Formannskapets møte 19.10.10 - Innkalling - Vikna kommune ...

VIKNA KOMMUNE 

Postadresse Telefon Telefaks 

Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 

7901 RØRVIK E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no 

Utvalg: Formannskap 

Møtested: Grinna, Rørvik Samfunnshus 

Dato: 19.10.2010 

Tidspunkt: 18:00 – 22:00 

MØTEINNKALLING 

Rørvik, 12.10.10 

Karin Søraunet 

ordfører 

Orientering: 

PP-tjenesten vil informere om sitt arbeid først i møtet. 

Roy H. Ottesen 

rådmann

Saksliste 

Utvalgssaksnr 

Innhold Lukket 

Saker til behandling: 

PS 121/10 Referatsaker 

RS 153/10 KS - Helse og hukommelse - et nytt HUNT-prosjekt 

RS 154/10 KS - Vedtak/uttalelser fra Hovedstyrets augustmøte 2010 

RS 155/10 KS - Styrevedtak nr 2 - fra Hovedstyrets augustmøte 2010 - 2. 

kvartalsrapport 

RS 156/10 Kystverket Midt-Norge - Vurdering av havneterminalen I 

henhold til EU-direktiv 2005/65 

RS 157/10 Anmodning om å flytte tidspunkt for fjerning av 

Haverskjærgrunna 

RS 158/10 Nord-Trøndelag fylkeskommune - RF-2010-39 Regionalt 

Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2010.Tilbud om kr 400 

000 i tilskudd. 

RS 159/10 Nord-Trøndelag fylkeskommune - RDA-2010-1 - 

Statsbudsjettets kap. 551 post 61 Næringsrettede 

utviklingstiltak - Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. 

Tilbud om kr 350 000 i tilskudd. 

RS 160/10 Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris 2010 - Frist for 

nominering 20.10.2010 

RS 161/10 Nord-Trøndelag fylkeskommune - Orientering om Nord- 

Trøndelag fylkeskommunes prioriteringer i 

kulturminneforvaltningen 

RS 162/10 preBIO - Befaringsrapport, kontroll med omsetningen av 

alkohol 31.08.10 

RS 163/10 PP-tjenesten for Ytre Namdal - Utskrift av møteboka fra 

07.09.10 - Sak 10/10 - Kompetansehevingsplan 

RS 164/10 PP-tjenesten for Ytre Namdal - Utskrift av møteboka fra 

07.09.10 - Sak 11/10 - Budsjett 2011 

RS 165/10 Det Kgl. miljødepartement - Kongelig resolusjon om fredning 

av Sør-Gjæslingan kulturmiljø i Vikna kommune, Nord- 

Trøndelag fylke 

RS 166/10 Vikna havnevesen Rørvik havn KF - Tilrettelegging for økt 

sjøtransport - Høring 

RS 167/10 Nord-Trøndelag fylkeskommune - Høring - "Strategi for 

folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014" - Høringsfrist 

29. oktober 2010

RS 168/10 Det Kgl. helseog omsorgsdep. - Høringsnotat om forslag til 

endringer - om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner 

og medisinske om godkjenning av sykehus og om 

landsfunksjoner og medisinske og spesialisthelsetjenesten m. 

RS 169/10 Det Kgl. helseog omsorgsdep. - Høring - forslag til 

samleforskrift for psykisk helsevern 

RS 170/10 Helsedirektoratet - Høring - utkast til nasjonal retningslinje for 

gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når 

skolealder 

RS 171/10 Det Kgl. kommunal- og regionaldep. - Høyring - forslag til 

endringar i kommunelova 

Saker til behandling: 

PS 122/10 Vikna kirkelig Fellesråd. Søknad om at Vikna kommune står 

som leitaker for kontorlokaler. 

PS 123/10 Regionalt utviklingsprogram 2011. Innspill fra Vikna 

kommune. 

PS 124/10 Nytt finansreglement for Vikna kommune. 

PS 125/10 Nordtunet Vel v/Jens Reidar Husby - Forespørsel om bruk av 

ledig boligtomt boligområde B2.2, Svahylla, til nærmiljøtiltak 

PS 126/10 Jan Vidar Bakke - Søknad om kjøp av ytterligere tilleggstomt 

til tomt nr. 7, reguleringsplan Byåsen 7 

PS 127/10 Steinar Moe - Søknad om kjøp av tilleggsareal til tomt nr. 8 - 

Byåsen 7 

PS 128/10 Friluft AS - Invitasjon til aksjetegning. 

PS 129/10 PP-tjenesten for Ytre Namdal - Opprettelse av 50% stilling for 

å videreføre og forsterke Palsarbeidet i skolene. 

PS 130/10 Avtale om midlertidig krisesentertilbud i Nord-Trøndelag 2010 

- 2013 

PS 131/10 Helhetlige helsetjenester - Felles ansvar. En felles strategi for 

samhandling mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse 

Nord-Trøndelag 

PS 132/10 NOU 2010:5 "Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering" - 

Uttalelse fra Vikna kommune. 

PS 133/10 Inn på tunet - konkretisering av behov/satsningsområder i 

Vikna kommune 

PS 134/10 Fergesambandet Borgan - Ramstadlandet. Anmodning om 

fylkeskommunalt overtak. 

PS 135/10 Skoletomta (Rørvik gamle skole). Utarbeidning av 

reguleringsplan.

Ettersending av følgende saker: 

PS 136/10 Kommunebudsjettet 2010. Hovedregulering per oktober måned. 

PS 137/10 Legater i Vikna kommune. Opphevelse av stiftelser.

Saker til behandling:

PS 121/10 Referatsaker

Aud Lindseth 

Fra: Roy Harald Ottesen 

Sendt: 22. september 2010 10:15 

Til: Arkiv; Einar Lothe; Tove Severeide 

Emne: VS: HELSE- OG HUKOMMELSE. 

Se på dette. 

Hilsen Roy 

Fra: Einar Johan Jakobsen [mailto:einar.jakobsen©ks.no] 


Til: alf daniel moen; Alf Robert Arvasli; Anne Marit Mevassvik; Annikken Kjær Haraldsen; Arve Haug (E-post); Bjørg 

Tingstad; bjorn-arild.gram©steinkjer.kommune.no; Bjørn Iversen ; Bård Langsåvold (E-post); Carl Ivar Køppen (Epost); 

einar.strom©leksvik.kommune.no; Erik Seem (E-post); Frank Cgristiansen; Frode Revhaug; Gunnar Viken; 

Johan Arnt Elverum (E-post); Johannes Sandstad; Jostein Hildrum (E-post); Kari Ystgård; Karin Søraunet; Lars Otto 

Okstad (E-post); Magnar Namsvatn; Morten Stene; Ole Tronstad; Reidar Lindseth (E-post); Robert Svarva; Steinar 

Aspli (E-post); Steinar Lyngstad (E-post); Tor Erik Jensen; Vigdis Hjulstad Belbo (E-post); Anne Støckert Hagen; Arne 

Ketil Auran; Arnt Wendelbo; Erlend Myking ; Geir Staldvik (E-post); Hege Sørlie ; Henrik Vinje (E-post); Inge Fornes; 

Jacob Br. Almlid (E-post); Jon Arve Hollekim; Karl Audun Fagerli (E-post); Kjell Fosse (E-post); Lars H. Daling; Ola 

Stene (E-post); Ole Jørgen Rødøy (E-post); Per Sperstad; Reidar Viken (E-post); Roar Pedersen (E-post); Roy Harald 

Ottesen; Rudolf Holmvik (E-post); Rune Strøm ; Svein Helland (E-post); Torunn Austheim; Trond Stenvik; Truls 

Eggen (E-post); Anders Haraldsen; Anne J. Lajord; Anne Mille Røttereng; Bente Eidesmo; Bente Molde; Bjørnar 

Tollefsen; Elin Schive; Elisabeth Johansen; Ester Brønstad; Evelyn N. Skage; Gudrun Fossem; håkon kolstrøm; inge 

Falstad; Ingeborg Laugsand; Iren Hovstein Haugen; Ivar Kvalø; Jon Ketil Vongraven; Jorun Brøndbo; Kari Bakke ; 

Kjell Petter Hestmo; Liss Tone Engan; Liv Brønstad ; Marit Pedersen; Morten Sommer; Reidun Hindrum; Tone 

Haugan; Tore Brønstad; Torgeir Skjevik; Tove Kvaløy; Trine Marie Nesheim 

Kopi: Ole Gunnar Kjosnes; Gunnar Bendixen; Marit Moe; Øystein Forr; Endre Skjervø; Gaundal, Aud Marie; 

k.aal@frisurf.no; Nils Jørgensen; Per Jarle Eriksen ; Tomas Iver Hallem 

Emne: HELSE- OG HUKOMMELSE. 


Helse og hukommelse 

- et nytt HUNT-prosjekt. 

Vi må ha mer kunnskap om demens. 

Omlag 70 000 personer har i dag demens og antallet vil fordobles innen 2040. Det er viktig at vi skaffer 

oss ny kunnskap om de utfordringer vi som samfunn står overfor på dette området bl.a. sett i lys av 

Samhandlingsreformen. 

KS - NT deltar derfor i et større HUNT-prosjekt om helse og hukommmelse. Ordfører i Vikna, Karin 

Soraune, er KS sin representant i styringsgruppen for prosjektet.

For å oppnå best mulig resultater er det viktig at kommunene bidrar med tilrettelegging slik at fiest 

mulig får anledning til å delta i prosjektet. Vi tillater oss også å anmode om at kommunene gjør dette 

kjent i egen organisasjon og i Eldrerådene. 

Kjenner vi kommunene rett så vil dette skje og vi takker på forhånd for hjelpen. 

Det er plagsomt å være glemsk 

Mange av oss har lett for glemme, det kan gjelde unge som eldre. Og noen, særlig eldre, kan bli så glemsk at 

det blir plagsomt. Det er dette som er tema for et større forskningsprosjekt i Nord-Trøndelag, knyttet opp 

mot HUNT. Hvor mange har hukommelsesproblemer? Hvor plagsomt er dette? Hvor mange har så store 

problemer at det må kalles demens? Dette er noen av spørsmålene prosjektet ønsker å svare på. 

I denne omgangen ønsker forskerne å undersøke hvordan alle beboerne på sykeheimene har det. Etter en 

forstudie i Verdal i sommer, starter undersøkelsen i disse dagene på flere sykeheimer i fylket. Til sammen 

fem spesialopplærte sykepleiere er nå engasjert i prosjektet. De ønsker å snakke både med beboerne, 

pårørende og personalet ved sykeheimene. Alle beboerne på sykeheimene i Nord-Trøndelag får anledning 

til å delta, og planen er at alle sykeheimene skal ha fått tilbud i løpet av høsten og vinteren. 

Pårørende viktig 

Pårørende er viktig for alle med alvorlige hukommelsesproblemer, og for dette prosjektet er det også 

nødvendig å få kontakt med pårørende. Deltakelsen i prosjektet er frivillig, og i utformingen av prosj ektet er 

det lagt stor vekt på etikk og personvern, bl.a. i samråd med Regional komite for medisinsk og helsefaglig 

forskningsetikk (REK). Noen av de med mest uttalt hukommelsesproblemer eller demens vil ikke kunne 

avgjøre sjøl om de vil delta i studien eller ikke. For disse vil nærmeste pårørende bli kontaktet, slik at de kan 

ta beslutningen. 

Organisering av prosjektet 

De som står bak prosj ektet er HUNT forskningssenter, Det medisinske fakultet, NTNU, i samarbeid med 

Helse Nord-Trøndelag HF, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Kommunenes 

sentralforbund i Nord-Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. 

Prosjektet ledes av ei styringsgruppe som består av professor dr. med. Jostein Holmen (leder), 

HUNT/NTNU, forskningssjef dr. philos Kristian Tambs, Folkehelseinstituttet, og overlege dr. med. Ingvild 

Saltvedt, Helse Nord-Trøndelag, fylkeslege Marit Dypdal Kverkhild, ordfører Karin Søraunet, 

Kommunenes sentralforbund (KS) og forskningsleder dr. med. Geir Selbæk, Nasjonalt kompetansesenter 

for aldring og helse. 

Kontaktpersoner 

2

Prosjektmedarbeider/sykepleier Magnhild Kvaal (mobil 94787415) 

Prosjektmedarbeider/sykepleier Ann Jorunn Sandstå (mobil 99162569) 

Prosjektleder, professor Jostein Holmen (mobil 97567869). 

Med vennlig hilsen 

Einar Jakobsen 

Daglig leder KS Nord-Trøndelag 

Office Manager 

Epost 

Telefon r 

Mobil 

htt ://www.ks.no 

Einar.jakobsen@ks.no 

KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON

Dette er et nyhetsbrev med uttalelser fra Hovedstyret i KS. 

Nr 5 

08.09.10 

Vedtak/uttalelser fra Hovedstyrets augustmøte 2010 

Insitamenter og barrierer i inntektssystemet i forhold til eventuell 

kommunesammenslåing 

Dagens inntektssystem er ikke nøytralt i forhold til ønsker om endringer i dagens 

kommunestruktur. Inntektssystemet fordeler rammeoverføringer til kommunesektoren, og det 

er særlig fem elementer i inntektssystemet som har sammenheng med kommunestørrelse: 

Basiskriteriet - en del av utgiftsutjevningen 

Småkommunetilskuddet, tidligere kalt regionaltilskuddet — og andre regionalpolitiske 

tilskudd 

Veksttilskuddet 

Inntektsutjevningen 

Inndelingstilskuddet, tilskudd til kommuner som slår seg sammen 

Også andre kriterier i utgiftsutjevningen kan bli påvirket ved en sammenslåing, slik som 

urbanitetskriteriet og bosettingskriteriene sone og nabo. 

Vedtak 

Inntektssystemets permanente elementer bør verken belønne eller straffe kommunenes valg 

om å søke kommunesammenslåing. Dersom kommuner aktivt ønsker å slå seg sammen, bør 

det gis midlertidig stimuleringstilskott utenfor inntektssystemet, som nedtrappes over tid. 

Tilskottet skal bidra til å stimulere og lette omstillingsprosessene som kommuner som slår 

seg sammen vil måtte gjennomføre for å få den tilsiktede effekten av sammenslåingen. 

Rammen for et slikt tilskott må ikke påvirke den samlede økonomiske rammen for 

kommunesektoren. 

Likere deling av foreldrepermisjon 

I kommunesektoren er 77 pst av de ansatte kvinner. De mest kvinnedominerte sektorene er 

pleie og omsorg (88 pst kvinner) og utdanning (75 pst kvinner). 

Kommunesektoren er i overskuelig framtid en kvinnedominert sektor. Med dagens ordninger 

vil det være et betydelig antall ansatte ute i lange fravær/permisjoner i forbindelse med 

adopsjon, svangerskap og fødsel. Med tanke på det arbeidskrafts- og kompetansebehovet 

kommunesektoren har i årene framover, vil en likere deling av foreldrepermisjonen mellom 

mor og far være spesieset viktig for å fordele utgiftene mellom sektorene - og for 

kommunesektorens oppgaveløsning og som arbeidsgiver. 

Vedtak 

KS mener det er viktig å legge til rette for en likere deling av foreldrepermisjonen mellom 

kvinner og menn av hensyn til arbeidskrafts- og kompetansebehovet i kommunal sektor 

KS mener det må være et mål at mor og far deler på foreldrepermisjonen for å hindre 

lange fravær/permisjoner, for å sikre kontinuitet i kompetanse- og 

arbeidskraftsbeholdningen i sektoren 

KS mener det er rimelig at fravær knyttet til foreldre- og omsorgspermisjoner fordeles 

likere mellom ulike sektorer, slik at arbeidsgivere i kommunal sektor får en mindre 

belastning knyttet til slikt fravær. 

KS vil være pådriver for at arbeidsgivere motiverer og oppfordrer sine ansatte til å 

dele mer på foreldrepermisjonen 

KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON 

Kommunikasjon og strategi 24 13 26 00 info(Wks.no www.ks.no/ksmener

KS viser til synspunkter fra behandlingen av Likelønnskommisjonens utredning om 

heving av taket på 6G og selvstendige rettigheter for far som forutsetninger for en 

likere deling 

Hovedstyret i KS konstaterer at det er delte meninger om det er hensiktsmessig å 

lovfeste at større deler av foreldrepermisjonen forbeholdes far. 

Fylkeskommunene som forhandlingsorgan for kommunesektoren i 

den foreslåtte finansieringsordningen for lokale klimatiltak (KLOKT) 

Vedtak 

KS anbefaler at fylkeskommunene bistår kommuner i forhandlinger med staten i den 

foreslåtte finansieringsordningen for lokale klimatiltak, (KLOKT - klimakutt gjennom lokale 

tiltak) på grunnlag av et forhandlingsmandat uten rettslig binding. 

KS anbefaler at fylkeskommunene påtar seg et veiledningsansvar i ordningen overfor 

kommuner som ønsker det i eget fylke. 

KS skal ha en koordinerende rolle i forhandlingsarbeidet, og vil utarbeide et detaljert forslag 

om innretning av forhandlingsmekanismen. 

Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, unge og voksne i 

opplæringssystemet 

Innstillingen om opplæringstilbudet til minoritet.sspråklige barn, unge og voksne, 

(astbergutvalget )slar fast at det ikke finnes ett svar på hvordan det kan gis et best mulig 

opplæringstilbud. Hovedstyret ønsker at KS legger følgende prinsipper til grunn for KS' 

høringsuttalelse til NOU 2010:7 

Vedtak 

KS vil understreke de verdier et flerkulturelt, flerspråklig og åpent samfunn representerer. Det 

er viktig at velferdstjenestene gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet. Utdanningssystemet 

må være inkluderende og legge til rette for inkludering i samfunnet slik at alle opplever seg 

som fullverdige deltakere i fellesskapet. 

Østbergutvalget har foreslått en rekke tiltak av ulik karakter. KS mener at mange av dem er 

av typen gode råd som kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer og retningslinjer. 

KS mener imidlertid at enkelte forslag og ikke minst summen av alle forslagene, er svært 

omfattende med store administrative og økonomiske konsekvenser. KS er opptatt av at 

utformingen av det fremtidige velferdssamfunnet holdes innenfor bærekraftige rammer. Det 

innebærer at eventuelle standardhevinger på tjenestene og/eller en økning i individuelle 

rettigheter både må ses på tvers av sektorer og i forhold til den totale rammen for 

velferdsutfordringene. 

KS mener at nye, svært kostnadskrevende, generelle velferdsreformer som tar sikte på å gi 

nye skatte- og avgiftsfinansierte tilbud til store deler av befolkningen, vil være i utakt med 

disse utfordringene. (Siste setning vedtatt mot 5 stemmer) 

KS mener at økt statlig detaljstyring av kommunesektoren må unngås uavhengig av 

styringsvirkemiddel (individuelle rettigheter, kommuneplikter, tilsynsordninger, øremerkinger). 

KS mener at grunnregelen om handlingsfrihet må være utgangspunktet. Lover og forskrifter 

må brukes med tilbakeholdenhet for å regulere eventuelle innskrenkninger i 

handlingsfriheten. 

KS mener at tidlig innsats i forhold til utdanning skal være et grunnleggende prinsipp. Valg av 

tiltak må ses i sammenheng med i hvor stor grad det skal satses på særtiltak for 

enkeltgrupper og i hvilken grad det generelle tjenestetilbudet må og kan tilpasses mangfoldet 

i befolkningen.

KS vil understreke nødvendigheten av handlingsrom for både lokalt og profesjonelt skjønn, 

og viktigheten av at profesjonsutdanningene legger grunnlaget for utøving av dette skjønnet. 

KS forutsetter at eventuelle tiltak som iverksettes i tråd med forslagene i innstillingen, må 

utredes og beregnes i forhold til disse konsekvensene. KS forutsetter at tiltak som får 

konsekvenser for kommunesektoren, fullfinansieres. 

Administrasjonen gis fullmakt til å utarbeide høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og 

mestring i tråd med prinsippene i dette vedtaket. Høringsuttalelsen må ses i sammenheng 

med høringene til Karlsenutvalget (NOU 2008:18), Fordelingsutvalget (NOU 2009:10), 

Midtlyngutvalget (NOU 2009: 18), Flatøutvalget (NOU 2009:22. Høringsfrist 01.09.2010), 

samt øvrige aktuelle høringsuttalelser som KS har avgitt. 

Høring: Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge 

Utvalget som har arbeidet med bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge har 

vurdert tanken om "en dør inn" for barn og unge som trengte koordinert hjelp. Utvalgsleder 

sier at det ikke er mulig å organisere seg til samhandling og samarbeid. Utvalget har ikke 

landet på én bestemt organisatorisk modell for samhandling, men vektlegger at lokale forhold 

betinger lokale løsninger. Tiltakene som foreslås går primært i retning av å innføre nye plikter 

for kommunene. Kostnadene er i liten grad vurdert. KS etterlyste allerede i 2008 en bredere 

kommunal deltakelse i utvalget. Til tross for et mandat som primært skulle vurdere behov for 

samordning av kommunale tjenester har utvalget hatt en overvekt av representanter for 

statlige tjenester eller myndighet. 

Vedtak 

KS legger til grunn følgende hovedprinsipper for tjenestetilbudet til utsatte barn og unge: 

Tjenestene må være helhetlige og koordinerte, de må komme til rett tid og gis etter prinsippet 

om laveste effektive omsorgsnivå. Forutsetningen for en samordnet, helhetlig og tidlig 

innsats er at kommunesektorens helhetsansvar følges opp med nødvendige økonomiske 

ressurser. 

KS stiller seg tvilende til at sterkere rettighetsfesting i barnevernloven vil gi et bedre samlet 

tjenestetilbud til utsatte barn og unge. For det første mener KS at det primært er 

kommunenes ressursgrunnlag som er hovedutfordringen for tjenesteproduksjon etter helseog 

velferdslovene, ikke manglende rettighetsfesting. For det andre vil målgruppa være tjent 

med at debatten vris mer til hvordan barnevernlovens grenser til andre tjenester og lover kan 

praktiseres på en måte som sikrer at enkeltbarnl-familier får mest mulig adekvat hjelp. 

(Avsnittet ble vedtatt mot 6 stemmer) 

KS mener at en tydeliggjøring av oppgaver og ansvar mellom kommunale og statlige 

instanser spesielt på barnevern- og psykisk helseområdet - er en nødvendig forutsetning 

for og lykkes med en bedre samordnet innsats. Utredningens forslag om koordinering av 

døgnbasert hjelp kan bidra til å avklare ansvar for noen få enkeltbarn-/ungdom, men bidrar i 

liten grad til å avklare hvilken rolle og myndighet kommunene har. Når det gjelder 

barnevernområdet mener KS at dagens forståelse av ansvaret mellom kommune og stat 

bidrar til å begrense kommunenes muligheter til å utvikle gode tiltak for utsatte barn og unge. 

KS mener at kommunenes og statens tilbud innen psykisk helse må ses bedre 

sammenheng. Målet må være å utvikle kompetanse og tiltak som utfyller hverandre. KS ser 

ikke øremerkede midler til en handlingsplan for psykologer som formålstjenelig. Ressurser 

for å styrke tjenestetilbudet innen psykisk helse må ikke avgrenses til å omhandle 

enkeltprofesjoner. Det er også nødvendig å avklare ressursgrunnlaget på sikt hvis 

kommunene skal overta oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten.

KS ønsker ikke obligatoriske, generelle kartlegginger av mulige risikofaktorer hos alle barn. 

Forslaget er svært ambisiøst og ressurskrevende. Å vurdere alle barn har også en 

problematisk faglig og etisk side. KS mener at det må legges opp til alternative strategier 

som sikrer at de barna som trenger koordinert hjelp faktisk får det. Alternative strategier må 

ha som målsetting å utvikle kommunenes kompetanse på fag, samarbeid og system. 

KS mener at lovgivningen må legge til rette for at kommunene gis bedre mulighet for 

helhetlig organisering og prioritering enn de har i dag. KS har ved flere anledninger påpekt 

behovet for harmonisering av bestemmelser i barnevernloven og helseog sosiallovene. Det 

er blant annet nødvendig å få mer enhetlige bestemmelser om individuell plan og om 

taushetsplikt. 

KS mener at det er naturlig at bestemmelser om individuell plan forankres i opplæringsloven 

og i barnehageloven. Det må imidlertid bemerkes at arbeidet med individuell plan er en svært 

ressurskrevende oppgave for kommunene, både faglig og administrativt. Det er derfor 

urealistisk å innføre en ny ressurskrevende rettighet om personlig koordinator. Det bør være 

et prinsipp for lovgivningen at det er kommunen - eventuelt en instans i kommunen — som 

har et ansvar. Da kan kommunene selv legge opp til ordninger som gir best mulig resultat for 

brukerne, ut fra de ressursene kommunen har til rådighet. 

KS mener at prinsippet om at det skal være en ansvarlig instans — ikke enkeltprofesjoner - i 

kommunen som kan gis rett til å henvise til psykisk helsevern bør følges. 

Utredning for etablering av en sentral valgen het 

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har utredet alternativer til dagens organisering av 

valgarbeidet på statlig nivå. I oppdraget ble det spurt om å utrede hvorvidt det bør etableres 

en sentral statlig valgenhet 

Det kan være behov for å skille ut de mer opera tive oppgavene på valgområdet fra 

departementet. Slike oppgaver tar en vesentlig og økende del av departementets ressurser. 

Det kan diskuteres hvorvidt det er naturlig at dette hører hjemme i departementet. 

Det kan stilles spørsmål ved om det bør være større avstand mellom den politiske ledelsen 

og det administrative arbeidet med å gjennomføre valg. 

Hele rapporten fra DIFI er sendt på høring. I rapporten foreslås det at valgenheten får en 

direktoratsrolle som omfatter å være en faglig rådgiver for departementet og et 

kompetanseorgan utad, i stedet for en sekretariatsrolle som kun er begrenset til å forvalte et 

detaljert regelverk og yte tjenester til brukerne. 

Hovedstyret gir KS-administrasjonen fullmakt til å utarbeide høringsuttalelsen i tråd med 

følgende vedtak: 

Vedtak 

KS mener forslaget om mulig opprettelse av en sentral valgenhet, basert på de vurderingene 

som ligger i rapporten KRD har bestilt fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) vil gi gode 

rammer for gjennomføring av valg. 

KS mener at en sentral valgenhet vil sikre tilstrekkelig avstand mellom politisk ledelse og det 

administrative arbeidet med å gjennomføre valg. Det kan argumenteres for at det kan svekke 

tilliten til en partinøytral valgavvikling at administrasjonen av valg tilligger statsrådens eget 

sekretariat. Opprettelse av en sentral enhet vil sikre tilliten til en partinøytral valgavvikling. 

Det er viktig at enheten sikres tilstrekkelig ressurser og kompetanse. (2. og 3. Avsnitt, minus 

siste setning, ble vedtatt mot 6 stemmer)

KS mener at en sentral valgenhet må sikres kompetanse og kapasitet til å drifte og utvikle et 

felles valgdatasystem som departementet vil tilby alle kommuner. En sentral valgenhet kan 

tilby opplæring av kommunale valgmedarbeidere, gjerne gjennom samarbeid med andre 

aktører. 

KS mener at regelverksforvaltning på dette området er av en slik karakter at det i stor grad 

kan foretas av et underliggende organ. Når det gjelder myndighetsutøvelse kan dette ligge til 

et underliggende organ når det gjelder forskriftsvedtak, men departementet kan ha legitime 

styringsbehov så fremt det ikke er fastsatt begrensninger i instruksjonsadgangen. 

KS er enig i hovedtrekkene for oppretting av en slik sentral valgenhet, slik det er skissert. KS 

vil komme tilbake med ytterligere uttalelser når et eventuelt lovforslag foreligger. 

Forslag til endringer i valgloven 

KRD har sendt på høring forslag til enkelte endringer i valgloven. Det gjøres rede for 

evalueringen av stortingsvalget i 2009, samt rapport fra Organisasjonen for Sikkerhet og 

Samarbeid (OSSE) sin evaluering av stortingsvalget i 2009 (Election Assessment Mission). 

Hovedstyret gir administrasjonen fullmakt til å utarbeide høringsuttalelsen i tråd med dette 

vedtak: 

Vedtak 

KS mener at Folkeregistermyndigheten må legge fram et foreløpig manntall på et tidligere 

tidspunkt for å forenkle prosessen og sikre at manntallet er mest mulig riktig. 

KS ønsker endring av tidsfrister for innlevering av listeforslag, slik at fristen settes til k1.12 og 

at lørdager og helligdager likestilles når det gjelder beregning av frister etter loven. 

KS mener at en kandidat kan be seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyre og 

fylkestingsvalg dersom han/hun ikke sympatiserer med valglisten. 

KS mener at forskriften om dagens krav til forsegling av valgurner på valgdagen må 

lovfestes. Det er et viktig prinsipp for å sikre valgene sikkerhet og legitimitet. 

KS viser til at gjeldende valglov setter forbud mot valgagitasjon i stemmelokalet, og at 

listekandidater fra ulike lister som regel vil være representert i stemmestyrene. KS tviler på at 

listekandidaters nærvær i et stemmelokale i seg selv vil påvirke stemmegivningen i 

nevneverdig grad. KS mener derfor at det ikke er behov for en bestemmelse som begrenser 

valgstyrenes mulighet til også å benytte listekandidater som valgfunksjonærer ved den 

praktiske avviklingen av valg. 

KS mener at det er viktig å påse at alle velgerne er alene i stemmeboksene, og at de som 

trenger ledsagere får med seg en representant fra stemmestyret ved behov. 

KS mener at kommunene må kompenseres for merkostnader som følge av at de må sikre 

tilstrekkelige ressurser i form av personell og utstyr til gjennomføring av kirkevalget i 2011, 

som gjennomføres samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalg. 

Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - et helhetlig 

hjelpemiddeltilbud 

Hjelpemiddelområdet har årlige kostnaderpå ca syv milliarder kroner, kostnader som er 

voksende.

Finansieringen av hjelpemidler er i dag delt mellom stat, kommune og arbeidsgivere. Statens 

ansvar er primært hjemlet i folketrygdloven og omfatter mange ulike tiltak og stønader, 

herunder et landsdekkende system av 19 hjelpemiddelsentraler. Staten har i tillegg, gjennom 

de regionale helseforetakene ansvaret for behandlingshjelpemidler i og utenfor institusjon 

etter spesialisthelsetjenesteloven. Husbanken har ansvar for tiltak som utbedring og 

tilpasning av bolig. 

Det har vært en betydelig vekst i statens utgifter til hjelpemidler 

Kommunene har ansvaret for hjelpemidler som skal dekke midlertidige behov (mindre enn 

to tre år) og hjelpemidler til brukere innlagt i kommunale institusjoner (med unntak av 

forflytningshjelpemidler og syns- og hørselshjelpemidler). Kommunene har også et ansvar for 

formidlingsprosessen, for å utrede behovet for - og gi opplæring i bruken av hjelpemidler. 

Arbeidsgiverne har ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen etter arbeidsmiljøloven. 

Arbeidsdepartementet ber i brev av 16.juni bedt om uttalelse om Holteutvalgets utredning 

Utredningen betegner dagens ansvarsfordeling på dette området som kompleks. Uklarheter 

og gråsoner resulterer i arbeids- og tidskrevende saksbehandling. Det kan bidra til et 

forhøyet kostnadsnivå. Målgruppen er ikke lett å avgrense. 

Utvalgets forslag bygger i stor grad på sektoransvarsprinsippet. Dette prinsippet innebærer 

at ansvaret for hjelpemidler legges til den myndighet som har ansvaret for sektoren hvor 

hjelpemidlet kommer til anvendelse. Utvalget ser dette i praksis slik at kommunene skal ha 

ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, at opplæringsmyndighetene får ansvar for hjelpemidler 

innen opplæring og at spesialisthelsetjenesten får ansvar for behandlingshjelpemidler. 

Utvalget foreslår at retten til hjelpemidler i større grad hjemles i sektorlovgivningen. Utvalget 

anser at sektoransvar vil gi klarere ansvarsforhold og mulighet for å se hjelpemidler i 

sammenheng med sektorpolitikken for øvrig. 



Vedtak 

KS mener det er behov for et mer helhetlig hjelpemiddeltilbud - og at dette vil kunne gi viktige 

bidrag til aktiv deltakelse, likeverd og inkludering. 

KS mener det sektoransvarsprinsippet som utredningsutvalget legger til grunn for sine 

forslag, er et vanskelig utgangspunkt for et mer helhetlig og brukerrettet hjelpemiddeltilbud. 

KS mener den omfattende rettighetsreguleringen utvalget foreslår på hjelpemiddelområdet, 

knyttet til sine forslag om ny ansvarsfordeling, vil gjøre det vanskelig å konkretisere 

framtidige behov for hjelpemidler og de økonomiske og administrative konsekvensene for 

kommunesektoren og for den enkelte kommune. 

KS mener at utredningens forslag om kommunalt ansvar og finansiering av basishjelpemidler 

i dagliglivet vil føre til en mer kompleks ansvars- og oppgavefordeling enn det som er dagens 

ordninger. Dette er et forslag som KS derfor ikke kan støtte. 

Raskere oppfølging og sanksjonering ved brudd på regelverket ved 

arbeidstakers sykdom 

Arbeidsdepartementet har lagt fram et høringsnotat om endringer i folketrygdloven og 

arbeidsmiljøloven med høringsfrist 1.10.2010. Det er ikke foreslått noen nye sanksjoner 

overfor arbeidstaker enn det som gjelder i dag; bortfall av sykepengene ved manglende 

medvirkning. Denne er lite brukt. 

Overfor arbeidsgiver er det første gebyret er foreslått tolvdoblet til kr 5000 ved manglende 

oppfølgingsplan og kr 5000 ved manglende dialogmøte 1. Neste gebyr er på kr 10 000 i 

tillegg per unnlatelse hvis dette ikke er gjort innen tidspunktet for dialogmøte 2 (26 uker). 

Sykmelder får etter forslaget to nye nivåer før dagens sanksjon kommer inn; bortfall av retten 

til å utskrive sykmeldinger. Det ene nivået vil medføre et gebyr på kr 600 og det andre nivået 

et gebyr på kr 10 000.

Det er alt for strenge sanksjoner overfor arbeidsgiver, for få sanksjoner overfor arbeidstaker 

og for milde sanksjoner overfor sykmelder. 



Vedtak 

KS mener at 

Det er viktig med raskere oppfølging av sykmeldte, og det kan skje gjennom 

framskynding av oppfølgingsplan til fire uker og dialogmøte 1 til syv uker 

Sanksjonene overfor de ulike aktørene — sykmelder, arbeidsgiver og arbeidstaker — 

må utformes på en slik måte at de ikke tar fokus fra oppfølgingen av arbeidstaker. 

Arbeids- og velferdsetaten skal ikke primært være kontrollør, men være en positiv 

medspiller i sykefraværsarbeidet 

Sanksjonene må være balanserte 

Arbeids- og velferdsetaten må ha gjennomføringsvilje og få tilført nok ressurser slik at 

sanksjonene blir likt håndtert uavhengig av hvilket kontor arbeidstaker tilhører 

Forskrift om informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og tilgang til 

helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre 

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut forslag til forskrift om informasjonssikkerhet, 

tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger. Forskriften har regler om 

informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede 

helseregistre, det vil si alle informasjons - og journalsystemer som etableres for å kunne gi 

helsehjelp til pasienter. Et viktig formål med forskriften er særlig å bidra til god 

informasjonssikkerhet ved tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger. 

Hovedstyret legger følgende prinsipper til grunn for KS' høringsuttalelse til Forskrift om 

informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede 

helseregistre. 

Vedtak 

Et helhetlig tjenestetilbud er avgjørende for at en bruker eller pasient skal få dekket sitt 

behov, som i økende grad er sammensatt og komplekst. Regelverk som tar utgangspunkt i 

kun en tjeneste, er ikke framtidsrettet sett i dette perspektivet. KS mener denne forskriften er 

et slikt eksempel. 

KS er positiv til at det åpnes for tilgang til behandlingsrettede helseregistre på tvers av 

virksomheter. Men dersom samarbeidet mellom virksomhetene er svært tett og man yter 

tjenester ovenfor den samme pasientgruppen, bør man som et alternativ kunne etablere et 

felles behandlingsrettet helseregister jf kommunehelseloven § 1-3a. Private virksomheter må 

gjennom avtale med kommunen kunne benytte dette uavhengig av det forskriften sier om 

tilgang på tvers av virksomheter. 

KS er opptatt av at personvernet blir ivaretatt på en best mulig måte. Samtidig må 

ressursbruken til kontroll av hendelsesregistre stå i et rimelig forhold til det en kan forvente å 

oppnå. Gode nok systemer for kontroll av hendelsesregistre i elektroniske 

pasientjournalsystemer må være på plass før krav om jevnlige kontroller kan stilles. 

Forskriften vil kunne påføre kommunene ekstra kostnader både i form av økte direkte 

administrasjonsutgifter i tillegg til indirekte utgifter gjennom leverandørene som må tilpasse 

pasientjournalsystemene. Dersom krav om å kunne åpne for direkte tilgang pålegges 

kommunesektoren, forutsetter KS at disse kostnadene fullfinansieres.

Vedtak fra Hovedstyrets augustmøte 2010 

Nr. 2 

Dette er et nyhetsbrev med vedtak fra Hovedstyret i KS. 

KS' hovedstyre behandlet 2. kvartalsrapport på sitt møte 31.8.2010. 

Omdømme og synlighet 

08.09.10 

KS — mer synlig og tydelig 

Foran det faste møtet med regjeringen i april ble det bl.a. arrangert pressekonferanse der 

målet var å sette søkelyset pa kommunenes behov for økning av frie inntekter før de faste 

møtene med staten. Resultat: 11 oppslag i papiraviser, tre i radio og to på tv. 

Medieovervåkingsbyrået Retriever viser 52 treff på "Kommunedagene" mellom 4. og 6. mai. 

KS hadde i forbindelse med arrangementet 15 publiserte saker på ks.no, hvor saker også ble 

gitt videre til aktuelle media. KS toppet morgensendingene til NRK radio og TV tirsdag 4. 

mai, med hele tre saker, inkludert politisk kvarter. 

Tarifforhandlingene og meklingen i hovedtariffoppgjøret med pafølgende streik har ført til 

bred omtale av KS i media. KS har blitt omtalt i pressen 6815 ganger i andre kvartal (mer 

enn dobbelt så ofte som under mellomoppgjøret i 2009). 

Av vektede artikler har 1705 vært positive for KS (1. kv = 815) og 157 negative 

(1. kv = 47). Det er fire ganger så mange oppslag i lokalaviser som i riksaviser. 

Overvåkingsbyrået Retrievers analyse av annonseverdien for KS utgjør vel 

u2 millIoner kroner tor 2. kvartal (vel bj tor 1. kv). 

Nar det gjelder radio og TV har KS dekket alle flater i alle kanaler fra og med streiken var et 

faktum 28. mai. KS har vært intervjuet i både NRK og TV 2s nyhetssaker nesten hver 

morgen og kveld. I tillegg har KS bidratt i debattprogrammer og gjestesekvenser i studio. 

Oversikt over hvor KS har bidratt direkte: 

NRK: Politisk kvarter fire ganger, Dagsrevyen to ganger, Aktuelt to ganger, Morgennytt en 

gang, Dagsnyttl 8 tre ganger og Her og Na en gang. 

TV 2: God Morgen Norge to ganger, TV 2 Nyhetene en gang, Nyhetsfrokost en gang, 

Nyhetskanalens morgensending tre ganger og Tabloid to ganger. 

Interessearbeidet 

Kommuneøkonomi og rammebetingelser for kommunenes virksomhet 

KS fremmet til det faste møtet med regjeringen i slutten av april (det andre faste møtet i 

2010) i ar et krav om en vekst på 5,5 mrd. kroner i frie inntekter fra 2010 til 2011. I 

kommuneproposisionen varsler redierinden en vekst i frie inntekter på 

2,5-3 mrd kroner i frie inntekter og 4-5 mrd. kroner i samlede inntekter. 

Regjeringen presenterte det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen. Det var ventet 

en omfattende justering av kostnadsnøklene, men Regjeringen presenterte også omfattende 

endringer av de politiske virkemidlene. I forkant av behandlingen i landsstyret deltok 

representanter fra KS i så å si alle fylkene og KS sentralt i drøftinger om det nye 

inntektssystemet og konsekvensene av det. Rådmannsutvalget bidro også aktivt i å legge 

grunnlaget for landsstyrets behandling. 

KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON 

Kommunikasjon og strategi 24 13 26 00 info@ks.no www.ks.no/styrevedtak 

,

Landsstyret vedtok en enstemmig uttalelse om både inntektssystemet og det økonomiske 

opplegget for 2011. Her pekte man på de knappe rammene i forhold til kostnadsutviklingen, 

og tok særlig opp den lukkede prosessen ved utviklingen av det nye inntektssystemet, det 

nye storbytilskuddet som bør utvides, vekstkommunenes situasjon som er lite hensyntatt og 

redusert skattandel og viktigheten av lokal forankring 

KS har deltatt i høringer med finanskomiteen om RNB 2010 og med kommunalkomiteen om 

kommuneproposisionen 2011. 

I 2. kvartal har KS holdt møter med Fremskrittspartiets, Høyres og KrFs stortingsgrupper. 

KS har administrativt deltatt i møter Arbeidsdepartementet om kostnadsberegning av 

kvalifiseringsprogrammet (KVP) i NAV og forberedelser av innlemming av dette i 

inntektssystemet fra 2011. 

KS deltar i arbeidsgruppe med Helsedepartementet som skal utrede virkninger av ulike 

modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Utskrivningsklare 

pasienter er meldt opp som kostnadsberegningssak. 

KS har deltatt i Beregningsutvalget for kartleggingen for kommunenes utgifter til flyktninger. 

KS har sendt krav om integreringstilskudd på 645 000 for 2011. 

Hovedstyret behandlet i vår sak om tydeligere oppgave- og ansvarsforhold i barnevernet 

mellom stat og kommune. I samarbeid med BLD utarbeides en veileder for inngåelse av 

samarbeidsavtaler mellom Bufetat/fagteam og barneverntjenesten i kommunen. 

KS har gitt KD innspill under forberedelse av høringssaken om økonomisk likeverdig 

behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Saken har vært grundig drøftet 

ulike fora i KS forut for hovedstyrets behandling i juni. 

Basert på en sak i Hovedstyret har administrasjonen gitt skriftlige innspill til den 

ekspertgruppen som har utredet grensesnittet mellom de lokale NAV-kontor og de statlige 

regionale forvaltningsenhetene, og deltatt i møter med utredningsgruppen. 

KS gjennomført bosettingsseminarer for nye bosettingskommuner for flyktninger, og 

samarbeidsmøter med IMDi. KS har gitt innspill til IMDi for å oppnå raskere bosetting. KS 

arbeider også i et statlig utvalg for å bedre kommunenes innflytelse ved drift, opprettelse og 

nedbygging av mottak og for å øke kvaliteten ved mottakene. 

KS har i forbindelse med RNB tatt initiativ for å forbedre tilskuddsordningen for sykehjem og 

omsorgsboliger. 

Storby — og regionalpolitikk 

KS har intensivert samarbeidet med storbynettverket. Til hvert møte i nettverket er det nå 

utarbeidet økonominotater med utviklingstrekk og konsekvensvurderinger, bl.a. av forslaget 

til nytt inntektssystem. Arbeidet har medført en tettere kontakt mellom storkommunene og 

KS, noe som også har avpeilet seg i media. 

KS har på ny tatt opp at underfinansieringen i barnehagereformen ble rettet opp ved at 1,5 

milliarder kroner ble lagt inn i statsbudsjettet for 2010. Fullfinansiering er gjentatt fra KS' side 

i de faste møtene med regjeringen i år, og tatt opp i høring med kommunalkomiteen om 

kommuneproposisjonen for 2011. 

I samarbeid med fylkeskommunene er det utarbeidet en rapport om kostnadsveksten i 

kollektivtrafikken de siste årene. Rapporten konkluderer med en betydelig kostnadsvekst i 

perioden. KS mener at denne må kompenseres med frie inntekter til fylkeskommunene for å

unngå en stor økning i billettprisene framover. Dette forholdet ble tatt opp av KS overfor 

Regjeringen i det faste møtet i april. 

På samme møtet med regjeringen tok KS opp at fylkesvegene må gis samme løft og rom for 

oppgradering som riksvegene skal få gjennom NTP 2010-2014. Fylkesvegene må ikke 

komme dårligere ut enn riksvegene etter at forvaltningsreformen er gjennomført. KS tok 

videre opp behovet for økte frie inntekter som bidrag til det store etterslepet i vedlikeholdet 

av fylkes- og kommunale veger. KS er også mot sterke sentrale føringer ved utbygging, drift 

og vedlikehold av det fylkeskommunale vegnettet. 

Det første ordinære eiermøtet med fylkeskommunene som eiere i Innovasjon Norge ble 

avviklet i mai. KS har deltatt aktivt i forberedelsene til eiermøtet. 

KS har hatt ansvaret for implementering av de regionale forskningsfondene i samarbeid med 

Forskningsrådet. De regionale fondene er nå etablert og rammeverk og administrative 

systemer er på plass. 

Regionene og interessepolitikk 

De fleste fylker har enten i egen regi eller i samarbeid med Fylkesmannen arrangert lokale 

økonomikonferanser i tilknytning til framlegging av Kommuneøkonomiproposisjonen. 

Forslaget til nye kostnadsnøkler har skapt stort engasjement i en del fylker. Her nevnes 

Nord-Norge, Vestfold, Østfold og Sogn og Fjordane, som alle har hatt egne 

utredningsarbeider knyttet til dette. I Nord-Norge fortsetter arbeidet. Det er igangsatt et nytt 

delprosjekt finansiert av Fylkesmennene i de fire nordligste fylkene og med KS Nord-Norge 

som samarbeidspart. 

Fylkesstyret i Troms har også vedtatt å igangsette et prosjekt for å utrede kostnadene for 

ressurskrevende brukere i fire ulike kommuner i fylket. Prosjektet vil bli finansiert av 

skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 

De fleste fylkesstyrer har drøftet og gitt innspill til KS sitt diskusjonsnotat om den framtidige 

ordningen med fast møte med regjeringen. 

Det samarbeides i ulike NAV fora i de ulike fylkene. Dette kvartalet har det vært en del 

oppmerksomhet og misnøye med statens kutt i Kvalifiseringsprogrammet. 

En del av fylker arbeider fortsatt med å etablere felles retningslinjer for 

oppreisningsordninger for tidligere barnehjemsbarn. 

Ansatte i regionene som har gjennomført lokaldemokratiundersøkelser har vært/skal i alle 

kommunestyrer (50) for å presentere resultatene. 

"Skjærgårdsnettverket" i KS BTV har utfordret Miljøverndepartementet til å sette av årlig 250 

mill. kr. til disposisjon for kommunene for å kjøpe opp attraktive friområder langs kysten. 

Fellessøknad ble sendt Miljøvernministeren i mai. 

Forskning og utvikling 

Ni prosjekter har startet opp dette kvartalet: Kommunal rapportering — omfang og nytte, 

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal infrastruktur, Utvikling av en 

beregningsmodell for reduserte klimagassutslipp i kommunesektoren, Kommunesektorens 

innovasjonsarbeid og det offentlige virkemiddelapparatet, Suksesskriterier og barrierer i 

kommunenes innovasjonsarbeid, Kostnader og kvalitet ved sykehjem og hjemmetjeneste — 

hvor bør kommunene satse? Offentlighet kontra lederrekruttering — motstridende behov? 

Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning og Status på ledelse/ledelsesutvikling 

i kommunale helsetjenester.

Ytterligere syv middels store prosjekter er under forberedelse/utarbeiding. Ett av disse, 

"Egenkontroll i kommunene — støtte til kommunenes internkontrollarbeid", vil være del av et 

noe større samarbeid mellom KS og KRD hvor ansvaret for gjennomføring ligger hos KS. 

To av fire planlagte mindre FoU-prosjekter er startet opp. FoU om statlig informasjon ifm 

influensaepidemien utgår og erstattes av " Lønns- og arbeidsvilkår i NAV-kontor" på 

bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjøret. 

EU/EØS 

Et faktaark om offentlig støtte er ferdigstilt i samarbeid med ESA, FAD og KRD og spredt via 

mange kanaler. Artikler om temaet er skrevet til nettsidene, nyhetsbrev og KS Aktuelt for å 

informere medlemmene om regelverket og for å balansere fokuset Aftenposten har hatt på 

saken. 

CEMR har fått gehør for i blant annet Europaparlamentet for at regelverket for offentlige 

anskaffelser må forenkles. KS deltar aktivt i arbeidet rundt revisjon av dette regelverket og 

formidlet posisjoner til norske statlige aktører. Rettssituasjonen rundt enerett følges opp 

overfor ESA, i samarbeid med KS-Bedrift. 

I kontaktmøte mellom de nordiske og baltiske søsterorganisasjoner har KS fått oppdraget å 

koordinere felles nordiske synspunkter inn i prosessen som er igangsatt for å vurdere 

CEMRs utvikling mot 2020. 

KS har vært i aktiv dialog med UD og andre for å følge forberedelse til ny periode av EØS 

finansieringsordninger (2009 — 2014). Sammen med andre av arbeidslivets parter har KS tatt 

initiativ til etablering av et nytt fond i mottakerlandene for partssamarbeid i arbeidslivet. 

KS' modell for finansiering av klimakutt er formidlet til norsk statlige aktører i Brussel, til 

Kommisjonens generaldirektorat for energi, samt til KS' søsterorganisasjoner gjennom 

CEMR. 

KS har tett dialog med søsterorganisasjoner og EFTA i forberedelsene til første møte i EFTA 

forum for lokalt og regionalt folkevalgte i juni. Opprettelsen er gjort bredt kjent og det er blitt 

tilrettelagt for dialog mellom EFTA forumet og EUs regionskomite. 

Arbeidsgivervirksomheten 

Hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2010 

KS var godt forberedt til årets hovedtariffoppgjør, bl a gjennom arbeid i utvalg sammen med 

arbeidstakerorganisasjonene og med spesiell oppmerksomhet rundt kommunesektorens 

lønnssystem, uønsket deltid og lønnsutvikling for høyskolegruppene. Forhandlingene ble 

gjennomfort i samsvar med tilbakemeldinger fra våre medlemmer gitt gjennom 

strategikonferansene, fylkesmøtene og mandat gitt av Hovedstyret. Medlemmenes 

tilbakemeldinger knyttet seg til oppgjørets økonomiske ramme, tilrettelegging for lokal 

lønnspolitikk gjennom en stor lokal pott og likelønnsprofilering 

Det ble i vår brukt mye tid i organisasjonen og blant våre medlemmer på forberedelser til en 

eventuell konflikt. 

Aktiviteten i 2. kvartal ble i stor grad preget og til dels dominert av arbeidet med 

forhandlinger, mekling og konflikt. Internt samarbeid har fungert godt. I administrasjonen 

involveres flere avdelinger og fagspesialister som knyttes til ulike oppgaver i tariffoppgjøret. 

Også avdelinger/personer utenfor Arbeidslivsområdet blir involvert i arbeidet.

- - 

Alle publikasjonene fra lønns- og personalregisteret ble ferdige og utgitt, og særlig sentrale 

analyser er blitt publisert, bl.a. at: 

- turnover i kommunesektoren 2008-09 var 10,7 % - hvorav 8,4 % blant lærere i 

videregående mot 14,5 % i SFO, 

deltidsansatte økte sin stillingsstørrelse 2008-09 med 1,2 % 

kvinners lønn i kommunesektoren utgjør 98 % av menns lønn 

78 % av årsverkene i kommunene utføres av kvinner, mot 55 % i fylkeskommunene 

Forhandlin /meklin 

Det ble opptatt forhandlinger den 8. april og gjennomført ytterligere 5 plenumsmøter før 

arbeidstakersiden brøt forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Sammenslutningenes 

krav var i år ikke samordnede og hadde økonomiske rammer på 6 til 8 prosent. 

Arbeidstakersidens høye forventninger var en krevende faktor i prosessen og medvirkende til 

streiken. Etter mekling på overtid, konstaterte Meklingsmannen at partene stod så langt fra 

hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne forventes å bli 

anbefalt, og konflikten var et faktum. 

Konflikten 

Streikeuttaket er det største i kommunal sektor noen gang. Etter siste opptrapping utgjorde 

uttaket hele 46.061 arbeidstakere, og rammet i størst grad barnehager, skoler, renhold, 

vaktmestertjenester og administrasjon. 

KS avholdt før sommeren et evalueringsmøte sammen med medlemmer som hadde vært 

berørt av streiken. Det ble gitt svært gode tilbakemeldinger om informasjonen fra KS under 

oppgjør/streik samt om rådgivningen og oppfølgingen av konfliktberedskapen. 

Resultatet 

Samlet ligger resultatet innenfor de økonomiske rammer som ble lagt til grunn i mandatet — 

men innrettet med ulike og senere virkningsdatoer enn 1. mai, som er det tradisjonelle 

virkningstidspunktet for lønntillegg i KS-området. 

Den økonomiske rammen for oppgjøret er beregnet til om lag 3,4 prosent inklusive 

overheng/glidning. 

Kurs/o lærin av medlemmene innen lov o avtaleverk: 

I andre kvartal er det avholdt kurs innen temaet lønns- og arbeidsvilkår for kommunalt 

ansatte, ikke minst vedrørende konfliktberedskap. 

Im lementerin av n IA-avtale: 

I den nye IA-avtalen for perioden 2010 — 2014, er det lagt vekt på raskere tiltak, styrking av 

legenes rolle og tettere oppfølging av alle parter på alle nivå. Det er brukt mye tid og arbeid 

på å effektuere intensjonene i den nye IA-avtalen. Kommunesektorens avtaleparter har tatt 

initiativ og satt i gang flere tiltak hvor partene samarbeider både sentralt og lokalt. 

Arbeidsgiversiden samarbeider godt for å få en praktisk og gjennomførbar tilnærming fra 

sentrale myndigheter, men foreløpig er ikke effektueringen av sentrale tiltak kommet langt. 

Aks.on helsefa arbeider— satsin i n eriode: 

Det vurderes som viktig å fortsette arbeidet for å øke søkingen til helsefagarbeiderutdanningen. 

Det er en positiv utvikling, men det forventes fortsatt mangel på denne 

kompetansen på sikt. Med unntak for Utdanningsdirektoratet, som ikke blir med videre, er det 

enighet mellom eierorganisasjonene om videreføring av Aksjon helsefagarbeider med en 

utvidet målgruppe — å rekruttere voksne til utdanningen. Den nye satsingen startet 

sommeren 2010. Det er nok en aana satt av OU-midler for ai økonomisk tilskudd til 

kommuner som oppretter nye lærlingeplasser.

Arbeidslivskonferansen 2010: 

Arbeidslivskonferansen 2010 vil bli arrangert i Trondheim. Planleggingen har kommet i gang 

som den skulle og forberedelsene er i rute før konferansen 11.-12. november. 

Traineeordnin en 

Det er jobbet med og forberedt opptak til et nytt trainee-kull i kommunesektoren, det fjerde i 

rekken. Traineene vil starte arbeidet høsten 2010. 

Advokatene 

KS Advokatene har har hatt et jevnt høyt aktivitetsnivå også i andre kvartal. Det har også 

vært nødvendig å bruke en del ressurser på arbeidet med hovedtariffoppgjøret. 

Rekrutterinq 

Ved siden av Tromsø og Ski har 7 kommuner i Nordland startet pilotering av verktøyet for 

analyse av rekrutteringsbehov i kommunene (rekrutteringsmodellen.) 

Sykefravær 

Fraværstallene for 2009 (9,6 %) er analysert nærmere og presentert på nettet med oversikt 

over fravær sett i forhold til: alder, kjønn, heltid/deltid og kommunestørrelse 

(Foreløpige fraværstall 1.kv. 2010 foreligger 23.6 og endelige tall 10.7) 

Regionene og arbeidsgiverområdet 

Arbeidet i regionene har naturlig nok vært preget av tariffoppgjøret og streiken i kommunal 

sektor. Medlemmene har i all hovedsak gitt honnør til KS for måten dette har vært håndtert 

på, både m.h.t forberedelsene, innholdet i oppgjøret, informasjon underveis m.v. 

Det andre hovedområdet dette kvartalet er arbeidet med IA avtalen, sykefravær og nærvær. 

Dette tas opp i egne konferanser, i personalledersamlinger og i utviklingsverksteder knyttet 

opp mot ulike arbeidsgiverpolitiske utfordringer. 

Utviklingsarbeidet og satsingene 

Regional og lokal samfunnsutvikling 

Administrasjonen har utarbeidet et innspill til ny stortingsmelding om landbrukspolitikken. 

Innspillet dreier seg først og fremst om forvaltningsorganiseringen på landbruksområdet, der 

det er et sterkt behov for å rydde i ansvaret mellom fylkeskommunene og fylkesmennene. 

Det er viktig at arealforvaltning og virkemidler for næringsutvikling ligger samlet som et 

helhetlig ansvar i fylkeskommunene. 

Det første ordinære eiermøtet med fylkeskommunene som eiere i Innovasjon Norge ble 

avviklet i mai. KS har deltatt aktivt i forberedelsene til eiermøtet. Det gjenstår en del 

prosesser både i og mellom fylkeskommunene for å sikre at eierskapet blir utøvet på en god 

måte framover. 

KS har hatt ansvaret for implementering av de regionale forskningsfondene i samarbeid med 

Forskningsrådet. De regionale fondene er nå etablert og rammeverk og administrative 

systemer er på plass. Utlysninger av forskningsmidler er igangsatt i de fleste fondene med 

søknadsfrist i begynnelsen av juni. 

Det er igangsatt et strategiarbeid for å styrke KS' faglige rolle innenfor plan- og 

bygningslovsfeltet. Det er utviklet et inspirasjonshefte om kommunale planstrategier. 

Hensikten med heftet er å inspirere kommunene og fylkeskommunene til å gripe de 

mulighetene planstrategien gir i forhold til lokal og regional samfunnsutvikling.

Programmene Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner samler eksempler og 

systematiserer læring fra programmene for overlevefing i KS' basisorganisasjon. Livskraftige 

kommuner legger stor vekt på at erfaring fra kommunenes planarbeid med vekt på analyse, 

mål, tiltak og rapportering og har tatt dette med det ovennevnte inspirasjonsheftet. Grønne 

energikommuner har bl.a bidratt til at det er laget et konsept for å utarbeide kommuneplan 

med "nullutslippsreduksjon" av klimagasser (eks Sunndal kommune). 

Grønne energikommuner har også igangsatt et energispareprosjekt med 

byggforvaltningsfokus i ca 50 kommuner, med deltakere også fra Livskraftige kommuner og 

Framtidens byer. 

KS lokaldemokratiundersøkelse 

Det har vært lagt ned stort arbeid i KS med gjennomføring og bearbeiding av 

lokaldemokratiundersøkelsen. Rapporter for hver av de 50 kommunene utarbeides av 

administrasjonen og resultatene formidles tilbake til kommunestyrene fortløpende i 2. og 

kvartal. Resultatene får god oppmerksomhet i lokale og regionale media. 

Det er gjennomført lokaldemokratiundersøkelse i ytterligere 40 kommuner (unntatt noen få 

som gjennomføres i september). Lokaldemokratidatabasen er videreutviklet for å tilrettelegge 

for at den enkelte kommune kan hente ut sine egne data. 

Interkommunalt samarbeid og kommunalt/interkommunalt eierskap 

Administrasjonen har fått utarbeidet en rapport over status for det interkommunale 

samarbeidet, samt hvilke utfordringer som ligger i det omfattende samarbeidet som foregår 

m.h.t. styringsutfordringer og fragmentering av kommunens oppgaver. Rapporten dannet 

underlaget for behandlingen av sak om interkommunalt samarbeid og kommunestruktur i 

hovedstyret. 

Hovedstyret har behandlet sak om eierskap. Hovedstyresaken trekker opp prinsipper for god 

kommunal eierstyring. Prinsippene har i etterkant blitt presentert i Aftenposten og andre 

media. 

Effektiviseringsnettverk 

Totalt er 19 effektiviseringsnettverk for 100 kommuner i gang i 2. kvartal (7 igangsatt i 2. kv). 

Av disse er 6 (2 nye) på pleie og omsorg, 6 (3 nye) på grunnskole, 3 (1 nytt) på barnevern, 1 

på barnehage, 1 på psykisk helse, og 1 på sosialtjeneste (nytt). Nytt av året er ROBEKnettverk 

og helsestasjonsnettverk. I ROBEK-nettverket deltar rådmenn, virksomhetsledere 

og noen ordførere aktivt fra 7 kommuner med opptil 

7 deltakere pr kommune. Stor arbeidsinnsats og åpenhet rundt egne utfordringer gir arbeidet 

gode tilbakemeldinger. KRD ble orientert særskilt om nettverket rett før sommeren. 

ASSS-nettverkene er i år gjennomført for 9 tjenesteområder, og for første gang på 

eiendomsforvaltning. 

De tre satsingene i KS er fulgt opp i effektiviseringsnettverk i alle regioner - med 

hovedtyngde på nettverk innen pleie/omsorg og grunnskole. 

Bedrekommune.no 

Denne nettportalen gir et viktig grunnlag for effektiviseringsnettverkene. Totalt er 18 ulike 

brukerundersøkelser fra portalen (3 flere enn i 1,kv) benyttet av 149 unike kommuner med ca 

92.000 svar. Av de 149 kommunene har flertallet gjennomført mer enn 1 undersøkelse. I 

annet kvartal bruker dobbelt så mange barnehageundersøkelsen som i hele 2009 (76 

kommuner, over 38.000 svar). Undersøkelsene viser at det er størst tilfredshet blant 

brukerne med barnehage og helsestasjon.

Det er etablert kontakt med Difi om samarbeid vedr. statens og KS innbyggerundersøkelser. 

Resultatene fra begge undersøkelsene kan gi et utfyllende bilde av tilfredshet med 

kommunale tjenester og bør sees i forhold til hverandre. 

Ekommune 

Rådmannsnettverkene "Strategisk ledelse og IKT" er meget populært, og i perioden er det 

gjennomført samlinger for rådmenn i 3 fylker. KS har fått 2,7 millioner kroner fra EU til å 

utvide og utvikle dette tilbudet. 

Den årlige nasjonale kartleggingen av bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) i kommunesektoren som KS gjennomfører, viser at det har vært en positiv utvikling i 

norske kommuner og fylkeskommuner. På mange områder skulle KS likevel ønske at 

resultatene i forhold til fjorårets resultater hadde vært bedre. De digitale skillene mellom de 

beste og de dårligste øker. Stadig flere kommuner tar i bruk Facebook i kommunikasjonen 

med innbyggerne. 

Aretsekommunekonferanse er gjennomført med stor oppslutning, og gode evalueringer. 

Bærum vant for tredje år på rad pris for årets ekommune, sammen med Sogn og Fjordane 

fylkeskommune. 

KS bidro med flere innlegg under den Europeiske Eisco-konferansen i Bilbao i mai, der blant 

annet rådmannsnettverkene ble presentert og fikk mye oppmerksomhet. Den europeiske 

IKT-strategien som er utviklet ble presentert på konferansen — en strategi som i stor grad 

baserer seg på KS' ekommunestrategi 2012. 

KS har samarbeidet tett med KRD, FAD og Difi om en utlysning av et konsulentoppdrag 

knyttet til økt samordning og utvikling av fellesløsninger på IKT-området. 

Innovasjon 

Innovasjon var et av hovedtemaene på Kommunedagene i mai 2010. KS tar utgangspunkt i 

velferdsutfordringene når innovasjon settes på dagsorden. Vi opplever at debatten omkring 

nye løsninger ønskes velkommen av våre medlemmer. Arendalskonferansen var en annen 

viktig milepæl og tok debatten omkring velferdsutfordringene et skritt lenger enn på 

kommunedagene, og identifiserte de fem viktigste utfordringene for Norge i årene som 

kommer: Forebygging, rekruttering av kvalifisert arbeidskraft," ut av boksen-løsninger", 

brukernes forventninger — rikdommens dilemma og samarbeid på tvers. 

KS' Innovasjonsallianse møttes til sitt andre møte i Arendal i juni i forkant av 

Arendalskonferansen. Alliansen satte et tydelig preg på konferansen som samlet over 300 

deltakere fra Kommune-Norge. Alliansen hadde et fellesmøte med Hagenutvalget, for å få 

opp utfordringer og ideer omkring innovasjon i omsorgssektoren. KS får svært gode 

tilbakemeldinger fra alliansens medlemmer på arbeidet i og mellom samlingene, og opplever 

at alliansen er i ferd med å etablere seg som et interessant miljø for nyskaping. 

Det er igangsatt to FOU'er om innovasjon i perioden: Virkemiddelapparatet og kommunenes 

innovasjonsarbeid, og Suksessfaktorer og hindringer for kommunenes innovasjonsarbeid. 

Førstnevnte skal være ferdig i oktober, og den andre ved årsskiftet 

Regionene og innovasjon 

Arbeidet med innovasjon i kommunesektoren settes på dagsorden også i en del KS regioner, 

bl. Hedmark/Oppland, KS Vest-Norge og KS Agder. Agder har f.eks etablert to 

Fremtidsverksteder med vekt på frivillighet og ny teknologi, og arrangert en kommunal 

Grundercamp sammen med Kristiansand kommune og Ungt Entrepenørskap. 

Sistnevnte organisasjon er blitt en samarbeidspartner i flere regioner.

Noen regioner er også koblet på et eget samarbeidsprosjekt bl.a med NHO om 

leverandørutvikling. 

Samhandlingsreformen 

KS har bidratt aktivt i de interdepartementale arbeidsgruppene som ledes av HOD. 

Arbeidsgruppene er knyttet til de områder som nedenunder er markert med uthevet skrift. 

I månedsskiftet juni/juli vil KS legge frem et samlenotat som omhandler innspill på alle disse 

områder. I arbeidet md problemstillingen trekker KS også inn ekstern kompetanse fra 

medlemmer og fra aktuelle fagmiljø ved universitet og høyskoler. 

Finansiering: Det er avholdt tre møter mellom HOD og KS. KS har gitt skriftlig 

innspill på takster i forhold til utskrivningsklare pasienter og vil gi en mer utfyllende 

tilbakemelding i samlenotatet Det er også satt ned en arbeidsgruppe ledet av HOD 

med deltagelse fra KRD og KS som skal vurdere mulige modeller for kommunal 

medfinansiering. 

Ansvar og oppgavefordeling: Det er avholdt tre møter mellom HOD og KS. KS har 

gitt innspill på hovedgrupper av pasienter som kommunene kan ta større ansvar for 

og forskning i kommunen, totalt tre notater. 

Rettslige forhold: Det er avholdt ett møte mellom HOD og KS, og det er gjort 

muntlige innspill i møter som er nevnt under de andre områdene. 

Legetjenesten: Denne arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i Hovedstyresak 

"Forsterket legetjeneste i kommunene" 14. oktober 2008 og involvert ressurspersoner 

fra medlemmene gjennom flere samlinger. 

Det er utarbeidet et eget styringsdokument og prosjektplan for Helsesatsingen. Ledergruppa 

er styringsgruppe for Helsesatsingen. Vi omtaler nå samhandlingsreformen som et program, 

som består av ulike prosjekter — pt. ca. 

15 prosjekter inkl, et prosjekt i hver region. 

Foreløpig resultat fra FoU prosjektet " Samhandlingsreformen og samhandlingsmodeller" er 

presentert på Helsekonferansen 2010 og Kommunedagene. 

Det er etablert en egne arbeidsgruppe for kommunikasjon og informasjon rundt reformen. 

Ansatte i KS holder ellers innlegg på mange ulike konferanser og møter. 

En egen konferanse for Storbynettverket er planlagt, og arrangeres 20. august. 

Arbeidet i regionene med samhandlingsreformen 

Arbeidet med reformen er det desidert høyest prioriterte område i regionene. Hver region 

bruker 1-1/2 årsverk på dette. Regionene er i løpet av dette kvartalet knyttet sterkere opp 

mot resten av programmet. Det foregår samhandling med helseforetakene i alle regioner, og 

flere regioner melder om bedre kvalitet på samhandlingen med de lokale helseforetakene. 

Arbeidet ut mot medlemmene er ulikt fra region til region ut fra lokale forhold. I enkelte 

regioner skjer mye av samhandlingen også kommunene i mellom via det lokale KS. Andre 

steder drives dette direkte mellom kommunene. I flere fylker arbeides det nå med revisjon av 

avtalene mellom den enkelte kommune og det lokale helseforetaket. 

KS i regionene har arrangert / deltar i svært mange møter og konferanser om tema knyttet til 

reformen. Bl.a arrangerte KS Nord-Norge sammen med Fylkesmennene i de tre nordligste 

fylkene en samhandlingskonferanse med over 400 deltakere. 

KS Midt-Norge har hatt et omfattende arbeid i forbindelse med høring av Helse Midt-Norges 

planstrategi 2020. 

Utdanning 

Skoletinget 2010 er gjennomført og evaluert, og arbeidet med Skoletinget 2012 er igangsatt. 

Arbeidet med GNIST-partnerskap for en helhetlig lærersatsing pågår for fullt. KS er en aktiv 

partner i samarbeidet. Særlig har det vært arbeidet med informasjon og forankring av avtalen

mellom KS og KD ang veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere fra høsten 2010 og å få 

staten med på behovet for endringer i det varige systemet for videreutdanning av lærere. 

Hovedstyret behandlet en sak om kvalitet i mars. Vedtaket ligger til grunn for KSvidere 

arbeid med utdanningspolitiske spørsmål sammen med den utdanningspolitiske plattformen. 

Sak i ledergruppen om deltakelse i arbeidet med internasjonalisering av utdanning førte til at 

arbeidet foreløpig er lagt på vent. 

Arbeidet med å bistå medlemmene i kvalitetsutvikling og kvalitetssikring pågår kontinuerlig. 

Det ble bl a gjennomført en vellykket samling med de 10 største kommunene i april. 

Kurs i avtaleverket for undervisningspersonalet ble utsatt til 3.kvartal pga streik. 

Arbeidet i regionene med utdanning 

KS i regionene drifter og/eller deltar i svært mange lokale samarbeidsfora mellom, 

kommunene/fylkesmenn og utdanningsinstitusjoner. GNISTsamarbeidet er etablert i alle 

regioner, og rapporteres fra mange å fungere godt. 

Veiledning av nyutdannede lærere er også et område det har vært arbeidet mye med. 

Regionene har ellers arbeidet med: 

Hedmark/Oppland har sammen med Høgskolen i Lillehammer innhentet data om 

kommunenes planer for å inngå lærekontrakter, samt kommunenes gjennomføring av 

fagopplæring. Resultatene er presentert overfor rådmannsutvalgene. 

BTV: Etablert arbeidsgrupper i alle tre fylker som skal utarbeide fylkesstrategier for 

lesing, skriving og engelsk. 

Vestfold: Alle kommuner og fylkeskommunen har laget handlingsplaner mot frafall i 

skolen. 

Sogn og Fjordane: Eget profesjonsprosjekt sammen med Utdanningsforbundet. 

Prosjektet er blitt mal for et samarbeid mellom KS og Utdanningsforbundet sentralt. 

Hordaland: Utviklingsverksted for 4 kommuner knyttet til " tidlig innsats". Svært god 

tilbakemelding på en helt ny metodikk for lesing 

Østfold/Akershus: Utviklingsverksted for 9 kommuner for å utvikle god praksis for 

strategisk kompetansestyring. 

Klima 

95 % av kommunene og alle fylkeskommunene har, eller er iferd med å få en klima og 

energiplan, med gjennomsnittlige ambisjoner om 30% kutt i klimautslippene innen 2020. 

Det er i perioden gjennomført betydelig arbeid for å få gjennomslag for en ny 

finansieringsordning for lokale klimatiltak —KLOKT. Det er betydelig nasjonal og internasjonal 

interesse for ordningen, som er omtalt i Klimakur 2020. KS har også avgitt høringsuttalelse til 

Klimakur 2020. 

KS har etablert to større FoU-prosjekter som er under gjennomføring, hvorav det ene er 

dagsordensettende og omhandler nødvendige grep i kommunesektoren for klimatilpasning. 

Det andre prosjektet omhandler metodeutvikling for kvantifisering av lokale klimatiltak 

Det er under gjennomføring flere større prosjekter for utvikling av verktøy og veiledning til 

kommunesektoren på klimaområdet, bl.a et større nytt nettsted og verktøy for klima og 

energiplanlegging, samt videreutvikling av norskeklimakommuner.no i samarbeid med 

Enova. Det er også utarbeidet et eksempelhefte om klimatilpasning og et hefte på engelsk 

om nettverkssamarbeid mellom kommuner på klimaområdet. 

Arbeidet i regionene med klima 

Mye av arbeidet i regionene når det gjelder denne satsingen skjer via programmet 

Livskraftige kommuner.

I tillegg kan nevnes følgende: 

De fleste fylker deltar i Difis satsing på Knutepunkt for miljøvennlige anskaffelser. Det er 

Fylkesmannen som har ansvaret for dette arbeidet lokalt. 

En del fylkesstyrer er opptatt av problematikk i skjæringspunktet mellom klima/miljø og 

arealpolitikk, og særlig knyttet til statlig vern og båndlegging av areal. KS Nord-Norge har 

spilt inn denne problemstillingen med ønske om at den blir tatt opp i våre faste møter med 

Regjeringen. 

Ellers kan nevnes at Agder har tatt initiativ til etablering av to regionale ressurssentra for 

oppfølging av klimasatsingen. De har også arrangert to folkevalgtdager med tema klima og 

energi. Trøndelag retter oppmerksomheten mot energisparing i offentlige bygg — sammen 

med Grønne Energikommuner. God interesse og oppslutning for en samling i slutten av juni. 

Målet er å få en del trønderkommuner med på KS sin satsing på dette feltet. 

Ledelse 

Arbeidet innenfor ledelse og styring er nå mye knyttet opp mot innspill til KS policy ang. 

Samhandlingsreformen 

FoU om Flat struktur ble levert mai 2010 (ferdig til Kommunedagene) 

Ny FoU om ledelsesbehov i kommunenes helseog omsorgstjeneste ble initiert og igangsatt. 

Første resultat forelå i juni 2010. 

Ny dagsordensettende FoU "Scenarier for kommunenorge" ble fremmet i ledergruppen og 

planlagt oppstart er høsten 2010 

Lederutviklingsprogrammet " Krefter i bevegelse" foregår nå. 3. samling er gjennomført 

Det er ellers holdt en del foredrag for kommuner, Utdanningsdirektoratet og HINT/HIST 

(Forskningsprogram Ny Offentlig Ledelse) 

Flink med folk i første rekke 

133 kommuner deltar i prosjektet. Den nasjonale prosjektgruppen gir individuell veiledning og 

veiledning/kompetanseheving gjennom nettverk av disse kommunene. Midtveisevaluering er 

gjennomført. Mange av kommunene har oppnådd sine oppsatte mål. Evalueringen gir også 

en bestilling på videre veiledning. Det er ellers gjennomført 2 samlinger med ledergrupper i 

prosjektkommunene og en nasjonal samling for alle 133 prosjektkommunene i tema 

brukermedvirkning. 

Etikk 

Møte i kommunenes Etikkutvalg ble gjennomført i juni. En av sakene som ble behandlet ga 

en del medieoppslag Det gjaldt Tønsberg kommune, der flere politikere på det åpne 

markedet har kjøpt leiligheter som opprinnelig var tiltenkt unge i etablererfasen. 

Styrevervregisteret er oppgradert med flere tekniske funksjoner. 

Tilhilrisfnrpsnnrspl Fnl J nm intprnknntrnll RpnrIt lit til Ipvpranrinrer 

Etikkportalen under arbeid. Det jobbes med innholdet. Planlagt lansering 28 okt. 

Samarbeid om etisk kompetanseheving — helse og omsorg: 

27 nye kommuner er kommet inn i prosjektet. Det er avholdt to regionale 

erfaringskonferanser, og flere kurs i etisk refleksjon er gjennomført. Et nasjonalt nettverk av 

ressurspersoner er etablert. Sosiale medier som Origo og Facebook er tatt i bruk i 

medlemskontakten. Det planlegges ellers oppstart av flere nye nettverk til høsten. 

Tryggere lokalsamfunn 

Prosjektet arrangerte i april den nasjonale konferansen " Trygghet i det offentlige rom". 

Meget positiv evaluering fra deltakerne. Konferansen fikk også betydelig 

medieoppmerksomhet på grunn av presentasjon av en undersøkelse om trygghet i 

lokalsamfunnet. 

"Ung-data" undersøkelsen (en standardisert ungdomsundersøkelse) er prøvd ut i en del 

Rogalandskommuner, og skal nå tilbys kommunene via Kommuneforlaget.

Det er utarbeidet en veileder om kommunenes juridiske handlingsrom når det gjelder tigging. 

De ansatte i prosjektet driver ellers utstrakt kontakt med enkeltkommuner om hvordan de kan 

håndtere spesifikke utfordringer i ungdomsmiljøene og utfordringer på kriminalitetsfeltet mer 

generelt. 

Medlemsorganisasjonen og konsernet 

Hovedstyret og Landstyret 

Hovedstyret har i 2. kvartal hatt to møter og behandlet 28 saker. Blant sakene er ansvars- og 

oppgavefordeling på statlig område i NAV, det egentlige barnevernet (tydeligere oppgave- og 

ansvarsforhold mellom statlig og kommunalt barnevern), to saker om klima (opprettelse av 

klimagruppe og høring om klimakur), en innledende debatt om rettspolitisk grunnlag for det 

kommunale folkestyret, høring om nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager, 

Iovfesting av samkommune, robust oppgaveløsning i kommunene og om kommunalt 

eierskap. 

Hovedstyret har fått forelagt 13 orienteringssaker, bl.a om KS Folkevalgtprogram og status i 

samhandingsreformen. Hovedstyret har både blitt orientert om tariff forhandling 2010 i de to 

styremøtene og i flere telefonmøter. 

Landstyrets møte 25.05. ble orientert om tariff forhandlingen. Sak om godtgjørelser ble 

utsatt. Det ble også vedtatt enstemmig uttalelse om inntektssystemet og det økonomiske 

opplegget for kommunesektoren i 2011. 

Administrativ og politiske ledelse i KS har vært på høringer i Kommunalkomiteen og 

Finanskomiteen i forbindelse med framleggelse av kommuneproposisjonen. 

Administrasjonen gjennomfører et møteprogram med partigruppene på Stortinget og har i 2. 

kvartal hatt orienteringsmøter om KS med Høyres, Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis 

partigrupper på Stortinget. 

KS felleskanaler - brukertilfredshet og bruksfrekvens 

De elektroniske nyhetsbrevene etter styremøtene synliggjør Hovedstyrets medlemsstyring av 

ressursbruken i KS. Etter styremøtene er det sendt ut to elektroniske nyhetsbrev med 

melding om at de bør gå fra ordfører til alle lokale folkevalgte og fra rådmenn til de 

kommunale ledere. Det er også lagt ut 8 elektroniske faktaark, spesielt rundt Kostra-tall og 

tariff. 

ks.no: Ny blå toppmeny ble slått på 27.04. Sektor-inngangene på forsiden ble samtidig slått 

av og toppmenyen ble kraftig redigert. Endringene ble gjort med bakgrunn i analyser av 

statistikk- og brukerundersøkelser samt samarbeid med interne lokalredaktører og 

prosjektgruppe. Menyen ble vedtatt i ledermøtet. 

ks.no under streiken: I løpet av de tre ukene det var streik og løsning på streiken, var det 

svært høy trafikk på ks.no. I streikeperioden (fra 26.mai til 10. juni) på to uker har ks.no hatt 

107.458 besøk og det har blitt lastet ned 384.819 sider. Normalt er det rundt 12.000 

besøkende med om lag 60.000 sidehenvisninger i løpet av en uke. Det høyeste antall besøk 

nådde vi i uke 22. Vi hadde da 45.000 besøkende. 

Foruten forsiden, var det Varsel om streikeuttak 2, temasiden Tariff og Varsel om streikeuttak 

3 som var de mest besøkte sidene. Mange av de besøkende kom inn via vg.no som hadde 

lenke inn til ks.no. eSpaceundersøkelsen viser at de besøkende fortsatt er fornøyde med 

innholdet på nettsidene. 

Medlemsavisen KS Aktuelt: Det er i andre kvartal utgitt to nummer av KS Aktuelt.

Nr. 3 omhandlet tariffoppgjøret til mekling og konfliktberedskap, faste møter med regjeringen, 

internasjonal pris til styreleder Halvdan Skard, innovasjon, konferansestrategi og sosiale 

medier. 

Nr. 4 omhandlet blant annet løsningen i tariffoppgjøret med oppsummering av resultat, KS 

Medlemsservice, arbeidsgruppe for nasjonal IKT-satsing, EØS-avtalen og offentlig støtte, 

leverandørutviklingsprogrammet og CEMR-møtet i Oslo. 

Det er gjennomført en leserundersøkelse som viser at hele 80 % av Kommunal Rapports 

(KR) lesere også leser KS Aktuelt. 

KS-Bedrift 

Målet for KS Bedrift er å bedre de politiske og økonomiske rammevilkårene for medlemmene 

gjennom målrettet arbeidsgiver- og næringspolitisk arbeid. 

Arbeidsgiverpolitikk 

I hovedoppgjøret i energisektoren ble det oppnådd enighet i Energiavtale Il. I Energiavtale I 

ble det oppnådd enighet med Delta, NMF og Parat, men det ble brudd med El & IT forbundet 

og Fagforbundet. Mekling vil skje i september. 

Videre er det gjort noen forhandlingstilpassninger i Særavtale for konkurranseutsatte 

bedrifter. Egne forhandlinger for denne vil holdes i august. 

Interessepolitikk energi 

KS Bedrift deltar i prosjektet "Grøftekameratene", en allianse av flere rør- og ledningsaktører 

hvor det i dag oppstår stadig flere konflikter mellom ledningseiere og offentlig 

vegmyndigheter. Målet er å påvirke vegmyndighetenes arbeid med forskrift som skal 

regulere vilkårene når offentlig veggrunn benyttes til fremføring. 

Interessepolitikk avfall 

Forbrenningsavgiften ble fjernet i revidert nasjonalbudsjett. Det arbeides videre med 

forslaget om tilknytningsplikt på bossug. KS Landsstyret har støttet forslaget. 

Interessepolitikk havn 

Det arbeides med konsekvensene av ny havne- og farvannslov. Det er etablert samarbeid 

med Rederiforbundet og Fraktfartøyenes Rederiforening. Alle medlemshavner er besøkt, - to 

nye havnemedlemmer i perioden. 

Rehabilitering — brann-/redning — revisjon — Nettverksmøter 

Disse områdene har alle sine nettverk. Det har vært møte med Finanstilsynet om kommunal 

revisjon. Utredning om revisjonens uavhengighet er påbegynt. 

Antall medlemmer i KS Bedrift er nå 500. 

Storbynettverket 

Det ble avholdt et møte i storbynettverket i slutten av mai. Hovedtema var 

Kommuneøkonomiproposisjonen, hvor nettverket vedtok en egen uttalelse. Leder i 

Kommunal- og forvaltningskomiteen, Heiki Holmås var til stede. Han ønsket vurderinger fra 

storbyene spesielt knyttet til barnevern og flyktninger. Nettverket ga ellers full støtte til KS sin 

håndtering av tariffoppgjøret og den pågående streiken i kommunal sektor. Arbeidet i 

nettverket har medført en tettere kontakt mellom storbykommunene og KS, noe som også 

har avpeilet seg i media. 

Internasjonale prosjekter 

I samarbeid med Utenriksdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, 

gjennomførte KS en internasjona/ konferanse om likestilling, kalt "Equality pays",

7. og 8. juni i Oslo. Målgruppen var nasjonale delegasjoner fra EU-landene som mottar 

penger gjennom EØS finansieringsinstrumenter. Det deltok rundt 

60 representanter fra 18 land og tilbakemeldingene har vært positive. 

Oppstartsseminar for MIC partnerskapene i Guatemala ble gjennomført i Guatemala i april. 

Seks norske kommuner deltok på samlingen: Odda, Stjørdal, Stord, Tinn, Tromsø og Al, 

sammen med hver sin guatemalske partnerskapskommune. Alle partnerskapene i 

Guatemala har valgt å fokusere på to temaer; miljø og demokratisk deltakelse. 

Presidentprogrammet i Russland (utvekslingsprogram for offentlige tjenestemenn og 

næringslivsledere i samarbeid med NHO) er blitt utsatt i påvente av mellomstatlig avtale 

mellom utenriksdepartementer i begge landene. 

KS har fått godkjent et tre-årig prosjekt i Serbia som går på desentralisering av sosiale 

tjenester. KS partner i prosjektet er den serbiske kommuneorganisasjon og størrelsen på 

prosjektet er 8,3 mill kroner som finansieres av Utenriksdepartementet. KS fikk avslag på 

søknaden om kommune-til-kommune samarbeid i Kosovo. Aktuelt samarbeid i Bosnia er 

fremdeles under evaluering. Alle pågående prosjekter rapporteres for øvrig å forløpe i 

henhold til plan. 

Samarbeidsmøte på statssekretærnivå i UD ble avtalt til 17. august, der Bjørg Tysdal Moe 

deltok sammen med to fra administrasjonen. 

KS Innkjøpsforum (KSI) 

KSI har avholdt to fagrådsmøter i første kvartal. Planlagt arssamling på Hurtigruten i april ble 

avlyst på grunn av islandske vulkanutbrudd og kansellerte fly. 

Koordinator har sammen med KS Advokatene hold to samlinger om nytt Sertifiseringskurs 

for offentlige anskaffelser. 

KSI og KS Advokatene har gitt innspill om utfordringer med offentlig-privat samarbeid og 

anskaffelsesregelverket. 

KSI sitter i ressursgruppen for KS og NHO sitt Nasjonale leverandørutviklings-program LuNo. 

KSI koordinator har sittet i styringsgruppe for ny Ehandel prosjekt om oppstart av ny 

plattform og tilrettelegging for økt bruk av Ehandel. Dette prosjektet ble avsluttet 

10. juni. Det er vanskelig å få nye brukere til å ta i bruk elektroniske bestillingsløsninger. 

Forsyning kom med mai utgave som planlagt. 

KSI planlegger to kurs uke 47 i 2010: 

Kurs 1: Fordypning planlegging, strategi, organisasjonsutvikling og innkjøp, 

markedsundersøkelse, effektivisering. Riktig bruk av kvalifikasjonskrav / tildelingskriterier. 

Kurs 2: Fordypning i oppfølging kontrakt. Kontraktsvilkår, verktøy, gevinstrealisering.

KYSTVE R KET 

MIDT-NORGE 

Vikna Havnevesen 

Postboks 16 

7901 RØRVIK 

Deres ref Vår ref Arklv nr 

Svein Ivar Bondø 05/02941-23 004.3 

Vurdering av havneterminalen I henhold til EU-direktiv 2005/65 

NORVK-0001 - ISPS - Rørvik Havn - Vikna Havnevesen - Vikna kommune - Nord- 

Trøndelag fylke 

I henhold til Havnesikringsforskriften § 8, 3. ledd, skal Kystverket forestå en vurdering om 

den sikring som er gjort i forhold til § 7 (dvs, i forhold til bestemmelsene i EU-forordning 

72512004 og ISPS-koden) i alle "havner" er titfredsstillende også i forhold til § 8 (dvs. i 

forhold til bestemmelsene i EU-direktiv 2005/65) 

Vikna havnevesen Rørvik havn KF har gjennomført en inngangsvurdering av 

havneterrninalene i Vikna kommunes sjøområde, som konkluderte med at alle terminalene 

i havnedistriktet kan sees på som enkeltstående terminaler. Kystverket ga tilbakemelding til 

Vikna Havnevesen i vårt dokument 09/00297, og Kystverket vil formelt også informere hver 

enkel havneterminal om resultatet. 

Rørvik Havn er en enkeltstående terminal der sikkerheten er godt ivaretatt i henhold til 

SOLAS Kapittel X-2, ISPS-koden og EU-forordning 725/2004. Rørvik Havn faller således 

ikke inn under EU-Direktiv 2005/65, og fritas fra å foreta en ny sårbarhetsvurdering i 

henhold til Havnesikringsforskriften § 8. 

Med hilsen 

Harald Tronst d 

regionsdirektør 

Dokumentet er elektmnisk godkjent 

KYSTVERKET MIDT-NORGE 

Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 

6025 ALESUND 

C 

Saksbehandler 

Beate R. Sperre 

111/ 

Dato 

12.8.2010 

r-1/C 

Beate R. Sperre 

fungerende regionansvarlig havnesikring 

Telefon: +47 07847 Intemett www.kystverket no 

Telefaks: +47 70 23 10 08 E-post post@kystverketno 

Besøksadr.: Nørvevika, ALESUND Telefon: +47 07847 Bankgrro: 7694 05 06766 

Terefaks: +47 70 16 01 01 Org.Nr.: NO 870 947 852 

Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert tfi Kystverket ikke til avdeling eller enkeltperson

ORIENTERING OM KLAGEADGANG 

KLAGEORGAN 

Avgjørelsen kan påklages til Kystverkets hovedkontor, jf. forvaltningsloven § 28. 

