del andre oppdrag for fylkeskommunen. - Vi
visste derfor at de hadde spesialkompetanse
på databasen som underbygger vårt kontorstøttesystem
Kontor 2000. Vi hadde et tilbud
fra et annet firma, men det var ikke tilpasset
kontorstøttesystemet. Jupiter mente at de
sammen med oss kunne utvikle en billigere
“Publikum skal ha lett tilgang
til det fylkeskommunen jobber
med. Interesserte skal kunne
titte på korrespondanse og sakspapirer,
og vedtak skal fort ut
til folk”.
og mer skreddersydd løsning. Og vi endte opp
med et system som tok vare på alle våre
behov. Samtidig har vi bidratt til næringsutvikling
basert på nordnorsk kompetanse.
Svein Erik Setermo i Jupiter System Partner
sier det slik: - Vi er et firma som driver med systemutvikling,
salg av programvare og rådgivning.
Fylkeskommunen trengte noen til å
utvikle et system som kunne gjøre veien fra
Kontor 2000 til internett kort og effektiv.Vi stilte
med vår kompetanse på å bygge systemer
>>

fra grunnen av, mens fylket bidro med sin innsikt i
arkiv- og saksbehandling. De visste akkurat hvilke
behov som skulle tilfredstilles.Vi kunne dermed basere
oss på deres erfaring og komme opp med et system
hvor dokumenter etter kvalitetssikring kan legges ut
på nettet med et enkelt tastetrykk.
Denne løsningen er nå blitt et etterspurt produkt.
Jupiter Innsyn er solgt til 8 andre fylker og kommuner,
og det forhandles om flere kontrakter. - Vi merker at
dette er et produkt i tiden. Åpenhet er viktig i offentlig
forvaltning i disse dager. Å kunne nå ut til flest mulig
på enklest mulig vis er blitt en prioritert oppgave,
avslutter Setermo.
Enklere tilgang på informasjon
For pressen er denne forenklingen en klar fordel og
håpet er at opplysningsstrømmen ut til publikum da
også øker. - Postjournal og møtekalender legges allerede
ut på nettet. Det vil si at man kan gå inn å lese alle
innkommende og utgående brev som ikke er unntatt
offentligheten. Møtekalenderen gir opplysninger om
framtidige saker, behandlede saker og ikke minst hvilke
vedtak som er gjort. Det at vi kan publisere saker så
lett, og at publikum med enkle tastetrykk kan gå inn å
få den informasjonen de trenger, er helt etter fylkeskommunens
filosofi. Vi bestreber oss på å ha størst
mulig åpenhet. Derfor har vi da også dratt i gang dette
prosjektet. sier en svært fornøyd Maarit Markussen.
Vil du ta en titt ! Gå inn på www.troms.no og bli kjent
med Troms fylkeskommunes nye åpne kanal.

Rød Tråd® AS
Utleie vikarer
Formidling
Rekruttering
Ledere til leie
Mange bedrifter nordpå synes det viktig med fleksibilitet
i arbeidsstokken. For å takle sesongsvigninger, ferie og
sykdomsfravær. Og mange synes det er flott å ha en
medspiller når man skal ansette nye, om det er ledere,
mellomledere eller andre medarbeidere.
Og så er det mange dyktige personer som liker å jobbe
fleksibelt. Derfor greier vi å skape en arena hvor jobbsultne
medarbeidere og kresne arbeidsgivere møtes!
PROFFICE TROMSØ
Fr Langes gt 13
9008 Tromsø
Tel 7760 8880
tromso@proffice.no • www.proffice.no
- vi gir litt ekstra!

Fylkeskrysset
Premier: Boka ”Kjære Troms” av Ola Røe og Arnt
Ryvold,boka ”Fotefar mot Nord”, Hadeland lysestaker
eller Hadeland stettfat designet av Maud Gjeruldsen
Bugge, begge med fylkeskommunens logo.
Kryssord: Børre Sørdahl.
Send de 6 løsningssetningene til:
Troms Fylkeskommune, Informasjonssenteret,
boks 660, 9296 Tromsø, eller per epost til
troms@troms.f-kommune.no. Merk sendingen
‘fylkeskryss 2/03’. Frist: 19.12.03.
Husk tydelig navn, adresse og telefon! Og skriv
også hvilken premie du vil ha om du blir trukket ut!
Vinnere fra Fylkeskrysset 1/03:
- Louise Bjørnstad, Østavinden 19, 9015 Tromsø
- Jakob Eitrheim, Krøkebærvn 17A, 9403 Harstad
- Torbjørn Sneve, Gammelvn 17B, 9360 Bardu
Vi gratulerer! Premiene blir tilsendt i uke 47.
23

Enklere
hverdag?
Ønsker du en enklere
og mer oversiktlig måte
å betale dine regninger på?
Har du nettbank - har vi løsningen!
Troms Kraft tilbyr e-faktura til alle sine kunder.
Ønsker du å vite mer om , besøk
www.troms-kraft.no
Her finner du i tillegg mange nyttige tjenester.
Legger du inn avlesning på våre internettsider
kan du se hvordan din neste strømregning blir.
VI GJØR DIN HVERDAG ENKLERE!
AVLESNINGSFRISTER FOR
HUSHOLDNINGSKUNDER
4. JANUAR 2004
29. FEBRUAR 2004
2. MAI 2004
4. JULI 2004
5. SEPTEMBER 2004
31. OKTOBER 2004
Informasjon