KLAGEADRESSAT 

Klagen skal sendes til Kystverket Midt- Norge. 

KLAGEFRIST 

Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom frem, jf. forvaltningsloven § 29. Det er 

tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utføp. Dersom De klager for sent, kan 

Kystverket Midt- Norge se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, men da må 

De oppgi årsak til at De ønsker dette, jf. forvaltningsloven § 31. 

KLAGENS 1NNHOLD 

De må presisere følgende, jf. forvaltningsloven § 32: 

- hvilke vedtak De klager over 

- den eller de endringer som De ønsker 

- eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen 

I tillegg bør De nevne de grunner klagen støtter seg til. Klagen må undertegnes. 

UTSETTING AV GJENNOMFØRING AV VEDTAKET 

Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertidsøke 

om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort 

(søke orn oppsettende virkning av klagen), jf. forvaltningsloven § 42. Slik søknad sendes til 

Kystverket Midt- Norge og begrunnes, Kystverket Midt- Norges avgjørelse orn oppsettende 

virkning kan ikke påklages, men De kan selv bringe spørsmålet om oppsettende virkning 

direkte inn for Kystverkets hovedkontor til ny vurdering. 

RErrTIL Å SE SAKSDOKUMENTENE OG TIL Å KREVE VEILEDNING 

Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf. forvaltningsloven 

§§ 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med Kystverket Midt- Norge. De vil da få nærmere 

velledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten og reglene om saksbehandlingen. 

KOSTNADER VED KLAGESAKEN 

De kan kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, 

jf. forvaltningsloven § 36. Forutsetningen er da vanligvis at det organet som traff det 

opprinnelige vedtaket har gjort en feil slik at vedtaket blir endret. 

De kan også søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt 

rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Klageinstansen eller Deres 

advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. 

KLAGE TIL SIVILOMBUDSMANNEN 

Hvis De mener De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage 

til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan 

ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltning har 

behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser.

Aud Lindseth 

Fra: Karin Søraunet 


Til: 'gerd-janne.kristoffersen@stortinget.no'; 'arild.stokkan-grande@stortinget.no'; 

'robert.eriksson@stortinget.no'; 'christina.ramsoy@stortinget.no'; 

'susanne.bratli@stortinget.no'; lars.myraune@stortinget.no' 

Kopi: Arkiv 

Emne: VS: Kopi av brev til statsråd FKD 

Vedlegg: SKMBT_C65010092907020.pdf 

Jeg oversender kopi av et brev sendt til statsråd Lisbet Berg Hansen i FKD. 

Innholdet i brevet ble også tatt opp med Transport- og kommunikasjonskomiteen da de besøkte Nord 

Trøndelag i september. Komiteen har også fått oversendt kopi av dette brevet. 

Kystverket vil også bli tilskrevet. 

Fint om dere kan følge opp der dere har anledning! 

På forhånd takk! 


Karin Søraunet 

ordfører 


Rørvik 

Mobil : 918 04 095 

Tlf. : 74 39 33 02 

e-post: karin.soraunet vikna.kommune.no 

web : htt : vikna.kommune.no

Deres ref: 

VIKNA KOMMUNE 

Vikna havnevesen Rorvik havn KF 

Statsråd Lisbeth Berg Hansen - Fiskeri og 

Kystdepartementet 

Postboks 8118 Dep 

0032 OSLO 

Vår ref: 

2010/651-1 

Saksbeh: 

Paul Ingvar Dekkerhus,74 39 00 81 

Arkivkode: Dato: 

P21 27.09.2010 

Anmodning om å flytte frem tidspunkt for fjerning av Haverskjærgrunna. 

Vi vil først takke statsråd Lisbeth Berg Hansen for at hun prioriterte et møte med Vikna 

kommune og Vikna Havnevesen under sitt besøk i Vikna. 

Medlemmene av Stortingets transport- og kommunikasjonskomite ble også orientert om 

situasjonen under sitt besøk i Trøndelag 6. — 9. sept. 

Vi er glad for at Haverskjærgrunna er tatt med i Nasjonal Transportplan, men etter vår 

oppfatning er det altfor sent at fjerning av grunna først er planlagt i perioden 2014-2019. 

Haverskjærgrunna ligger svært kritisk til i leia øst om Strømsøya i Nærøysundet. 

Det har gjennom mange år vært påpekt at denne grunna representerer en betydelig fare for 

skipsfarten. Det er spesielt møtesituasjoner, i et trangt og svært strømutsatt område, som utgjør 

den største risikoen. Mange loser og rederier har i likhet med oss påpekt flere ganger at denne 

grunna burde fiernes fra leia. 

Nærøysundet er en av de største flaskehalsene i hovedleden/indre led på strekningen Karmsundet 

- Tromsø. Leia trafikkeres i dag av til dels store fartøyer (steinleggere) som er inne og laster på 

Lessremman i Nordland. 

Disse fartøyene er opp mot 180 meter (Full City-størrelse) og har en bunkerskapasitet på 

1000m/tons + som oftest består av både tungolje og marin diesel, og utgjør derfor en betydelig 

forurensningsfare. 

Vi ser at trafikken i dette området er økende og Haverskjærgrunna representerer etter vår 

oppfatning en potensiell stor fare for de som ferdes langs leia. 

Leia preges av sterk strømsetting, og en grunnstøting med påfølgende utslipp av bunkers vil 

medføre rask spredning av eventuelt utslipp som vil være svært vanskelig å håndtere og 

begrense. 

I området Grinna fyr Dolmsundet/Leka finnes det et spesielt rikt fugleliv og stor 

havbruksaktivitet. Dette vil bli sterkt berørt ved en eventuell grunnberøring og utslipp av olje. 

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74 39 33 00 Bank: 4482.08.10462 

Postboks 133, Sentrum Engasvegen 27 Telefaks:74 39 00 70 Org.nr.:944 976 728 

7901 RØRVIK 7900 RØRVIK 

Hjemmeside: www.vikna.kommune.no E-postadresse: vikna vikna.kommune.no

Vi ber derfor statsråden bidra til at fjerning av Haverskjærgrunna fremskyndes så raskt som 

mulig, primært som eget prosjekt med egne midler, eller sekundert ved omprioritering sett opp 

mot andre prosjekter. 

Vennlig hilsen 

V ikna Havnevesen Vikna kommune 

c- 

Oddvar Bakke Karin Søraunet Tor Erik Jensen 

Styreleder Ordfører Fylkesråd 

- 2 - 

Nord Trøndelag fylkeskommune 

nkna kammune

HURTIGRUTEE1 

Att: 

Oddvar Bakke 

Rørvik Havn 

HURTIGRUTEN ASA 

Hurtigruten 

Havnegata 2, Postboks 43 

8501 Narvik 

NO 914 904 633 MVA 

3eg uttaler meg på vegne av Hurtigruten som rederi. Jeg har ca 20 års erfaring som 

hurtigrutekaptein. 


Arne-R. Gran Ernstsen 

Captain MV Trolifjord 

Hurtigruten ASA 

Postboks 43 

N-8501 Narvik, Norway 

Mobile: +47 979 77372 

Hurtigruten: +47 970 57 030 

MV Trollfiord +47 994 87 276 

www.hurtictruten.com 

ka tein.ff hurb ruten.com 

privat: a-ernsts@online. 

Telefon: 76 96 76 00 

Telefax: 76 96 76 01 

Booking: 810 30 000 

Www. hurtigruten.com 

Vr ref: Sjøkaptein Arne-R. Gran Ernstsen 

Hurtigruten "Trollfjord" Deres ref: Dato: 24.09.2010 

Haverskjæret grunne 4m med grønn lysbøye-sjøkart 48 

området Rørvik. Se vedlagt kartskisse. 

Hovedleden for all innenskjærs kysttrafikk nord/sør går igjennom Nærøysundet, tett forbi det 

idylliske tettstedet Rørvik som i seg selv er et trafikknutepunkt. 

Farvannet er smalt med tildels stor strømsetting. Årlig passerer det stort og smått ca 30000 

fartøyer sundet (ref Norske Los) som alltid er isfritt. Sommerstid passerer det også store 

cruiseskip, opptil 30000 BT forbi Rørvik. 

Flaskehalsen for passering ligger mellom Straumsøya på den ene siden og Litle Lyngøya samt 

Haverskjæret grunne på den andre siden. Avstanden for gjennomgående passering er ca 200 

meter. 

Haverskjæret grunne 4m med Grønn Lysbøye ligger tett innpå farleden. P.g.a. ledens beskaffenhet 

samt sterk strømsetting er det forbundet med stor risiko navigasjonsmessig at to skip møter 

hverandre. Det er derfor navigasjons, kvalitets- og sikkerhetsmessig meget god løsning om 

Haverskjæret grunne fjernes slik at skipstrafikken kan ferdes på en trygg og god måte i dette så 

trange farvannet. 

Kan videre nevne at ved sterk østlig vind og mye strøm i sundet, setter Haverskjæret Lysbøye ved 

lavvann sterkt ut i farleden mot Straumsøya, noe som gjør passering enda vanskeligere. Man må 

bruke til dels stor fart for i det hele tatt ikke å drifte på land.

54°5240" 

lscrd 

Alenty3Ajairi 

Afarøya 

RØRVIK 

1.1 1:20000 

1001"n 0 200 400 rn 

WGS 6,4 

— 

96 88 

150R2S 

13,' 20 

Sh S 

86 

lw G 

7 

7 64.5217 

-1 , 

54" 

84'5118"

Kystgruppen v/Nærøy kommune 

Att: Steinar Aspli/Arnt Wendelbo 

7970 Kolvereid 

NORD-TRØNDELAG 

FYLKESKOMMUNE 

Saksbehandler: Arild Egge 

Saksnr.: 10/04361-4 

Arkiv: 135.3 

Dato: 22 . 1 

1/' 

RF-2010-39 Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2010. Tilbud om kr 

400 000 i tilskudd. 

Vi viser til Deres søknad på vegne av Kystgruppen og næringsforeningene i Nærøy og 

Vikna, datert 13.08.2010. Det vises også til Fylkesrådet i Nord-Trøndelag sin behandling av 

FR-sak10/181. 

Det er fattet følgende vedtak: 

1. Fylkesrådet bevilger kr 400 000 fra Regionalt Utviklingsprogram for 2010 til 

utviklingsprosjekt/forprosjekt ved Rørvik Lufthavn, Ryum. 

(.( 

Ugradprt 

2. Fylkesrådet bevilger kr 350 000 fra RDA-midlene til utviklingsprosjekt/forprosjekt ved 

Rørvik Lufthavn, Ryum. 

Godkjent kostnadsoverslag for hele prosjektet er kr 1 189 000, fordelt på følgende 

hovedposter: 

Fysisk/teknisk infrastruktur — utvidelse av 

rullebanen; utredning, planlegging og 

prosjektering 

kr 864 000 

Fysisk/teknisk infrastruktur etablering av kr 137 500 

hangar; utredning, planlegging og prosjektering 

Flytilbudet — videreutvikling av flytilbudet 

v/Rørvik lufthavn 

kr 187 500 

Sum kr 1 189 000 

Prosjektet er forutsatt finansiert slik: 

Nord-Trøndelag fylkeskommune RUP kr 400 000 

Nord-Trøndelag fylkeskommune RDA kr 350 000 

Næringslivet i regionen (eget arb og 

kostnader/deltagelse i prosjektgrupper kr 148 625 

Kommunene i Vikna og Nærøy (eget arbeid og 


*Annen finansierin kr 142 050 

Sum kr 1 189 000 

Postadr: Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: 74 11 10 00 

Besøksadr: Seilmakergt. 2, Steinkjer Telefax: 74 11 10 51 

E-post: postmottak@ntfk.no 

Org.nr. 938 967 091 Hjemmeside: www.ntfk.no

Støtteandel (RDA og Regionalt Utviklingsfond) 63% 

*Søker står fritt i å finne annen finansiering, alternativt redusere kostnadene tilsvarende. 

Tilbud om tilskudd gis under forutsetning av at nedenforstående vilkår oppfylles; 

1. Prosjektet må gjennomføres i samsvar med de planene som er lagt fram. Eventuelle 

endringer skal godkjennes av fylkeskommunen. 

2. Prosjekter som gis støtte skal ha en kjønnsbalansert representasjon i henhold til 

Lov om likestilling mellom kjønnene. 

3. Prosjektet må ikke settes i gang før finansieringen er ordnet. 

4. Tilskudd bortfaller dersom prosjektet ikke har startet opp innen 1 år fra tilbudsdato. 

5. Tilskuddet er gyldig tilsagnsåret pluss tre år. Prosjektet må være avsluttet og 

utbetalingsanmodning innsendt innen 01.11.2013. 

6. Det skal føres spesifisert regnskap for prosjektet. Regnskapet skal settes opp slik at det 

kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilskuddet. 

7. Eget arbeid skal dokumenteres med antall timer og timekostnader. Godkjent timekostnad 

for de som bidrar i prosjektet er 1 promille av *nominell årslønn, begrenset oppad til kr. 

600,- pr. time. For dugnadsinnsats beregnes timesatsen til inntil kr. 150,-. 

Med "nominell årslønn" forstås avtalt årslønn ved utgangen av aktuelt kalenderår, ekskl. arbeidsgiveravgift og sosiale 

utgifter. Nominell årslønn inneholder ikke variable lønnsytelser som overtid etc 

8. Dersom prosjektet ikke blir gjennomført i forutsatt omfang eller til oppgitt kostnad, vil 

tilskuddet bli tilsvarende redusert. 

9. Anmodning om utbetaling sendes til fylkeskommunen. Tilskuddet utbetales som 

hovedregel i to terminer. Første del kan utbetales når halvparten av prosjektet er 

ferdig. Det kan da utbetales tilskudd tilsvarende den prosentandelen av 

tilskuddsgrunnlaget som er gått med (inntil 75%). Søknad om delutbetaling må 

inneholde spesifisert regnskap og kort statusrapport som kan sammenholdes med 

kostnadsoverslaget. Resten utbetales når prosjektet er fullført, vilkårene er oppfylt, 

revidert regnskap og skriftlig rapport er sendt inn. 

Det vises til vedlagt utbetalingsskjema. 

10. Nord-Trøndelag fylkeskommune har til enhver tid adgang til å kontrollere at vilkårene for 

tilskuddet overholdes. Kystgruppen plikter å gi de opplysningene som fylkeskommunen 

forlanger. Som et minimum ønsker fylkeskommunen å drøfte framdriften av prosjektet 

med prosjektleder hver 6. måned. 

11. 1 henhold til §17 i Statens bevilgningsreglement tas forbehold om adgang for 

Riksrevisjonen til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. 

12. Ved omtale av prosjektet, for eksempel i pressen, skal det opplyses at Nord- 

Trøndelag fylkeskommune har støttet prosjektet. 

Kystgruppen må innen 3 mnd. fra tilbudsdato bekrefte overfor Nord-Trøndelag 

fylkeskommune at tilbudet aksepteres på de vilkår som er satt, ellers faller tilbudet 

bort. 

Side 2

Vedlagte aksept/avtale underskrives og returneres til Nord-Trøndelag fylkeskommune, 

Postboks 2560, 7735 Steinkjer. 

Når det gjelder utbetaling, ber vi om at vedlagte utbetalingsskjema fylles ut. 

Eventuelle spørsmål kan rettes til fylkeskommunen. 

ht sen 

Kirs'tén Haugum 

fylkesutviklingssjef 

Saksbehandler: arild.egge@ntfk.no Telefon: 74111277 

Kopi: 

Nærøy kommune 


Leka kommune 

Næringsforeningene i Nærøy og Vikna 

Namdalshagen 

Vedlegg: 

1. Aksept/avtale 

2. Utbetalingsskjema 

Side 4

7970 Kolvereid 


FYLKESKOMMUNE 

Kystgruppen 

Att: Steinar Aspli/Arnt Wendelbo 

Saksbehandler: Arild Egge 

Saksnr.: 10/04361-5 

Arkiv: 135.3 

Dato: 22.9.210 

Ugra 

- 

RDA-2010-1 Statsbudsjettets kap. 551 post 61 Næringsrettede utviklingstiltak - 

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Tilbud om kr 350 000 i tilskudd. 

Vi viser til Deres søknad på vegne av Kystgruppen og næringsforeningene i Nærøy og 

Vikna, datert 13.08.2010. Det vises også til Fylkesrådet i Nord-Trøndelag sin behandling av 

FR-sak10/181. 

Det er fattet følgende vedtak: 

1. Fylkesrådet bevilger kr 400 000 fra Regionalt Utviklingsprogram for 2010 til 


2. Fylkesrådet bevilger kr 350 000 fra RDA-midlene til 


Godkjent kostnadsoverslag for hele prosjektet er kr 1 189 000, fordelt på følgende 

hovedposter: 

Fysisk/teknisk infrastruktur — utvidelse av 

rullebanen; utredning, planlegging og 

prosjektering 

kr 864 000 

Fysisk/teknisk infrastruktur — etablering av 

hangar; utredning, planlegging og prosjektering 

kr 137 500 

Flytilbudet — videreutvikling av flytilbudet 

v/Rørvik lufthavn 

kr 187 500 

Sum kr 1 189 000 

Prosjektet er forutsatt finansiert slik: 

Nord-Trøndelag fylkeskommune RUP kr 400 000 

Nord-Trøndelag fylkeskommune RDA kr 350 000 

Næringslivet i regionen (eget arb og 


Kommunene i Vikna og Nærøy (eget arbeid og 


*Annen finansierin kr 142 050 

Sum kr 1 189 000 

Side 1

Støtteandel (RDA og Regionalt Utviklingsfond) 63% 

*Søker står fritt i å finne annen finansiering, alternativt redusere kostnadene tilsvarende. 

Tilbud om tilskudd gis under forutsetning av at nedenforstående vilkår oppfylles; 

1. Prosjektet må gjennomføres i samsvar med de planene som er lagt fram. Eventuelle 

endringer skal godkjennes av fylkeskommunen. 

2. Prosjekter som gis støtte skal ha en kjønnsbalansert representasjon i henhold til 

Lov om likestilling mellom kjønnene. 

3. Prosjektet må ikke settes i gang før finansieringen er ordnet. 

4. Tilskudd bortfaller dersom prosjektet ikke har startet opp innen 1 år fra tilbudsdato. 

5. Tilskuddet er gyldig tilsagnsåret pluss tre år. Prosjektet må være avsluttet og 

utbetalingsanmodning innsendt innen 01.11.2013. 

6. Det skal føres spesifisert regnskap for prosjektet. Regnskapet skal settes opp slik at det 

kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilskuddet. 

7. Eget arbeid skal dokumenteres med antall timer og timekostnader. Godkjent timekostnad 

for de som bidrar i prosjektet er 1 promille av *nominell årslønn, begrenset oppad til kr. 

600,- pr. time. For dugnadsinnsats beregnes timesatsen til inntil kr. 150,-. 

Med "nominell årslønn" forstås avtalt årslønn ved utgangen av aktuelt kalenderår, ekskl. arbeidsgiveravgift og sosiale 

utgifter. Norninell årslønn inneholder ikke variable lønnsytelser som overtid etc 

8. Dersom prosjektet ikke blir gjennomført i forutsatt omfang eller til oppgitt kostnad, vil 

tilskuddet bli tilsvarende redusert. 

9. Anmodning om utbetaling sendes til fylkeskommunen. Tilskuddet utbetales som 

hovedregel i to terminer. Første del kan utbetales når halvparten av prosjektet er 

ferdig. Det kan da utbetales tilskudd tilsvarende den prosentandelen av 

tilskuddsgrunnlaget som er gått med (inntil 75%). Søknad om delutbetaling må 

inneholde spesifisert regnskap og kort statusrapport som kan sammenholdes med 

kostnadsoverslaget. Resten utbetales når prosjektet er fullført, vilkårene er oppfylt, 

revidert regnskap og skriftlig rapport er sendt inn. 

Det vises til vedlagt utbetalingsskjema. 

10. Nord-Trøndelag fylkeskommune har til enhver tid adgang til å kontrollere at vilkårene for 

tilskuddet overholdes. Kystgruppen plikter å gi de opplysningene som fylkeskommunen 

forlanger. Som et minimum ønsker fylkeskommunen å drøfte framdriften av prosjektet 

med prosjektleder hver 6. måned. 

11. I henhold til §17 i Statens bevilgningsreglement tas forbehold om adgang for 

Riksrevisjonen til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. 

12. Ved omtale av prosjektet, for eksempel i pressen, skal det opplyses at Nord- 

Trøndelag fylkeskommune har støttet prosjektet. 

Kystgruppen må innen 3 mnd. fra tilbudsdato bekrefte overfor Nord-Trøndelag 

fylkeskommune at tilbudet aksepteres på de vilkår som er satt, ellers faller tilbudet 

bort. 

Side 2

Vedlagte aksept/avtale underskrives og returneres til Nord-Trøndelag fylkeskommune, 

Postboks 2560, 7735 Steinkjer. 

Når det gjelder utbetaling, ber vi om at vedlagte utbetalingsskjema fylles ut. 

Eventuelle spørsmål kan rettes til fylkeskommunen. 

Medhi en 

Kir 

fylkesutviklingssjef g 

Saksbehandler: arild.egge@ntfk.no Telefon: 74111277 

Kopi: 




Næringsforeningene i Nærøy og Vikna 

Namdalshagen 

Vedleoo: 

1. Aksept/avtale 

2. Utbetalingsskjema 

Side 3

Adressater iflg liste 


FYLKESKOMMUNE 

Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris 2010 

Som tidligere år ønsker vi forslag på kandidat til Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris. 

Kulturprisen vil også bli annonsert i pressen og på vår nettside www.ntfk.no. 

Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris er en æresbevisning som markerer den 

prisbeløntes særskilte og fremragende innsats for kulturlivet i Nord-Trøndelag. 

Med prisen følger et prisbeløp. 

For 2010 er dette beløpet kr 30.000. 

Saksbehandler: Rannveig Skaufel 

Saksnr.: 10/04803-1 

Arkiv: 60 

Dato: 30.8.2010 

Kulturprisen kan tildeles en person eller organisasjon. Prisen kan etter særskilt vurdering 

tildeles en gruppe personer der et samarbeid om den kulturinnsatsen som begrunner 

tildelingen gjør dette naturlig. 

Med forslaget til kandidat skal følge en begrunnelse fra forslagstiller, samt beskrivelse av 

kandidatens N.irke for fremme av kulturlivet i Nord-Trøndelag. 

Alle nominasjoner behandles fortrolig. 

Frist for å nominere priskandidater for 2010 er 20. oktober. 

Forslag sendes til: 

Fylkeskultursjefen i Nord-Trøndelag, Fylkets Hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer, eller på 

epost: ostmottak ntfk.no 

Med hilsen 

a nhild 

fylkeskultursjef 

tt 

Vedlegg: 1. Statutter for kulturprisen 

2. Liste over tidligere års prisvinnere

Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris 2010 

Liste over adressater som får tilsendt brev ang. nominasjon: 

Folkebibliotekene i Nord-Trøndelag 

Kulturkontorene i kommunene i Nord-Trøndelag 

MiNT, Inderøy Kulturhus, 7670 Inderøy 

NOKU v/Kåre Bjerkan, Inderøy kommune, 7670 Inderøy 

Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, Dampsaga, 7725 Steinkjer 

Nord-Trøndelag Fylkesgalleri, Kulturhuset, 7800 Namsos 

Nord-Trøndelag Fylkeslag av NKLF, Britt-Inger Sellæg, Høknesnes, 7800 Namsos 

Nord-Trøndelag Teater, Stiklestad, 7650 Verdal 

Nord-Trøndelag Teatersamlag, Stiklestad, 7650 Verdal 

Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd, Fylkets Hus 

Nord-Trøndelag Bondelag, Hamnegt. 36, 7725 Steinkjer 

Nord-Trøndelag Bonde og småbrukerlag, Skolegt. 12, 7713 Steinkjer 

Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag, Hamnegt. 36, 7725 Steinkjer 

Nord-Trøndelag Husflidslag, v/Ashild Stangvik, Soltun, 7985 Foldereid 

Nord-Trøndelag fylkeslag av NHF v/Odd Fjerstad, Bomveien 3, 7725 Steinkjer 

Nord-Trøndelag Idrettskrets, Postboks 2519, 7729 Steinkjer 

Nord-Trøndelag Kulturvernrad, v/Jakob Bjerkem, Bjerkem, 7718 Steinkjer 

Norske Kvinners Sanitetsforening Nord-Trøndelag, Wigdis Geving, Kongshaugveien 14, 

7500 Stjørdal 

Norsk Musikkråd Nord-Trøndelag, Fylkets Hus 

Norsk Revyfaglig Senter, 7977 Høylandet 

Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge, Fjordgata 11, 7010 Trondheim 

FF0 v/Kari Frøseth, Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer 

Eldrerådet, Fylkets Hus, her 

Rådet for likestilling av funksjonshemmede Fylkets Hus, her 

Voksenopplæringsforbundet i Nord-Trøndelag, Fylkets Hus, her 

Stiklestadmuseene, v/SNK, 7650 Verdal 

Namdal Fylkesmuseum, v/Kystmuseet, 7900 Rørvik 

Falstadsenteret, 7620 Skogn 

Saemien Sijte, 7760 Snåsa 

Dampsaga Kulturhus, 7725 Steinkjer 

Festiviteten, 7600 Levanger 

Inderøy Kulturhus, 7670 Inderøy 

Namsos Kulturhus, 7800 Namsos 

Nærøy Kulturhus, 7970 Kolvereid 

Side 2

Vår ref: 2005/00923-4 

Arkiv: 015 

Dato: 01.04.2005 

Statuetter for Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris 

Vedtatt av ftlkestinget 03.03.05 

§ 1 Formål 

Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris er en æresbevisning som markerer den prisbeløntes 

særskilte og fremragende innsats for kulturlivet i Nord-Trøndelag. 

§ 2 Prisen 

Kulturprisen er en skulptur utført av kunstneren Nils Aas, samt diplom. 

Prisen skal bære fylkesvåpenet og inskripsjonen 

"Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris, år 20..." 

Med prisen følger dessuten et prisbeløp. Prisbeløpets størrelse avgjøres av fylkesrådet i 

framleggelse av spesifikasjonen av årsbudsjettet. 

§ 3 Tildeling 

Kulturprisen kan tildeles en person eller en organisasjon. Prisen kan etter særskilt vurdering 

tildeles en gruppe personer der et samarbeid om den kulturinnsatsen som begrunner tildelingen 

gjør dette naturlig. 

Tildeling av kulturprisen bestemmes ved vedtak i fylkestingets tildelingskomite. 

Kulturprisen skal normalt deles ut hvert år. Fylkestingets tildelingskomite kan bestemme å 

unnlate å dele ut prisen dersom det ikke foreligger forslag om verdig kandidat. 

Vedtak om pristildeling skal begrunnes. 

§ 4 Utlysing, nominasjon 

Kulturprisen utlyses hvert år på høvelig måte med frist for nominasjoner 1 oktober. 

Kandidater til prisen fremmes ved begrunnet nominasjon fra enkeltpersoner eller 

organisasjoner. 

Prisen kan gis til kandidat som fylkestingets tildelingskomite sjøl nominerer. 

Alle nominasjoner er fortrolige og skal ikke offentliggjøres. 

§ 5 Overrekkelse 

Overrekkelse av prisen skjer under fylkestingets desemberting. 

Behandling av tildelingen skjer i fylkestingets tildelingskomite og offentliggjøring skjer først 

ved overrekkelsen.

Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris - Oversikt over utdelinger: 

1982: Ella Holm Bull, Snåsa, 

for hennes arbeid med sør-samisk kultur. 

1983: Ottar Fiskum, Harran, 

for hans innsats for Namdalens musikkliv. 

1984: Andreas Gjermstad, Sparbu, 

for hans innsats innenfor teaterområdet. 

1985: Lornts Heimdal, Sparbu 

for hans omfattende og allsidige innsats for nordtrøndersk idrett. 

1986: Bjarne Slapgard, Levanger, 

for hans omfattende kulturarbeid, spesielt for hans litterære arbeid. 

1987: Hilmar Alexandersen, Steinkjer, 

for hans omfattende arbeid innen folkemusikk og gammeldans. 

1988: Betsy Froseth, Verdal, 

for hennes særskilte og fremragende innsats for kulturlivet i fylket, 

spesielt innenfor teaterarbeidet. 

1989: Kolbjørn Gåsvær, Seierstad, 

for hans innsats for kulturlivet i fylket på en rekke områder. 

1990: Lornts Mørkved, Høylandet, 

- nektet å motta - ingen utdeling. 

1991: Barbro-Teatret, Vikna, 

for sin innsats for kultursamarbeid gjennom amatørteater lokalt, 

og for amatørteatervirksomheten generelt. 

1992: Nord-Trøndelag 411, 

for organisasjonens store og positive arbeid for barn og unge i fylket. 

1993: Jon Stokke, Skogn, 

for hans allsidige innsats innen husflid, og spesielt for arbeidet med dyrking av lin 

og bearbeiding av dette emnet. 

1994: "Spelet om Heilag Olav", 

som en honnør til alle de som gjennom 40 år har gjort en frivillig innsats for 

gjennomføringen av "Spelet om Heilag Olav".

1995: Heidrun Kringen, Hegra 

for hennes engasjement i kunst- og kulturarbeid, og spesielt innenfor vevkunsten der 

Heidrun Kringen er skapende og kreativ. Det kan vises til kursvirksomhet, 

utstillinger, utsmykninger, kirketekstiler, faner, osv. 

1996: Hans Rotmo 

Rotmo har gjennom sin burleske jordnære poesi formidlet trøndersk kultur og 

trøndersk dialekt på en særdeles personlig måte. Han har som få andre bidratt til å 

gjøre denne bygdekulturen stueren i "urbane" miljøer, og vært med på å bygge opp 

den kulturelle selvtillit. 

1997: Ola Hjulstad, Harran 

Som forfatter og redaktør av en rekke praktbøker, bøker som spenner over et vidt 

spekter, en framifrå kåsør, - han har gjort en særskilt og fremragende innsats for 

kulturlivet i Nord-Trøndelag. 

1998: Asmund Bjørken, Verdal 

Det er ikke få gammaldansmelodier som har kommet fra hans hånd. Han har gjort 

seg bemerket innen jazzen, var en foregangsmann når det gjaldt å spille jazz på 

trekkspill. Har ledet en rekke band og orkestre opp gjennom årene. Anslagsvis 70-80 

sjeler har vært med og spilt fast i en eller annen sammensetning av et "Bjørkens 

orkester- - det være seg pop, jazz eller gammaldans. 

1999: Norsk Revyfestival, Høylandet 

For sin enestående frivillige innsats og sitt engasjement. Med overbevisning de har 

presentert bygda og plassert Høylandet som "revyriket". De har utnyttet muligheter 

som ligger i revy som helsefremmende tiltak, - og kan vise til 

lokalsamfunnsutvikling med grunnlag i "artigkallan-. 

2000: Torvald Sund, Levanger 

For sin omfattende og allsidige innsats for nordtrøndersk litteratur og teater. 

Han skriver ut fra innlevelse og kjærlighet til personer og miljø, bruker ord og 

uttrykk som alle kjenner igjen - hans arbeider virker så ekte. 

Av genre kan nevnes dikt, noveller, romaner, dramaer, bildebøker og barnebøker. 

Sund har også skrevet manus til filmer, skuespill og utespill. 

2001: Hildegunn Eggen, Verdal 

Skuespiller Hildegunn Eggen er en utøvende kunstner som gjennom en årrekke har 

vist svært høg kunstnerisk kvalitet. Gjennom de ulike roller hun har gjort, har hun 

vist at hun har et svært mangfoldig uttrykk og behersker mange genre. Hun har hatt 

roller i film- og TV-produksjoner, er mye brukt som oppleser i radio, samt at hun 

også har lest inn flere lydbøker. 

Hildegunn Eggen er kjent for sin gode språkfølelse, sin utrolige tilgjengelighet, 

samtidig som hun viser stor tilhørighet til Trøndelag og er seg bevisst sin 

opprinnelse.

2002: DDE, Namsos 

DDE har gjennom de siste 10 årene bevist at med tro, og med vilje til å stå på, går det 

an å bygge en kulturinstitusjon i fylket innen populærmusikk. I tillegg til show og 

festmusikk, turnerer DDE med julekonserter, kirkemusikk, barnehage- og 

skolekonserter osv. Flere av sangene de har utgitt har blitt allemannseie som brukes 

jevnlig, - de synges som allsanger, er arrangert for kor og korps osv. Med en bevisst 

profil basert på seriøsitet og målbevisst kvalitetssatsing, har gruppen befestet sin 

posisjon som utøvere på et nasjonalt høyt nivå. 

2003: Hans Magnus Ystgaard, Steinkjer 

Hans Magnus Ystgaard, med sin mangfoldige og kvalitative produksjon og sitt 

kulturelle og menneskelige engasjement, har hele sitt voksne liv vært bredt kulturelt 

engasjert. Av sentrale områder kan nevnes litteratur, teater, språk, historie. Han 

skriver historiske utredninger, og han bruker sin historiske kunnskap og innsikt i 

dramadiktning. Hans fremste redskap er og har vært det skrevne og talte ord, og han 

har brukt ulike medier: Bøker, radioteater, teaterscener inne og i friluft, avisartikler, 

årbokartikler m.v. 

2004: Torunn Herje, Rørvik 

For mangeårig målbevisst arbeid og engasjement for et senter for kystkultur, reiseliv 

og formidling av kystkulturarven i Nord-Trøndelag. Hennes utrettelige innsats har 

gitt resultater det største av dem alle, Kystkultursentret Norveg. 

2005: Anne Karin Furunes, Stjørdal 

Anne-Karin Furunes, nordtrøndersk billedkunstner av internasjonalt format, er den 

første billedkunstner som har mottatt Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris. 

Hennes kunst er gjerne store bildeformat, med utgangspunkt i fotografiet. Ved å 

hulle ut lerret og stålplater med ulike hammerstørrelser danner hun skygger, som på 

lang avstand gir forskjellige menneskelige uttrykk. 

Hun er en kunstner av stort format, med utstillinger i de fremste galleriene i Norge. 

I tillegg er Anne Karin Furunes' kunst også innkjøpt i mange utenlandske gallerier 

og museer. Hun er professor ved kunstakademiet i Trondheim og virker som en 

inspirator og kunnskapsbase for unge som søker utdanning på fagfeltet i regionen. 

2006 Åge Aleksandersen 

En folkekjær artist som med stor kunstnerisk kraft og integritet over lang tid har 

formidlet likeverd og toleranse. Det kan vises til en enestående musikkproduksjon 

og mange konserter, alene eller sammen med lokale kor og korps, der flere av 

aktørene er rekruttert fra musikklivet i Nord-Trøndelag. I dag er vokalisten, 

gitaristen og komponisten Åge Aleksandersen regnet for å være Norges ukronede 

rockekonge. Han er mannen bak den norske populærmusikkens nasjonalsang "Lys 

og varme". 

Åge Aleksandersen har mottatt mange priser og er også utnevnt til Ridder av 1. 

klasse. Den Kongelige St. Olavs Orden, for sin innsats for norsk musikk- og 

kulturliv.

2007 Arnulf ilaga 

Det finnes vel ingen som har lagt ned så mye arbeid for amatorteatret og det 

profesjonelle teatret i Nord-Trøndelag, som Arnulf Haga. Historien om Arnulf Haga 

handler om en uoppslitelig innsats, kunnskap og engasjement i de kunstneriske 

miljøene. En kombinasjon som gjør han ettertraktet som instruktør, regissør, 

teaterutvikler og kulturentreprenør over hele landet. Han har stor kunnskap om alle 

delene av en teaterproduksjon og jobber veldig nært med både komponister, 

manusforfattere, sceneografer, kort sagt alle som er involvert. 

Arnulf Haga er utvilsomt den i fylket som har sørget for at flest teatertalent er blitt 

oppdaget, og at talentene på grunn av hans ekstreme nærvær, hans smittende 

engasjement og kunnskap, har fått gode nok opplevelser til at de har satset på teater 

profesjonelt. Arbeidet for å styrke samarbeidet mellom amatører og profesjonelle i 

fylket får også stor oppmerksomhet. 

Han er også en glimrende skribent, og opplevelsesrike produksjoner er mange. 

2008 Steinvikholm Musikkteater 

Siden Musikkteatret ble etablert i 1992 har det på et bemerkelsesverdig vis greid å 

skape engasjement både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det har også blitt lagt merke 

til utenfor landets grenser. Et samlet publikumstall på nært 80.000 og status som 

distriktsopera forteller i klartekst at det er utført en formidabel jobb. 

Nasjonalt har Steinvikholm Musikkteater hatt en vesentlig betydning for interessen 

for opera og rekruttering til operamiljøet, samtidig som det har gitt viktige oppgaver 

til profesjonelle operasangere. 

Lokalt har operaen skapt et engasjement og samarbeid som når langt ut over 

scenekanten. Operaen og musikkteatret har vunnet en sterk posisjon hos mange 

nærings-/samfunnsaktoerer i Stjørdal og regionen ellers. 

Steinvikholm Musikktcater har gjennom sitt mangeårige, inkluderende arbeid vist i 

praksis at god kunst og god kultur bygger gode samfunn. 

2009 Bjarne Fiskum 

Bjarne Fiskum er blant de fremste i Norge som fiolinist, pedagog og dirigent. Hans 

musikalske evner og talenter førte han til studier i Oslo, Stockholm, Wien og 

København. Etter endt utdanning ble han ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester der 

han debuterte som solist i 1965 og var 2. konsertmester fram til 1973. Med 

entreprenorskapsevner etablerte han i 1977 Det Norske Kammerorkester og i 1988 

stiftet han TrondheimSolistene og var kunstnerisk leder der til 2001. Han var sentral 

i oppbyggingen av Nord-Trøndelag Kammerorkester som han ledet i 5 år. Det er 

ikke få nordtrøndere som gjennom de siste tiårene har opplevd Fiskums pedagogiske 

og kunstneriske egenskaper, både innenfor fritidsmusikklivet og alle de som har 

valgt en profesjonell karriere.

NORD-TWNDELAG 

FYLKESKOMMUNE 

Saksbehandler: Tove Lofthus 

Saksnr.: 08/01071-13 

Arkiv: 653 

Dato: 28.9.2010 

C(1 Ugradert 

Kommunene i Nord-Trøndelag 

v/ rådmann, kulturansvarlig og planansvarlig 

Fylkesmannen 

Nord-Trøndelag Kulturvernråd 

Orientering om Nord-Trøndelag fylkeskommunes prioriteringer i 

kulturminneforvaltningen 

Nord-Trøndelag fylkeskommune vil med dette informere berørte parter om 

fylkeskommunens nødvendige prioritering av arbeidsoppgaver innenfor 

kulturminneforvaltningen i 2010-2011. 

Etter at fylkeskommunen fikk delegert ansvar og myndighet etter kulturminneloven 

har det over tid oppstått et kapasitetsproblem i spriket mellom statlige forventninger 

og regionale ressurser i kulturminneforvaltningen. 

I tillegg kommer en positiv økt interesse regionalt for kulturminnevern fra eiere av 

kulturminner, lag- og organisasjoner og et ellers interessert publikum. 

Kommunene i Nord-Trøndelag ble i brev av 31.03.2009 informert om 

fylkeskommunens prioriteringer i kulturminneforvaltningen. Spriket mellom de statlige 

forventningene og tilgjengelige regionale ressurser i Nord-Trøndelag er så stort at en 

streng prioritering av arbeidsoppgaver fremdeles er nødvendig. 

Prioritering innenfor nyere tids kulturminner 

Innenfor forvaltningsområdet nyere tids kulturminner, vil fylkeskommunen i 2010- 

2011 innenfor eksisterende ressursramme prioritere de kulturminnene som er vedtatt 

fredet etter kulturminneloven. 

Fylkeskommunen prioriterer oppfølging av private eiere av freda bygninger og 

istandsetting av deres bygninger, samt hjelp i søknadsprosesser. Videre vil en 

prioritere saker etter Kulturminnelovens §25 ang riving og endringer på bygninger 

oppført før 1850. 

Tilstandsregistreringen av privateide freda hus har vist et betydelig etterslep på 

vedlikeholdet. Oppfølging på dette området forutsetter gode håndverkere, og 

fylkeskommunen prioriterer derfor tiltak innenfor kompetanseutvikling og 

nettverksbygging innenfor tradisjonell byggeskikk. 

Noen utvalgte kommuner er blitt invitert til samarbeid om utvikling av digitalt 

kulturminneatlas på kommunenivå med mål om å effektivisere forvaltningsområdets 

drift både for kommunene og fylkeskommunen. 

Postadr: Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon: 74 11 10 00 

Besøksadr: Seilmakergt. 2, Steinkjer Telefax: 74 11 10 51 

E-post: postmottak@ntfk.no 

Org.nr. 938 967 091 Hjemmeside: www.ntfk.no

Oppgaver som ikke vil bli rioritert innenfor nyere tids kulturminner i 2010-2011: 

1. Rådgiving til private eiere av hus som ikke er fredet etter kulturminneloven 

som henvender seg til fylkeskommunen 

2. Fylkeskommunen følger ikke opp nasjonale verdier i plan- og byggesaker 

innenfor nyere tids kulturminnevern, delegert til fylkeskommunen i 1990. 

3. Samarbeid og oppfølging av kommunene vedrørende uttalelser til 

kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaker, landbruk og SMILtilskuddsaker 

4. Oppfølging av kulturmiljøene Levanger og Sør-Gjæslingan samt "Verneplan 

for kulturmiljø". 

5. Oppfølging av freda bygninger eid av det offentlige 

6. Utviklingsprosjekter og formidling som ikke er knyttet til 

håndtverkskompetanse 

7. Høringsuttalelser i forbindelse med saker etter naturvernloven, seterforskriften 

osv. 

8. Høringsuttalelser og uttalelser til henvendelser fra staten 

Prioriteringer for automatisk freda kulturminner 

Innenfor forvaltningen av automatisk freda kulturminner vil fyIkeskommunen i 

2010-2011 prioritere arbeidet med systematiske registreringer i samarbeid med 

kommunene, med mål om effektivisering av forvaltningen. Nitten kommuner har alt 

gjennomgått en systematisk registrering av fornminner, og fem nye kommuner får 

tilbud om en slik registrering i 2011. 

Oppgaver som ikke vil bli rioritert innenfor eldre tids kulturminner i 2010-2011: 

1. Enkle dispensasjonssaker etter PBL § 7 (§9 i ny plan- og bygningslov) i 

kommuner som er ferdig registrert i Askeladden (htt ://askeladden.ra.no) 

2. Arbeidet med tilrettelegging og skjøtsel følges bare opp gjennom 

prosjektorganisering og gjennom hjelp til eiere i søknadsprosesser. 

I tillegg vil arbeidet med saker som oversendes Riksantikvaren etter KML § 8.4 og 

8.1 forenkles. 

Som en konsekvens av prioriteringene ovenfor bes kommunene om kun å sende 

fylkeskommunen dispensasjons-saker på høring dersom en eller flere av følgende 

forhold er tilstede: 

Tiltaket kommer nærmere kjent freda kulturrninne enn 100 meter. 

Tiltaket er større enn 1 mål. 

Tiltaket gjelder samdriftsfjøs eller liknende bygg. 

Tiltaket ligger innafor områder definert som kulturmiljø (verneplan for 

kulturmiljø) eller er avsatt som spesielt utvalgt kulturlandskap 

Tiltaket er av en slik karakter at kommunen ber regional kulturminnemyndighet 

om faglig råd 

Vi håper på forståelse for nødvendigheten av vår prioritering ut i fra de ressurser 

kulturminneforvaltning i Nord-Trøndelag har tilgjengelig. 

Med hilsen 

Ragn d Kvalø 

Fylkeskultursjef OW‘ ve Lofth s 

ulturrådg. er / nestleder 

Side 2

Kopi: Riksantikvaren, Dronningensgt. 13, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo 

Såmediggi/Sametinget, Åvjovårgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kårå§johka 

Miljødepartementet, Myntgata 2, 01 51 Oslo Institutt for arkeologi og 

kulturhistorie, Vitenskapsmuseet NTNU, 7491 Trondheim 

Side 3

BIO 


Kontrollutvalget for omsetning a‘ alkohol 

v/Roger Andersen 

Postboks 133. Sentrum, 

7901 RØRVIK 

Arkivkode 

A00602-0915 

SKJENKEKONTROLLEN I NAMDAL 

Avd./saksbeh. 

SKN/lbs 

Namsos, 30.09.2010 

Deres ref 

BEFARINGSRAPPORT, KONTROLL MED OMSETNINGEN AV ALKOHOL 

Oversender kopi av befaringsrapport etter kontroll den 31.08.10 ved ett skjenkested i Vikna 


Under kontrollen fant kontrolløren ingen brudd på alkoholloven eller forskriften. 

Rapporten og en orientering om uttalelsesrett ble oversendt skjenkestedet den 02.09.2010 med frist 

for uttalelse den 23.09.2010. Skjenkekontrollen i Namdalen har ikke mottatt kommentar på 

rapporten fra bevillingshaveren innen utløp av svarfristen. 


Liv Strømmen 

Avdelingsleder 

Vedlegg: Befaringsrapport 

Kopi til: Helse og sosialsjef Bjørnar Tollefsen 

Postadresse Besoksadresse 

Postboks 433. Sentrum. 7801 Namsos Axel Sellægs vei 3. 7800 Namsos 

Organisasjonsnr.: 986 532 145 Bankgiro: 8671.85.12125 

E-post: ,tr Innien Web: 

Telefon: 74 21 24 50 

Telefaks: 74 21 24 69 

Mobil: 951 05 317

SKJENKEKONTROLLEN I NAMDALEN 2 

RAPPORT ETTER SKJENKEKONTROLL VED YTRE NAMDAL 

Namsos, 02.09.2010 

CATERING SA 

Rapportens mottaker: 

Kopi av rapporten sendes til Vikna kommune og skal i 

Ytre Namdal Catering SA v/ Kim Gøran Arnø etterkant behandles av Kontrollutvalget for omsetning av 

Postboks 76, Sentrum alkohol 

7901 RØRVIK 

Foretaksnummer: 994185810 

Kontrolldato: 31.08.10 Kontrollert av: Jon Jarholm (si n.) 

Kontroll nr.: 2/10 

Frist for innsendelse av kommentar: 23.09.2010 Stedets re resentant: Kim Arno (sign.) 

TIDLIGERE OBSERVASJONER 

25.02.10: Det ble utført en åpen kontroll i form av samtale med bevillingshaveren. Han ta to mulige arrangement 

i vår/sommer, og det vil bli søkt om bevilling for begge arrangementene. Ellers ingen planlagte arrangement i 

lokalene. Hovedgeskjeft er catering. 

OBSERVASJONER VED DENNE KONTROLLEN 

Det ble utført en åpen kontroll i form av samtale med bevillingshaveren. Ytre Namdal Catering driver kun med 

cateringvirksomhet for tiden, og har ikke hatt arrangement de siste 2 måneder som har omfattet skjenking av 

alkoholholdige drikkevarer. Mulige arrangementer ved Rørvik Rorbuer, men det vil bli søkt om bevilling for 

hvert enkelt arrangement. 

SKJENKEKONTROLLENS KOMMENTAR 

Etter utført kontroll har saksbehandler ved Skjenkekontrollen i Namdalen følgende kommentar: 

Skjenkekontrollen har etter utført kontroll ingen ting å utsette på stedets praktisering av skjenkeretten. 

Har De kommentarer til denne rapporten, sendes den til Skjenkekontrollen i Namdalen v/Liv Strømmen, 

Serviceboks 1026, 7809 Namsos innen 23.09.2010. 


Liv Strømmen 

Avdelingsleder 

Kopi til: Kontrollutvalget for omsetning av alkohol, v/Sosialleder, Postboks 133, Sentrum, 7901 RØRVIK 

Kopi til: Helse og sosialsjef Bjørnar Tollefsen

MØTEDATO: 07.09.10 

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE 

FOR YTRE NAMDAL 

STYRET FOR PPT 

UTSKRIFT AV MØTEBOKA 

SAKSNR.: 10/10 SAKSBEHANDLER: Heidi F. Volden 

SAK: 

KOMPETANSEHEVINGSPLAN 

Dokumenter — utsendt: 

Ingen 

Dokumenter — ikke utsendt: 

Ingen 

Bakgrunn: 

Styret har bedt om at det utarbeides en kompetanseplan for kontoret. Det er nødvendig i 

forhold til eventuell støtte til videreutdanning/etterutdanning hos ansatte i årene framover. 

Kontoret har hatt behov for mer testkompetanse blant ansatte. Dette har blitt prioritert, og alle 

saksansvarlige har deltatt på kurs og sertifiseringer på tester som WISC-IV Leiter-R og 

LOGOS. Kontoret har en ansatt som er utdannet PMTO-veileder, samt at kontoret har 

veiledningskompetanse på systemretta arbeid i skoler, PALS. 

Framtidig kompetansebehov vil være innenfor: 

Opprettholde kompetanse innenfor PALS som er en systemretta modell 

Opprettholde kompetanse innenfor PMTO 

Oppdatering innenfor HK-data (kontorets klientprogram) 

Lese- og skrivevansker og språkvansker 

Autisme/asperger og samspillvansker 

Sosiale og emosjonelle vansker 

Testkompetanse, oppdatering og innføring i eventuelt nye tester 

Saksbehandling, forvaltning og lovverk 

Sakkyndighet - spesialundervisning 

Rådgivning - veiledning 

Master i pedagogisk-psykologisk rådgivning 

Administrasjon og ledelse

Innstilling: 

Saken legges fram til drøfting. 

Vedtak: 

Styret drøftet saken og innspillene som kom fram tdmed i videre arbeid med kompetanseplan. 

Kolvereid, 21.09.10 

F ni(6_ 

Heidi F. Volden 

kontorleder/sekr. 

Går til: Leka kommune, Vikna kommune, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag 

fylkeskommune v/ Ytre Namdal videregående skole


SAK: 

BUDSJETT 2011 





Forslag til budsjett 2011 fra kontorleder 


Ingen 



Bakgrunn: 

Budsjettforslaget har tatt utgangspunkt i videreføring av dagens drift. Det er budsjettert med 4 

fagstillinger. Det er tatt hensyn til endringer av lønn i forhold til årets lønnsoppgjør. 

Det framlagte budsjettforslaget for 2011 er basert på 4 fagstillinger, 400 %. Videre 40 % 

kontorstilling og 10 % renholdsstilling. 

Kommentarer til noen av busjettpostene: 

65000 Styret for PPT 

Videreføring av samme nivå som inneværende år. 

65100 Pedagogisk psykologisk tjeneste 

Det er styrevedtak på at fagansatte skal lønnes tilsvarende hva de ville fått i 

undervisningsstilling, jmf. Hovedtariffavtalens tabell over minstelønn for stillinger i 

kapitel 4. Leders funksjonstillegg er vedtatt på kr 30.000, styresak 16/09. 

11001 Abonnement aviser tidsskrifter 

Denne posten sammenfaller med 11400. Av praktiske grunner er alt budsjettert på 

post 11001. 

11600 Bilgodtgjørelse, diett og nattillegg 

Posten sammenfaller med 11700 og 11710. Det er valgt å spesifisere beløpene mer. 

Post 11600 er redusert med kr 40.000, mens post 11710 er økt tilsvarende. Samlet 

budsjetterte utgifter til postene 11600, 11700 og 11 710 er uendret.

13500 Kjøp av tjenester fra andre kommuner 

PPT og Nærøy kommune har inngått avtale på kjøp av tjenester, styresak 18/09. 

Samlet pris for tjenester som omfatter økonomi og IT er satt til kr 25.000 per år. 

Refusjoner fra kommunene og fylkeskommunen 

PPT for Ytre Namdal finansieres av kommunene Leka, Vikna, Nærøy og Nord-Trøndelag 

fylkeskommune. Fylkeskommunen dekker 39 % av gjennomsnittlig fagstilling ved kontoret 

(avtale fra mars 2005). Fordelingen mellom kommunene er i forhold til elevtall per 

01.10.09(GS I). Fordelingen justeres når elevtallet per 01.10.10 er kjent — gir i praksis små 

endringer i kroner. I budsjettforslaget 2011 er det lagt til grunn et elevtall på 1341. Dette er 

fordelt med 49 på Leka kommune, 610 på Vikna kommune og 682 på Nærøy kommune. 

Momskompensasjon 

Dette er et nullsumspill som ikke påvirker driften. Beløpene i budsjettet er basert på 

beregninger gjort av økonomisjefen i Nærøy kommune. 

Innstilling: 

Styret vedtar framlagt forslag til budsjett 2011 for PPT. Forslaget oversendes kommunene og 

fylkeskommunen for innarbeiding i deres respektive årsbudsjett. 

Vedtak: 

Som innstilling. 


4eIcki F r)(CUki 





PPT FOR YTRE NAMDAL 

BUDSJETT 2011 

Budsjett 

2011 

Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

PPT 

Styret for PPT 

10800 650 65000 Godtgjørelse styret 15 000 15 000 12 000 

10960 650 65000 Gruppelivs- og ulykkesforsikringspr. 

10990 650 65000 Arbeidsgiveravgift 765 765 612 

11151 650 65000 Bevertning 1 000 1 000 946 

11600 650 65000 Bilgodtgjørelse, diett og nattillegg 3 000 3 000 3 220 

11710 650 65000 Reiseutgifter 1 000 1 000 

14290 650 65000 Merverdiavgift utenfor MVA-lov 

SUM DRIFTSUTGIFTER 20 765 20 765 16 778 

17290 650 65000 Kompensasjon moms løpende drift 

17300 659 65000 Refusjon fra Nord-Trøndelag fylkesk. 2 025 1 817 1 468 

17502 650 65000 Refusjon fra Leka kommune 685 757 611 

17501 650 65000 Refusjon fra Vikna kommune 8 525 8 396 6 784 

17504 650 65000 Refusjon fra Nærøy kommune 9 531 9 795 7 915 

SUM DRIFTSINNTEKTER 20 765 20 765 16 778 

NETTO DRIFTSUTGIFTER 

Pedagogisk-psykologiske tjenester 

10100 650 65100 Lønn i faste stillinger 1 900 000 1 820 000 1 820 876 

10101 650 65100 Annen lønn 

10106 650 65100 Lønn faste stillinger sekretærer 135 000 130 000 128 025 

10900 650 65100 Arbeidsgivers andel pensj. KLP 305 000 302 250 280 945 

Arbeidsgivers andel pensj. SPK 6 956 

10908 650 65100 Gruppelivs- og ulykkesforsikringspr. 3 500 7 000 3 205 

10990 650 65100 Arbeidsgiveravgift 119 519 115 222 102 310 

11000 650 65100 Kontormateriell 25 000 25 000 15 790 

11001 650 65100 Abonnement aviser tidsskrifter 8 000 

11220 651 6510 Velferdstiltak 2 000 2 000 1 564 

11150 650 65100 Matvarer/bevertning 1 000 1 300 

11230 650 65100 Kjøp av tjenester 5 000 5 000 

11230 650 65100 Nettverkssamarbeid 

11300 650 65100 Post, banktjenester, telefon 20 000 20 000 15 848 

11400 650 65100 Annonser, reklame, informasjon 8 000 1 982 

650 65100 Stillingsannonser 15 565 

11500 650 65100 Opplæring, kurs 35 000 35 000 19 050 

11600 650 65100 Bilgodtgjørelse, diett og nattillegg ... 110 000 150 000 94 440 

11700 650 65100 Andre reiseutgifter 15 000 15 000 3 294 

11710 650 65100 Reise med kompensasjon 40 000 36 152 

11850 650 65100 Forsikringer 2 000 2 000 1 180 

11950 650 65100 Avgifter, gebyrer, lisenser m.v. 8 000 7 000 6 600 

11960 650 65100 Kontingenter 500 350 

12000 650 65100 Inventar og utstyr 25 000 20 000 36 224 

12400 650 65100 Serviceavtaler og reparasjoner 1 000 

13500 650 65100 Kjøp av tjenester Nærøy kommune 25 000 20 000 25 000 

13700 650 65100 Kjøp av tjenester andre 

14290 650 65000 Merverdiavgift utenfor MVA-lov 22 733 

SUM DRIFTSUTGIFTER 2 783 519 2 685 472 2 639 389

NETTO DRIFTSUTG1FTER 

Budsjett Budsjett Regnskap 

2011 2010 2009 

17000 650 65100 Refusjon fra staten 

17100 650 65100 Refusjon sykepenger 297 210 

17101 650 65100 Refusjon fødselspenger 

17290 650 65000 Kompensasjon moms løpende drift 22 733 


17502 650 65100 Refusjon fra Leka kommune 91 793 97 872 83 414 

17501 650 65100 Refusjon fra Vikna kommune 1 142 727 1 085 825 925 424 

17504 650 65100 Refusjon fra Nærøy kommune 1 277 606 1 266 796 1 079 661 

17501 650 65101 Refusjon andre kommuner 

17700 650 65102 Refusjon fra private 

SUM DRIFTSINNTEKTER 2 783 519 2 685 472 2 639 389 

Lokaler 

10103 650 65200 Lønn i faste stillinger reinholdere 35 000 33 000 32 255 

10201 650 65200 Vikarlønn ved sykdom 2 000 2 000 

10900 650 65200 Arbeidsgivers andel pensjonspr. KLP 5 700 5 115 4 915 


10990 650 65200 Arbeidsgiveravgift 2 178 1 889 

11201 650 65200 Papir og plast 1 000 1 000 100 

11202 650 65200 Elektrisk forbruksmateriell 1 000 1 000 

11203 650 65200 Reinholdsartikler og vaskemidler .... 1 000 1 000 165 

11500 650 65200 Opplæring, kurs 

11800 650 65200 Energi 30 000 25 000 20 964 

11901 650 65200 Leie av lokaler 90 000 90 000 83 280 

12500 650 65200 Materialer til vedlikehold 1 000 



17290 650 65000 Kompensasjon moms løpende drift 26127 

17300 650 65000 Refusjon sykepenger 


17502 650 65200 Refusjon fra Leka kommune 5 536 5 799 5 141 





SUM DRIFTSUTGIFTER PPT 

SUM DRIFTSINNTEKTER PPT 

2 972 161 2 865 352 2 825 862 

2 972 162 2 865 352 2 825 862 

Sum ref sykepenger 

Sum refusjon Nord-Trøndelag fylke 289 786 250 718 247 263 

Sum refusjon Leka kommune 98 014 104 428 89 166 

Sum refusjon Vikna kommune 1 220 171 1 158 557 989 244 

Sum refusjon Nærøy kommune 1 364 191 1 351 649 1 154 119 

Refusjon fra staten 48 860 

Refus'on $ ke en er 297 210 

Sum refusjon 2 972 162 2 865 352 2 825 862

PPT FOR YTRE NAMDAL 

BUDSJETT 2011 

Budsjett 

2011 

Budsjett 

2010 

Regnskap 

2009 

10800 650 65000 

PPT 

Styret for PPT 

Godtgjørelse styret 15 000 15 000 12 000 


10990 650 65000 Arbeidsgiveravgift 765 765 612 

11151 650 65000 Bevertning 1 000 1 000 946 


11710 650 65000 Reiseutgifter 1 000 1 000 

14290 650 65000 Merverdiavgift utenfor MVA-lov 


17290 650 65000 Kompensasjon moms løpende drift 


17502 650 65000 Refusjon fra Leka kommune 685 757 611 





Pedagogisk-psykologiske tjenester 

10100 650 65100 Lønn i faste stillinger 1 900 000 1 820 000 1 820 876 

10101 650 65100 Annen lønn 

10106 650 65100 Lønn faste stillinger sekretærer 135 000 130 000 128 025 

10900 650 65100 Arbeidsgivers andel pensj. KLP 305 000 302 250 280 945 

Arbeidsgivers andel pensj. SPK 6 956 

10908 650 65100 Gruppelivs- og ulykkesforsikringspr. 3 500 7 000 3 205 

10990 650 65100 Arbeidsgiveravgift 119 519 115 222 102 310 

11000 650 65100 Kontormateriell 25 000 25 000 15 790 

11001 650 65100 Abonnement aviser tidsskrifter 8 000 

11220 651 6510 Velferdstiltak 2 000 2 000 1 564 

11150 650 65100 Matvarer/bevertning 1 000 1 300 

11230 650 65100 Kjøp av tjenester 5 000 5 000 

11230 650 65100 Nettverkssamarbeid 

11300 650 65100 Post, banktjenester, telefon 20 000 20 000 15 848 

11400 650 65100 Annonser, reklame, informasjon 8 000 1 982 

650 65100 Stillingsannonser 15 565 

11500 650 65100 Opplæring, kurs 35 000 35 000 19 050 


11700 650 65100 Andre reiseutgifter 15 000 15 000 3 294 

11710 650 65100 Reise med kompensasjon 40 000 36 152 

11850 650 65100 Forsikringer 2 000 2 000 1 180 

11950 650 65100 Avgifter, gebyrer, lisenser m.v. 8 000 7 000 6 600 

11960 650 65100 Kontingenter 500 350 

12000 650 65100 Inventar og utstyr 25 000 20 000 36 224 

12400 650 65100 Serviceavtaler og reparasjoner 1 000 

13500 650 65100 Kjøp av tjenester Nærøy kommune 25 000 20 000 25 000 

13700 650 65100 Kjøp av tjenester andre 


SUM DRIFTSUTGIFTER 2 783 519 2 685 472 2 639 389

Fordeling av kostnader PPT tjernesten 2011 

ppt tjeneste lokaler ppt 

Sum dr.utgif 2 783 519 167 878 

39 % av en stilling ( 0,39 / 4 stillinger NTFK andel 271 393 16 368 

2 512 125 151 510 

Vikna 610 elever 0,45488441 1 142 727 68 920 

Leka 49 elever 0,0365399 91 793 5 536 

Nærøy 682 elever 0,50857569 1 277 606 77 054 

NTFK 39 % av utg for en stilling 271 393 16 368 

Sum finansiering 2 783 519 167 878 

Tot. ant. elever YN - kommunene = 1341 

Fordelingen mellom kommunene er i forhold til elevtall 110. to år før aktuelt budsjettår 

.01.10.2009 ,01.10.2008 

Nærøy 682 686 

Vikna 610 588 

Leka 49 53 

sum 1 341 1 327


Nord-Trøndelag fylkeskommune 

Riksantikvaren 

Deres ref 

Vedlegg 3 

DET KONGELIGE 

MILJØVERNDEPARTEMENT 

Vår ref 

201000948-/ELH 

Kongelig resolusjon om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø i 

Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke 

Regjeringen vedtok i statsråd 1. oktober 2010, fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø. 

Vedlagt følger kongelig resolusjon, fredningsforskrift og kart. Vi viser for øvrig til 

Miljøverndepartementets internettside: 

htt : www.re 'erin en.no nb de md.html?id=614333 

Kart og forskrift skal oppbevares i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune 

og Riksantikvaren. 

Forvaltningsmyndighet er tillagt Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bestemmer. 

Vi ber Riksantikvaren om å avklare delegeringen så snart det er praktisk mulig. 

Miljøverndepartementet vil gjøre vedtaket kjent for berørte parter og høringsinstanser. 

Departementet vil sørge for kunngjøring i Norsk Lovtidend (avd Illokale og regionale 

forskrifter), og tinglysing av fredningen på berørte eiendommer. 

ed hilsen 

\)\&V 

Einar Holtane (e. .) 

ekspedisjonssjef Elisabet Haveraaen 

seniorrådgiver 

Dato - 1 OKT 2010 

Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for Saksbeh andler 

Postboks 8013 Dep Myntgt. 2 22 24 90 90 kulturminneforvaltning Elisabet Ilaveraaen 

0030 Oslo postrnottak©rnd.dep.no Org no. Telefaks 22 24 58 46

Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON 

Miljøvernminister: Erik Solheim 

Ref.nr.: 

Saksnr: 201000948 

Dato: 

Kongelig resolusjon om fredning av Sør-Gjæslingan kultunniljø i Vikna 

kommune, Nord-Trøndelag fylke 

1 Forslag 

Miljøverndepartementet legger med dette fram tilråding om fredning av Sør-Gjæslingan 

kulturmiljø i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Kulturmiljøet utgjør et areal på om lag 

14,22 km2, herav 1,39 km2 landareal. 

Området som foreslås fredet omfatter det alt vesentlige av gnr. 46, b. nr. 1-5 Sør- 

Gjæslingan. Under b. nr. 1 omfatter fredningen festenummer 1-47. Sør-Gjæslingan 

kulturmiljø består av over 80 små øyer og holmer, jf vedlagte kart over 

fredningsområdet. 

Området som omfattes av fredningen, er i arealdelen til Vikna kommunes 

kommuneplan for 2010-2014 foreslått båndlagt etter lov om kulturminner. Planen er 

vedtatt av planutvalget og formannskapet, og skal opp til endelig vedtak i 

kommunestyret i Vikna i løpet av høsten 2010. 

Hjemmelsgrunnlag 

Denne fredningen er hjemlet i lov om kulturminner, 9. juni 1978, nr. 50, jf § 20. Et 

kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. 

Formål 

Formålet med fredningen er å ta vare på det særegne fiskeværet Sør-Gjæslingan som 

kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og framtidas generasjoner. Fredningen skal 

sikre at forholdet mellom naturgrunnlag, næring, levekår, samfunn og den historiske 

utviklingen av fiskeværet blir bevart for framtida. Spesielt viktig er mangfoldet og 

særpreget i bygningsmiljøet, og andre spor i kulturlandskapet etter utnyttelse av havets 

ressurser og jordbruksdrift på marginale vilkår. Fredningen skal sikre at framtidig 

utvikling skjer i tråd med fiskeværets kulturhistoriske kvaliteter. Både overordnede 

trekk i miljøet, enkeltelementer og sammenhengen mellom disse skal bevares. 

Fredningen omfatter land og sjøområder, og deres historiske, funksjonelle og visuelle 

sammenhenger. 

i

Verneverdier 

Sør-Gjæslingan er et eksempel på mange hundre års værhistorie langs kyst-Norge. I sin 

tid var dette et av de største og viktigste flskeværene sør for Lofoten. Fire-fem tusen 

flskere var samlet her i sesongen for skreiflsket. Verdiene er knyttet til et mangfoldig 

og særpreget bygningsmiljø som rorbuer, fiskemottak, salteri, trandamperi, 

forsamlingshus, skole, brygger, moloer og rekker av fiskehjell samt væreierboligen. 

Verneverdiene knytter seg også til andre spor i kulturlandskapet og skal vise de 

funksjonelle sammenhenger mellom landareal og hav, dvs menneskers bruk og høsting 

av havets ressurser og jordbruksdrift på marginale vilkår. 

Brukerinteresser i området 

Sør-Gjæslingan var et levende flskevær fram til 1978 da væreieren gikk konkurs. Skolen 

ble lagt ned og fraflyttinga skjøt fart. Det er ingen fastboende på Sør-Gjæslingan i dag. 

Så godt som samtlige øyer har tidligere vært beitet. De bebodde øyene har i tillegg vært 

slått og i noen grad oppdyrket. De øvrige øyene er dominert av lyngheier og myr. I dag 

er det en flokk med utegangersau som har vinterbeite på Kirkøya og sommerbeite på 

Kyrøyan. Det drives litt sporadisk lyngbrenning på beiteøyene og det slås noe gras på 

Flatholmen og på Heimværet, men gjengroing er en utfordring. Det sankes noe dun 

men så langt Miljøverndepartementet kjenner til drives det ikke noe uttak av torv eller 

sanking av egg i dag. 

Etter forhandlinger ble de bebygde øyene overdratt fra konkursboet til Vikna kommune 

mens ubebygde øyer ble overtatt av Staten ved Miljøverndepartementet. Alle de 

privateide husene står på punktfestet tomt. De aller fleste huseierne ønsker å kjøpe 

grunnen under og rundt sine hus av kommunen. Av den stående bygningsmassen er ca 

2/3 i privat eie og Kystmuseet eier om lag 1/3 av de øvrige bygningene. Kystverket og 

Telenor eier en bygning hver samt noe infrastruktur. Det er en flskerihavn i Sør- 

Gjæslingan samt noen øvrige installasjoner (blant annet sjømerker og fyrlykter) knyttet 

til farleder gjennom og i fredningsområdet. 

Etter omfattende istandsettingsarbeider fra slutten av 1980-tallet er bygningsmassen i 

flskeværet i relativt god stand, men noen få uthusbygninger er i en dårlig forfatning. I 

2007 satte Riksantikvaren i gang et istandsettingsprogram for de privateide bygningene 

med blant annet omfattende faglig rådgivning og oppfølging. Riksantikvaren har fra og 

med 2006 og fram til 2010 bevilget i overkant av 4 mill kr til diverse tiltak på Sør- 

Gjæslingan. Bolighusene nyttes til fritidshus mens Kystmuseet Nord- 

Trøndelag/Woxengs samlinger driver en sommerbutikk og utleie av rorbuer til turister. 

Pr i dag er det fire fiskere som bruker Sør-Gjæslingan som base deler av året. Den 

vanligste formen for fiske er garnflske og spesielt vinterflske etter torsk i Gjæslingråsa. 

I tillegg foregår det noe krabbe- og reketrålfiske, garn og lineflske og bruk av 

laksenøter innen fredningsområdet. I en periode har det også vært dykket etter 

kamskjell og det har vært et beskjedent hummerfiske i området. Tidligere ble det 

skåret en del tang for hånd. Det har de siste 15 årene vært et generelt forbud mot 

2

taretråling i Nord-Trøndelag. Innenfor det foreslåtte fredningsområdet er det et 

midlertidig akvakulturanlegg syd for Kyrøyan. I arealdelen for Vikna kommunes 

kommuneplan 2010-2014 er dette området avmerket som område for akvakulturanlegg. 

Det foregår svært lite turistfiske fra Sør-Gjæslingan. 

Konsekvenser for ulike interesser 

Forslaget til fredningsbestemmelser skiller mellom bygninger bygd før og etter 1980, 

som er tidspunktet for nedleggingen av det gamle fiskeværet. Bestemmelsene er noe 

strengere for de bygningene som er oppført før 1980. 

Fredningen gir et generelt forbud mot eksteriørmessige endringer. Etablering og 

videreføring av næringsvirksomhet som ikke krever eksteriørmessige endringer er 

tillatt. Tradisjonell næringsvirksomhet (fiske og jordbruk) er prioritert for å kunne 

opprettholde et levende fiskerimiljø. Dette betyr at fiskere som ønsker å etablere ny 

landbase i fiskeværet kan få dispensasjon for dette. 

Alle de privateide husene står på punktfestet tomt. De aller fleste huseierne ønsker å 

kjøpe grunnen under og rundt sine hus av Vikna kommune som er grunneier. Basert på 

de innhentede festekontrakter Miljøverndepartementet har fått fra Vikna kommune, vil 

ikke fredningen være til hinder for en eventuell innløsning av festetomtene. Tiltak som 

konsekvens av innløsing av festetomtene, som for eksempel markering av 

tomtegrenser, oppsetting av gjerder og andre tiltak utendørs, må skje i samsvar med 

forskriften. 

Eksisterende fiske og havbruk kan fortsette som i dag. Det er innenfor det foreslåtte 

fredningsområdet anledning til å drive akvakultur syd for Kyrøyan. Dette er i tråd med 

kommuneplanen. I samme område er det også et eksisterende rekefiskfelt. 

Kulturmiljøfredningen er ikke til hinder for rekefiske i dette feltet ved Kyrøyan. Av 

hensyn til beskyttelse av kulturminner under vann vil taretråling i fredningsområdet 

ikke være tillatt. Det forutsettes imidlertid at dette spørsmålet skal kunne vurderes på 

nytt, dersom fiskerimyndighetene åpner for taretråling i Nord-Trøndelag i framtida. Pr. 

dags dato er det forbud mot taretråling i Nord-Trøndelag. 

Fredningsbestemmelsene gir anledning til vedlikehold, skjøtsel og dokumentert 

tilbakeføring av hager og hageanlegg. Forskriften har forbud mot nye større fysiske 

tiltak og leplanting og fjerning av levende kulturplanter. 

Bestemmelsene gir anledning til å ta opp igjen helårs beitebruk på øyene. Av praktiske 

hensyn og for å unngå konflikter med hytteboere, gis det anledning til å sette opp 

beitegjerder rundt det meste av bebyggelsen på Heimværet, leskur på øyer som skal 

vinterbeites, og ledegjerder og landingsplasser på beiteøyer, for sanking og transport av 

sau. 

3

Da fredningen tar sikte på å opprettholde Sør-Gjæslingan som et funksjonsdyktig 

lokalsamfunn gir forskriften anledning til å vedlikeholde og oppgradere den tekniske 

infrastrukturen uten å måtte søke om dispensasjon. 

Naturmangfoldloven 

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 

legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal 

framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i 

vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i 

skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå 

som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling etter kulturminneloven. 

Miljøkonsekvensene av fredningen skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, 

der hensynet til den planlagte fredningen og eventuelt tap eller forringelse av 

naturmangfoldet på sikt avveies. Staten er grunneier i fredningsområdet og prinsippene 

i §§ 8-12 gjelder da for den konkrete eiendomsforvaltningen, herunder for skjøtsel. 

Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører 

naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters 

bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av 

påvirkninger. 

Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene på Sør-Gjæslingan er begrenset. I 

Direktoratet for naturforvaltnings naturbase er det registrert stortareskog og 

skjellsandområder av svært høy og viktig verdi i området. Kystlynghei og slåttemark i 

ulike faser av gjengroing finnes på fiere av øyene, jf. skjøtselsplanen. Kystlynghei og 

slåttemark er i sterk tilbakegang, både internasjonalt og i Norge. Slåttemark er foreslått 

som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Som Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 

bemerker i sin uttalelse til handlingsplanen for slåttemarker i fylket er kunnskapen 

mangelfull og bør komplementeres, men pr dags dato kjenner ikke 

Miljøverndepartementet til at slåttemarkene i Sør-Gjæslingan har regional eller nasjonal 

verdi. Det er gjort registreringer av lunde, krykkje, makrellterne, teist og tyvjo i 

området. Alle artene er på Norsk rødliste 2006. De tre første er klassifisert som sårbare, 

mens de to siste er klassifisert som nær truet. Offisielle registreringer som finnes over 

fuglelivet i området er relativt begrenset. 

Når det gjelder det marine og terrestriske artsmangfoldet for øvrig finnes det relativt få 

registreringer i naturbasen. Miljøverndepartementet er ikke kjent med at det er 

registrert planter, sopp eller insekter som står oppført på Norsk rødliste 2006. 

Vernebestemmelsen gir ikke anledning til å gjøre vesentlige inngrep på øyene med 

kystlynghei utover beiting og skjøtselstiltak som brenning, for å få tilbake en mest 

mulig livskraftig lynghei. Miljøverndepartementet vurderer det slik at fredningen vil 

kunne bidra til at naturtyper som kystlynghei og slåttemark vil kunne få en bedre 

utvikling etter at fredningen er gjennomført, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. 

4

Ut fra den kunnskapen Miljøverndepartementet har om utviklingen av bestanden for 

fuglearter som lunde, krykkje, makrellterne, teist og tyvjo er det svært lite sannsynlig at 

den aktiviteten som er tillatt på Sør-Gjæslingan vil ha noen negativ innvirkning på disse 

artene. 

Slik Miljøverndepartementet vurderer det er det begrenset kunnskap om 

naturmangfoldet innenfor fredningsområdet. Når det gjelder effekten av fredningen 

vurderer departementet det slik at fredningen med liten grad av sannsynlighet vil føre 

til en negativ utvikling for artene, mens for naturtyper vil fredningen kunne bidra til en 

positiv utvikling. Departementet anser at kravet i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. 

På denne bakgrunn er det Miljøverndepartementets vurdering at det foreligger nok 

kunnskap om effekten av fredningen slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i 

denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9. 

Fredningsbestemmelsene åpner opp for at fiskeriaktivitet, beiting og fritidsaktiviteter 

fortsatt skal kunne utøves. Det vises også til at det etter fredningsforskriften kan åpnes 

opp for utviding av eksisterende akvakulturvirksomhet og havbeite. Dette vil slik 

departementet ser det bli de påvirkninger som økosystemet, naturtypene og artene vil 

kunne bli utsatt for innenfor fredningsområdet. Akvakulturanlegg og havbeite vil kunne 

medføre en noe økt belastning på økosystemet, naturtypene eller artene, men anses 

ikke å ha store negative konsekvenser. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om 

økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. 

Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres 

av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom fredningen legger 

vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente 

tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. 

Tilsvarende gjelder for § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. 

2 Saksbehandling 

Bakgrunn 

Det har vært arbeidet med vern av Sør-Gjæslingan siden slutten av 70-tallet. I desember 

1977 ble det etter privat initiativ fra Jens Lie-Gjeseth (styreleder for Woxengs Samlinger 

og fylkespolitiker) opprettet et kontaktutvalg for vern av Sør-Gjæslingan. Ved hjelp av 

sysselsettingsmidler ble det praktiske vernearbeid startet på slutten av 1980-tallet. 

Tidlig på 1990-tallet ble det vedtatt en reguleringsplan der fiskeværet ble regulert til 

spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. 

11993 — 1995 utarbeidet Nord-Trøndelag fylkeskommune en fylkesverneplan for 

kulturmiljø som blant annet foreslo Sør-Gjæslingan fredet som kulturmiljø etter 

kulturminneloven § 20. 

5

Saksbehandlin en 

Nord-Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren har gjennom flere år arbeidet med 

fredningen av Sør-Gjæslingan. Den lange saksbehandlingstiden har medført gode 

prosesser, der konflikter underveis er blitt løst og ikke minst at fredningsforslaget nå er 

godt forankret både lokalt og regionalt. 

Nord-Trøndelag fylkeskommune varslet oppstart av fredningsarbeidet i august 1995. Et 

forslag som omfattet gnr. 46 Sør-Gjæslingan samt gnr. 47 Sørøyan og gnr. 44 

Haraldsøya ble sendt på lokal høring i juli 1996. Det kom inn tre merknader. Arbeidet 

stoppet deretter opp. 

I 2001 ble arbeidet gjenopptatt av Nord-Trøndelag fylkeskommune. I juli 2002 varslet 

Nord-Trøndelag fylkeskommune ny oppstart av fredning og der kun gnr. 46 Sør- 

Gjæslingan var omfattet. Samtidig ble det opprettet en arbeidsgruppe med 

representanter fra huseierne, flskerne, kystmuseet, kommunen, fylkesmannen og 

fylkeskommunen, og med sekretariat i fylkeskommunen. Gruppa hadde 8 møter, det 

siste i februar 2004. Denne gruppa ga også innspill til en forvaltnings- og skjøtselsplan 

for området. 

Det nye fredningsforslaget og et foreløpig utkast til forvaltningsplan ble lagt ut til lokal 

høring i desember 2002. Det ble avholdt et åpent møte for alle berørte i januar 2003. Det 

kom inn i alt 12 merknader, 5 uttalelser fra privatpersoner, 6 fra interesseorganisasjoner 

og 2 fra regionale forvaltningsorganer. 

Nord-Trøndelag fylkeskommune oversendte deretter freclningsforslaget samt 

forvaltnings- og skjøtselsplanen til Riksantikvaren i november 2004. I mars 2009 sendte 

Riksantikvaren forslag til fredning på sentral høring, sammen med forvaltnings- og 

skjøtselsplanen. Forvaltnings- og skjøtselsplanen er et redskap for oppfølging av 

fredningsforslaget og vil ikke inngå som en formell del av fredningen. Det kom inn 18 

uttalelser til fredningsforslaget, 12 fra sentrale instanser og 6 fra lokale og regionale 

instanser og interesseorganisasjoner. Miljøverndepartementet mottok saken fra 

Riksantikvaren i mars 2010. 

I 2007 ble det i regi av Riksantikvaren satt i gang et utbedringsprogram rettet mot de 

privateide bygningene. Her bistod Riksantikvaren med rådgivning innen istandsetting 

etter tradisjonelle metoder og antikvariske prinsipper. Samtidig bevilget Riksantikvaren 

i overkant av 4 mill kroner til praktiske tiltak. Dette arbeidet har i ettertid vist seg å ha 

bidratt positivt i holdningen til fredningsforslaget blant eierne av disse bygningene. 

Også i lokalmiljøet generelt har Riksantikvarens engasjement gjennom dette 

programmet gitt lokalbefolkningen en større forståelse for betydningen av en eventuell 

fredning. 

Føl ende instanser har hatt saken til uttalelse 

Lokal horing: Henry Nygård, Åge Nygård, Arvid Nygård, Ann Kristin S. Eidsmo, Hanna 

Valø, Erling K. Hansen, Tormod K. Hansen, Inger J. Sørensen, Trond W. Sæternes, 

Valborg Thorvaldsen, May H. Søfteland, Turid Bentzen, Per K. Hanssen, Morten 

6

Hanssen, Jan Åge Habberstad, Åge Habberstad, Grete Nordmark Valø m/familie, Lars 

Halvard Nilsen, Randi A. Nygård, Hildegunn Nygård, Solbjørg N. Sandberg, Hans H. 

Nygård, Tone Iren Nygård, Bjørn Forås, Harald Nygård, Tore Hanssen, Jim Joar Forås, 

Aksel Blom, Finn Roger Hansen, Anne Lise Hansen, Håkon Idar Hansen, Leif Høvik, 

Kjell Sørensen, Rolf Sørensen, Laila Forås, Svein Harald Nygård, Anne M. Hellesø, 

Steinar Hoddø, Bjørnar Nygård, Arve Nygård, Liv og Leif Sørensen, Kystmuseet i Nord- 

Trøndelag/Woxengs Samlinger, Vikna kommune, øvrige kommuner i Namdalen, 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Norsk Telemuseum, Telenor ASA, Kystverket 3. 

distrikt, Lensmannen i Vikna, Fiskarlaget Midt-Norge, Fiskeridirektoratet, Sør- 

Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag kulturvernråd, Gjæslingans Venner, 

Naturvernforbundet, Statens naturoppsyn v/ Politiet i Namsos og Fosnes, NTNU 

Vitenskapsmuseet, Namsos Trafikkselskap ASA, Val videregående skole, Midt-Norsk 

reiseliv, Reiselivsbedriftenes landsforening, Vikna næringsforening 

Sentral høring:Vikna kommune, Landbruks- og matdepartementet, Statens 

landbruksforvaltning, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, 

Fiskeri- og kystdepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk institutt for 

naturforskning — Trondheim, Statens forurensingstilsyn, Statens vegvesen — 

Vegdirektoratet, Statens Kartverk, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges 

geologiske undersøkelse, Statskog SF — Hovedkontor, Bergvesenet, Politidirektoratet, 

Innovasjon Norge, Statens naturoppsyn, Sjofartsdirektoratet, Kystverket — 

Kystdirektoratet, ABM-utvikling, Norges forskningsråd, Sametinget/Såmediggi, 

Norsk institutt for kulturminneforskning —Hovedkontor, Norsk Kulturminnefond, 

Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Norges 

naturvernforbund, Norges Miljøvernforbund, Den Norske Turistforening, 

Friluftsrådenes Landsforbund, Fortidsminneforeningen, Stiftelsen Norsk Kulturarv, 

Nordic World Heritage Foundation, Norges Museumsforbund, Norske arkitekters 

landsforbund, Norges velforbund, KS — Kommunenes Sentralforbund, 

Utmarkskommunenes Sammenslutning, Byggenæringens landsforening, Den norske 

reisebransjeforening, Statens naturforvaltningsråd c/o Miljøverndepartementet, 

Naturvernavdelingen, Norsk institutt for by- og regionforskning, NOFIMA, WWF- 

Norge, Natur og ungdom, Grønn hverdag, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges 

Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver, Norges kulturvernforbund, Norske 

Landskapsarkitekters forening, Norges fiskarlag, Den norske historiske forening, 

Landslaget for lokalhistorie, Energiforsyningens fellesorganisasjon, 

Reiselivsbedriftenes landsforening, Næringslivets hovedorganisasjon, LO — 

Landsorganisasjonen, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, 

Fiskeridirektoratet, Post og teletilsynet, Bioforsk — Ledelse og administrasjon og 

Havforskningsinstituttet. 

Vikti e endrin er i lø et av frednin s rosessen 

Det opprinnelige fredningsområdet ved den lokale høringen omfattet alt landareal som 

tilhørte gnr. 46 Sør-Gjæslingan og tilgrensende sjøområder. Gjennom 

fredningsprosessen har fredningsområdet blitt tilnærmet halvert. Fredningsområdet 

omfatter nå de mest sentrale øyer som har hatt nevneverdig nytteverdi for befolkningen 

på Sør-Gjæslingan, og sjøarealene rundt og mellom disse øyene. 

7

Fredningsforskriftens § 4 — 1, som ble lagt ut til lokal høring, inneholdt en bestemmelse 

om at noen tiltak er betinget av skriftlig samtykke, og dersom skriftlig samtykke ikke 

gis, henvises tiltaket til dispensasjonssøknad. Dette har blitt endret til at tiltak som går 

utover vanlig vedlikehold og istandsetting og som innebærer en vesentlig endring som 

går utover formålet med fredningen, krever dispensasjon. Dersom en tiltakshaver er i 

tvil om tiltaket er tillatt, må kulturminnemyndigheten forespørres uansett. 

3 Forvaltning — økonomiske og administrative konsekvenser 

Forvaltning av fredningsforskriften er tillagt Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir 

fullmakt. I samsvar med vanlig praksis i slike saker legges det opp til at myndigheten 

overføres Nord-Trøndelag fylkeskommune. Utgifter til grensemerking, forvaltning m.m. 

dekkes innenfor ordinære budsjett poster. 

4 Høringsuttalelser 

Generelle merknader til fredningsforslaget 

Samedi i Sametin et, Kunnska sde artementet og Kultur- o kirkede artementet 

har ingen merknader til fredningsforslaget. 

Ber esenet med Ber mesteren for Svalbard har ingen innvendinger mot 

fredningsforslaget. 

ABM-utviklin , Nord-Trøndela Arkitektforenin (NOTA) og Landslaget for 

Lokalhistorie slutter seg til fredningsforslaget. 

Politidirektoratet har forelagt høringen for Nord-Trøndela olitidistrikt og økokrim og 

har ikke mottatt noen merknader. Politidirektoratet har ingen bemerkninger til 

fredningsforslaget, men påpeker at økning av områder med verneinteresser kan 

medføre økt ressursbruk for politiet. 

Kommunesektorens interesse- o arbeids iveror anisas'on (KS) skriver at de ikke gir 

noen uttalelse til fredningsforslaget. 

Nord-Trøndela kulturvernråd Reiselivsbedriftenes Landsforenin Midt-Nor e o 

K stverket Midt-Nor e sluttet seg til fredningsforslaget i den lokale høringen, men 

påpeker at vernet må praktiseres slik at det ikke hindrer normal og forsiktig bruk, 

utvikling og vedlikehold. 

K stmuseet i Nord-Trøndela slutter seg til fredningsforslaget i den lokale høringen, 

men har noen merknader til utkast til forvaltningsplan. 

Riksantikvaren tar kommentarene til etterretning. 

Særskilte merknader knyttet til ulike tiltak og aktiviteter: 

Avgrensing av fredningsområdet 

Naturvernforbundet i Nord-Trøndela slutter seg til fredningsforslaget men beklager at 

området er kraftig innskrenket i forhold til forslaget fra 1996. 

8

NHO Reiseliv Midt-Nor e sammen med NHO Trøndela slutter seg til 

Fiskeridirektoratet re ion Trøndela s uttalelse om at fredningsområdet i sjø må bli 

vesentlig innskrenket. 

Bioforsk støtter fredningsforslaget og understreker at det er uheldig å dele opp 

fredningsområdet når man ønsker å bevare et helhetlig kulturmiljø, jfr. RAs 

kommentarer og vurderinger til fredningsforslaget og innkommende uttalelser når det 

gjelder avgrensning av fredningsområdet. 

Tre enkelt ersoner går i mot at fredningen omfatter havområdene av hensyn til 

muligheten for å drive fiske. 

Fiskeri- o Havbruksnærin ens landsforenin FHL-Midtnorsk Havbruksla stiller 

prinsipielt spørsmålstegn til at verning av kulturmiljø på land legger begrensninger på 

oppdrettsaktivitet i sjøareal utenfor det som er definert som verneformålet. Etter deres 

syn vil ikke oppdrettsaktivitet forringe verneobjektet fordi denne aktiviteten ikke 

medfører inngrep på land. Det pekes videre på at selv om det i fredningsforskriften gis 

mulighet for dispensasjon er det erfaringsmessig vanskelig å få medhold i denne type 

søknader om dispensasjon. FHL-Midtnorsk Havbrukslag er derfor på prinsipielt 

grunnlag negativ til at det legges begrensninger på næringsaktivitet i sjø begrunnet i at 

en ønsker å se ulike landområder i sammenheng. 

Vikna kommune ba i den sentrale høringen om at fredningsforslaget måtte endres i 

samsvar med Vikna kommunestyre sitt vedtak i 022/04. Dette innebærer at noen få 

sentrale øyer og de indre sjøområdene i fiskerihavna fredes. Dette synet ble støttet av 

Fiskarla et Midt-Nor e. 

Norsk Institutt for Vannforsknin (NIVA) er positiv til et fredningsforslag som ser 

sammenhengen mellom aktiviteter på land og i sjø. NIVA presiserer at 

forvaltningsplanen bør ta med hensynet til det marine naturmiljøet (arter og 

naturtyper), jfr. den nye plan- og bygningsloven, og aktiviteter i sjø (inkludert 

strandsonen og gruntvannsområder) bør sees i forhold til det marine naturmiljøet. De 

viser til at selv om tap av redskap ikke vurderes som skadelig inngrep i kulturmiljøet, 

bør tap av for eksempel garn reduseres av hensyn til det marine miljøet (passiv fangst 

av for eksempel fisk, "ghostnets"). Aktiviteter i sjø, for eksempel akvakultur og 

havbeite, bør sees i sammenhengen med bevaring av marint miljø og kravet i følge den 

nye plan- og bygningsloven om planlegging i sjø. Samme krav bør også stilles til høsting 

av tang og tare. NIVA presiserer at kulturminner under vann (for eksempel skipsvrak) 

kan ha en funksjon som kunstig rev, og vern av disse vil dermed kunne ha en positiv 

effekt på marint miljø. 

Fiskeri- o stde artement har innhentet uttalelser i saken fra Fiskeridirektoratet og 

Kystverket. Fiskeri- og kystdepartementet er av den oppfatning at Riksantikvaren ikke 

har en tilstrekkelig god begrunnelse for å legge bånd på eksisterende og framtidig 

næringsvirksomhet i sjøområdet. Verneområdet bør innskrenkes, slik at det ikke 

omfatter områder avsatt til akvakultur i arealdelen i kommuneplanen til Vikna 


9

Riksantikvaren viser til at de innkommende kommentarene og merknadene til den 

sentrale høringen generelt har vært rettet mot fredningsforslagets konsekvenser for 

sjøområdene. Det har vært en gjennomgående skepsis mot at fredningsområdet også 

skal dekke sjøområder da dette oppfattes som en båndlegging av aktivitetene og 

utviklingsmulighetene til næringsvirksomhetene som er tilknyttet disse sjøområdene. I 

den forbindelse viser Riksantikvaren til at fredningsområdet er blitt redusert i forhold til 

forslaget ved lokal høring, og fiskeriinteressene blir dermed ikke i like stor grad berørt. 

Riksantikvaren peker også på at fredningsområdets avgrensning i liten grad kommer i 

konflikt med kommunens områder avsatt til akvakultur og reketråling i arealdelen i 

kommuneplanen for Vikna kommune. Riksantikvaren trakk sin innsigelse i forhold til 

akvakulturanlegget ved Kyrøyan da det ikke kom i konflikt med fredningen. 

Riksantikvaren viser til at det fredete arealet bør være sammenhengende og anbefaler 

derfor at sjøareal rundt og mellom fredet landareal inngår i fredningsområdet. 

Begrunnelsen for dette er å la alle øyer som har hatt nevneverdig nytteverdi for 

befolkningen på Sør-Gjæslingan og sjøarealet rundt og mellom disse øyene inngå i 

kulturmiljøavgrensningen. Med nytteverdi mener Riksantikvaren her husdyrbeite, 

høsting av tang og tare, landfeste for laksenøter, egg- og dunsanking m.v. 

For å forhindre større inngrep i kulturmiljøets nærområde, anbefales det at det i 

kommuneplanen avsettes et område rundt kulturmiljøet der store tiltak som 

vindmøllepark, opplagsplass for større skip, oljeplattformer og lignende ikke blir tillatt. 

Mil'øvernde artementet støtter Riksantikvarens vurdering med hensyn til avgrensning. 

Riksantikvaren har imøtekommet de behov som kommunen og fiskerisektoren har hatt 

i forhold til egnede areal for akvakultur. Gjennom den pågående kommunale 

arealplanbehandlingen har Vikna kommune selv endret sitt vedtak fra 2004 og i 

foreslått kommuneplan for 2010-2014 er hele det foreslåtte fredningsområde båndlagt 

etter lov om kulturminner. Etter dette er det nå samsvar mellom kommunens og 

Riksantikvarens avgrensning av fredningsområdet. 

Vern og skjøtsel av kulturlandskapet 

Bioforsk er enig i at framtidig skjøtsel av kulturlandskapet ikke kan følge opp den 

arbeidskrevende, tradisjonelle driften fullt ut, men gjøres mer rasjonell. Bioforsk 

understreker at det er viktig at fagpersoner regelmessig overvåker effekten av 

skjøtselen på vegetasjonen slik at man kan justere den hvis nødvendig. 

En huseier tar opp de uheldige konsekvensene sauebeite på Heimværet har for 

hytteeierne, og viser til at fredningsforslaget forbyr oppsetting av gjerder. 

Riksantikvaren viser til at det pågår noe beiting, slått og brenning på utvalgte areal og 

øyer. Riksantikvaren anbefaler at denne formen for skjøtsel av kulturlandskapet blir 

videreført og utvidet til helårsbeiting i kombinasjon med lyngbrenning og slått av 

grasareal der hundekjeks er i ferd med å overta. Riksantikvaren peker på at det må 

settes opp beitegjerder rundt det meste av bebyggelsen på Heimværet. 

10

Mil'øvernde artementet vil bemerke at fredningsbestemmelsene åpner for å tillate 

beite og skjøtsel av landskapet etter godkjent skjøtselsplan, og Miljøverndepartementet 

vurderer det derfor slik at fredningen ikke vil føre til negative konsekvenser for disse 

naturtypene, jf. omtalen av dette ovenfor om forholdet til naturmangfoldloven. Havørn 

hekker på enkelte av øyene, og i skjotselsplanen er det tatt hensyn til dette ved 

gjennomføring av skjøtselen. 

Miljøverndepartementet mener det er positivt at det satses på rasjonell skjøtsel som 

ivaretar kulturlandskapsverdiene på Sør-Gjæslingan, blant annet i form av beitedyr. 

Miljøverndepartementet støtter derfor at Riksantikvaren åpner opp for at det settes opp 

gjerder rundt det meste av bebyggelsen på Heimværet, for å unngå konflikter mellom 

hytteboere og beitedyr. 

Verdiforringelse 

Tre huseiere tar opp behovet for å få beregnet kompensasjon for den verdiforringelse 

av eiendommene som fredningen vil påføre. 

Riksantikvaren viser til at rådighetsinnskrenkning som følge av en kulturmiljøfredning 

etter kulturminneloven § 20, må den enkelte grunneier finne seg i uten erstatning. Etter 

Riksantikvarens syn griper fredningen ikke inn i eksisterende bruk; eiendommene i 

fredningsområdet kan brukes som tidligere. Det er derfor ikke grunnlag for å yte 

erstatning på grunn av fredningen. Riksantikvaren peker også på at det siste 

eiendomssalget på Sør-Gjæslingan før den sentrale høringen tydet på at 

eiendomsprisene har økt langt mer enn i landet og distriktet for øvrig. Riksantikvaren 

konkluderer dermed med at eiendommenes verdi ikke er blitt forringet av fredningen. 

Mil'øvernde artementet understreker at gjeldende praksis i forhold til en eventuell 

rådighetsinnskrenkning som følge av en kulturmiljofredning etter kulturminneloven § 

20, ikke gir grunnlag for erstatning til den enkelte grunneier. 

Tomtefeste 

Tre huseiere er bekymret for konsekvensene en fredning kan gi for innløsing av 

tomtefesteavtaler. 

Riksantikvaren peker på at det er Vikna kommune som er grunneier for de privateide 

husene som står på punktfestet tomt. Riksantikvaren viser til at da Vikna kommune 

behandlet fredningssaken i 2009 viste de til vedtak i formannskapet i 2004, om å utsette 

realitetsbehandling av søknad om innløsning av festetomter, i påvente av avklaring av 

fredningen. Etter Riksantikvarens syn vil ikke innløsning av festetomter i seg selv være 

i strid med fredningsforslaget, men gjennomføringen etter innløsningen for eksempel 

markering av tomtegrenser, oppsetting av gjerder og andre tiltak utendørs, må være i 

samsvar med forskriften. 

11

Mil'øvernde artementet deler Riksantikvarens syn på at innløsing av festetomtene ikke 

er i strid med fredningsforslaget. En eventuell innløsing av festetomtene som 

innebærer markering av tomtegrenser, oppsetting av gjerder og andre tiltak utendørs, 

må skje i samsvar med forskriften. 

Fredning kontra andre lover, forskrifter og avtaler 

Tre huseiere ber om en avklaring på fredningsforskriftens betydning for blant annet 

rettigheter etter friluftsloven, saltvannsfiskeloven, helseforskrift for fiskevær, 

naboloven, tomtefesteloven, avtaler om laksevald og dunsanking. 

Riksantikvaren slår fast at kulturminneloven er en særlov og gjelder derfor foran 

generelle lover som plan- og bygningsloven. Dette innbærer at det med for eksempel 

hjemmel i plan- og bygningsloven ikke kan vedtas bestemmelser som er i strid med 

fredningsforskriften. Hvor det er motstrid mellom bestemmelser gitt i eller i medhold 

av plan- og bygningsloven, vil bestemmelsene i fredningsforskriften gå foran. Slik 

Riksantikvaren ser det, vil i utgangspunktet ikke formålet med fredningen og den 

forslåtte fredningsforskriften være i motstrid til de avtaler og lover som nevnes av de tre 

huseierne. Riksantikvaren mener at der det eventuelt er motstrid mellom 

fredningsforskriften og en spesiallov må dette vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. 

Utgangspunktet må være at det må foretas en tilpasning, hvor viktige 

samfunnsinteresser og fredningsforskriften avpasses i forhold til hverandre. 

Mil'overnde artementet deler Riksantikvarens syn og har ingen ytterligere tilføyelser. 

Spørsmål vedrørende konsekvensutredning og utredningsinstriiks 

Tre huseiere tar opp behovet for konsekvensutredning ved kulturmiljøfredningen. 

Riksantikvaren viser til at fredning etter kulturminneloven ikke medfører krav om 

konsekvensutredning. I samsvar med kravene i forvaltningsloven blir følgene av 

fredningen godt opplyst, både gjennom samarbeid med Vikna kommune og gjennom 

lokal og sentral høring. Alle hjemmelshavere og en rekke organisasjoner har hatt 

anledning til å uttale seg. Riksantikvaren peker også på at spørsmålet om krav til 

konsekvensutredning ble vurdert av Miljøverndepartementet i forbindelse med 

fredning av Birkelunden kulturmiljø i 2006. Departementet konkluderte med at det ikke 

er et krav om konsekvensutredning ved fredning etter kulturminneloven. 

Mirøvernde artementet viser til at kulturmiljøfredninger i henhold til kulturminneloven 

ikke er underlagt reglene i plan- og bygningsloven med hensyn til 

konsekvensutredninger. 

Akvakultur 

Norske S'ømatbedrifters Landsforenin NSL går i mot at fredning skal omfatte 

havområder. NSL påpeker at fredningsforslaget omfatter arealer som kommunen har 

12

avsatt til områder for oppdrettsvirksomhet i kommunens arealplan. Kommunenes 

arealdel er utarbeidet i et samarbeid med alle relevante interesser og flere 

sektormyndigheter. NSL går imot en overstyring av lokale etablerte planer. NSL kan 

ikke godta at viktige sjøområder som er avsatt til fiskeriog oppdrettsvirksomhet i 

kommuneplanens arealdel båndlegges som følge av fredning. 

Val o Ome n Fiskarla Fiskarla et Fram er i mot at det gis tillatelse til utvidelse og 

nyetablering av flere lokaliteter for akvakulturformål, utover de som er gitt på 

nåværende tidspunkt. 

Vikna kommune kunne i den sentrale høringen ikke akseptere at fredningen innebar en 

båndlegging av viktige sjøområder som er avsatt til sjøretta 

virksomhet/oppdrettsvirksomhet i kommuneplanens arealdel. 

Fiskeri- o stde artementet viser til at Riksantikvaren legger til grunn at områder 

som har hatt nevneverdig nytteverdi for befolkningen i Sør-Gjæslingan skal inngå i 

fredningsområdet. Fiskeri- og kystdepartementet er av den oppfatning at dette ikke er 

tilstrekkelig godt begrunnet for å legge bånd på eksisterende og framtidig 

næringsvirksomhet i sjøområdet. Verneområdet bør innskrenkes, slik at det ikke 

omfatter områder avsatt til akvakultur i arealdelen i kommuneplanen til Vikna 


Riksantikvaren viser til behandlingen av Vikna kommunes arealdel i kommuneplan for 

2010-2014, og har kommet fram til at foreslått område ved Kyrøyan til akvakultur er 

akseptabelt i forhold til formålet med kulturmiljøfredningen. De peker på at 

standpunktet ikke innebærer en generell åpning for akvakultur i fredningsområdet. 

Vilkår for akvakulturanlegget må inngå i fredningsforskriften dersom det skal gjøres 

permanent. På grunnlag av dette mener RA at ønsket om å ta ut eller innskrenke 

sjøområdene i henhold til Vikna kommunestyre sitt vedtak i 022/04, samt merknader 

fra Fiskeri- og kystdepartementet for å frigjøre områder avsatt til akvakultur, er 

imøtekommet. 

Mil'øvernde artementet bemerker at det innenfor fredningsområdet ligger et etablert 

akvakulturanlegg for oppdrett av laks. Ut fra den eksisterende kunnskapen 

departementet har om naturtilstanden i området kan vi ikke se at anlegget har hatt 

noen negativ innvirkning på stortareskogen og skjellsandområdene eller andre kjente 

naturverdier i områder, jf. omtalen av dette ovenfor om naturmangfoldloven. 

Miljøverndepartementet viser til Riksantikvaren sine merknader om at de har godtatt at 

det innenfor fredningsområdet er avsatt areal til akvakultur. Miljøverndepartementet 

peker på våre merknader under punktet om Avgrensning av fredningsområdet, der 

kommunen og Riksantikvaren er enig om grensene for kulturmiljøfredningen. Det er 

etter dette ingen konflikt mellom fredningsforslaget og akvakulturanlegg avsatt i Vikna 

kommune sin arealplan 2010-2014. 

13

Fiskerihavn og ferdsel til sjøs. 

Fiskeri- o stde artementet forutsetter at det vil være mulig å kombinere vern og 

normal ferdsel til sjøs, at fiskerihavna opprettholdes, samt at nødvendig vedlikehold av 

Kystverkets installasjoner og farleier i området kan utføres. 

Riksantikvaren bemerker at betydningen av den tekniske infrastrukturen, herunder 

moloer, fiskerihavnen, gamle og nye sjømerker og fyrlykter osv, er svært stor. 

Vedlikehold og reparasjon av disse er nedfelt som fritak fra saksbehandlingen, jf 

forskriftens § 6, B, andre strekpunkt. 

MiYøvernde artementet viser til Riksantikvarens kommentarer over og mener Fiskeriog 

kystdepartementet sin forutsetning er godt ivaretatt i fredningsforskriften. 

Reketråling. 

Valø o Ome n Fiskarla Fiskarla et Fram mener at fredningen ikke må være til 

hinder for tradisjonelt fiskeri som garn, line, teinefiske, kasting og låssetting av sild og 

brisling, levende fangst av sei, reketråling og fangst av laks på laksevall i området. 

Fiskeri- o stde artementet bemerker at dersom reketråling skal forbys i bestemte 

geografiske områder bør det begrunnes ut i fra behov for beskyttelse av dokurnenterte 

kulturminner i de samme geografiske områdene. Uten en mer dekkende begrunnelse 

vil det ikke være mulig for Fiskeri- og kystdepartementet å akseptere det rekeforbudet 

som i dag ligger i fredningsforslaget. Fiskeri- og kystdepartementet presiserer at det 

bør framgå tydelig, enten i forskrift eller i fortale, hvilke områder som foreslås stengt 

for reketråling og hvilke som foreslås å være åpne. Utgangspunktet må være 

informasjon om eksisterende reketrålfelt som framkom i den lokale høringsprosessen. 

Riksantikvaren påpeker at fredningsområdets avgrensning i liten grad kommer i 

konflikt med kommunens områder avsatt til reketråling i arealdelen i kommuneplanen 

for Vikna kommune. Etter innskrenkingen av fredningsområdet ligger de viktigste 

reketrålingsområdene utenfor det foreslåtte kulturmiljøet. Riksantikvaren viser også til 

at det er tradisjon for reketråling i deler av det foreslåtte fredningsområdet. Reketråling 

kan skade kulturminner under vann. Riksantikvaren vurderer det imidlertid slik at 

eventuelle kulturminner allerede er sterkt skadet eller ødelagt der det har vært drevet 

reketråling og at fortsatt reketråling ikke vil føre til ytterligere skade. Reketråling kan 

derfor fortsette i de områdene der det tidligere har vært drevet med tråling. 

Mirøvernde artementet peker på at det er registrert viktige tareskoger og 

skjellsandområder i dette området. Ut fra vår eksisterende kunnskap både om 

naturverdier og fangstmetoder er det lite sannsynlig at rekefisket vil ha noen vesentlig 

negativ innvirking på disse to naturtypene eller på andre kjente naturverdier i området, 

jf. omtalen av dette ovenfor om naturmangfoldloven. 

Miljøverndepartementet viser til at fredningsforslaget ikke legger restriksjoner på 

rekefiske innenfor eksisterende rekefelt. I området rundt Sør-Gjæslingan har 

14

eketråling blitt drevet syd for Kyrøyan og i Gjæslingsråsa. Etter at omfanget av 

fredningen ble redusert etter den lokale høringen ligger nå Gjæslingsråsa utenfor 

fredningsområdet. Miljøverndepartementet ser behovet for å synliggjøre at reketråling 

kan fortsette som før i eksisterende felt, og har derfor føyd til et nytt strekpunkt under 

fredningsforskriftens § 6, pkt. D. 

Miljøverndepartementet foreslår derfor et nytt strekpunkt under § 6, pkt. D, for å 

presisere at kulturmiljofredningen ikke er til hinder for at rekefiske kan skje innenfor 

eksisterende rekefelt. Eksisterende rekefelt innenfor fredningsområdet er avgrenset av 

rette linjer mellom følgende punkter: 

Fiskeri- og kystdepartementets innvendinger mot forbudet mot reketråling er etter 

dette imøtekommet. 

Det bemerkes at man med denne avgrensningen av det eksisterende rekefeltet ikke tar 

stilling til eventuelle konflikter mellom akvakulturanlegg og utøvelsen av rekefiske 

innen det avgrensete området. 

Taretråling. 

Val o Ome n Fiskarla Fiskarla et Fram viser til at det ikke må gis tillatelse til 

taretråling i området, da dette er en vekst som beskytter fiskeyngel i det første stadiet 

av livet, og er således viktig for fiskebestandene. Høsting av tang, kan derimot tillates. 

Fiskeri- o stde artementet anser Riksantikvaren sitt forslag om taretråleforbud som 

lite godt begrunnet. Fiskeri- og kystdepartementet ber om at forslaget om 

taretråleforbud vurderes på nytt, på samme måte som forslaget om reketråleforbud. 

Riksantikvaren er av den oppfattning at manuell høsting av tang og tare normalt ikke vil 

medføre fysiske inngrep i sjøbunnen. Fredningen vil således ikke være til hinder for at 

denne tradisjonelle aktiviteten videreføres. Maskinell høsting av tang og tare med 

dagens moderne metoder kan derimot føre til betydelig skade både på sjøbunnen som 

landskap, og på kulturminner som ligger under vann. Riksantikvaren viser til de 

motstridende interessene mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Valøy og Omegn 

Fiskarlag/Fiskarlaget Fram. Riksantikvaren har vurdert de ulike syn i saken og legger 

avgjørende vekt på det syn som fremmes av de to lokale fiskarlagene; Valøy og Omegn 

Fiskarlag/Fiskarlaget Fram som støtter slike begrensninger. 

Mirøvernde artementet vil bemerke at omkring flere av øyene i dette området er det 

registrert store tareskogsforekomster og store forekomster av skjellsand av svært høy 

til høy viktighet. 

15

Miljøverndepartementet viser til at maskinell høsting av tang og tare for tiden er 

forbudt i Nord-Trøndelag. Dette er et forbud som fiskerimyndighetene administrerer. 

Et tradisjonelt manuelt opptak av tang og tare vil ikke medføre noen forringelse av 

naturverdiene, jf. omtalen ovenfor om naturmangfoldloven. 

Taretråling kan skade kulturminner under vann. I følge Vitenskapsmuseet i Trondheim 

er det svært god grunn til å tro at det finnes kulturminner under vann i og rundt 

fredningsområdet. Havstrekningen Folla, som ligger rett nord for Sør-Gjæslingan, er 

generelt rikere på kulturminner enn de fleste andre sjøområder i Norge. Imidlertid er 

det ikke blitt gjort systematiske registreringer under vann i det foreslåtte 

fredningsområdet. For å imøtekomme et mulig framtidig behov for taretråling åpner 

Miljøverndepartementet for at dette spørsmålet skal kunne vurderes på nytt, dersom 

fiskerimyndighetene åpner for taretråling i Nord-Trøndelag i framtida. 

Miljøverndepartementet har derfor tatt inn en formulering i fredningsforskriften, som 

gir anledning til å vurdere spørsmålet på nytt om fiskerimyndigheten åpner for 

taretråling i Nord-Trøndelag i framtida. Forskriften er blitt endret i tråd med dette med 

nytt strekpunkt under § 6, D. 

Tradisjonelt fiske/lagring av fisk. 

En enkelt erson er bekymret for at den foreslåtte fredningen kan legge hindringer i 

veien for den tradisjonelle fiskeriaktiviteten som foregår i området. 

Valø o Ome n Fiskarla Fiskarla et Fram peker på at fredningen ikke må være til 

hinder for tradisjonelt fiskeri som garn, line, teinefiske, kasting og låssetting av sild og 

brisling, levende fangst av sei, reketråling og fangst av laks på laksevall i området. 

Fiskarla et Midt-Nor e forutsetter det at fiskere skal ha mulighet til å etablere landbase 

på Sør-Gjæslingan i områder der det ikke medfører vesentlige inngrep. Fiskarlaget 

Midt-Norge er også opptatt av at den foreslåtte fredningen ikke må legge hindringer i 

veien for den tradisjonelle fiskeriaktiviteten som foregår i området. 

Fiskeridirektoratet re ion Trøndela viser til at fredningen ikke bør hemme aktivt 

næringsliv og levende samfunn, at man bør oppnå en fornuftig kobling mellom vern og 

bruk, og at aktivitet i sjø som ikke er i strid med verneformålet må aksepteres. 

Fiskeri- o stde artementet forutsetter at det ikke legges noen restriksjoner på fiske 

med andre tradisjonelle redskaper som ikke er nevnt under pkt 4.4.1. Fiskeri- og 

kystdepartementet viser også til at det tidligere har vært tradisjoner for levende lagring 

av villfanget fisk. Fiskeri- og kystdepartementet antar at dette vil kunne 

fortsette/gjenopptas ved behov, uten å komme i konflikt med fredningsformålet. 

Riksantikvaren bemerker at det i formålsparagrafen står at Sør-Gjæslingan skal vernes 

"som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og framtidas generasjoner". Det er 

derfor ønskelig at den lokale kunnskapen om tradisjonelt fiske vedlikeholdes og 

16

formidles gjennom handling. Gjennom kulturmiljøfredningen kan man ikke pålegge at 

det fiskes med tradisjonelle metoder, men man kan forby fiske med moderne metoder 

som gir fysiske inngrep i miljøet. Dette vil indirekte legge til rette for at det tradisjonelle 

fisket blir videreført. Kulturmiljøfredningen gir ingen begrensninger i muligheten for 

tradisjonelt fiske med garn, line og faststående redskap. Om man ved uhell mister 

redskap blir ikke dette vurdert som et skadelig inngrep i kulturmiljøet. Dumping av 

fiskeredskap eller andre gjenstander vil derimot bli vurdert som skjemming av 

kulturmiljøet og vil derfor være forbudt etter forskriften. Dumping er også forbudt etter 

forurensingsloven og forurensingsforskriften kap. 22, § 22-4, første ledd. 

Riksantikvaren peker på at fredningen gir et generelt forbud mot eksteriørmessige 

endringer på bygninger og anlegg som omfattes av fredningen. Etablering og 

videreføring av næringsvirksomhet som ikke krever eksteriørmessige endringer er 

derfor tillatt. I forslaget til forskrift § 7, dispensasjonsbestemmelsen, er tradisjonell 

næringsvirksomhet (fiske og jordbruk) prioritert for å kunne opprettholde et levende 

fiskerimiljø. Dette betyr at fiskere som ønsker å etablere landbase i fiskeværet kan få 

dispensasjon for dette. Slike landbaser for kystfiske vil innebære kai med uthus for 

oppbevaring av fangst og redskap og en enkel mulighet for overnatting. Etter 

Riksantikvarens skjønn bør slike landbaser fortrinnsvis etableres der det tidligere har 

stått rorbu. Både kai og bygninger kan følge formspråk og materialbruk som var vanlig 

for rorbuer uten at de trenger å være direkte kopier. 

Mil'øvernde artementet viser til Riksantikvarens vurderinger. Gjennom en 

kulturmiljøfredning kan man kun legge restriksjoner på aktiviteter og tiltak som 

motvirker formålet med kulturmiljøfredningen. Fiskemetoder som ikke gir fysiske 

inngrep i kulturmiljøet eller installasjoner som ikke medfører eksteriørmessige 

endringer på bygninger og anlegg, tillates. Departementet vil også peke på at 

tradisjonell næringsvirksomhet som for eksempel fiske, er en prioritert næring. Dette 

betyr at fiskere som ønsker å etablere ny virksomhet, eks landbase eller mulighet for å 

lagre levende fisk på land, kan få dispensasjon, jf fredningsforskriftens § 7. 

Miljøverndepartementet kan etter dette ikke se at det er noen konflikt mellom de behov 

fiskerisektoren har i forhold til tradisjonelt fiske og lagring av fisk på land og 

kulturmiljøfredningen. Om fiskets påvirkning på naturmangfoldet vises det til omtalen 

av naturmangfoldloven ovenfor. 

Merknader til Forvaltnings - og skjøtselsplan. 

Fiskeri- o stde artementet har noen merknader til Forvaltnings- og skjøtselsplanen. 

De viser til Bind 2, under kapittelet om "Fiskeri og havbruk", overskriften 

"Retningslinjer for utøvelse av fiskeriaktivitet i området". I kulepunkt 2 må 

henvisningen til Saltvannsfiskeloven erstattes med en henvisning til Havressursloven 

og i kulepunkt 3 foreslås det å stryke siste del av setning "..så lenge de ikke skader 

bunntopografi." med begrunnelse at reketrål allerede har skadet bunnen slik at denne 

aktiviteten kan fortsette i et avgrenset område. Videre foreslås det enten å stryke det 

som står i samme setning i parantes "(Bunntrål er ikke tillatt)" eller omskrive det til 

"Aktiv tyngre redskapstyper som for eksempel reketrål er tillatt i avgrenset område". 

17

Riksantikvaren tar til følge Fiskeri- og kystdepartementet sine merknader til 

Forvaltnings- og skjotselsplan og vil innarbeide disse i etterkant av fredningsvedtaket. 

Mil'elvernde artementet støtter Fiskeri- og kystdepartementets merknader til 

Forvaltnings- og skjøtselsplan. Riksantikvaren vil innarbeide disse i etterkant av 

fredningsvedtaket. 

Endringer i forskriften 

Miljøverndepartementet har føyd til en presisering i fredningsforskriftens § 6 C, tredje 

strekpunkt. Denne tilføyelsen gir anledning til å bygge mindre plattinger for huseierne i 

tilknytning til bygning som benyttes til boligformål. Slik den opprinnelige teksten var 

formulert kunne det etableres plattinger uavhengig av et bolighus eller rorbu. Slike 

løsrevne plattinger vil kunne være mer dominerende og skjemme landskapet. Om en 

platting legges inntil en bygning vil virkningen av en ny platting være minimal da det er 

huset som vil dominere landskapsbildet. 

Forsla til resiserin i frednin sforskriftens 6 C tred'e strek unkt: 

"Vedlikehold og reparasjon av hagegjerder, samt utskifting med samme utførelse som 

eksisterende eller dokumentert tidligere utførelse. Bygging av mindre plattinger i 

terrengnivå inntil bygning for beboelse." 

Da fiskeriene er en sentral del av kulturmiljøet på Sør-Gæslingan skal det, foruten for 

bunntråling og taretråling, i utgangspunktet ikke legges spesielle restriksjoner på 

utøvelsen av fiske i fredningsområdet. I følge Vitenskapsmuseet i Trondheim er det 

svært god grunn til å tro at det finnes kulturminner under vann. Havstrekningen Folla, 

som ligger rett nord for Sør-Gjæslingan, er generelt rikere på kulturminner enn de 

fleste andre sjøområder. Det er imidlertid ikke gjort systematiske registreringer under 

vann i det foreslåtte fredningsområdet. 

Når det gjelder taretråling kan dette skade kulturminner under vann og det er i 

utgangspunktet ikke tillatt. Det forutsettes imidlertid at dette spørsmålet skal kunne 

vurderes på nytt, dersom fiskerimyndighetene åpner for taretråling i Nord-Trøndelag i 

framtida. 

Forsla til frednin sforskrift har derfor under 6 D fått ett n trecre strek unkt: 

"Av hensyn til beskyttelse av kulturminner under vann vil taretråling i fredningsområdet 

ikke være tillatt. Det forutsettes imidlertid at dette spørsmålet skal kunne vurderes på nytt, 

dersom fiskerimyndighetene åpner for taretråling i Nord-Trøndelag i framtida." 

Når det gjelder reketråling i eksisterende rekefelt antas det at eventuelle kulturminner 

under vann er ødelagt allerede. Utfra dette kan derfor reketråling i eksisterende 

rekefelt gjenopptas eller fortsette. Eksisterende rekefelt innenfor fredningsområdet er 

avgrenset av rette linjer mellom følgende punkter: 

18

Forsla til n f erde strek unkt under frednin sforskriftens 6 D: 

"Reketråling skal kunne fortsette eller gjenopptas i områder der det har vært drevet 

reketråling tidligere." 

Innenfor fredningsområdet er det gitt midlertidig tillatelse til akvakulturvirksomhet ved 

Kyrøyan. Denne virksomheten er ikke i strid med fredningsformålet. Slik forskriften 

opprinnelig var formulert kunne det oppfattes som om framtidig akvakulturvirksomhet 

kunne være i strid med fredningsformålet. For å unngå eventuell framtidig tolkningstvil 

er det derfor blitt presisert i forskriften at akvakulturvirksomhet kan tillates i områder 

som er avsatt til slikt i Vikna kommunes til enhver tid gjeldende arealplan. 

Forsla til n femte strek unkt under frednin sforskriftens 6 D: 

Etablere akvakulturvirksomhet innenfor området som er avsatt til slik virksomhet i Vikna 

kommunes til enhver tid gjeldende arealplan 

Som en følge av nytt strekpunkt om akvakultur under § 6, er det også blitt satt inn et 

nytt strekpunkt under opplistingen av tiltak som forvaltningsmyndigheten etter søknad 

kan gi tillatelse til i særlige tilfeller. 

Forsla til n strek unkt under 7: 

Akvakultulfasiliteter i henhold til Vikna kommunes til enhver tid gjeldende arealplan 

19

5 Tilråding: 

Miljøverndepartementet 

tilrår 

Forskrift om fredning av Sor-Gjæslingan kulturmiljø fastsettes i samsvar med vedlagte 

forslag (vedlegg 1) 

20

gskjæret 

Raninnak 

Gjæsiihga 

LeisIdten 

= rss-Tront a 

Flatsk ret 

Stortalla 

1Z) 

ràbakan 

Kvitingen, 

.or-Ciaestingan 

an8?)51 

(71rtirfn ~151t .ret 

Flatskjg2retcy 

0 

Steinshotnen 

Singsholmen 

aStanghoin)en 

Skalvskjæret 

Scr-Gisesrngan 

ONonsholmen 

KvernhoIrn. 

Liss-Kvemboirnen 

Miljøverndeparternentet oktober 2010 

6 

Kyroyan 

Hollender- 

Kjerke,a 

hdirnen 

Lissøyan Nakk Sylilstiøya 

Flatholnie‘ Draugkeila 

o 

vemh rnfailet 

Austerkvernan 

Hananakkan 

72 Ytter-131,1 

Sva dais- 

Tvibergtaren 

Kjehohne 

bskjæret 

o Me fjo rdski 

Brødskj 

Austrevet

FORSKRIFT OM FREDNING AV 

SØR-GJÆSLINGAN KULTURMILJØ, VIKNA 

KOMMUNE, 

NORD-TRØNDELAG FYLKE 

Fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. oktober 2010 med hjemmel i 

lov av 9. juni 1978 nr 50. om kulturminner § 20 

§ 1 Avgrensning 

Del I OMFANG OG FORMAL 

Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. 

Det fredede området omfatter i det alt vesentlige av gnr. 46, b. nr. 1-5. Under b. 

nr. 1 omfatter fredningen festenummer 1-47. 

Fredningen omfatter holmer, skjær og sjøområder fra Kvernholmene i sør, 

Ormtunga i vest, Gråbakan og Kyrøyan i nordvest, Svardalsholman i øst og langs 

Tvibergråsa i sørøst. Fredningen omfatter land- og sjøområder, og deres 

historiske, funksjonelle og visuelle sammenhenger. 

Kulturmiljøet dekker et areal på 14,22 km2, herav 1,39 km2 landareal. 

Grensene for det fredede området er merket av på vedlagte kart, datert oktober 

2010. 

Kart og forskrift om fredning skal oppbevares i Vikna kommune, Nord-Trøndelag 

fylkeskommune og Riksantikvaren. 

§ 2 Formål 

Formålet med fredningen er å ta vare på det særegne fiskeværet Sør-Gjæslingan 

som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og framtidas generasjoner. 

Dette gjelder særlig forholdet mellom naturgrunnlag, næring, levekår, samfunn 

og den historiske utviklingen av fiskeværet. Fredningen skal sikre at framtidig 

utvikling skjer i tråd med fiskeværets kulturhistoriske kvaliteter. 

i

Særlig viktig er mangfoldet og særpreget i bygningsmiljøet, og andre spor i 

kulturlandskapet etter utnyttelse av havets ressurser og jordbruksdrift på 

marginale vilkår. 

Både overordnede trekk i miljøet, enkeltelementer og sammenhengen mellom 

disse skal bevares. 

§ 3 Forvaltningsplan, skjøtsel og vedlikehold 

Skjøtsels- og vedlikeholdsarbeid skal utføres i samsvar med forvaltnings- og 

skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan. 

Forvaltnings- og skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan skal sendes grunneiere og 

huseiere og være tilgjengelig hos Vikna kommune og Nord-Trøndelag 


Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak på det fredede 

området dersom det er nødvendig av hensyn til freclningens formål, jf. 

kulturminneloven § 21. 

§ 4 Fredningsstatus for automatisk fredede kulturminner 

Fredningen innebærer ingen endring i fredningsstatus for eventuelle automatisk 

fredete kulturminner eller skipsfunn i området, jf. kulturminneloven kap. II og 

IV. 

§ 5 Kultunniljøet 

Del II FREDNINGSBESTEMMELSER 

I det fredede området må det ikke uten særskilt tillatelse, jf. forskriftens § 7 

iverksettes tiltak, virksomhet eller ferdsel som er egnet til å skade eller skjemme 

kulturmiljøet og kulturminnene eller på annen måte motvirke formålet med 

fredningen. Det er likeledes ikke tillatt å fradele eller bortfeste eller leie ut 

eiendom til slik virksomhet. 

Eksempel på slike tiltak, inngrep eller ferdsel kan være: 

Bygninger: 

— Oppføre, rive, helt eller delvis f.jerne bygninger og tilbygg eller sette opp 

brakker. 

2

- 

- 

Endre eksteriør, materialvalg eller bygningsdeler på bygninger fra før 

1980. 

Utføre endringer som forandrer karakteren på bygninger satt opp etter 

1980. 

Endre bruken av uthus til fritidsbolig. 

Foreta andre inngrep i bygningene som kan motvirke formålet med 

fredningen. 

Tekniske anlegg og infrastruktur 

Rive/fjerne eller endre infrastruktur som anlegg for elektrisitet, 

vannforsyning, kommunikasjon og andre tekniske anlegg, vei, molo, bru, 

brygger, kaier, trapper, samt sjømerker av alle slag. 

Oppføre flytebrygger, større kaier og trapper, fast fortøyde installasjoner 

eller innføre annen omfattende infrastruktur. 

Sette opp større reklameinnretninger. 

Kulturlandskap (uterom, hager og landskap) 

Fjerne levende kulturplanter som trær, busker og stauder i historiske 

hageanlegg eller plante nye trær som skogreising eller leplanting. 

Fjerne tufter etter tidligere bygninger, for eksempel murer, holdsteiner 

eller andre menneskeskapte spor i landskapet. 

Sette opp større murer, plattinger, levegger, inngjerdinger, anlegge plener 

eller foreta større terrenginngrep. 

Utvide eksisterende eller anlegge nye veier og stier. 

Sette opp campingvogner eller telt for mer enn 3 måneder. 

Gjøre opp ild utenom faste ildsteder med unntak av lyngbrenning som 

kulturlandskapsskjøtsel. 

Ferdsel 

Motorisert ferdsel i luft lavere enn 300 m og på land, med unntak av 

nyttebruk og nødvendig ferdsel knyttet til liv, helse og sikkerhet. 

Listen er ikke uttømmende. 

§ 6 Bestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for: 

Bygninger 

Vanlig vedlikehold etter bygningenes tradisjon. Hvis det er tvil om hva 

som er vanlig vedlikehold, skal eier avklare dette med 

kulturminnemyndigheten. 

Mindre istandsettingstiltak på antikvarisk grunnlag på bygninger bygd før 

1980. hvis det er tvil om hva som er mindre istandsettingstiltak, skal eier 

avklare dette med kulturminnemyndigheten. 

3

- 

Mindre tiltak på bygninger satt opp etter 1980 dersom dette ikke 

medfører endringer i bygningens karakter og volum. Er det tvil om hva 

som er mindre tiltak, skal eier avklare dette med 

kulturminnemyndigheten. 

Oppføring av små bygg til røykeri, fuglehus, katthus, utedo, brønnhus, 

dukkestue og lignende, når de er tilpasset eksisterende bebyggelse. 

Tekniske anlegg og infrastruktur 

Vanlig vedlikehold, reparasjon og mindre tiltak på privat og offentlig 

infrastruktur som for eksempel anlegg for elektrisitet, vannforsyning, 

kommunikasjon og andre tekniske anlegg med mindre det endrer det 

fysiske uttrykket i vesentlig grad. 

— Vanlig vedlikehold og reparasjon av vei, sti, molo, bru, trapper og kaier, 

samt sjømerker av alle slag. 

Kulturlandskap (uterom, hager og landskap) 

Hagestell, planting av blomster, bærbusker og nye enkelte trær i 

eksisterende hager. 

Å erstatte døde trær, busker eller andre kulturplanter med tradisjonelle 

stedegne arter. 

Vedlikehold og reparasjon av hagegjerder, samt utskifting mecl samme 

utførelse som cksisterende eller dokumentert tidligere utførelse. Bygging 

av mindre plattinger i terrengnivå inntil bygning for beboelse. 

Vedlikehold og istandsetting av fiskehjellene, og sette opp igjen 

fiskehjeller av eldre type langs moloen, bak Fiskarheimen, ved Telegrafen 

og Sanitæranlegget. 

Vedlikehold og reparasjon av båtstø og båtopptrekk. 

— Tradisjonell beiting og nødvendig anlegg for beitebruken etter godkjent 

skjotselsplan. 

Øvrig skjøtsel av landskapet i henhold til gjeldende forvaltnings- og 

skjøtselsplan. 

Virksomhet og ferdsel 

— Tilrettelegging for friluftsliv forutsatt at det ikke innebærer skjemming 

eller skade på kulturminner eller kulturmiljøet. 

Utøvelse av lovlig jakt og fangst, fiske, egg- og dunsanking m.v. i samsvar 

med fredningens formål. 

— Av hensyn til beskyttelse av kulturminner under vann vil taretråling i 

fredningsområdet ikke være tillatt. Det forutsettes imidlertid at dette 

spørsmålet skal kunne vurderes på nytt, dersom fiskerimyndighetene 

åpner for taretråling i Nord-Trøndelag i framtida. 

Reketråling skal kunne fortsette eller gjenopptas i områder der det har 

vært drevet reketråling tidligere. 

Etablere akvakulturvirksomhet innenfor området som er avsatt til slik 

virksomhet i Vikna kommunes til enhver tid gjeldende arealplan. 

4

- 

— Videreføring av eksisterende nærings- og museumsvirksomhet. 

— Tiltak i forbindelse med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern-, 

oljevern-, militær-, oppsyns- og operativvirksomhet. 

Nye tiltak etter punktene A 2), C 4), D 1) og D 6) skal varsles 

forvaltningsmyndigheten i god tid for planlagt iverksetting. 

Forvaltningsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle om tiltaket er søknadspliktig etter § 

7. 

§ 7 Dispensasjon 

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfelle gi tillatelse til tiltak 

som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredede kulturmiljøet, jf. 

kulturminneloven § 20 tredje ledd, og som er forenlig med formålet med 

fredningen, jf fredningsforskriftens § 2. 

Eksempel på slike tiltak kan være: 

På bygninger bygd før 1980: Små endringstiltak så fremt tiltakene ikke 

endrer bygningens særpreg eller kulturmiljøet for øvrig. Dette gjelder 

omfattende reparasjoner, utskifting, fasadeendring og tilbakeføring på 

antikvarisk grunnlag. 

På bygninger bygd etter 1980: Mindre tilbygg, større fasadeendring, 

riving, omfattende endring av utvendig materialbruk og bruksendring. 

Oppføring av nye hus der det tidligere har stått hus, så fremt nybygget er 

tilpasset stedets karakter og byggeskikk. 

— Bygging av tekniske anlegg som fiskehjeller, kaier, flytebrygger, mindre 

trapper ned i sjøen, antenneanlegg, kabelfester, belysningsarmatur og 

lignende samt nyetablering av lykter og sjømerker. 

— Tiltak i hager og kulturlandskap som går ut over bestemmelsene i § 6 C. 

— Etablering av ny næringsvirksomhet og anlegg for dette dersom tiltaket 

ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet. 

Ved søknad skal tradisjonell næringsvirksomhet som fiske og jordbruk, 

vektlegges særskilt da slik virksomhet er grunnlaget for fiskeværets 

kulturhistoriske kvaliteter. 

— Akvakulturfasiliteter i henhold til Vikna kommunes til enhver tid 

gjeldende arealplan. 

— Fradeling av eiendom. 

5

Del III FORVALTENDE MYNDIGHET IVERKSMING M.M. 

§ 8 Forvaltningsmyndighet 

Forvaltningsmyndigheten etter denne forskriften er lagt til Riksantikvaren eller 

den Riksantikvaren gir fullmakt. 

§ 9 Brudd på bestemmelsene 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse bestemmelsene eller medvirker 

til dette, straffes med bøter eller fengsel som nevnt i kulturminneloven § 27. 

§ 10 Iverksetting av bestemmelsene 

Denne forskriften trer i kraft straks. 

6

‘kAvAw4, 


Fylkeskommune 

Postboks 2560 

7735 Steinkjer 

VIKNA HAVNEVESEN RØRVIK HAVN KF 

DERES SAKSBEHANDLER. DERES SAKSNR. VART SAKSNR SAKSBEHANDLER DATO 

Svein Ivar Bondo 06.10.2010 

Tilrettelegging for økt sjøtransport — høring. 

tilrettelegge for økt sjøtransport kan gjøres gjennom flere virkemidler. Hovedbegrensingen 

edrørende økt sjøtransport. er kostnader knyttet til drift av skip. Der avgiftspolitikken i Norge 

spiller en sentral rolle. 

Dør til dør tjenester 

Short Sea Shi inu er blitt et nytt begrep innen skipsfarten. 

Kunder etterspør stadig mer av dør til dør transporter, hvor bilen tidligere har vært enerådende. Det 

vil tvinge seg frem slike løsninger også for skipsfarten. Men bilen har et stort fortrinn ved slik 

transport innenfor korte avstander. Mens skipsfremføring av gods først blir lønnsom ved distanser 

ONer ca. 400 km. 

Containere er den mest ekspanderende lastebæreren for enhetslaster. For mindre havner, som ikke 

har store importører, vil dette påvirke lastemengden i liten grad. Men man kan ved samarbeide med 

private firmaer, kunne finne spesifikke varer som kan passe den enkelte havn og kunde spesifikt. 

Stadig flere av de store importørene ser fordelene ved å crossdocke i Østen. 

Flere steder i Kina pakkes nå varene direkte til endelig bestemmelsessted i Norge. Mange kunder har 

nå glede av dette. Crossdocking medfører mer sjøtransport da lasten kan føres nærmere mottager på 

skip - uten å gå via sentrallager i Europa eller Norge. 

Der til dør transport anses som å være et avgjørende trekk for å få mer gods på sjø. 

Avgifter 

Norge har innført flere særnorske avgifter på skipsdrift. som ikke rammer andre transportmåter i like 

stor grad. Man kan her nevne følgende: 

CO2-avgift 

Svovelavgift 

Avgift på smøreolje 

NOx avgift 

Kommunale havne- og vareavgifter 

POSTADRESSE/ GATEADRESSE: Fjordgata 10 B , 7900 RØRVIK E-MAIL: post@roervikhavn.no 

TELEFON: 74 39 00 81 — 74 39 01 04, MOBILTELEFON: 95 79 54 50 TELEFAX : 74 39 14 70 

ORG. NR: 989 401 319 MVA BANKGIRO: 4482.20.08469 

1

kukvAkk 

ist14 xt 


Statlige farleds gebyrer(Kystgebyr, Sikkerhetsgebyr, Losgebyr (består av losberedskapsgebyr 

og losingsgebyr) 

Skipsfarten dekker i overkant av 30 % av kystverkets kostnader til drift og investeringer, samt 100 % 

av lostjenestens kostnader. 

Som en ser finansierer en stor del av Kystverkets virksomhet, gjennom bruken av ulike avgifter og 

gebyr. Dette er med på å gjøre skipsfart mindre konkurransedyktig sammenlignet med andre 

transportformer(vei/bane). 

Kommunale havneavgifter, skal dekke de kostnader en kommune/havn har til drift og utvikling av 

havnen. Det var tidligere et krav til havnene at den måtte ha et avgiftsområde for å kunne kreve inn 

disse avgiftene. Dette er blitt endret gjennom den nye Havne- og farvanns loven. Der er også 

begrepet havnedistrikt blitt fraveket, slik at man nå opererer med begrepet Kommunens sjøområde, 

som er identisk med kommunens grenser. 

Samtidig er adgangen til å kreve avgifter blitt mindre. Den eneste avgiften som består er anløps 

avgift. Resten av kostnadene skal dekkes gjennom vanlige forretningsmessige vilkår.(gebyr. leie) 

Meningen med dette i den nye loven var at kostnadene for drift av havnene, skulle bli mindre. Men i 

realiteten har man ingen styring av havneavgifter, slik som man hadde gjennom de gamle 

forskriftene. 

Disse endringene er enda ikke trådt i funksjon, men vil bli inntatt i de ulike havners regulativer fra 

2011. 

En overforing av utgifter fra avgiftsbasert til statlig finansiert tjeneste ved kystverket 

ville ha stor effekt på sjotransportens konkurranse evne mot bil/bane.. 

Hurtigruten/Nor lines 

Hurtigruten med Nor lines systemet er en viktig transportåre for gods i Ytre Namdal. 

Fiskeindustrien i Ytre Namdal er store brukere av disse linje fremføringene. Blant annet med fersk 

fisk fra helgelands område, som blir behandlet på anlegg i Ytre Namdal. 

De ferdige behandlede råvarer fraktes så ut fra distriktet for ompakking(oppsamling til stuving av 

containere) i større havner (Ålesund) for videre utsendelse fra landet. Det er svært viktig at denne 

virksomheten kunne vært foretatt lokalt med de inntekter og arbeidsplasser det ville betydd for 

distriktet (jamfør Crossdocking). 

Etablering av container terminal på Kråkoya ville kunne ha hatt positiv innvirkning 

på dette. 

Sjotransportens tilhørighet i samferdsels sammenheng. 

Sjøtransport og havnespørsmål sorterer under Fiskeridepartementets domene. Dette medfører at 

ingen taler sjøtransportens sak. Dette fordi forvaltningsorganet som er satt til å styre dette, for det 

meste er opptatt av fremkommelighet, sikkerhet og oljevern. Det er altså ingen som taler 

sjøtransportens sak ved ulike planverk. Vegtransport har vegvesenet og bane har jernbaneverket, som 

taler vegtransporten og banetransportens sak ved NTP planlegging etc. Dermed vil sjøtransportens 

gjennomslagskraft ved slik planlegging bli for dårlig i forhold til veg og bane. 




2

Havnene har flere ganger ønsket seg inn under samferdselsdepartementet, men dette er så langt ikke 

kommet igjennom ved regjeringskontoret. Det ville kanskje være en ide å opprette en infrastruktur 

etat i stedet for dagens ulike etater 

En etablering(samordning) av alle transportetater til en infrastruktur etat, ville 

gagne sjotransporten. 

Havnesamarbeide i Ytre Namdal 


I 2002, ble arbeidet med å samarbeide om havnetjenester i Ytre Namdal avsluttet. Arbeidet førte ikke 

frem, da man ikke ble enige om samarbeidsformen og styresammensetning etc. Det som skapte 

vansker, var at Vikna har et havnevesen, som fungerte godt, og hadde verdier å legge inn i det nye 

samarbeidsorganet. De andre kommunene hadde ikke havnevesen eller noen kaier eller omsetning av 

særlig størrelse. Dermed ville en sammenslåing ikke tilfore et eventuelt havneselskap verken 

kompetanse eller midler for drift/utvikling. 

Med den nye havne- og farvannsloven, hvor det menes at havner skal drives på forretningsmessige 

vilkår, er det mest nærliggende at havner samarbeider med speditører/private firmaer(OPS). 

Eventuelt å samarbeide mellom ulike havneadministrasjoner(tekniske etater for de kommuner uten 

havnevesen) vill måtte være på det administrative planet(saksbehandling, innkreving av avgifter, 

vederlag etc.) 

Havnesamarbeide mellom kommuner(kommunalt plan) må skje på det 

administrative nivå i Ytre Namdal.(Fakturering etc.) 

Nærings og miljømessige effekt ved tilrettelegging av havner og havneområder i 

Ytre Namdal 

I Ytre Namdal har det de senere år foregått en betydelig utbygging i Ottersøy. Blant annet er det 

bygd en 90 meter lang tørrdokk for service av kystflåten, samt flere terminaler. 

De miljømessige konsekvenser(Konsekvensutredning?) av dette, har kommet dårlig frem. 

Vikna kommune har gående en utredning for utlegging av Kråkøya nord for Rørvik til fremtidig 

Havne/Industriformål. 

En etablering / videreutvikling av terminaler må i storre grad ta hensyn til støy, støv og andre 

forurensingsmessige indikatorer gjennom en grundig konsekvensutredning, som den nye plan og 

bygnings loven forutsetter skal foretaes ved en slike etableringer. 

Utelatelse av dette i planleggingen av nye Havne / Industri områder, kan gi seg utslag i reduserte 

åpningstider og andre begrensninger på driften. 

POSTADRESSE/ GATEADRESSE: Fjordgata 10 B , 7900 RØRVIK E-MAIL: post@roervikhavrimo 



3

.1 4 


Etablering av nye industriområder/terminaler må legges ut fra tettbygde områder 

for å unngå konflikter/begrensinger mht. driften. 

Fylkeskommunens bidrag til økt sjøtransport. 

Fylkeskommunen kan gjennom sin samferdsels politikk bidra til økt sjøtransport. 

Dette gjennom tilrettelegging av industri/havne områder ved kysten. Da vi ikke vet hvilke rammer 

fylkeskommunen har avsatt til slik infrastruktur støtte, er det vanskelig å komme inn på konkrete 

tiltak. Men det er kjent at fylkeskommunen har gitt støtte til Purkholmen industriområde i Ottersøy. 

Det ville også være naturlig at fylkeskommunen var med å støttet utbyggingen av Kråkøya i Vikna 

som container terminal for Namdalen(jamfor okt bruk av crossdocking fra Østen(Kina). 

I et historisk perspektiv, må man si at Fylkeskommunen i beskjeden grad har vært med på å styrke 

sjøtransporten. Man er mer opptatt av bil- og tog transport. Sjøtransporten har vært en "sak" som har 

kommet frem ved ulike planverk, uten at de ulike beskrevne tiltak er blitt gjennomført. 

En forventer at fylkeskommunen har en sterkere pådriver rolle for gjennomforing 

av sjotransporttiltak, gjennom påvirkning av regjering og storting, samt ved 

påvirkning av NTP arbeidet. 

For Rorvik havn KF 

Svein Ivar Bondo 

Havneinspektør/PFSO 


TELEFON: 74 39 00 81 — 74 39 01 04. MOBILTELEFON: 95 79 54 50 TELEFAX : 74 39 14 70 


4

Roy Harald Ottesen 

Fra: Roger Andersen på vegne av vikna 

6. ukiobi 23 iC) 38.3; 

r1++,,,nr, 

Fmne VS- Hosrinn na "StratPni fnr fnIkPhplsparhpidpt i Nnrci-Tromriplan 2011-7014" - frigt 

29. oktober 2010 

Vedlegg: Høringsbrev 10-04804-4.pdf; Høringsutkast - Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- 

Trøndelag 2011-2014.pdf 

- u-„ 

Fra: Kyrre Kvistad [mailto:kyrre.kvistad@ntfk.no] 

Sendt: 4. oktober 2010 10:46 

Til: postkasse@verran.kommune.no; vikna 

Emne: Høring på "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014" - frist 29. oktober 2010 

Viktighet: Høy 

Sender på nytt pga feilmelding på e-postadressen. 

Fra: Kyrre Kvistad 

Sendt: 1. oktober 2010 16:07 

Til: 'postmottak@flatanger.kommune.nd; 'postmottak@fosnes.kommune.nd; 'postmottak@frosta.kommune.no'; 

'postmottak@grong.kommune.no'; 'postmottak@hoylandetkommune.no'; 'postmottak@inderoy.kommune.no'; 

'post@leka.kommune.no'; 'postmottak@leksvik.kommune.no'; 'postmottak@levanger.kommune.no'; 

'postmottak@lierne.kommune.no'; 'postmottak@meraker.kommune.no'; 'postmottak@mosvik.kommune.no'; 

'postmottak@namdalseid.kommune.no'; 'postmottak@namsskogan.kommune.no'; 

'postmottak@namsos.kommune.no'; 'postmottak@naroy.kommune.no'; 'postmottak@overhalla.kommune.no'; 

'nostmottak(arovrvik.kommune.no': 'nostmottaksnasa.kommune.no': 'oostmottak(&steinkier.kommune.no': 

bostmottakEdstiordal.kommune.no'; bostmottak@verdal.kommune.no': bostmottakCaverran.kommune.no': 

'postmottak@vikna.kommune.no'; 6a-Adm.lederteam; 'postmottak@fmnt.nd 

Kopi: 5-Fylkesrådet; lysoe@afh.no'; Gunnar Alstad; Elin Agdestein; 'Ingrid.Hallan@helse-nordtrondelag.no'; 

'mdk@fmnt.no'; 'oystein@fysiotren.no'; 'vigdis.hjuistad.belbo@snasa.kommune.no'; Steinar Krokstad; Thor Brandt; 

Kari Strand; Margunn Skjei Knudtsen; Guri Wist 

Emne: Horina nå "Strateai for folkehelsearheidet i Nord-Trondelaa 7011-2014" - frist 29. oktoher 7010 

Viktighet: Høy 

Høring på "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014" - Høringsfrist 29. 

oktober 2010 

Vedlagt oversendes høringsutkast av "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011- 

2014". Høringsfristen er 29. oktober 2010. 

Dokumentet er Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag sitt forslag til fylkeskommunens strategi for 

folkehelsearbeidet de kommende 4 år og skal sluttbehandles i Fylkestinget 7. desember 2010. 

Strategidokumentet skal danne grunnlaget for en egen handlingsplan for folkehelsearbeidet i 

Nord-Trøndelag. Handlingsplanen skal rulleres årlig og konkretisere tiltak basert på utfordringer 

og hovedmålsettinger i strategidokumentet. 

Hensikten med strategien er å peke på viktige muligheter og utfordringer samtidig som den skal 

vise retninn fnr folkehelsearheidet i Nord-Trøndelan i årene fremover t'u 

Vi håper på gode innspill!

Adressater i henhold til liste 

Deres ref 

Postadresse Kontoradresse 

Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens p/ass 3 

0030 Oslo 

DET KONGEL/GE 

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT 

Horingsfristen er 1. november 2010. 

Vår ref 

200904906-/RH 

Dato 

i_Ct .09.2010 

Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 

om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og medisinske 

kompetansesenterfunksjoner ved sykehus og om forslag til endringer i lov 

2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på horing forslag til endringer i 

forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om 

landsfunksjoner og medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus og om 

forslag til endringer i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 

Hensikten med forslagene er å gi bestemmelser om godkjenning av 

universitetssykehus på bakgrunn av en endring i universitets- og høyskolelovens 

bestemmelser, samt om godkjenning av nasjonale tjenester som tidligere gikk under 

betegnelsene lands- og flerregionale funksjoner, nasjonale medisinske 

kompetansesenterfunksjoner og kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser 

og funksjonshemminger. 

På grunn av forslaget til navneendring for dagens funksjoner til nasjonale tjenester, må 

det også foretas en endring i spesialisthelsetjenesteloven. Dette er kun en teknisk 

justering. 

Høringsinstansene bes selv å vm-dere foreleggelse for underliggende instanser og 

virksomheter. 

Det bes videre om at høringsnotatet blir behandlet i samarbeidsorganene mellom de 

Telefon Helserettsavdelingen Saksbehandier 

22 24 90 90 Ragna Hirsch 

Org no. Telefaks 

22 24 86 74 

983 887 406 22 24 27 69

egionale helseforetakene og universitetene og høyskolene. 

Departementet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes til: 

Helse- og omsorgsdepartementet 


0030 Oslo 

Merknader kan også sendes elektronisk til: 

ostmottak@hod.de .no 

Høringsnotatet er lagt ut på Helse- og omsorgsdeparternentets internettside på følgende 

adresse: htt : odin.de .no hod norsk dok hoerin er 

,Med vennlig hilsen 

imne Lomse a 

avdelingsdirektør 

Vedlegg: Høringsnotat 

Liste over høringsinstanser 

Side 2 

vutx 

a Hirsch 

seniorrådgiver

Høringsnotat 

Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om 

godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale 

medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus 

- Godkjenning av universitetssykehus 

- Godkjenning av nasjonale tjenester i 

spesialisthelsetjenesten 

Helse- o omsor sde artementet 

September 2010 

i

Forslag til endring i lov 2. juli 1999 nr. 61 om 

spesialisthelsetjenesten m.m. 

I nnhold 

1 Innledning 4 

2 Kort om høringsnotatets innhold 4 

3 Bakgrunn 5 

4 Gjeldende rett 7 

4.1 Innledning 7 

4.2 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m 7 

4.2.1 Godkjenning av sykehus og andre helseinstitusjoner og helsetjenester 7 

4.3 Forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om 

landsfunksjoner og medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus. 9 

5 Godkjenning av universitetssykehus 10 

5.1 Bakgrunn 10 

5.2 Tidligere utredninger, høringer m.m. 10 

5.2.1 Ot.prp. nr. 71 (2008-2009) 10 

5.2.2 Universitets- og høgskoleloven og forholdet til 

spesialisthelsetjenesteloven 12 

2

5.3 Oppfølging av Ot.prp. nr. 71 

5.4 Departementets vurderinger og forslag 

6 Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten 

6.1 Bakgrunn 

6.1.1 

6.1.2 

Landsfunksjoner og flerregionale funksjoner 

Nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner 

6.1.3 Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og 

funksjonshemminger 

6.1.4 Tidligere utredninger, høringer mv 


6.2.1 Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester 

6.2.2 Nasjonale kompetansetjenester 

7 Behov for endring i spesialisthelsetjenesteloven 

8 Økonomiske og administrative konsekvenser 

9 Nærmere om forslag til endringer i godkjenningsforskriften 

10 Merknader til noen av bestemmelsene 

Forslag til endringer i godkjenningsforskriften 

14 

22 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

39 

39 

43 

47 

48 

48 

48 

53 

3

1 Innledning 

Dette høringsnotatet er sendt elektronisk til høringsinstanser i henhold til vedlagte 

liste. 

Høringsinstansene bes selv å vurdere foreleggelse for underliggende instanser og 

virksomheter. 

Det bes videre om at høringsnotatet blir behandlet i samarbeidsorganene mellom 

de regionale helseforetakene og universitetene og høyskolene. 

Høringsuttalelser sendes elektronisk til: 

ostmottak(dhod.de .no eller som vanlig post til: 



0030 Oslo 

Frist for høringsuttalelser er 1. november 2010. 

2 Kort om høringsnotatets innhold 

Dette høringsnotatet inneholder forslag til endringer i forskrift 18. desember 2001 

nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale 

medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus (godkjenningsforskriften). 

Høringsnotatet inneholder også et forslag til endring i lov 2. juli 1999 nr. 61 om 

spesialisthelsetjenesten § 2-3 som er hjemmelsbestemmelsen for å gi forskrift om 

lands- og flerregionale funksjoner. 

I kapittel 3 gis det en fremstilling av bakgrunnen for forslagene i høringsnotatet. 

4

Kapittel 4 er en fremstilling av gjeldende rett, herunder lov 2. juli 1999 nr. 61 om 

spesialisthelsetjenesten m.m. og forskrift som nevnt over. 

I kapittel 5 er godkjenning av universitetssykehus behandlet. 

Kapittel 6 omhandler det som i dag betegnes som lands- og flerregionale 

funksjoner og medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus, og som i 

fremtiden foreslås å gå under fellesbetegnelsen nasjonale tjenester i 

spesialisthelsetjenesten. De tidligere landsfunksjonene foreslår man å benevne som 

nasjonale behandlingstjenester, de tidligere flerregionale funksjonene som 

flerregionale behandlingstjenester, og de nasjonale medisinske 

kompetansesenterfunksjonene ved sykehus som nasjonale kompetansetjenester i 

spesialisthelsetjenesten. 

Den foreslåtte endringen i spesialisthelsetjenesteloven § 2-3 fremgår av kapittel 7. 

De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i dette 

høringsnotatet er omhandlet i kapittel 8, og i kapittel 9 er det gitt en nærmere 

beskrivelse av de konkrete forslagene til endringer som er foretatt i forslaget til ny 

forskrift om godkjenning av sykehus og nasjonale tjenester i 

spesialisthelsetjenesten. I kapittel 10 er det gitt merknader til de enkelte 

bestemmelsene i forskriftsforslaget. 

Til slutt i dette høringsnotatet fremgår selve forslaget til ny forskrift om 

godkjenning av sykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten samt 

forslag til ny ordlyd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-3. 

Høringsnotatet inneholder ikke forslag til endringer i de bestemmelsene som 

omhandler godkjenning av sykehus eller krav til sykehus som driver medisinsk 

laboratorie- og røntgenvirksomhet. Departementet vil på et senere tidspunkt 

komme tilbake med forslag til presisering av regelverket for godkjenning av 

sykehus. 

3 Bakgrunn 

Bakgrunnen for forslagene i dette høringsnotatet er for det første at en endring i 

universitets- og høyskoleloven, som gjelder godkjenning av universitetssykehus, 

5

og som trådte i kraft 1. august 2009, krever endring i forskrift om godkjenning av 

sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske 

kompetansesenterfunksjoner ved sykehus. 

Betegnelsen universitetssykehus brukes av flere sykehus og helseforetak. Slik bruk 

skjer i dag på bakgrunn av samarbeid med et tilknyttet universitet, men det er ikke 

etablert nasjonale retningslinjer eller vilkår for å sikre en enhetlig praksis. I den 

nevnte endringen i universitets- og høyskoleloven, er det lagt til grunn at det må 

søkes godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. 

Lovendringen innebærer at betegnelsen universitetssykehus bare kan benyttes av 

virksomhet som er godkjent som universitetssykehus etter nærmere regler fastsatt i 

forskrift med hjemmel i spesialisthelsetjenestelovens § 4-1. 

Det andre forholdet som ligger bak forslagene i dette høringsnotatet er at det i dag 

er utviklet ulike modeller for styring av lands- og flerregionale funksjoner og 

nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. Systernene er preget av 

manglende helhet og dynamikk, og departementet har gjennom flere år iverksatt 

ulike prosesser med sikte på å etablere et nytt helhetlig system for styring av 

lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i 

spesialisthelsetjenesten. Dette er omtalt i St prp nr 1 (2005-2006) der det blant 

annet er anført at departementet vil styrke styringen på dette området for å sikre et 

hensiktsmessig nasjonalt omfang, høy kvalitet og fordeling av høyspesialisert 

medisinsk kompetanse. De regionale helseforetakene utarbeidet på oppdrag fra 

departementet i 2006 rapporten "Fremtidig organisering av høyspesialiserte 

tjenester" med forslag til et nytt helhetlig styringssystem. Rapporten inneholdt 

også forslag til endrede kriterier for etablering av tjenestene. Helsedirektoratet har 

gitt en faglig vurdering av rapporten og gitt sin tilslutning til innføring av et nytt 

styringssystem. 

De regionale helseforetakene har på oppdrag fra departementet — og med 

utgangspunkt i de nye kriteriene — utarbeidet et helhetlig forslag fra de regionale 

helseforetakene om hvilke nasjonale tjenester det er behov for i et 

femårsperspektiv og hvor disse bør lokaliseres. Helsedirektoratet har vurdert 

anbefalingene og støtter i hovedsak forslagene fra de regionale helseforetakene. 

For å etablere et nytt helhetlig styringssystem for nasjonale tjenester i 

spesialisthelse-tjenesten, basert på de nye kravene som er foreslått, er det behov 

for endringer i godkjenningsforskriften som blant annet regulerer godkjenning av 

6

lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansetjenester i 


Det siste forslaget i dette høringsnotatet er et forslag til endring i 

spesialisthelsetjenesteloven § 2-3 som er hjemmelsbestemmelsen for å gi forskrift 

om lands- og flerregionale funksjoner. Når det nå foreslås å benevne blant annet 

disse funksjonene for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, må også 

hjemmelsbestemmelsen i 2-3 ha samme betegnelse på de tjenestene det skal 

kunne gis forskrift om. 

4 Gjeldende rett 

4.1 Innledning 

Lov 2. juli 1999 om spesialisthelsetjenesten m.m. og forskrift 18. desember 2001 

nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale 

medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus regulerer godkjenning av 

helseinstitusjoner og helsetjenester, herunder sykehus. 

4.2 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 

4.2.1 Godkjenning av sykehus og andre helseinstitusjoner og helsetjenester 

Lovens § 4-1 regulerer godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester, 

herunder godkjenning av sykehus. § 4-1 lyder: 

§ 4-1. Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester 

Sykehus må godkjennes av departementet for det kan yte helsetjenester. 

Departementet kan gi forskrift om at det kreves godkjenning av 

departementet for 

a) andre typer helseinstitusjoner og helsetjenester enn nevnt i første ledd. 

b) vesentlige endringer i helseinstitusjoner eller tjenester som har godkjenning. 

Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant annet legges 

vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen 

eller helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er 

omfattet av planer utarbeidet av regionale helseforetak, jf lov 15. juni 2001 nr. 93 

7

- 

om helsefOretak m.m. 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene synes 

forsvarlige. 

Departementet kan i hvert enkelt tilfelle knytte slike vilkår til 

godkjenningen som er påkrevet for å sikre oppffilelse av denne loven og 

bestemmelser gitt i medhold av den. 

Som det fremgår i første ledd, må sykehus ha godkjenning av departementet før 

det kan starte virksomhet der det ytes helsetjenester. 

For andre typer virksomheter enn sykehus er departementet gitt hjemmel i 

bestemmelsens andre ledd til å gi forskrift om godkjenning av andre typer 

helseinstitusjoner og helsetjenester enn sykehus. Andre typer helseinstitusjoner er 

blant annet lands- og flerregionale funksjoner for høyspesialisert behandling og 

nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten (for fremtiden foreslås 

betegnelsen nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten som en samlebetegnelse 

for alle tjenestene samt nye betegnelser for de enkelte funksjonene, jf. kap. 6). 

Andre ledd gir også departementet hjemmel til å gi forskrift om godkjenning av 

vesentlige endringer i helseinstitusjoner eller tjenester som allerede har 

godkjenning. 

I bestemmelsens tredje ledd stilles det opp en del hensyn som kan vektlegges når 

en godkjenningssøknad skal vurderes. Det er tre typer hensyn som taler for at 

godkjenning skal gis. Disse er: 

om samfunnsmessige eller faglige hensyn er til stede 

om planer som er utarbeidet av regionale helseforetak omfatter den 

virksomheten eller helsetjenesten det søkes godkjenning for og 

om de tjenestene som skal ytes til pasientene synes forsvarlige. 

Bestemmelsens fjerde ledd gir departementet adgang til å knytte vilkår til 

godkjenninger som gis. Vilkårene som stilles må være av en karakter som sikrer 

oppfyllelse av spesialisthelsetjenesteloven eller bestemmelser gitt i medhold av 

den (forskrifter). 

Forhold som er omtalt i bestemmelsens tredje og fjerde ledd kan legges til grunn 

samt stilles som vilkår ved godkjenning av alle typer helseinstitusjoner og 

helsetjenester, herunder sykehus. 

8

- - 

Når det gjelder godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus, er ikke 

dette særskilt regulert i dag. 

4.3 Forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om 

landsfunksjoner og medisinske kompetansesenterfunksjoner ved 

sykehus. 

Forskriften er gitt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a femte ledd, 

der det gis adgang for departementet til å gi bestemmelser om å stille krav til 

tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, i § 2-3 første ledd nr. 1, der 

det gis hjemmel for å gi bestemmelser om lands- og flerregionale funksjoner og i § 

4-1 andre ledd, der det gis hjemmel for å gi bestemmelser om at det kreves 

godkjenning for andre typer helseinstitusjoner og helsetjenester enn sykehus. 

Forskriften inneholder bestemmelser om 

hva medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet er og hvilke krav som 

stilles til dem, 

hva som er landsfunksjoner og at departementet innenfor disse funksjonene 

til enhver tid kan fastsette hva som er å anse som landsfunksjoner og 

hva nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner er, og at 

departementet innenfor rammene av disse funksjonene til enhver tid kan 

fastsette hva som skal være å anse som nasjonale medisinske 

kompetansesenterfunksjoner. 

Videre inneholder forskriften bestemmelser om 

godkjenning av sykehus, 

ny godkjenning ved endring i sykehusets innhold i forhold til opprinnelig 

godkjenning, 

departementets adgang til å trekke tilbake godkjenning og 

adgang til å pålegge sykehus som er omfattet av legefordelingsordningen 

som fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 enten å ha eller avvikle 

funksjoner som nevnt i forskriften (landsfunksjoner og nasjonale 

medisinske kompetansesenterfunksjoner). 

9

5 Godkjenning av universitetssykehus 

5.1 Bakgrunn 

Da forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven ble fremmet ved 

fremleggelse av Ot.prp. nr. 71 (2008-2009) Om lov om endring i lov L april 2005 

nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven), ble det blant 

annet foreslått endringer i § 7-2 i loven. Bestemmelsen beskytter universiteter og 

høyskolers egennavn og sammensatte betegnelser og gir Kunnskapsdepartementet 

adgang til ved enkeltvedtak eller forskrift å forby bruk av institusjonsbetegnelse 

eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha godkjenning etter loven. Den som i 

strid med loven forsettlig eller uaktsomt bruker slik tittel, alene eller som del av 

tittel, kan straffes med bøter. 

Betegnelsen universitetssykehus er ikke regulert i lov eller forskrift, men brukes i 

dag av flere sykehus og helseforetak. Bruk av betegnelsen skjer i dag på bakgrunn 

av samarbeid med et tilknyttet universitet. Det ble derfor foreslått en endring i § 7- 

2 om bruk av betegnelsen universitetssykehus da Ot.prp. nr. 71 (2008-2009) ble 

lagt frem. 

5.2 Tidligere utredninger, høringer m.m. 

5.2.1 Ot.prp. nr. 71 (2008-2009) 

Som vist til i pkt. 5.1, ble det i Ot.prp. nr. 71 (2008-2009) foreslått å regulere 

betegnelsen universitetssykehus. I proposisjonen pkt 7.2 Forslag i høringsbrevet, 

sto følgende: 

-Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ser behov for å 

lovfeste prinsippet om at betegnelsen universitetssykehus kan brukes av 

helseforetak og beskytte begrepet universitetssykehus i loven. 

1 henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 4-1, jf forskrift om godkjenning av 

sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske 

kompetansesenterfUnksjoner ved sykehus, er det krav om at Helse- og 

omsorgsdepartementet skal godkjenne sykehus. Vilkårene for godkjenning er 

regulert i dette regelverket. Etter departementets syn bør denne forskriften endres, 

slik at sykehus som skal ivareta universitetsfunksjoner, heretter må godkjennes 

som universitetssykehus. Det bar vurderes om samarbeids-organene som er 

etablert mellom helseforetakene og universitetene bor ha en rolle som innstillende 

10

organ. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med 

Kunnskapsdepartementet fastsette nærmere retningslinjer og vilkår for 

godkjenning av universitetssykehus." 

Videre sto det i proposisjonens pkt 7.3 Høringsinstansenes merknader følgende: 

"Departementene har ingen merknader. 

Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromso mener at el universitetssykehus er et 

sykehus som har utdanning av leger som en definert hovedoppgave, og 

utdanningen skal være.forskningsbasert. Disse horingsinstansene er positive til at 

betegnelsen universitetssykehus lovfestes, men mener at siden det er universitetene 

som faktisk organiserer og er ansvarlige for undervisningen av medisinstudenter, 

må universitetene ha myndighet til å ta den endelige beslutningen om bruk av 

betegnelsen universitetssykehus. 

Hogskolen i Sor-Trondelag mener at betegnelsen universitetssykehus gir en for 

avgrensende og til dels misvisende oppfatning av hva som er sykehusenes og 

helsesektorens ansvar og oppgaver knyttet til opplæring av profesjonsutovere. 

Høyskolen mener at forsknings- og utdanningssykehus bor kunne vurderes som 

alternative betegnelser avhengig av om det er forsknings- eller 

utdanningsoppgaver som ønskes markert glennom en slik betegnelse. 

UNIO og Norsk sykepleierforbund støtter behovet for lovlesting som regulerer 

bruk av betegnelsen universitetssykehus, men mener dette ikke kun bor vurderes ut 

ifra et medisinskfaglig ståsted. Departementenes retningslinjer må også knytte 

vilkårene til helseog omsorgsfaglige kompetansefunksjoner. 

Helsedirektoratet, Helse nord RHF, Helse vest RHF, Helse sor-ost RHF og 

Arbeidsgiverforeningen Spekter har ingen innvendinger mot forslagene, og er 

enige i at det kan være hensiktsmessig med en lovfesting og godkjenningsordning. 

Helse nord RHF og Arbeidsgiverforeningen Spekter mener betegnelsen sykehus 

med universitetsfunksjoner kan være et aktuelt alternativ dersom kravene til 

universitetssykehusbetegnelsen ikke anses oppffit, men der det aktuelle 

helsefOretaket likevel har betydelige oppgaver innen utdanning og forskning i 

samarbeid med universitetet. Helse nord RHF og Arbeidsgiverforeningen Spekter 

ber derfor om at dette vurderes tatt inn forskriften, eller kan brukes etter andre 

nærmere fastsatte regler og prosedyrer for vurdering. 

11

Ovrige horingsinstanser har ingen merknader eller er positive til forslagene. 

I proposisjonens pkt. 7.4 Departementets vurdering sto følgende: 

"Universitetsbegrepet er regulert i universitets- og hoyskoleloven, mens 

etablering av sykehus godkjennes av Helse- og omsorgsdepartementet, jf forskrift 

om godkjenning av sykehus. Forskrifien omhandler de ulike sykehusenes 

funksjoner. Det synes derfor mest naturlig at universitetssykehus godkjennes med 

hjemmel i denne forskriften, og at de nærmere kriterier blir fastsalt i dette 

regelverket. Gitt endring i universitets- og hoyskoleloven, må forskriften endres i 

tråd med dette. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet skal 

fastsette retningslinjer og vilkår får godkjenning som universitetssykehus etter 

forskriften. Samarbeidsorganene som er etablert mellom helseforetakene og 

universitetene bor vurderes som innstillende organ. Bestemmelsen foreslås tatt inn 

i § 7-2 slik at dagens femte ledd blir nytt sjette ledd. Det vises til lovforslaget § 7-2 

femte ledd." 

5.2.2 Universitets - og hogskoleloven og forholdet til spesialisthelsetjenesteloven 

Lovforslaget i Ot.prp. nr. 71 ble vedtatt ved lov 19. juni 2009 nr. 96 om endring i 

lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og 

høgskoleloven), og trådte ved kongelig resolusjon i kraft 1. august 2009. 

Universitets- og høgskoleloven § 7-2 nr. 5 lyder: 

"Betegnelsen universitetssykehus kan bare benyttes av virksomhet som er godkjent 

som universitetssykehus etter nærmere regler fastsatt med hjemmel i 

spesialisthelsetjenesteloven § 4-1", 

1 lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 4-1 er det i andre ledd 

gitt hjemmel for at departementet kan gi forskrift. Bestemmelsen lyder: 

"Departementet kan gi forskrift om at det kreves godkjenning av departementet for 

andre typer helseinstitusjoner og helsetjenester enn nevnt i forste ledd, 

b) vesentlige endringer i helseinstitusjoner eller tjenestetilbud som har 

godkjenning." 

12

I § 4-1 første ledd er det fastsatt at sykehus må godkjennes av departementet før 

det kan yte helsetjenester. Hjemmelen i andre ledd bokstav a) kan benyttes til å gi 

nærmere forskrift om godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus slik 

det er foreslått i Ot.prp. nr. 71 om endringer i universitets- og høyskoleloven. 

I forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner 

og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus, 

heretter kalt godkjenningsforskriften, er ikke begrepet universitetssykehus 

benyttet. Det må derfor forskriftsreguleres hvilke krav som skal stilles for at et 

sykehus kan bli godkjent for å benytte betegnelsen universitetssykehus. 

Det har ikke vært noen lovregulering av bruk av betegnelsen universitetssykehus. 

Universitetssykehusbetegnelsen er imidlertid i dag brukt av flere sykehus og 

helseforetak. Flere av disse sykehusene er sammenfallende med de tidligere 

regionsykehusene eller såkalte sykehus med universitetsklinikkfunksjoner. 

Med bakgrunn i behov for konsentrasjon av medisinske ressurser, ble det etablert 

ett regionsykehus i hver helseregion på 1990-tallet, jf. St. meld. nr. 9 (1974-1975) 

og St. meld. nr. 24 (1996-1997). Sentrale oppgaver for regionsykehusene var 

forskning, undervisning og kompetanseutvikling som tilsa en nær tilknytning til et 

universitet, med vitenskapelige stillinger ved de fleste avdelinger. 11998 definerte 

et eget utvalg (Slåttebrekkutvalget) regionsykehusene som likeartede og 

likeverdige hovedsykehus i de respektive helseregioner." Det ble videre lagt til 

grunn at regionsykehus skulle "befinne seg i geografisk nærhet til et komplett 

universitetsmiljø-. 

Etter århundreskiftet har alle de tidligere regionsykehusene samt sykehusene med 

universitetsklinikkfunksjoner valgt å benytte betegnelsen universitetssykehus, i 

tråd med utviklingen internasjonalt ("university hospital"). En arbeidsgruppe 

oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, med representanter fra blant andre 

Kunnskapsdepartementet og universitetene, foreslo i 2002 følgende definisjon av 

universitetssykehuset i den respektive helseregion: "Med universitetssykehus 

menes likeartede, likeverdige og hoyt spesialiserte hovedsykehus. 

Universitetssykehuset er tett integrert med de medisinske fakultetene, samt andre 

forskningsmiljoer, særlig basalforskning på universitetet. Dette er grunnlaget for 

begrepet universitetssykehus i den respektive helseregion." 

13

Rapporten utdyper videre universitetssykehusets oppgaver relatert til utdanning og 

forskning: "Universitelssykehus har — i samarbeid med universiteter og høyskoler 

— i tillegg store oppgaver innen klinisk forskning og innen utdanning av både leger 

og andre helseprofesjoner". 

Arbeidsgruppen mente videre at "det er nødvendig at universitetssykehus som ikke 

har umiddelbar nærhet til et annet universitetssykehus, skal være fullt utbygget i 

alle kliniske fag (komplett) og dessuten samhandle med fullt utbygde prekliniske 

basalfagmiljoer (komplett) som befinner seg i geografisk nærhet til sykehuset". 

Formålet med å definere begrepet var å klarlegge hvilke universitetssykehus der de 

regionale helseforetakene hadde et ansvar i forhold til å opprettholde de tidligere 

regionssykehusenes oppgaver. 

Med bakgrunn i at fiere enn de opprinnelige universitetssykehusene benytter 

universitetssykehusbegrepet, definerte arbeidsgruppen i tillegg sykehus med 

universitetsfunksjoner slik: "Dette er sykehus som gir undervisning i et begrenset 

antall kliniske,fag og har enkelte regionfunksjoner. Sykehuset mangler en nær 

tilknytning til basalforskningsmilja på universitetet-. 

Da forskrift om godkjenning av sykehus ikke regulerer godkjenning av 

helseforetak, foreslås det at departementet tar utgangspunkt i regulering av 

sykehus som benytter betegnelsen universitetssykehus og ikke i helseforetak. 

5.3 Oppfølging av Ot.prp. nr. 71 

Etter at proposisjonen med forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven 

var fremmet for Stortinget, ba Helse- og omsorgsdepartementet 11. mai 2009 

Helsedirektoratet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 

Folkehelseinstituttet, landets regionale helseforetak samt Kunnskapsdepartementet 

med underliggende etater om å gi innspill til nærmere kriterier for å få 

godkjenning som sykehus med betegnelsen universitetssykehus. De regionale 

helseforetakene ble bedt om å bringe saken inn for samarbeidsorganene som er 

etablert mellom de regionale helsefore-takene og universitetene, og som har et 

særskilt ansvar for å sikre nødvendig samordning om forskning og utdanning. 

Tilbakemeldingene fra denne foreleggingsrunden kan oppsummeres som følger: 

14

Flertallet stilte seg positive til at begrepsbruken reguleres, herunder alle de 

regionale helseforetakene og samarbeidsorganene mellom de regionale 

helseforetakene og universitetene stilte seg positive til en regulering. 

Samarbeidsor anet SO mellom Helse Sør-Øst RHF o Universitetet i Oslo mente 

at bruk av begrepet universitetssykehus bør reguleres, for å sikre likeverdighet og 

samme kvalitetsmessige nivå og for å unngå utilsiktede regionale forskjeller. Det 

ble uttalt at: 

"Bruken av begrepet universitetssykehus bør være eksklusivt, basert på 

utdannings- og forskningsmessige kvalitetskriterier. En slik bruk av navnet 

universitetssykehus vil gi mening i kommunikasjon med omverdenen: inkludert 

brukere/fagfolk, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt." 

Kunnska ssenteret "støtter at bruken av betegnelsen universitetssykehus 

reguleres, og at del etableres godkjenningsordninger for dette." 

Universitetet i Tromsø stilte seg for så vidt positive til at begrepsbruken reguleres, 

men mente at det er uheldig at forholdet reguleres i forskrift hjemlet i 

helselovgivningen. Universitetet i Tromsø uttalte: 

"Når universitetet velger samarbeidspartnere i sin undervisning og forskning, er 

det selvsagt en beslutning som må tas i samarbeid med sykehuseier og med 

helseforvaltningen. (...) Når det er foreslått at regelverket for godkjenning som 

universitetssykehus hjemles i Spesialisthelsetjenestelovens § 4-1 Godkjenning av 

helseinstitusjoner og helsetjenester, kan det imidlertid se ut som det er tenkt at 

helsemyndighetene skal ha den endelige avgjørelsen. Dette finner Universitetet i 

Tromsø uheldig." 

Flere av de spurte har anbefalt bruk av begrepet "sykehus med 

universitetsfunksjoner" eller "sykehus med universitetstilknytning" som alternativ 

for de sykehus som ikke oppfyller kravene til universitetssykehus, men som 

likevel har samarbeid med universitetene hva angår utdanning og forskning. 

Helse Nord RHF uttalte: 

"De sykehus som eventuelt ikke kriteriene, men likevel har betydelig 

virksomhet innen forskning og utdanning, bor bruke betegnelsen "sykehus med 

15

universitetsfunksjoner" eller "sykehus med universitetstilknytning" Dette for å 

markere at de har disse funksjonene." 

Helse Nord RHF fremholdt som viktig at reguleringen ikke må være til hinder for 

hvordan utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten velger å organisere og 

gjennomføre utdanning. 

Og tilsvarende i høringsuttalelsen til Kunnska ssenteret: 

-Kunnskapssenteret mener derfor at man bor irmfore to nivåer for sykehus med 

formaliserte avtaler med et medisinsk fakultet ved et universitet om forskning og 

undervisning. Det laveste nivåel vil være undervisningssykehus som er sykehus 

som driver betydelig grad av undervisning og kliniskforskning. Disse sykehusene 

har ikke fullstendig forsknings- og undervisningsrepertoar og mangler,for 

eksempel forskning og undervisning innen de mer basale klinisk orienterte fag 

(feks. laboratoriefagene). De fremstår heller ikke som regionale eller nasjonale 

referansemiljoer, men er gode kliniske undervisningsmiljoer. 

Det neste nivået er Universitetssykehus som sammen med universitetets basalfag 

miljø kan fremstå som et komplett fagtilbud til det aktuelle universitet innen 

medisinsk forskning og undervisning. Dette innebærer at sykehuset har faglig 

referansemiljoer på regionalt og nasjonalt nivå." 

Universitetet i Oslo fant at forslaget til bruken av begrepet universitetssykehus er 

for vid. Forslaget i lovforarbeidene om at universitetssykehus er -sykehus som 

skal ivareta universitetsfunksjoner heretter må godkjennes som 

universitetssykehus" vil etter UiOs mening innbefatte nesten samtlige helseforetak 

regionen. 

Mange aktører har spilt inn spesifikke forslag til kriterier for regulering av 

universitetssykehus (og sykehus med universitetsfunksjoner). Saken har vært 

behandlet i alle de regionale samarbeidsorganene, og samarbeidsorganene i hhv 

Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge har fattet vedtak i saken. 

Samarbeidsor anet i Helse Sør-Øst o Universitetet i Oslo mente at: 

" 1. Departementets forslag til bruken av begrepet universitetssykehus er for vid. 

Forslaget ("sykehus som skal ivareta universitetsfunksjoner heretter må 

16

-- 

godkjennes som universitetssykehus") vil medfore at nesten samtlige helseforetak i 

regionen vil kunne bruke begrepet universitetssykehus, fordi mange helseforetak 

vil ha universitetstilknyttede funksjoner, inkludert eksterne professorater, 

veiledning av ph.d. kandidater, utplassering av medisinerstudenter i klinisk 

praksis etc. 

2. Bruken av begrepet universitetssykehus bor være eksklusiv, basert på 

utdannings- forskningsmessige kvalitetskriterier. En slik bruk av navnet 

universitetssykehus vil gi mening i kommunikasjon med omverden: inkludert 

brukere/fagfolk„samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. 

3. Det bor være ens regelverk for navnebruken i Norge for å sikre likeverdighet og 

samme kvalitetsmessige nivå og for å unngå utilsiktede regionale forskjeller." 

Hva angår kriterier uttalte Helse Nord RHF følgende: 

"Universitetssykehusbetegnelsen må knyttes til den institusjonen som er nærmest 

knyttet til det universitet som uteksaminerer medisinere og hvor kandidatene har 

storsteparten av sin praktiske og teoretiske undervisning. I praksis betyr dette at 

begrepet i Helse Nord knyttes til Universitetssykehuset Nord-Norge HF." 

Samarbeidsor anet mellom Helse Midt-Nor e RHF o NTNU fattet følgende 

vedtak: 

"I. Prinsipielt bor det være slik at hver helseregion skal ha ett 

universitetssykehus; dvs, at universitetssykehusene i Norge bor være: 

Universitetssykehuset Nord-Norge 

St. Olavs Hospital, universitetssykehuset i Trondheim 

Haukeland Universitetssjukehus 

Oslo Universitetssykehus 

2. Universitetssykehuset skal ha samarbeid med et basis-universitet som har 

legeutdanning. 

3. Universitetssykehusets samarbeid med universitetet skal være på bredt grunnlag 

og dekke mer enn legeutdanningen alene. I tillegg til den medisinske og 

helsefaglige forskningen skal det være samarbeid også på andre områder. 

4. Universitetssykehuset skal ha breddekompetanse; dvs, både basalforskning, 

translasjonsforskning og klinisk forskning, som kan understøtte betegnelsen 

universitetssykehus. 

17

- 

5. Samarbeidsorganene mellom RHF-ene og universitetene skal innstille overfor 

HOD, som foreslått." 

Det re ionale samarbeidsor anet i Helse Vest RHF fattet følgende vedtak om 

prinsipper for godkjenning som universitetssykehus: 

Sykehus hvor det er fullverdig utdanningsløp for leger, med 

forskningsbasert undervisning, inkludert forskning innen omfattende 

deler av virksomheten (breddeuniversitet) 

Sykehus hvor det er klinisk utdanningsløp for leger, med hovedsakelig 

forskningsbasert undervisning, inkludert forskning innen de fleste 

kliniske 

Alternativt kan punkt 2 vurderes for sykehus med 

universitetsfunksjoner. 

Helse Vest RHF støttet forslaget til kriterier (inkl alternativ formulering), mens 

Universitetet i Bergen ikke støttet det alternative forslaget i strekpunkt tre. 

Universitetet i Stavan er mente at følgende kriterier bør legges til grunn ved 

godkjenning av universitetssykehus: 

"Sykehus med klinisk utdanningsløp og andre høyere utdanningsløp for leger og 

annet helseog omsorgsfaglig personell, med hovedsakelig forskningsbasert 

undervisning inkludert,forskning innen de,fleste kliniske disipliner." 

Kunnska sde artementet vurderte behovet for kriterier slik: 

"Sykehus skal i tillegg til pasientbehandling ivareta utdanning av helsepersonell, 

forskning og opplæring av pasienter og pårørende, jf spesialisthelsetjenesteloven 

§ 3-8. På bakgrunn av dette bør det være et kriterium at universitetssykehusene 

har oppgaver som går ut over de oppgavene som ethvert sykehus skal utføre. 

Universitetssykehus bør delta bredt i utdanningen av helsepersonell i samarbeid 

med universitetet. Universitetssykehuset bør også ha betydelig samarbeid med 

sentrale forskningsmiljøer ved et universitet. Utdanningen må være basert på det 

fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, jf 

universitets- og høyskoleloven § 1-3. 

18

Universiteter kjennetegnes bl.a. ved at de utforer forskning og faglig 

utviklingsarbeid på hoyt internasjonalt nivå, jf universitets- og hoyskoleloven § 1- 

1 bokstav b. På bakgrunn av dette bor det være et kriterium at et 

universitetssykehus på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med et universitet 

utforer forskning på hoyt internasjonalt nivå." 

Nas'onalt kunnska ssenter for helsef enesten så det som hensiktsmessig å innføre 

begrepet undervisningssykehus som en generell betegnelse på sykehus som har 

avtale med et universitet som bruker sykehuset i sin undervisning av legestudenter. 

Kunnskapssenteret anså det videre som hensiktsmessig å skille mellom 

undervisningssykehus og universitetssykehus, da andre forventninger stilles til 

sistnevnte: 

"Forventningene til et universitetssykehus er at sykehuset er det sykehuset der 

universitetet drivet hovedtyngden av sin kliniske,forskning og undervisning. Det er 

rimelig å kreve at sykehuset kan dokumentere en tilnærmet kompletthet i forhold 

til pasientbredde og tilbud til medisinsk diagnostikk og behandling. Det vil også 

være viktig at sykehuset tilbyr avansert diagnostikk og behandling, og sykehuset 

bor være et henvisningssykehus i regionen, evt. også med nasjonale oppgaver." 

Én høringsinstans, Helsedirektoratet fant ikke å kunne tilrå en regulering basert på 

kriterier. Helsedirektoratet uttalte: 

"Helsedirektoratet har gjennom intern drofting kommet til at vi ikke kan tilrå en 

videre prosess med tanke på å finne et klart innhold i begrepet 

universitetssykehus. (...) Med en skiftende struktur både innenfor helseforetakene 

og innenfor universitets- og hogskolesektoren anser vi at det vil være svært 

vanskelig å finne frem til kriterier som kan være robuste over tid." 

Helsedirektoratet utdypet dette som følger: 

-Geo ra isk tilkn tnin til et universitet. Universitetsgodkjenningen har vært i 

endring de siste årene, og det er i 2009 i alle fall to universiteter som ikke har et 

medisinsk fakultet. 

S kehus med undervisnin av helse ersonell s esielt kn ttet til undervisnin av 

medisinske studenter. Den praktiske undervisningen av helsepersonell, inkludert 

medisinerstudenter er spredt på en rekke helseforetak, der det kan være tilsatt 

praksisveiledere i delte stillinger fra universitetet. Sykehus med vitenskapelig 

aktivitet. Det er i dagens oppgaver for helseforetakene lagt inn en forventning om 

19

at det skal drives medisinsk forskning ved foretaket. Denne aktiviteten skal 

oretaket rapportere på ovenfor det regionale helseforetaket. Det kan således ikke 

skilles ut enkelte sykehus som har en klart større forpliktelse til medisinsk 

forskning. Det skal også bemerkes at de medisinske fakultetene har tilsatt 

professorer i deltidsstillinger ved sykehus i andre fylker. 

Universitetstilkn tnin o oretaksstruktur. Foretaksstrukturen har vært i stadig 

endring, og det må antas at det også i fortsettelsen vil skje organisatoriske 

endringer som er styrt av helt andre mål enn forskning og undervisning. Slik 

foretakene er organisert i dag, fremstår det tilfeldig om et sykehus er tilknyttet 

universitelssykehuset, og derved blir en del av dette (for eksempel 

Universitetssykehuset Nord-Norge, avdeling Harstad eller avdeling Narvik)." 

Helse Nord RHF s nli 'orde i sin tilbakemelding utfordringer knyttet til hhv 

endrede utdanningsoppgaver ved sykehusene og endringer i sykehus- og 

universitetsstruktur. Helse Nord RHF presiserte følgende: 

...del skjer en kontinuerlig utvikling særlig mht hvor medisinerstudentene får 

gjennomført den praktiske undervisning/kombinasjon av praktisk og teoretisk 

undervisning. I tillegg slås flere sykehus med ulik status sammen til et 

helseforetak. Dette innebærer at navnet universitetssykehus brukes om foretak som 

også inneholder lokalsykehus med begrensede utdannings- og 

forskningsfunksjoner. Videre skjer det fusjoner mellom universitet og hoyskoler, jf 

sammenslåingen av Høgskolen i Troms og Universitetet i Tromso. Dette innebærer 

at utdanninger som tradisjonelt har skjedd i høgskolesystemet blir en del av 

universitetet sin utdanning. Dette gjør at bildet er komplekst og vi er inneforstått 

med at bruken av begrepet universitetssykehus vil kunne endre seg over tid." 

Helse Nord fremholdt videre som viktig at reguleringen ikke blir til hinder for 

hvordan utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten velger å organisere og 

gjennomføre utdanning og sa om dette: 

"En framtidig bruk av universitetssykehusbetegnelsen må ikke på noen måte være 

til hinder for på hvilken måte og hvor utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten 

blir enige om å gjennomfore deler av utdanningen på. Begrepet setter ingen 

begrensninger på hvor ulike deler av utdanningen gjennomføres så lenge de 

faglige krav er oppfylt. Et eksempel på dette er den utvikling som nå skjer ved at 

Nordlandssykehuset HF har hatt 5. års studenter i mange år, ogfra høsten av skal 

de kunne ta inntil 25 6. års studenter i klinisk undervisning. Dette utgjør '/4 av 

kullet på 6. året ved UiT. Høsten 2009 blir det 12 studenter ved NLSH, og det 

20

forventes å øke høsten 2010. Den kliniske undervisningen av 6. års studentene er 

regulert i en egen avtale mellom NLSH og UiT, og vedtatt i Helse Nord RHF." 

Kunnska ssenteret så behov for å styrke norske kliniske forskningsmiljøer til å 

drive metodologisk god forskning. Dette kan best ivaretas ved å etablere store og 

gode miljøer, og ikke spre forskningen i for stor grad. Betegnelsen 

universitetssykehus bør forbeholdes sykehus med gode forskningsmiljøer, med 

stor faglig bredde og kapasitet mht. veiledningskompetanse. Kunnskapsbasert 

praksis, både på det kliniske og ledermessige plan, bør etter Kunnskapssenterets 

syn være et kriterium for betegnelsen universitetssykehus. 

De fleste som uttalte seg om samarbeidsor anenes funks'on stilte seg positive til 

at disse skal ha en rolle i beslutningsprosessen. 

Universitetet i Tromsø uttalte følgende: 

-Når universitetet velger samarbeidspartnere i sin undervisning og forskning, er 

det selvsagt en beslutning som må tas i samarbeid med sykehuseier og med helseforvaltningen. 

Det er derfor logisk når høringsnotatet viser til samarbeidsorganene 

mellom universitetene og RHFene som en mulig innstillende instans." 

Helse Nord sa i høringsuttalelsen til Kunnskapsdepartementet følgende: 

"Vi merker oss at samarbeidsorganet med universitetet foreslås å ha en rolle som 

innstillende organ, og det støttes med tanke på reell saksbehandling i den aktuelle 

region, i tillegg til at det sikrer lokal informasjon og forankring. Vi refererer til 

erfaringene med at RHFene er høringsinstans i dag i saker der private sykehus 

søker om godkjenning som sykehus etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. I Helse 

Nord RHF har 3 slike saker blitt lagt frem for RHF styret for uttalelse, som vår 

innstilling til Helse- og omsorgsdepartementets saksbehandling." 

Universitetet i Oslo uttalte: 

"Samarbeidsorganet i Helse Sør-Øst og Ui0 legger til grunn at den foreslåtte 

endringen i universitets- og høyskoleloven medfører at bruken av begrepet 

universitetssykehus avgjøres av Helse- og omsorgsdepartementet, og at det er opp 

til samarbeidsorganene i hver helseregion å foreslå overfor departementet 

hvilke(t) helseforetak som vil kunne benytte betegnelsen. Ui0 mener at ved dissens 

21

i samarbeidsorganet bor saken droftes mellom Kunnskapsdepartementet og Helseog 

omsorgsdepartementet. 

Kunnska sde artementet viste til de etablerte samarbeidsorganene. "Det er 

etablert samarbeidsorganer mellom de regionale helseforetakene og 

universitetene, som er tiltenkt er rolle som innstillende organ når det skal avgjøres 

om en institusjon kan benytte betegnelsen universitetssykehus, jf Ot prp nr 71 

(2008-2009). Kunnskapsdepartementet mener det er viktig at forskrilien 

tydeliggjor at behandlingen av spørsmålet om bruk av betegnelsen 

universitetssykehus i samarbeidsorganet skjer på vegne av styrene i det regionale 

helseforetaket og universitetet. Samarbeidsorganets innstilling bør oversendes 

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Før HOD treffer avgjørelse, skal saken 

forelegges Kunnskapsdepartementet til uttalelse. For det tilfellet at det ikke 

oppnås enighet om innstilling i samarbeidsorganet, må saken avgjøres av Helseog 

omsorgsdepartementet i samråd med Kunnskapsdepartementet," 

Samarbeidsor anet i Helse Midt-Nor e vedtok føl ende: 

-5. Samarbeidsorganene mellom RHF-ene og universitetene skal innstille overfor 

HOD. ,som foreslått." 

Samarbeidsor anet i Helse Vest vedtok føl ende: 

"Samarbeidsorganene er ikke egnet som innstillende organ for å vurdere hvilke 

sykehus som kan bruke denne betegnelsen-. Dette er ikke videre utdypet, men det 

kan bemerkes av verken universitetet i Bergen eller Helse Vest RHF eller 

Stavanger Universitetssykehus har referert dette i sine formelle tilbakemeldinger 

til Helse- og omsorgsdepartementet. 


Alle sykehus skal i tillegg til pasientbehandling ivareta utdanning av 

helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende, jf. 

spesialisthelsetjenesteloven 

§ 3-8. Formålet med å lovfeste reguleringen av bruk av betegnelsen universitetssykehus, 

slik det er gjort i universitets- og høyskoleloven, er å synliggjøre 

universitetssykehusenes særskilte ansvar for forskning og utdanning som går ut 

over de oppgavene som er tillagt alle sykehus. 

22

Universitetssykehusene benytter det lovbeskyttede begrepet universitet i sin 

betegnelse. Universiteter kjennetegnes bl.a. ved at de utfører forskning, utdanning 

og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå, jf. universitets- og 

høyskoleloven 

§ 1-1 bokstav b. Utdanningen må være basert på det fremste innen forskning, 

faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, jf. samme lov § 1-3. Regulering av 

bruk av betegnelsen universitetssykehus skal derfor sikre at bruken av begrepet 

universitet i sykehusets navn synliggjør tilsvarende krav som det som stilles til 

universitetene gjennom universitets- og høyskoleloven. 

Det finnes i dag ikke noen entydig definisjon av hva et universitetssykehus er. For 

utdanningsinstitusjonene er universitetsbegrepet forbeholdt de institusjonene som 

er akkreditert som universitet og som oppfyller faglige krav til forskning, forskerutdanning 

og utdanning. Ved regulering av universitetssykehusbegrepet, vil man 

kunne sikre at de krav som stilles til forskningens og utdanningens omfang og 

kvalitet, samarbeid om forskning og utdanning mellom sykehuset og universitetet 

og mer likeverdig bruk av begrepet, ivaretas. Formaliseringen av bruk av 

betegnelsen universitetssykehus vil gjøre det kjent og forutberegnelig hva slags 

forsknings- og undervisningsaktivitet man kan forvente at utføres av 

universitetssykehus i samarbeid med universitet(er) som har medisinerutdanning 

og annen helsefaglig utdanning. 

Universitetssykehusene har særskilte oppgaver inn mot forskning og utdanning, 

der det er ønskelig med et nært samarbeid med universitetene for å sikre høy 

kvalitet på både forsknings- og utdanningsaktiviteten. Reguleringen av bruk av 

betegnelsen universitetssykehus bør derfor understøtte det særskilte ansvaret 

universitetssykehusene er pålagt innenfor forskning og utdanning og de krav som 

stilles til omfang og bredde når det gjelder dette, og som skiller dem fra øvrige 

sykehus i spesialisthelsetjenesten. En regulering av bruk av betegnelsen 

universitetssykehus vil også kunne stimulere til økt bredde og kvalitet i 

forskningsaktiviteten, noe som er ønskelig ut ifra politiske målsettinger og 

utviklingen i spesialisthelsetjenesten. 

Samtidig må reguleringen ikke være så restriktiv at den er til hinder for nye måter 

å organisere forskning og utdanning på ut fra behovene i tjenestene. Stadig flere 

sykehus på alle nivåer deltar i medisinerutdanning og annen helsefaglig utdanning 

og bygger opp kompetanse innenfor forskning i tråd med nasjonale målsettinger. 

Dette har flere helseforetak påpekt. 

23

-- 

Universitets- og høyskoleloven § 7-2, som trådte i kraft I. august 2009, fastsetter 

at betegnelsen universitetssykehus bare kan benyttes av virksomhet som er 

godkjent som universitetssykehus etter nærmere regler fastsatt med hjemmel i 

spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. Departementet foreslår at begrepet 

universitetssykehus bare kan benyttes etter godkjenning fra Helse- og 

omsorgsdepartementet. Godkjenning kan gis etter en vurdering av i hvilken grad 

sykehusene som godkjennes som universitetssykehus oppfyller gitte vilkår. Før 

Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak, skal saken behandles i 

samarbeidsorganet som er opprettet mellom de regionale helseforetakene og 

universitetet og være forelagt Kunnskapsdepartementet for uttalelse. 

For å sikre at formålet med regulering av bruk av betegnelsen universitetssykehus 

blir ivaretatt, samt sikre en størst mulig grad av likebehandling og likeverdighet 

mellom universitetssykehusene, foreslås det å benytte objektive kriterier knyttet til 

følgende tre forhold som grunnlag for godkjenning av bruk av betegnelsen 

universitetssykehus: 

omfang av samarbeid med universitet(er) som har medisinerutdanning 

og annen helsefaglig utdanning 

omfang, bredde og kvalitet i medisinsk og helsefaglig forskning og 

omfang, bredde og kvalitet i utdanning av leger og annet helsepersonell. 

Dersom forhold knyttet til utdanning eller forskning eller universitetssamarbeidet 

endres i slik grad at bestemmelsens vilkår ikke lenger er oppfylt, kan 

godkjenningen bortfalle. 

Departementet mener det er hensiktsmessig med regulering av bruk av betegnelsen 

universitetssykehus ved at det gis godkjenning på visse vilkår, da det regnes som 

sannsynlig at omfanget av universitetssykehus vil kunne endres over tid, på lik 

linje med at antallet godkjente universiteter har økt i omfang de senere årene. 

Departementet og de regionale helseforetakene må sikre kommunikasjon av hvilke 

sykehus som er godkjent for bruk av betegnelsen universitetssykehus på en 

hensiktsmessig måte. 

24

Departementet bør kunne stille som vilkår at det kun skal være ett 

universitetssykehus i hver av landets helseregioner. Flere av høringsinstansene har 

foreslått dette, primært med utgangspunkt i behovet for å konsentrere ressursene. 

En ulempe med dette er imidlertid at antall helseregioner, i stedet for faglige 

hensyn, vil kunne regulere antallet universitetssykehus. Dette er ikke ønskelig og 

departementet tilrår derfor ikke at reguleringen tar utgangspunkt i antall 

helseregioner. 

Departementet vurderer det som viktig at vilkår knyttet til oppgavene utdanning og 

forskning ligger til grunn for reguleringen, da dette er de to hovedoppgavene som 

er felles mellom universitetene og sykehusene. Dette er også i tråd med de føringer 

som er gitt og de innspill departementet har mottatt. 

Vilkår kn tet til samarbeid med universitetet 

Bruk av betegnelsen universitetssykehus bør forbeholdes de få sykehus som har et 

samarbeid med ett (eller flere) universitet(er) om forskning og utdanning som er 

av slik art, grad og omfang, at det er naturlig å knytte universitetsbegrepet til 

sykehusets navn. Dette vil ikke være til hinder for samarbeid mellom øvrige 

sykehus og universiteter og høyskoler om forskning og undervisning. 

Vilkår kn tet til utdannin 

Hvilke krav som bør stilles for utdanningsoppgaven er fra hovedtyngden av 

høringsinstansene tilknyttet universitetsfunksjonen innenfor grunnutdanning av 

medisinere. Enkelte høringsinstanser har imidlertid fremhevet behov for at vilkår 

også må omfatte andre helsefaglige utdanninger. 

Departementet vurderer det som viktig at det/de samarbeidende universitet(ene) 

må tilby fullverdig profesjonsutdanning i medisin og andre helsefag og at 

vesentlige deler av utdanningen må gjennomføres ved sykehuset. Helse Nord har 

presisert at dette for medisinerutdanningen bør inkludere sykehus som gir 

fullverdig undervisning av medisinske studenter i to år eller mer av den kliniske 

delen av medisinstudiet og at dette må omfatte teoretisk og praktisk klinisk 

undervisning, uketjenester, utplasseringer og eksamen. 

Det er videre departements vurdering at utdanningen må være forskningsbasert, 

holde høyt internasjonalt nivå og være basert på det fremste innen forskning, 

25

faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, jf. universitets- og høyskoleloven § 

1-1. 

Vilkår kn tet til forsknin 

Hvilke krav som skal stilles til forskning ved de sykehusene som skal kunne 

benytte betegnelsen universitetssykehus er etter departementets vurdering at 

forskningen må være omfattende, faglig bred og tett integrert med biomedisinsk 

og helsefaglig forskning ved universitetet(ene). I tillegg må sykehuset kunne 

dokumentere både grunnforskning, translasjonsforskning (forskning som binder 

sammen grunnforskning og klinisk forskning) og klinisk forskning innenfor de 

fleste kliniske fagområder. 

Sykehus som ønsker å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus må kunne 

vise til aktive forskningsgrupper som veileder doktorgradskandidater og til 

akademisk ansatte innenfor de fleste kliniske fagområder. Forskningen må også ha 

høy internasjonal kvalitet, noe som normalt måles ved å bruke indikatorer for 

forskningspublikasjoner. I tillegg bør sykehuset kunne dokumentere en betydelig 

rolle i universitetets doktorgradsutdanninger, samt en regional veilederrolle for å 

sikre oppbygging av forskningskompetanse og forskning i hele regionen. 

Forsla til vilkår 

På bakgrunn av ovennevnte, foreslår departementet at følgende vilkår må være 

oppfylt for at det skal kunne gis godkjenning til at et sykehus benytter betegnelsen 

universitetssykehus: 

Sykehuset må være tett integrert med ett eller flere universitet(er) som 

uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at de 

(i) bidrar vesentlig til forskningsbaserte utdanningsløp for 

profesjonsutdanningene i medisin og andre helsefaglige utdanninger og at 

kandidatene har størsteparten av sin praktiske og teoretiske undervisning ved 

sykehuset i samarbeid med ett eller flere universitet(er) og 

(ii) bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen 

medisin og andre helsefaglige disipliner. 

- Sykehus må i tillegg utføre biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, 

translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske 

26

fagområder. og kunne dokumentere forskningsaktivitet av høy internasjonal 

kvalitet og bredde. 

Departementet vurderer med utgangspunkt i ovennevnte vilkår at det ikke er 

ønskelig å etablere en egen godkjenningsordning for de sykehusene som ikke 

oppfyller kravene til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus, men som 

likevel har relativt omfattende samarbeid med et universitet på områdene 

forskning og udanning. 

Departementet mener at bruken av betegnelsen universitetssykehus skal knyttes til 

ett eller flere konkrete sykehus som oppfyller ovennevnte vilkår, og ikke til alle 

sykehus som vil kunne inngå i et helseforetak som både omfatter sykehus som 

oppfyller ovennevnte vilkår samt sykehus som ikke oppfyller disse (eksempelvis 

Harstad sykehus som inngår i Universitetssykehuset Nord-Norge HF). 

Re u1erin av rosed rer for innstillin 

I henhold til instruksen til de regionale helseforetakene om samarbeid med 

universiteter og høyskoler, er det etablert samarbeidsorganer mellom de regionale 

helseforetakene og universitet(ene) og høyskolene som skal ha en rolle i saker av 

felles interesse om forskning og utdanning. Så og si alle høringsinstansene mener 

at samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene skal 

ha en rolle i forbindelse med godkjenning av å kunne benytte betegnelsen 

universitetssykehus. I tråd med vedtekter og instruks, samt føringer som tidligere 

er gitt av departementet, foreslår departementet at samarbeidsorganene skal gi en 

faglig innstilling til departementet om hvorvidt et sykehus oppfyller vilkårene for 

å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Dette vil også bidra til å sikre 

lokal forankring av saken. I praksis vil dette innebære at departementet må be om 

en uttalelse fra samarbeidsorganet. Behandlingen i samarbeidsorganet skal skje på 

vegne av styrene i de regionale helseforetakene og universitetene. Det er videre 

departementets vurdering at saken deretter blir lagt frem for Kunnskapsdepartementet 

før endelig beslutning tas av Helse- og omsorgsdepartementet. 

Da ens universitetss kehus 

I dag benytter følgende seks sykehus betegnelsen universitetssykehus: 

Oslo Universitetssykehus (Helse Sør-ost) 

Akershus universitetssykehus (Helse Sør-ost) 

27

- 

Haukeland universitetssykehus (Helse Vest) 

Stavanger universitetssykehus (Helse Vest) 

St. Olavs hospital Universitetssykehuset i Trondheim Helse Midt- 

Norge) 

Universitetssykehuset Nord-Norge (Helse Nord). 

Det er departementets vurdering at selv om disse sykehusenes har brukt 

betegnelsen universitetssykehus over lang tid og at navnet derfor er godt 

innarbeidet, kan ikke disse sykehusene fortsette å benytte betegnelsen uten at de, 

på lik linje med andre sykehus, må søke om godkjenning for å kunne benytte 

betegnelsen universitetssykehus. 

6 Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten 

I forskriften om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale 

medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus, benyttes betegnelsene 

landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner. 

Departementet vil foreslå nye betegnelser på disse tjenestene: 

for landsfunksjoner foreslås betegnelsen nas'onale behandlin st'enester, 

for flerregionale funksjoner foreslås betegnelsen flerregionale 

behandlin st'enester og 

for nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner og 

kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og 

funksjonshemminger foreslås betegnelsen nasjonale 

kom etansef enester. 

Fellesbetegnelsen nas'onale t. enester i s esialisthelset. enesten foreslås benyttet for 

alle tjenestene. Videre i dette høringsnotatet er de foreslåtte betegnelsene benyttet 

der de passer. 

28

- 

- 

6.1 Bakgrunn 

Det er i dag utviklet ulike modeller for styring av lands- og fierregionale 

funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. Systemet har 

vært preget av manglende dynamikk i forhold til endringer, nedleggelser og 

opprettelser. Departementet har derfor ønsket å etablere et system som sikrer en 

sterkere og mer helhetlig nasjonal styring av henholdsvis lands- og fierregionale 

funksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner i 

spesialisthelsetjenesten, herunder kompetansesentre for sjeldne og lite kjente 

diagnoser og funksjonshemminger samt nasjonale kompetansesentre innenfor 

behandling av rusmisbrukere, psykisk helse og habilitering/rehabilitering i 

spesialisthelsetjenesten. I rapporten -Framtidig organisering av høyspesialiserte 

tjenester" (2006) pekes det på følgende utfordringer: 

Skjev geogralisk fordeling i bruk av høyspesialiserte tjenester i landet, mest 

uttalt for landsfunksjonene. 

Det er ingen systematikk i forholdet mellom landsfunksjoner og 

overnasjonale funksjoner. Volum, kompetanse, systemansvar og rett til 

nødvendig behandling må være sentrale stikkord ved utvikling av 

prosedyrer på dette området. 

Funksjonene og sentrene har manglende forankring i 


Til tross for sentrale myndigheters pålegg om opprettelse av referansegrupper, 

er dette i liten grad gjennomført. Referansegruppenes 

ansvarsforankring, mandat og arbeidsmåte må tydeliggjøres. 

Det er behov for klarere kriterier og en dynamisk prosess (nedleggelse, 

endring, opprettelse) for styring av innholdet i høyspesialiserte tjenester. 

Helsepolitiske og faglige perspektiver og føringer er ikke tydelige for de 

høyspesialiserte tjenestene, og det mangler en helhetlig plan for disse 

tjenestene (flerregionale funksjoner, landsfunksjoner og overnasjonale 

tilbud). 

Det synes å være bedre systematikk tilstede i arbeidet med de sjeldne 

funksjonshemmingene, spesielt etter at det er kommet forslag om at fire 

nasjonale kompetansesentra skal overflyttes til de sjeldne 

funksjonshemmingene. Det synes fortsatt å være behov for en tettere 

interaksjon mellom Helsedirektoratets arbeid med de sjeldne funksjonshemmingene 

og RHFenes sitt arbeid med de andre høyspesialiserte 

tjenestene. 

29

-- 

- 

Det er uklarheter i forståelsen av innholdet i kompetansesenterfunksjonen. 

Er det hoyspesialiserie tjenester eller kvalitetssikring av helsetjenester, 

eller begge deler? 

Del er behov for en hoyere presisjon i rapporteringen. Det bør arbeides for 

å samordne myndighetenes behov for rapporter med funksjonenes og 

sentrenes behov for å dokumentere sin aktivitet. Det bor også vurderes å 

samkjore rapportmalen for "sjeldne" funksjonshemminger med malen for 

landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og kompetansesentre. 

Det mangler en koordinerende RHF funksjon for bedre å kunne styre og 

følge opp arbeidet med landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og 

nasjonale kompetansesentre. 

6.1.1 Landsfunksjoner og flerregionale funksjoner 

Landsfunksjoner er (og skal fortsatt være) sentralisert til ett sted i landet. Ansvaret 

er lagt til ett regionalt helseforetak. Flerregionale funksjoner er (og skal fortsatt 

være) sentralisert til to steder i landet, til to regionale helseforetak. 

Det er i dag etablert 33 landsfunksjoner og 9 flerregionale funksjoner. Dagens 

høyspesialiserte tjenestetilbud organisert som lands- og flerregionale funksjoner 

omfatter en liten andel av det totale pasientvolumet. Det anslås at det behandles 

hhv ca I 900 og 700 pasienter pr år ved de lands- og flerregionale funksjonene og 

fiere landsfunksjoner behandler kun en håndfull pasienter i året. Hensynet til å 

ivareta faglig kvalitet og effektiv ressursbruk begrunner behov for regulering av 

opprettelse og nasjonal fordeling av lands- og flerregionale funksjoner i 


Pasienter som trenger høyspesialisert behandling skal kun behandles ved det eller 

de helseforetakene som er tildelt funksjonen, og andre helseforetak skal ikke 

bygge opp et tilsvarende behandlingstilbud. 

Landsfunksjoner godkjennes i dag av departementet etter søknad i henhold til 

forskrift om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale 

medisinske kompetansesenterfunksjoner i sykehus. Flerregionale funksjoner er fra 

2004 styrt gjennom eierstyring, i tråd med føringene i Stortingsmelding nr. 5 

(2003-2004), jf. Innstilling S. nr. 82. Siden 2004 har det imidlertid kun vært gjort 

endringer i én flerregional funksjon. 

30

Finansiering av lands- og flerregionale funksjoner 

Fra 2004 ble tidligere øremerket tilskudd til lands- og flerregionale funksjoner lagt 

inn i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Det regionale 

helseforetaket som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional 

behandlingstjeneste forutsettes å finansiere etablering og drift av denne. 

Oppgavene knyttet til nasjonale behandlingstjenester finansieres i dag gjennom de 

ordinære finansieringssystemene i spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at 

pasientbehandlingen knyttet til funksjonen finansieres gjennom basistilskudd 

(rammefinansiering), innsatsstyrt finansiering og eventuelt gjestepasientoppgjør. 

Utdanningsoppgaver og opplæring av pasienter og pårørende tilknyttet funksjonen 

finansieres gjennom rammen til det regionale helseforetaket som er tillagt 

funksjonen. Forskningsaktivitet knyttet til funksjonen forutsettes finansiert 

gjennom ordinære finansieringsordninger for forskning og eget statlig øremerket 

tilskudd til forskning. De regionale helseforetakene har påpekt at 

kompetansesenteroppgaver som er knyttet til nasjonale tjenester, bør sikres egen 

finansiering, og at finansiering av disse oppgavene må avklares før etablering av 

en ny nasjonal behandlingstjeneste. 

6.1.2 Nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner 

Det er i dag etablert ulike styringsog rapporteringssystemer for nasjonale 

kompetansesenterfunksjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er etablert i alt 

45 nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner for spesialisthelsetjenesten 

(jf. vedlegg av september 2007 til rundskriv I- 19/2003). Disse er godkjent av 

departementet etter søknad i henhold til forskift om godkjenning av sykehus og 

landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner i sykehus. 

Det har ikke vært en tilsvarende godkjenningsordning for en del av de sentrene 

som benytter betegnelsen "nasjonalt kompetansesenter" innenfor psykisk helse, 

rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere eller for de 16 

nasjonale kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser og 

funksjonshemminger som fra 2006 er tilknyttet de regionale helseforetakene. 

Helsedirektoratet har derfor påpekt et behov for en samordning av dagens styringsog 

rapporteringssystemer for de ulike nasjonale kompetansesentrene som er 

tilknyttet spesialisthelsetjenesten. 

Enkelte nasjonale kompetansesentre har oppgaver knyttet både til forebyggende 

arbeid, kommunale tjenester og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten. De 

regionale helseforetakene og Helsedirektoratet har påpekt at det er behov for en 

avklaring av hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvar for nasjonale 

31

kompetansesentre med tilknytning til både primær- og spesialisthelsetjenesten. 

Dette gjelder eksempelvis Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KOKOM), 

Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ved Attføringssenteret i 

Rauland og kompetansesenter for lungemedisinsk behandling og rehabilitering ved 

Glittreklinikken . 

6.1.3 Nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente diagnoser og 

funksjonshemminger 

Dagens kompetansesentre for sjeldne og mindre kjente diagnoser og funksjonshemminger 

gir tilbud til over 300 sjeldne tilstander. Antallet sjeldne diagnoser i 

Norge er økende, og det er også personer med sjeldne diagnoser som ikke har et 

særskilt kompetansesentertilbud. Av de 16 kompetansesentrene for sjeldne og 

mindre kjente diagnoser og funksjonshemminger er 5 for døvblinde. Tannhelsekompetansesenteret 

ved Lovisenberg Diakonale sykehus er et landsdekkende 

kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander. 

Kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser har oppgaver som i noen 

grad går ut over de som er tillagt dagens nasjonale medisinske kompetansesentra. 

Det går fram av brosjyren sjelden guide", som er utarbeidet av 

Helsedirektoratet, at sentrene skal: 

bidra til at personer med sjeldne tilstander får samme tilbud og service som 

andre, og dekke behov for tjenester som ikke dekkes av det ordinære 

tjenesteapparatet. Dette kan være spesialisert informasjon, konsultasjoner, 

medisinske og pedagogiske utredninger, forebyggende og spesialisert 

behandling, samt mulighet for kontakt med andre som har samme diagnose 

bygge opp kompetanse glennom direkte kontakt med personer med de aktuelle 

tilstandene og deres pårorende, i samarbeid med andre som har 

delkompetanse på diagnosen og gjennom forsknings- og andre 

utviklingsprosjekter 

spre kunnskap og gi råd i forhold til alle faser av livet 

sammen med Helsedirektoratet bidra til videre- og etterutdanning av ulike 

yrkesgrupper 

bidra til Helsedirektoratets felles informasjonstjeneste om sjeldne og lite 

kjente tilstander. 

En "fellesideologi" ved modellene som ble utviklet for kompetansesentre for 

sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger var at de skulle ivareta: 

32

- 

- 

et livsløpsperspektiv 

brukermedvirkning 

bedre mestring av funksjonshemmingen og økt selvstendighet 

tilbud til funksjonshemmede og til pårørende 

innsamling og systematisering av kunnskap om diagnosegruppene 

spredning av kompetanse 

formalisert samarbeid med behandlingsinstitusjoner med delkompetanse. 

Som det fremgår av ovennevnte, er oppgavene for dagens nasjonale 

kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger i 

stor grad sammenfallende med de foreslåtte nye vilkårene for nasjonale 

kompetansetjenester. 

Finansiering av nasjonale kompetansetjenester 

Det regionale helseforetaket som er tillagt ansvar for en nasjonal 

kompetansetjeneste forutsettes å finansiere etablering og drift av denne. Det er 

etablert et eget øremerket tilskudd for nasjonale kompetansesentra i 

spesialisthelsetjenesten som, sammen med rammefinansieringen, skal bidra til å 

sikre drift av de nasjonale kompetansesentrene. Tilskuddet tildeles som en ramme 

til det enkelte regionale helseforetaket, og det er fra omleggingen av tilskuddet i 

2004 ikke lagt føringer fra departementet for fordeling av tilskuddet til de enkelte 

funksjoner det regionale helseforetaket er tillagt ansvar for. Flere helseforetak har 

imidlertid valgt å videreføre tidligere øremerkede tilskudd til enkeltfunksjoner. De 

regionale helseforetakene har også påpekt behov for at det etableres en robust 

finansieringsmodell for nasjonale kompetansesentre og at nye tjenester må 

fullfinansieres. Andelen av det øremerkede tilskuddet som tildeles de nasjonale 

kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger, 

er synliggjort i statsbudsjettet under kap. 732, post 78. Forskningsaktivitet 

tilknyttet nasjonale kompetansetjenester forutsettes finansiert gjennom ordinære 

finansieringssystemer for forskning og øremerket tilskudd til forskning 

6.1.4 Tidligere utredninger, høringer mv. 

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, gitt i bestillerdokumentene for 

2006, utarbeidet de regionale helseforetakene i 2006 rapporten "Framtidig 

organisering av høyspesialiserte tjenester". I rapporten ble det foreslått 

grunnleggende kriterier for en helhetlig plan for både nasjonale medisinske 

33

kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten, herunder forslag til formål, 

kompetansekriterier og krav, organisering og finansiering, funksjonstid og 

evaluering samt grunnleggende kriterier for skisse til en plan for lands- og 

flerregionale funksjoner. Det ble også foreslått opprettet et sekretariat i regi av de 

regionale helseforetakene for koordinering av disse funksjonene. 

Rapporten skisserte grunnleggende kriterier for etablering og plassering, samt 

avvikling av lands- og flerregionale funksjoner. Helsemessige tilleggsgevinster og 

utsikter til en forbedring av prognose ved sentralisering av behandlingen samt 

bedre kostnadseffektivitet i nasjonal sammenheng (alle nødvendige 

støttefunksjoner tatt med i beregningen) ble fremhevet som sentrale kriterier. 

Det er tilleggsgevinsten — en forbedring av prognose ved sentralisering — som 

vanligvis er hovedpoenget ved en land- eller flerregional funksjon, og at 

beslutningen om en sentralisering av oppgaven primært må ha sitt utgangspunkt i 

en faglig argumentasjon som sannsynliggjør denne tilleggsgevinsten. 

Sykdommens alvorlighetsgrad er også avgjørende. 

Som tilleggsmomenter kommer behov for sammensatt spisskompetanse og 

nødvendig vedlikehold av denne kompetansen og krav om kostnadseffektivitet 

som knytter seg til behandling av flere pasienter med samme problem. I 

forståelsen av kompetansebegrepet ligger også tilgang til komplisert og kostbart 

medisinsk teknisk utstyr. 

Ut fra denne argumentasjonen er tre momenter avgjørende for å identifisere 

sykdommer og tilstander der diagnostikk og/eller behandling taler for at en 

sentralisering kan være aktuelt: 

sykdomskarakteristika (blant annet funksjonsnivå, alvorlighetsgrad, 

prognosevurdering) 

prognose uten organisering som lands- eller flerregional oppgave og 

forbedring i prognose ved organisering som lands- og flerregional 

funksjon. 

Det ligger også som en grunnleggende forutsetning at lands- og flerregionale 

funksjoner dekker bare en del av sykdomsforløpet, perioden knyttet til diagnostikk 

eller intervensjonen som krever den spesielle kompetansen, og eventuelt 

34

oppfølging av denne for å sikre resultatene av tiltakene. Andre deler av 

pasientforløpet skal foregå i den ordinære helsetjenesten. 

Rapporten skisserte også følgende grunnleggende oppgaver for medisinske 

kompetansesentre: 

å bidra til, samt drive forskning og fagutvikling innen fagfeltet, hvilket 

innebærer både det å drive forskning i egen regi, samt bidra til forskning og 

fagutvikling i andre enheter og institusjoner for å bygge opp nasjonal 

kompetanse. Sentrene forutsettes å følge internasjonal fagutvikling, samt 

ved behov bidra til etablering og kvalitetssikring av nasjonale faglige 

retningslinjer og medisinske kvalitetsregister innen fagområde 

gi undervisning innen eget fagområde i grunn-, videre- og etterutdanninger 

tilby veiledning og rådgiving på nasjonalt nivå innenfor eget fagområde, 

dvs, sikre spredning av kompetanse til landet for øvrig og 

bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig på eget fagområde. 

En helhetlig plan for nasjonale kompetansesentre for spesialisthelsetjenesten må ta 

utgangspunkt i samfunnets behov for helsetjenester, både for å fremme og sikre 

spesialisthelsetjenestens kvalitet i bredden og samtidig sikre kunnskap om det 

sjeldne og det nye. 

De grunnleggende kriteriene for opprettelse og nedleggelse av medisinske 

kompetansesentre skissert i rapporten er hensynene til: 

miljøets størrelse og universitetsforankring 

kunnskapsgrunnlaget og nasjonalt og internasjonalt nettverk og 

dokumentasjon av evner til å formidle kunnskap. 

Rapporten anbefalte en begrenset funksjonstid på 4-6 år, med muligheter til 

forlengelse. Videre at kriterier og konkrete resultatmål må utarbeides for hvert 

enkelt kompetansesenter som er etablert, og at dette må ligge til grunn som en 

forutsetning for etablering av et nytt senter. 

Helsedirektoratet ga i brev av 14. november 2006 en faglig vurdering av rapporten 

fra de regionale helseforetakene og sluttet seg i hovedsak til rapportens 

anbefalinger. Helsedirektoratet foreslo en modell hvor de legger saker frem for 

35

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering — og deretter gir råd til departementet 

som har endelig beslutningsmyndighet. Helsedirektoratet fremhevet også ønsket 

om at alle de nasjonale kompetansesentrene (nasjonale medisinske 

kompetansesentra, rus, psykisk helse, kompetansesentra for sjeldne 

funksjonshemninger mv.) skal være omfattet av samme regulerende ordning og at 

det er behov for samordning av rapporteringssystemer. 

Disse anbefalingene lå til grunn for departementets oppdrag om å utarbeide en 

helhetlig plan for lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale 

kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten i et 5-års perspektiv som gikk til de 

regionale helseforetakene i 2008. 

Helse- og omsorgsdepartementet mottok rapport og anbefalinger fra de regionale 

helseforetakene 22. desember 2009. I arbeidet har fagmiljøer, universiteter, 

regionale brukerutvalg, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret vært involvert. 

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har vært orientert om arbeidet og det er 

gjennomført en intern høringsprosess der helseforetakene og private ideelle 

sykehus har hatt anledning til å gi innspill til forslaget. Av innspill kan nevnes: 

Styret i Helse Sør-ost fattet følgende vedtak: 

1. Styret tar rapporten om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten til 

orientering. 

2. Det må sikres en forsterket nasjonal styring av det som defineres som 

nasjonale tjenester. Styret forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet 

beslutter hvilke nasjonale tjenester som skal etableres og hvor disse skal 

lokaliseres. Følgende overordnede prinsipp bor legges til grunn ved 

organisering av nasjonale tjenester: 

Kvalitet og god ressursutnyttelse må sikres og gå,foran hensynet til å 

fordele tjenestene på flere steder. 

3. Styret legger til grunn at nye nasjonale tjenestetilbud som etableres er 

fullfinansiert. Videre mener styret at det er viktigere å få fram en robust 

finansieringsmodell for de nasjonale kompetansetjenestene og sikre en 

riktig finansiering framfor å få etablert nye kompetansetjenester. 

4. De tjenestene som ikke besluttes av Helse- og omsorgsdepartementet 

være nasjonale tjenester, skal som tidligere ivaretas av den enkelte 

helseregion. 

36

Styret i Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest fattet følgende vedtak: 

1. Styret i Helse xx tar rapporten og innstillingen om behov,for nasjonale 

tjenester til etterretning. 

2. Det legges til grunn at regionaliseringsprinsippet som grunnlag for 

organisering av norsk spesialisthelsetjeneste står fast. 

Behandlingstjenester som ikke er spesifikt omtalt i RHF-enes felles 

innstilling, er å betrakte som regionaliserte oppgaver. 

3. Nasjonale behandlingstjenester innebærer kun at spesifiserte deler av et 

behandlingsforløp sentraliseres. Nasjonale kompetansetjenester innebærer 

ikke forflytting av pasienter. 

4. Det er viktigere å fa fram en robust finansieringsmodell for de nasjonale 

kompetansetjenestene og sikre en riktig.finansiering, framfor å få etablert 

nye kompetansetjenester. Det legges til grunn at nye nasjonale 

tjenestetilbud som etableres er fullfinansiert. 

5. RHF-ene samlet må vurdere om det bør innføres et avtale- eller 

kontraktssystem for å sikre forståelse av det nasjonale oppdraget. 

Når det gjaldt de nasjonale kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser 

og funksjonshemminger, tilbakemeldte de regionale helseforetakene at det er 

behov for å se primærdiagnostikk, behandling av den medisinske grunntilstanden, 

"leve med" perspektivet (eller livsløpstilbudet) og behandling av alminnelige 

sykdommer og tilstander som ikke er direkte relatert til grunntilstanden i 

sammenheng. De regionale helseforetakene har ikke vurdert det som tilstrekkelig å 

gjennomgå de eksisterende kompetansetjenestene knyttet til sjeldenfeltet eller 

opprette nye eller fordele alle kjente diagnoser til en bestemt kompetansetjeneste. 

De regionale helseforetakene pekte på at prosessen for fordeling av diagnoser 

oppleves som kompleks og krevende. Det ble stilt spørsmål ved om en kan 

organisere feltet på en måte som i større grad vil kunne bidra til at flest mulig med 

en sjelden medisinsk tilstand kan få et spesialisert tilbud ut fra sine behov. Det ble 

i rapporten foreslått at det initieres et arbeid med å foreta en samlet gjennomgang 

av dagens organisering. 

Helsedirektoratet fikk i brev av 23.desember 2009 i oppdrag å sikre at berørte 

parter, herunder brukerne, ble hørt på en hensiktsmessig måte og at Nasjonalt råd 

for kvalitet og prioritering behandlet rapporten fra de regionale helseforetakene. 

Helsedirektoratet ble også gitt i oppdrag å gi en særskilt anbefaling for videre 

prosess for fremtidig organisering av nasjonale kompetansetjenester for sjeldne og 

37

lite kjente diagnoser og funksjonshemminger ut fra de vurderingene og 

anbefalingene som ligger i forslaget fra de regionale helseforetakene. 

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering behandlet nasjonale- og flerregionale 

behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 

sine møter 15. februar og 7. juni 2010 og uttalte følgende: 

"Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er positive til den 

omfattende kartlegging og utredning som Helse Vest på vegne av RHFene har 

gjennomført, og støtter målsetningen om å få sterkere og mer enhetlig nasjonal 

styring på tjenestene. 

Rådel tar til etterretning at man nå kun kan ta stilling ti/prinsipielle sporsmål og 

ikke beslutninger om enkeltsaker. 

Rådet ønsker i den fremtidige saksbehandling av høyspesialiserte tjenester å bli 

orientert om prinsipielle sporsmål og konkrete sporsmål som måtte reises i 

enkeltsaker, for saken går til beslutning i HOD. I tillegg onsker Rådet å være en 

aktiv bidragsyter i kommende diskusjoner omkring etablering av nye nasjonale 

tjenester. Dette vil være et ledd i et nytt mer enhetlig styringssystem. 

Rådet slutter seg til rapportens forslag og direktoratets tilslutning om at 

betegnelsen for funksjonene endres til "Nasjonale tjenester i 

spesialisthelsetjenesten" som dermed dekker både (nasjonale) 

Behandlingstjenester og (nasjonale) Kompetansetlenester. 

Rådet oppfatter det som mest hensiktsmessig at alle nasjonale tjenester hører inn 

under samme styringssystem, men erkjenner at diskusjonen rundt en handlingsplan 

.for "sjeldensentra" bor håndteres som en egen sak. 

Rådet anser det som mest hensiktsmessig at alle sentra som horer under 

spesialisthelsetjenesten forankres i RHFene, og at RHFene dermed trekkes sterkt 

inn i diskusjonen rundt enhetlige behov og måloppnåelse. 

Helsedirektoratet leverte sin anbefaling til departementet 15. mars 2010. 

Direktoratet mente det må foretas en fornyet gjennomgang og vurdering av enkelte 

38

tjenester før departementet kan ta sin beslutning med hensyn til hvilke nasjonale 

tjenester som skal videreføres. 

Helsedirektoratet foretok ikke en tilsvarende gjennomgang av dagens nasjonale 

kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemmin ger som 

for de øvrige tjenestene. Helsedirektoratet pekte i sin tilbakemelding på at 

sjeldensentrene har spesialisert seg innenfor diagnoser som har sammenfallende 

behov. Helsedirektoratet mente derfor at det er ønskelig at fordeling av nye 

diagnoser følger samme prinsipp. 

For å gjøre videre utvikling av tilbudet til personer med sjeldne tilstander enklere 

og mer kostnadseffektiv, foreslo Helsedirektoratet å utrede nytten og muligheten 

for å organisere kompetansetjenestene i en nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne 

tilstander under en felles ledelse. Forslaget forutsetter etter Helsedirektoratets 

forslag ikke en fullstendig samlokalisering av kompetansesentrene for sjeldne og 

lite kjente diagnoser. 


6.2.1 Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester 

Formålet med regelverksendringene er å etablere et helhetlig styringssystem og en 

regulering som bidrar til å sikre forsvarlig høyspesialisert pasientbehandling av 

høy kvalitet og kostnadseffektivitet som samtidig er dynamisk. Tjenestetilbudet er 

i stadig endring som følge av blant annet den medisinsk teknologiske utviklingen, 

endringer i pasientvolum og helsepersonells oppbygging av kompetanse. 

Endringene i regelverket må derfor ivareta behovet for å kunne nedlegge, endre og 

opprette tjenester. 

Det er et mål at styringssystemet ivaretar nasjonale helhetlige prioriteringshensyn 

og sikrer rasjonell ressursutnyttelse på nasjonalt nivå. Det er videre en målsetting 

at det nye styringssystemet som foreslås legger til rette for en likeverdig tilgang til 

høyspesialisert pasientbehandling. 

Departementet mener at et hovedkriterium for beslutning om opprettelse 

(videreføring) av en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste skal være at 

sentralisering skal føre til: 

39

Helsemessige tilleggsgevinster (bedre prognose eller livskvalitet ved 

sentralisering av behandlingen). Dette er ofte relatert til pasientvolum og 

sykdommens alvorlighetsgrad og prognose, og vil som hovedregel omfatte 

pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Det kan videre være relatert til 

behov for tverrfaglig kompetanse og/eller spisskompetanse 

Kostnadseffektivitet i nasjonal sammenheng (stort ressursbruk inkludert 

støttefunksjoner/utstyr). 

Potensialet for helsemessig tileggsgevinst og kostnadseffekt ivitet ved sentralisert 

behandling bør så langt mulig være dokumentert gjennom kunnskapsoppsummeringer, 

medisinske metodevurderinger og kost-nytte vurderinger. 

Hensynet til ivaretakelse av faglig kvalitet på pasientbehandlingen og rasjonell 

ressursutnyttelse gjennom sentralisering er ofte relatert til pasientvolum. 

Ved spesielle forhold, f eks svært sjeldne og kostnadskrevende tilstander, kan det 

være vanskelig å påvise helsemessig tilleggsgevinst ved sentralisering, men dette 

kan likevel være berettiget (jf føringer i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet 

av 17.mars 2008) 

Departementet mener derfor at følgende vilkår må være oppfylt for å få 

godkjenning om etablering av en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste: 

(i) Dokumentasjon av at sentralisering av tjenesten gir en helsemessig 

tilleggsgevinst 

(ii) Dokumentasjon av at sentralisering av tjenesten gir økt 

kostnadseffektivitet. 

Videre er det departementets vurdering at de regionale helseforetakene skal ha 

ansvaret for nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester og at det ved 

lokalisering/tildeling av slike tjenester skal legges vekt på kvalitet og høy 

fagkompetanse. Det vil likevel være en verdi i seg selv å sikre en rimelig 

geografisk fordeling av høyspesialisert fagkompetanse. En dynamikk i forhold til 

desentralisering av tjenester vil kunne bidra til bedre geograflsk fordeling av 

tjenestene. 

40

- - - -- 

-- 

- - 

Departementet mener på bakgrunn av anbefalingene fra de regionale 

helseforetakene og Helsedirektoratet at følgende dokumentasjon skal foreligge før 

beslutning om lokalisering av nasjonale- og flerregionale tjenester kan tas: 

Dokumentert (tverr)faglig kompetanse som er påkrevd/bygget opp og 

vedlikeholdt, inkludert dokumentasjon av forskningsbasert praksis og 

metodeutvikling 

Tilgang til nødvendig infrastruktur 

Dokumentert pasientvolum 

Dokumentasjon knyttet til kostnadseffektivitet. 

Departementet legger til grunn at hovedoppgaven for nasjonale- og flerregionale 

behandlingstjenester er pasientbehandling. En nasjonal/flerregional behandlingstjeneste 

vil kun dekke den delen av behandlingen som omfatter diagnostikk eller 

behandling som krever den spisskompetansen som er etablert ved den nasjonale 

eller flerregionale behandlingstjenesten. Annen oppfølging av pasienten skal 

foregå i de øvrige delene av helsetjenesten. Samtidig forutsettes det at lands- og 

flerregionale behandlingstjenester har et systemansvar for hele sykdomsforløpet 

(for eksempel forankret i nasjonale retningslinjer) — ofte i et livsløpsperspektiv. 

En viktig forutsetning for høy kvalitet på tilbudet ved nasjonale og flerregionale 

behandlingstjenester vil være videreutvikling og kvalitetssikring av 

behandlingstilbudet. Oppgaver i denne sammenheng vil omfatte: 

overvåkning av behandlingsresultater 

forskning og oppbygging/deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk 

spredning av forskningsresultater og iverksetting av tiltak for 

implementering av forskningsresultater 

veiledning og rådgivning innenfor eget fagområde til helsetjenesten, 

herunder 

primærhelsetjenesten 

bidra til undervisning innenfor eget fagområde i grunn-, videre- og 

etterutdanninger 

kunnskaps- og kompetansespredning til øvrige deler av helsetjenesten og 

befolkningen, herunder bidra i eventuelt nasjonalt forankret arbeid med 

utvikling av standardisert pasientinformasjon og evt. nasjonale 

retningslinjer eller faglige veiledere for diagnostikk, behandling og 

oppfølging 

iverksetting av tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og 

flerregionale behandlingstjenester, herunder bidra til etablering av en faglig 

41

eferansegruppe som minst skal bestå av representanter fra alle de regionale 

helseforetakene. 

Viktige forutsetninger for resultatoppfølging vil være etablering og bruk av 

nasjonale kvalitetsregistre og biobanker tilknyttet tjenesten(e). Etablering av gode 

kriterier for henvisning og tilrettelagte dokumentasjonssystemer vil også kunne 

dokumentere eventuelle forskjeller i tilgjengelighet til og bruk av nasjonale og 

flerregionale behandlingstjenester som grunnlag for å sikre en likeverdig tilgang 

til disse tjenestene. 

Det er departementets vurdering at endelig beslutningsmyndighet for opprettelse, 

sentralisering eller desentralisering/avvikling av nasjonale tjenester skal tilligge 

departementet. Det er videre departementets vurdering at gjeldende ansvars- og 

oppgavefordeling i spesialisthelsetjenesten skal ligge til grunn for beslutningen. 

6.2.1.1 Resultatkrav 

For å skape et mer dynamisk styringssystem, samt bedre dokumentasjon som 

grunnlag for styring av dette området, legges det til grunn at det skal etableres 

resultatmål og dokumentasjon av resultatene av de oppgavene som er tillagt de 

ulike nasjonale og flerregionale behandlingstjenestene (eventuelt behandling ved 

overnasjonale tjenester). Dette kan eksempelvis være mål i forhold til 

(i) likeverdig tilgjengelighet (pasientgrunnlag, indikasjoner, geografisk 

fordeling mv), 

(ii)resultater av behandlingen (bedre overlevelse, lengre tid for tilbakefall av 

sykdom, varig/tidsbegrenset bedring av livskvalitet, færre komplikasjoner 

eller bivirkninger), 

(iii) bedre kostnadseffektivitet (kost-nytte-vurderinger) og 

(iv)kunnskaps- og kompetansespredning. 

Det ligger som en implisitt forutsetning at det etableres gode dokumentasjonssystemer 

for tjenestene som grunnlag for å overvåke resultater av behandlingen, 

tilgjengelighet til tjenestene og kost/nytte vurderinger. 

42

6.2.1.2 Faglige referansegrupper 

Departementet anser referansegrupper som ett viktig virkemiddel for å sikre mer 

likeverdig tilgjengelighet til nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester. 

Departementet vil derfor foreslå en videreføring samt en regulering av dagens krav 

til opprettelse av faglige referansegrupper med representasjon fra alle de regionale 

helseforetakene for nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester i Norge. Her 

bør også deltakelse fra brukerorganisasjonene og andre aktører vurderes. En 

referansegruppe kan eventuelt dekke fiere nasjonale- og fierregionale 

behandlingstjenester. 

Årlig rapportering fra behandlingstjenestene skal være forankret i de faglige 

referansegruppene før de oversendes de regionale helseforetakene og deretter 

Helsedirektoratet i henhold til fastsatte frister. I tillegg foreslås at de faglige 

referansegruppene skal ha en funksjon i forhold til å følge opp hvilke indikasjoner 

(ICD-10 koder mv) som inngår i tjenestene, og hvordan rett til fornyet vurdering 

kan ivaretas på en likeverdig, hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte innenfor 

tjenestenes ansvarsområder. 

For flerregionale behandlingstjenester legges det til grunn at det skal etableres et 

nasjonalt forankringspunkt som er ansvarlig for opprettelse av faglige 

referansegrupper og rapportering. 

6.2.2 Nasjonale kompetansetjenester 

Formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å utvikle 

og heve kvaliteten på de leverte helsetjenestene, herunder å levere dem så 

kostnadseffektivt som mulig gjennom oppbygging og spredning av nasjonal 

kompetanse på sitt område innenfor en rimelig tidshorisont. Det er spesielt et mål 

å sikre at kompetansen desentraliseres og spres i hele helsetjenesten. 

Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten skal både bidra til å sikre 

helsetjenestens kvalitet i bredden og samtidig sikre kunnskap om det sjeldne og 

det nye. Videre legger departementet til grunn at nasjonale kompetansetjenester i 

spesialisthelsetjenesten også kan omfatte oppbygging av kompetanse på områder 

som 

ikke anses som høyspesialisert medisin, men som kan innebære en ny måte å 

arbeide på eller utvikling av nye metoder. Formålet for nasjonale 

kompetansetjenester i 

43

spesialisthelsetjenesten er således forskjellig fra formålet for nasjonale og 

flerregionale behandlingstjenester. 

Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten kan opprettes for en eller 

flere sykdomsgrupper, med fokus på hele behandlingskjeden (diagnostikk, 

behandling, rehabilitering, opplæring og oppfølging av pasienter og pårørende) 

eller deler av denne, på metoder, teknologi og behandlingstiltak. Det vil være 

særskilt viktig å ivareta kunnskapssvake områder (for eksempel forebygging og 

behandling av rusmisbruk, dobbeltdiagnoser, rehabilitering, muskelskjelettlidelser, 

sjeldne lidelser mv), samt vurdere funksjoner ut i fra dagens behov 

(for eksempel medisinskfaglige trender). 

Oppgaver omfatter forskning, herunder etablering av nasjonale og evt. 

internasjonale forskernettverk (inkludert samarbeid med universiteter og 

høyskoler), utdanning, formidling av kunnskap og kompetansespredning. 

Nasjonale kompetansetjenester skal ved behov selv kunne drive pasientbehandling 

tilknyttet virksomheten, samtidig som et sentralt formål for tjenesten er å 

understøtte den pasientbehandling som skjer lokalt. En nasjonal 

kompetansetjeneste innebærer derfor ikke sentralisering av pasientbehandling. 

Departementet er enig i vurderingen fra Nasjonalt råd, og ønsker å legge til rette 

for en mest mulig helhetlig regulering av de nasjonale kompetansetjenestene. 

Regelverket bør derfor omfatte kompetansetjenestene for sjeldne og lite kjente 

diagnoser og funksjonshemminger og nasjonale kompetansetjenester innenfor 

behandling av rusmisbrukere, psykisk helse og habilitering/rehabilitering i 


Gruppen sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger er uensartet med 

store variasjoner når det gjelder behov for tjenester, både i type og omfang. 

Samtidig er det mange likhetstrekk knyttet til kunnskap om å leve med en sjelden 

tilstand. Departementet ser det som hensiktsmessig å vurdere hvordan 

kompetansesentertilbudet til personer med sjeldne og lite kjente 

funksjonshemminger bør organiseres i framtida, og vil i denne sammenheng 

vurdere Helsedirektoratets forslag om å utrede en organisering av sentrene i ett 

nasjonalt kompetansesenter. Departementet tar derfor sikte på å sette i gang en 

videre prosess for å komme frem til en hensiktsmessig organisering av 

kompetansetjenestetilbudet til personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og 

funksjonshemminger. 

44

Departementet foreslår, som tidligere nevnt, å endre navn fra nasjonale 

kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger til 

nasjonale kompetansetjenester, i tråd med forslaget fra de regionale 

helseforetakene. Departementet mener at de nasjonale kompetansetjenestene som 

opprettes for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger bør reguleres 

på lik linje med øvrige nasjonale kompetansetjenester, og at det bør stilles 

tilsvarende krav til opprettelse, rapportering og etablering av referansegruppe(r). 

6.2.2.1 Kriterier for godkjenning av nasjonale kompetansetjenester i 


Departementet mener at følgende vilkår må være oppfylt for etablering av en 

nasjonal kompetansetjeneste 

Det er dokumentert behov for oppbygging og spredning av 

kompetanse innenfor området 

Sentralisering av kompetansetjenesten til nasjonalt nivå vil bidra 

til å utvikle og heve kvaliteten i en helhetlig behandlingskjede 

innenfor en rimelig tidshorisont 

Sentralisering av kompetansetjenesten vil bidra til økt 


Tjenestene må ha et særskilt ansvar for å videreutvikle fagfeltet innenfor den 

definerte tjenesten gjennom å ivareta følgende oppgaver: 

Formidling av kunnskap og kompetanse innenfor eget fagområde 

samt veiledning og rådgivning i forhold til behandling i et helhetlig 

pasientforløp til hele helsetjenesten, herunder primærhelsetjenesten 

og befolkningen 

Forskning og etablering og deltakelse i nasjonale og internasjonale 

forskernettverk 

Bidra til undervisning innenfor eget fagområde i grunn- videre- og 

etterutdanninger. 

Departementet foreslår at følgende dokumentasjon må foreligge for å beslutte 

lokalisering av en nasjonal kompetansetjeneste: 

- Dokumentert kompetanse 

45


Forskningskompetanse og etablert forskernettverk/samarbeid nasjonalt 

(bl.a. med universiteter og høyskoler) og internasjonalt 

Dokumenterte evner til å formidle kunnskap. 

Departementet legger til grunn at de regionale helseforetakene skal søke om 

godkjenning av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. I samsvar 

med Helsedirektoratets forslag, er det departementets vurdering at Helse- og 

omsorgsdepartementet bør fatte vedtak om etablering og eventuell avvikling av 

nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at Helse- og 

omsorgsdepartementet skal innhente faglige råd fra Helsedirektoratet før det fattes 

vedtak om etablering og avvikling. Helsedirektoratet kan etablere nødvendige fora 

eller benytte underliggende etater i sitt arbeid for å sikre god saksbehandling. 

Departementet foreslår som tidligere nevnt, og som det fremgår av teksten over, å 

endre navn fra nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner i spesialisthelsetjenesten 

til nasjonale kompetansetjenester. 

6.2.2.2 Resultatkrav 

For å skape et mer dynamisk styringssystem, samt bedre dokumentasjon som 

grunnlag for styring av dette området, legges det til grunn at det skal etableres 

dokumentasjon og resultatmål for de nasjonale kompetansetjenestene i 

spesialisthelsetjenesten. Dette er eksempelvis mål i forhold til 

(i) kompetanseoppbygging (forskning, etablering av/deltakelse i nasjonale og 

internasjonale forskernettverk), 

(ii) formidling av kunnskap 

(iii) merverdi i forhold til pasientbehandling/behandlingskjeden, 

(iv) bedre nasjonal kostnadseffektivitet og 

(v) likeverdig tilgjengelighet til kompetanse. 

Det ligger som en implisitt forutsetning for ovennevnte at det etableres gode 

dokumentasjonssystemer for funksjonene som grunnlag for å overvåke resultater i 

forhold til målsettingene for kompetansetjenestene. 

46

6.2.2.3 Faglige referansegrupper 

Departementet foreslår en forankring i forskrift av krav til opprettelse av faglige 

referansegrupper. Etablering av faglige referansegrupper med representasjon fra 

alle de regionale helseforetakene og andre sentrale aktører vurderes som et sentralt 

virkemiddel for å bidra til å sikre nasjonal kompetansespredning. En 

referansegruppe kan dersom det er hensiktsmessig dekke flere nasjonale 

kompetansetjenester. 

Årlig rapportering fra de enkelte tjenestene skal være forankret i de faglige 

referansegruppene før de oversendes de regionale helseforetakene og deretter 

Helsedirektoratet, innen en fastsatt frist. 

7 Behov for endring i spesialisthelsetjenesteloven 

Når departementet nå foreslår å endre betegnelsene for lands- og flerregionale 

funksjoner, nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner og 

kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger til 

betegnelsen nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, slik det fremgår i 

foregående kapittel, må denne navneendringen også gå frem av § 2-3 i 

spesialisthelsetjenesteloven som i dag gir hjemmel for å kunne gi forskrift om 

lands- og flerregionale funksjoner. 

Hjemmelen for å gi forskrift om nasjonale medisinske 

kompetansesenterfunksjoner og kompetansesentre for sjeldne og lite kjente 

diagnoser og funksjonshemminger i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1, navngir 

ikke hvilke tjenester bestemmelsen gir hjemmel for å kunne gi forskrifter om, den 

gir hjemmel for å kunne gi forskrift om andre typer helseinstitusjoner og 

helsetjenester enn sykehus. Denne bestemmelsen er det derfor ikke nødvendig å 

foreslå endringer 

Ved en endring i spesialisthelsetjenesteloven § 2-3, slik at bestemmelsen gir 

hjemmel for å kunne gi forskrift om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, 

vil hjemmelen også omfatte de nasjonale kompetansetjenestene som er en del av 

det som nå foreslås under fellesbetegnelsen nasjonale tjenester, jf. kapittel 6 andre 

avsnitt. 

47

8 Økonomiske og administrative konsekvenser 

Det er lagt til grunn at endringer i dagens kompetansefunksjoner må håndteres 

innenfor de ordinære budsjettprosesser, og finansieres gjennom eksisterende 

finansieringsordninger for henholdsvis nasjonale behandlingstjenester og 

nasjonale kompetansetjenester. Det antas derfor ikke at forslaget til endringer i 

godkjenningsforskriften, slik det er foreslått i det ovenstående, vil føre til 

økonomiske og/eller administrative konsekvenser av betydning. 

9 Nærmere om forslag til endringer i godkjenningsforskriften 

I forslaget til forskrift om godkjenning av sykehus, universitetssykehus og 

nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, er det kun foretatt redaksjonelle 

endringer i de kapitlene som omhandler godkjenning av sykehus og medisinsk 

laboratorie- og røntgenvirksomhet. 

Som det fremgår i forslaget til forskriftstekst, er dagens bestemmelser som 

omhandler godkjenning av sykehus og medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet 

samlet under en ny kapitteloverskrift. kapittel 2 Godkjenning av 

sykehus. Det har også vært nødvendig å endre nummerering av dagens 

bestemmelser i kapittel 2, da nytt kapittel 2 er en sammenstilling av tidligere 

kapittel 2 og 3. Dette innebærer som nevnt ingen materielle endringer i 

bestemmelsene som i sin ordlyd er videreført. 

I kapittel 3 Godkjenning av universitetssykehus, gjenspeiles de forslagene som 

fremgår i pkt. 5.4 om hvilke vilkår som skal kunne stilles til et sykehus for å få 

adgang til å benytte betegnelsen universitetssykehus. 

Kapittel 4 omhandler godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, 

og gjenspeiler det som fremgår over i pkt. 6.2. 

10 Merknader til noen av bestemmelsene 

Til kapittel 2 

Dette kapitlet er som omtalt ikke endret innholdsmessig, kun i forhold til å samle 

bestemmelsene i ett kapittel med ny overskrift. 

48

Til § 3-1. Krav om godkjenning 

Bestemmelsen fastslår at ingen kan benytte betegnelsen universitetssykehus uten å 

søke om og ha fått en godkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet til å 

benytte betegnelsen. Ingen sykehus har fått en formell godkjenning for bruk av 

betegnelsen universitetssykehus tidligere, og både de sykehusene som i dag 

benytter betegnelsen og andre sykehus som ønsker å kunne benytte betegnelsen 

universitetssykehus må derfor søke om slik godkjenning. 

Virksomheter som i dag benytter slik betegnelse må derfor, innen en frist som 

fastsettes nærmere, søke om slik godkjenning. 

Til § 4-1. Formål 

En sentralisering av behandlingen til ett eller to steder i landet skal bidra til 

helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose eller livskvalitet for 

pasienten, bedre kvalitet på pasienttilbudet gjennom samling og nasjonal 

oppbygging av faglig spisskompetanse og kompetanse (enn dersom behandlingen 

var desentralisert), mer likeverdig tilgang til pasientbehandling av høy kvalitet og 

bedre kostnadseffektivitet i nasjonal sammenheng. 

Formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å utvikle 

og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i en helhetlig behandlingskjede, 

herunder å levere dem så kostnadseffektivt som mulig gjennom oppbygging og 

spredning av nasjonal kompetanse innenfor en rimelig tidshorisont. Det er et mål å 

sikre at kompetansen desentraliseres og spres i hele helsetjenesten, herunder til 

primærhelsetjenesten, brukerne og befolkningen. Nasjonale kompetansetjenester 

skal både kunne bidra til å sikre kvalitet i bredden og kunnskap om det sjeldne og 

det nye. Dette innebærer at nasjonale kompetansesentre også kan omfatte 

oppbygging av kompetanse på områder som ikke anses som høyspesialisert 

medisin. 

Til § 4-2. Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester 

De regionale helseforetakene skal søke departementet om opprettelse eller 

avvikling av nasjonale tjenester. Helsedirektoratet vil være faglig rådgiver for 

departementet, som godkjenner oppretting eller avvikling av nasjonale tjenester. 

Helsedirektoratet står fritt til å etablere nødvendige fora eller benytte 

underliggende etater samt Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i sitt arbeid. 

49

Til § 4-3. Nasjonale- ogflerregionale behandlingstjenester 

Bestemmelsen innebærer at helseforetak som ikke er tillagt ansvar for en nasjonal 

tjeneste ikke skal drive pasientbehandling eller nasjonal kompetansespredning 

innenfor dette fagområdet. 

En nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste vil kun dekke den del av 

behandlingen som omfatter diagnostikk eller behandling som krever den 

spisskompetansen som er etablert ved den nasjonale eller flerregionale 

behandlingstjenesten. Annen oppfølging av pasienten skal foregå i de øvrige 

delene av helsetjenesten. Samtidig forutsettes det at lands- og flerregionale 

behandlingstjenester har et systemansvar for hele sykdomsforløpet — ofte i et 

livsløpsperspektiv. 

Til § 4-4. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale 

behandlingstjenester 

Ved godkjenning vil dokumentasjon av at sentralisering av tjenesten gir en 

helsemessig tilleggsgevinst i form av bedre prognose eller livskvalitet ved 

sentralisering av behandlingen vektlegges. Dette er ofte relatert til pasientvolum 

og sykdommens alvorlighetsgrad og prognose, og vil som hovedregel omfatte 

pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Det kan også være relatert til behov 

for tverrfaglig kompetanse og/eller spisskompetanse. Sentralisering bør også 

vurderes som kostnadseffektivt i nasjonal sammenheng. Potensialet for 

helsemessig tilleggsgevinst og kostnadseffektivitet bør så langt som mulig være 

dokumentert gjennom kunnskapsoppsummeringer, medisinske metodevurderinger 

og kost-nytte vurderinger. 

Ved lokalisering av nasjonale tjenester vil departementet vektlegge krav til 

kvalitet, fagkompetanse og kostnadseffektivitet. Det vil likevel være en verdi i seg 

selv å sikre en rimelig geografisk fordeling av høyspesialisert fagkompetanse. 

Følgende dokumentasjon skal foreligge ved søknad om godkjenning: 

Dokumentert (tverr)faglig kompetanse som er påkrevd, inkludert 

dokumentasjon av forskningsbasert praksis og metodeutvikling 


Dokumentert (antatt) pasientvolum 

Dokumentasjon knyttet til kostnadseffektivitet 

50

- Dokumentasjon av hvordan behandlingen ivaretas i en helhetlig 

behandlingskjede. 

Til § 4-5. Oppgaver for nasjonale ogllerregionale behandlingstjenester 

Viktige oppgaver vil være å sikre overvåkning og oppfølging av 

behandlingsresultater (eksempelvis gjennom bruk av dokumentasjonssystemer 

herunder nasjonale kvalitetsregistre, biobanker mv), forskning og etablering og 

deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk, samt spredning av 

forskningsresultater og iverksetting av tiltak for å sikre implementering av ny 

kunnskap (eksempelvis ved deltakelse i arbeid med utarbeidelse av nasjonale 

retningslinjer i regi av Helsedirektoratet). Andre viktige oppgaver omfatter 

kompetansespredning til hele helsetjenesten og befolkningen gjennom veiledning, 

rådgivning, bidrag i undervisning og kunnskaps- og kompetansespredning. 

Det skal iversettes tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale 

behandlingstjenester, herunder etablering av faglige referansegrupper. Faglige 

referansegrupper skal minst bestå av representanter fra alle de regionale 

helseforetakene. Deltakelse fra brukerorganisasjoner og andre aktører skal 

vurderes. Årlig rapportering fra den enkelte nasjonale tjeneste skal være forankret 

i den faglige referansegruppen før oversendelse til det regionale helseforetaket og 

deretter Helsedirektoratet, innen en frist fastsatt av departementet. En faglig 

referansegruppe kan eventuelt dekke flere nasjonale og flerregionale 

behandlingstjenester. De faglige referansegruppene skal ha en funksjon i forhold 

til å følge opp hvilke indikasjoner som inngår i tjenestene, og hvordan rett til 

fornyet vurdering kan ivaretas på en likeverdig, hensiktsmessig og 

kostnadseffektiv måte innenfor tjenestens ansvarsområde. 

Det stilles krav til rapportering i henhold til fastsatte resultatmål. De nasjonale og 

flerregionale behandlingstjenesten må kunne dokumentere resultater av de 

oppgavene de er tillagt, herunder i hvilken grad de ivaretar krav til likeverdig 

tilgjengelighet (eksempelvis geograflsk fordeling av pasientgrunnlaget), kvalitet 

og resultater av behandlingen (mål i form av bedreoverlevelse, lengre tid for 

tilbakefall av sykdom, varig/tidsbegrenset bedring av livskvalitet, færre 

komplikasjoner mv) og kostnadseffektivitet. For flerregionale behandlingstjenester 

skal det etableres et nasjonalt forankringspunkt som er ansvarlig for opprettelse av 

en faglig referansegruppe og rapportering. 

Til § 4-6. Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste 

51

Nasjonale kompetansetjenester kan opprettes for en eller flere sykdomsgrupper, 

med fokus på hele behandlingskjeden eller deler av denne, på metoder, teknologi 

og behandlingstiltak. Ved godkjenning vil departementet vektlegge at det er 

dokumentert behov for oppbygging og spredning av kompetanse innenfor området, 

og at dette ut i fra hensyn til kvalitet og kostnadseffektivitet bør sentraliseres, samt 

at sentralisering av kompetansetjenesten vil bidra til å utvikle og heve kvaliteten i 

en helhetlig behandlingskjede innenfor en rimelig tidshorisont. 

Ved beslutning om lokalisering av en nasjonal kompetansetjeneste vil 

departementet vektlegge dokumentasjon av kompetanse, tilgang på nødvendig 

infrastruktur, forskningskompetanse og deltakelse i formelle 

forskernettverk/internasjonalt forskningssamarbeid samt dokumenterte evner til å 

formidle kunnskap og kompetansespredning. 

Til § 4-7. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester 

Viktige oppgaver omfatter forskning og kunnskapsutvikling, herunder etablering 

av nasjonale og deltakelse i internasjonale forskernettverk, utdanning og 

formidling av kunnskap og kompetanse til hele helsetjenesten, herunder 

primærhelsetjenesten, befolkningen, pasienter og pårørende. Etablering av en 

nasjonal kompetansetjeneste medfører ikke sentralisering av pasientbehandling, 

men nasjonale medisinske kompetansesentre skal likevel ved behov selv kunne 

drive pasientbehandling tilknyttet virksomheten. Det understrekes at det er et 

sentralt formål at en nasjonal kompetansetjeneste understøtter lokal 

pasientbehandling. 

Viktige oppgaver vil være å sikre overvåkning og oppfølging av 

behandlingsresultater (eksempelvis gjennom bruk av dokumentasjonssystemer 

herunder nasjonale kvalitetsregistre, biobanker mv), forskning og etablering og 

deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk, samt spredning av 

forskningsresultater og iverksetting av tiltak for å sikre implementering av ny 

kunnskap (eksempelvis ved deltakelse i arbeid med utarbeidelse av nasjonale 

retningslinjer i regi av Helsedirektoratet). Andre viktige oppgaver omfatter 

kompetansespredning til hele helsetjenesten og befolkningen gjennom veiledning, 

rådgivning, bidrag i undervisning og kunnskaps- og kompetansespredning. 

Faglige referansegrupper skal minst bestå av representanter fra alle de regionale 

helseforetakene. Deltakelse fra brukerorganisasjoner og andre aktører skal 

vurderes. Årlig rapportering fra den enkelte nasjonale tjeneste skal være forankret 

i den faglige referansegruppen før oversendelse til det regionale helseforetaket og 

52

deretter Helsedirektoratet, innen en frist fastsatt av departementet. En faglig 

referansegruppe kan eventuelt dekke flere nasjonale kompetansetjenester. 

Det stilles krav til rapportering i henhold til fastsatte resultatmål. De nasjonale og 

flerregionale behandlingstjenesten må kunne dokumentere resultater av de 

oppgavene de er tillagt. Dette vil omfatte dokumentasjon av resultater av 

kompetanseoppbygging og kompetansespredning til hele helsetjenesten og 

befolkningen, samt merverdi i forhold til pasientbehandling og nasjonal 


Forslag til endringer i godkjenningsforskriften 

Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning 

av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske 

kompetansesenterfunksjoner ved sykehus 

Forskriftens tittel skal lyde: 

Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen 

universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten 

Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om 

spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1 a femte ledd, § 2-3 nr. 1 og § 4-1 andre ledd og f.jerde ledd 

Kapittel 1. Virkeområde 

§ 1-1. Virkeområde 

Forskriften gjelder sykehus, universitetssykehus og nasjonale tjenester. 

Kapittel 2. Godkjenning av sykehus 

§ 2-1. Krav om godkjenning 

Etablering av sykehus må godkjennes av departementet før det kan ytes 

helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven 4-1. 

53

Sykehus som er omfattet av legefordelingsordningen, jf. 

spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 skal søke om ny godkjenning ved bygging, 

utbygging eller ombygging av sykehus der byggearbeidene er anslått til samlet 500 

millioner kroner eller mer. Videre skal det søkes om godkjenning ved endring i 

sykehusvirksomhet som vil få vesentlige konsekvenser for andre regionale 

helseforetaks tjenestetilbud. 

Private sykehus som omfattes av annet ledd, men som ikke mottar 

driftstilskudd fra et regionalt helseforetak eller fra staten, skal søke om ny 

godkjenning også ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av 

tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder. 

Private sykehus som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 om 

legefordeling skal søke om ny godkjenning ved endringer i virksomheten som 

innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder 

eller utvidelse av antall senger med mer enn 40% eller med mer enn 10 senger i 

forhold til allerede godkjent sengeantall. Opprettelse av mer enn tre nye stillinger i 

løpet av to år samlet for radiografer eller legespesialister innen medisinske 

laboratoriefag eller radiologi skal forelegges departementet for vurdering av om 

opprettelsen innebærer en vesentlig endring som krever ny godkjenning. 

Endringer i godkjent sykehus etter bestemmelsene i andre, tredje og fjerde 

ledd kan ikke gjennomføres før godkjenning foreligger. 

Sykehus som er blitt godkjent før denne forskriftens ikrafttreden skal 

fremdeles anses som godkjent. 

§ 2-2. Krav til soknaden 

Ved søknad om godkjenning etter § 2-1 annet ledd, skal 

hovedfunksjonsprogrammet vedlegges søknaden. 

§ 2-3. Adgang til å trekke godkjenningen tilbake 

Godkjenning kan trekkes tilbake dersom virksomheten ikke drives 

forsvarlig. Ved brudd på vilkår knyttet til godkjenningen, kan godkjenningen 

trekkes tilbake dersom dette er i samsvar med de alminnelige forvaltningsrettslige 

regler om omgjøring. 

§ 2-4. Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller rontgenvirksomhet 

Med medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som 

analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som 

54

krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med 

medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter 

undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i 

medisinsk radiologi. 

Sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet skal gi 

råd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i 

befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter. 

Statlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og 

røntgenvirksomhet skal også delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i 

spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale 

eller sentrale helsemyndigheter. 

§ 2-5. Pålegg 

Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som er omfattet av 

legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 å ha eller avvikle en 

eller flere tjenesterer som nevnt i denne forskriftens § 4-2. 

Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus 

§ 3-1. Krav om godkjenning 

Det må søkes Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for å kunne 

benytte betegnelsen universitetssykehus. 

§ 3-2. Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen 

universitetssykehus 

Følgende vilkår må være oppfylt for å få godkjenning til å kunne benytte 

betegnelsen universitetssykehus: 

Sykehuset må være tett integrert med ett eller flere universitet(er) som 

uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at de 

(i) bidrar vesentlig i forskningsbaserte utdanningsløp for 

profesjonsutdanningene i medisin og andre helsefaglige utdanninger og 

kandidatene har størsteparten av sin praktiske og teoretiske undervisning 

ved sykehuset i samarbeid med ett eller flere universitet(er) og 

(ii) bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen 

medisin og andre helsefaglige disipliner. 

Sykehuset må i tillegg kunne dokumentere at de utfører biomedisinsk og 

helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning 

55

innenfor de fieste kliniske fagområder, og kunne dokumentere 

forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde. 

§ 3-3. Krav om vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og 

Kunnskapsdepartementet 

Samarbeidsorganet, som er etablert mellom det regionale 

helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering og anbefaling 

av søknaden om godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. 

Kriteriene slik disse er definert i § 3-2 skal legges til grunn ved vurdering av 

søknaden. 

Etter at samarbeidsorganet har avgitt sin vurdering og anbefaling skal 

saken sendes til Kunnskapsdepartementet for uttalelse før Helse- og 

omsorgsdepartementet treffer avgjørelse om godkjenning etter § 3-1. 

Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten 

§ 4-1. Formal 

Formålet med etablering av nasjonale tjenester er å sikre kvalitet, 

likeverdig tilgang til høyspesialisert behandling og effektiv ressursutnyttelse på 

nasjonalt nivå. 

§ 4-2. Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester 

De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av 

nasjonale tjenester. 

Departementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester 

dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lengre er 

tilfredsstilt eller det ikke lengre anses hensiktsmessig å opprettholde den nasjonale 

tjenesten. 

§ 4-3. Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester 

Nasjonale behandlingstjenester skal kun etableres ved ett helseforetak i 

landet. 

Flerregionale behandlingstjenester skal kun etableres ved to helseforetak. 

§ 4-4. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester 

56

- 

- 

Ved vedtak om godkjenning av nasjonale- og flerregionale 

behandlingstjenester, skal det legges vekt på tilgang til kompetanse og nødvendig 

infrastruktur. 

For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale 

behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi: 

Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet 

Økt kvalitet og kompetanse 

Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. 

§ 4-5. Oppgaver for nasjonale og fierregionale behandlingstjenester 

Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende 

oppgaver: 

Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle 

høyspesialiserte behandlingen 

Overvåke og formidle behandlingsresultater 

Forskning og etablering av forskernettverk 

Bidra i undervisning i grunn-, videre- og etterutdanninger 

Veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til hele helsetjenesten 

Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og 

flerregionale behandlingstjenester 

Etablere faglige referansegrupper 

Årlig rapportering. 

§ 4-6. Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste 

Ved beslutning om godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste. skal det 

legges vekt på tilgang til kompetanse og nødvendig infrastruktur. 

For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av 

oppbygging og spredning av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi: 

Økt kvalitet i en helhetlig behandlingskjede innenfor en rimelig 

tidshorisont 

Økt nasjonal kompetanse 

Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. 

§ 4-7. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester 

Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt 

ansvarsområde: 

57

-- 

-- 

-- 

- 

Bygge opp og formidle kompetanse 

Overvåke behandlingsresultater 

Forskning og etablering av forskernettverk 

Bidra i undervisning i grunn-, videre- og etterutdanninger 

Veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til hele helsetjenesten 

Iverksetting av tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale 

kompetansetjenester 

Etablere faglige referansegrupper 

Årlig rapportering. 

Kapittel 5. Ikraftsetting 

§ 5-1. Ikraftsetting 

Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. 

Forslag til endring i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 

§ 2-3 skal lyde: 

§ 2-3. Departementets bestemmelser om nasjonale tjenester i 

spesialisthelsetjenesten og markedsføring av spesialisthelsetjenester 

om: 

Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gi bestemmelser 

1. nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og 

2. markedsføring av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud 

mot visse former for markedsføring. 

58

Se vedlagt liste over høringsinstanser 

Deres ref 

DET KONGELIGE 

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT 

Vår ref Dato 

201003174-/TJH (:), .09.2010 

Høring - forslag til samleforskrift for psykisk helsevern 

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny 

samleforskrift for psykisk helsevern. Forskriften vil i hovedsak videreføre gjeldende 

bestemmelser for det psykiske helsevernet som i dag fremgår av 11 ulike forskrifter. 

Hensikten er å gi en bedre oversikt over regelverket. 

Forslaget innebærer først og fremst tekniske og redaksjonelle endringer, men det 

foreslås også noen få innholdsmessige endringer. I tillegg har departementet lagt vekt 

på å fierne unødvendig duplisering av regelverket, henmder gjengivelse av lovtekst i 

forskriften. Det er derfor viktig at forskriften leses i nær sammenheng med psykisk 

helsevernloven, samt pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. 

Helsedirektoratet vil utarbeide et rundskriv med nærmere veiledning om hvordan det 

samlede regelverket for det psykiske helsevernet skal forstås etter ikrafttredelsen av 

den nye samleforskriften. 

Høringsnotatet kan lastes ned fra Helse- og omsorgsdepartementets internettsider på 

følgende adresse: 

h : www.re 'erin en.no nb de hod dok hoerin er.html?id=1904 

Det bes om at høringsuttalelser sendes innen 15. desember 2010 til: 



0030 OSLO 

Postadresse Kontoradresse 

Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens plass 3 

0030 Oslo 

Telefon Helserettsavdelingen Saksbehandler 

22 24 90 90 Tjaarke Hopen 

Org no. TeleLaks 22248719 

983 887 406 22 24 27 69

Høringsuttalelser kan også innen samme frist sendes elektronisk til 

ostmottak@hod.de .no. 

Papirversjon av høringsnotatet kan bestilles per e-post til mos@hod.de .no eller telefon 

22 24 87 05. 


gs .&;',L- 4. -(Cti,2 4(/ 

Kari Sønderland e.f. 

ekspedisjonssjef 

Side 2 

`. ..-:./1,-..- -:-\--( 

T01---, ialirke Hopen 

sernorrådgiver

Høringsnotat 

Forslag til ny samleforskrift om psykisk helsevern 

Hørin sfrist: 15. desember 2010 

Helse- o omsor sde artementet 

i

1 Innledning 4 

2 Bakgrunn 4 

3 Gjeldende rett 5 

4 Departementets vurderinger og forslag 6 

4.1 Samleforskrift — inndeling og oppbygning 6 

4.2 Kapittel 1 Innledende bestemmelser 7 

4.2.1 Gjeldende rett 7 

4.2.2 Forslaget 7 

4.3 Kapittel 2 Øyeblikkelig hjelp 7 



4.4 Kapittel 3 Den faglig ansvarlige for vedtak 8 



4.4.3 Kapittel 4 Godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent 

psykisk helsevern 9 



4.5 Kapittel 5 Etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern m.m10 



4.6 Kapittel 6 Gjennomføringstiltak 11 



4.7 Kapittel 7 Pasienter i privat forpleining 13 

4.7.1 GjeIdende rett 13 


4.8 Kapittel 8 Kontrollkornmisjonens virksomhet 14 



4.9 Kapittel 9 Sluttbestemmelser 16 

4.9.1 Overgangsbestemmelse 16 

4.9.2 Ikrafttredelse 16 

5 Administrative og økonomiske konsekvenser 16 

2

6 Forslag til forskrift 17 

6.1 Disposisjon 17 

6.2 Utkast til forskrift 21 

3

1 Innledning 

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny samleforskrift 

for psykisk helsevern. Samleforskriften vil i all hovedsak videreføre gjeldende 

bestemmelser for det psykiske helsevernet som i dag fremgår av 11 ulike forskrifter. 

Hensikten med forslaget er å gi en bedre oversikt over regelverket. Samleforskriften gis 

med hjemmel i psykisk helsevernloven og spesialisthelsetjenesteloven. 

En samling av 11 forskrifter til en forskrift medfører i første rekke endringsbehov av 

redaksjonell og teknisk art, såkalte konsekvensendringer, som i liten grad krever rettslige 

eller faglige vurderinger. Eksempler på slike endringer er språklige presiseringer, 

begrepsjusteringer og harmonisering av bestemmelser. 

Departementet foreslår også tre innholdsmessige endringer av særlig betydning: 

Hensyn som kan begrunne midlertidig godkjenning etter § 6 første punktum i 

gjeldende forskrift 3. november 2000 nr. 1098 om godkjenning av institusjoner 

som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern. "Særlige hensyn" endres til 

"dersom det er nødvendig for å ivareta et forsvarlig tilbud til pasientene", jf. utkast 

til samleforskrift § 12 første punktum. Se høringsnotatet side 9-10. 

Fristen for når institusjonen senest må sende begjæring om forlengelse av tvungent 

psykisk helsevern til kontrollkommisjonen endres fra tre til fire uker, jf. § 9 tredje 

ledd tredje punktum i gjeldende forskrift 15. desember 2006 nr. 1424 om 

etablering av tvungent psykisk helsevern mv., jf. utkast til samleforskrift § 18 

femte ledd annet punktum. Se høringsnotatet side 11. 

Ny plikt for den faglig ansvarlige til å gi skriftlig redegjørelse for 

kontrollkommisjonen i klagesaker etter psykisk helsevernloven kapittel 3 og klage 

på overføringsvedtak etter psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4, jf. § 2-4 første 

ledd i gjeldende forskrift 21. desember 2000 nr. 1408, jf. utkast til samleforskrift § 

70 første ledd nytt annet punktum. Se høringsnotatet side 15. 

I redigeringsarbeidet har departementet lagt vekt på å f:jerne unødvendig duplisering av 

regelverket, herunder gjengivelse av lovtekst i forskriften. Forskriften er ment å gi 

bestemmelser som skal utfylle hjemmelsloven. Departementet vil derfor understreke 

viktigheten av at samleforskriften leses i nær sammenheng med psykisk helsevernloven, 

og også andre sentrale lover slik som pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. 

På enkelte punkter er lovtekst likevel gjengitt i forskriften der dette anses nødvendig av 

pedagogiske hensyn og hensynet til en logisk og helhetlig fremstilling av forskriften. 


samlede regelverket for det psykiske helsevernet skal forstås etter ikrafttredelsen av den 

nye samleforskriften. 

2 Bakgrunn 

Forskriftene til det psykiske helsevernet regulerer et område som er av 

rettsikkerhetsmessig stor betydning da flere av reglene griper inn i enkeltmenneskers liv 

4

og selvbestemmelsesrett. Det er derfor svært viktig at disse reglene er lett å finne frem til 

og å forstå. Forskriftene fremstår i dag som svært fragmentarisk bygget opp. Forskriftene 

dekker for så vidt materielt avgrensede områder, men er likevel tett knyttet sammen. En 

samleforskrift vil kunne avhjelpe behovet for større oversikt og gjøre regelverket lettere 

tilgjengelig. Brukere av regelverket er aktører i helsetjenesten, pasienter og pårørende, 

kontrollkommisjoner og tilsynsmyndigheter. 

3 Gjeldende rett 

Forskriftsreguleringen av det psykiske helsevernet fremgår i dag av 11 ulike forskrifter. 

Åtte av forskriftene er fastsatt med hjemmel i psykisk helsevernloven. Tre av forskriftene 

(forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet, forskrift om pasienter i privat 

forpleining i det psykiske helsevernet og forskrift om godtgjøring m.m. til 

kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet) er fastsatt med hjemmel i 

spesialisthelsetjenesteloven, selv om disse utelukkende omhandler psykisk helsevern. De 

11 forskriftene er: 

Forskrift 12. januar 2000 nr 1219 om den faglig ansvarlige for vedtak i det 

psykiske helsevernet 

Forskrift 3. november 2000 nr 1098 om godkjenning av institusjoner som skal ha 

ansvar for tvungent psykisk helsevern 

Forskrift 24. november 2000 nr 1172 om undersøkelse og behandling uten eget 

samtykke 

Forskrift 24. november 2000 nr 1173 om bruk av tvangsmidler for å avverge skade 

i institusjoner for døgnopphold innenfor det psykiske helsevernet 

Forskrift 24. november 2000 nr 1174 om tvungent psykisk helsevern uten 

døgnopphold i institusjon 

Forskrift 21. desember 2000 nr 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske 

helsevernet 

Forskrift 21. desember 2000 nr 1408 om kontrollkommisjonens virksomhet 

Forskrift 21. desember 2000 nr 1407 om pasienter i privat forpleining i det 


Forskrift 13. september 2004 nr 1260 om godtgjøring m.m. til 

kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet 

Forskrift 15. desember 2006 nr 1423 om bruk av skjerming i institusjoner i det 


Forskrift 15. desember 2006 nr 1424 om etablering av tvungent psykisk helsevern 

I tillegg er det fastsatt forskrift om individuell plan som også gjelder for det psykiske 

helsevernet, jf. psykisk helsevernloven § 4-1, i tillegg til kommunehelsetjenesten, 

sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten for øvrig, jf. forskrift 23. desember 2004 nr. 

1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. Denne 

forskriften forblir en egen separat forskrift. 

5

Flertallet av de 11 ovennevnte forskriftene regulerer etableringen og ulike sider av en 

behandlingssituasjon innenfor det psykiske helsevernet. To av forskriftene regulerer 

henholdsvis vedtakskompetanse og godkjenning av behandlingsinstitusjoner, og øvrige to 

forskrifter regulerer henholdsvis kontrollkommisjonens virksomhet og godtgjøring. 

Ettersom gjeldende forskriftsbestemmelser i all hovedsak videreføres i forslaget til ny 

samleforskrift, gis det kun en kort omtale av gjeldende rett i tilknytning til den videre 

fremstilling av de ulike kapitlene som foreslås i den nye forskriften. 

4 Departementets vurderinger og forslag 

4.1 Samleforskrift — inndeling og oppbygning 

Målsettingen med samleforskriften er å sørge for en bedre oversikt over regelverket. Det 

som i dag utgjør de ulike forskriftene om det psykiske helsevernet, er tatt inn som kapitler 

eller avsnitt i forslaget til ny samleforskrift. Avsnitt er markert med romertall. I hvert 

kapittel eller avsnitt er strukturen fra de enkelte forskriftene langt på vei beholdt. 

Forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern og forskrift om tvungent psykisk 

helsevern uten døgnopphold i institusjon er foreslått inntatt som to avsnitt under samme 

kapittel. 

Videre foreslås det et felles kapittel for gjennomføringstiltak, det som i dag utgjør 

forskrift om bruk av skjerming, forskrift om undersøkelse og behandling uten eget 

samtykke og forskrift om bruk av tvangsmidler. Dette kapitlet har først et avsnitt med 

enkelte fellesbestemmelser, og er deretter inndelt i avsnitt i samsvar med de tre tidligere 

forskriftene. 

Forskrift om kontrollkommisjonens virksomhet og forskrift om godtgjøring til 

kontrollkommisjonene er foreslått inntatt som ulike avsnitt under samme kapittel. 

Forslaget til ny samleforskrift har følgende disposisjon: 

Kapittel 1 Innledende bestemmelser 

Kapittel 2 øyeblikkelig hjelp 

Kapittel 3 Den faglig ansvarlige for vedtak 

Kapittel 4 Godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent 

psykisk helsevern 

Kapittel 5 Etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern m.m. 

Etablering av tvungent psykisk helsevern 

II Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon 

Kapittel 6 Gjennomføringstiltak 

Generelle bestemmelser 

II Skjerming 

III Undersøkelse og behandling uten eget samtykke 

IV Tvangsmidler 

Kapittel 7 Pasienter i privat forpleining 

Kapittel 8 Kontrollkommisjonens virksomhet 


II Saksbehandlingsregler i klagesaker 

6

III Etterprøving av vedtak uten klage 

IV Kontroll med pasientens opphold ved institusjonen 

V Godtgjøring m.m. 

Kapittel 9 Sluttbestemmelser 

4.2 Kapittel 1 Innledende bestemmelser 

4.2.1 Gjeldende rett 

De fleste forskriftene for det psykiske helsevernet har en egen formålsbestemmelse og en 

bestemmelse om virkeområde. Formålet er, i likhet med formålet med psykisk 

helsevernloven, først og fremst å sikre et forsvarlig og verdig psykisk helsevern for 

pasientene i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er ytterligere 

konkretisert i hver forskrift i tilknytning til virkeområdet for forskriften. 

4.2.2 Forslaget 

En sammenslåing av 11 forskrifter til én forskrift innbærer at flere likelydende 

bestemmelser kan slås sammen til fti bestemmelse. 

I samleforskriften foreslås det en generell formålsbestemmelse som dekker alle områdene 

som forskriften regulerer. Det foreslås at formålet med forskriften skal være å sikre et 

forsvarlig psykisk helsevern som ivaretar menneskeverdet og grunnleggende 

rettssikkerhetsprinsipper. Formålsbestemmelsen har tilnærmet samme ordlyd og innhold 

som formålsbestemmelsen i psykisk helsevernloven § 1-1. 

Det foreslås ingen generell bestemmelse om virkeområde for samleforskriften. Ettersom 

noen av områdene som forskriften regulerer er så vidt ulike, anses det mer hensiktsmessig 

at virkeområdet beskrives i tilknytning til det aktuelle kapittel eller avsnitt der det er 

behov for en slik bestemmelse. 

Departementet foreslår videre en generell bestemmelse om veiledningsplikt for den som 

treffer vedtak etter psykisk helsevernloven. Veiledningsplikten gjelder overfor pasienten, 

hans eller hennes nærmeste pårørende og offentlig myndighet, og innebærer at det skal gis 

informasjon om rettigheter etter psykisk helsevernloven, pasientrettighetsloven, 

forvaltningsloven og den nye samleforskriften. Bakgrunnen for forslaget er at det i 

eksisterende forskrifter finnes ulike bestemmelser om veiledningsplikt og plikt til å 

informere om klagerett mv. For å tydeliggjøre og fremheve veiledningsplikten, foreslår 

departementet å samle dette i en egen bestemmelse i samleforskriftens innledningskapittel. 

Innholdet i plikten suppleres av bestemmelsene i de enkelte kapitler eller avsnitt. 

4.3 Kapittel 2 øyeblikkelig hjelp 


Spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 annet ledd regulerer spesialisthelsetjenestens plikt til å 

yte øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevemet. Plikten er nærmere utdypet i forskrift 21. 

desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. 

7

Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet gjelder ved institusjoner eller 

avdelinger som er særlig utpekt av det regionale helseforetaket til å ivareta denne 

oppgaven. En avdeling i forskriftens betydning kan være en døgn- eller dagavdeling eller 

en poliklinikk. Bestemmelsene gjelder både pasienter som mottas til frivillig og tvungent 

psykisk helsevern. 

Forskriften vil også være veiledende for de institusjoner eller avdelinger som faller 

utenfor forskriftens direkte virkeområde, men som likevel yter øyeblikkelig hjelp. Selv om 

institusjonen eller avdelingen ikke er særskilt utpekt til denne oppgaven, vil 

helsepersonellet likevel ha plikt til å yte øyeblikkelig hjelp overfor pasienter som er 

innlagt eller møter opp, jf. helsepersonelloven § 7. 


Forslaget til kapittel 2 i ny samleforskrift er i hovedsak en videreføring av gjeldende 

forskrift 21. desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet, og 

har beholdt strukturen fra denne forskriften. 

4.4 Kapittel 3 Den faglig ansvarlige for vedtak 


Psykisk helsevernloven § 1-4 første ledd regulerer hvem som kan være faglig ansvarlig for 

å treffe vedtak etter psykisk helsevernloven. Bestemmelsen er nærmere utdypet i forskrift 

1. desember 2000 nr. 1219 om den faglig ansvarlige for vedtak i det psykiske helsevernet. 

Vedtakskompetanse er etter dette tillagt lege som er spesialist i psykiatri eller barne- og 

ungdomspsykiatri, eller klinisk psykolog med fordypningsområde i klinisk 

voksenpsykologi eller barne- og ungdomspsykologi. Psykologen må dokumentere minst to 

års relevant praksis fra aktuell institusjon eller avdeling som er godkjent for å ha ansvar 

for tvungent psykisk helsevern, jf. § 3. Faglig ansvar for vedtak om behandling med 

legemidler etter psykisk helsevernloven § 4-4 annet ledd bokstav a og § 4-8 annet ledd 

bokstav c kan bare innehas av lege. 

Den faglig ansvarlige plikter å ha tilfredsstillende kunnskaper i helselovgivningen med 

særlig vekt på psykisk helsevernloven, jf. forskriften § 2. 

Institusjonen plikter å sørge for en forsvarlig organisering av vedtakskompetent personell, 

og utpeker én eller flere faglig ansvarlige, jf. § 4. 

Helsedirektoratet kan dispensere fra forskriften når særlige hensyn taler for det, jf. § 5. 

Myndighet til å gi slik dispensasjon er i dag delegert til fylkesmannen. Vedtak kan 

påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven § 28. 



forskrift 1. desember 2000 nr. 1219 om den faglig ansvarlige for vedtak i det psykiske 

helsevernet, og har beholdt strukturen fra denne forskriften. 

8

Departementet foreslår imidlertid å oppheve § 3 i gjeldende forskrift om den faglig 

ansvarliges plikt til å ha tilfredsstillende kunnskaper i helselovgivningen. Dette begrunnes 

med at bestemmelsen anses som overflødig. Det vises til helsepersonelloven § 4 om at 

helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med kravet til faglig forsvarlighet. Dette 

omfatter også at helsepersonell skal være faglig oppdatert på helselovgivningen som 

berører deres arbeidsfelt. 

4.4.3 Kapittel 4 Godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for 

tvungent psykisk helsevern 


Psykisk helsevernloven § 3-5 stiller krav om godkjenning av institusjoner som kan 

anvende eller være ansvarlige for tvungent psykisk helsevern. Formålet er å sikre at det 

tvungne vernet etableres ved institusjoner som er faglig og materielt i stand til å gi 

pasienten et tilfredsstillende behandlings- og omsorgstilbud. Det vises til det generelle 

kravet til forsvarlighet for virksomheter som yter helsehjelp i helsepersonelloven § 16. 

Vilkårene for godkjenning er nærmere presisert i forskrift 3. november 2000 nr. 1098 om 

godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern. 

Forskriften gjelder tilsvarende for avdelinger ved institusjoner hvor det er aktuelt med 

egen godkjenning av slike avdelinger, jf. § 2 annet ledd. 

I forskriften stilles det krav om kompetent og tilstrekkelig behandlings- og pleiepersonell, 

herunder legespesialist i voksenpsykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri og 

psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi eller barne- og ungdomspsykologi, jf. § 5, jf. 

tilsvarende i ovennevnte forskrift om den faglig ansvarlige § 3. Videre stilles det krav til 

institusjonens eller avdelingens fysiske innretning og utstyrsmessige utrustning, jf. § 4. 

Institusjoner eller avdelinger som har ansvar for tvungent psykisk helsevern med 

døgnopphold, er forpliktet til å ha en døgnkontinuerlig vaktordning, jf. § 5 tredje ledd. 

Godkjente institusjoner eller avdelinger med ansvar for tvungent psykisk helsevern vil for 

eksempel kunne være sykehus for psykisk helsevern, avdelinger for psykisk helsevern i 

somatiske sykehus, poliklinikker og distriktspsykiatriske sentre. Behandlingsansvaret må 

ligge hos den godkjente institusjon eller avdeling. 

Godkjenningsmyndighet er Helsedirektoratet, jf. § 7. Hvor særlige hensyn tilsier det, kan 

direktoratet gi midlertidig godkjenning til institusjoner som ikke oppfyller kravene etter 

forskriften, jf. § 6. Slik godkjenning kan gis for inntil ett år. Vedtak kan påklages til 

departementet, jf. § 8. 



forskrift 3. november 2000 nr. 1098 om godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar 

for tvungent psykisk helsevern, og har beholdt strukturen fra denne forskriften. 

Departementet foreslår imidlertid å presisere hvilket hensyn som kan begrunne midlertidig 

godkjenning av institusjoner med ansvar for tvungent psykisk helsevern, men som ikke 

oppfyller de nærmere angitte vilkårene i forskriften. Etter gjeldende bestemmelse kan 

9

Helsedirektoratet gi midlertidig godkjenning når "særlige hensyn" tilsier det. Etter 

departementets vurdering er det uheldig at det i forskriften ikke er gitt føringer for når slik 

midlertidig godkjenning kan gis. Erfaringen er at det i dag er et relativt omfattende behov 

for å gi midlertidige godkjenninger. I all hovedsak er det kravet til bemanning som ikke er 

oppfylt. Av hensynet til behovet for økt rettssikkerhet samt kravet til forsvarlighet, 

foreslår departementet at midlertidig godkjenning kun skal kunne gis når dette anses 

nødvendig for å ivareta et forsvarlig tilbud til pasientene, se utkast til samleforskrift § 12 

første punktum. På denne måten blir det tydeliggjort at for eksempel økonomiske hensyn 

eller vanskeligheter med å få besatt aktuelle stillinger, i seg selv ikke er tilstrekkelige 

hensyn. Forslaget innebærer således en irmsnevring av muligheten til å dispensere fra 

forskriften. 

4.5 Kapittel 5 Etablering og gjennomføring av tvungent psykisk 

helsevern m.m. 


Psykisk helsevernloven kapittel 3 gir bestemmelser om etablering og opphør av tvungent 

psykisk helsevern. I forskrift 15. desember 2006 nr. 1424 om etablering av tvungent 

psykisk helsevern mv. er det gitt utfyllende bestemmelser. Forskriften regulerer hvordan 

etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern skal gjennomføres, herunder om 

forutgående legeundersøkelse for å bringe på det rene om en person trenger tvungent 

psykisk helsevern, offentlig myndighets begjæring om tvungen legeundersøkelse, tvungen 

observasjon eller tvungent psykisk helsevern, vedtak om tvungen observasjon eller 

tvungent psykisk helsevern, kontrollundersøkelser av den faglige forsvarlige, vedtak om 

overføring uten samtykke og opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk 

helsevem. 

I henhold til psykisk helsevernloven § 3-5, kan gjennomføringen av tvungent psykisk 

helsevern skje med eller uten døgnopphold i institusjon, alt ettersom hva som vil være det 

beste for pasienten. I forskrift 24. november 2000 nr. 1174 er det gitt nærmere 

bestemmelser om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. 

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan etableres hvor dette vil 

være et bedre alternativ for pasienten enn innleggelse i institusjon. Det skal foretas en 

helhetsvurdering av de ulike hensyn som fremgår av forskriften § 3. Slikt vern kan bare 

etableres dersom pasienten bor i egen bolig eller har opphold i annen institusjon, og kan 

bare omfatte pålegg om fremmøte til dagbehandling eller poliklinisk behandling. 

Dersom pasienten ikke møter til behandling, kan vedkommende om nødvendig avhentes. 

Avhentingen skal skje på mest mulig skånsom måte for pasienten, og kan eventuelt skje 

med bistand fra kommunehelsetjenesten eller kommunens sosialtjeneste. I særlige tilfeller 

kan bistand fra politiet benyttes, jf. § 7. Dette gjelder i de tilfeller hvor det er nødvendig at 

avhentingen gjennomføres med tvang, jf. psykisk helsevernloven § 3-5 tredje ledd siste 

punktum. 

10



forskrift 15. desember 2006 nr. 1424 om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. og 

forskrift 24. november 2000 nr. 1174 om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i 

institusjon, og har i det vesentlige beholdt strukturen fra disse forskriftene. 

Departementet foreslår imidlertid at § 2 første ledd i forskriften om etablering av tvungent 

psykisk helsevern, oppheves. Bestemmelsen fastsetter at forutgående legeundersøkelse i 

henhold til psykisk helsevernloven § 3-1 kan foretas av lege eller turnuslege med rett til å 

utøve legevirksomhet i Norge. Etter departementets vurdering er denne bestemmelsen 

overflødig, da det følger av legens lisens hvilke oppgaver vedkommende kan utføre. 

Videre foreslås det å oppheve § 6, § 7 første og annet ledd og § 9 første ledd i samme 

forskrift da disse bestemmelsene i stor grad er en gjengivelse av lovtekst. § 6 første ledd 

angir nærmere regler om tvungen observasjon, og er stort sett gjengitt og forutsatt i 

psykisk helsevernloven § 3-2, jf. § 3-7 første ledd. § 6 annet ledd fremgår av ordinære 

journalbestemmelser. § 7 første og annet ledd om kontrollundersøkelser av den faglig 

ansvarlige fremgår av psykisk helsevernloven § 3-7 første ledd, jf. § 3-3 første ledd og § 

4-9. § 9 første ledd er en oppramsing av psykisk helsevernlovens bestemmelser om opphør 

av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Departementet vil understreke 

viktigheten av at samleforskriften leses i nær sammenheng med psykisk helsevernloven, 

og også andre sentrale lover slik som pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. 


samlede regelverket for det psykiske helsevernet skal forstås. 

Fristen for når institusjonen senest må sende begjæring til kontrollkommisjonen om 

samtykke til forlengelse av tvungent psykisk helsevern utover ett år, jf. forskriften om 

etablering av tvungent psykisk helsevern § 9 tredje ledd siste setning, foreslås utvidet fra 

tre til fire uker, se utkast til samleforskrift § 18 femte ledd siste setning. Forslaget er 

begrunnet i behovet for økt saksbehandlingstid for kontrollkommisjonene. Forslaget 

innebærer at institusjonene må være tidligere ute med å sende slik begjæring til 

kontrollkommisjonene. Dette anses å være en fordel for pasientene, og det er vanskelig å 

se at endringen vil medføre noen nevneverdig ulempe for institusjonene. 

I bestemmelsen om avhenting i forskriften om tvungent psykisk helsevern uten 

døgnopphold § 7, foreslår departementet å presisere at der det er behov for bruk av fysisk 

makt i forbindelse med avhentingen, skal bistand fra politiet benyttes, se utkast til 

samleforskrift § 26 første ledd siste setning. Dette er i samsvar med gjeldende 

retningslinjer. Av rettsikkerhetsmessige hensyn, ønsker departementet å innta 

presiseringen i forskriften. 

4.6 Kapittel 6 Gjennomforingstiltak 


I psykisk helsevernloven kapittel 4 er det gitt bestemmelser om gjennomføring av psykisk 

helsevern. Dette omfatter blant annet bestemmelser om skjerming, behandling uten eget 

samtykke, forbindelse med omverdenen, undersøkelse av rom og eiendeler, beslag, 

urinprøve og bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold. 

11

Som det fremgår, kan gjennomføringen av det psykiske helsevernet omfatte bruk av tvang. 

Tvangsbruk er svært inngripende i enkeltmenneskers integritet og selvbestemmelsesrett, 

og skal derfor innskrenkes til det strengt nødvendige i samsvar med menneskerettighetene, 

herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), grunnleggende 

rettssikkerhetsprinsipper og forsvarlighetskrav, jf. psykisk helsevernloven § 1-1 og § 4-2. 

Det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak, jf. § 4-2, jf. også 

pasientrettighetsloven § 3-1 om pasientens rett til å medvirke ved gjennomføring av 

helsehjelpen. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart 

oppveier ulempene med tiltaket, jf. loven § 4-2. 

Psykisk helsevernlovens bestemmelser om skjerming, behandling uten eget samtykke og 

bruk av tvangsmidler er supplert av henholdsvis forskrift 15. desember 2006 nr. 1423 om 

bruk av skj erming i institusjoner i det psykiske helsevernet, forskrift 24. november 2000 

nr. 1172 om undersøkelse og behandling uten eget samtykke og forskrift 24. november 

2000 nr. 1173 om bruk av tvangsmidler for å avverge skade i institusjoner for 

døgnopphold i det psykiske helsevernet. 

Skjerming innebærer at pasienten holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra 

personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten. 

Hovedvilkåret for skjermingstiltak er at pasienten har en psykisk tilstand eller utagerende 

atferd som gjør skjerming nødvendig, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 og gjeldende 

forskrift § 5. Skjerming skal således være begrunnet i behandlingsmessige hensyn eller i 

hensynet til andre pasienter. Behandlingsmessige hensyn vil blant annet kunne foreligge 

dersom det er nødvendig å begrense pasientens sanseinntrykk, pasienten er kataton, eller i 

situasjoner hvor pasienten utviser tiltagende uro eller angst og tiltaket vurderes å kunne 

motvirke forverring av pasientens tilstand. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten lider av en 

uro som må anses vanlig ved etablering av tvungent psykisk helsevem. Hensynet til andre 

pasienter kan danne grunnlag for skjerming når pasientens oppførsel er svært forstyrrende, 

plagsom eller uheldig for andre pasienter. Det kreves ikke at pasienten utgjør en fare for 

andre pasienter. 

Skjermingstiltak kan gjennomføres både med hensyn til frivillig innlagte pasienter og 

pasienter under tvungent psykisk helsevern. Det skal i alle tilfeller fattes vedtak om 

skjerming dersom skjerming opprettholdes utover 24 timer, jf. psykisk helsevernloven § 

4-3 annet ledd og gjeldende forskrift § 6. Dersom pasienten overføres til skjermet enhet 

eller liknende og dette innebærer en betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller 

bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer. 

Vedtaket fattes av den faglig forsvarlige, og kan påklages til kontrollkommisjonen. 

Undersøkelse og behandling som pasienten ikke har samtykket til, kan bare vedtas, 

igangsettes og gjennomføres dersom tiltaket med stor sannsynlighet kan føre til 

helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en 

vesentlig forverring av sykdommen, jf. psykisk helsevernloven § 4-4 fjerde ledd siste 

setning og gjeldende forskrift § 4. Før vedtak kan treffes, må det være forsøkt å oppnå 

samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, med mindre det er åpenbart at samtykke 

ikke kan eller vil bli gitt. Det skal alltid vurderes om det kan tilbys andre frivillige tiltak 

som alternativ til undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Vedtak om behandling 

uten eget samtykke kan først treffes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt, jf. 

psykisk helsevernloven § 4-4 fierde ledd første punktum og gjeldende forskrift § 5. 

12

Pasienten kan bare undergis slik undersøkelse og behandling uten eget samtykke som klart 

er i overensstemmelse med faglig anerkjent metode og forsvarlig klinisk praksis og som 

ikke innebærer et alvorlig inngrep, jf. psykisk helsevernloven § 4-4 første og annet ledd. 

Det er likevel gjort unntak for behandling med legemidler og behandling med 

ernæringstilførsel, jf. loven § 4-4 annet ledd bokstav a og b, selv om disse 

behandlingstiltakene er å anse som et alvorlig inngrep. Vedtak om undersøkelse og 

behandling uten eget samtykke fattes av den faglig forsvarlige, og kan påklages til 

fylkesmannen. 

Tvangsmidler er ekstraordinære tiltak og kan bare brukes når det er uomgjengelig 

nødvendig for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge 

betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting, og når lempeligere midler 

har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige, jf. psykisk helsevernloven § 4- 

8 og gjeldende forskrifl § 5. Det er ikke tillatt å bruke tvangsmidler i behandlingsøyemed. 

Som tvangsmidler regnes mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens 

bevegelsesfrihet, herunder belte, sengebelte, håndrem, fotrem, spesialtrøye samt 

skadeforebyggende spesialklær, kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten 

personell til stede (isolering), enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i 

beroligende eller bedøvende hensikt, samt kortvarig fastholding, jf. psykisk 

helsevernloven § 4-8 annet ledd og gjeldende forskrift § 3. Vedtak om bruk av 

tvangsmidler fattes av den faglig forsvarlige, og kan påklages til kontrollkommisjonen. 



forskrift 15. desember 2006 nr. 1423 om bruk av skjerming i institusjoner i det psykiske 

helsevernet, forskrift 24. november 2000 nr. 1172 om undersøkelse og behandling uten 

eget samtykke og forskrift 24. november 2000 nr. 1173 om bruk av tvangsmidler for å 

avverge skade i institusjoner for døgnopphold i det psykiske helsevemet. 

Departementet foreslår at forskriftene inngår som avsnitt under samme kapittel om 

gjennomføringstiltak på bakgrunn av forskriftenes tematiske innhold. Med 

gjennomføringstiltak menes tiltak som iverksettes etter kapitlet for gjennomføring av 

psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven kapittel 4, jf. forslag til 

definisjonsbestemmelse i utkastet til samleforskrift § 27. 

Strukturen fra forskriftene er langt på vei beholdt. Departementet foreslår imidlertid at 

felles bestemmelser om pasientens rett til medvirkning, vedtak, klage, klagebehandling og 

registrering av vedtak samles i et eget avsnitt innledningsvis i kapitlet. Formålet er å 

harmonisere regelverket slik at saksbehandling i størst mulig grad blir lik, uavhengig av 

hvilket gjennomføringstiltak som iverksettes. 

4.7 Kapittel 7 Pasienter i privat forpleining 


Spesialisthelsetjenesteloven § 8-3 regulerer de regionale helseforetakenes plikt til å 

opprettholde ordningen med privat forpleining. Dette betyr at forpleiningskontrakter som 

13

le inngått mellom fylkeskommunen og private forpleiere med hjemmel i lov om psykisk 

helsevern 28. april 1961 nr. 2, fortsatt skal gjelde, men slik at ansvaret for kontraktene er 

overtatt av de regionale helseforetakene. Gjennomføringen av ordningen er nærmere 

regulert i forskrift 21. desember 2000 nr. 1407 om pasienter i privat forpleining i det 

psykiske helsevernet. Forskriften gjelder for pasienter i privat forpleining i henhold til 

kontrakter inngått før 1. januar 2001. Forpleiningskontrakter inngått etter dette tidspunktet 

reguleres ikke av forskriften. Slike kontrakter må gjennomføres etter de alminnelige 

bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven. 

Forskriften er ment å sikre at de pasienter som befant seg i privat forpleining ved 

tidspunktet for spesialisthelsetjenestelovens ikrafttredelse 1. januar 2001, og som ønsket å 

forbli under slik forpleining, gis forsvarlig behandling, omsorg og pleie. Forskriften 

oppstiller derfor enkelte minimumskrav til forpleiningen, herunder undersøkelse og 

behandling i samsvar med pasientens behov, enerom av tilfredsstillende størrelse med 

tilgang til stue, kjøkken, bad og toalett, og et tilrettelagt aktivitetstilbud, jf. § 3. Det er 

ikke tillatt å bruke tvangsmidler eller andre restriktive tiltak, jf. § 7 første ledd. 

Forpleierens plikter er nærmere beskrevet i §§ 5, 6 og 7 annet ledd. I tillegg skal pasienten 

være under faglig oppfølging av den ansvarlige institusjon eller den lege som har ansvaret 

for pasienten, for å påse at forpleiningsstedet oppfyller kravet til forsvarlig tjeneste, jf. § 

8. Kontrollkommisjonen fører kontroll med pasienter i privat forpleining, jf. § 9. 



forskrift 21. desember 2000 nr. 1407 om pasienter i privat forpleining i det psykiske 

helsevernet, og har beholdt strukturen fra denne forskriften. 

4.8 Kapittel 8 Kontrollkommisjonens virksomhet 


Psykisk helsevernloven kapittel 6 regulerer kontrollkommisjonens virksomhet. I tillegg er 

det gitt utfyllende bestemmelser i forskrift 21. desember 2000 nr. 1408 om 

kontrollkommisjonens virksomhet. Bestemmelser om godtgjøring m.m. til 

kontrollkommisjonene fremgår av forskrift 13. september 2004 nr. 1260. 

Kontrollkommisjonene skal sikre et forsvarlig tilsyn med pasientenes velferd og føre den 

kontroll som den finner nødvendig, jf. psykisk helsevemloven § 6-1 annet ledd. 

Kontrollkommisjonen kan ta opp saker etter eget initiativ eller etter henvendelse fra 

pasienten, hans eller hennes nærmeste pårørende eller personalet. Finner kommisjonen 

forhold som den vil påpeke, skal dette tas opp med den faglige ansvarlige og eventuelt 

Helsetilsynet i fylket. Kontrollkommisjonen er også klageorgan for de fleste vedtak etter 

psykisk helsevernloven. 

Kontrollkommisjonen er uavhengig i sin virksomhet, jf. psykisk helsevernloven § 6-3, og 

skal prøve alle sider av saken, både saksbehandlingen, rettsanvendelsen og den 

forvaltningsmessige skjønnsutøvelsen, jf. loven § 6-4 femte ledd. Kommisjonen skal ledes 

av en jurist som er kvalifisert til å gjøre tjeneste som dommer, og ellers bestå av en lege 

14

og to andre medlemmer, jf. loven § 6-2. Av de to sistnevnte skal det oppnevnes en person 

som representerer brukersiden. Reglene om inhabilitet i domstolloven kapittel 6 gjelder 

tilsvarende for kontrollkommisjonens medlemmer, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 

syvende ledd tredje punktum. 

Særlige saksbehandlingsregler ved kontrollkommisjonens overprøving av vedtak om 

tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk 

helsevern fremgår av loven § 6-4. I tillegg er det som nevnt gitt ytterligere bestemmelser 

om kontrollkommisjonens virksomhet i forskrift, herunder regler om 

kontrollkommisjonens møter, plikt til å føre protokoll over virksomheten, 

rapporteringsplikt til Helsedirektoratet og fylkesmannen, saksbehandlingsregler for alle 

klagesaker, regler for etterprøving av vedtak utenom klagesaker og regler om 

kommisjonens kontroll med pasientens opphold ved institusjonen. 



forskrift 21. desember 2000 nr. 1408 om kontrollkommisjonens virksomhet og forskrift 

13. september 2004 nr. 1260 om godtgjøring m.m. til kontrollkommisjonene i det psykiske 

helsevernet. Strukturen fra forskriftene er beholdt ved at kapitlet er inndelt i avsnitt. 

Det foreslås imidlertid å oppheve § 1-4 i forskriften om kontrollkommisjonens 

virksomhet, da derme bestemmelsen er en gjengivelse av lovtekst. Bestemmelsen fastsetter 

at reglene om inhabilitet i domstolloven kapittel 6 gjelder tilsvarende for 

kontrollkommisjonens medlemmer. Slik bestemmelse fremgår av psykisk helsevernloven 

§ 6-4 syvende ledd tredje punktum. 

Videre foreslår departementet å fastsette en plikt for den faglig ansvarlige til å gi en 

skriftlig redegjørelse for kontrollkommisjonen i alle klagesaker etter psykisk 

helsevernloven kapittel 3 og ved klage på overføringsvedtak etter psykisk helsevernloven 

§ 4-10 og § 5-4, se utkast til samleforskrift § 70 første ledd annet punktum. I gjeldende 

forskrift om kontrollkommisjonens virksomhet § 2-4 første ledd, har kontrollkommisjonen 

adgang til å be om en slik redegjørelse. I sine tilbakemeldinger til Helsedirektoratet, har 

kontrollkommisjonene imidlertid uttrykt at en slik pliktbestemmelse er et nødvendig tiltak 

overfor faglige ansvarlige som eventuelt ikke belyser saken godt nok. Det vises også til 

Evaluering av kontrollkomrnisjonene i psykisk helsevern IS-1338 side 40, hvor det blant 

annet fremgår at kontrollkommisjonenes "viktigste aktiviteter for å opplyse saken er å lese 

redegjørelse fra den faglig ansvarlige, gjennomgå pasientjournalen, og kontakte pasientens 

advokat samt den faglig ansvarlige for vedtak". Forslaget vil kunne medføre noe 

merarbeid for den faglig ansvarlige. Etter departementets vurdering bør imidlertid 

hensynet til en forsvarlig saksopplysning veie tyngst. 

Ved kontrollkommisjonens behandling av klagesaker, følger det av psykisk 

helsevernloven § 6-4 syvende ledd første punktum at vedtak skal treffes av fulltallig 

kommisjon. Departementet foreslår å presisere et tilsvarende krav ved 

kontrollkommisjonens prøving av vedtak uten klage etter tre måneder og ved 

kontrollkommisjonens behandling av begjæring om samtykke til at tvungent psykisk 

helsevern skal ha varighet utover ett år, se utkast til samleforskrift §§ 76 og 77. I disse 

tilfellene skal kommisjonen blant annet vurdere om vilkårene for tvungent psykisk 

15

helsevern er til stede. Av rettssikkerhetsmessige hensyn bør det sikres at også disse 

vedtakene treffes av fulltallig kommisjon. Departementet er kjent med at fulltallighet 

allerede er vanlig praksis i flere kommisjoner. 

4.9 Kapittel 9 Sluttbestemmelser 

4.9.1 Overgangsbestemmelse 

Endringen i vilkåret for midlertidig godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for 

tvungent psykisk helsevern, se utkast til samleforskrift § 12, nødvendiggjør en 

overgangsbestemmelse for søknader som mottas før samleforskriftens ikrafttredelse. Det 

foreslås at endringen skal gjøres gjeldende for nye søknader, og at midlertidige 

godkjenninger som er gitt før forskriftens ikrafttredelse, gjelder ut den tidsfristen som er 

fastsatt i godkjenningen, se utkast til samleforskrift § 88. 

4.9.2 Ikrafttredelse 

Departementet tar sikte på at den nye samleforskriften vil tre i kraft i begynnelsen av 

2011. 

5 Administrative og økonomiske konsekvenser 

Forslaget til ny samleforskrift for psykisk helsevern vil i all hovedsak videreføre 

gjeldende bestemmelser for det psykiske helsevernet som i dag fremgår av 11 ulike 

forskrifter. Hensikten med forslaget er å gi en bedre oversikt over regelverket. Brukere av 

regelverket er aktører i helsetjenesten, pasienter og pårørende, kontrollkommisjoner og 

tilsynsmyndigheter. 

Etter departementets vurdering vil samleforskriften ikke ha nevneverdige administrative 

eller økonomiske konsekvenser for helsetjenesten eller forvaltningen for øvrig. 

16

6 Forslag til forskrift 

6.1 Disposisjon 

Forskrift om etablering og gjennomforing av psykisk helsevern m.m. 


§ 1 Formål 

§ 2 Veiledningsplikt 

Kapittel 2 Øyeblikkelig hjelp 

§ 3 Virkeområde 

§ 4 Plikt til å yte øyeblikkelig hjelp 

§ 5 Ansvar for behandling 


§ 6 Den faglig ansvarlige for vedtak 

§ 7 Forsvarlig organisering av vedtakskompetanse 

Kapittel 4 Godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent 



§ 9 Formelle krav 

§ 10 Materielle krav 

§ 11 Krav til bemanning 

§ 12 Midlertidig godkjenning 

§ 13 Godkjenningsmyndighet 

§ 14 Klage 



§ 15 Legeundersøkelse i henhold til psykisk helsevernloven § 3.-1 

§ 16 Vedtak om tvungen legeundersøkelse, klage og delegasjon 

§ 17 Begjæring om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent 


§ 18 Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk, underretning, klage og 

opphør 

17

§ 19 Kontrollundersøkelser 

§ 20 Vedtak om overføringer, jf. psykisk helsevernloven § 4- 10 og § 5-4 

II Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon 

§ 21 Hva tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan omfatte 

§ 22 Vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon 

§ 23 Kontaktperson 

§ 24 Samarbeid med helsetjenesten og sosialtjenesten i kommunen 

§ 25 Samarbeid med pasientens pårørende 

§ 26 Avhenting 

Kapittel 6 Gjennomføringstiltak 


§ 27 Definisjon 

§ 28 Pasientens rett til medvirkning 

§ 29 Vedtak om gjennomføringstiltak 

§ 30 Klage 

§ 31 Klagebehandling 

§ 32 Registrering av vedtak om skjerming, behandling uten eget samtykke og bruk av 

tvangsmidler 

II Skjerming 



§ 35 Skjermingens innhold 

§ 36 Vilkår for skjerming, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 

§ 37 Vedtak om skjerming 

§ 38 Gjennomføring av skjerming 



§ 40 Vilkår for undersøkelse og behandling uten eget samtykke, jf. psykisk 

helsevernloven § 4-4 

§ 41 Nærmere om undersøkelsen 

§ 42 Vedtak om behandling uten eget samtykke 

§ 43 Gjennomføring av behandlingstiltak 

§ 44 Gjennomføring av behandling med legemidler 

§ 45 Gjennomføring av behand1ing med ernæringstilførsel uten eget samtykke 




18

§ 48 Vilkår for bruk av tvangsmidler, jf. psykisk helsevernloven § 4-8 

§ 49 Vedtak om bruk av tvangsmidler 

§ 50 Gjennomføring av bruk av tvangsmidler 



§ 52 Krav til privat forpleining 

§ 53 Forpleiningskontrakt 

§ 54 Forpleierens plikter 

§ 55 Taushetsplikt 

§ 56 Forbud mot restriktive tiltak 

§ 57 Faglig oppfølging 

§ 58 Kontrollkommisjonen 

§ 59 Innberetninger 




§ 61 Kontrollkommisjonens ansvarsområde 


§ 63 Møter 

§ 64 Protokoll 

§ 65 Rapportering 

§ 66 Kontrollkommisjonens tilgang på opplysninger 

§ 67 Meddelelser til pasienten 



§ 69 Klagefrister 

§ 70 Redegjørelse fra den faglig ansvarlige for vedtak 

§ 71 Informasjon til pasienten 

§ 72 Sakens opplysning 

§ 73 Kontrollkommisjonens vedtak 

§ 74 Pasientens rett til å være til stede 


§ 75 Dokumentkontroll 

§ 76 Etterprøving etter tre måneder 

§ 77 Samtykke til forlengelse av tvungent psykisk helsevern 

§ 78 Frivillig psykisk helsevern for barn som er fylt 12 år 

§ 79 Begjæring om samtykke til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevem 


19

§ 80 Besøk 

§ 81 Om kontrollen 

V Godtgjøring m.m. 

§ 82 Omfang 

§ 83 Satser 

§ 84 Beregning av timeantall 

§ 85 Tapt arbeidsfortjeneste 

§ 86 Reisegodtgjøring 

§ 87 Regnskapsrapport og årsregnskap 


§ 88 Overgangsbestemmelse 

§ 89 Ikrafttredelse 

20

6.2 Utkast til forskrift 

Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. 

Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og 

gjennomføring av psykisk helsevern §§ 1-3, 1-4, 3-1, 3-5, 3-6, 3-10, 4-3, 4-4, 4-8, 4-9, 5-9 

og 6-5 og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. §§ 3-1, 5-4 og 8-3. 

Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. 


§ 1 Formål 

Formålet med forskriften er å sikre et forsvarlig psykisk helsevern med 

utgangspunkt i pasientens behov og respekt for menneskeverdet. Forskriften skal sikre at 

etablering, gjennomføring og opphør av psykisk helsevem skjer på en forsvarlig måte i 

samsvar med grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper. 

§ 2 Veiledningsplikt 

Den som treffer vedtak etter psykisk helsevernloven plikter å sørge for at pasienten og 

hans eller hennes nærmeste pårørende får nødvendig informasjon om sine rettigheter, 

herunder rettigheter etter psykisk helsevernloven, pasientrettighetsloven, forvaltningsloven og 

denne forskriften. Veiledningsplikten gjelder tilsvarende overfor offentlige myndigheter der 

disse har rettigheter etter psykisk helsevernloven. 

Kapittel 2 øyeblikkelig hjelp 


Kapitlet gjelder ved mottak til undersøkelse og/eller behandling av pasienter i 

helseinstitusjon eller avdeling som i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 annet ledd 

har plikt til å motta pasient som trenger øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. Kapitlet 

gjelder også ved mottak til øyeblikkelig hjelp uten pasientens samtykke, jf. psykisk 

helsevernloven kapittel 3. 

§ 4 Plikt til å yte øyeblikkelig hjelp 

Pasient som henvises til institusjon eller avdeling som nevnt i § 8, skal uten opphold 

mottas for nærmere undersøkelse dersom henvisende instans oppfatter pasientens tilstand som 

livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til 

vesentlig fare for andre. 

Unntaksvis kan pasienten selv, eventuelt med bistand fra pårørende, offentlig 

myndighet eller andre, henvende seg direkte til institusjonen uten forutgående henvisning. 

Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak 

a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare 

for pasientens eller andres liv eller helse, 

b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig 

fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre, 

21

c) deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak, 

d) psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og 

der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig. 

§ 5 Ansvar for behandling 

Dersom pasienten vurderes å være i en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp, jf. § 4, 

har helseinstitusjonen eller avdelingen ansvaret for behandling av pasienten. Behandlingen 

kan også skje ved overføring til annen helseinstitusjon eller annen avdeling. 

Dersom pasienten vurderes slik at han eller hun ikke behøver øyeblikkelig hjelp, jf. § 

4, vurderes henvisningen på linje med andre søknader om behandling. 


§ 6 Den faglig ansvarlige for vedtak 

Lege som skal være faglig ansvarlig etter psykisk helsevernloven § 1-4 skal være 

spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri. 

Psykolog som skal være faglig ansvarlig etter psykisk helsevernloven § 1-4 skal 

være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde i klinisk voksenpsykologi eller 

barne- og ungdomspsykologi. Psykologen må dokumentere minst to års relevant praksis 

fra aktuell institusjon eller avdeling som er godkjent for å ha ansvar for tvungent psykisk 

helsevern. Nedre grense for godkjenning av et arbeidsforhold er seks måneder. 

Faglig ansvar for vedtak etter psykisk helsevernloven § 4-4 annet ledd bokstav a og 

§ 4-8 annet ledd bokstav c om behandling med legemidler kan ikke innehas av psykolog 

som nevnt i annet ledd. 

Når særlige hensyn tilsier det, kan Helsedirektoratet dispensere fra denne 

paragrafen. Direktoratet kan delegere sin myndighet til fylkesmannen. 

§ 7 Forsvarlig organisering av vedtakskompetanse 

Den enkelte institusjon skal sørge for en forsvarlig organisering av 

vedtakskompetent personell, og utpeker en eller flere faglig ansvarlige. 

Kapittel 4 Godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk 

helsevern 


Kapitlet gjelder vilkårene for godkjenning av institusjoner som skal være ansvarlig for 

eller kunne anvende tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold. 

Med institusjoner i denne forskriften forstås også avdelinger ved institusjoner i de 

tilfeller det vil være aktuelt med egen godkjenning av slike avdelinger. 

§ 9 Formelle krav 

Det er et vilkår for godkjenning etter denne forskriften at institusjonen mottar 

driftstilskudd fra et regionalt helseforetak, eller har inngått avtale om salg av tjenester til 

et regionalt helseforetak. 

§ 10 Materielle krav 

22

Institusjonen må være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at kravet 

til forsvarlig behandling kan ivaretas. 

Institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold 

skal i tillegg 

a) så langt det er mulig gi tilbud om enerom, 

b) ha tilstrekkelige og oversiktelige fellesarealer, 

c) ha lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter og opplæringsformål, 

d) ha tilgang på egnede utearealer som bør være i umiddelbar nærhet til institusjonen, 

e) være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at bruk av tvang i størst 

mulig grad kan unngås. Dersom tvang likevel må benyttes, skal institusjonen sørge 

for at den er materielt utrustet på en slik måte at anvendelse av tvang er forsvarlig, 

sørge for at rom som tenkes brukt til isolasjon skal være egnet til formålet, 

ha tilfredsstillende skjermingsmuligheter. 

§ 11 Krav til bemanning 

Institusjonen skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i 

kompetansen til at institusjonen til enhver tid kan tilby diagnostisk kompetanse og de mest 

sentrale anerkjente behandlingsformer for den aktuelle pasientgruppen. Dette skal omfatte 

a) lege som er spesialist i psykiatri. I psykisk helsevern for barn og ungdom skal dette 

være spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, 

b) psykolog som er spesialist i klinisk psykologi. I psykisk helsevern for barn og 

ungdom skal dette være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde i 

klinisk barn- og ungdomspsykologi, 

c) kvalifisert personell med tilstrekkelig medisinsk- eller sykepleiefaglig kompetanse 

til at medisinsk behandling og observasjon kan gjennomføres forsvarlig. 


av en viss varighet, må i tillegg til ovennevnte profesjonsgrupper ha tilgang på 

a) kvalifisert personell for å kunne gi et godt tilbud om miljø- og fritidsaktiviteter, og 

b) kvalifisert personell for å sikre tilbud om nødvendig opplæring. 


må ha en døgnkontinuerlig vaktordning slik at 

a) lege alltid kan tilkalles, 

b) lege med spesialistutdanning som nevnt i første ledd bokstav a alltid er tilgjengelig, 

og 

c) kvalifisert personell med tilstrekkelig medisinsk- eller sykepleiefaglig kompetanse 

alltid er til stede. 

Institusjoner som har ansvar for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold må 

sørge for at det er nok personell og faglig kompetanse til i størst mulig grad å kunne 

forhindre bruk av tvang. Dersom tvang likevel må benyttes, skal institusjonen ha 

tilstrekkelig personell til at anvendelse av tvang blir forsvarlig. 

§ 12 Midlertidig godkjenning 

Dersom det er nødvendig for å ivareta et forsvarlig tilbud til pasientene, kan 

institusjoner som ikke itmfrir kravene etter dette kapitlet gis midlertidig godkjenning. Slik 

godkjenning kan gis for inntil ett år. 

§ 13 Godkjenningsmyndighet 

23

Helsedirektoratet godkjenner institusjoner etter dette kapitlet. 

§ 14 Klage 

Vedtak som treffes i medhold av dette kapitlet kan påklages til departementet. 



§ 15 Legeundersøkelse i henhold til psykisk helsevernloven § 3-1 

Lege som foretar undersøkelse i henhold til psykisk helsevernloven § 3-1, skal på 

grunnlag av den personlige undersøkelsen gi råd og veiledning om de tiltak legen mener 

bør settes i verk. Finner legen grunnlag for tvungen observasjon eller tvungent psykisk 

helsevern, skal legen gi en skriftlig uttalelse om dette. 

Uttalelsen skal gi opplysninger om 

a) hvem som har begjært legeundersøkelsen, 

b) tidspunkt og sted for undersøkelsen, 

c) relevante opplysninger om pasienten som legen har mottatt fra andre, 

d) de observasjoner av medisinsk eller annen art som er gjort, herunder om det antas å 

foreligge en alvorlig sinnslidelse, 

e) hvilket grunnlag som anses å være til stede for å etablere tvungen observasjon eller 

tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 og § 3-3. 

Opplysninger fra legeundersøkelsen skal legges ved i lukket konvolutt, eller sendes 

direkte fra den lege som har foretatt undersøkelsen. 

Den som har begjært legeundersøkelsen skal informeres om legens konklusjoner 

med hensyn til annet ledd bokstav e). Vedkommende har ikke krav på å På innsyn i de 

skriftlige medisinske opplysningene. 

§ 16 Vedtak om tvungen legeundersøkelse, klage og delegasjon 

Dersom pasienten unndrar seg undersøkelse som nevnt i § 15, kan kommunelegen 

etter de nærmere vilkår i psykisk helsevernloven § 3-1 annet ledd vedta tvungen 

legeundersøkelse hvis det foreligger grunn til å tro at vilkårene for etablering av tvungent 

psykisk helsevern er til stede. Den som har vedtatt tvungen legeundersøkelse bør la en annen 

lege foreta selve undersøkelsen. 

Kommunelegens vedtak i saken skal være skriftlig og opplyse om hvem som 

eventuelt har fremsatt begjæringen og gitt unalelse i saken. Pasienten skal informeres om 

adgangen til å påklage vedtaket til fylkesmannen, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 tredje 

ledd, og om hans eller hennes rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, jf. 

psykisk helsevernloven § 1-7. For fylkesmannens behandling av klage gjelder reglene i 

forvaltningsloven. 

Kommunelegen kan, i sitt fravær, delegere sin myndighet til å treffe vedtak om 

tvungen legeundersøkelse til kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog. Delegasjon 

kan også skje til lege eller klinisk psykolog som den aktuelle kommune har avtale med. 

§ 17 Begicering om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk 

helsevern 

24

Offentlig myndighet skal i henhold til psykisk helsevernloven § 3-6 fremme begjæring 

om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern når det 

er et nødvendig tiltak overfor en person som antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk 

helsevern, og som selv ikke søker behandling. Den som fremsetter begjæringen må ha 

kjennskap til saken og pasientens situasjon. 

Offentlig myndighet som kan begjære tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon 

eller tvungent psykisk helsevern er 

a) kommunelegen eller dennes stedfortreder, 

b) sosialtjenesten hvor den på forhånd har hatt kontakt med pasienten, 

c) politiet dersom pasienten allerede er i politiets varetekt eller det dreier seg om å 

avverge vesentlig fare for vedkommendes eller andres liv eller helse eller når politiets 

bistand er nødvendig for å få han eller henne under tvungen observasjon eller tvungent 

psykisk helsevern, 

d) ansvarlig fengselsmyndighet når pasienten er innsatt i anstalt under fengselsvesenet. 

Begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal være 

skrifflig, datert og adressert til den aktuelle institusjon. Pasientens navn, fødselsdato og 

adresse skal fremgå. Det skal også fremgå hvem som har fremsatt begjæringen og eventuelt 

hvilket forhold vedkommende har til pasienten. 

Skriftlig begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern og 

legeuttalelse skal være institusjonen i hende senest samtidig med at pasienten ankommer 

institusjonen. Ved øyeblikkelig hjelp kan pasienten mottas på grunnlag av muntlig begjæring 

og muntlig uttalelse fra lege under forutsetning av at opplysningene vil foreligge skriftlig 

innen 24 timer etter pasientens ankomst, jf. § 18 tredje ledd. 

§ 18 Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, underretning, 

klage og opphor 

Den faglig ansvarlige treffer vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk 

helsevern på bakgrunn av uttalelse fra lege, jf. § 15, og ny legeundersøkelse av pasienten 

ved institusjonen. Den faglig ansvarlige skal selv ha undersøkt pasienten før vedtak 

treffes. 

Dersom det foreligger begjæring fra offentlig myndighet, skal den faglig 

ansvarlige for vedtaket påse at begjæringen er fremsatt til rett tid og av rett instans, jf. § 

17, samt at uttalelse fra lege foreligger. Begjæringen og legeuttalelsen skal ikke være 

eldre enn 10 dager før vedtak treffes. 

Vedtaket skal treffes snarest og senest innen 24 timer etter pasientens ankomst til 

institusjonen. 

Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, eventuelt vedtak 

om avslag på begjæring om dette, og vedtak om opphør skal nedtegnes og inntas i 

pasientens journal. Underretning om vedtaket, herunder vedtak om avslag på begjæring, 

og begrunnelsen for dette skal gis pasienten, hans eller hennes nærmeste pårørende, den 

som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, jf. 

pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav b siste punktum, og eventuelt den 

myndighet som har fremsatt begjæring etter § 17. Det skal samtidig informeres om 

adgangen til å klage til kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 fjerde ledd 

og § 3-3 tredje ledd, og om pasientens rett til å la seg bistå av advokat eller annen 

fullmektig, jf. psykisk helsevernloven § 1-7. Gjenpart av vedtak om tvungen observasjon 

eller tvungent psykisk helsevern og de dokumenter vedtaket bygger på, skal sendes 

25

kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonens behandling av klage reguleres i denne 

forskriften kapittel 8. 

Vedtak om tvungent psykisk helsevern opphører etter et år hvis ikke 

kontrollkommisjonen samtykker til forlengelse av vernet. Begjæring om samtykke til 

forlengelse må være kontrollkommisjonen i hende senest fire uker før det tvungne 

psykiske helsevernet opphører. 

§ 19 Kontrollundersøkelser 

Den faglig ansvarlige skal ved kontrollundersøkelser etter psykisk helsevernloven 

§ 4-9 redegjøre overfor kontrollkommisjonen for pasientens individuelle plan, jf. psykisk 

helsevernloven § 4-1, jf. forskrift 23. desember 2004 nr. 1837 om individuell plan etter 

helselovgivningen og sosialtjenesteloven. Dersom det ikke er utarbeidet individuell plan for 

pasienten, skal den faglig ansvarlige redegjøre for årsaken til dette. 

Resultatet av kontrollundersøkelsen skal inntas i pasientens journal og sendes 

kontrollkommisjonen i kopi. 

§ 20 Vedtak om overføringer, jf psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4 

Ved overføring til annen døgninstitusjon eller til annen form for tvungent psykisk 

helsevern, skal det treffes særskilt vedtak. 

Det treffes ikke vedtak ved overføringer mellom avdelinger innen samme institusjon. 

Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om en overføring omfattes av bestemmelsen her. 

Vedtaket skal nedtegnes og inntas i pasientens journal. 

Pasienten, hans eller hennes nærmeste pårørende, den som i størst utstrekning har 

hatt varig og løpende kontakt med pasienten, jf. pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd 

bokstav b siste punktum, samt påtalemyndigheten, skal straks underrettes om vedtaket og 

begrunnelsen for dette. Det skal samtidig orienteres om adgangen til å klage til 

kontrollkommisjonen og om pasientens rett til å la seg bistå av advokat eller annen 

fullmektig, jf. psykisk helsevernloven § 1-7. Kontrollkommisjonens behandling av klage 

reguleres i denne forskriften kapittel 8. 

II Tvungent psykisk helsevern uten clognopphold i institusjon 

§ 21 Hva tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan omfatte 

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan bare gis i form av 

pålegg om fremmøte til dagbehandling eller poliklinisk behandling på institusjon. Slikt vern 

kan ikke omfatte tvangstiltak på pasientens bopel. 

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan bare skje under ansvar 

av institusjon som er godkjent for dette formålet, jf. kapittel 4. 

§ 22 Vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon 

Dersom vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, kan slikt vern 

etableres uten døgnopphold i institusjon når dette vil være et bedre alternativ for pasienten 

enn innleggelse i institusjon. 

Den faglig ansvarlige for vedtaket skal foreta en grundig helhetsvurdering av om 

pasienten behøver døgnkontinuerlig omsorg og behandling, eller om vernet bedre kan 

ivaretas mens pasienten bor i egen bolig eller har opphold i annen institusjon, for 

eksempel i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Ved vurderingen skal det 

ses hen til om det kan etableres et samarbeid med det lokale behandlingsapparatet som 

26

gjør det forsvarlig at pasienten ikke har opphold i godkjent institusjon. Det skal legges 

særlig vekt på pasientens eget ønske. Videre skal det tas hensyn til pasientens sykdom, boog 

familiesituasjon, sosiale situasjon og individuelle behov, sammenholdt med det 

behandlingstilbud som finnes. Det skal i tillegg tas hensyn til pasientens pårørende og 

deres situasjon. 

I tillegg må ett av følgende vilkår være oppfylt 

a) pasienten må ha en kjent sykdomshistorie. I tillegg må det på bakgrunn av 

pasientens symptomer og tidligere kunnskap om pasientens sykdomsforløp være 

utvilsomt hvilken behandling pasienten trenger, eller 

b) pasienten må være observert i institusjon med døgnopphold. Observasjonen må ha 

klargjort pasientens diagnose og hva slags behandlingsopplegg som må anses 

nødvendig. 

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan ikke etableres eller 

gjennomføres dersom pasienten er bostedsløs. 

§ 23 Kontaktperson 

Institusjonen skal sørge for at pasienter som er under tvungent psykisk helsevern 

uten døgnopphold i institusjon, har en kontaktperson blant institusjonens 

behandlingspersonell på dagtid. Institusjonen må påse at pasienten og hans eller hennes 

pårørende vet hvem de kan kontakte utenom institusjonens åpningstid. 

§ 24 Samarbeid med helsetjenesten og sosialtjenesten i kommunen 

Den ansvarlige institusjon skal etablere et samarbeid med den kommunale helseog 

sosialtjenesten om å lage et opplegg for vernet for pasienter som er under tvungent 

psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. 

Et slikt samarbeid skal nedfelles i den individuelle planen som skal utarbeides for 

pasienten i henhold til psykisk helsevernloven § 4-1. 

§ 25 Samarbeid med pasientens pårørende 

Under forutsetning av pasientens samtykke, skal den ansvarlige institusjon søke å 

etablere et samarbeid med pasientens pårørende. 

§ 26 Avhenting 

Dersom pasienten ikke møter til behandling, kan institusjonens personell om 

nødvendig hente vedkommende. Avhentingen skal skje på mest mulig skånsom måte for 

pasienten. Avhenting kan eventuelt skje med bistand fra kommunehelsetjenesten eller 

kommunens sosialtjeneste. Ved behov for bruk av fysisk makt skal bistand fra politiet 

benyttes ti I slik avhenting. 

Dersom pasienten etter en avhenting likevel ikke møter opp til den bestemte 

behandlingen, skal det på nytt vurderes om tvungent psykisk helsevern i form av 

døgnopphold er det beste for pasienten. 

Kapittel 6 Gjennomforingstiltak 


Geaerelle bestemmelser 

27

Med gjennomføringstiltak menes tiltak som iverksettes etter dette kapitlet for 

gjennomføring av psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven kapittel 4. 

§ 28 Pasientens rett til tnedvirkning m.m. 

Før vedtak om gjennomføringstiltak treffes og under gjennomføringen av tiltaket, 

skal pasienten gis så stor innflytelse som mulig, herunder anledning til å medvirke ved 

valg mellom ulike tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder, jf. 

pasientrettighetsloven § 3-1. 

Gjennomføringstiltak skal ikke være mer omfattende eller inngripende enn det som 

er strengt nødvendig for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for at tiltaket iverksettes, 

jf. psykisk helsevernloven § 4-2. 

All informasjon skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, jf. 

pasientrettighetsloven § 3-2. 

Forsøk på å etablere frivillig samarbeid med pasienten skal fortsette også etter at 

vedtak om gjennomføringstiltak er truffet. 

§ 29 Vedtak om gjennomføringstiltak 

Vedtak om gjennomføringstiltak etter dette kapitlet treffes av den faglig ansvarlige, 

med mindre annet er særskilt bestemt, jf. § 47. For vedtak om behandling med legemidler 

uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 4-4 annet ledd bokstav a og denne 

forskriften § 40, og vedtak om enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i 

beroligende eller bedøvende hensikt, jf. psykisk helsevemloven § 4-8 annet ledd bokstav c 

og denne forskriften § 45 bokstav c, kreves det at den faglig ansvarlige er lege med 

spesialistutdanning som nevnt i denne forskriften § 6. 

Vedtaket må beskrive tiltakets innhold og begrunnelsen for tiltaket. Vedtaket skal 

nedtegnes i pasientens journal uten opphold, og skriftlig meddeles pasienten og hans eller 

hennes nærmeste pårørende med mindre pasienten motsetter seg dette. Det skal samtidig 

opplyses om adgangen til å klage og pasientens rett til å la seg bistå av advokat eller 

annen fullmektig, jf. psykisk helsevernloven § 1-7. 

Det må fortløpende vurderes hvorvidt vedtaket skal opprettholdes. Ved denne 

vurderingen skal det tas hensyn til pasientens syn på saken og eventuelle negative 

konsekvenser tiltaket kan ha for han eller henne. Dersom det foretas vesentlige endringer 

innholdet i behandlingsopplegget, skal det treffes nytt vedtak. 

§ 30 Klage 

Pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtak om 

gjennomføringstiltak og vedtak om forlengelse av gjennomføringstiltak. 

Vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke kan påklages til 

fylkesmannen, jf. psykisk helsevernloven § 4-4 syvende ledd. Andre gjennomføringstiltak 

etter dette kapitlet kan påklages til kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 

tredje ledd og § 4-8 femte ledd. 

Klagen kan fremsettes skriftlig eller muntlig for den faglig ansvarlige for vedtaket 

eller annet helsepersonell, eller direkte til fylkesmannen eller kontrollkommisjonen. 

Muntlig klage skrives ned av den som mottar den. Dersom det etter forholdene er grunn til 

det, kan den som tar imot en muntlig klage be om at pasienten gir skriftlig uttrykk for at 

han eller hun vil klage. Helsepersonellet skal bistå med nedtegning av klage og straks 

oversende klagen til fylkesmannen eller kontrollkommisjonen. 

28

Klageinstansen skal behandle klagen selv om tiltaket har opphørt, med mindre 

klageren skriftlig har gitt uttrykk for at klagen trekkes tilbake. 

Klage har ikke oppsettende virkning. Klage på vedtak om behandling med 

legemidler som blir inngitt innen 48 timer etter at pasienten har fått underretning om 

vedtaket, har likevel oppsettende virkning inntil klagen er avgjort. Dette gjelder likevel 

ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade. 

§ 31 Klagebehandling 

Kontrollkommisjonens behandling av klage reguleres i kapittel 8. 

For fylkesmannens behandling av klage gjelder reglene i forvaltningsloven med de 

tilføyelser som følger av neste ledd. 

Fylkesmannen skal treffe avgjørelser uten ugrunnet opphold. Dersom det anses 

påkrevet skal det engasjeres sakkyndig hjelp. Det skal tas personlig kontakt med 

pasienten, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Dersom klagen tas til følge, skal det 

treffes vedtak om øyeblikkelig opphør av eventuell iverksatt behandling. Underretning om 

avgjørelsen skal sendes til klageren med gjenpart til den faglig ansvarlige for vedtaket. 

§ 32 Registrering av vedtak om skjerming, behandling uten eget samtykke og bruk av 

tvangsmidler 

Opplysninger om vedtak om skjerming, behandling uten eget samtykke og bruk av 

tvangsmidler, skal føres inn i protokoller godkjent av Helsedirektoratet. Ved 

legemiddelbehandling skal det gis en nøyaktig oppregning over den medisinering som er 

foretatt. 

Kontrollkommisjonen og Helsetilsynet i fylket skal på forespørsel forelegges 

protokollene. 

Bruk av skjerming eller tvangsmidler over lengre tid skal uoppfordret meldes til 

kontrollkommisjonen. 

I tilfeller som nevnt i § 45 annet ledd, skal tvangsmidlets art, begrunnelse for 

bruken, tidspunktet for iverksettelse og opphør, samt navn på den som har truffet vedtaket 

nedtegnes. Melding om tvangsmiddelbruken skal snarest sendes til kontrollkommisjonen. 

II Skjerming 


Skjerming kan anvendes i alle institusjoner i det psykiske helsevernet som har 

pasienter til døgnopphold. Dette gjelder både frivillig innlagte pasienter og pasienter 

under tvungent psykisk helsevern. 

Institusjoner i det psykiske helsevernet som har pasienter til døgnopphold skal ha 

tilfredsstillende skjermingsmuligheter, jf. § 10. 


Med skjerming menes tiltak som innebærer at en pasient holdes helt eller delvis 

atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av 

og omsorg for pasienten. 

§ 35 Skjermingens innhold 

Skjerming kan innebære at pasienten henvises til opphold på sitt eget rom eller i 

lokaler som er atskilt fra fellesareal og pasientrom i avdelingen (skjermet enhet). Det er 

29

ikke adgang til å låse eller på annen måte stenge døren til rommet der pasienten befinner 

seg. 

§ 36 Vilkår for skjerming, jf psykisk helsevernloven § 4-3 

Pasienten må ha en psykisk tilstand eller utagerende atferd som gjør skjerming 

nødvendig. 

Skjerming skal være begrunnet i behandlingsmessige hensyn eller i hensyn til 

andre pasienter. Behandlingsmessige hensyn vil blant annet kunne foreligge dersom det er 

nødvendig å begrense pasientens sanseinntrykk, pasienten er kataton, eller i situasjoner 

hvor pasienten utviser tiltagende uro eller angst og tiltaket vurderes å kunne motvirke 

forverring av pasientens tilstand. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten lider av en uro som 

må anses vanlig ved etablering av tvungent psykisk helsevern. 

Hensynet til andre pasienter kan danne grunnlag for skjerming når pasientens 

oppførsel er svært forstyrrende, plagsom eller uheldig for andre pasienter. Det kreves ikke 

at pasienten utgjør en fare for andre pasienter. 

Ved vurderingen av om skjerming er nødvendig, må det vurderes om tiltaket ventes 

å ha en så gunstig virkning at det klart oppveier ulempene det innebærer for pasienten. 

Ved skjenning av hensyn til pasienten selv, må det vurderes om tiltaket vil ha en gunstig 

behandlingseffekt. Ved vurderingen av om skjerming skal iverksettes, må medpasientenes 

behov vurderes opp mot de uheldige konsekvenser skjerming kan få for pasienten. 

§ 37 Vedtak om skjerming 

Dersom skjerming opprettholdes ut over 24 timer, skal det treffes vedtak om dette. 

Dersom pasienten overføres til skjermet enhet eller liknende og dette innebærer en 

betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes 

vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer. 

Ved vurderingen av om tiltaket innebærer en betydelig endring av pasientens 

omgivelser eller bevegelsesfrihet, må det foretas en sammenligning av pasientens 

situasjon under skjerming og uten slikt tiltak, Sentrale momenter i vurderingen vil være 

hvilke restriksjoner pasienten blir underlagt, for eksempel om det settes strenge 

begrensinger for tilgang til bestemte ting eller utgangsmuligheter, og hvordan lokalet 

tiltaket gjennomføres i er innredet. 

§ 38 Gjennomføring av skjerming 

Pasienten kan fysisk ledes dit skjermingen skal gjennomføres. 

En pasient kan holdes tilbake dersom han eller hun forsøker å forlate stedet hvor 

skjermingen blir gjennomført. En pasient som er under frivillig psykisk helsevern kan 

imidlertid ikke holdes tilbake eller på annen måte forhindres i å forlate institusjonen 

dersom han eller hun ønsker dette. Dette gjelder også under gjennomføringen av 

skjerming. Pasienten skal informeres om sin rett til å skrive seg ut fra institusjonen. 

Helsepersonell skal være til stede i den utstrekning det er nødvendig. Dersom 

pasienten gir uttrykk for å ville være alene, skal helsepersonellet forlate rommet dersom 

tilstedeværelse ikke vurderes som nødvendig. 

Innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen forutsetter at det treffes 

eget vedtak om dette, jf. psykisk helsevernloven § 4-5. 


30


Dette avsnittet gjelder pasienter under tvungent psykisk helsevern. Med mindre 

annet fremgår av avsnittet, gjelder bestemmelsene både ved og uten døgnopphold i 

institusjon. 

§ 40 Vilkår for undersøkelse og behandling uten eget samtykke, jf psykisk 

helsevernloven § 4-4 

Behandlingstiltak som pasienten ikke har samtykket i, kan bare igangsettes og 

gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig 

bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av 

sykdommen. 

Vedtak om behandling uten eget samtykke kan først treffes etter at pasienten har 

vært tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme pasientens tilstand og behov 

for behandling, jf. § 41. 

Før vedtak kan treffes, skal det være forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen 

eller behandlingen, med mindre det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Det 

skal alltid vurderes om det kan tilbys andre frivillige tiltak som alternativ til undersøkelse 

og behandling uten eget samtykke. 

§ 41 Nærmere om undersøkelsen 

Før det treffes vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke, skal den 

faglig ansvarlige for vedtaket personlig ha undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timer. 

Den totale undersøkelsestiden kan ikke settes til mindre enn tre døgn, med mindre 

pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade eller gjennom tidligere 

behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen 

Før det treffes vedtak om ernæringstilførsel uten eget samtykke, skal pasienten 

undersøkes av lege. Legeundersøkelsen må foretas i direkte tilknytning til at vedtaket skal 

fattes. 

Institusjonen skal gjennom hele undersøkelsesperioden søke å fåpasientens tillit 

slik at behandling kan gjennomføres med pasientens samtykke, jf. § 28. 

Undersøkelsen skal alltid skje ved observasjon i godkjent institusjon, med mindre 

det av hensyn til forsvarlig helsehjelp bør skje i annen institusjon, jf. psykisk 

helsevernloven § 3-5 annet ledd. Ved vedtak om behandling med legemidler uten eget 

samtykke, skal undersøkelsen skje ved døgnopphold, med mindre den ansvarlige 

institusjon har inngående kjennskap til og erfaring med pasienten og pasientens situasjon 

og til pasientens tidligere erfaringer med tilsvarende eller liknende medikasjon og 

virkningen av denne på den aktuelle pasienten. 

§ 42 Vedtak om behandling uten eget samtykke 

Når behandling uten eget samtykke omfatter flere behandlingsformer, kan det 

treffes et helhetlig vedtak som inneholder de behandlingselementer som er aktuelle for 

den enkelte pasient. Behandling med legemidler skal likevel alltid vedtas særskilt. 

Vedtaket skal angi planlagt begynnelse og varighet av behandlingen. Den planlagte 

varigheten kan maksimalt settes til tre uker. Ved vedtak om behandling med legemidler 

kan varigheten maksimalt settes til tre måneder. Vedtaket med begrunnelse og angivelse 

av den planlagte varigheten av behandlingen skal straks nedtegnes i pasientens journal. Av 

vedtaket skal det også fremgå at kravene til tilstrekkelig undersøkelse etter § 41 er 

oppfylt. 

31

Behandlingen kan tidligst iverksettes 48 timer etter at pasienten er underrettet om 

vedtaket. Unntak fra dette kan bare skje hvis den faglig ansvarlige for vedtaket av 

tungtveiende behandlingsmessige grunner finner at behandlingen ikke kan utsettes. 

Begrunnelsen for slik umiddelbar iverksettelse skal fremgå av vedtaket. 

§ 43 Gjennomføring av behandlingstiltak 

Enhver form for undersøkelse og behandling uten eget samtykke må være klart i 

overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. Slik behandling kan blant annet være 

samtaleterapi, gruppetiltak og mindre inngripende tiltak som tar sikte på å påvirke 

pasientens atferd. 

§ 44 Gjennomføring av behandling med legemidler 

Legemiddelbehandlingen må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk 

praksis. Behandling skal bare gjennomføres med preparater som er registrert her i landet 

og med vanlig brukte doser. Det kan bare brukes legemidler som har en gunstig virkning 

som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. 

Behandling ved injeksjon skal bare gis når det ikke er mulig å f pasienten til å ta 

legemiddel gjennom munnen. Depotinjeksjoner skal ikke gis ved behandling av akutte 

sinnslidelser. 

Pasienten skal ikke tilføres legemidler uten å bli informert, jf. 

pasientrettighetsloven § 3-2. Herunder skal det opplyses om den faktiske dosering og 

mulige bivirkninger. Informasjon kan unnlates overfor pasienter som på grunn av langt 

fremskreden sløvhet ikke er i stand til å forstå omstendighetene knyttet til bruken av 

legemidlene. 

Under forutsetning av faglig forsvarlig tilsyn og veiledning, kan den praktiske 

gjennomføringen av behandling med legemidler etter avtale med den ansvarlige 

institusjon som har truffet vedtaket, overlates til helsepersonell utenfor det psykiske 

helsevernet. Dette kan bare skje hvis pasienten ønsker det. 

§ 45 Gjennomføring av behandling med ernæringstilførsel 

Ernæring uten eget samtykke kan bare brukes dersom det fremstår som et strengt 

nødvendig ledd i et helhetlig behandlingsopplegg. Det kreves ikke at det foreligger en 

nødrettssituasjon. Det er tilstrekkelig at andre frivillige behandlingsmetoder ikke gir 

utsikter til bedring av pasientens alvorlige tilstand. Behandlingen må være klart i 

overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. 

Pasienten skal ikke tilføres ernæring uten å bli informert, jf. pasientrettighetsloven 

§ 3-2. Herunder skal det opplyses om den faktiske dosering. Informasjon til pasienten kan 

unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig 

helseskade for pasienten, jf. pasientrettighetsloven § 3-2 tredje ledd. 

Dersom det er nødvendig av hensyn til forsvarlig helsehjelp, kan ernæringstilførsel 

gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent for bruk av tvang. I 

slike tilfeller er den godkjente institusjonen ansvarlig for det tvungne vernet. 



Tvangsmidler kan bare anvendes i institusjon som er godkjent for å ha ansvar for 

pasienter under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold, jf. kapittel 4. 

32

I akutte situasjoner kan likevel tvangsmidler anvendes overfor pasienter som er 

under psykisk helsevern i andre institusjoner enn nevnt i første ledd. Det skal i slike 

situasjoner straks vurderes om pasienten bør ha opphold i institusjon som nevnt i første 

ledd. Viser det seg nødvendig å bruke tvangsmidler gjentatte ganger, skal den som har 

ansvaret for vernet snarest mulig søke om overføring eller innleggelse av pasienten ved en 

institusjon hvor tilstanden kan vurderes og behandles mer effektivt og om mulig uten 

tvangsmidler. 


Med tvangsmidler menes 

a) mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belte, 

sengebelte, håndrem, fotrem, spesialtrøye samt skadeforebyggende spesialklær, 

b) kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personell til stede (isolering), 

c) enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende 

hensikt, 

d) kortvarig fastholding. 

§ 48 Vilkår for bruk av tvangsmidler, 11: psykisk helsevernloven § 4-8 

Tvangsmidler er ekstraordinære tiltak og kan bare brukes når det er uomgjengelig 

nødvendig for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge 

betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting, og når lempeligere midler 

har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Det er ikke tillatt å bruke 

tvangsmidler i behandlingsøyemed. 

§ 49 Vedtak om bruk av tvangsmidler 

Dersom en akutt nødsituasjon gjør at umiddelbar kontakt med den faglig ansvarlige 

ikke er mulig, kan ansvarshavende ved avdelingen vedta bruk av mekaniske tvangsmidler, 

isolering eller kortvarig fastholding. I slike tilfeller skal den faglig ansvarlige så snart som 

mulig underrettes. Dersom situasjonen gjør fortsatt bruk av tvangsmidler nødvendig, skal den 

faglig ansvarlige ta standpunkt til om bruken av tvangsmidler skal opprettholdes. 

§ 50 Gjennomforing av bruk av tvangsmidler 

Tvangsmidler skal anvendes på en så skånsom og omsorgsfull måte som mulig. 

Bruken av tvangsmidler skal gjøres så kortvarig som mulig. Isolering skal 

maksimalt anvendes i inntil to timer om gangen. Ved sammenhengende bruk av 

tvangsmidler ut over åtte timer, skal det så langt det er mulig ut fra pasientens tilstand og 

forholdene for øvrig, sørges for at pasienten gis friere forpleining i kortere eller lengre tid. 

Kan dette ikke gjøres, skal årsaken til dette nedtegnes. 

Ved bruk av tvangsmidler skal pasienten ha kontinuerlig tilsyn. Ved fastspenning i 

seng eller stol skal personellet oppholde seg i samme rom som pasienten, med mindre 

pasienten ønsker å være alene og dette er faglig forsvarlig. 

Bruk av tvangsmidler skal vurderes fortløpende. Bruken skal straks avbrytes hvis 

den viser seg ikke å ha de forutsatte virkninger eller har uforutsette negative 

konsekvenser. 


33


Kapitlet omfatter forpleining av pasienter i privat forpleining i det psykiske 

helsevernet i henhold til forpleiningskontrakter inngått før 1. januar 2001. 

§ 52 Krav til privat forpleining 

Pasient i privat forpleining skal tilbys 

a) nødvendig pleie og omsorg, 

b) undersøkelse og behandling i samsvar med pasientens behov, 

c) enerom av tilfredsstillende størrelse med tilgang til stue, kjøkken, bad og toalett, 

d) et tilrettelagt aktivitetstilbud. 

§ 53 Forpleiningskontrakt 

Ved privat forpleining skal det foreligge en forpleiningskontrakt mellom det regionale 

helseforetaket og forpleieren. Fylkesmannen, kontrollkomrnisjonen og kommunelegen i den 

kommunen hvor forpleiningsstedet ligger skal ha gjenpart av kontrakten. 

Det regionale helseforetaket kan heve kontrakten med øyeblikkelig virkning hvis 

forpleieren åpenbart setter seg ut over bestemmelser i kontrakten eller bestemmelser i denne 

forskrift. For øvrig kan begge parter si opp kontrakten med en måneds varsel. 

Hvis pasientens tilstand forverres vesentlig og ikke lenger er i samsvar med 

forutsetningene for forpleiningsforholdet, kan forpleieren kreve pasienten snarest mulig 

overført til annen omsorg. Kravet fremsettes overfor vedkommende regionale helseforetak. 

§ 54 Forpleierens plikter 

Forpleieren skal holde øye med pasientens allmermtilstand, og plikter å varsle 

kommunehelsetjenesten ved behov for legetilsyn eller sykepleie for somatisk sykdom. 

Forpleieren skal føre tilsyn med pasientens personlige eiendeler. 

Helsedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for forpleierens regnskap over 

pasientens personlige andel av folketrygdens ytelser. 

Pasienten må ikke settes til arbeid som medfører risiko for at han kan komme til skade. 

Pasienten skal ha godtgjørelse for produktivt arbeid. 

Dersom pasienten blir borte fra forpleiningsstedet, skal forpleieren straks varsle den 

institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten. Dersom pasienten ikke kommer til rette 

innen rimelig tid, skal hans verdisaker og effekter oversendes institusjonen eller den 

institusjonen bestemmer. 

Ved pasientens død skal forpleieren straks melde fra til den institusjon eller lege som 

har ansvaret for pasienten, som sender melding til det regionale helseforetaket. Forpleieren 

melder fra til tingretten eller i lensmannsdistrikt til lensmannen. Forpleieren plikter å ta vare 

på pasientens eiendeler til boet er registrert og tingretten har truffet avgjørelse om 

disponeringen. 


Forpleieren, hans eller hennes husstand og andre personer i forpleierens tjeneste har 

taushetsplikt i henhold til helsepersonelloven kapittel 5. 

§ 56 Forbud mot restriktive tiltak 

Bruk av tvangsmidler eller andre restriktive tiltak er ikke tillatt. 

34

Forpleieren skal straks varsle den institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten 

dersom det oppstår vansker i tilknytning til oppholdet eller betydelige forandringer i 

pasientens tilstand. 

§ 57 Faglig oppfølging 

Pasienter i privat forpleining og forpleiningsstedet skal være under nærmere faglig 

oppfølging av den institusjon som det regionale helseforetaket peker ut. Personell fra 

institusjonen skal besøke forpleiningsstedet så ofte det er nødvendig for å sørge for at 

pasienten får tilfredsstillende behandling, omsorg og pleie, og for å påse at forpleiningsstedet 

oppfyller kravet til forsvarlig tjeneste. Rapport fra hvert besøk med vurdering av pasienten og 

forpleiningsstedet nedtegnes i pasientens journal. 

Institusjonen skal gi forpleiningsstedet nødvendig opplæring og veiledning slik at 

kravet til forsvarlig tjeneste kan oppfylles. 

For pasienter som pr. 1. januar 2001 står under tilsyn av offentlig lege, gjelder første 

og annet ledd tilsvarende for hans eller hennes leges oppfølging av pasienten frem til 

oppfølgingsansvaret er overført til en institusjon under det psykiske helsevernet. 

§ 58 Kontrollkommisjonen 

Kontrollkommisjonen skal treffe de avgjørelser og føre den kontroll med pasienter i 

privat forpleining som følger av psykisk helsevernloven og denne forskriften. 

Kontrollkommisjonens besøk skal vanligvis være uanmeldt, og bør skje til ulike tider 

på dagen. Finner kontrollkommisjonen at behandling og forpleining ikke er tilfredsstillende, 

eller at pasientens tilstand krever forandring i forpleiningen, skal det meldes fra til den 

institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten, som straks skal ta de nødvendige skritt 

for å få rettet på forholdet eller få pasienten overført til institusjonen eller annet egnet sted. 

Underretning skal samtidig sendes fylkesmannen. 

§ 59 Innberetninger 

Oversikt over pasienter i privat forpleining skal inngå i institusjonens statistikk. 

Institusjonen eller den lege som har ansvaret for pasienten skal hvert år sende 

fylkesmannen en oversikt over pasienter under privat forpleining og redegjøre for pasientenes 

tilstand, behandling og forpleining. 




Kapitlet regulerer kontrollkommisjonens saksbehandling ved de avgjørelser og 

oppgaver som er særlig tillagt den etter psykisk helsevernloven, herunder behandling av 

klager på vedtak etter loven og kontroll med pasientens opphold ved institusjonen. Det gis 

også regler om godtgjøring til kontrollkommisjonene. 

§ 61 Kontrollkommisjonens ansvarsområde 

Den enkelte kontrollkommisjons ansvarsområde fastsettes av Helsedirektoratet. 


35

Kontrollkommisjonens medlemmer har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 

til 13 e. 

Taushetsplikten gjelder også pasientens fødselssted, fødselsdato, personnummer, 

statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. 

Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven § 121. 

§ 63 Møter 

Kontrollkommisjonens leder skal beramme tid og sted for møter. Et medlem som 

ikke kan møte, skal straks melde dette til kontrollkommisjonens leder som innkaller 

varamedlemmet. 

Møtene skal holdes for lukkede dører. Kontrollkommisjonen kan likevel gi adgang 

for andre enn dem som har med saken å gjøre, hvis særlige grunner taler for det. 

§ 64 Protokoll 

Kontrollkommisjonen skal føre protokoll over sin virksomhet. 

Protokollen skal blant annet inneholde opplysninger om tid og sted for 

kontrollkommisjonens møter, kontrollkommisjonens sammensetning og hvilke saker som 

er behandlet. Dersom det er behandlet klagesak skal det fremgå hvem som er varslet, 

hvem av de varslede som har møtt og avgitt forklaring eller uttalelse, og hvilke 

dokumenter som har vært fremlagt. 

Avgjørelser som treffes i kontrollkommisjonens møter skal protokolleres. I 

protokollen skal det også redegjøres for kontrollkommisjonens kontroll med pasienters 

opphold ved institusjonen. 

§ 65 Rapportering 

Kontrollkommisjonen skal innen 1. april hvert år gi Helsedirektoratet og 

fylkesmannen en rapport med oversikt over foregående års møte- og tilsynsvirksomhet og 

de saker som er behandlet. 

Helsedirektoratet utferdiger nærmere retningslinjer om hva rapporten skal 

inneholde. 

§ 66 Kontrollkommisjonens tilgang på opplysninger 

På forespørsel fra kontrollkommisjonen, skal helsepersonell gi opplysninger og 

fremlegge dokumenter som kontrollkommisjonen vurderer som nødvendig for utøvelsen 

av sin virksomhet, herunder 

a) dokumenter utarbeidet i forbindelse med vedtak om tvungen observasjon og 

tvungent psykisk helsevern, 

b) oppgave over pasienter som er overført til opphold i eller til andre tiltak under 

ansvar av institusjon som nevnt i psykisk helsevernloven § 3-5, jf. loven § 4-10 og 

§ 5-4, 

c) pasientjournal, 

d) individuell plan, jf. psykisk helsevernloven § 4-1, 

e) protokoll for bruk av skjerming, jf. psykisk helsevernloven § 4-3, 

protokoll for behandling uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 4-4, 

g) protokoll for bruk av tvangsmidler, jf. psykisk helsevernloven § 4-8. 

§ 67 Meddelelser til pasienten 

36

Meddelelser til pasienten skal skje i lukket brev til han eller henne personlig. 

Meddelelsen kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon såfremt pasienten 

samtykker til det, og det er benyttet en betryggende metode for å sikre konfidensialitet og 

at meddelelsen er mottatt. 



Dette avsnittet gjelder for alle klagesaker. Ved behandling av klage i sak om 

tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk 

helsevern, samt sak om overføring, kommer også besternmelsene i psykisk helsevernloven 

§ 6-4 til anvendelse 

§ 69 Klagefrister 

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er 

kommet frem til den klageberettigede. Forvaltningslovens regler om klagefrister gjelder 

tilsvarende. 

Vedtak om etablering og opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern kan 

påklages i inntil tre måneder etter at det psykiske helsevernet er opphørt. 

§ 70 Redegjørelse fra den faglig ansvarlige for vedtak 

Kontrollkommisjonen kan be om at den faglig ansvarlige for vedtak gir en skriftlig 

redegjørelse innen en frist fastsatt av kontrollkommisjonen. I klagesaker etter psykisk 

helsevernloven kapittel 3 og klage på overføringsvedtak etter § 4-10 og § 5-4, skal den 

faglig ansvarlige gi skriftlig redegjørelse. 

Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om den avgjørelse som er påklaget, 

herunder den faglig ansvarliges vurdering av lovens vilkår. Med redegjørelsen skal det 

også følge oversikt over de opplysninger som den faglig ansvarlige har bygget sin 

avgjørelse på. 

Når redegjørelsen er kommet inn til kontrollkommisjonen, skal den snarest gjøres 

kjent for pasienten og den som i tilfelle handler på pasientens vegne. 

§ 71 Informasjon til pasienten 

Kontrollkommisjonen skal underrette pasienten eller den som handler på hans eller 

hennes vegne om 

a) navnet på kontrollkommisjonens medlemmer, 

b) at pasienten og/eller den som handler på hans eller hennes vegne har rett til å være 

til stede, jf. § 74, 

c) tidspunktet for berammelse og at pasienten har anledning til å uttale seg før 

kontrollkommisjonen avgjør saken, 

d) at pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne må si i fra snarest 

mulig dersom det vil anføres at noen av kontrollkommisjonens medlemmer er 

inhabile. 

§ 72 Sakens opplysning 

Kontrollkomrnisjonens leder skal påse at saken blir så godt opplyst som mulig. 

Skal vitner eller sakkyndige forklare seg for kontrollkommisjonen, sørger lederen 

for at de blir innkalt. Begjæring fra pasienten eller den som handler på hans eller hennes 

37

vegne om å få innhentet opplysninger eller avhørt vitner, kan avvises av 

kontrollkommisjonen dersom opplysningene synes å være uten betydning for saken. 

Kontrollkommisjonens avgjørelse skal begrunnes. 

Forklaringer som avgis til lederen alene skal nedskrives. For øvrig avgjør 

kontrollkommisjonen i hvert enkelt tilfelle i hvilken utstrekning protokollasjon av 

forklaringer skal finne sted. 

I saker etter psykisk helsevernloven § 6-4 skal det holdes møter. Forvaltningsloven 

§ 17 gjelder tilsvarende. 

§ 73 Kontrollkommisjonens vedtak 

Når kontrollkommisjonens leder finner at saken er tilstrekkelig forberedt, tas saken 

opp til avgjørelse. 

Vedtaket treffes av fulltallig kommisjon. Før vedtak treffes holder 

kontrollkommisjonen rådslagning og sternmegivning. Når stemmene står likt, gjør 

lederens stemme utslaget. 

Vedtaket skal inneholde 

a) opplysning om kontrollkommisjonens sammensetning, samt tid og sted for det 

avsluttende møtet, 

b) en kort fremstilling av hva saken gjelder, avgjørelsesgrunnene og slutningen, 

c) de faktiske forhold som har vært avgjørende for vedtaket, samt de hensyn som er 

lagt vekt på ved en eventuell skjønnsutøvelse, 

d) opplysning om vedtaket er enstemmig. Hvis det er uenighet i kontrollkommisjonen, 

skal det gis grunner for de forskj ellige standpunkt. 

Kontrollkommisjonen skal om mulig treffe sitt vedtak innen to uker etter at saken 

ble brakt inn for den. Hvis fristen ikke kan overholdes, skal grunnen til dette opplyses i 

vedtaket. 

Vedtaket skal underskrives av kontrollkommisjonens medlemmer, eller eventuelt 

av kontrollkommisjonens leder etter fullmakt. Dersom det foreligger slik fullmakt, skal 

det fremgå av vedtaket. 

Kopi av vedtaket skal snarest mulig sendes pasienten, den som handler på 

pasientens vegne og den faglig ansvarlige for vedtaket. Hvis klageren er en annen enn 

pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne, skal også denne orienteres om 

vedtaket. 

§ 74 Pasientens rett til å were til stede 

Pasienten og den som handler på hans eller hennes vegne har rett til å være til stede 

i møter hvor det skal opptas forklaringer eller gis muntlige redegjørelser til bruk i saken. 

Dersom sterke grunner taler for det, kan kontrollkommisjonen bestemme at 

pasienten skal forlate møtet. Når pasienten kommer tilbake til møtelokalet skal han eller 

hun gjøres kjent med det som er opplyst under hans eller hennes fravær. Det kan kun 

unnlates å informere pasienten dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for 

liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det 

er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, jf. pasientrettighetsloven 

§ 3-2. 


§ 75 Dokumentkontroll 

38

Når noen er undergitt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal 

kontrollkommisjonen så snart som mulig gjennom kontroll av dokumentene i saken 

forvisse seg om at riktig fremgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av 

vilkårene i psykisk helsevernloven § 3-2 eller § 3-3, jf. loven § 3-8 første ledd. 

Dersom kontrollkommisjonen på bakgrunn av de fremlagte dokumenter finner at 

vedtaket lider av alvorlige formelle eller materielle feil, kan vedtaket kjennes ugyldig. 

Resultatet av dokumentkontrollen skal protokolleres. 

§ 76 Etterprøving etter tre måneder 

Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal 

likevel kontrollkommisjonen, når det er gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak 

vurdere om det er behov for tvungent vern, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 annet ledd. 

Kontrollkommisjonen skal i vurderingen se hen til om vilkårene for tvungent psykisk 

helsevern fremdeles er til stede, og skal særlig vurdere hensiktsmessigheten av vernet. I 

denne forbindelse skal kontrollkommisjonen også kontrollere at pasienten har fått 

individuell plan, jf. psykisk helsevernloven § 4-1, jf. forskrift 23. desember 2004 nr. 1837 

om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. 

Kontrollkommisjonen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, og kan 

prøve alle sider av saken. Pasienten har rett til å uttale seg, jf. psykisk helsevernloven § 3- 

9. Vedtaket treffes av fulltallig kommisjon. 

Kopi av vedtaket sendes pasienten, den som handler på pasientens vegne og den 

faglig ansvarlige for vedtaket så snart som mulig. 

§ 77 Samtykke til forlengelse av tvungent psykisk helsevern 

Dersom tvungent psykisk helsevern skal ha varighet utover ett år, må 

kontrollkommisjonen samtykke til dette, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd. 

Saksbehandlingen ved forlengelse vil være tilsvarende den etterprøving som følger av 

denne forskriften § 76. 

§ 78 Frivillig psykisk helsevern for barn som er fylt 12 år 

Spørsmål om etablering av psykisk helsevern etter samtykke fra den eller de som 

har foreldreansvaret, skal bringes inn for kontrollkommisjonen til etterprøving dersom 

barnet ikke selv er enig i vedtaket, jf. psykisk helsevernloven § 2-1 annet ledd. 

Barnet kan også senere be om at det psykiske helsevernet skal opphøre. Dersom det 

besluttes at det psykiske helsevernet skal opprettholdes, kan spørsmålet bringes inn for 

kontrollkommisjonen ti1 etterprøving. 

§ 79 Begjæring om samtykke til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern 

Beslutning om å kreve samtykke til å være undergitt reglene om tvungent psykisk 

helsevern i tre uker kan bringes inn for kontrollkommisjonen til etterprøving av pasienten, 

hans eller hennes nærmeste pårørende eller den som handler på pasientens vegne, jf. 

psykisk helsevernloven § 2-2. Gjelder beslutningen barn og unge mellom 12 og 16 år og 

barnet ikke selv er enig i tiltaket, skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen. 

Kontrollkommisjonen må snarest mulig ta saken til behandling. 

Med hensyn til barn og unge under 16 år kan tiltaket iverksettes selv om 

kontrollkommisjonen ikke har behandlet saken. 


39

§ 80 Besøk 

Kontrollkommisjonen skal minst én gang pr. måned besøke 

institusjoner/avdelinger som er godkjent for å ha ansvar for pasienter under tvungent 

psykisk helsevern med døgnopphold. I andre institusjoner og steder med privat forpleining 

skal besøk skje minst fire ganger i året. Besøket kan skje ved et eller flere av 

kontrollkommisjonens medlemmer. Noen av besøkene bør skje uanmeldt. 

Helsedirektoratet kan gi dispensasjon fra bestemmelsen i første ledd. 

§ 81 Om kontrollen 

Kontrollkommisjonen skal føre kontroll med bruken av restriktive tiltak. 

Kontrollkommisjonen skal under sine besøk gjennomgå protokollene hvor opplysninger 

om bruk av skjerming, behandling uten eget samtykke og tvangsmidler er ført inn. 

Kontrollkommisjonen skal undersøke om det er husordensreglement ved 

institusjonen og skal påse at dette eventuelt er i overensstemmelse med gjeldende 

lovgivning. 

Kontrollkommisjonen skal under sine besøk gi pasientene anledning til å fremsette 

klager over vedtak etter psykisk helsevernloven, og ellers ta opp forhold av betydning for 

pasientens opphold ved institusjonen eller forpleiningsstedet. Pasienter som er innlagt i 

institusjonen uten eget samtykke etter siste besøk, skal få tilbud om samtale med 

kontrollkommisjonen. For øvrig kan kontrollkommisjonens medlemmer så vidt mulig 

bistå pasientene med råd og hjelp. 

Kontrollkommisjonen skal varsle Helsetilsynet i fylket om alvorlige forhold ved 

institusjonen. Ellers kan kontrollkommisjonen ta forholdet opp med institusjonens ledelse 

eller den faglig ansvarlige for vedtak. 

V Godtgjøring man. 

§ 82 Omfang 

Godtgjøring gis for faktisk medgått tid til møteforberedelse, arbeid i møter, 

klagebehandling, tilsynsreiser mv. Det skal være den samme godtgjøring for arbeid i og 

utenfor møter. Det gis godtgjøring for hver påbegynte halvtime. Godtgjøring for 

forberedende arbeid og reisefravær avrundes under ett oppover til nærmeste halvtime. 

§ 83 Satser 

Kontrollkommisjonens medlemmer fåx godtgjøring per time. Satsen beregnes 

prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen fastsatt av Justisdepartementet etter 

forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. § 2. 

Det skal ikke utbetales feriegodtgjøring i tillegg til godtgjøringssatsene. Annet 

fravær som for eksempel sykdom, godtgjøres heller ikke. 

Eventuelle vikarer under ferie- eller sykefravær for kommisjonens leder eller 

øvrige medlemmer tilstås godtgjøring som for leder og øvrige medlemmer. 

Godtgjøringssatsene reguleres uten særlig varsel i samsvar med de reguleringer 

som til enhver tid fastsettes av Justisdepartementet. 

Leder og varaleder: 

a) Jurist som er i dommerembete eller som er ansatt i annen stilling godtgjøres per 

time med 75 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen. 

40

) Advokat som er selvstendig næringsdrivende godtgjøres per time med 100 prosent 

av den til enhver tid gjeldende salærsatsen. 

Lege og varamedlem for lege: 

a) Lege i lønnet stilling godtgjøres per time med 75 prosent av den til enhver tid 

gjeldende salærsatsen. 

b) Lege som er selvstendig næringsdrivende godtgjøres per time med 100 prosent av 

den til enhver tid gjeldende salærsatsen. 

Øvrige medlemmer: 

a) Øvrige medlemmer og varamedlemmer godtgjøres per time med 37,5 prosent av 

den til enhver tid gjeldende salærsatsen. 

b) Medlem og varamedlem som er selvstendig næringsdrivende som hovedstilling, 

godtgjøres per time med 50 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen. 

Sekretærhjelp: 

Sekretærer som bistår kommisjonen godtgjøres per time med 25 prosent av den til 

enhver tid gjeldende salærsatsen. 

§ 84 Beregning av timeantall som det skal gis arbeidsgodtgjøring for 

I tidsrommet kl. 0800-1600 på hverdager (mandag til fredag) gis godtgjøring for 

reisetid og annet fravær. Til andre tider gis godtgjøring for reisetid. 

Finner fylkesmannen at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og 

nødvendig, skal salæret settes ned. Før dette skjer skal vedkommende som har innlevert 

arbeidsoppgaven, gis mulighet til å uttale seg. Hvilket tidsforbruk som er rimelig og 

nødvendig må avgjøres etter et konkret skjønn. Dersom det fmnes nødvendig, kan 

fylkesmannen innhente sakens dokumenter for vurdering av saksforberedelsens omfang. 

Settes salæret ned, skal dette begrunnes. 

§ 85 Tapt arbeidsfortjeneste 

Dersom deltagelse i kommisjonen medfører tapt arbeidsinntekt, kan fylkesmannen 

i det enkelte tilfelle samtykke til at det gis erstatning i tillegg til godtgjøringen. Tap i 

arbeidsinntekt kan dekkes med inntil det beløp som til enhver tid er bestemt i Statens 

Personalhåndbok og kgl.res. om styrer, råd og utvalg mv. 

§ 86 Reisegodtgjøring 

For reiser i kontrollkommisjonens tjeneste gjelder særavtale for reiser innenlands 

for statens regning. 

Søknader om å benytte eget transportmiddel sendes til og avgjøres av 

fylkesmannen. 

§ 87 Regnskapsrapport og årsregnskap 

Fylkesmannen skal innen 10. september hvert år sende regnskapsrapport for 

kommisjonens samlede utgifter per 31. august til Helsedirektoratet. 

Fylkesmannen skal innen 10. januar det påfølgende året sende avsluttet 

årsregnskap for kommisjonens samlede utgifter til Helsedirektoratet. 


§ 88 Overgangsbestemmelse 

41

Endringen i vilkåret for midlertidig godkjenning etter § 12 gjøres gjeldende for nye 

søknader. Eksisterende midlertidige godkjenninger gjelder ut den fastsatte tidsfristen. 

§ 89 Ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft 

Fra samme tidspunkt oppheves: 

1. Forskrift 12. januar 2000 nr. 1219 om den faglig ansvarlige for vedtak i det 


2. Forskrift 3. november 2000 nr. 1098 om godkjenning av institusjoner som skal ha 

ansvar for tvungent psykisk helsevem 

3. Forskrift 24. november 2000 nr. 1172 om undersøkelse og behandling uten eget 

samtykke 

4. Forskrift 24. november 2000 nr. 1173 om bruk av tvangsmidler for å avverge skade 

i institusjoner for døgnopphold innenfor det psykiske helsevernet 

5. Forskrift 24. november 2000 nr. 1174 om tvungent psykisk helsevern uten 

døgnopphold i institusjon 

6. Forskrift 21. desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske 

helsevernet 

7. Forskrift 21. desember 2000 nr. 1408 om kontrollkommisjonens virksomhet 

8. Forskrift 21. desember 2000 nr. 1407 om pasienter i privat forpleining i det 


9. Forskrift 13. september 2004 nr. 1260 om godtgjøring m.m. til 

kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet 

10. Forskrift 15. desember 2006 nr. 1423 om bruk av skjerming i institusjoner i det 


11. Forskrift 15. desember 2006 nr. 1424 om etablering av tvungent psykisk helsevern 

mv. 

*** 

42

f'11 

Anbefalingene er av både faglig og organisatorisk art. 

) 

Helsedirektoratet 

Deres ref.: 

Saksbehandler: GWE 

Vår ref.: 08/21 

Dato: 24.09.2010 

Høring - utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av 

familiene frem til barnet når skolealder 

Helsedirektoratet sender med dette på høring utkast til Nasjonal retningslinje for 

gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene. 

Dokumentene kan lastes ned fra www.helsedirektoratet.no/oublikasjoner/horinger 

På nettstedet ligger også vedleggene til utkastet til retningslinjen. 

Høringsinvitasjonen sendes til et utvalg organisasjoner som erfaringsmessig har stor 

interesse av, eller på ulike vis er involvert i arbeidet med gravide og familier i risiko, 

og/eller substitusjonsbehandling i Norge. Alle som ønsker å delta i høringen, har 

imidlertid anledning til det, selv om de ikke har mottatt høringsinvitasjonen. 

Vedlagt følger ovennevnte forslag til Nasjonal retningslinje. Retningslinjen gir ca 230 

anbefalinger for 

oppfølging av gravide i LAR i kommune og spesialisthelsetjeneste 

oppholdet på sykehus i forbindelse med fødsel og barseltid 

oppfølging av barn og familier gjennom sped- og småbarnsalder 

Vi imøteser alle tilbakemeldinger, men ønsker at følgende deler av forslaget vurderes 

spesielt: 

Samhandlingsperspektivet; oppfølgingen baserer seg på et tett samarbeid 

mellom mange ulike aktører i kommune (helsestasjon, fastlege, 

sosialtjeneste/NAV, barnehage, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (TSB, 

føde/barselavdeling, barneavdelinger, psykisk helsevern for barn og unge, 

psykiatri). 

Svangerskapskontroller, som finner sted både i kommune og 

spesialisthelsetjeneste. 

Utpeking av et begrenset antall sykehus til å håndtere fødsler og 

abstinensbehandlingen av den nyfødte. 

Etablering av tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten for å ivareta disse barna 

og barn som har vært eksponert for rusmidler (inklusive alkohol) eller andre 

vanedannende medikamenter. 

Helsedirektoratet Divisjon spesialisthelsetjenester 

Avd. psykisk helsevern og rus 

Gabrielle Katrine Welle-Strand. tif.: 24 16 31 93 

Postadr: Pb 7000 St. Olavs diass, 0130 Oslo Besoksadr: Universitetsgata 2 * TIf.: 810 20 050 

Faks: 24 16 30 01 Org. nr.: 983 544 622 postmottak@helsedir.no * www.helsedirektoratet.no

Oppfølgingen i sped- og småbarnsalder, som er delt mellom kommune (utvidet 

oppfølging fra helsestasjon mm) og spesialisthelsetjenesten. 

Prosjektgruppen som har utarbeidet retningslinjeutkastet, har arbeidet med konsensus 

som mål. Prosjektgruppen er enig om alle anbefalinger med unntak av en (6.4.2, 

anbefaling 1, side 53). Dissensforslaget vedlegges. 

Hovedgrunnene til at Helsedirektoratet ikke støtter dissensforslaget er: 

Forslaget er på tvers av klare anbefalinger fra WHO og internasjonalt anerkjente 

eksperter. 

Forslaget viser ikke forståelse for opioidavhengighetens kompleksitet og 

dermed grunnlaget for LAR. 

De fleste kvinnene er allerede i LAR når graviditeten oppdages. Barnet må 

derfor uansett nedtrappes, enten i fosterlivet, hvor det vanskelig lar seg 

overvåke eller etter fødsel, med tett overvåking og oppfølging. 

Forslaget er medisinsk uforsvarlig ut fra eksisterende kunnskap. Det foreligger 

ingen effektstudier som påviser sikkerhet for fosteret ved nedtrapping. 

Forslaget veier ikke fordeler og ulemper ved nedtrapping opp mot hverandre. 

Forslaget baserer seg delvis på dyrestudier, hvor overførbarheten til mennesker 

er vanskelig. 

Forslaget hevder at norske forhold er annerledes ved at man har mulighet til 

innleggelse på institusjon i svangerskapet. De færreste kvinnene ønsker 

innleggelse på institusjon, da de lever stabile liv uten bruk av rusmidler. 

Det er ingen entydig sammenheng mellom mors dosering av medikament i 

svangerskapet og alvorlighet og varighet av neonatalt abstinenssyndrom (NAS) 

hos den nyfødte. 

Allerede i dag foregår det et betydelig press på norske kvinner i LAR for å 

nedtrappe metadon/buprenorfin under svangerskapet, i strid med gjeldende 

norske og internasjonale anbefalinger og pasientrettighetsloven. 

Helsedirektoratets ledelse støtter derfor forslaget som prosjektgruppens leder og 

flertallet i prosjektgruppen står bak. 

Høringsinstansene står fritt i å vurdere også andre spø rsmål. 

For retningslinjen ber vi fortrinnsvis om at det elektroniske høringsskjemaet benyttes. 

Høringssvar kan imidlertid også sendes på annet vis. 

Det tas sikte på at retningslinjen skal tre i kraft 1. april 2011. 

Høringsfristen er 31.desember 2010. 

Høringsuttalelser kan sendes elektronisk til ostmottak@helsedir.no eller til 

Helsedirektoratet 

Att: Gabrielle Welle-Strand 

Postboks 7000 St Olavs plass 

0130 Oslo 

2

Papirversjon av høringsdokumentene kan bestilles elektronisk fra 

tr kksak helsedir.no eller telefon 24 16 33 68. 

Vennlig hilsen 

Hans Petter Aarseth e.f. 

divisjonsdirektør 

Dokurnentet er godkjent elektronisk 

Arne Johannesen e.f. 

avdelingsdirektør

Landets fylkesmenn / Sysselmannen pa Svalbard 

Landets kommuner 

Landets regionale helseforetak 

Landets høgskoler (m/helseog sosialfaglig utdannelse) 

Landets pasientombud 

Landets politidistrikt 

Landets universiteter 

Departementene 

Helsetilsynet i fylkene 

Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) 

Regionsentrene mot vold og traumatisk stress (RVTS) 

Statsadvokatembetene

- 

Høyringsinstansane 

Dykkar ref 

DET KONGE LEGE 

KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT 

Høyring — forslag til endringar i kommunelova 

Itti 

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høyring forslag til 

endringar i kommunelova. I høyringsnotatet legg departementet fram forslag om: 

å lovfeste at det er nødvendig med kvaliflsert fleirtal for å endre talet på 

kommunestyrerepresentantar i ein kommune 

å lovfeste at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt 

delegasjonsreglement i kommunen 

Departementet legg bg fram forslag om: 

å lovfeste at det som hovudregel skal vere politisk innstilling i saker som 

folkevalde organ handsamar, men at kommunestyret kan gjere unntak frå 

hovudregelen 

å lovfeste ei alternativ føresegn om danning av kommuneråd i kommunar med 

parlamentarisk styringsform, ved at ordføraren, når den parlamentariske 

situasjonen tilseier det, på vegner av kommunestyret har plikt til å gi ein 

kommunerådsleiarkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeiking) 

Departementet sender forslaga på brei høyring for det blir teke endeleg stilling i desse 

viktige spørsmåla. 

Postadresse Kontoradresse Telefon 

Postboks 8112 Dep kkerse 59 22 24 90 90 

0032 (1SL( ) Ore nr 

972 417 858 

Vår ref Dato 

10/2126-2 ERA 06.09.2010 

Kommunala% delm2a 

Telefaks 

Saksbehandlari 

Frland Aamodt 

22 24 68 28

Eventuelle merknader til forslaget kan sendast til ostmottak@krd.de .no eller til 

Kommunal- og regionaldepartementet, Postboks 8129 Dep, 0032 Oslo, merkt sak 

10/2126. Frist er sett til 6. desember 2010. 

Vi gjer merksam på at også andre enn dei som står på høyringslista kan sende inn 

merknader. Alle svar blir lagt ut på departementet sine nettsider. 

Med helsing 

Ofi r Ut IlaCk (c\S.(no 

Anne Na stad Lyftin (.11) 

ekspedisjonssjef 

Vedlegg 

Side 2 

Sølve Monica Steffensen 

avdelingsdirektør

Høyringsinstanser 

Sametinget 

Departementene 

Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet 

Fylkesmenn 

Fylkeskommuner 

Kommuner 

Registrerte politiske partier 

Sysselmannen på Svalbard 

Longyearbyen lokalstyre 

Statistisk sentralbyrå 

Riksarkivet 

Riksrevisjonen 

Riksantikvaren 

Rikstrygdeverket 

NAV 

Direktoratet for arbeidstilsynet 

Direktoratet for naturforvaltning 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Skattedirektoratet 

Sosial- og helsedirektoratet 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

Utdanningsdirektoratet 

Utlendingsdirektoratet 

Vegdirektoratet 

Barneombudet 

Forbrukerombudet 

Diskriminerings- og likestillingsombudet 

Sivilombudsmannen 

Datatilsynet 

Konkurransetilsynet 

Kredittilsynet 

Mattilsynet 

Statens forurensningstilsyn 

Statens helsetilsyn 

Forbrukerrådet 

Kommunal landspensjonskasse 

Side 3

Kommunalbanken 

Statens pensjonskasse 

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) 

Innovasjon Norge 

SIVA Selskapet for industrivekst 

Norges forskningsråd 

Handelshøyskolen BI 

Høgskolen i Bodø 

Høgskolen i Oslo 

Norges handelshøyskole NHH 

NTNU 

Universitetet i Bergen 

Universitetet i Oslo 

Universitetet i Stavanger 

Universitetet i Tromsø 

Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Universitetet i Agder 

KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon 

Næringslivets hovedorganisasjon 

Finansnæringens hovedorganisasjon 

Verdipapirfondenes forening 

Sparebankforeningen 

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon 

Arbeidsgiverforeningen Spekter 

Finansnæringens arbeidsgiverforening 

Landsorganisasjonen i Norge 

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund 

Akademikerne 

Unio 

Fagforbundet 

Fellesforbundet 

Kommunalansattes fellesorganisasjon 

NITO 

Norsk sykepleierforbund 

Utdanningsforbundet 

Finansforbundet 

Norsk journalistlag 

Norsk presseforbund 

Norsk redaktørforening 

Side 4

Den norske advokatforening 

Den norske dommerforening 

Den norske lægeforening 

Den norske revisorforening 

Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring 

Den norske tannlegeforening 

Norsk psykologiforening 

Friluftsrådenes landsforbund 

Kulturminnevernets fellesorganisasjon 

Norges autoriserte regnskapsføreres forening 

Norges idrettsforbund 

Norges juristforbund 

Norges kommunerevisorforbund 

Norges velforbund 

Norsk kommunalteknisk forening 

Norsk pensjonistforbund 

Norsk rådmannsforum 

NORVAR — Norsk Va-verk forening 

Private barnehagers landsforbund 

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon 

Nasjonalforeningen for folkehelsen 

Nasjonalt folkehelseinstitutt 

Norges handikapforbund 

Norsk pasientforening 

Samarbeidsorganet for funksjonshenunedes organisasjoner c/o Norges 

Handikapforbund Statens råd for funksjonshemmede 

Elevorganisasjonen 

Foreldreutvalget for grunnskolen 

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner 

Norsk forening for bolig- og byplanlegging 

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring 

Side 5

Høyringsnotat om endringar i 

kommunelova 

06.09.2010

Innhald 

1 lnnleiing 3 

2 Lovfesting av at det er nødvendig med kvalifisert fieirtal for å endre talet på 

kommunestyrerepresentantar i ein kommune 3 

2. 1 Gjeldande rett 3 

"".") Bakgrunn 4 

2.3 Vurderingar og forslag frå departementet 4 

3 Lovfesting av at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt 

delegasjonsreglement i kommunen 5 


3.2 Gjeldande rett 6 

3.3 Vurderingar og forslag frå departementet 6 

4 Lovfesting av at vedtak i folkevalde organ som hovudregel bør gjerast på grunnlag av 

politisk innstilling 8 



4.3 Vurderingar og forslatz frå departementet 10 

5 Ny føresegn om ctablering av fylkesråd og kommuneråd i fylke og kommunar med 

parlamentarisk styringsform 17 



5.3 Nærmare om forsøket med byrådsdanningar 13 

5.4 Evaluerintza av forsoket med byrådsdanningar 14 

5.5 Vurderirwar og forslag frå departementet 17 

6 Økonomiske og administrative konsekvensar 20 

7 Lovforslag

1 Innleiing 

Kommunal- og regionaldepartementet kjem i dette høyringsnotatet med forslag om 

enkelte endringar i kommunelova. Tre av forslaga er ei oppfølging av forslaga frå 

regjeringa i St.meld. nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati, s. 115, som blei 

fremma 20. juni 2008. Etter initiativ frå Oslo kommune legg vi også fram forslag om å 

heimle i lov ein alternativ måte å danne kommuneråd på. 

Departementet legg i dette notatet fram forslag om desse lovendringane: 

forslag om å lovfeste at det er nødvendig med kvaliflsert fleirtal for å endre talet 

på kommunestyrerepresentantar i ein kommune 

forslag om å lovfeste at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt 

delegasjonsreglement i kommunen 

forslag om å lovfeste at det som hovudregel skal vere politisk innstilling i saker 

som folkevalde organ handsamar, men at kommunestyret kan gjere unntak frå 

hovudregelen. 

forslag om å lovfeste ei alternativ føresegn om danning av kommuneråd i 

kommunar med parlamentarisk styringsform, ved at ordføraren, når den 

parlamentariske situasjonen tilseier det, på vegner av kommunestyret har plikt til å 

gi ein kommunerådsleiarkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeiking) 

Lovforslaga gjeld for både kommunar og fylkeskommunar. For å gjere det enklare vil 

departementet nytte uttrykka kommune, kommunestyrerepresentant og kommuneråd som 

felles nemningar for både kommune/fylkeskommune, kommunestyre-/fylkestingsmedlem 

og kommuneråd/fylkesråd dersom ikkje noko anna går fram av samanhengen. 

2 Lovfesting av at det er nødvendig med kvalifisert fleirtal for å 

endre talet på kommunestyrerepresentantar i ein kommune 

2.1 Gjeldande rett 

Samansetninga av kommunestyra er regulert i kommunelova § 7. Lova inneheld 

minimumsgrenser for talet på medlemmer i kommunestyret, basert på innbyggjartalet i 

kommunen, jf. § 7 nr. 2. Dersom kommunen har færre enn 5 000 innbyggjarar, skal det 

vere minst 11 representantar i kommunestyret. Dersom kommunen har fleire enn 5 000 

innbyggjarar, men mindre enn 10 000 innbyggjarar, skal det vere minst 19 representantar, 

osv. 

§ 7 nr. 2 regulerer også samansetninga av fylkestinget. Dersom fylkeskommunen har færre 

enn 150 000 innbyggjarar, skal det vere minst 19 representantar i fylkestinget. Dersom 

fylkeskommunen har tleire enn 150 000 innbyggjarar, men mindre enn 200 000 

innbyggjarar, skal det vere minst 27 representantar, osv. 

Det går fram av § 7 nr. 3 at kommunestyret sjølv må vedta endringar i medlemstalet 

seinast 31. desember i det nest siste året av valperioden, med verknad for den komande 

3

valperioden. Vedtak om endringar i medlemstalet følgjer dei alminnelege 

avrøystingsreglane i § 35. Det inneber at vedtak blir gjorde med alminneleg fleirtal. I 

forarbeida til kommunelova blei det drøfta om ein burde krevje 2/3 fleirtal for å endre 

medlemstalet i kommunestyra. Det blei likevel lagt vekt på at det alminnelege 

fleirtalsprinsippet burde leggjast til grunn for alle kommunale vedtak. Omsynet til ei 

effektiv sakshandsaming og så enkle og oversiktlege avrøystingsreglar som mogleg tilsa 

ein slik konklusjon. 

2.2 Bakgrunn 

Departementet varsla i St.meld. nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati 

(lokaldemokratimeldinga), s. 102, at det ville fremme forslag om å endre kommunelova 

slik at det blir stilt krav om kvalifisert fleirtal i kommunestyret for å endre talet på 

kommunestyrerepresentantar. I rneldinga blei det peikt på at det har vore ein sterk 

nedgang i talet på kommunestyrerepresentantar og politiske verv i kommunane, noko som 

har ført til ei mindre kontaktflate mellom innbyggjarane og dei folkevalde. I 

lokaldemokratimeldinga, s. 97, går det vidare fram: 

Lokaldemokratikommisjonen dokumenterer ein nedgang i talet på 

kommunestyrerepresentantar frå 13 073 i 1991 til 11 138 i 2003. Dette utgjer ein nedgang 

på om lag 15 prosent over ein tolvårsperiode. Over halvparten av denne nedgangen 

skjedde i fireårsperioden frå 1999 til 2003. Då gjekk talet på kommunestyrerepresentantar 

ned frå 12 253 til 11138, eller med om lag 9 prosent. 

Ved valet i 2007 vart 10 948 kommunestyrerepresentantar valde. Noko av nedgangen i 

talet på kommunestyrerepresentantar kjem av at talet på kommunar vart redusert med tre 

på grunn av kommunesamanslåingar. Jamfort med den førre kommunestyreperioden, 

hadde 39 kommunar redusert talet på kommunestyrerepresentantar. I alt 13 kommunar 

hadde valt å auka talet på kommunestyrerepresentantar. 

Det har også skjedd ei markert utvikling når det gjeld det totale talet på politikarar og talet 

på politiske verv. Allereie på 1970-talet vart fleire politiske verv tjerna då einskilde 

kommunar avvikla ei rekkje politiske samansette fagnemnder, og vi etter kvart fekk 

hovudutvalsmodellen som samla mange sektoroppgåver i eit fåtal såkalla hovudutval. 

Lokaldemokratkornmisjonen peikar også på at gjennomgåande representasjon i 

kommunane har brcidd om seg. Dette fører Og til ein reduksjon av talet på politikarar. 

Lokaldemokratimeldinga tok derfor opp spørsmålet om i kva grad endringar i 

kommunelova kan vere med på å redusere nedgangen i talet på 

kommunestyrerepresentantar. I samband med det signaliserte departementet at det ville 

fremme forslag om å endre lova slik at det skal stillast krav om kvalifisert fleirtal i 

kommunestyret for å endre talet på kommunestyrerepresentantar. 

Når det gjeld tilvisingane til forskingsrapportar i lokaldemokratimeldinga, dreier dei seg i 

all hovudsak om kommunar og kommunestyrerepresentantar, ikkje fylkeskommunar og 

fylkestingsrepresentantar. 

2.3 Vurderingar og forslag frå departementet 

Departementet drøfta i lokaldemokratimeldinga kva endringar i lova som kan vere med på 

å redusere nedgangen i talet på kommunestyrerepresentantar. Eit alternativ det blei peikt 

på, var å heve minimumsgrensene for talet på medlemmer i kommunestyret. Det blei vist 

til at kommunelova frå 1992 sette ned minimumsgrensene, noko som kan vere ei av 

årsakene til at talet på kommunestyrerepresentantar har gått ned. Det blei peikt på at det 

4

kunne vere grunn til å tru at kommunane såg at dei kunne effektivisere det politiske 

apparatet, både ved å redusere kostnader og ved å effektivisere dei politiske prosessane i 

samband med arbeidet i kommunestyret. Departementet varsla likevel i meldinga at det 

ikkje ville gå inn for å heve minimumsgrensene, da det er ei sak som kommunane også i 

framtida bør ha størst innverknad på. 

Derimot varsla departementet at det ville fremme forslag om å endre lova slik at det blir 

stilt krav om kvalifisert fleirtal i kommunestyret for å endre talet på 

kommunestyrerepresentantar. Departementet skreiv om dette, s. 102: 

Eit overordna mål med ei slik lovendring vil vera at endringa må gjerast med omtanke, og 

at endring ikkje kan skje utan at meir enn halvparten av kommunestyret er overtydd om at 

det er klokt å endra talet på kommunestyrerepresentantar. Dette er ei lovendring som vil 

kunne medverka til å redusera nedgangen i talet på kommunestyrerepresentantar på 

landsbasis. 

Formålet med å innføre ei føresegn om kvalifisert fleirtal er å redusere nedgangen i talet 

på kommunestyrerepresentantar. Dette ønsket er forankra i viktige lokaldemokratiske 

omsyn. Dersom talet på kommunestyrerepresentantar blir for lågt, vil det kunne redusere 

legitimiteten kommunestyret har i befolkninga. Færre representantar vil kunne føre til at 

færre parti og grupperingar blir representerte i kommunestyra, noko som igjen fører til at 

færre veljarar får røysta si høyrt. 

Eit generelt krav om kvalifisert fieirtal for å endre talet på kommunestyrerepresentantar 

vil også gjere det vanskelegare å auke talet i dei tilfella minimumskrava i lova ikkje påbyr 

ein auke. Departementet meiner at det bør leggjast vekt på omsynet til eit einskapleg 

regelverk på dette området: Same krav til fleirtal bør gjelde når eit kommunestyre skal 

votere over forslag til endring. Hovudmålsetjinga er vidare å redusere nedgangen i talet på 

kommunestyrerepresentantar, ikkje nødvendigvis å auke talet. 

I lokaldemokratimeldinga er det hovudsakleg fokusert på kommunar og 

kommunestyrerepresentantar, ikkje fylkeskommunar og fylkesting. Departementet legg 

likevel til grunn at dei same omsyna langt på veg gjer seg gjeldande også for fylkestinga 

sitt vedkomande. Ein bør derfor innføre krav til kvalifisert fleirtal også ved endringar i 

medlemstala for fylkestinga. 

Departementet føreslår etter dette ei lovføresegn om at ei endring i talet på 

kommunestyrerepresentantar og fylkestingsrepresentantar må avgjerast med 2/3 fieirtal. 

3 Lovfesting av at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta 

nytt delegasjonsreglement i kommunen 

3.1 Bakgrunn 

Departementet varsla i lokaldemokratimeldinga at det ville fremme forslag om at 

kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt reglement for delegasjon av 

avgjerdsmakt frå kommunestyret til administrasjonen. 

Om bakgrunnen for forslaget heiter det i lokaldemokratimeldinga, s. 101: 

Omfanget av delegasjon frå kommunestyret til administrasjonen har samstundes auka. (...) 

Den politiske organiseringa i kommunane har utvikla seg. Dette ser ut til å ha fort til at 

lokalpolitikarane i mindre grad kjem i kontakt med saker som rører ved den einskilde 

5

innbyggjarens trong for kommunale tjenester. Den viktige ombodsrolla til politikaren ser 

ut til å ha vorte svekt. 


Etter kommunelova § 6 er kommunestyret det øvste kommunale organet. Det gjer vedtak 

på vegner av kommunen dersom ikkje noko anna følgjer av lov eller delegasjonsvedtak. 

Kommunestyret kan delegere både i form av eit generelt reglement og i konkrete 

enkeltsaker. Den omfattande saksmengda kommunane har, og dei mange avgjerdene ein 

kommune må treffe, tilseier at alle kommunestyre må vedta eit delegasjonsreglement. 

Sjølv om kommunestyret står svært fritt når det gjeld å delegere avgjerdsmakt, finst det 

nokre grenser. Ein del saker må kommunestyret avgjere sjølv. Som oftast vil dette gå fram 

av at uttrykket «sjølv» er knytt til den aktuelle kompetansen. Slike delegasjonssperrer finn 

vi mellom anna i kommunelova § 44 nr. 6 (økonomiplan) og § 45 nr. 2 (årsbudsjett). 

Kommunestyret kan etter kommunelova § 8 nr. 3 delegere avgjerdsmakt til 

formannskapet. Det same gjeld for faste utval oppretta etter kommunelova § 10. Det er 

berre lovbestemte delegasjonsforbod som set grenser for denne retten til å delegere. Det 

inneber at kommunestyret i stor grad kan delegere til andre folkevalde organ. 

Kommunelova § 23 nr. 4 gir eit folkevalt organ heimel for å delegcre til 

administrasjonssjefen. Delegasjonsretten etter § 23 nr. 4 er materielt avgrensa til å gjelde 

makt til å gjere vedtak i enkeltsaker eller saker som ikkje er av prinsipiell interesse. Det 

ligg i systemet i kommunelova at makt til å gjere vedtak i prinsipielle og politiske 

spørsmål berre kan leggjast til folkevalde organ, ikkje til administrasjonen. Føresegna gir 

både kommunestyret og andre folkevalde organ ein delegasjonsheimel. Når det gjeld 

folkevalde organ, kan kommunestyret bestemme at organet ikkje kan delegere vidare til 

administrasjonssjefen. Dersom kommunestyret ikkje har bestemt at det skal ha ei slik 

delegasjonssperre, er utgangspunktet at organet kan delegere vidare innanfor ramma av 

denne føresegna. 

Det finst Og ein delegasjonshcimel i § 24 nr. 1 som slår fast at kommunestyret kan 

delegcre makt, mellom anna til administrasjonssjefen, til å opprette og leggje ned 

stillingar og til å avgjere personalsaker. 


Departementet signaliserte i lokaldemokratimeldinga at det ville fremme forslag om at 

kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt reglement for delegasjon av 

avgjerdsmakt frå kommunestyret til administrasjonen. I lokaldemokratimeldinga heiter 

det, s. 101: 

Meininga med ein slik regel skal vera at kommunestyret skal ha plikt til å vurdera rolla si 

overfor administrasjonen og kva oppgåver kommunestyret skal ha. Kommuneloven slik ho 

er i dag hindrar ikkje kommunestyret å gjera dette. Departementet meiner likevel at det 

bør innførast ei slik plikt. Dette vil gjera at kommunestyret får drofta sitt tilhøve til 

administrasjonen og kva saker kommunestyret bør behandla. Utgangspunktet for drøftinga 

er at kommunestyret har ansvaret for alle saker som kommunen behandlar. Derfor må 

kommunestyret ha eit medvite forhold til kva saker og avgjerder det delegerer til 

administrasjonen og andre organ. Delegasjonsvedtaket må vurderast med eit friskt blikk. 

Vidare heiter det i meldinga, s. 101: 

6

Ei drøfting av delegasjonsvedtak kan handla om kva detaljeringsgrad kommunestyret skal 

leggja seg på i forhold til kva saker det vil handtera, arbeidsformene i kommunestyret, 

møtefrekvens, ordføraren si rolle og politikarane si ombodsrolle. Ombodsrolla vil typisk 

verta påverka av sakene som kommunestyret aktivt vel å ha direkte innverknad på. I den 

grad kommunestyrerepresentantane må ta stilling til saker som handler konkret om 

organisering og utforming av tenester innbyggjarane mottek, vil dei også truleg ha betre 

føresetnader for å dyrka ombodsrolla enn når dei utelukkande skal ta stilling til overordna 

budsjettfordeling og planprinsipp. Debatten i samband med eit slikt delegasjonsvedtak vil 

også gjera kommunestyret meir medvite om rolla si som styringsorgan i kommunen. 

Lokaldemokratimeldinga peiker på at eit aktuelt spørsmål vil vere om lovføresegna skal 

innehalde krav om når i perioden delegasjonsreglementet skal handsamast. Departementet 

meiner at delegasjonsreglementet bør handsamast tidleg i valperioden. Eit grunnleggjande 

omsyn bak forslaget er at kommunestyret skal vere medvite om rolle- og maktfordelinga 

mellom kommunestyret og administrasjonen. Det taler for at handsaminga bør skje så 

tidleg som mogleg i valperioden. På den andre sida kan ein argumentere med at 

kommunestyret bør få tid på seg før dei handsamar delegasjonsreglementet. Da vil 

kommunestyret ha hatt høve til å skaffe seg erfaring med det gjeldande reglementet og 

vere betre i stand til å vurdere kva innretning, omfang osv, det ønskjer at det nye 

reglementet skal ha. Ein gjennomgang av delegasjonsreglementet kan i mange kommunar 

vere eit tidkrevjande og omfattande arbeid. 

Departementet prøver i lovforslaget å vege desse omsyna mot kvarandre. Ein går ut frå at 

med eit forsvarleg utgreidd saksframlegg vil eit relativt nyvalt kommunestyre ha eit 

grunnlag som gjer det godt i stand til å ta stilling til eit nytt delegasjonsreglement. 

Etter kommunelova § 17 skal eit nyvalt kommunestyre halde konstituerande møte innan 

utgangen av oktober. Ein mogleg frist for å handtere det nye delegasjonsreglementet kan 

vere utgangen av året. Dette er til samanlikning fristen for å handsame årsbudsjettet for 

neste kalenderår. Arbeidet med årsbudsjett kan vere så krevjande for det nyvalde 

kommunestyret at det vil vere uheldig å påleggje kommunestyret å ta stilling til enda ei 

krevjande sak innanfor den same tidsramma. Ein utilsikta konsekvens av det kan vere at 

delegasjonsreglementet ikkje blir drøfta så breitt som innføringa av regelen nettopp tek 

sikte på. Departementet er oppteke av at kommunestyra går grundig igjennom 

delegasjonsreglementet. Målet med tidsfristen må vere å leggje til rette for ein grundig 

gjennomgang av delegasjonsreglementet så snart det lét seg gjere. Departementet meiner 

derfor at fristen for kommunestyret bør vere noko seinare enn utgangen av året. 

Departementet går ut frå at kommunane kan handsame reglementet innan sommarferien 

året etter at det nye kommunestyret er valt. Dersom fristen blir sett til 1. juli året etter 

valet, reknar departementet med at kommunen har tilstrekkeleg med tid til å handsame 

delegasjonsreglementet på ein grundig og god måte. 

Departementet ber særskilt om å få vite kva syn høyringsinstansane har på dette forslaget 

om frist. 

Vidare har departementet vurdert om det skal stillast krav om at det avtroppande 

kommunestyret i slutten av perioden skal evaluere delegasjonsreglementet og gi råd til det 

nye kommunestyret om eventuelle endringar i det. Departementet finn ei slik føresegn lite 

føremålstenleg. Å påleggje eit avtroppande kommunestyre å opptre som rådgivar overfor 

eit nyvalt kommunestyre synest ikkje utan vidare å harmonere godt med prinsippa og 

innretninga i kommunelova. 

I lokaldemokratimeldinga er departementet oppteke av at eit krav om å lovfeste vedtak av 

nytt delegasjonsreglement ikkje må føre til at vedtak som blir gjorde før det er på plass, 

7

lir ugyldige. Inntil eit nytt delegasjonsreglement er vedteke, gjeld altså det eksisterande 

reglementet sjølv om det nye delegasjonsreglementet ikkje er vedteke innanfor fristen lova 

set. Departementet legg til grunn at lovforslaget sikrar det. 

Det grunnleggjande omsynet bak regelen er å gjere kommunestyret medvite om tilhøvet til 

administrasjonen og kva saker kommunestyret bør handsame. Delegasjonsreglementet må 

vurderast med eit friskt blikk, som det heiter i lokaldemokratimeldinga. Lovutkastet legg 

likevel ikkje opp til noka nærmare regulering av sjølve prosessen. Departementet vil 

derfor heller ikkje påleggje kommunestyra å vedta eit «nytt» delegasjonsreglement, i den 

forstand at ein må gjere endringar i det gamle. Dersom ein ønskjer å føre vidare det gamle 

reglementet uendra, må det vere høve til det. 

Sjølv om lokaldemokratimeldinga fokuserer særskilt på delegasjon til 

administrasjonssjefen, legg departementet til grunn at også delegasjon til formannskap, 

faste utval, ordførar osv, bør handsamast i samanheng med delegasjonen til 

administrasjonssjefen. Med tanke på samanheng og oversikt er det ein fordel at 

kommunestyret handsamar alle delegasjonar som det ønskjer å gi, samla. Departementet 

går ut frå at ei samla handsaming gir dei beste føresetnadene for ei grundig og god 

vurdering. Det alminnelege utgangspunktet er at folkevalde organ kan delegere makt 

vidare til administrasjonen med mindre kommunestyret uttrykkjeleg har bestemt det 

motsette. I ei samla handsaming bør kommunestyret også vurdere om den avgjerdsmakta 

som faste utval får tildelt, kan delegerast vidare til administrasjonssjefen etter § 23 nr. 4 

eller ikkje. Ettersom også det er ein del av maktfordelinga mellom dei folkevalde og 

administrasjonen, bør kommunestyret vere medvite om dette spørsmålet. 

Departementet føreslår etter dette ci lovføresegn som gir kommunestyret plikt til å 

handsame reglement for delegasjon innan 1. juli året etter at det er konstituert. 

Kommunestyret kan ikkje delegere dette, jf. uttrykket «selv» i lovforslaget. Reglementet 

skal innehalde kommunestyret sin samla delegasjon av avgjerdsmakt. I det ligg det at 

reglementet skal innehalde både den avgjerdsmakta som blir delegert til andre folkevalde, 

og den som blir delegert til administrasjonssjefen. Departementet ønskjer at 

kommunestyret skal sjå den samla delegasjonen i samanheng. Derfor er det viktig at 

reglementet inneheld avgjerdsmakta som blir tildelt folkevalde organ og 

adrninistrasjonssjefen. Kva avgjerdsmakt administrasjonssjefen vel å delegere vidare til 

administrasjonen, blir ikkje omfatta av lovføresegna. Plikta vil også gjelde kommunar som 

har parlamentarisk styreform etter kommunelova kapittel 3. 

4 Lovfesting av at vedtak i folkevalde organ som hovudregel bør 

gjerast på grunnlag av politisk innstilling 

4.1 Bakgrunn 

I lokaldemokratimeldinga heiter det mellom anna om tilhøvet mellom folkevalde og 

administrasjonen, s. 107: 

Det har det siste tiåret skjedd ei utvikling der mange kommunestyre har valt å overlata ei 

rekkje saker til administrasjonen å ta stilling til. Mange politikarar opplever også å ha svak 

innverknad i mange saker fordi dei kjem seint inn i sakshandsaminga. (...) 

Det er i lys av dette at departementet ønskjer å vurdera ulike ordninger for innstilling til 

vedtak i saker som skal opp til handsaming i kommunestyret og andre folkevalde organ. 

Departementet oppfattar spørsmålet om kven som innstiller til vedtak i kommunestyret og 

8

andre folkevalde organ som viktig når det gjeld kven som faktisk har innverknad i 

politiske saker. Dersom ordføreren eller andre politiske organ får ei meir sentral rolle i 

førebuinga av saker ved å få hand om retten til å innstilla i saker som skal opp til 

handsaming i kommunestyret eller andre folkevalde organ, vil det også kunna styrkja 

politikarane si stilling og makt i kommunen. 

Den som innstiller i saker som skal handsamast politisk, legg viktige premissar og vil 

kunne påverke både debatten og avgjerda. Det er derfor viktig for kommunestyret å vere 

merksam på korleis innstillingsretten best kan innrettast i eit demokratisk perspektiv. 


Kommunelova har ingen generell regel om innstillingsrett eller -plikt, verken for 

administrasjonssjefen, ordføraren eller noko politisk organ. Men kommunelova har reglar 

om formannskapet si plikt til å gi innstilling til kommunestyret til årsbudsjett (§ 45 nr. 2), 

til økonomiplan (§ 44 nr. 6) og til årsrekneskap (§ 48 nr. 3). I praksis vil kommunestyret 

ofte gi faste utval som er oppretta etter § 10, i oppgåve å innstille i saker som skal 

handsamast i kommunestyret. Kommunestyret kan også opprette kommunestyrekomitear 

som førebur saker for kommunestyret etter § 10 a. I ein komitmodell er det naturleg at 

komiteane formulerer innstilling til vedtak overfor kommunestyret. Vidare er det 

føresegner i kommunelova som regulerer kontrollutvalet sin innstillingsrett overfor 

kommunestyret. 

Sidan det er få føresegner som eksplisitt gir noko organ innstillingsrett, har 

kommunestyret sjølv eit stort handlingsrom når det gjeld å bestemme kven som skal 

innstille i saker. Gjeldande rett opnar såleis for fleire variasjonar. 

Eit typisk eksempel kan vere at administrasjonssjefen innstiller i saker som skal 

handsamast i eit fast utval eller formannskapet før det går til kommunestyret for å bli 

endeleg handsama. Når kommunestyret får saka, ligg det føre ei (politisk) innstilling frå 

det faste utvalet eller formannskapet. I saker der eit fast utval etter å ha fått delegert 

avgjerdsmakt skal ta ei endeleg avgjerd, er det ofte slik at administrasjonssjefen innstiller 

til vedtak. Eit alternativ er at saka blir lagd fram for ordføraren før ho blir ferdigstilt, slik 

at ordføraren kan formulere ei innstilling. 

Administrasjonssjefen har etter § 23 nr. 2 plikt til å sørgje for at saker som skal leggjast 

fram for folkevalde organ, er forsvarleg utgreidde. Føresegna gir likevel ikkje 

administrasjonssjefen rett eller plikt til å gi innstilling som ledd i saksførebuinga. Det 

følgjer av kommunelova § 32 nr. 2 at det er leiaren av eit folkevalt organ som set opp 

sakliste for det enkelte møte. Det er altså leiaren av organet som endeleg godkjenner om ei 

sak kjem på saklista. Ein muleg ordning er derfor at leiaren av organet formulerer 

innstilling når administrasjonssjefen overleverer ei ferdig utgreia sak. 

Det er opp til kommunestyret å fastsetje nærmare kva funksjonar som skal leggjast til 

administrasjonssjefen, mellom anna om administrasjonssjefen skal innstille i saker som 

blir lagde fram for folkevalde organ. Dersom kommunestyret ikkje har bestemt noko 

særskilt om innstillingsrett, er det nok i praksis vanleg at administrasjonssjefen innstiller 

som ledd i saksførebuinga. 

9


I lokaldemokratimeldinga blei det peikt på at det i stor grad er praksis i Kommune-Noreg 

å la administrasjonssjefen stå for innstillinga til vedtak i saker som skal handsamast i 

kommunestyret. Om dette heiter det, s. 108: 

Det er uheldig om dette botnar i ei misoppfatning om at administrasjonen har automatisk 

rett til å innstilla i alle typar saker. Kommunestyret får då ikkje utnytta det spelerommet 

kommunelova legg til rette for når det gjeld arbeids- og funksjonsordninga mellom 

politikk og administrasjon. 

Det blei derfor signalisert at det kan vere aktuelt med tiltak for å gjere det tydeleg at 

kommunestyret faktisk står fritt til å avgjere kven som skal innstille i saker til vedtak i 

kommunestyret og andre folkevalde organ. 

Organisasjonsdatabasen til departementet inneheld opplysningar om kva kommunale og 

fylkeskommunale organ som kjem med innstilling før det blir gjort vedtak i 

kommunestyret og fylkestingeti 

Når det gjeld tiltak i form av lovendringar, vurderte departementet tre alternativ: 

Alternativ nr. 1 er å halde fast ved gjeldande rett, men synleggjere dette gjennom at 

prinsippet om at kommunestyret sjølv avgjer kven som skal innstille i saker, kjem direkte 

fram i lova. 

Alternativ nr. 2 er at kommunestyret sjølv blir pålagt å ta aktivt stilling til 

innstillingsinstituttet. I det ligg det at kommunestyret må ta stilling til om det skal vere 

innstilling i saker som blir handsama av kommunestyret og andre folkevaldc organ, og i så 

fall kven det er som skal stå for innstillinga. 

Alternativ nr. 3 er å lovfeste politisk innstilling. Dette kan til dømes gjennomførast ved å 

la ordføraren innstille til vedtak i saker som skal handsamast i kommunestyret. Eit 

alternativ kan vere å gi denne funksjonen til kommunestyrekomitear. Formålet med dette 

forslaget er mellom anna å invitere til politisk debatt i større grad. 

Det minst inngripande alternativet er nr. 1. Med dette alternativet blir ikkje 

kommunestyret pålagt ei handlingsplikt, men ein ønskjer gjennom å lovfeste prinsippet å 

synleggjere for kommunestyret kva handlingsrom det har når det gjeld innstillingsrett. 

Departementet er likevel usikker på om dette alternativet vil vere tilstrekkeleg for å 

oppfylle målet om eit medvite og aktivt tilhøve til innstillingsinstituttet frå kommunestyret 

si side. 

Det mest inngripande alternativet er nr. 3. Departementet meiner at å påleggje ei ordning 

med politisk innstilling er eit for stort inngrep i kommunen si moglegheit til sjølv å 

bestemme sine eigne sakshandsamingsrutinar. 

Departementet gav i lokaldemokratimeldinga, s. 109, uttrykk for at alternativ nr. 2 er det 

mest aktuelle. Til grunn låg ei avveging mellom kryssande omsyn. Ved å påleggje 

kommunestyret å ta aktivt stilling til innstillingsinstituttet, får ein medvit omkring dette 

ansvaret. Samstundes tek ein omsyn til kommunen si moglegheit til sjølv å bestemme sine 

eigne sakshandsamingsrutinar. Dette fordi alternativet ikkje peiker på at politisk 

innstilling bør eller skal gjennomførast. 

Organisasjonsdatabasen (NIBR-rapport 2008:20) er publisert på heimesidene til departementet: 

http://www.regjeringen.no/pages/2 I 55275/2008.pdf 

10

Sjølv om departementet ikkje ønskjer å påleggje alle kommunar å praktisere ei ordning 

med politisk innstilling, vil departementet likevel framheve kva slags betydning ei slik 

ordning kan ha. Departementet viser til lokaldemokratimeldinga, s. 107-108: 

Departementet oppfattar spørsmålet om kven som innstiller til vedtak i kommunestyret og 

andre folkevalde organ som viktig når det gjeld kven som faktisk har innverknad i 

politiske saker. Dersom ordføraren eller andre politiske organ får ei meir sentral rolle i 

førebuinga av saker ved å få hand om retten til å innstilla i saker som skal opp til 

handsaming i kommunestyret eller andre folkevalde organ, vil det også kunna styrkja 

politikarane si stilling og makt i kommunen. 

I tillegg til dette vil departementet peike på at politisk innstilling vil kunne vitalisere det 

politiske arbeidet. Det er grunn til å tru at debatten rundt politiske saker vil auke, og bli 

meir engasjerande viss det ligg ein politisk innstilling i botn. 

Det er 6g departementets oppfatning at politisk innstilling bidreg til ein tydlegare skilnad 

mellom politikk og administrasjon. Administrasjonssjefen si hovudoppgåve er å sjå til at 

dei saker som blir lagd fram for folkevalde organ, er greia ut på ein forsvarleg måte. 

Administrasjonssjefen skal ikkje opptre som ein politisk aktør. Ei ordning med politisk 

innstilling vil leggje til rette for at det ikkje skjer. 

Departementet meiner etter dette at alternativ 2 frå lokaldemokratimeldinga ikkje i 

tilstrekkeleg grad tek i vare dei omsyna som taler for politisk innstilling. Derfor vil 

departementet føreslå ei lovendring som kombinerar element frå alternativ 2 og alternativ 

3. Lovforslaget legg opp til at kommunestyret må handsame ei sak om 

innstillingsinstituttet og gjere vedtak om kven som skal stå for innstillinga til dei ulike 

folkevalde organa. Departementet vil i lovforslaget gje signal om at kommunane som 

hovudregel bør praktisere ei ordning med politisk innstilling. Lovforslaget legg opp til at 

innstillinga blir formulert av anten leiaren for organet som skal handsame saka eller av eit 

folkevalt organ. Eit døme på det første kan vere at ordføraren står for innstillinga i saker 

som skal handsamast av formannskapet. Eit døme på det siste kan vere at formannskapet 

eller eit hovudutval står for innstillinga i saker som skal handsamast i kommunestyret. 

Departementet ønskjer ikkje å påleggje ei ordning med politisk innstilling, og opnar for at 

også administrasjonssjefen kan få fullmakt til å formulere innstillinga. 

Sjølv om det blir fastsett reglar om innstillingsrett, får ikkje dette innverknad på 

utgreiingsplikta til administrasjonssjefen etter § 23 nr. 2. Departementet ser likevel ikkje 

bort frå at ein politisk innstillingsrett vil kunne påverke utgreiingane frå 

administrasjonssjefen ved at dei får ei breiare tilnærming enn dei elles ville ha fått. I 

situasjonar der instansen som innstiller, fremmar ei anna innstilling enn 

administrasjonssjefen ville ha gjort, kan ein tenkje seg at innstillinga inneheld forslag eller 

inneber konsekvensar som administrasjonssjefen ikkje har greidd ut, til dømes av juridisk 

eller økonomisk karakter. Administrasjonssjefen må i slike tilfelle ha rett — og under 

nærmare omstende plikt — til å gjere det vedtaksføre organet merksam på det. Slike 

situasjonar vil ein likevel til ein viss grad kunne unngå gjennom ei brei utgreiing frå 

administrasjonssjefen som nettopp tek høgd for politiske innstillingar som det er 

sannsynleg kan bli fremma. 

Departementet vil også presisere at administrasjonssjefen ikkje i noko høve kan fremme ei 

eiga innstilling dersom kommunestyret har bestemt noko anna. 

Ei innstilling er eit forslag til vedtak som organet skal votere over. Kommunestyret må 

altså ta stilling til kven som skal innstille i saker som kommunestyret skal handsame. 

Departementet ser ikkje behov for å innføre reglar om handheving overfor kommunar som 

11

ikkje gjer vedtak om innstillingsrett i tråd med forslaget. Regelen om at vedtak like fullt er 

gyldige, vil gjelde her på same måte som dersom det ikkje er laga nytt 

delegasjonsreglement, jf. kapittel 3. 

Departementet føreslår etter dette at det som hovudregel skal vere politisk innstilling i 

saker som folkevalde organ handsamar, men at kommunestyret kan gjere unntak frå 

hovudregelen. Plikta vil også gjelde kommunar som har parlamentarisk styreform etter 

kommunelova kapittel 3. 

5 Ny føresegn om etablering av fylkesråd og kommuneråd i fylke 

og kommunar med parlamentarisk styringsform 

5.1 Bakgrunn 

I 1986 starta Oslo kommune, som den første kommunen i landet, eit forsøk med 

parlamentarisk styringssystem. Kommunal parlamentarisme blei seinare heimla i 

kommunelova av 1992. Etter at lova blei vedteken, har også Bergen kommune og fire 

fylkeskommunar (Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark) innført parlamentarisk 

styringsform. 

I tråd med kommunelova skal kommunestyret sjølv opprette eit kommuneråd som den 

øvste leiinga av kommuneadministrasjonen, jf. § 19 i kommunelova. Etter gjeldande rett 

blir rådet danna ved at det blir valt av kommunestyret, jf. kommunelova § 19 nr. 3-4. I 

tråd med dette røysta Oslo kommune over forslag til byråd fram til 2003. 

Frå 2003 har Oslo kommune, med heimel i forskrift om vedtekter for byrådsdannelser i 

Oslo kommune av 19.12.2002 nr. 1770, praktisert følgjande forsøk: Når den 

parlamentariske situasjonen i bystyret tilseier det, har ordføraren på vegner av bystyret 

plikt til å gi ein byrådsleiarkandidat i oppdrag å danne nytt byråd. Det kan dreie seg om 

den parlamentariske situasjonen etter eit val, men Og om situasjonar som oppstår i 

perioden kommunestyret er valt for. Ordføraren peiker ut den byrådsleiarkandidaten som 

ordføraren etter politiske sonderingar trur kan samle størst mogleg oppslutning i bystyret 

for byrådet sitt. 

Byrådsleiaren utnemner sjølv medlemmene av byrådet. Ein byråd fråtrer som følgje av at 

byrådsleiaren vedtek det, eller som følgje av at bystyret har vedteke mistillit. Dersom 

byrådsleiaren sjølv fråtrer, skal heile byrådet fråtre. Ved skifte av byråd blir det gamle 

byrådet sitjande til det nye har konstituert seg. 

Grunnen Oslo kommune gav opp for å søkje om forsøk, bygde på tre hovudpunkt. For det 

første ønskte ein å tilpasse reglane for kommunal parlamentarisme til den nasjonale 

parlamentariske ordninga og dermed reindyrke den parlamentariske modellen på 

kommunenivå. For det andre viser kommunen til at reglane i kommunelova for val av 

byråd kan opne for taktikkeri, skinnavrøystingar, passive fleirtal og ustabile politiske 

alliansar. Slike tilhøve var regelmessig oppe til debatt i Oslo bystyre, og det var uvisse om 

korleis reglane var å forstå, før forsøket blei vedteke. For det tredje er det eit ønske om å 

klargjere og styrkje ordførarrolla, gjennom å gi ordføraren oppgåver som liknar den 

stortingspresidenten har i samband med regjeringsskifte. 

Forsøket blei opphavleg godkjent for fire år. I 2006 fekk Oslo kommune forlengt 

forsøksperioden med to år for å få eit breiare evalueringsgrunnlag. 1 2009 gav 

12

departementet Oslo kommune lov til å halde fram med forsøket i to år til, dvs, fram til 19. 

februar 2011. 

I sak 338 av 2008 i Oslo bystyre tok Oslo kommune initiativ overfor Kommunal- og 

regionaldepartementet med sikte på ei lovendring, slik at ordninga som er utprøvd i 

forsøket, kan lovfestast som ei alternativ ordning. 

5.2 Gjelclande rett 

Ved etableringa av parlamentarisk styreform er utgangspunktet i kommunelova § 19 at det 

er kommunestyret sjølv som skal opprette eit kommuneråd som den øvste leiinga av 

kommuneadministrasjonen. 

Kva ansvar og makt kommunerådet skal ha, er fastsett i kommunelova § 20. 

I dei tilfella kommuneråd blir innførte, følgjer det av kommunelova § 19 nr. 2 at ordninga 

med administrasjonssjef (rådmann) fell bort. 

Når ei parlamentarisk styreform blir ført vidare, vel kommunestyret sjølv eit råd i det 

konstituerande møtet etter eit kommunestyreval (kommunelova § 19 nr. 3). Når 

kommunestyret sjølv har vedteke at det sitjande rådet skal fråtre eller rådet har varsla at 

det vil fråtre, skal nytt råd veljast seinast i det neste møtet. Rådet tiltrer straks det er valt. 

Det følgjer av kommunelova § 19 nr. 4 at forslaget til råd skal innehalde så mange namn 

på personar som ein ønskjer å ha i rådet, og peike på kven som skal vere leiar og nestleiar 

i rådet. Føresegnene om kjønnsmessig balanse i § 38 a nr. 3 første og andre punktum gjeld 

tilsvarande. Det må anten røystast for eitt av forslaga eller røystast blankt. Det forslaget 

som får flest røyster, er valt. Ligg det føre fleire enn to forslag, må eit forslag likevel ha 

tilslutning frå fleirtalet av røystene for å vere valt. Får ingen av forslaga slik tilslutning, 

skal det røystast på nytt over dei to forslaga som fekk flest røyster. Det forslaget som ved 

denne avrøystinga får flest røyster, er valt. 

Eit forslag om at rådet skal fråtre, må setjast fram i møte. Forslaget skal handsamast i 

neste møte med mindre to tredjedelar av dei som er til stades på møtet, krev avrøysting 

straks. Rådet må gi beskjed i møte om at det fråtrer (kommunelova § 19 nr. 5). 

Fråtrer ein medlem av rådet etter vedtak eller etter eige ønske, skal det veljast ein ny 

medlem etter forslag frå rådet. Dersom leiaren fråtrer, skal det veljast nytt råd 

(kommunelova § 19 nr. 6). 

Det følgjer av kommunelova § 19 nr. 7 at den som blir vald som medlem av 

kommunerådet, fråtrer dei andre kommunale verva sine i funksjonsperioden. 

Kommunestyret kan velje setjemedlemmer for andre verv enn kommunestyremedlem for 

den tida han eller ho er medlem av kommunerådet. 

5.3 Nærmare om forsøket med byrådsdanningar 

Reglementet for forsøket med byrådsdanningar i Oslo kommune blei fastsett av Oslo 

bystyre 27. november 2002 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig 

forvaltning § 5 andre ledd. Reglementet blei stadfesta av Kommunal- og 

regionaldepartementet 19. desember 2002 med heimel i forsøkslova § 5 første ledd, jf. 

kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. 

13

Reglane i forskrifta omhandlar ei ny ordning for byrådsskifte i Oslo kommune — innanfor 

eit eksisterande parlamentarisk styringssystem. 

Når den parlamentariske situasjonen i bystyret tilseier det, har ordføraren ifølgje forskrifta 

på vegner av bystyret plikt til å gi ein byrådsleiarkandidat i oppdrag å danne nytt byråd. 

Ordføraren peiker ut den byrådsleiarkandidaten han eller ho etter politiske sonderingar 

trur kan samle størst oppslutning i bystyret for byrådet sitt. 

Skjer eit byrådsskifte som følgje av eit kommunestyreval, skal den personen som til kvar 

tid formelt sit med ordførarvervet, ha oppdraget. 

Når det gjeld konstitueringa av byrådet, følgjer det av forskrifta at den utpeikte 

byrådsleiarkandidaten sjølv set saman leiarkollegiet sitt, og at det nye byrådet konstituerer 

seg sjølv. 

Byrådsleiaren kan sjølv når som helst skifte ut medlemmer av byrådet og bestemme 

korleis byrådet skal vere sett saman. 

Forskrifta presiserer at dei alminnelege reglane for kven som kan stille til val, i 

kommunelova § 14, gjeld tilsvarande for kva personar som kan ha byrådsverv. 

Byrådet sender melding til bystyret om samansetninga av byrådet straks det har 

konstituert seg, og straks det har skjedd endringar i samansetninga av byrådet. 

Medan funksjonstida for byrådet etter § 19 følgjer kommunestyreperioden, er 

funksjonstida for byrådet etter forsøksordninga uavhengig av valperioden. Ved skifte av 

byråd blir byrådet som fråtrer, sitjande inntil eit nytt byråd har konstituert seg. 

Eit forslag om at byrådet skal fråtre, må setjast fram i bystyremøte. Forslaget skal 

handsamast i neste bystyremøte med mindre to tredjedelar av dei som er på møtet, krev 

avrøysting straks. Dersom byrådet fråtrer, skal det gi beskjed i bystyremøte. 

Ein medlem av byrådet fråtrer — bortsett frå i tilfelle som er nemnde i § 2-2 andre ledd i 

forskrifta — etter vedtak eller etter eige ønske. Dersom byrådsleiaren fråtrer, skal heile 

byrådet fråtre. 

Forskrifta erstattar kommunelova § 19 nr. 3 og nr. 4, og § 19 nr. 6 om val av byråd og 

byrådar gjeld ikkje i forsøket. 

5.4 Evalueringa av forsøket med byrådsdanningar 

Forsøket med nye reglar for byrådsdanningar i Oslo blei, etter initiativ frå Oslo kommune, 

evaluert av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). NIBR la i april 2008 fram 

rapporten «Innsetting eller utpeking? Evaluering av forsøk med nye regler for 

byrådsdannelser i Oslo» (N1BR-rapport 2008:10). 

Rapporten blir innleia med eit teoretisk bakteppe i form av ein diskusjon om tilhøve 

knytte til maktfordeling, parlamentarisme og byrådsdanning. Rapporten gjer vidare greie 

for kva effektar forsøksordninga med utpeiking har hatt. 

Rapporten peiker på at ordforarrolla har blitt tydelegare, og at ordforaren potensielt får 

meir makt. I samandraget heiter det: 

Mens ordføreren under systemet med innsettingsvedtak ivaretok en forholdsvis passiv 

rolle som leder av bystyrets forhandlinger, innebærer dagens forsøksordnirw — med 

utpekirw — at ordføreren aktivt skal søke frem til kandidater som ledere av byrådet. 

14

Evalueringen viser at informantene er enige om at ordføreren har fått en tydeligere og 

potensielt mer innflytelsesrik rolle gjennom utpekingsforsøket, selv om de er usikre på 

hvor mye makt dette innebærer. Særlig gjelder dette ved uavklarte parlamentariske 

situasjoner, dvs, i en krisesituasjon. Derfor er det også særdeles viktig at ordføreren 

etablerer god kontakt med gruppeledere og bystyret som sådan i de øvrige deler av 

ordførergjerningen. Viktigheten av at ordføreren opptrer upolitisk i rollen framheves også. 

Vidare gjer rapporten greie for diskusjonen om korleis ein skal definere ein 

parlamentarisk situasjon. I samandraget heiter det: 

Et spørsmål det imidlertid er mer uenighet om er definisjonen av en parlamentarisk 

situasjon. Når bør eller kan ordføreren gripe inn for å sondere om det finnes alternative 

byrådsalternativer? Kan andre situasjoner enn mistillitsforslag, kabinettspørsmål og endret 

politisk sammensetning av bystyret forstås som en parlamentarisk situasjon? I 

evalueringen knyttes dette særlig til situasjoner med større endringer i byrådets 

sammensetning som da byrådet Lae ble endret i 2003, samt spørsmålet om ordfører bør gå 

en rutinemessig sonderingsrunde etter valg. Det stilles spørsmål ved om begrepet 

parlamentarisk situasjon bør defineres nærmere i vedtektene. I likhet med våre informanter 

er vi svært tvilende til om det er et slikt behov eller om det vil være en hensiktsmessig vei 

å gå i en eventuell videreutvikling av dagens ordning. Til syvende og sist vil det være 

byrådsleder som avgjør når en parlamentarisk situasjon har oppstått. Dersom ordføreren 

engasjerer seg før det er avklart at byrådet går av, vil hans rolle lett kunne bli oppfattet 

som politisk. 

Rapporten viser også til at byrådsleiarrolla er blitt noko meir sjølvstendig, men at 

personlege eigenskapar og politiske konstellasjonar i bystyret kan vere viktigare for 

tilhøvet mellom bystyre og byråd enn sjølve ordninga med utpeiking. I samandraget står 

det: 

Med utpekingsordningen kan byrådslederkandidaten/ byrådsleder sies å få en sterkere og 

mer selvstendig rolle, både i valget av byrådsmedlemmer og ved etablering av byrådet, og 

ved eventuelle skifter av enkeltpersoner i byrådet. 

Informantene er enige om at byrådslederen har fått en noe mer selvstendig rolle gjennom 

utpekingsordningen. Men det er høyst usikkert hvor mye ordningen betyr i forhold til 

personlige egenskaper, erfaring og tillit. Antakelig har disse egenskapene vesentlig mer 

effekt enn de tidligere reglene som til en hver tid finnes for byrådsdannelser. Det er 

enighet om at utpekingsordningen kanskje på kort sikt medfører at byrådslederen og 

byrådet fremstår som mer autonomt i forhold til bystyret, og en bør selvsagt være 

oppmerksom på eventuelt uheldige effekter av slik utvikling, men på sikt vil de 

grunnleggende politiske konstellasjonene i bystyret være det helt avgjørende for forholdet 

mellom byråd og bystyre. 

Rapporten framhevar også at ein med utpeikingsordninga enno må rekne med ei viss 

samanblanding av bystyrekonstituering og byrådsdanning. NIBR skriv: 

debattene forut for utpekingsforsøket var sammenveving av bystyrekonstituering og 

byrådsdannelse et sentralt tema. Dette fikk også stor oppmerksomhet i evalueringen. Rent 

praktisk innebærer en slik sammenveving at utpeking av byrådsleder og dannelse av byråd 

knyttes opp mot prosessen med å fordele andre kommunale verv, som ordfører, 

varaordfører og komitèlederverv. 

Evalueringen viser at en viss sammenblanding av prosessen rundt bystyrekonstituering og 

byrådsdannelse/vurderinger av effekter for et sittende byråds parlamentariske fremtid kan 

være vanskelig å unngå, uansett regler for byrådsdannelse. En bør imidlertid være 

oppmerksom på faren for at denne sammenvevingen kan uthule den ønskede 

rollefordelingen mellom ordfører og byrådsleder, og konsekvensene av at fordelingen av 

verv i bystyret bindes opp i bystyreperioden, uavhengig av byrådets skjebne. 

15

Erfaringane frå forsøksordninga reiser også spørsmål om det er behov for debatt om 

tiltredingserklæring og reglar for fordeling av ordførar- og varaordførarverv. I 

oppsummeringa heiter det: 

På bakgrunn av diskusjonen (...) spor mange av våre informanter om det i dagens bystyre 

finnes gode nok arenaer for mer prinsipiell politisk debatt om hva byrådet står for, samt 

hvordan det kan kompenseres for noen av de uheldige effektene som sammenveving av 

bystyrekonstituering og byrådsdannelse oppleves å gi. 

Mange er enige om at verken dagens debatt om byens tilstand eller budsjettforhandlingen 

bidrar på en god nok måte til prinsipielle diskusjoner om byrådets overordnede politiske 

program. Mange ønsker seg en formell «trontaledebatt»/byrådserklæringsdebatt. 

Når det gjelder sammenvevingsproblematikken kan et forslag om å se hen til Stortinget; til 

prinsippet og praksisen med at det største posisjonspartiet tildeles ordføreren, mens det 

største opposisjonspartiet tildeles varaordførervervet, være et alternativ. (...) en slik 

løsning kan bidra til å imøtekomme noen av opposisjonens behov når ordførerens 

utpekingsrolle blir utløst, i sær når en står ovenfor parlamentariske krisesituasjoner hvor 

posisjon og opposisjon er uenig om tolkingen av situasjonen. 

Rapporten vurderer vidare om utpeikingsordninga verkar inn på korleis partia voterer. I 

samandraget av rapporten heiter det: 

Noe av hensikten med å innføre en ny prosedyre for etablering av byråd var å bidra til å 

skape et grunnlag for klarere skille mellom posisjon og opposisjon i kommunepolitikken. 

Det kan imidlertid argumentercs for at utpekingsprosedyren også kan gjøre partienes 

standpunkt i forhold til byrådet mindre synlig, fordi det ikke skjer en eksplisitt 

avstemming over byrådet. 

For å se nærmere på disse spørsmålene er det i evalueringen gjennomført en analyse av 

voteringene i Oslo bystyre i 2006 sammenlignet med tilsvarende data fra 1991 ou 1997, i 

tillegg til intervjumaterialet. Det er imidlertid ikke enkelt å slutte noe sikkert om 

utpekingsforsøkets betydning for partienes voteringsatferd på bakgrunn av denne 

analysen. I hovedsak ser forskjellene mellom 1991, 1997 og 2006 ut til å kunne forklares 

med forskjellige partikonstellasjoner i byrådet og bystyret på de ulike tidspunktene. Men 

ved at utpekingsforsøket gir noen andre rammebetingelser for aktørenes atferd i bystyret 

enn det man hadde under innsettingsordningen, kan dette ha gitt particne noe større frihet 

til å markere sine primære standpunkter til konkrete politiske saker. 

Til slutt i rapporten blir det drøfta om ordninga med utpeiking bidreg til ei meir «robust» 

parlamentarisk styringsform. Om dette skriv NIBR: 

I et innlegg i forbindelse med 20-årsmarkeringen av den parlamentariske styringsmodellen 

i 2006 argumenterte byrådsleder Lae for at utpekingsordningen hadde bidratt til å utvikle 

et mer robust parlamentarisk system. (...). 

Oppsummeringsvis kan en kanskje si at politikkens tyngdelover og den parlamentariske 

kulturen alt i alt er viktigere enn de regler som til en hver tid måtte gjelde for 

byrådsdannelser. Likevel er vi langt på vei tilbøyelig til å konkludere med at 

utpekingsordningen har bidratt til å gjøre den parlamentariske styringsmodellen i Oslo mer 

robust, her forstått som muligheten til å få etablert et stabilt og styringsdyktig byråd. 

Evalueringen viser at gitt dagens mandatfordeling i Oslo bystyre, så vil 

utpekingsordningen nokså utvilsomt være bedre egnet til å skape parlamentarisk stabilitet 

og forutsigbarhet enn ordningen med innsettingsvedtak. Dette er en situasjon som 

opposisjonen tidvis kan tjene på. I tillegg har bevissthet rundt ordførerens rolle og 

sammenhengen mellom byrådsdannelser og konstituering av bystyret økt som følge av 

forsøket. Og sist, men ikke minst, har en fått en modell som i større grad enn tidligere 

16

endyrker den parlamentariske logikken og som sådan er blitt enda bedre tilpasset den 

nasjonale parlamentariske modellen i Norge. 


Bør det innførast ei føresegn om at ordføraren på vegner av kommunestyret pliktar å gi ein 

kommunerådsleiarkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd? 

Departementet viser til at kjernen i den kommunale parlamentansmen er at det øvste 

administrative leiaransvaret er lagt til eit politisk valt organ, eit kommuneråd som fungerer 

som «kommuneregjering», jf. kommunelova § 19 nr. 1. Dette organet er parlamentarisk 

ansvarleg overfor kommunestyret. Som følgje av det er kommunestyret framleis det øvste 

organet i kommunen. Departementet viser til at ei eventuell innføring av ei alternativ ordning 

for danning av kommuneråd ikkje får innverknad på prinsippet om at kommunestyret har 

status som det øvste organet i kommunen. 

Etter kommunelova § 19 nr. 3 blir kommunerådet valt av kommunestyret sjølv ved 

fleirtalsval. Uttrykket «selv» i lova inneber at val av medlemmer til kommunerådet ikkje kan 

delegerast. Føresegna i § 19 nr. 4 regulerer sjølve valet av rådet. Det skal røystast over forslag 

til råd samla, ikkje over forslag til enkeltmedlemmer, og det skal gå fram av forslaget kven 

som er leiar, og kven som er nestleiar. Når ein medlem fråtrer, skal det veljast ein ny medlem 

etter forslag frå rådet. Dersom leiaren fråtrer, skal det veljast nytt råd. Spørsmålet som reiser 

seg, er om det er behov for ein alternativ framgangsmåte for å danne kommuneråd. I så fall 

må ein ta stilling til korleis ei slik ordning skal etablerast. 

Departementet legg til grunn at forsøket i Oslo kommune med å peike ut byråd har gitt eit 

godt grunnlag for å vurdere om og eventuelt på kva måte ein kan lovfeste ei alternativ ordning 

for å etablere kommuneråd. Det viser i den samanhengen til at forsøket i Oslo har vart sidan 

2003, og at ordninga med å peike ut byråd er grundig evaluert (NIBR 2007). 

Når det gjeld ønsket om å tilpasse reglane for kommunal parlamentarisme til den 

nasjonale parlamentariske ordninga, viser departementet til at funksjonen til eit 

kommuneråd ikkje er heilt samanfallande med den funksjonen regjeringa har på nasjonalt 

nivå. Departementet viser i den samanhengen til at eit kommuneråd ikkje vil ha utøvande 

makt på same måte som regjeringa etter Grunnloven har på statleg nivå. Etter ordlyden i 

kommunelova vil eit kommuneråd berre ha plikt til å setje i verk vedtak og sørgje for ei 

forsvarleg saksførebuing. Rådet har i utgangspunktet inga anna avgjerdsmakt enn den som 

følgjer av ansvaret som leiar for administrasjonen. Om kommunerådet skal utøve makt, til 

dømes gjere enkeltvedtak, oppnemne styre og liknande, må kommunestyret delegere 

avgjerdsmakt til rådet. 

Noko som kan tale mot innføring av eit alternativ til dagens ordning, er det fonnelle 

argumentet om at kommunestyret sjølv bør velje rådet, fordi rådet får kompetansen sin frå 

kommunestyret. Ser ein saka i denne samanhengen, kan det hevdast at det er unaturleg at 

andre enn kommunestyret sjølv vel rådet. 

Departementet viser likevel til at kommunerådet i alle høve vil vere avhengig av tillit frå 

kommunestyret, uavhengig av om rådet blir valt, eller om leiaren av rådet blir peikt ut av 

ein ordførar. Ei ordning der ein ordførar etter sonderingar peiker ut den som skal danne 

kommuneråd, trur vi derfor vil kunne fungere like godt, all den tid eit råd som ikkje har 

tillit i kommunestyret, ikkje vil kunne halde fram. Departementet viser i den samanhengen 

til at det ikkje er eit krav om tillitsvotum frå kommunestyret ved val av råd. Dette kjem til 

uttrykk ved at medlemmene kan røyste blankt ved valet. Høvet til å røyste blankt er basert 

17

på at det skal vere mogleg å kome fram til smidige prosessar for etablering av nytt 

kommuneråd. Avrøystinga vil først og fremst synleggjere kva som er det parlamentariske 

grunnlaget for det rådet som er valt. På den andre sida kan ein spørje om det burde vere 

nødvendig med eit formelt val for å få brakt dette på det reine. 

Det er ikkje eit mål i seg sjølv at parlamentarismen på kommunalt nivå i størst mogleg 

grad skal vere lik parlamentarismen på nasjonalt nivå. Likevel forstår departementet at 

enkelte kommunar ser det som føremålstenleg å etablere eit system som i størst mogleg 

grad avspeglar parlamentarismen på nasjonalt nivå. Dei parlamentariske prinsippa på 

nasjonalt nivå er velprøvde og betre kjende for folk enn ordningar som spesifikt knyter 

seg til den kommunale parlamentarismen. Desse omsyna kan tilseie at det bør opnast for 

ei alternativ ordning for danning av kommuneråd. Evalueringa i Oslo kommune viser at 

ein ved utpeikingsordninga har fått ein modell som i større grad enn tidlegare reindyrkar 

parlamentarismen i seg sjølv, og at ordninga framstår som meir parallell med den 

nasjonale parlamentariske modellen. 

Departementet viser også til at evalueringa av ordninga i Oslo har vist at 

utpeikingsordninga har vorc med på å gjere den parlamentariske styringsmodellen i Oslo 

meir robust, dvs, gjort det lettare å få etablert eit stabilt og styringsdyktig byråd. 

I forsøket i Oslo kommune var det også eit ønske om å klargjere og styrkje ordførarrolla 

gjennom å gi ordføraren oppgåver som liknar den stortingspresidenten har i samband med 

regjeringsskifte. Evalueringa av ordninga i Oslo viser at medvitet om ordførarrolla og 

samanhengane mellom byrådsdanningar og konstituering av bystyret har auka som følgje 

av forsøket. Departementet meiner at dette også kan tale for å etablere eit alternativ til 

dagens ordning. Departementet vil likevel streke under at lovføresegna må utformast slik 

at det er ordføraren på vegner av kommunestyret som peiker ut kva 

kommunerådsleiarkandidat som skal få i oppdrag å danne kommuneråd, dvs, at 

kommunestyret ikkje blir fråteke instruksjonsmakta si. I motsett fall vil ein stå overfor ein 

situasjon som grip inn i dei fundamentale reglane om funksjons- og kompetansedeling 

mellom kommunestyre og ordførar, jf. kommunelova kap. 2. Følgjeleg kan ein ikkje 

bestemme at ordføraren skal ha denne rnakta aleine, det må gå fram av lovteksten at 

kommunestyret framleis sit med instruksjonsmakta si. 

Departementet meiner at det er viktig at det er klare roller når det skal etablerast 

kommuneråd, og legg til grunn at ordninga som blir nytta, kan bidra til å sikre stabil 

politisk styring. Departementet meiner at ordninga med utpeiking, slik ho blir praktisert i 

Oslo, tek vare på desse omsyna, og viser til oppsummeringa i Oslo kommune (byrådsak 

118 av 5. juni 2008), som i all hovudsak sluttar seg til vurderinga til NIBR, som er 

gjengitt tidlegare (s. 16). Departementet viser til at måten kommuneråd blir oppretta på, 

bør vekkje tillit hos veljarane og hos politikarane i kommunane. Korleis ein best tek vare 

på desse omsyna, kan variere frå kommune til kommune. Ei ordning som passar for 

kommune, treng ikkje passe like godt for andre. Slik departementet vurderer saka, ser 

forslaget om utpeiking av kommuneråd ut til å vareta omsyna bak reglane om danning av 

kommuneråd på ein like god måte som i gjeldande rett. Departementet finn heller ikkje 

grunn til å oppheve ordninga slik vi kjenner henne i dag, all den tid ordninga med val av 

kommuneråd ser ut til å vere godt innarbeidd i mellom anna fylkeskommunane. 

Departementet meiner derfor at lovverket bør opne for å danne kommuneråd etter 

alternative ordningar. 

Departementet føreslår på deime bakgrunnen at kommunestyre kan vedta ei ordning som 

gir ordføraren rett og plikt til å peike ut kommunerådsleiaren. Departementet føreslår at 

18

utpeikingsordninga blir eit alternativ til den gjeldande ordninga, ved at det blir teke inn ei 

ny lovføresegn i kommunelova. 

Nærmare om innhaldet i ei alternativ ordning for å danne kommuneråd 

Departementet meiner at det er mest føremålstenleg at det blir teke inn ei eiga føresegn i 

kommunelova § 18, som har føresegner om innføring og oppheving av kommunal 

parlamentarisme. 

I forslaget som ligg føre, er det kommunestyret sjølv som avgjer om danninga av 

kommuneråd skal skje ved val, jf. gjeldande § 19 i kommunelova, eller etter dei nye 

føresegnene om utpeiking av ein kommunerådsleiar, som igjen set saman kollegiet sitt. 

Departementet presiserer at dette inneber at ein må følgje alle reglane for den ordninga ein 

har valt å følgje, og at ein kommune ikkje kan følgje enkeltreglar frå dei ulike 

føresegnene. Ein kommune som har bestemt seg for å danne kommuneråd etter den nye 

§ 19 a som er føreslått, kan når som helst bestemme at danning av kommuneråd igjen skal 

skje etter § 19, og omvendt. Departementet finn ikkje grunn til å lovfeste dette særskilt, all 

den tid departementet meiner dette kan utleiast av den nye § 18 nr. 4 som er føreslått. 

Departementet meiner at det kan vere føremålstenleg å lovfeste tilsvarande føresegner 

som §§ 2-1, 2-2, 2-3 og 2-4 i den gjeldande forskrifta om vedtekter for byrådsdanningar i 

Oslo kommune. Det vil innebere at når den parlamentariske situasjonen i kommunestyret 

tilseier det, har ordføraren på vegner av kommunestyret plikt til å gi ein 

kommunerådskandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd. Ordføraren peiker ut den 

kandidaten som ordføraren etter politiske sonderingar meiner kan samle størst oppslutning i 

kommunestyret for kommunerådet sitt. 

Departementet viser til at det i evalueringa frå Oslo kommune er reist spørsmål om det bør 

definerast nærmare i regelverket kva ein parlamentarisk situasjon er, dvs, spørsmålet om i kva 

tilfelle ordføraren bør gripe inn for å sondere om det finst andre kommunerådsalternativ. 

Departementet meiner det ikkje er nødvendig å lovfeste kva som er å rekne som ein 

parlamentarisk situasjon, all den tid det til sjuande og sist vil vere ordføraren som avgjer når 

ein slik situasjon har oppstått. I mange tilfelle vil også kommunestyret/ 

kommunestyremedlemmer engasjere seg, noko som vil bidra til ei nødvendig avklaring. 

Det har i denne samanhengen også vore reist spørsmål om ordføraren bør gjere ein 

rutinemessig sonderingsrunde etter val. Departementet meiner at det ikkje er nødvendig å 

lovfeste ein slik regel, og viser også til at det kan vere vanskeleg om ordføraren engasjerer seg 

politisk før det er avklart om kommunerådet går av, da rolla hans lett ville kunne bli oppfatta 

som politisk. 

Er skifte av kommuneråd følgje av eit kommunestyreval, meiner departementet at det er den 

personen som til kvar tid formelt har ordførarvervet som skal ha oppdraget. Årsaka er at det 

kan vere uheldig om det oppstår tvil om det er den avtroppande eller påtroppande ordføraren 

som skal stå for utpeikinga. Ved å vise til at det er den til kvar tid sitjande ordføraren som skal 

ha denne oppgåva, blir ein eventuell tvil rydda av vegen. 

Vi føreslår at kandidaten som er utpeikt, sjølv set saman kollegiet sitt, og at det nye 

kommunerådet konstituerer seg sjølv. Vidare føreslår vi at leiaren av rådet når som helst kan 

skifte ut medlemmer av rådet, og besternme korleis rådet skal vere sett saman. 

Vidare føreslår vi at kommunerådet skal sende melding til kommunestyret om samansetninga 

av rådet straks det har konstituert seg, og straks det har skjedd endringar i samansetninga av 

19

det. Vidare inneber ordninga at funksjonstida til kommunerådet vil vere uavhengig av 

valperioden for kommunestyret. 

Ved skifte av kommuneråd inneber forslaget at rådet som fråtrer, blir sitjande inntil eit nytt 

råd har konstituert seg. Eit forslag om at rådet skal fråtre, må setjast fram i 

kommunestyremøte. Det er lagt til grunn at forslaget skal handsamast i neste 

kommunestyremøte, med mindre to tredjedelar av dei som er på møtet, krev avrøysting straks. 

Rådet skal gi beskjed i kommunestyremøte om at det fråtrer. Ein medlem av rådet fråtrer når 

leiaren av rådet bestemmer det, etter vedtak eller etter eige ønske. Dersom rådsleiaren fråtrer, 

skal heile rådet fråtre. 

Departementet meiner at det ikkje er nødvendig å presisere at dei alminnelege reglane for å 

bli vald i kommunelova § 14 skal brukast tilsvarande for kva personar som kan ha verv i 

kommunerådet, all den tid dette følgjer direkte av lova sjølv. Føresegnene om kjønnsmessig 

balanse i § 38 a nr. 3 første og andre punktum vil bli brukte, ved at § 19 a får ei tilsvarande 

føresegn om dette som i § 19. 

6 Økonomiske og administrative konsekvensar 

Departementet meiner at forslaget om kvalifisert fleirtal for å endre medlemstalet i 

kommunestyre ikkje får administrative og økonomiske konsekvensar av noko særleg omfang. 

Departementet ser likevel at for kommunar som ønskjer å redusere ressursbruken sin ved å 

redusere talet på kommunestyrcrepresentantar, vil forslaget kunne ha indirekte økonomiske 

konsekvensar, da det blir vanskelegare å setje i verk ein slik reduksjon. 

Handsaming av delegasjonsreglement og innstillingsrett inneber eit visst administrativt 

arbeid, men har ikkje store administrative og økonomiske konsekvensar. Prosessar av denne 

typen må ein dessutan tru ligg i kjernen av det ein kan vente at kommunestyret som folkevalt 

organ gjennomfører. 

Forslaget om ei alternativ utpeikingsordning fører heller ikkje med seg administrative og 

økonomiske konsekvensar. Forslaget inneber ingen nye materielle plikter for kommunane, 

men er berre ein frivillig, alternativ framgangsmåte ved val av kommuneråd. 

Dersom forslaga fører med seg auka utgifter for dei enkelte kommunane, må dei dekkjast av 

det gjeldande budsjettet. 

7 Lovforslag 

§ 7 nr. 3 skal lyde: 

3. Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. 

desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. Slikt 

vedtak må treffes med minst 2/3 av de stemmer som avgis. 

Ny § 18 nr. 4 skal lyde: 

20

4. Kommunestyret og fvlkestinget avgjør selv om dannelse av kommuneråd eller 

fiilkesråd skal skje etter § 19 eller etter § 19 a. 

Ny § 19 a skal lyde: 

§ 19 a Utpeking 

1. Når den parlamentariske situasjonen i kommunestyret eller ftlkestinget tilsier det, har 

ordføreren eller fylkesordføreren på kommunestyrets eller ftlkestingets vegne plikt til å gi en 

kommunerådskandidat eller ffikesrådskandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd eller 

fiilkesråd. Den kandidaten som ordføreren eller ftlkesordføreren etter politiske sonderinger 

antar kan samle størst oppslutning i kommunestyret eller ffikestinget for sitt kommuneråd 

eller fvlkesråd, skal utpekes. 

2. Er skifte av kommuneråd eller ffikesråd følge av et kommunestyrevalg eller 

ftlkestingsvalg, skal den person som til enhver tid formelt innehar ordførervervet eller 

fidkesordførervervet ha oppdraget som følger av nr. I. 

3. Den utpekte kandidaten setter selv sammen sitt kollegium, og det nye kommunerådet 

eller ftlkesrådet konstituerer seg selv. Bestemmelsene om kjønnsmessig balanse i § 38 a nr. 3 

første og andre punktum gjelder tilsvarende. Lederen av kommunerådet eller j5>lkesrådet kan 

selv når som helst skifie ut medlemmer av rådet, og bestemme rådets sammensetning. 

4. Kommunerådet og ftlkesrådet sender melding til kommunestyret eller fvlkestinget om 

rådets sammensetning straks det har konstituert seg, og straks det har skjedd endringer i 

rådets sammensetning. 

5. Funksjonstiden til kommunerådet eller ftlkesrådet er uavhengig av kommunestyrets og 

fvlkestingets valgperiode. 

6. Ved skifie av kommuneråd og ftlkesråd blir fratredende råd sittende inntil nytt råd har 

konstituert seg. 

7. Et forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i kommunestyremøte eller 

fidkestingsmøte. Forslaget skal behandles i neste kommunestyremøte eller ftlkestingsmøte 

med mindre 2/3 av de møtende krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra rådet om 

fratreden skal skje i kommunestyremøte eller ftlkestingsmøte. 

8. Et medlem av rådet fratrer, foruten i tilfeller nevnt i nr. 3 i denne paragrafen, etter 

vedtak eller etter eget ønske. Dersom rådslederen fratrer, skal hele rådet fratre. 

§ 39 nr. 2 skal lyde: 

Kommunestyret og ftlkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av 

avgjørelsestnyndighet innen 1. juli året etter at kommunestyret og ffikestinget ble konstituert. 

Sist vedtatte reglement gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. 

Nåværende § 39 nr. 2 blir ny nr. 4 

Ny § 39 nr. 3 skal lyde: 

21

Vedtak i folkevalgte organer treffes på grunnlag av innstilling fra organets leder eller 

annet folkevalgt organ„slik dette er vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret ogfflkestinget 

kan selv vedta at administrasjonssjefen i stedet skal avgi innstilling.



VIKNA KOMMUNE 



7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no 

Saksnr.: 2009/413-10 

Arkiv: 151 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 14.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Roy Harald Ottesen / 74 39 33 03 

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 

101/10 Formannskap 28.09.2010 

122/10 Formannskap 19.10.2010 

Vikna kirkelig Fellesråd. Vedrørende nye kontorlokaler. 

Vedlagte dokumenter: 

1 Vikna kirkelige Fellesråd - Søknad om at Vikna kommune står som leietaker for 

kontorlokaler. 

2 BDO – Leie av kontorlokaler til Vikna kirkelige Fellesråd. 

Dokumenter ikke vedlagt: 

- Utkast til leiekontrakt. 

- BDO Advokater DA. MNA – utleie av fast eiendom til Vikna kirkelige Fellesråd. 

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 

Formannskapet vedtar: 

Søknad datert 26.02.2010 fra Vikna kirkelig Fellesråd om at Vikna kommune står 

som leietaker for nye kontorlokaler avslås. 

Begrunnelse: Konklusjon i brev datert 25.08.2010 fra Vikna kommune sin revisor – 

BDO AS.

Saksprotokoll i Formannskap - 28.09.2010 

Forslag fra Brit H. H. Buvarp: 

Saken utsettes til neste ordinære formannskapsmøte 19.10.10. 

Begrunnelse: For sent utsendte sakspapirer. 

Votering: 

Det ble votert over utsettelsesforslaget fra Brit H. H. Buvarp. 

Enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 


2

SAKSGRUNNLAG 

Vedlagte dokumenter. 

SAKSOPPLYSNINGER 

I brev datert 26.02.2010 søker Vikna kirkelig Fellesråd om at Vikna kommune står som leietaker 

til nye kontorlokaler i Strandgata 17. Begrunnelsen er forutsatt besparelse knyttet til mva. Ut fra 

oppgitt leiepris på kr 12.000 per mnd vil dette (mva) utgjøre i underkant av kr 30.000 i året. 

Rådmannen har bedt om en uttalelse fra Vikna kommune sin revisjonsforbindelse BDO AS i 

sakens anledning. Uttalelse foreligger i brev datert 25.08.2010. Konklusjonen fra BDO AS: 

Vi mener i utgangspunktet at utleier i dette tilfelle ikke har rett til å mva-registrere seg for utleie 

seg for utleie av bygg ettersom sluttbruker ikke gir rett til slik frivillig registrering. Utleier kan 

derfor ikke beregne mva. på leien. Hvis utleier allikevel beregner mva på leien, vil verken Vikna 

kommune eller Vikna kirkelig Fellesråd kunne kreve kompensasjon for merverdiavgiften. 

RÅDMANNENS VURDERING 

Rådmannen forholder seg til konklusjon fra revisjonen som innebærer at det ikke vil være 

økonomisk fordelaktig at Vikna kommune står som leietaker i dette tilfellet. For øvrig er 

rådmannens vurdering at Vikna kommune uavhengig av revisors konklusjon ikke bør stå som 

leietaker. Rådmannen viser til at Vikna kirkelig Fellesråd er en egen selvstendig enhet med eget 

budsjett/økonomi og med egen administrasjon hvor oppgaver i forhold til leieavtaler/oppfølging 

av disse naturlig inngår som en del av arbeidsoppgavene. Med visning til foranstående foreslås at 

Vikna kommune ikke imøtekommer søknaden. 

KONKLUSJON/TILRÅDING 

I samsvar med forslag til vedtak. 

Rørvik, 15.09.2010 


rådmann 

3

Ro Harald Ottesen 

Fra: 

Sendt: 

Til: 

Emne: 

DEN NORSKE KIRKE 

Postboks 57, 7901 Rørvik 

Besøksadresse: Kjøpmannsgata 1, 2 etg. 

Tlf: 74 36 08 80. Tast 1. 

Mobil: 41 42 00 30. 

www.vikna.kirken.no 

da li leder.vikna online.no 

Vikna kommune v/rådmannen 

Pb 133 

7901 Rørvik 


Vikna 

'Menighet 

Svein Kåre Johansen 

Kirkeverge i Vikna kirkelige fellesråd 

Vikna Menighet [dagligleder.vikna@online.no] 

26. februar 2010 13:31 


Søknad 

Rørvik 26.2.2010 

SØKNAD OM AT VIKNA KOMMUNE STÅR SOM LEIETAKER FOR KONTORLOKALER 

Vikna kirkelige fellesråd flytter snart inn i nye kontorlokaler i Storgata 17, og i den forbindelse søker Vikna 

kirkelige fellesråd om at Vikna kommune står som formell leietaker i bygget. Dette fordi Vikna kirkelige 

fellesråd ikke har fradrag for mva på leie av lokaler, noe Vikna kommune har. Hvis Vikna kommune står 

som leietaker, og framleier lokalene til Vikna kirkelige fellesråd for leiekostnaden eksklusive mva, vil det 

være til hjelp for vår før anstrengte økonomi. 

Leieprisen for lokalene er kr 12.000,- pr måned inklusive mva. Det er da snakk om en 5-års leieavtale med 

opsjon på flere år. 

(1

Skippergata I AS 

7900 Rørvik 

Kirkelig Fellesråd 

V/Svein Kåre Johansen 

7900 Rørvik 

Mvh 

jær 

FORSLAG TIL LEIEKONTRAKT, STORGATA 17 

Som vi har diskutert tidligere, har det blitt endringer i forutsetningene for beregning av leieprisen, 

grunnet mva.avgiften. 

Vi vil ut fra siste opplysninger, ikke f mva. refusjon, på noen av ombyggingskostnadene, ettersom 

Kirkelig Fellesråd blir behandlet som avgiftsfri næring, derfor måtte vi beregne tillegg for denne 

kostnaden, som utgjør 25%. 

Håper vi kan enes om vedlagte leiekontrakt, og vil gjøre våxt beste for at lokalet er innflyttingsklar 

innen utgangen av februar.

LEIEKONTRAKT 

Utleier: Skippergata 1 AS 

Postboks 58 

7901 Rørvik 

Org.nr. 988 875 457 

Leietaker: Kirkelig Fellesråd 

Postboks 

7901 Rørvik 

Org.nr. 

Eiendom: Storgata 17, 7900 Rørvik 

Gnr. 10 Bnr. 594 i Vikna Kommune 

§ 1. Leiearealet: 

Netto bruksareal på 72 m2. 

AIle arealer er oppmålt etter NS 3940 og er inkludert evt. fellesareal. 

§ 2. Bruk av leieobjektet: 

Leietaker gis rett til å drive kontorvirksomhet kontorvirksomhet med tilliggende aktiviteter. 

Skifte av bransje eller forandring av virksomheten i lokalene er ikke tillatt uten utleiers forutgående, 

skriftlige samtykke. Det samme gjelder salg, eksponering ete. i fellesarealer. 

§ 3. Overtagelse: 

Leieobjektet overtas som et nyrenovert kontorlandskap og i den stand det er ved inngåelse av 

kontrakten. Leieobjektet er ledig fra 01.03.2010. 

§ 4. Leietid: 

Leieforholdet løper i 5 år fra 01.03.2010 til 01.03.2015. 

Leietaker har rett til fornyelse med ytterligere 5 år etter at leiekontrakten går ut pr. 01.03,2015. 

Leietaker må gi skriftlig varsel senest 6 mnd. før leieperioden utløper, hvis retten til forlengelse 

ikke ønskes benyttet. 

§ 5. Leiesum: 

Total årsleie for lokalene er kr. 144.000,-. Leien forfaller til betaling forskuddsvis den I. i hver 

måned med kr. 12.000,-. Betaling skjer til utleiers konto nr. 4202.03.51297.

§ 6. Fellesutgifter/Energi: 

Leietakeren dekker egene strømkostnader etter strømmåler. 

I tillegg betaler leietaker forholdsmessig andel av eiendommens fellesutgifter. 

IIva fellesut iftene omfatter frem år av vedla te oversikt. 

Ovennevnte felleskostnader avregnes kvartalsvis. 

§ 7. Forsinket betaling: 

Ved forsinket betaling av leie, fellesutgifter svares forsinkelsesrente i h.h.t. forsinkelsesrentelovens 

bestemmelser. Utleier har rett til å kreve gebyr ved purring. 

§ 8. Leieregulering: 

Leien kan regulcres årlig med virkning fra 1. januar, første gang 01.03.2011. Leien reguleres med 

100 % i forhold til eventuelle endringer i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (KPI), eller hvis 

denne blir opphevet en annen tilsvarende offentlig indeks. Leien kan ikke reguleres under den leie 

som ble avtalt på kontraktstidspunktet. KPI pr. 15.10. hvert år legges til grunn for reguleringen. 

Basis for reguleringen er indeks pr. 15.10.2010. 

Leietaker skal ha skriftlig beskjed før regulering finner sted. 

Ved offentlige inngrep (prisstopp etc.) som begrenser den leie utleier ellers kunne tatt etter denne 

kontrakt, skal kontraktens regulerte leie løpe fra det tidspunkt og i den utstrekning det måtte være 

lovlig adgang til det. Ved opphevelse av prisstopp etc. kan prisene reguleres opp tilsvarende 

oppgangen i KPI. 

§ 9. Fremleie/Overdragelse/Selskapsmessige endringer: 

Fremleie og overdragelse av kontrakten, helt eller delvis, er ikke tillatt uten utleiers skriftlige 

forhåndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. 

Overdragelse av minst 50 % av aksjene, selskapsandelene eller eierinteressene hos leietaker anses 

som overdragelse av kontrakten. 

§ 10. Leietakers overtakelse og bruk: 

Leietaker plikter å behandle både de leide lokaler og eiendommen for øvrig med tilbørlig aktsomhet. 

Lokalene må ikke brukes på en måte som forringer eiendommens omdømme eller utseende eller ved 

stav, støy, lukt, rystelse eller på annen måte sjenerer andre leietakere eller naboer. 

Kostnadene ved utbedring og eventuell erstatning i forbindelse med disse forhold, er leietakers ansvar. 

Leietaker plikter å følge de(n) ordensregler, brann-/rømningsinstruks samt instrukser for øvrige 

tekniske anlegg, som til enhver tid gjelder i eiendommen. Videre plikter leietaker å sette seg inn i og 

følge de offentlige forskrifter og instrukser som er eller måtte bli innført og som omfatter 

leieforholdet. Knuste ruter i ethvert rom som omfattes av leieforholdet, må straks erstattes med nye. 

Rom med vann- og/eller avløpsrør må holdes så oppvarmet at frysing unngås, 

Medfører virksomheten forhøyelse av eiendommens forsikringspremier eller faste avgifter, plikter 

leietaker selv å betale forhøyelsen. Leietaker plikter å melde til utleier ethvert forhold og/eller endring 

i forhold ved virksomheten, som kan få følger for eiendomrnens forsikringspremic. 

Leietaker plikter å innhente alle nødvendige tillatelser for sin bruk av lokalene. Krav eller pålegg fra 

arbeidstilsyn, helseråd, brannvern, sivilforsvar, industrivern eller annen offentlig myndighet, 

foranlediget av den virksomhet som drives i lokalene, er leietakers ansvar.

Avfall som papir, halm, treull, isopor, kasser, esker ete, må ikke legges i eiendommens søppelkasser 

eller annet sted på eiendommen, men bringes bort av leietaker. Om nødvendig kan slikt avfall bringes 

bort av utleier for leietakers regning. 

Tilfeldige avbrudd i forsyninger av vann, stnam, luft, heisstopp, ete. plikter leietaker å tåle uten 

erstatning eller leiereduksjon. 

§ 11. Endring av leieobjektet: 

Innredning, ominnredning eller noen som helst forandring i eller av de leide lokaler må ikke finne 

sted uten utleiers skriftlige forhåndsgodkjenning. Slik forhåndsgodkjenning kan gis på betingelse 

av at forandringene tilfaller utleier uten godtgjørelse ved leieforholdets slutt, eller at leietaker bringer 

lokalene tilbake til opprinnelig stand. 

Forhåndsgodkjenning kreves også om leietaker ønsker å bruke mer strøm, vann, luft, avløp mv. enn 

hva lokalene ved kontraktstidspunktet var utstyr med. Dersom slik godkjenning gis, er leietaker 

ansvarlig for å innhente de nødvendige offentlige tillatelser. 

Reklameskilt har leietaker, med utleiers skriftlige forhåndsgodkjenning, rett til å sette opp som 

sedvanlig etter virksomhetens og eiendommens art og karakter. Solavskjerming, radio- og TV-anlegg 

m.v. må ikke settes opp uten at utleier på forhånd skriftlig har godkjent utseende og plassering av 

disse. Uthengsskap, automater og lignende må heller ikke settes opp uten utleiers skriftlige 

forhåndsgodkjenning. Dersom slik godkjenning gis, er leietaker ansvarlig for å innhente de 

nødvendige offentlige tillatelser. Leietaker må selv bekoste sitt firmanavn påsatt det felles 

anvisningsskilt etter nærmere avtale med utleier. Endringsarbeider beskrevet i dette ledd tilfaller 

utleier etter endt leieperiode, med mindre utleier forlanger lokalene satt tilbake i sin opprinnelige 

stand. 

§ 12. Vedlikehold: 

Det påhviler leietaker å bekoste vedlikehold av de leide lokaler, herunder også ut- og innvendig 

vedlikehold av inngangsdører og porter samt innvendig vedlikehold av vinduer med omramming, 

slik at disse er i handverksmessig god stand. Vedlikeholdsplikten omfatterogså innretninger anbrakt 

i lokalene av leietaker. 

Vedlikeholdsplikten for leietaker omfatter også fornyelse av tapet og gulvbelegg og annen oppussing 

og istandsetting innvendig, herunder overflatebehandling av gulv, vegger ogtak. Videre omfatter 

vedlikeholdsplikten ledninger og innretninger som hører til forsyning med og avløp for vann, gass, 

varme og elektrisk strøm fra egen sikringstavle til lampepunkter og stikkontakter, samt ventilasjonsog 

kjøleanlegg. Alt arbeid leietakeren plikter å utføre, skal han foreta uten ugrunnet opphold og på en 

handverksmessig god måte. 

Leietaker blir erstatningsansvarlig for all skade som skyldes ham sely eller folk i hans tjeneste, faste 

eller tilfeldige, samt ftemleietakere, kunder og/eller andre personer som han har gitt adgang til 

eiendommen. Erstatningsplikten omfatter også utgift som måtte følge av utrydding av utøy. 

Leietakers vedlikeholdsplikt omfatter også skader etter innbrudd i de leide lokaler. 

Leietaker plikter å sørge for reparasjon og vedlikehold av de skilt etc. som utleier har gitt tillatelse tilå 

sette opp, jfr. § 14. 

Oppfyller ikke leietaker disse forpliktelser er utleieren berettiget til, etter skriftlig varsel med 14 

dagers oppfyllelsesfrist, å utføre vedlikeholdsarbeidene for leietakers regning. 

Utleier er berettiget til å foreta alle arbeider som måttevære nødvendige til eiendommens forsvarlige 

vedlikehold eller fornyelse, og til i samme utstrekning å foreta ethvert forandringsarbeid så vel i som

utenfor de leide lokaler. Leietaker plikter å medvirke til at ledninger, kanaler og rør etc. til andre deler 

av elendommen, kan føres gjennom det leide lokaler uten hinder av leietakers innredning etc. 

Leietaker plikter å inne seg i stike arbeider uten erstatning eller avslag i leien. Utleier skal påse at 

arbeidene blir til minst mulig sjenanse for leietaker, og i størst mulig grad varsle leietaker på forhånd. 

§ 13. Leietakers avtalebrudd —utkastelse —pantstillelse: 

Blir ikke leien betalt innen 14 dager etter at skriftlig påkrav har funnet sted, på eller etter forfallsdag, 

kan leietakeren kastes ut uten søksmål og dom etter §§ 13-2, 3. ledd (A) i tvangsfullbyrdelsesloven. 

Leietakeren kan ikke sette fram motkrav på utleieren med mindre motkravet er erkjent eller avgjort 

ved rettskraftig dom eller forlik. Flytter ikke leietakeren når leietiden er ute, kan han likeens kastes ut 

uten søksmål og dom etter §§ 13-2, 3. ledd (B) i tvangsfullbyrdelsesloven. 

Dersom leietakeren flytter etter utkastelse eller krav fra utleieren på grunn avmislighold, plikter han å 

betale for den tiden som er igjen av leieperioden, med fradrag av det som utleieren rar inn ved ny 

utleie. 

Leietaker må også betale de omkostningene som utkastelse, seksmål og ryddiggjøring av de leide 

lokalene i tilfelle fører med seg. 

Denne lelekontrakt kan ikke pantsettes. 

§ 14. Fraflytting: 

Leietaker skal ved fraflytting tilbakelevere de leide lokaler ryddiggjort, rengjort, med hele vindusruter 

og for øvrig i kontrakts- og håndverksmessig godt vedlikeholdt stand, og med samtlige nøkler. 

Dersom vedlikeholdsplikten er oppfylt med normale intervaller i leieperioden, aksepterer utleier 

normalt slit og elde frem til fraflytting. Hvor annet ikke er avtalt i forbindlese med leietakers 

innredningsarbeider, skal fast inventar, delevegger, ledninger og lignende ikke fjernes ved fraflytting, 

men tilfalle utleier uten godtgjørelse. Fastskrudde lagerreoler ansees som løsøre og skal fjernes ved 

fraflytting. Utleier kan kreve at leietaker ved fraflytting fjerner helt eller delvis den innredning og de 

innretninger, ledninger og lignende han har montert i lokalene, og at skader og merker som følge av 

dette utbedres. 

Mangler som leietaker ikke har utbedret, kan utleier la utføre for leietakers regning. 

I god tid før leieforholdets opphør skal det avholdes en felles befaring mellom leietaker og utleier for 

å fastlegge eventuelt nødvendige arbeider for å bringe lokalene i den stand de skal være ved 

tilbakelevering. 

Ved fraflytting har utleier rett til å sette opp skilt på fasaden, med informasjon om at lokalene blir 

ledige, senest fra det tidspunkt leietaker kunngjør beslutningen. I samme periode plikter leietaker, 

etter forhåndsvarsel, å gi leiesøkende adgang til lokalene 2 dager pr. uke i kontor-/forretningstid. 

Ved fraflytting skal utleier umiddelbart gis adgang til lokalene. 

Senest siste dag av leieforholdet skal leietaker på egen bekostning fjerne sine eiendeler. Eiendeler 

som ikke fjernes skal anses etterlatt, og tilfaller utleier etter 14 dager. Søppel og etterlatte 

gjenstander/innredning etc, som nevnt i første ledd kan utleler fjerne på leietakers regning. 

§ 15. Forsikring: 

Leietaker holder forsikring for eget utstyr og inventar inkl. vindusforsikring.

§ 16. Brann/skader/force majeure/naturkatastrofe: 

Streik, lockout, blokade eller andre forhold som partene ikke rår over, som f.eks, brann, eksplosjon, 

maskinskade, ukontrollert utstrømming av vann, avbrytelse av tilførsel av vann, strøm, telefon mv., 

opptøyer, krig eller inngrep av offentlig myndighet, fritar utleier for å oppfylle sine forpliktelser i h.h.t. 

denne kontakt. Likedan bortfaller under slike forhold plikt til å betale taps- eller skadeerstatning. 

Ved gjenoppbygging etter brann, eller reparasjon av skader, skal leietakeren ha rett til å tre inn i 

leieforholdet på uendrede vilkår etter denne kontrakt, for den gjenværende del av leietiden. 

§ 17. Verneting: 

Namdal Tingrett er verneting for evt. tvistemål som måtte oppstå i anledning kontrakten. 

§ 18. Husleieloven: 

1 den utstrekning kontrakten ikke bestemmer noe annet, får husleielovens regler anvendelse på 

leieforholdet. 

Denne kontrakten er undertegnet i to eksemplarer, hvorav utleier og leietaker har fått hvert sitt. 

Rørvik, 09.02.2010 

Som utleier Som leletaker 

Skippergata i AS Kirkelig Fellesråd 

v/ Ole P. Fjær v/ Svein Kåre Johansen 

Vedlegg til § 6. 

Dette vedlegg, om dekning av fellesutgifter, utgjør en del av leieavtale datert 09.02.2010 

mellom utleier Skippergata I AS og leietaker Kirkelig Fellesråd. 

1. Utleier betaler uten ekstra kostnad for leietaker: 

- Forsikring av bygget 

- Utskiftning av felles tekniske anlegg når disse ikke lenger lar seg vedlikeholde på 

regningssvarende måte. 

2. Leietaker betaler sin forholdsmessige andel, etter byggets fordelingsnøkkel, av utleiers 

Utgifter til følgende tilleggsytelser:

Offentli e av ifter: 

For tiden: Vann-, kloakk-, feie- og renovasjonsavgift. Festeavgift. 

Nye avgifter kommer evt. i tillegg. 

Offentli e åle 

Utgifter i forbindelse med offentlige pålegg om forhøyet teknisk standard (f.eks. ventilasjon) 

Som måtte pålegges utleier i leieperioden, kan utleier kreve dekket hos leietaker. 

Ren 'ørin /renovas'on: 

Søppelcontainer: Leie, kjøring og vasking 

Service: 

Gartner ute, snømåking utearaler/fortau, bortkjøring, kosting/renhold utearealer og tilsyn 

Av vaktrnester inne og ute. 

Parkering: 

Reparasjon og vedlikehold av parkeringsareal. 

Andre kostnader: 

Administrasjons- og forvaltningskostnader settes til 10 % av leietakers andel av driftsutgiftene. 

Rørvik, 09.02.2010 

Utlete Leietaker. 

ippergata 1 AS Kirkelig Fellesråd 

v/ Ole P. Fjær v/ Svein Kåre Johansen

Ro Harald Ottesen 

Fra: 

Sendt: 

Til: 

Kopi: 

Emne: 

Vedlegg: 

Vedlagt følger uttalelse om mva behandling på leie av lokaler til Vikna kirkelige fellesråd. 

Som dere ser mener vi at utleier ikke kan/ har lov til å beregne mva på denne leien. Hvis det allikevel beregnes mva 

på leien kan verken kirkelig fellesråd eller kommunen kreve kompensasjon for denne mva. 

Håper dette er svar på det dere spurte om. 

Astrid Kjølstad 

Registrert revisor/BDO avdeling Namsos 

Direkte +47 74 22 65 96 

Mobil +47 99 16 27 36 

astrid.k.oelstad@bdo.no 

BDO AS 

Verftsgata 11 

Postboks 169 

7800 Namsos 

NORGE 

Telefon +47 74 22 65 90 

Fax +47 74 65 ti i 

www.bdo.no 

Tenk på miljøet før du skriver ut. 

Astrid Kjølstad [Astrid.Kjolstad@bdo.no] 

25. august 2010 14:50 

Elsa Elde 


Mva på husleie Vikna kirkelige fellesråd 

SKMBT_C45110082513520.pdf 

BDO AS, et norsk aksjesetskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det 

internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert 

enkett BDO medlemsfirma. 

Denne e-post med tilhørende dokumenter er kun for den adressat som er navngitt ovenfor. E-post med tilhørende dokumenter kan inneholde 

opplysninger undergitt taushetsplikt. Hvis De ikke er rette mottaker av e-posten, gjøres De oppmerksom på at enhver bruk, kopiering eller 

videreformidling av opplysninger ikke er tillatt. Har De mottatt denne e-post ved en feiltakelse, bes De vennligst straks gi beskjed pr e-post 

eller telefon og slette denne e-post samt makulere alle utskri fter og kopier av den. 

i.

DO 

Leie av kontorlokater til Vikna kirkelige fellesråd 

Spørsmålet er om Vikna kommune eller Vikna kirketige fellesråd skal stå som 

leietaker, og hvilke konsekvenser de forskjellige løsninger vil ha for 

merverdiavgiftsbehandlingen. 

Hvis Vikna kirketioe fettesråd står som leietaker: 

Vikna kirketige fellesråd har ikke fradrag for mva på husteien/ kan ikke kreve 

momskompensasjon for mva på husteien. 

Utteie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt fra merverdiavgiftsplikt, og utteier 

må søke om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret etter merverdiavgiftstoven 

§ 2-3 første ledd (tidtigere Forskrift nr 117 om frivittig registrering av utteier av bygg). 

En forutsetning for at utteier skat kunne registrere seg (og dermed kunne kreve mva 

på fakturert husteie) er at teietaker er næringsdrivende eller er offentlig virksomhet 

der overste myndighet er kommunestyre, fylkesting elter annet styre etter 

kommuneloven eller kommunal særlovgivning. 

Dette er ikke tilfette for kirketig fettesråd og utteier kan derfor ikke søke 

rnerverdiavgiftsregistrering og han kan heller ikke beregne merverdiavgift på faktura 

på husteie. Dette vit for utteier også medføre at han ikke kan kreve fradrag for 

merverdiavgift som er beregnet på inngående faktura som gjelder kostnader tit for 

eksempet vedlikehold og påkostning på bygget. 

Hvis Vikna kirketig fettesråd står som leietaker av bygget kan ikke utteier beregne 

merverdiavgift på leien. 

Hvis Vikna kommune står som leietaker: 

- Utleiere som teier ut tit kommuner har i utgangspunktet antedning til å søke om 

frivillig mva registrert for utteiebygg. Det framgår imidtertid av både 

merverdiavgiftsforskriften og forskjetlige uttatelser at avgjørende for 

merverdiavgiftsbehandlingen er hvem som er stuttbruker av tokatene. Og i dette 

tilfette vit det være Vikna kirketige feltesråd som er faktisk bruker av tokatene. 

Hvis utteier beregner mva på regningen, vit Vikna kommune ikke kunne kreve 

kompensasjon for mva ettersom det må anses som et framteieforhold til Vikna 

kirketige fettesråd. Se kompensasjonstoven 4 annet tedd nr. 3. 

Konklusion: 

Vi mener i utgangspunktet at utleier i dette tilfette ikke har rett tit å mva-registrere 

seg for utteie av bygg ettersom stuttbruker ikke gir rett til stik frivillig registrering. 

Utteier kan derfor ikke beregne mva på leien. 

Hvis utteier allikevel beregner mva på leien, vit verken Vikna kommune eller Vikna 

kirkelige fellesråd kunne kreve kompensasjon for merverdiavgiften. 

Vi viser også tit vedlagte kopi av uttatelse fra BDO Advokater DA. 

Namsos, 25. august 2010 

BDO AS, org. nr, 993 606 65/0 

Astrid Kjelstad 

Registrert revisor 

EZ"?(

BDO Advokater DA 

BDO Namsos 

Astrid Kjølstad 

astrid.kbelstad bdo.no 

KO; 

(^) 

';'"N 

N;) 

I"J'AN T C:L:TEN 

ML77L TIi5=EN 

Oslo, 25. august 2010 

JK_1 69/shb 

MVA — UTLEIE AV FAST EIENDOM T1L VIKNA KIRKEL1GE FELLESRAD 

Jeg viser til e-post om ovennevnte sak datert 24.08.10 og kan opplyse at utleie av 

fast eiendom som hovedregel faller utenfor mva-loven, jfr § 3-11 (1). 

I ht mval. § 2-3 (1) b og c åpnes det for frivillig registrering om spesifikt angitte 

offentlige virksomheter. 

Mval. § 2-3 (1) b og c samsvarer ord for ord med kompensasjonslovens § 2 a og b, 

men kirkelige fellesråd er særlig nevnt i kompensasjonslovens § 2 e. 

Dette medfører at etter vår opofatnino vil utleier ikke (uavhenoio av om han er frivillig 

registrert) ha lovlig adgang til å fakturere leien til kirketig fellesråd m/mva. 

Dersom vi forutsetter at Vikna kommune trer inn som ny leietaker er det vel 

nærliggende å anse kirkelig fellesråds bruk av lokalene som et fremleieforhold. så 

fall vil kompensasjonslovens § 4 annet ledd nr 3 forhindre kompensasjon av belastet 

mva på leie på kommunens hånd. 


BDO Advokater DA 

Jan Kolbjørnsen 

1 ' 

: 

t)3 

Nti),:?"7' 8 "

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2008/900-12 

Arkiv: 025 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 14.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / 74 39 33 91 


100/10 Formannskap 28.09.2010 

123/10 Formannskap 19.10.2010 

Regionalt utviklingsprogram 2011. Innspill fra Vikna kommune. 


1 Regionalt utviklingsprogram 2010 

2 Regionalt utviklingsprogram 2011 - innspill fra Vikna og Nærøy næringsforeninger 

3 Regionalt utviklingsprogram 2011. Innspill Kystgruppen 


1 Ingen 


Vikna formannskap vedtar: 

Innspill til RUP 2011 med Ytre Namdal-profil: 

Arealer: Næringsarealer i Nærøysundet – tilrettelegging av arealer med fokus på marin 

og maritim næring og avledet virksomhet. En forutsetning for etablering og utvikling, er 

at tilgjengelige arealer er klargjort gjennom erverv, nødvendig infrastruktur og 

planlegging. 

Tjenester: Nærøysund Kystservice AS – et kystservicetilbud for de som trafikkerer 

skipsleia. Viktig etablering for å få til et konkurransedyktig og komplett tjenestetilbud. 

Infrastruktur: Kystutviklingsmidler – infrastrukturtiltak som vil styrke 

næringsutviklingen langs Namdalskysten innebefattet bedret mobildekning, 

superbredbånd, utbedring av veier, flytekaier, utviklingsprosjekt Rørvik lufthavn med 

bl.a. utvidelse til 1 199 m og å sikre Rørvik som anløpssted for hurtigruten.

Omstilling og kompetanse: Omstillingsarbeidet Ytre Namdal – Nyskaping og Utvikling 

Ytre Namdal IKS er etablert. Viktig å styrke samhandlingen mellom innovasjonsaktørene 

ved å videreutvikle Ytre Namdal Utviklingskontor. Etablering av høgskoletilbud i 

tilknytning til den eksterne virksomheten til YNVS. FoU-aktiviteter knytta til fiskeriog 

havbruk/kystkommunene, herunder utvikling av marine næringer med fokus på 

videreforedling. 

Kulturnæring: Søblomsten og Remmastraumen – viktig i kulturbasert næringsutvikling. 

Innspill til RUP 2011 med Vikna-profil: 

Arealer: Tilrettelegging av Kråkøya for sjø- og havnerelatert næringsvirksomhet – 

planarbeid og veiutløsning. Ilandføring av gass på Lauvøya – div. klargjøringsarbeid. 

Infrastruktur: Fjernvarmeanlegg i Rørvik sentrum - viktig tiltak for å oppfylle energiog 

klimaplanen. 

Livskvalitet: Sentrumsutvikling i et folkehelseperspektiv - aktivitetsfremmende tiltak. 

Fellesprosjekt med Grong og Flatanger. Museet Midt, utbyggingsprosjekt, bedret tilbud 

og oppgradering av Rørvik idrettshall. 


Behandling: 




Votering: 



Vedtak: 


2

SAKSGRUNNLAG 

Regionalt utviklingsprogram for 2010, felles innspill fra Vikna og Nærøy næringsforeninger og 

innspill fra Kystgruppen. 


Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) samordner store deler av den 

regionalpolitiske innsatsen i Nord-Trøndelag. Programmet utgis årlig og gir både strategiske 

føringer og årlig oversikt over virkemiddelbruken. Regionalt utviklingsprogram utvikles i et 

bredt partnerskap før det vedtas av fylkestinget i desember hvert år. 

Fylkesrådet legger opp til at det som hovedregel skal være en næringsmessig begrunnelse for 

bruk av midler gjennom programmet. Dette gjelder også for andre aktører som disponerer 

virkemidler gjennom RUP. 


Det er positivt at RUP nå har blitt et mer strategisk program enn tidligere. Man kan fortsatt stille 

spørsmål om dagens prosesser er målrettet nok, men det er gjort grep som tilsier at tiltakene i 

RUP er tuftet på mer langsiktige strategier. 

Rådmannen anbefaler at en fortsetter arbeidet med å ha en ny måte å tenke prioriteringer på. En 

må gå fra å vurdere hvor mye de ulike aktørene skal bruke på ulike aktiviteter og tjenester etter 

en ”smørbrødliste”, til at aktørene må tenke mer igjennom hva de ønsker å oppnå med 

virkemidlene. 

Videre kan en stille spørsmål om bruken av midlene reflekterer godt nok den verdiskaping som 

skjer i fylket. Det er en tilbøyelighet til å konsentrere for mye av oppmerksomheten til Innherred 

og hjørnesteinsbedriftene der. Utførsel og eksportverdiene av sjømat fra Namdalskysten blir for 

lite vektlagt. 

Med utgangspunkt i tiltakslisten tatt opp i Kystgruppens møte 15.09.10 og innspill fra Vikna og 

Nærøy næringsforeninger, foreslår rådmannen for formannskapet følgende innspill til RUP 2011 

fra Vikna kommune: 

Arealer: Næringsarealer i Nærøysundet – tilrettelegging av arealer med fokus på marin 

og maritim næring og avledet virksomhet. En forutsetning for etablering og utvikling, er 

at tilgjengelige arealer er klargjort gjennom erverv, nødvendig infrastruktur og 

planlegging. 

Tjenester: Nærøysund Kystservice AS – et kystservicetilbud for de som trafikkerer 

skipsleia. Viktig etablering for å få til et konkurransedyktig og komplett tjenestetilbud. 

Infrastruktur: Kystutviklingsmidler – infrastrukturtiltak som vil styrke 

næringsutviklingen langs Namdalskysten innebefattet bedret mobildekning, 

superbredbånd, utbedring av veier, flytekaier, utviklingsprosjekt Rørvik lufthavn med 

bl.a. utvidelse til 1 199 m og å sikre Rørvik som anløpssted for hurtigruten. 

Omstilling og kompetanse: Omstillingsarbeidet Ytre Namdal – Nyskaping og Utvikling 

Ytre Namdal IKS er etablert. Viktig å styrke samhandlingen mellom innovasjonsaktørene 

ved å videreutvikle Ytre Namdal Utviklingskontor. Etablering av høgskoletilbud i 

tilknytning til den eksterne virksomheten til YNVS. FoU-aktiviteter knytta til fiskeriog 

havbruk/kystkommunene, herunder utvikling av marine næringer med fokus på 

videreforedling. 

Kulturnæring: Søblomsten og Remmastraumen – viktig i kulturbasert næringsutvikling. 

3

Innspill til RUP 2011 med Vikna-profil: 

Arealer: Tilrettelegging av Kråkøya for sjø- og havnerelatert næringsvirksomhet – 

planarbeid og veiutløsning. Ilandføring av gass på Lauvøya – div. klargjøringsarbeid. 

Infrastruktur: Fjernvarmeanlegg i Rørvik sentrum - viktig tiltak for å oppfylle energiog 

klimaplanen. 

Livskvalitet: Sentrumsutvikling i et folkehelseperspektiv - aktivitetsfremmende tiltak. 

Fellesprosjekt med Grong og Flatanger. Museet Midt, utbyggingsprosjekt, bedret tilbud 

og oppgradering av Rørvik idrettshall. 



Rørvik, 20.09.2010 


rådmann 

4

Regionalt 

utviklingsprogram 

2010

Innhold 

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 

FOR NORD-TRØNDELAG 2010 

1. Innledning ................................................................................................. 2 

1.1 Politisk grunnlag ............................................................................................. 2 

1.2. Forvaltningsreformen ...................................................................................... 4 

1.3 Viktige partnerskap ......................................................................................... 4 

1.4 Regionale samarbeid i Nord-Trøndelag .......................................................... 5 

1.5 Sentrale perspektiv ......................................................................................... 6 

1.6 Hvem gjelder føringene i programmet for? ...................................................... 7 

2. Regionalt Utviklingsprogram – strategisk del. ...................................... 8 

2.1 Hovedmålet i det regionale utviklingsarbeidet 2009-2012 ............................... 8 

2.2 Et tydeligere næringsperspektiv ...................................................................... 9 

2.3. Finanskrise og konjunkturer ............................................................................ 9 

2.4 Strategiske innsatsområder i 2010 ................................................................ 10 

2.4.1 Verdiskaping og kompetanse ........................................................................ 11 

2.4.2 Verdiskaping gjennom bruk av naturressursene ........................................... 14 

2.4.3 Kommunikasjoner/infrastruktur ..................................................................... 19 

2.4.4 Livskvalitet .................................................................................................... 20 

2.4.5 Prinsipper for bruken av virkemidler .............................................................. 23 

2.5. Regional satsing Indre Namdal ..................................................................... 24 

2.6. Regional satsing i kystkommunene i Namdal ................................................ 24 

3. Utviklingsområder med egne økonomiske rammer ............................ 25 

3.1 Bedriftsutvikling – Innovasjon Norge ............................................................. 25 

3.2 Samarbeid med andre regioner .................................................................... 26 

3.2.1 Territorielt samarbeid (Interreg) .................................................................... 26 

3.2.2 Samhandling i Trøndelag .............................................................................. 27 

3.2.3 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) .......................... 27 

3.3 Omstillingskommuner ................................................................................... 28 

3.4 De videregående skolene som utviklingsaktør .............................................. 29 

3.5 Kommunalt tiltaksarbeid................................................................................ 30 

3.6 Sørsamisk språk, næring og kultur ............................................................... 31 

3.7 Kompensasjonsmidler for differensiert arbeidsgiveravgift ............................. 32 

4. Oversikt over fylkeskommunale utviklingsmidler 2010 ...................... 33 

Vedlegg 

1. Satsinger og flerårige prosjekter i 2010 ............................................... 34 

Verdiskaping og kompetanse ........................................................................ 35 

Verdiskaping gjennom utnyttelse av naturressursene ................................... 37 

Kommunikasjoner/infrastruktur ..................................................................... 39 

Livskvalitet .................................................................................................... 40 

2. Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012, mål og strategier………. 42 

3. Målstyring i RUP 2010 ............................................................................ 44 

4. Andre utviklingsmidler .......................................................................... 46 

Andre utviklingsmidler som disponeres av Innovasjon Norge ....................... 46 

Utviklingsmidler som disponeres av fylkesmannens landbruksavdeling ........ 47 

Utviklingsmidler som disponeres av SIVA ..................................................... 47 

Utviklingsmidler som disponeres av NAV ...................................................... 48 

5. Handlingsplan for Innovasjon Norge Nord-Trøndelag ........................ 49 

i

ii 



6. Retningslinjer for bruk av regionale-/kommunale fond ...................... 51 

7. Sentrale planer, stortingsmeldinger m.v. ............................................. 52 

8. Statistikk ................................................................................................. 53 

Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2010 

Vedtak i Fylkestinget desember 2009 

Layout: NTFK Regional utviklingsavdeling 

Trykk: NTFK Kopisenteret

Forord 



Regionalt Utviklingsprogram 2010, ”Verdiskaping og livskvalitet i Nord- 

Trøndelag”, er et godt utgangspunkt for et målrettet og strategisk 

utviklingsarbeid for fylket. 

Viktige forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet er forankring og 

eierskap hos aktørene. Programmet er resultat av en omfattende prosess 

der en rekke utviklingsaktører har vært viktige bidragsytere. Fra 

fylkesrådets side setter vi stor pris på engasjementet i prosessen fram til 

Fylkestingets behandling. Programmet kan dermed sies å være 

partnerskapets dokument. 

Regionalt Utviklingsprogram for 2009 ble utformet som et strategisk 

dokument for perioden 2009-2012. Programmet for 2010 er naturlig nok 

en videreføring av de samme strategier og innsatsområder. 

Hovedfokuset på næringsutvikling er også videreført fra 2009. Den 

internasjonale konjunkturnedgangen har rammet nordtrøndersk 

næringsliv, og flere industrimiljø i fylket sliter med betydelige utfordringer. 

Det regionale utviklingsarbeidet i 2010 må derfor ha et sterkt fokus på 

næringsutvikling for å bidra til å minimere de negative konsekvensene av 

lavkonjunkturen. I denne sammenheng ser fylkesrådet nødvendigheten 

av å ha handlingsrom og virkemidler som kan virke på tvers av bransjer 

og kommunegrenser. 

Årets program legger i større grad ut virkemidler til kommunene enn 

tidligere. Omstillingsutfordringene krever vesentlige avsetninger, og i 

tillegg har fylkesrådet valgt å satse tungt på kommunale/regionale fond. 

Fylkesrådet mener dette er en riktig utvikling – det er viktig at det finnes 

utviklingsmidler som kan støtte opp under initiativ som kommer opp lokalt. 

Fylkesrådet vil også i 2010 fordele midlene på en måte som stimulerer til 

samarbeid mellom kommunene om næringsutvikling. 

Nytt i 2010 er det ekstraordinære fokuset på Namdalen. Satsingen på 

kystkommunene har sin bakgrunn i Fiskeri- og kystdepartementets 

tildeling av laksekonsesjonsmidler, mens den tunge satsingen i Indre 

Namdal er begrunnet i regionens særskilte utfordringer, og en klar 

bestilling fra Fylkestinget til partnerskapet, om å ha et spesielt fokus rettet 

mot disse. Jeg ser fram til å samarbeide med kommunene om disse 

satsingenes form og innhold. 

Det er viktig å ha oppmerksomhet omkring de gjennomgående 

perspektivene i programmet, som er miljø-, ungdoms- og 

næringsperspektivet. Sammen med universell utforming som en ny 

gjennomgående strategi, legger dette føringer for utviklingsarbeidet i 

Nord-Trøndelag. 

På vegne av det nordtrønderske partnerskapet vil jeg ønske oss lykke til 

med arbeidet! 

Steinkjer, den 10. november 2009 

Ingvild Kjerkol 

Fylkesråd for regional utvikling 

1

2 



1. Innledning 

Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag er grunnlaget for en 

koordinert utviklingspolitikk for Nord-Trøndelag. 

Programmet angir hovedretningen i dette arbeidet, samtidig som det 

legger de økonomiske rammene for virkemiddelbruken hos sentrale 

utviklingsaktører. Selv om Regionalt Utviklingsprogram har et bredt 

samfunnsperspektiv, er næringsperspektivet det mest sentrale. 

1.1 Politisk grunnlag 

Programmet er i utgangspunktet ettårig (2010), men hovedretningen 

ligger fast i fireårsperioden 2009-2012. 

Regionalt Utviklingsprogram 2010 bygger på 5 viktige prosesser/ 

dokumenter, som hver på sin måte preger innholdet. Dette er; 

• Felles fylkesplan for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og 

Trondheim kommune 2009-2012. 

(”Kreative Trøndelag. Her alt e mulig uansett”) 

• Fylkesrådets politiske plattform 2007-2011. 

(”Med blikket mot framtida”) 

• Møter med kommuner/regionråd gjennomført vår/sommer 2009, 

samt fellesmøte med kommunene høsten 2009 (”Sannanmøtet”) 

• Ungdomskonferansen (årlig) 

• Økonomistrategier i Fylkestinget juni 2009 

Under gjengis de viktigste føringene fra disse prosesser/dokumenter: 

Kort om felles fylkesplan 

Hovedretningen i Regionalt Utviklingsprogram ligger fast i fireårsperioden 

2009-2012 i tråd med vedtatt fylkesplan. Fylkesplanen har vært gjenstand 

for en omfattende prosess og debatt og vil ligge til grunn, ikke bare for en 

koordinert utviklingspolitikk for Trøndelag, men også for aktørenes egne 

utviklingsplaner. Fra felles fylkesplan er sakset følgende viktige 

strategiske føringer; 

• Mennesket – Trøndelags viktigste ressurs 

• Samhandling og forståelse mellom by og land 

• En bærekraftig utvikling og verdiskaping 

• Trøndelags største fortrinn. 

Felles fylkesplan har videre analysert hvilke fortrinn som er de viktigst i 

Trøndelag: 

• Teknologi, forskning og utdanning 

• Kulturutfoldelse og opplevelser 

• Naturressurser og matsatsing 

Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag vil ta opp i seg og 

videreutvikle de områdene som er viktige for Nord-Trøndelag. (For en



mer inngående drøfting av dette vises til Felles fylkesplan for Nord- 

Trøndelag, Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 2009-2012. 

(”Kreative Trøndelag. Her alt e mulig uansett”) (se også vedlegg 2) 

Fylkesrådets politiske plattform 

• Fylkesrådets politiske plattform for 2007-2011, ”Med blikket mot 

framtida” bygger på tre grunnleggende hjørnesteiner; Ungdom, 

miljø og næringsliv 

Disse hjørnesteinene er gjennomgående perspektiv for Regionalt 

utviklingsprogram 2010. 

Signal fra fylkestinget 

Ved behandlingen av fylkeskommunens økonomistrategi 2009-2012 

påpekte fylkestinget behovet for en mer målrettet satsing på færre 

områder i Regionalt Utviklingsprogram. 

Møter med kommuner/regionråd 

Fylkesrådet gjennomførte våren/sommeren 2009 en møterunde med 

kommuner/regionråd. Som sentrale utviklingspartnere deltok Innovasjon 

Norge, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Nord-Trøndelag Barne- og 

ungdomsråd i møtene. Fra disse prosessene ble det lagt viktige føringer 

på arbeidet oppsummert ved; 

• Infrastruktur/kommunikasjoner, herunder stedsutvikling, breiband 

og mobildekning. 

• Innovasjon/entreprenørskapssatsing 

• Naturressursutnyttelse, herunder opplevelsesnæringer 

• Kunnskapsutvikling 

• Kultur som trivselsfaktor og utviklingskraft 

Signaler fra Ungdomskonferansen 2009 

Ungdomskonferansen 2009 ble gjennomført med 140 ungdommer og 

politikere fra hele fylket for sammen å diskutere framtiden til Nord- 

Trøndelag. Tema for årets konferanse var ”Opptru – ka e det? Når 

ainneran sjer ned, berøre vi skyjan”. 

Følgende hovedsatsningsområder for fremtiden i Nord-Trøndelag ble 

utviklet og stemt frem: 

- Videreutvikling av Plænti-kortet (rabattkort for ungdom) 

- Bedre kollektivtransport i distriktene 

- Miljøvennlig industrisatsing som gir trygge arbeidsplasser 

- Medmenneskelinje på videregående skole 

- Nord-Trøndelag – fylket med den største selvtilliten – Den glade 

nordtrønderen 

Hovedsatsningsområdene inkluderte mer fokus på forebygging av 

selvmord, u-hjelp, og ikke minst Nord-Trøndelag som Norges mest 

attraktive og inkluderende fylke. 

3

4 



1.2. Forvaltningsreformen 

Forvaltningsreformen skal gjennomføres fra 1. januar 2010. Gjennom 

Ot.prp. 10 (2008-2009) er det foreslått å overføre oppgaver fra staten til 

fylkeskommunene innen følgende områder: samferdsel, næringsutvikling, 

marin sektor, miljøvern, landbruks- og matområdet, kultur, FoU og 

utdanning samt regional planlegging. 

Formålet med forvaltningsreformen var å sikre et levende folkestyre og 

sterke kommuner og robuste regioner som kan utnytte lokale og regionale 

fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. 

Konkrete resultater av forvaltningsreformen for Nord-Trøndelag er blant 

annet at vi fra årsskiftet vil inngå et regionalt forskningsfond for Midt- 

Norge, med en årlig forventet ramme på vel 30 millioner kroner. Videre vil 

fylkeskommunen fra nyttår sammen med de øvrige fylkeskommunene i 

landet, eie 49 % av Innovasjon Norge. På marin sektor flyttes en del 

forvaltnings- og utviklingsoppgaver fra Fiskeridirektoratet over på regional 

(fylkeskommunalt) nivå. Ansvaret for store deler av vegnettet flyttes også 

fra statlig til regionalt nivå. På flere andre områder legges det opp til nær 

samhandling innenfor det regionale partnerskapet, for å løse oppgavene 

på en best mulig måte. 

1.3. Viktige partnerskap 

Partnerskap er sentralt både i utvikling og gjennomføring av programmet. 

Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles 

ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte områder vil det være 

naturlig å bruke partnerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. I 

partnerskapene må det tilstrebes representasjon av begge kjønn, jfr. 

likestillingsloven. 

RUP-partnerskapet (det strategiske partnerskapet) 

Det strategiske partnerskapet knytta til Regionalt Utviklingsprogram 

består av fylkeskommunen, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), 

Landsorganisasjonen (LO), Innovasjon Norge (IN), Norges 

Forskningsråd, Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), 

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), NAV 

Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Selskapet for 

Industrivekst (SIVA), Fiskeridirektoratet (FD) og Nord-Trøndelag Barne- 

og Ungdomsråd (NTBUR). Fylkeskommunen har lederskap og sekretariat 

i dette partnerskapet. 

Gjennomføringspartnerskap 

Videreutvikling og gjennomføring av tiltak må skje gjennom et forpliktende 

samarbeid mellom partene i gjennomføringspartnerskap. Oftest vil 

sentrale aktører/personer i det strategiske partnerskapet avløses eller 

suppleres med nye aktører/personer som inngår i 

gjennomføringspartnerskapet. Se vedlegg 1 som viser pågående og 

aktuelle prosjekter for oppfølging gjennom RUP 2010.



Regionale strategiske temapartnerskap etter behov 

Det vil være behov for å organisere partnerskap rundt større strategiske 

temaområder for å håndtere sammensatte utfordringer. Eksempler på 

dette er ”Tenkeloft Trøndersk landbruk” og ”Marint Forum” - andre 

temapartnerskap kan være kulturområdet, FOU/kompetanse, innovasjon, 

entreprenørskap eller ungdomssatsing. Ansvar, ressursbruk, 

beslutningsmyndighet og gjennomføringsansvar drøftes i felleskap og kan 

om nødvendig konkretiseres gjennom avtaler. 

1.4 Regionale samarbeid i Nord-Trøndelag 

I et distriktsfylke er regionalt samarbeid viktig både for å ha tilstrekkelig 

fagkompetanse og gode tjenester til befolkningen. 

I et samfunn som utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt, er 

forpliktende samarbeid og regionalisering en forutsetning for å lykkes. Jo 

mindre enhetene er, jo mer sårbare er de for konkurranse og derav 

nedbygging og marginalisering. Uavhengig av størrelse vil omstillings- og 

tilpasningsevne være viktige faktorer for regioners konkurranseevne og 

utvikling. 

Over år er det utviklet et bredt og omfattende regionalt samarbeid i Nord- 

Trøndelag. Intensitet og kompleksitet i disse samarbeidene er forskjellig – 

skalaen går fra mer løslige og strategiske samarbeidkonstellasjoner på 

den ene siden, til omfattende tjenestesamarbeid for eksempel gjennom 

samkommuner på den andre. Under gis en oversikt (ikke utfyllende) over 

viktige samarbeidsregioner, og noen karakteristika ved dem: 

Midtre-Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Namdalseid og 

Fosnes) 

Fra 2010 etablerer disse fire kommunene et samkommuneforsøk 

gjennom Midtre-Namdal samkommune. Kommunene samarbeider også 

om regionalt næringsfond. 

Indre-Namdal regionråd (Røyrvik, Namsskogan, Grong, Lierne, 

Høylandet og Snåsa) 

Kommunene har et regionalt samarbeid både knytta til planlegging, 

tjenester og regionalt utviklingsarbeid (bl.a. regionalt næringsfond). Basis 

for samarbeidet er en egen fylkesdelplan for regionen. 

Kystgruppen (Vikna, Nærøy og Leka) 

Kommunene har et regionalt samarbeid knytta til utviklingsstrategier og 

regionalt utviklingsarbeid (bl.a. regionalt næringsfond). Fra 2009 

samarbeider de tre kommunene for å iverksette et regionalt 

omstillingsarbeid (se også kap. 3.3). 

Værnesregionen (Frosta, Meråker, Stjørdal, Malvik, Tydal og Selbu) 

Dette regionsamarbeidet går over fylkesgrensa, og det er nylig vedtatt å 

sette i gang arbeid med et eget handlingsprogram for regional utvikling og 

interessepolitikk. 

5

6 



Verdal/Levanger. 

Kommunene har samarbeid både knytta til utviklingsarbeid (bl.a. felles 

fond) og felles utviklingsselskap. Kommunene er i gang med et 

samkommuneforsøk innenfor en rekke tjenesteområder. 

INVEST (Inderøy, Verran og Steinkjer) 

Kommunene samarbeider om felles fond og ulike kommunale tjenester. 

Mosvik kommune har innleda forhandlinger om samarbeid med Investkommunene. 

Fosenregionen (Leksvik, Mosvik, Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa, 

Åfjord) 

Dette samarbeidet går også over fylkesgrensen og kommunene 

samarbeider gjennom Fosen Regionråd. Dette gjelder både ulike 

tjenesteområder og innen strategisk planlegging for regionen. 

Frostating (Verran, Steinkjer og Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, 

Meråker og Stjørdal) 

Disse kommunene møtes årlig for å samordne overordnede strategier 

innen viktige saker for regionen, bl.a. innen infrastrukturområdet. 

Region Namdal (Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes, 

Røyrvik, Namsskogan, Grong, Lierne, Høylandet, Snåsa, Vikna, Nærøy 

og Leka) 

Disse kommunene møtes to ganger pr. år. Rammevilkår, kompetanse ifb 

samhandlingsreformen og merkevarebygging er sentralt i dette 

samarbeidet. 

1.5 Sentrale perspektiv 

I Regionalt Utviklingsprogram er næringsperspektivet det overordnede, 

men i tillegg legger kjønns- og miljøperspektivet viktige føringer for 

arbeidet. 

Miljøperspektivet 

Miljøperspektivet er framhevet i fylkesrådets plattform. Det er utarbeidet 

et forslag til klima- og energiplan for Nord-Trøndelag, som kommer til 

behandling i fylkestinget i februar 2010. Ambisjonen er å redusere 

utslippene av klimagasser fra egen virksomhet med 50%, og bidra til 30% 

reduksjon i fylket som helhet. Et viktig ledd i dette arbeidet er 

kommunenes klimaplaner. Fylkesrådet ønsker at prosjekter som 

gjennomføres som en del av Regionalt Utviklingsprogram skal sees i et 

slikt perspektiv, og det er et mål at alle søkere skal presentere en 

vurdering av prosjektets klimabelastning. 

Klima- og energiarbeidet er mer konkret omtalt i kapittel 2.4.2.5. 

Ungdomsperspektivet 

Ungdomsperspektivet er sentralt - ikke minst ut fra at fylket har mål om å 

framstå som attraktivt for de som skal bo og jobbe her i framtida. Det er 

også viktig at ungdom gis innflytelse på alle områder av samfunnslivet.



Kjønnsperspektivet 

Fylkesrådet er opptatt av at Nord-Trøndelag skal være attraktivt og gi 

utviklingsmuligheter for begge kjønn. Utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag 

må derfor fortsatt ha et sterkt fokus på prosesser og ordninger som 

stimulerer sterkere til deltakelse fra kvinner. 

Fylkesrådet har de siste årene vært tydelig på dette gjennom å forsterke 

kravet om at prosjekter som gis støtte gjennom programmet skal ha en 

kjønnsbalansert representasjon i ulike prosjektgrupper. Videre skal 

kjønnsperspektivet framgå som en del av prosjektrapporteringen. Hvis 

dette fravikes skal det spesielt begrunnes og vedtas av fylkesrådet selv. 

Kjønnsperspektivet er også en sentral føring for de andre aktørene som 

disponerer virkemidler gjennom programmet. 

Universell utforming 

Nord-Trøndelag skal være et inkluderende fylke med plass for alle. 

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta aktivt i 

samfunnslivet. Universell utforming innebærer utforming av produkter og 

omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor 

utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. 

Miljøverndepartementet har pekt ut Nord-Trøndelag som et av åtte 

pilotfylker for universell utforming. Pilotprosjektet starter i 2009 og vil vare 

ut 2012. Gjennom prosjektet vil Nord-Trøndelag jobbe med universell 

utforming som regional strategi, kompetanseheving og med 

utviklingsprosjekt innen ulike områder. 

Fylkesrådet går inn for at universell utforming som regional strategi skal 

nedfelles i regionale planer, i veiledning og veiledningsmateriell og i vilkår 

ved tildeling av midler gjennom Regionalt Utviklingsprogram der det er 

relevant. 

1.6 Hvem gjelder føringene i programmet for? 

Føringene i Regionalt Utviklingsprogram gjelder for alle som forvalter 

virkemidler direkte gjennom programmet. Dette betyr ikke at programmet 

skal styre virkemiddelbruken hos disse aktørene i detalj; det skal være 

rom for lokal tilpasning slik at tiltaksarbeidet i den enkelte kommune/ 

region skal kunne møte gjeldende lokale utfordringer. I rapporteringene er 

det likevel viktig at disse aktørene også synliggjør hvordan de politiske 

føringene fra fylkesrådet er ivaretatt. 

Som ledd i en helhetlig utviklingspolitikk må programmet ha påvirkning på 

andre virkemiddelaktører som bidrar i det regionale utviklingsrommet, 

men hvor virkemidlene er mer frittstående i forhold til fylkestinget. 

Gjennom RUP-partnerskapet deltar både SIVA, NAV, Fylkesmannens 

landbruksavdeling og Høgskolen i Nord-Trøndelag og det er viktig at 

disse aktørene også legger opp sin virkemiddelbruk og sitt 

utviklingsarbeid slik at dette understøtter en samlet utviklingspolitikk for 


7

8 



2. Regionalt Utviklingsprogram – strategisk del 

2.1 Hovedmålet i det regionale utviklingsarbeidet 2009-2012 

I tråd med føringene gjengitt i kapittel 1.1 (Politisk grunnlag) er det 

langsiktige hovedmålet for Regionalt Utviklingsprogram 2009-2012: 

”Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag”. 

Hovedmålsettingen tar dermed opp i seg både en klar næringsdimensjon 

og en breiere samfunnsmessig dimensjon knytta til livsvilkårene i fylket. I 

dette ligger også den innlysende sammenhengen mellom disse 

dimensjonene. Næringsmessig vekst er en forutsetning for en positiv 

utvikling i andre deler av samfunnet. 

Programmets satsinger skal bidra til et meningsfylt liv og et godt samfunn 

for menneskene som bor her - noe å leve av og noe å leve for. Det er 

menneskene – alle de som bor og virker i regionen – som er den aller 

viktigste ressursen. Nord-Trøndelag er av de fylker med størst andel 

personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det må være en 

ambisjon å trekke flere av disse inn i aktivt arbeid. 

I forhold til næringsdimensjonen blir det derfor sentralt å underbygge de 

områder der vi har sterke næringsmiljø og potensialer for videre vekst og 

utvikling. Kunnskapsutvikling i tråd med næringslivets behov, og en aktiv 

holdning til innovasjon og nye løsninger, er viktig for utvikling av 

næringslivet i fylket. Her blir fylkets skoler og kunnskapsmiljø sentrale. 

HiNT representerer viktige basiskompetanseområder som 

forretningsutvikling, ledelse og personal. Det er også viktig at ledende 

teknologimiljø i Trondheim i større grad framstår som en ressurs for nordtrøndersk 

næringsliv. Samtidig må det innen næringslivet skapes økt 

forståelse for nytteverdien av disse miljøene. 

Globaliseringen, klimatrusselen, endringer i aldersammensetning og 

urbanisering er eksempler på globale trender som har stor innvirkning på 

samfunnsutviklingen. Dette medfører nye utfordringer og muligheter for 

samfunnet. Økt internasjonal eksponering av næringslivet er også en 

viktig del av dette. Derfor må de siste års satsinger for å skape et mer 

internasjonalt orientert næringsliv i regionen fortsette. 

For å utvikle næring og bolyst må det legges til rette for at mennesker kan 

utvikle sitt talent og sitt kreative potensial. Dette kan skje gjennom 

samspill med andre, god lagånd, og gjennom å bli stimulert av 

tverrfaglighet, åpenhet og mangfold. Skal vi lykkes med å sikre god 

deltakelse i samfunnslivet må vi også legge forholdene godt til rette. Det 

gjelder en offensiv satsing på universell utforming, gjennom gode veier og 

kommunikasjoner, samt å sørge for at alle deler av fylket får mulighet til å 

ta i bruk de mulighetene som ny teknologi gir. 

Tilgangen til tilrettelagt kulturell infrastruktur som møteplasser, kultur/ 

idrettsanlegg og tilstedeværelsen av frivillige organisasjoner er viktig for 

folks bolyst. En annen viktig dimensjon er kultur og opplevelser, som er i 

ferd med å bli en stadig viktigere del av verdiskapingen i Trøndelag. 

Kulturbasert næringsutvikling kan være kommersialisering av kultur og



historiske tradisjoner, men det kan også dreie seg om å koble kultur og 

teknologi for å skape nye og spennende opplevelser. 

2.2 Et tydeligere næringsperspektiv 

Fylkesrådet er opptatt av at satsingene gjennom Regionalt 

Utviklingsprogram skal ha et tydelig næringsperspektiv. Det betyr at det 

som hovedregel skal være en næringsmessig begrunnelse for bruken av 

midler gjennom programmet. Dette gjelder også de virkemidler som 

legges ut som rammer til andre aktører. 

I Regionalt Utviklingsprogram 2010 videreføres målsettingen om at 

90 prosent av virkemidlene skal gå til prosjekter der målet direkte eller 

indirekte er næringsutvikling (se vedlegg 3, Målstyring i RUP 2010). 

Næringsperspektivet blir derfor en viktig parameter i vurderingen av hvilke 

prosjekter som skal støttes gjennom programmet. (se også kap. 2.4.5 

Prinsipper for bruken av virkemidler). Resterende 10 prosent kan gå til 

delfinansiering av eksempelvis kultur- og utdanningsprosjekter uten 

næringsperspektiv. 

2.3. Finanskrise og konjunkturer 

Den internasjonale finanskrisen utviklet seg til å bli en økonomisk krise i 

bredere forstand. Den har gitt seg dramatiske utslag i mange land med 

stor arbeidsledighet til følge. Selv om en del piler nå begynner å peke 

oppover igjen, er det ikke grunnlag for å tro at krisen er over. 

Finansnæringen vil måtte være mer restriktiv enn før krisen, og stor 

arbeidsledighet i mange land vil ha betydning for kjøpekraften. Norge har 

sluppet billigere unna bl.a. fordi det er ført en sterk motkonjunkturpolitikk 

fra myndighetene og at Norge ikke er særlig tungt representert i typiske 

krisenæringer som f. eks bilindustrien. 

På samme måte som resten av Norge, har Nord-Trøndelag sluppet 

relativt lett fra krisen. Fylkets næringsstruktur, med en stor andel 

sysselsatte innen landbruk og offentlig sektor, gjør at vi unngår de store 

konjunktursvingningene. Arbeidsledigheten er på 3%, og vi skal ikke mer 

enn fire år tilbake i tid for å finne høyere tall på dette. Og det er et faktum 

at mange næringer er relativt upåvirket av de internasjonale strømninger. 

Laksenæringen er et eksempel på en eksportnæring som er svært viktig 

for Nord-Trøndelag. I denne næringen har både priser og volum gått opp. 

Fiskeri og havbruksnæringen er en betydelig bidragsyter til verdiskaping 

og sysselsetting i fylket, særlig i kommunene i Ytre Namdal og Flatanger. 

Omsetningen fra disse sektorene har blitt milliardindustri, og utgjør for 

mange kommuner det viktigste bidrag til sysselsetting og skatteinngang. 

Men også andre næringer merker lite til den internasjonale situasjonen 

enten fordi de konkurrerer i et nasjonalt marked eller retter seg mot et 

forbrukermarked som har opprettholdt sin høye kjøpekraft. Kjøpekraften 

har sågar blitt stimulert gjennom rekordlave renter. Norges Banks 

styringsrente ble sommeren 2009 satt ned til 1,25%. 

Innenfor dette store bildet er det imidlertid betydelige nyanser. Den 

internasjonale usikkerheten har gitt seg utslag i en avventende holdning 

9

10 



når det gjelder investeringer på sokkelen. Aker Verdal har merket dette til 

fulle og for tiden er de uten oppdrag. De skal redusere bemanningen med 

150, og det ligger an til at resten av arbeidsstokken blir permittert vinteren 

2009. Offensive planer på vindkraft, bl.a. hvor Aker Verdal har fått et 

Arena-prosjekt, kompenserer ikke for problemene i oljemarkedet, fordi 

dette vil kunne gi sysselsetting først om noen år. 

Også Norske Skog på Skogn nedbemanner. Neste år skal de være 50 

ansatte mindre. Selv om fabrikken på Skogn er blant de mest effektive i 

verden, får den internasjonale situasjonen også konsekvenser for den. 

Norske Skog er verdens nest største produsent av avispapir, og må ta sin 

del av den kapasitetsreduksjon som er nødvendig for å få til bedre 

markedsbalanse. Finanskrisen har forsterket tendensen med fall i 

avispapirforbruket. 

I Ytre Namdal er det en bekymringsfull situasjon ved Moen-konsernets 

verft i Nærøy. Hele bransjen er preget av ordretørke ettersom mange av 

verftene har levert til oljeindustrien, og dette merkes også i Ytre Namdal. 

Det nye reparasjonsverkstedet i Ottersøy måtte innstille virksomheten 

tidligere i år. 

Disse omfattende utfordringene innen fylkets industrimiljø gjør det 

nødvendig med tilgjengelige virkemidler og handlingsrom på fylkesnivå 

som kan virke på tvers av bransjer og kommunegrenser. 

Reiselivet er blitt betydelig preget av den internasjonale situasjon. Antallet 

turister til Norge har gått ned, og særlig er det det britiske og asiatiske 

markedet som har sviktet. Men sviktende inntekter fra turister har blitt 

kompensert med at nordmenn reiser mer i eget land. Antall overnattinger i 

Nord-Trøndelag har derfor økt fra 2008 til 2009. 

Men også krisen har sine positive sider. I en undersøkelse gjort for Arena 

Trøndelag sier 60 prosent av bedriftene at finanskrisen har ført til at de 

orienterer seg mot nye markeder. Hver tredje bedrift oppgir at de nå øker 

fokuset på produktutvikling og FOU, og nesten halvparten av bedriftene 

oppgir at de benytter lavkonjunkturen til å øke innsatsen på 

kompetanseutvikling. 

Det offentlige virkemiddelapparatet har merket krisen i form av økt 

etterspørsel. I første halvår 2009 lånte Innovasjon Norge i Nord- 

Trøndelag ut 3 ganger så mye som det som vanligvis gjøres på et helt år, 

og NAV har satt inn store summer på kompetansetiltak. Fylkeskommunen 

har også registrert større etterspørsel etter virkemidler. Økningen 

forventes å vedvare i 2010. 

2.4 Strategiske innsatsområder i 2010 

I dette kapitlet trekkes opp fire innsatsområder det skal satses på i 2010. 

Innsatsområdene som er valgt har et langsiktig perspektiv. For å ha 

dynamikk i arbeidet er det viktig at innsatsområdene vurderes årlig. De er 

valgt videreført for 2010.



Innen hvert innsatsområde er det satt opp en rekke strategier/ 

oppfølgingspunkter som vil være viktig for oppfølgingsarbeidet. En del av 

dette er oppfølging av allerede vedtatte planer, slik som for eksempel 

Reiselivsstrategi for Trøndelag og Marin Strategiplan. 

Det avsettes i 2010 50,2 mill. kroner for fylkeskommunens oppfølging av 

innsatsområdene. Det er angitt indikative økonomiske rammer for de ulike 

innsatsområdene. Også disse er gjenstand for årlig vurdering bl.a. i 

henhold til de virkemidler som til enhver tid er tilgjengelige, men er 

videreført for 2010. 

2.4.1 Verdiskaping og kompetanse 

Innledning 

Verdiskaping og kompetanse henger uløselig sammen, og enkeltområder 

som er særlig viktig i denne sammenheng er: 

2.4.1.1 Bedre tilgangen på FoU til næringslivet 

Forskning og utvikling (FoU) skjer både direkte i bedriftene og på de 

enkelte forskningsinstitusjoner og institutter. Nord-Trøndelag ligger lavt på 

forskningsstatistikken. Bedriftsundersøkelser i Trøndelag viser at 

bedriftene ønsker å øke bruken av FoU, og det er et mål å øke bruken av 

FoU. Det er ønskelig med et nærmere samarbeid mellom fylkets egne 

FoU-institusjoner, HINT og TFU, og næringslivet i denne forbindelse og 

den fordelen som ligger i nærheten til NTNU og SINTEF må utnyttes 

bedre. 

”VRI Trøndelag” står for ”virkemidler for regional FoU og innovasjon i 

Trøndelag” og er den regionale satsingen som kommer av at Norges 

Forskningsråd har lagt ut noen av sine tidligere programmer til regionene. 

Satsingsområdene er mat, opplevelser og miljøteknologi/fornybar energi. 

Programmet har en ramme på om lag 60 mill. kroner over tre år. Målet for 

VRI Trøndelag er å styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, innovasjon og 

verdiskaping i og for regionen, særlig gjennom økt samarbeid mellom 

næringslivet og FoU-institusjonene. VRI skal bidra til økt samhandling 

mellom regionens FoU-miljøer, men også til økt samhandling mellom de 

ulike virkemiddelaktørene. 

Regionale forskningsfond kommer fra 2010 og gir nye muligheter for 

finansiering av regionalt relevante forskningsprosjekter som ikke kan 

finansieres gjennom nasjonale forskningsprogrammer. I 2010 vil 

satsingen være konsentrert om samme områder som VRI, samtidig som 

FoU knytta til offentlig sektor vil være et satsingsområde. Det skal også 

iverksettes en strategiprosess for å meisle ut den mer langsiktige 

satsingen rundt dette virkemidlet. 

SkatteFunn er en ordning som styrker bedriftenes muligheter for å sette i 

gang FoU-prosjekter. 

Strategier/oppfølgingspunkter: 

• Bruke VRI aktivt overfor næringslivet 

• Iverksette ordningen med Regionale Forskningsfond 

• Utarbeide en langsiktig Regionale FoU-strategi som grunnlag for 

satsingene gjennom Regionale Forskningsfond 

11

12 



2.4.1.2 Innovasjonsselskapene som utviklingspartner 

Det er de siste årene etablert en rekke innovasjonsselskaper i fylket. 

Dette er kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer. Eksempler på 

inkubatorer er Proneo’s Ungkubator og Mat- og naturinkubator. I 2009 har 

vi følgende miljøer i Nord-Trøndelag: Namdalshagen, Kunnskapsparken 

Nord-Trøndelag, Proneo, Tindved kulturhage, Fiborgtangen Vekst og 

Leksvik Industrielle Vekst. 

De nevnte innovasjonsselskapene skal bidra til god samhandling mellom 

gründere, bedrifter og FoU-miljø. 


• Stimulere til en større grad av samhandling mellom de ulike 

innovasjonsmiljøene 

• Bidra til at innovasjonsmiljøene fyller en regional rolle 

2.4.1.3 Entreprenørskapssatsing 

Målet for entreprenørskapssatsingen er å bidra til økt omfang av 

lønnsomme etableringer. 

Det er en utfordring i Nord-Trøndelag at fylket har en lavere 

etableringsfrekvens enn de fleste andre fylker i landet og at for få av de 

nyetablerte selskapene vokser noe særlig. 

Innovasjon Norge prioriterer entreprenørskap og disponerer virkemidler 

både til å støtte etablerere og til kompetansetiltak. På vegne av 

partnerskapet har Innovasjon Norge fått ansvar for etablereropplæringen. 

Mer enn tidligere kommer denne nå til å være en del av et helhetlig tilbud 

til etablererne. 

Ungdom er en prioritert gruppe innenfor entreprenørskap. Kommunenes 

og skolenes entreprenørskapsarbeid, Ungt Entreprenørskap, Ung 

Tiltakslyst og Innovasjon Norges prosjekt Alkymisten er viktig i denne 

sammenheng. HiNT innfører prinsippet om at entreprenørskap skal inngå 

i alle utdanningene. Alle lærere bør ha en aktiv holdning til 

entreprenørskap. Lærerutdanninga ved HiNT er en viktig basis for dette 

arbeidet. 


• Følge opp Strategi for entreprenørskap for ungdom i Nord-Trøndelag 

2.4.1.4 Økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft 

I Norge er en stor del av den voksne befolkningen i arbeid sammenliknet 

med andre land. Vi vil også ha vekst i befolkningen i årene framover, men 

på grunn av aldring i befolkningen vil ikke arbeidsstyrken øke. Svært 

mange er utenfor den ordinære arbeidsstyrken. I Nord-Trøndelag utgjør 

dette en større andel enn i de fleste andre fylker. Med riktig tilrettelegging 

kunne mange av disse være tilgjengelig i arbeidslivet. 

Selv om dagens arbeidsmarked på grunn av konjunkturene er nede i en 

bølgedal, vil arbeidskraft på lengre sikt være en knapp ressurs. Derfor er 

det viktig å sette inn tiltak som bidrar til å beholde arbeidskraft i 

bedriftene. (jfr. kap. 2.4.4.2 om folkehelse) I denne sammenheng vil tiltak



som kan bidra til økt kompetanse med tanke på framtida være 

avgjørende. 


• Bidra til at kompetansen beholdes og økes selv i lavkonjunktur 

• Tilrettelegge for inkludering av utenlandsk arbeidskraft 

• Bedre tilpasning mellom utdanning og arbeidslivets behov for 

kompetanse 

2.4.1.5 Internasjonaliseringsarbeid 

Det internasjonale perspektivet skal være gjennomgående i 

utviklingsarbeidet. Globalisering, teknologisk utvikling og et åpnere 

marked påvirker utviklingen. Det antas at internasjonale trender i enda 

sterkere grad vil prege den framtidige næringsutviklingen og 

morgendagens bedriftsledere. Derfor må vi ha fokus på internasjonalt 

arbeid både gjennom oppvekst og utdanning. 

Den internasjonale arbeidsdelingen utvides. Bedrifter fusjoneres eller 

kjøpes opp og blir dermed del av globale verdikjeder og betydningen av 

ny kunnskap gjennom nettverk og strategiske allianser internasjonalt 

øker. Vi er avhengig av stor arbeidsinnvandring og konkurransen om 

arbeidskraft og talenter skjerpes – også internasjonalt. Samtidig er nye 

energikilder og ny teknologi av avgjørende betydning for å møte 

klimautfordringene, og dette kan gi konkurransefortrinn for norske 

bedrifter. Det er grunnlag for å si at globalisering, mangel på arbeidskraft 

og skjerpede miljøkrav er viktige drivere for innovasjon i bedriftene. 

Gjennom representasjon i over 30 land åpner Innovasjon Norge opp for et 

stort potensial for koplinger mellom næringsliv ute og hjemme. I tillegg til 

å bistå enkeltbedrifter, kan Innovasjon Norge skaffe kunnskap om 

bransjer, trender eller regioner. 


• Gjennomføre tiltak for å gjøre næringslivet internasjonalt 

konkurransedyktig 

• Følge opp internasjonal strategi 

2.4.1.6 Kultur og næring 

I arbeidet med å utvikle regionens attraktivitet står kulturen sentralt. I den 

sammenheng er det viktig å legge til rette for at kulturvirksomhet i større 

grad sees i et næringsperspektiv. 

En stadig større grad av økonomien knyttes til varer og tjenester som gir 

opplevelser og identitet. Kultur inngår som innsatsfaktor i andre næringer 

og kulturbaserte næringer utgjør en viktig del av lokal kultur og identitet. 

Kultur og opplevelser kan brukes aktivt for å utvikle attraktive steder og 

bygder. Trøndelags mange kulturminner, landbruksbygg i 

kulturlandskapet, kulturmiljøer og særpregete bygningsmiljøer styrker 

identiteten og gir mulighet for stedsbasert næringsutvikling. Et vellykket 

samarbeid mellom kulturliv og næringsliv kan best utvikles når kulturliv og 

kulturmiljøer har en høy kvalitet som utgangspunkt. Utdanningsmiljøene i 

fylket har klare ambisjoner om å bidra i dette arbeidet. 

13

14 




• Følge opp Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016 

2.4.1.7 Reiseliv 

Nord-Trøndelag har et betydelig potensial i reiselivssammenheng. 

Reiselivsstrategien for Trøndelag 2008-2020 har som mål at Trøndelag 

skal ha en vekst større enn landsgjennomsnittet og framstå som et 

bærekraftig reisemål. For å oppnå dette, er det trukket opp åtte strategier. 

Et viktig fokus er at reiselivsnæringen må ta steget fra å produsere 

tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige 

opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og 

aktiviteter i tillegg til transport og overnatting. Oppfølgingen skjer gjennom 

to-årige handlingsplaner. 

Reiselivsutviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag skal være forankret i 

Trøndersk reiselivsstrategi. Det vil imidlertid være en rekke tiltak som 

gjennomføres på nordtrøndersk nivå, både lokalt og regionalt, for å styrke 

Nord-Trøndelag som reisemål. Dette gjelder spesielt innenfor strategiene 

tematisert produktutvikling og reisemålsutvikling og å gjøre produktene 

bookbare. Det gjelder også å arbeide for at Nord-Trøndelag skal være 

synlig i den nasjonale markedsføringen i utlandet. 

Strategier/oppfølgingspunkter 

• Følge opp tiltak i Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 

2.4.2 Verdiskaping gjennom bruk av naturressursene 

Innledning. 

Naturressursene, både på land og i havet, er viktige for utviklinga i fylket 

vårt. Både som grunnlag for lokal sysselsetting og bosetting og for å 

skaffe viktige råvarer til industri og for eksport. Det legges vekt på 

bærekraftig utnytting der det tas miljøhensyn slik at framtidige ressurser 

og miljøkvaliteter ivaretas. 

Strukturrasjonalisering og kamp om arbeidskrafta utfordrer mange av 

våre lokalsamfunn. Samtidig gir samfunnsutvikling og nye trender 

muligheter for å utvikle nye produkter og tjenester. 

2.4.2.1 Landbruksmeldinga 

Landbruksmelding for Trøndelag (2009) vil bli behandla av fylkestingene i 

februar 2010. Meldinga beskriver sentrale utviklingstrekk, synliggjør 

utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. 

Trøndelag har gode forutsetninger for å ha et aktivt landbruk, og vi har 

fortsatt et åpent og variert kulturlandskap som det kan bygges videre på. 

Etterspørselen etter mat er økende og det ligger store muligheter knytta til 

utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Den største 

utfordringa for landbruket er svak lønnsomhet. Dette gjør det vanskelig å 

fornye driftsapparatet i tilstrekkelig grad. Landbruksmeldinga beskriver 

følgende mål/tiltak:

Visjon: Trøndersk landbruk – livsglede og verdiskaping 



Mål/satsinger: 

• Attraktiv næring for kompetente mennesker 

• Attraktive bygdesamfunn 

• Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser 

• Miljø og klimavennlig næring 

• Trøndelag en viktig del av kystskogbruket 

2.4.2.2 Mat 

Matsektoren inkludert foredling og primærproduksjon både fra sjø og 

land, er den største sektoren målt i verdiskaping og sysselsetting i fylket. 

Kystområdene i Trøndelag er blant de beste i verden for havbruk. 

Trøndersk fiskeoppdrett har over år vært det mest lønnsomme og 

miljøbevisste i landet. Fiskerinæringa viser nytenking gjennom utnyttelse 

av nye fangstbare arter. (LUR) Maneter og kongsnegl er nye arter som 

det drives forsøk med bl.a. i fangsting. Disse artene har et betydelig 

potensial i asiatiske markeder. 

Innen primærnæringene er det en rekke virkemidler som styrer 

utviklingen. Utfordringen ligger spesielt i å medvirke til gode nasjonale 

og lokale rammebetingelser. Landbruksmeldinga for Trøndelag peker på 

flere slike forhold. Verdiskapingsprogrammet Mat har fra 2008 

tydeliggjort en økt satsing på bedrifter som ønsker å vokse, og fra 2009 

utviklet en ny vekststrategisatsing. Markedet, både forbrukerne, 

dagligvare og serveringsnæringen, viser en økt etterspørsel etter lokale 

spesialiteter. Mange trønderske lokalmatbedrifter er en del av denne 

målgruppen etter flere år med systematisk arbeid. Det må jobbes 

målbevisst for å styrke den brede kompetansen og det økonomiske 

virkemiddelverktøyet bedriftene trenger for å gå inn i en vekstfase. For å 

lykkes vil det også være nødvendig med økt samarbeid mellom 

produsentene for å ha ryggrad til å klare en vekstsatsing. Økt 

markedsadgang setter store krav til bl.a. kvalitetssikring, volum, 

distribusjon, avtaleverk, kundeoppfølging og andre forbrukerretta tiltak. 

Nord-Trøndelag har i norsk sammenheng kommet langt i arbeidet med å 

styrke verdiskapinga knytta til lokal matproduksjon og utvikling av 

økologisk landbruk. 

Marin Strategiplan Trøndelag 2007-2010 er overordnet plan- og 

strategidokument i Trøndelag for å få til økt verdiskaping på marin 

sektor. Planen skal rulleres fra 2011. I tillegg til denne planen har det i 

løpet av de senere år vært et stort fokus på verdiskaping og miljøtenking 

ifb.m. vill-laksfisket, rømningsproblematikk i havbruksnæringa og 

bevaring av bestander i nord-trønderske elver. Kunnskapssenter for laks 

og vannmiljø er opprettet i Namsos. Dette har kommet inn på 

statsbudsjettet med årlige bevilgninger og har p.t. 3 tilsatte. 

Innen marin sektor er det viktig å sikre gode rammebetingelser for vekst 

innen konsesjonsreguleringene for lakseoppdrett, samt øke forståelsen 

for at fiskerinæringa i regionen er svært sårbar ut fra et den er relativt 

liten i landsmålestokk. For å utløse verdiskapingspotensialet i sektoren 

må det settes fokus på arbeidskraftbehov, rekruttering og 

15

16 



omdømmebygging. Dette gjøres gjennom flere trønderske /nasjonale 

delprosjekter. (”Kysten er klar”, ”Sett sjøbein” m.fl.) 

Blå og grønn sektor er preget av strukturutvikling både innen foredling 

og primærproduksjon og økning av volumet. 


• Bidra til økt volumproduksjon gjennom å styrke kompetansen i 

både blå og grønn sektor 

• Trøndelagsfylkene som foregangsfylker for økologisk landbruk 

• Videreutvikle lokal mat og koble dette med reiseliv 

• Følge opp tiltak i Marin Strategiplan 

2.4.2.3 Taktskifte for nye næringer på bygdene 

Det er behov for et taktskifte i arbeidet med å utvikle nye næringer på 

bygdene. Strukturendringene i primærnæringene og nye 

markedsområder gir muligheter for ny næringsutvikling, slik at vi fortsatt 

kan utvikle attraktive lokalsamfunn. Det er en utfordring å bidra til en 

integrert bygdeutvikling der utvikling av næring, attraktivitet, landskap og 

stedsutvikling skjer i en sammenheng. 

Lokal matproduksjon og natur- og kulturbasert reiseliv er eksempler på 

nye næringer på bygdene. Her kan nevnes at det fem-årige prosjektet 

”Magiske og verdifulle opplevelser i nord-trøndersk natur” er valgt som 

ett av ti nasjonale prosjekt i Verdiskapingsprogram for naturarven. Et 

annet eksempel er utvikling av grønne helseog velferdstjenester som 

er en ny satsing, og representerer et viktig område for utvikling av 

næringsmessig tjenesteyting. Dette inngår sammen med ”Gården som 

pedagogisk ressurs” i ”Inn på tunet”-satsinga. Det legges vekt på at flere 

kommuner utvikler opplegg for ”Gården som pedagogisk ressurs”. Dette 

sees også i sammenheng med entreprenørskapsarbeidet i 

skolesystemet. (se også kap. 2.4.1.3). Landbruksmeldinga peker på 

mulighetene som ligger i kulturlandskapet som grunnlag for 

næringsutvikling. I andre deler av landet er det satset på 

landskapsparker. Dette er unike natur- og kulturlandskap der 

lokalsamfunn og næring blir utvikla i fellesskap. 

Strategier/oppfølgingspunkter 

• Oppfølging av Landbruksmelding for Trøndelag (2009) og 

strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag 

2009-2012. 

• Kulturlandskap som grunnlag for ny næringsutvikling og 

attraktive bygdesamfunn 

2.4.2.4 Skogsatsingen 

Skogsektoren med foredlingsindustrien i fylket er den nest største 

sektoren ut fra omsetning, samtidig som den er den største 

eksportnæringa. Nord-Trøndelag, som i Kystskogbruket forøvrig, har et 

stort potensial for økt aktivitet og verdiskaping. Det ligger i høgere 

ressursutnyttelse ved økt hogst til trebruk og bioenergi, samt en 

klimaeffekt gjennom aktive skogtiltak. 

Skogkulturaktiviteten med bl.a. foryngelse og skjøtsel er lavere enn det 

hogsten skulle tilsi. Det må derfor legges tilrette for en aktivitetsøkning 

som sikrer kvalitet i framtidsskogen. Økt ressursutnytting og



verdiskaping betinger en målretta utbygging av en funksjonell 

infrastruktur. Dette handler om økt veibygging og utvikling av 

driftsmetoder og logistikk som sikrer økt tilgang til skogressursene slik at 

en får tatt ut verdiskapingspotensialene som er i verdikjedene. For å få 

til økt avvirkning er det viktig å ha fokus på skogeieren som forvalter og 

beslutningstaker. Skogressursene er fordelt på mange og relativt små 

eiendommer og det blir derfor viktig med tiltak som legger tilrette for 

at de mange skogeierne finner å ville utnytte sine skogressurser i 

næringsmessig sammenheng. Skognæringa i Trøndelag sin 

virksomhetside er at næringa fortsatt skal være en av de største 

verdiskaperne i Trøndelag. På grunnlag av Kystskogmeldinga er det 

utarbeidet et felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram som vil gå over 

flere år. 


• Følge opp tiltak i Kystskogmeldinga i samarbeid med aktuelle 

fylker gjennom fylkeskommunalt oppfølgingsprogram 

• Følge opp samarbeidet i regi av Skognæringa i Trøndelag og i 

regionale skognæringsforum 

• Støtte og utvikle kompetansetiltak i næringa 

2.4.2.5 Klima og energi 

Fylkestinget har satt ambisiøse mål for klima- og energiarbeidet. For å 

nå disse målene må klimagassutslipp og energibruk vurderes i all 

menneskelig aktivitet i Nord-Trøndelag. I tillegg skal det fokuseres på 

produksjon av fornybar energi. Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag 

behandles i fylkestinget i februar 2010. 

Kommunene har utformet, eller er i ferd med å utarbeide, egne klima- og 

energiplaner. Ambisjonsnivået og tilnærmingen i disse planene er noe 

forskjellig. Det er behov for samhandling for å løse klimautfordringene. 

Nord-Trøndelag har stor matproduksjon, og sektoren bidrar med en stor 

del av fylkets utslipp av klimagass. Det vil være viktig å bidra til mer 

klimavennlig utvikling av matproduksjon både i blå og grønn sektor. 

Skogbruket og bruk av tre har store muligheter til å binde og lagre CO2. 

Det bør derfor legges vekt på økt skogaktivitet og bruk av tre i bygg, 

som bioenergi og til erstatning for mindre klimavennlige materialer. 

Innen produksjon av fornybar energi har Nord-Trøndelag potensial til å 

ligge i fremste rekke. Potensialet er størst innen vindkraft og bioenergi, 

men også innen små vannkraftanlegg. Jordvarme er også aktuelt å 

utvikle. Fylkeskommunen er i ferd med å utarbeide en plan for småkraft, 

som vil bli lagt fram for fylkestinget tidlig i 2010. 

Mer miljøvennlig transport og infrastruktur og gode kollektivløsninger og 

helhetlig arealplanlegging må vektlegges. 

Utvikling av ny klimavennlig teknologi innen alle disse områdene vil 

være av avgjørende betydning. Med dagens energipriser og 

rammevilkår er det en utfordring at utviklingen blir i samsvar med 

målsettingene. 


• Følge opp fylkeskommunens og kommunens klima- og 

17

18 



energiplaner 

• Stimulere til utvikling av klimavennlig teknologi 

• Stimulere til utvikling av fornybar energi 

• Bidra til økt bruk av tre 

• Legge til rette for økt binding av CO2 gjennom økt 

skogproduksjon 

2.4.2.6 Mineralressurser 

En vurdering av mineralressursene i regionen viser et stort potensial 

som kan utvikles gjennom nærmere undersøkelse, planavklaring og 

infrastrukturinvesteringer. Grong-feltet er det området i Norge som har 

det største potensialet for funn av nye forekomster av kobber og sink. 

Kobberprisen er nå betydelig høyere enn det den var mens Grong 

Gruver var i drift. 

Det er grunnlag for å satse på videreforedling av skifere, serpentinitt og 

kleber. En større kalkforekomst undersøkes nå på Kongsmoen. 

Aplittforekomsten i Namsskogan er under utredning og prøvedrift er 

oppstartet. 

Kunnskap om grus og pukk i fylket skal nå utredes videre slik at tilgang 

på egnede forekomster forbedres. 

Strategi/oppfølgingspunkt 

• Utrede og legge til rette for næringsutvikling basert på 

mineralressurser 

2.4.2.7 Petroleumsressurser 

Aktiviteten i Norskehavet, spesielt på midtnorsk sokkel, skaper stor 

aktivitet og ringvirkninger i hele regionen. Omsetningen for næringslivet i 

regionen ligger på 10 mrd. kroner og antall årsverk har passert 6000. 

Potensialet for videre verdiskaping og økt sysselsetting basert på gass- 

og oljeressursene er stort, og det er et solid grunnlag for å øke 

leveransedelen fra næringslivet i regionen. Fylkeskommunen bidrar på 

mange arenaer for å markedsføre regionens fortrinn innen denne 

sektoren. 

Det er økende fokus på å ta i bruk naturgassen til ulike industrielle 

formål, samt innen transportsektoren. Ytre Namdal gassutvalg arbeider 

for ny ilandføring av naturgass-ressursene fra midtnorsk sokkel til 

Lauvøya i Vikna kommune. 


• Utrede og legge til rette for muligheten for ilandføring av 

naturgass til Ytre Namdal 

• Videreutvikle samarbeidet med oljenæringen og næringslivet i 

regionen for økt verdiskaping og sysselsetting lokalt og regionalt 

• Utvikle samarbeidet i Norskehavsregionen – ”Norskehavsrådet

2.4.3 Kommunikasjoner/infrastruktur 



Innledning. 

En velutviklet infrastruktur er en av de viktigste forutsetningene for å 

utvikle næringsliv og bolyst. Skal Nord-Trøndelag evne å konkurrere på 

eksportmarkedene må vi ha minst like god tilgang på kommunikasjoner 

som konkurrentene. Skal Nord-Trøndelag evne å konkurrere om den 

mest kvalifiserte arbeidskraften og dermed også økt bosetting, må vi 

framstå som et fylke der tilgangen både på digital- og kulturell 

infrastruktur ikke setter begrensinger. 

Regionalt Utviklingsprogram representerer ikke særlig omfang av 

økonomiske virkemidler for de store fysiske utbygginger av veier, 

flyplasser og bane, men i utviklingssammenheng er det likevel svært 

viktig at området underlegges et sterkt politisk fokus. Nasjonal 

Transportplan og Fylkesvegplanen er viktige dokumenter i denne 

sammenheng. Trøndelagssamarbeidet og samarbeidet gjennom 

Landsdelsutvalget er redskap for å få økt gjennomslagskraft opp mot 

sentrale myndigheter. 

2.4.3.1 Utbygging av digital infrastruktur 

Fylkestinget er pådriver for å bygge ut bredbånd i Nord-Trøndelag. 

Gjennom flere år er det gitt tilskudd til utbygging av slik infrastruktur. 

Fortsatt er det husstander i vårt fylke som ikke er tilknyttet 

bredbåndsnettet. Målet er full dekning. Derfor er det fortsatt behov for slik 

satsing. 

Først og fremst snakker vi om bredbåndsutbygging, men i noen tilfeller vil 

det også være aktuelt å gå inn på kombinasjonsløsninger som innebærer 

bruk av midler til tiltak som gir både bedret mobildekning og bredbånd i 

deler av fylket. 

Målet om full bredbåndsdekning har tatt utgangspunkt i hastigheter som 

vi kjenner som ADSL eller bredbåndsradio. Samtidig har det i sentrale 

områder i vårt fylke skjedd en omfattende utbygging av bredbåndsfiber, 

først og fremst i regi av NTE Bredbånd. Nord-Trøndelag ligger helt i 

norgestoppen når det gjelder dekning av raske bredbånd. Denne andelen 

kan økes betydelig når vi nå ser på mulighetene for å legge trekkrør for 

bredbåndsfiber i forbindelse med utbedring og asfaltering av 

fylkesvegene, og når kommunene ser på mulighetene for å legge trekkrør 

når de arbeider med veg, vann og kloakk, eller andre gravearbeider. 

Kommunaldepartementet har de siste årene bevilget ekstramidler til 

fylkene (kompensasjonsmidler for bortfall av differensiert 

arbeidsgiveravgift) for utbygging av digital infrastruktur. Det er viktig at 

departementet fortsetter denne ordninga slik at næringsliv og 

husholdninger i distriktene kan få lik tilgang på moderne digital 

infrastruktur som sentrale strøk. (se også kap. 3.7) 

Det må føres en god dialog med kommunene og lokalt næringsliv når de 

konkrete prosjektene skal identifiseres og gjennomføres. Det er derfor 

viktig at fylkeskommunen på ulike måter bekjentgjør for aktørene 

mulighetsrommet som disse virkemidlene gir. 

19

20 




• Utbygging av bredbånd i områder med spredt bosetting 

• Kombinasjonsløsninger mobil/bredbånd 

• Langsiktig mål om raskt bredbånd i alle deler av fylket 

2.4.3.2 Kulturell infrastruktur 

Det er avgjørende for en positiv nordtrøndersk identitetsutvikling og 

kulturbasert næringsutvikling å sikre en solid kulturell infrastruktur. Med 

det forstår vi fysiske anlegg, arenaer og nettverk, kunnskapsutvikling og 

formidling. Store anlegg for idrett genererer også arbeidsplasser og 

verdiskaping. Enkelte anlegg gir dessuten rom for betydelig 

tilleggsaktivitet knyttet til nasjonale/internasjonale arrangement, reiseliv 

og annen næringsvirksomhet. 


• Oppfølging av Idrettspolitisk manifest 

• Oppfølging av Handlingsplan for kulturminnepolitikken 

• Oppfølging av Plan for profesjonell kunst 

• Oppfølging av Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009- 

2016 

• Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 

2.4.3.3 Internasjonal infrastruktur 

At norske (og nordtrønderske) myndigheter og bedrifter deltar aktivt på 

internasjonale arenaer og gjennom dette bedrer rammebetingelsene for 

utvikling er viktig. Det internasjonale arbeidet foregår i nært samarbeid og 

arbeidsdeling mellom fylkeskommunene og et bredt partnerskap i og 

utenfor Trøndelag. For ungdom er det viktig å ta del i internasjonale jobb- 

og utdanningsmuligheter. 

Internasjonal strategi for Trøndelag har fokus på ungdom, næringsliv og 

distriktsutvikling. 

For næringslivet er målet at trønderske bedrifter skal opparbeide/tilføres 

tilstrekkelig kompetanse for å kunne virkeliggjøre internasjonale potensial 

og markedsmuligheter. Det er etablert en politisk ledet oppfølgingsgruppe 

som i første rekke ser på samarbeid/samordning av aktører. (se også 

kap. 2.4.1.5) 

Strategier for å nå dette målet er: 

• Styrke innsatsen for å opparbeide/tilføre internasjonal 

kompetanse og nettverk hos næringslivet i regionen 

• Styrke samarbeidet og samordningen av aktører og prosjekter 

som arbeider for internasjonalisering av næringslivet 

2.4.4. Livskvalitet 

Innledning 

Vår utfordring er å synliggjøre at Nord-Trøndelag er et attraktivt 

bostedsalternativ både når det gjelder infrastruktur, servicetilbud og 

sosiale og kulturelle betingelser. Arbeidet må være rettet mot å utvikle 

steder hvor det både er attraktivt å bo og attraktivt å etablere seg. Gode 

stedsutviklingsprosesser krever mobilisering, medvirkning og dialog.



Steder med positivt omdømme er mer attraktive både når det gjelder 

næring og livskvalitet. Et attraktivt samfunn har et rikt tilbud av fritids- og 

kulturaktiviteter. Dette gir grunnlag for identitetsbygging, etablering og det 

bidrar til å bedre folkehelsen. Tettstedene og landsbygda må få en 

utforming som bygger opp under byggeskikk og identitet. 

Enkeltmennesker og befolkningsgrupper har imidlertid forskjellige behov. 

Dette må det tas hensyn til når vi prioriterer utviklingsinnsatsen. 

En målrettet stedsutvikling er et godt redskap for å skape kvalitativt gode 

fellesrom og positive opplevelser. Lokalsamfunnene må gis anledning til å 

fremme egen kultur og utvikle egne stedsidentiteter. Dette er vesentlig i 

forhold til lokal stolthet, optimistiske holdninger og videreutvikling av 

samfunnene basert på tilhørighet og deltakelse. 

2.4.4.1 Stedsutvikling 

Bedre livskvalitet gjennom et helhetlig fysisk, sosialt og kulturelt miljø 

betyr stadig mer for folk. Befolkningen og næringslivet stiller skjerpede 

krav til gode estetiske omgivelser og opplevelser. En videre opprusting og 

videreutvikling av våre offentlige rom er derfor en god investering. Mange 

kommuner i Nord-Trøndelag arbeider aktivt med opprusting av 

kommunesentrene. Prosessene er sammensatte og omfatter ofte flere 

utbyggingstrinn over flere år. Det er derfor riktig å videreføre og utvikle 

nye forpliktende partnerskap for å sikre gjennomføringen av 

stedsutviklingsprosjektene i kommunesentrene og andre særskilte 

områder. 

I vårt fylke har vi et godt utgangspunkt til å videreutvikle mange 

spennende bygnings- og kulturmiljøer i et tett samarbeid mellom private 

og offentlige aktører. Hittil har virkemiddelbruken vært konsentrert om 

opprusting av torg og handlegater som viktige møteplasser. I det videre 

arbeid med stedsutvikling bør vi i større grad støtte 

sentrumsutviklingsprosjekter som fremmer det enkelte stedets identitet. 

Det kan videre være riktig å delta i utviklingen av helhetlige prosjekt som 

fremmer selve bruken av våre torg og offentlige møteplasser fordi det er 

nettopp her mange av våre sosiale og kulturelle handlinger og 

opplevelser kan finne sted. Satsingen på gjennomføringen av de 

helhetlige utviklingsplanene og styrking av stedsidentiteten for Stiklestad 

Nasjonale Kultursenter, Falstadsenteret og høgskolesenteret på Røstad 

fortsettes. Videre vil det være riktig å vurdere deltakelse i nye nasjonale 

forsøksprogram for utvikling av attraktive lokalsamfunn. 


• Oppruste viktige offentlige fellesrom 

• Styrke bruken av våre offentlige fellesrom 

• Styrke stedsidentiteten 

• Utvikle forpliktende partnerskap 

2.4.4.2 Folkehelse 

I Nord-Trøndelag er prioriteringer og innsats innen folkehelsearbeid 

hovedsaklig basert på samme kunnskap som ligger til grunn for de 

nasjonale innsatsområder. Det er liten grunn til å tro at vårt fylke er 

vesentlig annerledes enn landet for øvrig når det gjelder utfordringer 

innenfor folkehelseområdet. Vi må i enda større grad ta hensyn til og 

bruke lokal kunnskap. Slik lokal kunnskap kan vi få ved å utnytte HUNT3- 

21

22 



data, og tilbakeføre disse til kommunene på en slik måte at de omsettes 

til målrettede kunnskapsbaserte strategier og tiltak. 

Folk må nås i dagliglivet. De sunne og gode tilbud, som samtidig 

oppfattes som enkle og naturlige tilbud, må utvikles på dagliglivets 

arenaer (skole, arbeidsplass, bomiljø og nærmiljø). For å få til dette må 

hver kommune ha ressurser til å få synliggjort og koordinert 

folkehelseinnsatsen. Fylkeskommunen ønsker å støtte opp om dette som 

en del av oppbyggingen av partnerskap for folkehelse mellom regionalt 

og lokalt nivå. 


• Ta i bruk HUNT3-data 

• Støtte opp om etableringen av partnerskap for folkehelse 

• Oppfølging av Lov om fylkeskommuners oppgaver i 

folkehelsearbeidet 

2.4.4.3.Toleranse 

Tolerante og åpne samfunn er attraktive og kreative. Prosjektet 

”Toleranse Nord-Trøndelag” har en målsetning om et Nord-Trøndelag 

hvor folk verdsetter menneskelig utfoldelse og mangfold som 

utgangspunkt for trygghet, trivsel og utvikling. ”Toleranse Nord- 

Trøndelag” bidrar til denne målsettingen ved å drive direkte 

holdningsskapende arbeid, samt å finansiere aktiviteter som øker folks 

kunnskap og forståelse, konfronterer og endre holdninger, og bidra til at 

folk oppfører seg tolerant overfor hverandre. En nær tilknytning mellom 

fag, forskning og praksis skal sikre brukbarheten i arbeidet. Toleranse 

Nord-Trøndelag er ønsket av ungdom, styres av ungdom, og har 

mennesker i Nord-Trøndelag som utgjør ungdoms sosiale omgivelser 

som målgruppe. 

Strategi/oppfølgingspunkt: 

• Utvikle toleranse som grunnleggende verdi gjennom konkrete 

satsinger 

2.4.4.4 Kultur som livskvalitet og attraksjonskraft 

Alle innbyggere i fylket bør ha et godt kulturtilbud som spenner fra 

opplevelser av profesjonell kunst, aktiv deltakelse i lag og organisasjoner, 

utøving av amatørvirksomhet og kunnskapsbygging om kulturhistorien. 

Det skapende står sentralt i all menneskelig utvikling. Alle skal kunne 

delta, uavhengig av forutsetninger. Kulturdeltakelse bidrar til å utvikle 

skapende evner og til å styrke mestringsevnen. 

For ungdom er sosial tilhørighet helt avgjørende for opplevd livskvalitet. 

Oppvekstmiljøet kan være avgjørende for lysten til å skape seg et liv på, 

eller å flytte tilbake til, eget hjemsted. Ungdom må få være med på å 

utforme framtidas møtesteder og tilbud på ungdommens egne premisser. 

Det er de senere år lagt vekt på å inkludere ungdom i planleggingen, både 

på kommunalt og regionalt nivå. 


• Tilrettelegge for kulturdeltakelse for alle



• Bruke kulturtilbud og kulturdeltakelse som en utviklingskraft for 

styrket livskvalitet, og i arbeidet med lokal og regional 

identitetsbygging 

2.4.4.5 Likestilling 

Likestilling handler om en forståelse av å fremme deltakelse, påvirkning 

og like muligheter for alle. Erfaring viser at det fortsatt er behov for tiltak 

for å utvikle Nord-Trøndelag til en attraktiv region for alle. En viktig del av 

dette er å engasjere både kvinner og menn i utviklingsprosesser og 

prosjekter. Kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser er et 

viktig redskap for å påvirke dette arbeidet. (se også kap. 1.5) 

Fylkestinget vedtok i desember 2008 en Strategi for likestilling og 

mangfold i Nord-Trøndelag. Satsingsområdene i strategien er oppvekst, 

arbeidsliv, medvirkning og bolyst. Det er nedsatt en styringsgruppe for 

oppfølging av strategien, ledet av fylkesråd for kultur og med 

representanter fra fylkesmannen, KS og fylkeskommunen. 


• Oppfølging av Strategi for likestilling og mangfold 

2.4.5. Prinsipper for bruken av virkemidler 

Virkemidlene i programmet skal gå til prosjekter som samsvarer med 

programmets prioriterte mål og strategier. Virkemidlene skal også brukes 

til å følge opp allerede pågående prosjekter. (se vedlegg 1) Midlene skal 

ikke gå til drift. 

Når det gjelder prosjektene som fylkeskommunen bevilger støtte til 

(omfatter altså ikke de midlene som Innovasjon Norge, m.fl. får til 

forvaltning) ønsker fylkeskommunen å rendyrke det tilretteleggende 

perspektivet. 

Det skal som hovedregel være en næringsmessig begrunnelse når 

fylkeskommunen deltar i finansieringen av prosjekter gjennom 

programmet 

Det må kunne sannsynliggjøres at prosjekter som får støtte har en 

åpenbar positiv samfunnsøkonomisk virkning og bidrar positivt til å 

oppfylle fylkesplanens mål og fylkesrådets politikk jfr. også fylkesrådets 

politiske plattform. 

Prosjekter må synliggjøre en regional effekt. Det vil si at prosjektene må 

ha virkning utover for eksempel en kommune. Også i prosjekter som 

omsøkes fra enkeltkommuner vil det bli lagt vekt på det regionale 

perspektivet. 

Det er anledning til å bruke midlene i programmet til samfinansiering med 

andre aktører, både private og offentlige. Omfanget av egenfinansiering 

fra prosjekthaver og/eller medfinansiering fra andre offentlige eller private 

aktører er en nyttig indikasjon på prosjektets samfunnsmessige verdi. 

Egenfinansiering kan være både i form av tid og penger. 

23

24 



Det bør normalt ikke gis høyere støttesats enn 50 prosent av prosjektets 

kapitalbehov. 

Tiltak rettet mot kvinner og ungdom skal prioriteres. For slike prosjekter 

kan støttesatsen være inntil 75 prosent. 

2.5. Regional satsing Indre Namdal 

Fylkesdelplan for Indre Namdal ble vedtatt 18.2.2009. Planen ble fulgt 

opp med et handlingsprogram hvor det framgår behov for styrking av 

utviklingsarbeidet for å møte de spesielle utfordringene regionen har 

knytta til nærings- og samfunnsutvikling, bolyst og opprettholdelse av 

folketall. 

Operasjonaliseringen av fylkesdelplanen krever en tung satsing og 

ekstraordinær virkemiddelbruk i Indre Namdal. Fylkeskommunen vil 

avsette en egen økonomisk ramme til dette. Omfang, innretning og 

organisering av satsingen utvikles årlig i partnerskap med Indre Namdal 

Regionråd. 

2.6. Regional satsing i kystkommunene i Namdal 

I forbindelse med tildelingen av laksekonsesjoner overfører Fiskeri- og 

kystdepartementet en andel av laksekonsesjonsmidlene til 

fylkeskommunene til fri bruk innen fylkeskommunens 

virksomhetsområder. Det foreslås at midlene avsettes som 

”kystutviklingsmidler” innen Regionalt Utviklingsprogram, og med 

disposisjon over flere år. 

Prinsipper for bruk av midlene: 

-nærings- og samfunnsutvikling i kystkommunene 

-næringsutviklingstenking innen marin sektor 

-oppfølging av Marin Strategiplan Trøndelag 

-FoU-aktiviteter knytta til fiskeriog havbruk/kystkommunene 

-lokal og regional veilednings- og forvaltningskompetanse innen fiskeri 

og havbruk 

Omfang, innretning og organisering av satsingen utvikles årlig i 

partnerskap med berørte kommuner.



3. Utviklingsområder med egne økonomiske 

rammer 

I dette kapitlet omtales en rekke satsinger der fylkeskommunen overfører 

midler til andre aktører for oppfølging av spesielle områder av 

utviklingsarbeidet. Disse satsingene er en viktig del av fylkeskommunens 

partnerskapsarbeid og fylkeskommunen har, i tillegg til 

finansieringsrollen, også viktige roller i oppfølgingen. 

De politiske og strategiske føringene i RUP 2010 gjelder også for 

oppfølging av disse områdene og forvaltningen av virkemidlene. (se 

spesielt kapitlene 1.1, 2.2 og 2.4) 

For å ivareta kjønnsperspektivet, er det viktig at beslutningsorganene hos 

forvalterne av virkemidlene har en sammensetning som ivaretar dette. 

3.1 Bedriftsutvikling – Innovasjon Norge 

Innovasjon Norge (IN) er en stor organisasjon med kontorer i alle fylker 

og mer enn 30 land. Kontoret i Nord-Trøndelag er det redskap 

fylkeskommunen benytter i det bedriftsrettede arbeidet. Fylkeskommunen 

overførte i 2009 55 mill. kroner til bedriftsutvikling og 2,75 mill. kroner til 

regional transportstøtte. IN sine tjenester er: 

Finansiering – IN Nord-Trøndelag disponerer lån og tilskudd til 

bedriftsprosjekter. Dette er nasjonale midler og 

landbruksvirkemidler i tillegg til bevilgningene gjennom RUP og 

utgjorde i 2009 620 mill. kroner. Kontoret håndterer en 

låneportefølje på om lag 500 mill. kroner. 

Kompetanse - eksempler på kompetansetiltak er FRAM som skal 

tilføre bedriftene strategi- og ledelseskompetanse, 

etablereropplæring, Fyrtårn som er et utviklingsprogram for 

kvinnelige bedriftsledere og Alkymisten som er et 

etablererprogram for ungdom. 

Rådgivningstjenester - bl.a. internasjonal markedsjekk, 

internasjonal markedsanalyse, handelsteknisk rådgivning, 

designrådgivning og råd om beskyttelse av produkter og 

immaterielle rettigheter. 

Nettverkstjenester – for eksempel arbeid i omstillingsområder og 

med flerbedriftsprosjekter som Bedriftsnettverk og Arenaprogrammet. 

Profileringstjenester – tiltak for å synliggjøre Norge og norsk 

næringsliv i Norge og utlandet.. 

IN vil i 2010 videreføre et nært samarbeid med det regionale 

partnerskapet. Samarbeidet med kommunene videreutvikles slik at 

tjenestene er koordinert og bedriftene får best mulig service. Som tidligere 

vil ungdom og kvinner være spesielle fokusområder i Innovasjon Norges 

arbeid. 

25

26 



IN’ arbeidsområder er: 

• Entreprenørskap 

• Vekst i bedrifter 

• Innovasjonsmiljøer 

INs prioriterte bransjesatsinger i Nord-Trøndelag i 2010 er: 

• Landbruk 

• Reiseliv 

• Kultur- og opplevelsesnæringene 

• Energi og miljø 

• Sjømatnæringen 

Fylkeskommunen vil i 2010 overføre 51 mill. kroner av 

distriktsutviklingsmidlene og 1 mill. kroner fra fylkeskommunens 

utviklingsmidler til Innovasjon Norge til bedriftsutvikling, og 2 750 000 

kroner til transportstøtte. 

Innen rammen for bedriftsutvikling bes IN om å videreføre satsingen på 

prosjekter innen kulturnæringer. Omfanget på en slik satsing bør være på 

2 mill. kroner. Det er viktig at dette arbeidet skjer i tett samarbeid mellom 

nærings- og kulturområdet. 

Bedriftsutviklingsrammen skal også gi rom for å videreføre ordningen 

med støtte til små, nyetablerte vekstforetak (Ny Vekst) innen en ramme 

på 6,7 mill. kroner, og behovet for nyskapingsmidler i kommuner utenfor 

det distriktspolitiske virkeområdet (Levanger og Stjørdal). 

Innovasjon Norge avsetter en egen ramme for etablererstipend. 

Innovasjon Norge disponerer også fra fylkeskommunens ramme på lån 

og aksjekapital fra Regionalt Utviklingsfond. 

3.2 Samarbeid med andre regioner 

3.2.1 Territorielt samarbeid (Interreg) 

Interreg inngår som et av målene for regional utvikling i EU - Mål 3. 

”Territorielt samarbeid”. Gjeldende interregprogram går fra 2007-2013. 

Fylkeskommunen har positive erfaringer med samarbeidet Trøndelag – 

Jämtland og deltar i det nye Interreg IVA (Sverige/Norge) som kom i gang 

i 2008. I Statsbudsjettet for 2010 er det avsatt 5 490 000 kroner til Nord- 

Trøndelag som statens bidrag til gjennomføring av programmet. 

Den sørsamiske interregsatsingen er nå lagt til Interreg IVA NORDprogrammet 

og Nord-Trøndelag fylkeskommune har sekretariatet for 

dette. 

Innen Mål 3 Territorielt samarbeid inngår også de transnasjonale 

programmene for Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi (Interreg IVB) 

samt et interregionalt program(Interreg IVC). I statsbudsjettet er det satt 

av egne midler til disse satsingene og Nord-Trøndelag kan delta i dem 

dersom det fremskaffes regional medfinansiering.



Program er utarbeidet for de ulike interregprogrammene og 

fylkeskommunen medfinansierer prosjekt med midler avsatt i RUP. Man 

kan også stimulere til deltakelse i andre EU-programmer innen disse 

midlene. 

Det er så langt satt i gang mange prosjekt som fylkeskommunen er 

medfinansiør på innen interreg, dog med mindre behov for 

medfinansiering fra fylkeskommunen enn anslått. For 2010 vurderes det å 

ikke være behov for ytterligere bevilgning til regional medfinansiering over 

RUP. 

3.2.2 Samhandling i Trøndelag 

Det er enighet i Trøndelag om å videreføre samhandlingen på sentrale 

utviklingsområder. 

Felles fylkesplan er grunnlaget for samhandlingsprogrammet og et 

hovedmål for programmet er at satsingen skal bidra til en balansert 

utvikling i hele Trøndelag. Det er pekt på 3 kriterier som grunnlag for valg 

av satsinger: 

• Det må gjøre en forskjell at hele regionene står samlet om det. 

• Det må finnes ressurser å sette inn 

• Det må være en sjanse for å lykkes 

Trondheim har det siste året tona ned sin rolle i trøndelagssamarbeidet, 

og retta større oppmerksomhet mot samarbeidet i Trondheimsregionen. 

På flere områder kan det vises til klare positive resultater av 

samhandlingen, dette gjelder bl.a. det internasjonale arbeidet, 

innovasjonsarbeidet, reiselivssatsingen og arbeidet med å utvikle 

kulturnæringene. Også innen viktige tjenesteområder som for eksempel 

helse kan det vises til positive resultat bl.a. bidro et samlet trykk fra 

regionen til å rette opp skjevfordelingen mellom de ulike helseregionene, 

noe som tilførte regionen betydelige ressurser. 

Det vises for øvrig til Felles fylkesplan 2009-2012 og 

Samhandlingsprogram 2010. 

3.2.3 Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) 

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) er et 

regionalpolitisk samarbeidsorgan for de fire nordligste fylkene. LU er 

fylkeskommunenes felles apparat for de oppgaver hvor felleskap i nord er 

hensiktsmessig. I noen sammenhenger kan det også være aktuelt med 

felles samarbeid i hele ”det nordenfjeldske Norge”. I enkelte saker har det 

også vært samarbeid med øvrige landsdelssamarbeid, for eksempel 

Vestlandssamarbeidet, om Kystskogmeldingen og Hurtigruten. 

Fylkestinget vedtok i juni 2007 å slutte seg til Landsdelsutvalgets program 

for perioden 2008-2011. Programmet har tre hovedarbeidsfelt: 

27

28 



• Regionalpolitikk, samferdsel og nordområdene 

• Næringspolitikk og rammebetingelser 

• Internasjonale arbeidsoppgaver og samarbeid 

I 2009 har LU-samarbeidet vært nyttig for Nord-Trøndelag på flere 

områder. Her kan nevnes: 

• Kystskogbruket, oppfølging av kystskogmeldingen 

• LUs utviklingsarbeid knyttet til inntektssystemet 

• Et bredt utredningsarbeid om LU-fisk, og LU-Fisk utvalg er 

opprettet for å øke fokus på fiskeri/havbrukspolitikken i Nord- 

Norge 

• I reiselivssammenheng har LU signalisert at de ønsker å bidra til å 

gjennomføre Reiselivsstrategi for Trøndelag 

• Arbeidet med felles innspill til NTP 2010-2019 og arbeid med 

rammevilkår for Hurtigruten er videreført 

• I mai 2009 ble det arrangert konferanse i Bodø med fokus på 

mulighetene på marin sektor i Nord-Norge 

• I mars 2009 vedtok LU å styrke arbeidet med tilrettelegging for 

fornybar energiproduksjon i landsdelen på et overordnet nivå. I 

LUs møte i november 09 legges det fram en oversikt over status 

og hva det jobbes med i de ulike fylkene innenfor området. Det vil 

også bli vurdert nye samarbeidstiltak. 

For 2010 foreslås bevilgningen til LU videreført med 3 mill. kroner. 

3.3 Omstillingskommuner 

Dersom ekstraordinære utfordringer knytta til nedleggelser av 

næringsvirksomhet oppstår i en kommune, kan denne søke om status 

som omstillingskommune. Både kommunen selv, fylkeskommunen, 

Innovasjon Norge og staten har ulike ansvar i en slik situasjon. Dersom 

kommunen oppnår status som omstillingskommune har de samme 

aktørene et langsiktig oppfølgingsansvar. 

Meråker kommune fikk i 2007 status som omstillingskommune som følge 

av at Elkem la ned smelteverksdrifta i Kopperå. (”Statlig ekstrainnsats i 

omstillingsområder”) Fylkeskommunen fikk tilført 25 mill. kroner ved 

behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2007. I omstillingsperioden 

forventer staten at fylkeskommunen tilfører kommunen en ekstrainnsats 

på 11 mill. kroner, slik at samla støtte fra stat/fylkeskommune vil ligge på 

36 mill. kroner i de årene omstillingsprogrammet går. 

Omstillingsleder ble ansatt høsten 2008 og prosjektet gjennomføres nå i 

nært samarbeid med Proneo AS. På denne måten får en også dratt nytte 

av partnerskapets erfaringer fra tidligere omstillingsprosesser i fylket. 

Det avsettes 3 380 000 kroner av den statlige rammen og 1 900 000 

kroner fra fylkeskommunen til dette arbeidet i 2010. 

Nærøy kommune har i løpet av de siste årene mistet et betydelig antall 

arbeidsplasser, bl.a. innen fiskeindustri. I 2007/2008 ble også meieriet på 

Kolvereid nedlagt, samtidig som verftsindustrien opplever store



utfordringer knytta til finanskrisen. Som en følge av dette har kommunen, 

i samarbeid med nabokommunene Leka og Vikna, og med støtte fra 

fylkeskommunen, søkt staten om omstillingsstatus. I Statsbudsjettet for 

2010 har fylkeskommunen fått tildelt ekstramidler for å følge opp dette 

prosjektet. Det gir grunnlag for en omstillingssatsing på totalt 6 mill. 

kroner, hvor kommunene er utfordret til å gå inn med 1,5 mill. kroner. 

Snåsa kommune opplevde en spesiell utfordring da Øverbygg gikk 

konkurs i 2008. Som en følge av dette ble det i 2009 etablert et toårig 

omstillingsprosjekt med mål om å få etablert ny næringsvirksomhet i 

kommunen. Prosjektet er fullfinansiert for toårsperioden, og satsingen 

følges opp av aktørene også i 2010. 

Innovasjon Norge har sammen med fylkeskommunen en faglig 

oppfølgingsrolle opp mot disse kommunene. 

Verdal gjennomførte fra 2002 et nyskapings- og utviklingsprosjekt der 

målet bl.a. var å skape en mer robust næringsstruktur og et næringsliv 

som i mindre grad var avhengig av utviklingen ved Aker Verdal. I tillegg 

tok prosjektet tak i en del andre grunnleggende utfordringer i 

Verdalssamfunnet bl.a. gjennom en relativt tung satsing på kultur/bolyst. 

Etter 6 år var resultatet 250 nye arbeidsplasser, et levende sentrum og 

stor aktivitet, optimisme og tro på framtida både blant politikere, 

næringsliv. Industriområdet Ørin har gått fra å være dominert av én 

hjørnesteinsbedrift til å bli et hjørnesteinsmiljø. 

Ved årsskiftet 2009/10 er situasjonen igjen dramatisk for 

Verdalssamfunnet. Finanskrisen har resultert i en avventende holdning til 

å investere på sokkelen, noe som har ført til at Aker Verdal for tiden er 

uten oppdrag. Dette har konsekvenser for hele Innherred. I tillegg er det 

stor usikkerhet mht. GE Energys framtidige planer om produksjon av 

offshore vindmøller - her er det tatt kontakt fra politisk nivå i kommunen 

med tanke på å legge til rette for slik industri i Verdal. I denne situasjonen 

er det viktig at det etableres en lokal/regional beredskap for å møte 

utfordringene, men også mulighetene som ligger her. I et slikt arbeid er 

det viktig at både kommunen, fylkeskommunen og staten bidrar. (se også 

kap. 2.3). Rammen som er avsatt til omstilling gir også rom for oppfølging 

av den spesielle situasjonen i Verdal. 

3.4 De videregående skolene som utviklingsaktør 

Våre videregående skoler har en viktig rolle for å nå de vedtatte politiske 

målsettingene i Nord-Trøndelag. Skolenes rolle som regional 

utviklingsaktør er først og fremst forankret i deres primære oppgave, som 

er å utdanne flest mulig ungdommer på best mulig måte og med best 

mulig resultat. I tillegg skal skolene være kompetanseleverandører til 

voksne og bidra til lokal utvikling og samhandling. I den grad skolene skal 

involveres i satsinger som går ut over sine primære oppgaver, må dette 

begrunnes i at engasjementet innebærer en kompetanseheving som vil 

øke kvaliteten på primærtjenestene. 

Det er de siste årene bevilget 3 mill. kroner årlig for å styrke det 

operative utviklingsarbeidet ved skolene. Bakgrunnen er at skolene har 

29

30 



ulike forutsetninger og ulikt finansielt grunnlag for å ivareta rollen som 

regional utviklingsaktør. Bevilgningen er gitt gjennom Regionalt 

Utviklingsprogram, men utenfor programmets gjeldende prinsipper for 

bruken av virkemidler (se s. 23). Grunnbevilgningen på 3 mill. kroner 

videreføres i 2010. Utover dette konkurrerer skolene på lik linje med 

andre utviklingsaktører om midler til prosjekter. 

Det etterlyses en klarere kopling mellom den enkelte skoles faginnretning 

og innretningen på utviklingsrollen, samtidig som koplingen til det lokale 

næringslivets utfordringer må bli tydeligere. Dette vil derfor være en viktig 

del av beslutningsgrunnlaget når skolene søker utviklingsmidler. 

3.5 Kommunalt tiltaksarbeid 

Kommunene er førstelinjetjeneste i tiltaksarbeidet. Kommunene er 

nærmest det lokale næringslivet og lokalsamfunnet og har dermed en 

viktig funksjon som samarbeidspartner, veileder, samt å ivareta kontakt- 

og være døråpner opp mot regionalt nivå. Et viktig element i dette 

arbeidet er forvaltning av midler til regional utvikling på lokalt nivå. 

Ut fra tilbakemeldinger fra møtene med aktørene ble det i 2009 

konkludert med at ordningen med fond oppfattes som et svært viktig 

virkemiddel for utviklingsarbeidet i egen kommune/region. Mye tyder på at 

de som har felles fond oppnår en tilleggseffekt gjennom samarbeidet, 

men at det også er viktig for de fleste kommunene å ha mulighet for å 

disponere deler av fondet selv. Dette gjelder ikke minst muligheten for et 

lokalpolitisk engasjement i næringsutviklingsarbeidet. 

For 2009 ble det foreslått en ny modell for fordeling av fond. For å sikre 

forutsigbarheten, videreføres denne modellen også i 2010. Midler 

øremerket i statsbudsjettet til kommunale fond, 15 790 000 kroner, 

fordeles etter de distriktspolitiske sonene som gjelder for statlige 

virkemidler. 

I sone IV (Leka, Vikna, Nærøy, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Høylandet, 

Grong, Snåsa, Fosnes, Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, 

Verran, Mosvik, Meråker) får hver kommune 683 000 kroner som 

grunnbeløp til kommunalt fond. 

I sone III (Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verdal, Frosta) får hver kommune 

623 000 kroner som grunnbeløp til kommunalt fond. 

I sone II (Levanger) får kommunen 557 000 kroner som grunnbeløp. 

I sone I (Stjørdal) får kommunen 507 000 kroner som grunnbeløp. Dette 

beløpet tas av fylkeskommunens eget fond. 

Regionalt samarbeid er ønsket i Nord-Trøndelag. Erfaringene viser også 

at samarbeid gjennom regionale fond har gitt positive ringvirkninger. For å 

stimulere til fortsatt regionalt samarbeid, legges det derfor ut 75 000 

kroner pr kommune, dersom kommunene legger inn minimum 75 % av 

de kommunale fondene i et felles regionalt fond. I samarbeidsregioner



hvor kommunene har ulik distriktspolitisk status (og dermed ulike beløp i 

fond) legges det minste fondet til grunn for 75%-regelen. 

Total avsetning til kommunale/regionale fond vil utgjøre maksimalt 

17 440 000 kroner, hvorav 15 790 000 kroner til kommunale fond og 

1 650 000 kroner i ekstra påplussing til regionale fond (22 kommuner 

fordi Flatanger og Frosta ønsker egne fond i 2010.). 

Det vil bli utarbeidet egne partnerskapsavtaler med de enkelte fondene. 

Partnerskapsavtalene vil også inneholde et forpliktende samarbeid 

mellom fylkeskommunen og kommunene om oppfølging av Regionalt 

Utviklingsprogram. 

Saksbehandling for de kommunale og regionale fondene på bedriftssaker 

skjer i dag uten særlig kontakt med Innovasjon Norge. Samtidig jobber 

Innovasjon Norge med etableringer hvor den lokale innsikten er av stor 

betydning for konklusjonen i saken, men hvor det i dag ikke skjer noen 

særlig medvirkning fra det kommunale nivået. Fylkeskommunen har 

avtaler med alle kommunene om fond og Innovasjon Norge har avtaler 

om nærmere samarbeid med 11 kommuner. Det skulle derfor ligge til 

rette for en bedre arbeidsdeling mellom kommunene og Innovasjon 

Norge. Kommunene bør ha et utvidet ansvar for alle saker som krever 

lokal innsikt og for prosjekter som har et lokalt marked, slik dette prøves 

ut gjennom avtalen med Steinkjer kommune. På den annen side bør 

Innovasjon Norge ha ansvar helt fra starten i saker for potensielle 

vekstetablerere og for innovasjonsprosjekter på nasjonalt og 

internasjonalt nivå. 

3.6 Sørsamisk språk, næring og kultur 

Det samiske bosettingsområdet omfatter området fra østspissen av 

Kolahalvøya i Russland til Engerdal i Norge og Idre i Sverige. Som del av 

en til dels internasjonal samisk kultur, har Nord-Trøndelag også en 

sørsamisk befolkningsgruppe. Tradisjonelt er den sørsamiske kulturen 

sterkt knyttet til næringsutøvelse og reindriften har derfor utviklet seg til å 

være hovedbærer av denne kulturen. Reindriften bidrar bl.a. til at 

sørsamisk språk, naturkunnskap, sosiale nettverk og slektsrelasjoner 

holdes i hevd. 

Høgskolen i Nord-Trøndelag har den nasjonale rollen innen høyere 

utdanning når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Grong videregående 

skole har ansvar for videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Her er det 

viktig med involvering i de nettverkene som fungerer. 

I Regionalt Utviklingsprogram for 2008 og 2009 ble det avsatt 500.000 

kroner til å utvikle en egen satsing for å utvikle sørsamisk næring og 

kultur. I tillegg bevilger Sametinget hvert år en egen pott på 1.2 mill. 

kroner til fylkeskommunen og 3 mill. kroner til Snåsa kommune for å 

skape funksjonell tospråklighet og synliggjøring av sørsamisk språk og 

kultur. NAV i Nord-Trøndelag arbeider for å utvikle Snåsa som et 

kompetansesenter for sine tjenester i det sørsamiske området. 

31

32 



Disse satsingene videreutvikles i 2010 i partnerskap med det sørsamiske 

miljøet i fylket, og for å sikre en god dialog med det sørsamiske miljøet er 

det opprettet et eget Kontaktforum for samiske saker i NT. Dette 

kontaktforumet vil også være en viktig premissgiver for utviklingen av 

denne satsingen. 

Til sammen representerer dette en betydelig satsing på sørsamisk språk, 

næring og kultur og det avsettes samlet 1.7 mill. kroner i 2010 til dette 

arbeidet. 

Det vises for øvrig til kap. 3.2.1 ”Territorialt samarbeid”/Interreg som også 

inneholder en egen sørsamisk satsing. 

For 2010 er Regionalt Utviklingsprogram for første gang i sin helhet 

oversatt til sør-samisk og kan lastes ned fra www.ntfk.no. 

3.7 Kompensasjonsmidler for differensiert arbeidsgiveravgift 

I 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) gjeninnført i Nord- 

Trøndelag. Bortsett fra Leksvik og Frosta, fikk alle kommunene i vårt fylke 

tilbake ordningen på samme nivå som tidligere. I Statsbudsjettet er det 

lagt opp til at fylkeskommunene får tildelt midler over kap. 551 post 61 for 

en ekstrainnsats i kommuner med bedrifter som ikke fikk tilbake 

ordningen. Ordningen er todelt; 

Den ene delen er en direktekompensasjon til bedrifter i kommuner for å 

kompenseres for økte kostnader. I og med at de aller fleste kommunene i 

Nord-Trøndelag har fått tilbake ordningen, vil dette for framtida 

sannsynligvis bli beskjedne beløp for Nord-Trøndelag (i 2009 1.1 mill. 

kroner). Midler som tilflyter fylket innenfor denne ordningen vil bli fordelt i 

samarbeid med berørte kommuner. 

Den andre delen er en bevilgning som har sitt opphav i endringer i 

beregningsgrunnlaget for kompensasjon. I 2009 førte dette til at Nord- 

Trøndelag fikk tildelt en ekstrapott på 6.1 mill. kroner øremerket til 

utbygging av breiband og annen infrastruktur. (se også kap. 2.4.3 om 

kommunikasjoner/infrastruktur som beskriver denne ordningen) 

Det er klart at denne ordningen videreføres i 2010, men fordelingen og 

detaljene i ordningen vil ikke være klare før våren 2010. 

I tillegg til disse to ordningene forvaltet fylkeskommunen også 3.7 mill. 

kroner i rentemidler som hadde sitt opphav i RDA-midlene for perioden 

2004-2006. Disse midlene var tilgjengelige for næringslivet i alle 

kommunene som fikk merkostnader i denne perioden. For 2010 vil det 

være cirka 800 000 kroner til fordeling.



4. Oversikt over fylkeskommunale utviklingsmidler 2010 

Tilgjengelige virkemidler i 2010: 

KRD Utviklingsmidler (kap 551) 102 450 000 

KRD Interregmidler sentralt (kap 551) 5 490 000 

KRD ekstrainnsats omstilling (Meråker, fond) 3 380 000 

Fiskeri- og kystdepartementet *6 000 000 

Sametinget – tospråklighetsmidler 1 200 000 

FK Fylkeskommunale utv. midler 25 560 000 

FK Friluftsmidler 283 000 

FK Utviklingsmidler skolene 3 000 000 

SUM nye midler 147 363 000 

Ev. Restmidler 2009 

Buffer * 0 

Samlet RUP-pott 2010 147 363 000 

*) Andel av Fiskeri- og kystdepartementets tildeling på totalt 21 mill. kroner, 

hvorav 6 mill. kroner disponeres i 2010 

Fordeling av virkemidler i RUP 2010 (**Summene på satsingsområder RUP er indikative rammer) 

Oppfølging av innsatsområdene i RUP (NTFK)** 50 203 000 

Verdiskaping og kompetanse 23 703 000 

Bærekraftig utnyttelse av naturressursene 6 500 000 

Kommunikasjoner/infrastruktur 10 000 000 

Livskvalitet 10 000 000 

Innovasjon Norge 54 750 000 

Transportstøtte 2 750 000 

Distriktsmidler inkl Ny Vekst, utviklingsmidler 52 000 000 

Sørsamisk språk, næring og kultur 1 700 000 

Kommunale/regionale fond 17 440 000 

Interreg (inkl. IR-midler 5.49 mill) 5 490 000 

Landsdelsutvalget 3 000 000 

Omstillingskommuner 11 780 000 

Skolene som utviklingsaktør 3 000 000 

Fordelte midler RUP 2010 147 363 000 

Avsetning som buffer (store prosjekt) 0 

SUM UTVIKLINGSINNSATS 147 363 000 

33

34 



Vedlegg 1: 

Satsinger og flerårige prosjekter i 2010 

Under satsingsområdene er satt opp en rekke pågående satsinger/ prosjekter som følges 

opp i 2010. Dette er i hovedsak prosjekter som allerede er igangsatt eller vedtatt gjennom 

tidligere program. Det er imidlertid viktig at prosjekteierne følger opp dette opp mot 

virkemiddelaktørene, i mange tilfeller gjennom oppdaterte søknader. 

Selv om mange satsinger/prosjekter er i gang og legger beslag på betydelige deler av de 

økonomiske virkemidlene, vil det være rom for flere nye prosjekter innen de 

satsingsområdene som vedtas gjennom RUP 2010. I tillegg til føringene fra Fylkesplanen og 

fylkesrådets plattform anviser programmet også noen konkrete retninger på tema 

partnerskapet ser som aktuelle prosjektområder i 2010. 

I kapitlene 2.2 og 2.4 er satsingsområdene i RUP 2010 beskrevet, samtidig som det er satt 

opp økonomiske rammer for de ulike områdene. Disse rammene er å oppfatte som 

indikative, i den forstand at det er etablert praksis for å flytte midler mellom 

satsingsområdene dersom det viser seg at behovet for midler avviker betydelig i forhold til 

den budsjetterte rammen i den ene eller den andre retning. Innenfor disse rammene skal 

både pågående/vedtatte prosjekter, samt nye initiativ/søknader følges opp. 

En del av prosjektene som nevnes er ferdig finansiert, men videreføres i 2010. Disse vil være 

i en viktig fase gjennom at arbeidet avsluttes eller at det avdekkes behov for videreføring for 

å sikre ønskede resultater. Videre nevnes også endel satsinger/prosjekter av mer 

administrativ karakter. Uansett er det i disse tilfeller viktig med fokus og oppfølging i 

partnerskapet også i 2010. De viktigste prosjektene er nevnt i tabellene under 

satsingsområdene. I tabellene er også gitt korte stikkordsmessig kommentarer til 

prosjektinnhold og sammensetning av partnerskapene. 

Forkortelser som er brukt i tabellene: 

DN Direktoratet for naturforvaltning 

FDIR Fiskeridirektoratet 

FMLA fylkesmannens landbruksavdeling 

FMNT Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 

FMST Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 

HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag 

HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag 

IN Innovasjon Norge 

LMD Landbruks- og matdepartementet 

LU Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag 

MD Miljøverndepartementet 

NGU Norges Geologiske undersøkelse 

NTBUR Nord-Trøndelag barne og ungdomsråd 

NTFK Nord-Trøndelag fylkeskommune 

RA Riksantikvaren 

STFK Sør-Trøndelag fylkeskommune

Verdiskaping og kompetanse 



– satsinger og flerårige prosjekter som videreføres, planlegges/vurderes i 2010 

Prosjekt Partnerskap Kommentar 

Midt-Norsk Filmfond 

Trondheim kommune 

NTFK, STFK 

Videreføring etter evaluering 

Kompetansenav innenfor 

Kunstnerorganisasjoner, NTFK Oppfølging av plan for profesjonell 

kunstbasert næringsvirksomhet 

kunst for å øke verdiskapingen 

innenfor kunstbasert virksomhet 

Kunstneriske produksjoner/utvikling Kommunene, kulturorganisasjoner, Oppfølging av Plan for profesjonell 

av festivaler 

festivaler 

kunst 

Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap, kommuner, Prosjekt rettet mot grunnskolen, vg 

NTFK, næringsliv, andre 

skoler og HiNT. Tilskudd 2009 ok. 

Arbeides med å legges til 

driftsbudsjettet 2010 

Innovasjonsselskapene i fylket NTFK, IN, Kommunene, SIVA. Omfatter satsingene på Innherred, 

Steinkjer, Namsos og i Leksvik. 

Samhandling med Sør-Trøndelag 

mtp oppfølging 

Inkubatorsatsing Bedrifter, IN, NTFK, SIVA, kommunene Satsingene gjennomføres i 

tilknytning til 

innovasjonsselskapene 

Kompetanseutviklingsprogram for NTFK, IN, Ung Tiltakslyst, kommunene Styrke ”ungdomskompetansen” i 

oppfølging av ungdom 

lokalt/regionalt tiltaksapparat. Ikke 

gjennomført. Fortsatt behov. 

”Arena Trøndelag” Sparebank1, IN, LO, NHO, NAV, Publikasjonen Arena Trøndelag – 

Trondheim kommune, 

tar pulsen på Trøndelags 

Næringsforeningen i Trondheim, NTFK, næringsliv/samfunnsliv. Evalueres 

STFK 

høsten 2009 før eventuell 

videreføring 

Profilmarkedsføring av Trøndelag Trøndelag Reiseliv AS, STFK, NTFK Årlig reiselivsmarkedsføring på 

norsk og internasjonalt marked 

Reiselivsstrategi for Trøndelag Kontaktforum Reiseliv Trøndelag Oppfølging av strategien. 

Finansiering av aktuelle prosjekter. 

Fyrtårnsstrategi for 

Kontaktforum Reiseliv Trøndelag Gjennomføre prosjekt både på 

reiselivsmarkedsføring av Trøndelag 

trøndersk og ”fyrtårnsnivå” for å 

skape innhold i fyrtårnsstrategien 

(for NT: Historiske Trøndelag og 

Kyst og kystkultur) 

Trøndersk Reiselivskonferanse Trøndelag Reiseliv AS, NHO Reiseliv Reiselivskonferanse som 

Midt-Norge, IN, NTFK. STFK 

arrangeres annethvert år, neste 

gang i 2010 

Sykkelturisme i Trøndelag Landsdelsutvalget, IN, NTFK, STFK, Igangsette et sykkelprosjekt i 

Trøndelag Reiseliv AS og aktuelle 

destinasjoner 

samarbeid med Landsdelsutvalget 

Huze Entreprenørskap Steinkjer kommune, NTFK 3-årig prosjekt med oppstart i 2007. 

Er i avslutningsfasen. 

Intro Innherred Bedrifter, Innherred Vekst, Steinkjer Videreføre traineeprosjekt på 

Næringsselskap, NTFK 

Innherred 

Utspring Bedrifter, FoU-miljø, 

Bedriftsutvikling i Verdal, Leksvik, 

virkemiddelapparatet 

Orkanger. Kopling mot FoU-miljø 

Laksefiske i Namsen Næringsaktører, FMNT, NTFK, IN, LMD Utvikle laksefiske som merkevare 

og spydspiss for internasjonalt 

opplevelsesmarked. Planlagt 

avsluttet ila 2010. 

Verdiskaping i trebransjen i 

Næringsorg., næringsaktører, NTFK, Utvikling av nye produkt fra 

Trøndelag 

STFK, IN i begge fylker 

trevirke. 2007-2009. Under 

avslutning i nåværende form. 

Utvikling av trebransjen søkes 

videreført gjennom nye 

arbeidsformer som kan involvere 

både aktører i ViT og nye aktører. 

Grønne helseog velferdstjenester FMNT, IN, næringsaktører, NTFK Prosjektet er etablert i regi av 

Fylkesmannen. Arbeidet går videre 

i 2010 og 2011 

Grønn forskning Oi!, VRI Trøndelag, MR fylke, FM i Prosjektet er initiert i Tenkeloft 

trøndelagsfylkene og MR, SHP til felles Trøndersk Landbruk og fulgt opp av 

fylkesplan. 

Samarbeidsrådet for landbruket i 

Midt-Norge og andre parter. 

35

36 



FabLab Høylandet FMNT, IN, NTFK, næringsaktører og 

forskningsmiljø 

Kongsmos kalkfelt Høylandet kommune, Norkalsit AS, 

NTFK 

Virkemidler for regional innovasjon 

VRI 

FoU-miljøene, næringslivet, NTFK, 

STFK, IN i Trøndelag, Trondheim 

kommune, SIVA, NFR, Næringslivet 

Rock City, næring/utdanning Namsos kommune, HiNT, Olav Duun, 

IN, SIVA, NTFK, næringsliv 

Oppstart våren 2009. 

grunnfinansiert som 

Småsamfunnsprosjekt fra KRD og 

Fylkeskommunen. Aktuelle 

delprosjekt vil komme. 

Arealbruk og 

konsekvensvurderinger. Større 

planleggingsjobb på infrastruktur 

Ny satsing fra 2008. Satsingen går 

videre i 2010. Har tatt opp i seg 

flere tidligere satsinger, blant 

kompetansemegling Trøndelag 

Bidra til 

kompetanseheving/næringsutvikling 

med grunnlag i rockemiljøet i 

Namsos 

Raudfjellet Snåsa Statsskog og Snåsa kommune Utvikling av talk, magnesitt og 

kleber-forekomstene. 

Bedre grus og pukk Kommunene, NGU, Vegvesenet, FMskog 

Kvalitetsbeskrivelse grus og pukk 

Rasproblematikk i strandsonen Flatanger kommune, NVE Pilotprosjekt metodikk 

Nettverksbankene i N-Trøndelag Kommunene, FMNT Legge til rette for samordning. 

Paraplyorganisasjon etablert. 

Alkymisten IN, næringsliv Utviklingsprogram for ungdom med 

Næringsutvikling med grunnlag i 

kulturlandskapet 

Enhetlig tilbud om 

etablereropplæring 

Vitensenteret i Steinkjer 

NORLEIK 2010 

forretningsideer 

Kommunene, FMNT, NTFK Synliggjøring av miljøverdier i 

kulturlandskapet som grunnlag for 

verdiskaping. 

IN, NAV Proneo AS med 

samarbeidspartnere er leverandør 

Steinkjer kommune, NTE, NTFK 3-årig utviklingsprosjekt 2009-2011 

Stiftinga Hilmar Aleksandersen i 

samarbeid med flere nasjonale 

organisasjoner 

Hilmarsenteret er norsk arrangør for 

nordisk folkemusikk- og 

folkedansstemne

Verdiskaping gjennom utnyttelse av naturressursene 

- satsinger og flerårige prosjekter som videreføres, planlegges/vurderes i 2010 




Marin Strategiplan 

Det marine partnerskapet representert gjennom Oppfølging av planen. Finansiering av 

Trøndelag 

styringsgruppen 

nærmere definerte oppgaver/prosjekter 

Oppfølging av 

Tenkeloft Trøndersk Landbruk, 

Aktuelt å delta i finansiering av 

Landbruksmelding for Næringsorganisasjoner, næringsaktører, NTFK, STFK, oppfølgingsprosjekter. 

Trøndelag 

FMNT, FMST, IN, Sparebank1, FoU-miljø 

Mære som nav for småskala Oi!, FMNT, IN, NTFK, landbrukets organisasjoner, Produksjon av oppdaterte 

mat/agroturisme. 

FoU-institusjoner 

kompetansetilbud og møteplass for 

næringsaktører, andre 

kompetansegivere og forskning. 

Oi! – Trøndersk Mat og FMNT, FMST, FoU/utdanningsmiljøer, 

Arena for næringsutvikling med basis i 

Drikke as 

næringsaktører/organisasjoner, NTFK, STFK, IN trøndersk mat av både grønn og blå 

opprinnelse. 

Mer lokal mat til folket 2009- 

Prosjekteier: Oi Trøndersk Mat og 

2011 

drikke 

Storfe i vekst Næringsaktører/organisasjoner, IN, NTFK, STFK, Tiltak avklares gjennom oppfølging av 

FMNT, FMST 

Handlingsplan for storfekjøttproduksjon 

i Trøndelag. Beregnet avsluttet i 2010 

Trøndersk matfestival FMNT, FMST, FoU/utdanningsmiljøer, 

Arrangeres i Trondheim som årlig 

næringsaktører/organisasjoner, NTFK, STFK, IN arrangement. Ligger under Oi! Sitt 

ansvarsområde. 

Utvikling av grønt- og FMNT, NTFK, næringsaktører. Utrede utviklingspotensialer. 

bærnæringen i NT 

Mobilisering. 

Økt satsing på økologisk Trøndelag Forsøksring, FMLA i Nordland, FMLA i NT, Bl.a. prosjektet ØkoLØFT for Trøndelag 

matproduksjon og forbruk FMLA i ST, NTFK, STFK, Nordland fylkeskommune, og Helgeland 2007-2009 og 

Statens landbruksforvaltning og næringens 

Handlingsplan for økologisk landbruk i 

organisasjoner. 

Trøndelag 2006-2010. 

Søke gammelt – skape nytt Interreg., NTFK, STFK, FMNT, FMST, Mære 

Styrke,videreføre samarbeidet med 

2008-2010. Matopplevelser landbruksskole, Oi! Trøndersk mat og drikke AS matmiljøet i Jämtland. Kobling 

mot fremtiden 

mat/opplevelser. Ungdom skal 

involveres. 

Bondens marked Trøndelag NTFK, STFK, FMNT, FMST, IN Videreutvikle/profesjonalisere Bondens 

Marked som arena og nettverk for 

produsenter av gårdsmat. 

Nam-Namdalen som 

Kommuner, IN, FMLA, Oi! , Navet på Mære, NTFK. Selskapet Nam-Namdalen A/S er stiftet 

samarbeidsarena med 

i mai 2007 med 17 foretak og bedrifter i 

grunnlag i lokal mat, natur 

og kultur. 

tillegg til 11 kommuner som aksjonærer. 

Potetskolen i Trøndelag HiNT, forsøksringer, Mære landbruksskole, FMLA, Kompetansegivende utdanning etter 

Midt-Norsk Skogsenter 

NTFK, STFK og næringen 

Skognæringa, NTFK, Mære, HiNT, FMNT 

modell fra Troms 

Kompetansenav med spesiell fokus på 

tilbud for skogsentreprenørene og 

driftsopplegg i skogbruket. 

Doktorgradsstipendiat innen Landbruksnæringa, LU, HiNT, IN, FMNT, NTFK Treårig stipendiatarbeid innen 

landbruk 

landbrukspolitikk og landbruksøkonomi. 

Stillingsbeskrivelse og utlysning under 

arbeid. 

Oppfølging av 

Skognæringa i Trøndelag. Samarbeidet 

Finansiering av aktuelle prosjekter i 

kystskogmeldinga 

Kystskogbruket, FMLA, NTFK og STFK 

fylkeskommunalt oppfølgingsprogram 

Lokale 

Lokale skogeierlag, kommunene, FMLA, industrien Alle regioner er nå involvert i slike 

skognæringsprosjekter etter 

prosjekt. Nidaros og Ytre 

modell av ”Skognæringa i 

Namdal/Bindal er godt i gang. Nye 

Trøndelag” 

prosjekt i 2010: Skognæringa på 

Innherred og i Indre Namdal 

Skognæringa i Trøndelag Næringsorganisasjoner, næringsaktører, 

Utvikle samhandling og økt 

FMNT, FMST, NTFK, STFK, IN 

verdiskaping i verdikjeden. Aktuelt å 

delta i finansieringen av 

oppfølgingsprosjekt 

Skogbrukets frø- og 

FMLA, Skog- og landskap og skognæringa Målet er økt skogproduksjon, økt 

planteforedling i 

klimasammenheng 

verdiskaping og økt binding av CO”. 

MVP (Marint 

NTFK, STFK, FoU, næringen, IN. Oppfølging og initiering av prosjekter i 

verdiskapingsprogram) 

samarbeid med IN. 

Innlandsfisk som ressurs 

Innlandskommuner, NTFK, FMLA, private, Oi!, IN. Utrede muligheter og legge til rette for 

etableringer i hele verdikjeden. 

37

38 



Blågrønn næringsutvikling Bioforsk, næringsaktører, FoU-miljøer, FDIR, FMNT, 

NTFK 

”Magiske og verdifulle 

opplevelser i nord-trøndersk 

natur” 

Bedre rammebetingelser for 

nordtrønderske fiskerier 

Utvikle nye produksjonsformer i 

skjæringspunktet 

fiskeri/oppdrett/landbruk 

DN, FMLA, IN, NTFK, kommuner og næringsliv 5-årig prosjekt (2009-2013) i 

Verdiskapingsprogram for naturarven. 

Satsing på rovdyropplevelser, 

IN, NTFK, kommuner, banker, private 

fugleturisme og samisk kultur og reiseliv 

Arbeide for rekruttering til næringen og 

for lønnsomhet i hele verdikjeden ut fra 

strukturendringer i flåten. 

Slowfood/slowfish Fylkeskommuner, næringsutøvere Oppfølging for å avdekke interesse i 

NT. 

Lite unyttede ressurser Næringliv, NTFK, STFK, FoU-miljø, FDIR Tilrettelegging for utnytting av 

(LUR) 

sjømatressurser og kommersialisering 

av lite utnyttede arter 

Følge opp samarbeidet og NTFK, STFK, Trondheim og Stjørdal, Statoil, Shell, Petroleumskonferanse som 

gjennomføre 

Total, BP, SINTEF,NTNU, Regionalt næringsliv gjennomføres hvert år i Stjørdal – en 

Norskehavskonferansen 

god profilering av fylket og Trøndelag. 

2010 

Bruker lokal gårdsmat fra Trøndelag 

Nasjonal gasskonferanse - Transportbransjen, NTFK; Norsk Gassforum, mfl Gasskonferanse som gjennomføres 

transportsektoren 

hvert år 

Videreføre og gjennomføre NTFK, STFK, M&R, MidNor, SINTEF, NTNU 

Petroleumskonferanse og utstilling som 

deltagelse under Offshore kommuner og bedrifter i Midt-Norge 

arrangeres annethvert år. Større 

Northern Seas 2010 

arrangement i egen regi. Bruker lokal 

gårdsmat fra Trøndelag 

Infrastrukturutvikling i NTFK, STFK, Møre og Romsdal fylke, Nordland Prosjekt for å vurdere 

Norskehavet 

fylkeskommune, SINTEF 

ilandføringsmuligheter til 

norskehavsregionen. NTFK er kontakt 

mot SINTEF for de fire fylkene

Kommunikasjoner/infrastruktur 





Kvernmo Motor AS, 

motorsportsanlegg i Inndalen 

Trønderhallen, storhall ved 

Røstad, Levanger 

Guldbergaunet Idrettspark 

med innendørs hall/anlegg 

for friidrett 

Verdal kommune, Kvernmo Motor AS, 

NTFK, motorsportsklubber lokalt og 

regionalt 

NTFK, Levanger kommune, HiNT, 

SINOT, Levanger Håndballklubb 

NTFK, vg skoler, Steinkjer kommune, 

idretten, næringsliv 

Motorsportsanlegg for i alt 7 ulike 

grener innen bil, motorsykkel, 

scooter med mer. 

Storhall med 2 håndballflater, 

svømmehall (25m), stupebasseng 

m.v. 

Regionanlegg for friidrett på 

Guldbergaunet Idrettspark 

Skitunnel i Meråker Meråker kommune, næringsliv, NTFK, Lokalisert i tilknytning til Meråker 

private sponsorer, skiidretten 

vgs. Et pionerprosjekt i Norge. 

Oppfølging av handlingsplan Kommunene, FMNT, MD, RA, NTFK, Digitalt kulturminneatlas. 

for kulturminnepolitikken private aktører 

Kommuneregistreringer innen 

eldre og nyere tid. 

Bergkunstmuseum Stjørdal kommune, NTFK, Kulturdept. Fondsavsetning 

Access Mid-Norway NTFK, STFK, Trondheim 

Kommune og andre kommuner i 

Trøndelag, NTNU, SINTEF 

Videre engasjement vurderes 

Technoport NTFK, STFK, IN, Trondheim 

Arrangementer i regi av 

kommune, SINTEF, Sparebank1, 

NTNU,Telenor 

Technoport 

Bredbånd Kommuner, private aktører, NTE, Aktuelt i områder med liten 

NTFK 

markedsdekning. Hovedaktører 

NTE, Høykom 

Påvirke utbygging av Berørte kommune, NTFK, utbyggere Diaolog med mobilaktørene for å 

mobilnettet i Nord-Trøndelag 

avdekke flaskehalser/muligheter 

Plan for profesjonell kunst NTFK, kunstnermiljøet Oppfølging mot kunst og 

kulturnæringsområdet 

Strategiplan for 

NTFK, STFK, Trondheim kommune, Oppfølging mot 

kulturnæringar i Trøndelag FOU, kulturnæringsmiljøer 

kulturnæringsmiljøene, 

virkemiddelapparatet og tiltak 

som fremmer toleranse og 

nyskaping 

Bioenergiprosjektet Nord- FMLA, IN, NTFK, Skogeierlaget, Kommunale/fylkeskommunalt 

Trøndelag 

kommuner, Allskog, KS, NTE, NT 

Bondelag, NT Naturvernforbund 

plangrunnlag; samordning 

Infrastruktur/fjernvarmenett Regional stat, NTFK, kommuner Behov, muligheter, kostnader 

innen tettsteder 

Samordna energistrategi; Fylkeskommuner, regional stat, KS, Videreføre og følge opp prosjekt 

Klima- og energiplan 

NTE. interesseorganisasjoner 

39

40 



Livskvalitet 



Sentrumstiltak i kommunesentrene og 

oppfølging av utviklingsplaner for 

Stiklestad, Falstad og Røstad 

Stedsanalyser, arkitektkonkurranser og 

helhetlige utviklingsprosesser i 

kommunesentrene 

Kommunen, næringslivet, vegvesen, NTFK, 

frivillige organisasjoner etc. 

Kommunen, regionale etater, næringslivet, 

lag og foreninger 

Gjennomføring av fysiske tiltak, 

og oppfølging av estetiske 

utviklingsplaner 

Helhetlige prosesser som er 

aktivitets- og identitetsskapende. 

Stedsutvikling i Levanger sentrum Kommunen, NTFK, næringslivet Oppfølging av 

partnerskapsavtale 

Tilbakeføring av data fra HUNT 3 til HUNT Forskningssenter, NTFK, 

Oversikt over folkehelsestatus 

kommunene 

NTNU, kommunene 

og tilbakeføring av data til 

kommunene 

Idrettspolitisk manifest Kommuner, idretten, NTFK, 

Prosjektet er forutsatt 

vg skoler, HINT/HIST m.fl. 

gjennomført 

2007-2010 

Norges sprekeste fylke, skoleidrettslag, NT Idrettskrets, vg skoler, NTFK, idretten Prosjekteier er NT Idrettskrets. 

soneutvikling 

Prosjektperiode: 2007- 2010 

Friluftssatsingen NTFK, staten, kommunene, 

Tilrettelegging av mindre 

friluftsorganisasjonene 

friluftstiltak 

Småsamfunnspiloten i Verran* 

Kommunen, NTFK, staten, bedrifter, 5-årig prosjekt for nærings- og 

Verransamfunnet 

innbyggere, frivillige organisasjoner samfunnsutvikling. Nasjonal 

pilotkommune 

Småsamfunnsprosjekt i Namdalseid, Kommunen, NTFK, staten, bedrifter, 3-årig prosjekt for nærings-, 

UNGskaperlyst 

innbyggere, frivillige organisasjoner kultur- og samfunnsutvikling. 

Nasjonal pilotkommune 

Universell utforming som regional 

MD, NTFK og FMNT Implementere universell 

utfordring 

utforming i planverk, 

utviklingsprosjekter og gi økt 

kompetanse på området 

Toleransesatsingen NTBUR, NTFK, kommunene Oppfølging av 

ungdomskonferansen 

Jfr. FR-sak. Delaktig i utredning 

om opprettelse av innvandrerråd 

på fylkesnivå. Forlenget til 

sommer 2010 

PLÆNTI -kulturkort for ungdom NTBUR, Kultur- og kirkedep. 

NTFK, kommunene 

Videreutvikles i 2010 

Landbruksbygg i kulturlandskapet Fram i FMNT, NTFK, Kommunene, RA, NT- Synliggjøre og bevare 

lyset 

Bondelag 

landbrukets kulturlandskap og 

byggeskikk. Oppfølging av 

Handlingsplan for 

kulturminnepolitikk og 

bygningsvern 

Etablering av aktive elev- og ungdomsråd NTFK, kommunene, NTBUR, frivillige org og Kompetansehevingav ungdom 

vg skoler 

som er/vil være aktive i 

elevråd/ungdomsråd. Flere kurs 

under planlegging. 

Sunt & Godt NTFK, FMNT, KS, HiNT, 4H Kosthold- og ernæringsprogram 

med mål å redusere/forebygge 

helseskadelige forhold 

Videre arbeid med ”Region Midt 

Lierne kommune, Røyrvik kommune, Opprettholde servicetilbudet i 

Skandinavia” 

Krokoms kommun, Strømsunds kommun, perifere grenseområder. Evt. 

andre offentlige instanser på begge sider av 

grensen 

Interregprosjekt 

Rondell Kommuner, frivillige organisasjoner, NTBUR 

og NTFK 

– kompetansehevings- og 

nettverksprosjekt for 

ungdomsarbeidere 

Arbeide for Ungdomskortet skal 

Ungdomskort NTFK, NTNUR, referansegruppen for 

kollektivtransport for ungdom 

gjelde alle transportmidler 

Oppjustering av eksisterende kulturell Kommuner, institusjoner, NTFK Større oppjusteringer som ikke 

infrastruktur 

er mulig innenfor ordinære 

rammer. I tråd med signaler fra 

nyere stortingsmeldinger 

Midtnordiske kulturdager 2010 Vikna kommune, Midt-Norden komiteen Nord-Trøndelag er vertsfylke for 

midt-nordiske kulturdager hvert 

7.år

Sjølhushold for studenter Selskapet God Mat i Godt Selskap, NTFK, 

STFK, FMNT, FMST, kommuner og 

sponsorer. 



Utarbeide en kokebok for 

studenter. 

Landbruksbygg i kulturlandskapet FMLA, NTFK, aktuelle kommune Bevaring og utnytting av 

landbruksbygg i 

kulturlandskapet. Oppfølging av 

pilotprosjekt i Hegra, Stjørdal, 

med nasjonal støtte. 

41

42 



Vedlegg 2: 

Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012, mål og strategier 

Felles fylkesplan for Trøndelag – Trøndelagsplanen – er utarbeidet i et samarbeid 

mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Nord-Trøndelag 


Planens hovedfokus er Mulighetenes Trøndelag, og 

• Mennesket – Trøndelags viktigste ressurs 

• Samhandling og forståelse mellom by og land 

• En bærekraftig utvikling og verdiskaping 

Planen fremhever tre områder der Trøndelag har spesielle forutsetninger/fortrinn: 

• Trøndelag fyrtårn for teknologi og kunnskap 

• En region rik på kulturutfoldelse og opplevelser 

• Trøndelags store ressurser – på land og til havs 

Trøndelagsplanen har følgende mål og strategier: 

1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag 

MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 

sammenlignet med 1991 

MÅL 2: Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og 

tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter 

Strategi 1: Samordne kommunenes klima- og energistrategier med de regionale strategiene 

Strategi 2: Forberede Trøndelag på de klimaendringene som kommer 

Strategi 3: Tilrettelegge for miljøvennlige virksomheter og levemåter 

Strategi 4: Redusere klimagassutslippene fra transport 

Strategi 5: Øke fokus på skogbrukets rolle som klimaforbedrende faktor 

Strategi 6: Utvikle Trøndelag til en foregangsregion for klimavennlige energiløsninger 

2. Energi- produksjon og anvendelse 

MÅL: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for 

bærekraftig utvikling. 

Strategi 1: Støtte lokal og regional energiproduksjon basert på regionens naturgitte fortrinn 

innen fornybar energi. 

Strategi 2: Gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag innta en ledende 

rolle i utviklingen av fornybar energi 

Strategi 3: Sikre stabil kraftforsyning gjennom lokal produksjon og tiltak for nettutbedring. 

Strategi 4: Effektivisere energibruken og erstatte fossil energi med fornybar 

Strategi 5: Arbeide for økt anvendelse og foredling av gassressursene i Trøndelag, med 

spesiell vekt på utvikling av nødvendig teknologi for rensing og lagring av CO2. 

3. Arbeidskraft – demografiske og samfunnsmessige utfordringer 

MÅL: Dekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang sikt. 

Strategi 1: Mobilisering av arbeidskraftressursene i regionen 

Strategi 2: Trekke arbeidskraftressurser til regionen 

Strategi 3. Tilrettelegge for inkludering av innvandrere i arbeidslivet 

Strategi 4: Bedre tilpasning mellom utdanning og arbeidslivets behov for kompetanse



Strategi 5: Knytte elever og studenter til regionen gjennom gode oppvekst- og rammevilkår 

4. Forskning og utvikling – utvikle fortrinn 

MÅL: Styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. 

Strategi 1: Forsterke samhandlingen i regionen mellom næringsliv, utdannings- og 

forskningsinstitusjoner, offentlig virksomhet 

Strategi 2: Bedre den regionale utnyttelsen av utdannings- og forsknings ressursene, 

spesielt innen teknologimiljøene. 

Strategi 3: Koble utdanning og trøndersk næringsliv gjennom praksisnær læring. 

Strategi 4: Styrke utviklingen av næringsklynger i Trøndelag 

Strategi 5: Øke verdiskapningen gjennom entreprenørskap og markedskompetanse 

Strategi 6: Videreutvikle Trondheim som drivkraft for regionens næringsliv og FoUmiljø. 

Strategi 7: Gi distriktsbasert næringsliv tilgang på nødvendig kompetanse for utvikling og 

vekst. 

5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 

MÅL 1: En økt, bærekraftig produksjon av mat og energi. 

MÅL 2: Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og 

bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster 

Strategi 1: Sikre gode vilkår for utvikling og produksjon av mat 

Strategi 2: Gi mulighet for økt produksjon av fornybar energi 

Strategi 3: Nytte ressursene på en måte som gir muligheter for bosetting og verdiskaping i 

hele regionen 

Strategi 4: Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og 

tettstedene i Trøndelag 

Strategi 5: Gjennom kartlegging og planlegging gi et bedre grunnlag for en differensiert 

arealpolitikk og klare, lokale handlingsrom 

6. Kommunikasjoner – interne og eksterne forbindelser 

MÅL: Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner 

Strategi 1: Overføre gods fra vei til bane og sjø 

Strategi 2: Bedre reisemulighetene med båt, buss og bane i regionen gjennom økt frekvens 

og reisehastighet 

Strategi 3: Tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportformer i tettbygde områder 

Strategi 4: Koordinert og behovsrettet utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur og 

forsterket arbeid for å øke statlige rammer 

Strategi 5: Etablere full bredbånds- og mobildekning i hele Trøndelag gjennom samarbeid 

mellom flere aktører. 

7. Attraktivitet, livskvalitet og helse – i bygd og by 

MÅL: Trøndelag er attraktivt – for alle 

Strategi 1: Styrke småbyenes og distriktenes særegne stedskvaliteter 

Strategi 2: Forsterke Trondheims attraktivitet til gagn for hele Trøndelag 

Strategi 3: Tilrettelegge for deltakelse og kulturopplevelser for alle 

Strategi 4: Redusere helseforskjeller i befolkningen gjennom et styrket folkehelsearbeid 

Strategi 5: Synliggjøre mangfoldet og øke toleransen 

Strategi 6: Tilrettelegge for kultur- og opplevelsesbaserte næringer 

Strategi 7: Samordnet påvirkning av statlige rammer slik at skjevfordeling av overføringer 

rettes opp 

43

44 



Vedlegg 3: 

Målstyring i RUP 2010 

Det er viktig å sette fokus på sammenhengen mellom virkemiddelbruken og i hvilken grad 

denne bidrar til å nå utviklingsmålene. På hovedmålnivå har dette programmet en ambisjon 

om å bidra til verdiskaping og livskvalitet. Altså blir spørsmålet om vår utviklingsrettede 

aktivitet bidrar i en slik retning. 

Fylkeskommunene er gjennom de årlige tilskuddsbrevene fra Kommunal- og 

regionaldepartementet pålagt å ha gode systemer for mål- og resultatstyring slik at 

organisasjonen på en systematisk måte kan trekke lærdom av virkemiddelbruken og sikre 

gode prioriteringer av virkemidlene. Riksrevisjonen har påpekt at rapporteringen av midler 

over kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet (midler til distrikts- og regionalpolitikken) i for stor 

grad er aktivitetsorientert, heller enn å fokusere på resultater og måloppnåelse. 

Kommunal- og regionaldepartementet har iverksatt et arbeid for å bedre systemet for mål- 

og resultatstyringen av virkemidlene, og legger for 2010 fram et konkret opplegg for et 

enhetlig system for rapportering av resultater og effekter av virkemiddelbruken over post 60. 

Målet er å sikre en dreining i både departementets og fylkeskommunenes fokus fra aktivitet 

mot resultater og effekter. 

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag er opptatt av å forbedre systemet for måling av resultater og 

effekter av virkemidler innenfor regional utvikling, slik at virkemiddelbruken kan målrettes i 

størst mulig grad. Fylkeskommunens virkemidler er i stor grad tilretteleggende. 

Resultatmåling av denne type støtte er en utfordring, både fordi effektene av slike satsinger 

kan komme flere år etter at prosjektene er gjennomført, og fordi tilretteleggende virkemidler i 

noen tilfeller kanskje ikke gir målbare resultater i seg selv (eller er vanskelig å måle), men 

danner grunnlaget for at påfølgende satsinger lykkes. Eksterne forhold, som for eksempel 

konjunktursvinginger, påvirker også den regionale utviklingen. Likevel kan effektmålingen 

forbedres. Som et ledd i dette arbeidet, har fylkeskommunen i 2009 gjennomført en 

spørreundersøkelse blant mottakere av virkemidler fra Regionalt utviklingsprogram i Nord- 

Trøndelag i 2006 og 2007 for å øke kunnskapen om effektene av virkemiddelbruken. 

Departementets arbeid følges også aktivt opp fra fylkeskommunens side, og fra 2010 vil 

mottakere av tilskudd fra fylkeskommunen merke dette gjennom et fornyet 

rapporteringssystem som ligger i vilkårene for de enkelte tilsagnene og som må besvares 

ved sluttutbetaling. 

Indirekte målstyring 

Fylkeskommunen har i flere år hatt et system med indirekte målstyring, og viderefører dette 

også for 2010, som en del av rapporteringen av virkemiddelbruken. Dette gir en indikasjon 

på hvordan vår aktivitet påvirker samfunnsutviklingen. 

Ser vi på de fire innsatsområdene i dette programmet 

• Verdiskaping og kompetanse 

• Verdiskaping gjennom bruk av naturressursene 

• Kommunikasjoner/infrastruktur 

• Livskvalitet 

så skal vi (rent logisk) ved å innrette utviklingsinnsatsen etter disse fire områdene bidra til 

økt verdiskaping og økt livskvalitet i Nord-Trøndelag. 

Under de fire innsatsområdene er det utledet et sett av mer finmaskede inikatorer/perspektiv 

som peker mot disse fire innsatsområdene, og som gir grunnlag for en indirekte måling. Her 

benyttes følgende indikatorer/perspektiv; 

1. Næringsutvikling 

2. Kompetanseutvikling 

3. Innovasjon

4. Internasjonalisering 

5. Ungdom 

6. Likestilling 

7. Kultur 

8. Miljø 

9. Kommunikasjoner/infrastruktur 

10. Attraktivitet/livskvalitet 

INDIKATOR Mål for 

virkemiddelbruken i % 

Næringsutvikling 90 % 

Kompetanseutvikling 50 % 

Innovasjon 40 % 

Internasjonalisering 20 % 

Ungdom 20 % 

Likestilling 20 % 

Kultur 30 % 

Miljø 20 % 

Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 

Attraktivitet 20 % 



Her er det viktig å være klar over at systemet legger opp til at de fleste prosjekter vil 

kjennetegnes ved flere av perspektivene 1-10, slik at summen både i prosent og faktisk vil 

overgå 100 prosent av de totale virkemidlene. 

Alle som forvalter virkemidler gjennom Regionalt utviklingsprogram skal rapportere til 

fylkeskommunen på 1-10 for de prosjekter de innvilger. 

45

46 



Vedlegg 4: 

Andre utviklingsmidler 

Utviklingsmidler/tiltak i regi av andre aktører kan ha innretninger som avviker noe fra de mål 

og strategier som skisseres gjennom Regionalt Utviklingsprogram, bl.a. fordi 

virkemiddelbruken her er initiert av andre aktører. 

Det vil likevel være viktig at de ulike partnerskapene (søkerne) har god kunnskap om de 

muligheter disse virkemidlene representerer for nordtrønderske aktører. 

Andre utviklingsmidler som disponeres av Innovasjon Norge 

I tillegg til de virkemidler Innovasjon Norge får overført fra fylkeskommunen, disponeres også 

følgende virkemidler: 

Rammer fra fylkesmannen til landbruksformål: 

• Tradisjonelt jord- og hagebruk 

• Tilleggsnæringer 

• Rentestøtte for lån 

Nasjonale virkemidler som Innovasjon Norge disponerer (ikke fylkesramme) 

• Lavrisikolån 

• Garantier 

• Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 

• Verdiskapingsprogrammet for reindrift 

• Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv 

• Landsdekkende utviklingstilskudd, lån og garantier 

• Landsdekkende etablererstipendordning 

• Sentrale BU-midler 

• Bioenergiprogrammet 

• Inkubatorstipend 

• Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) 

• Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten 

• Marint verdiskapingsprogram 

• Trebasert innovasjonsprogram 

• Svensk-norsk næringslivssamarbeid 

• Investeringsfondet for Nordvest-Russland 

• Investeringsfondet for Øst- og Sentral-Europa 

• Samarbeidsprogrammene for Romania og Bulgaria 

Innovasjon Norge samarbeider med Norges Forskningsråd om SkatteFunn-ordningen, og 

med Norges Forskningsråd og SIVA om Arena-programmet og Norwegian Centres of 

Expertise.



Utviklingsmidler som disponeres av fylkesmannens landbruksavdeling 

Fylkesmannen og kommunene forvalter en rekke ordninger retta mot miljø, jord- og 

skogbruk, samt nærings- og bygdeutvikling. Produksjonstilskudd og avløserordningen er de 

største, og har stor betydning for tradisjonelt jordbruk i fylket. De siste åra har virkemidler 

rettet mot miljø og næringsutvikling blitt regionalisert, og regionalt og lokalt nivå har fått en 

sentral rolle i å utforme og prioritere bruken av virkemidlene. ”Regionalt miljøprogram for 

jordbruket i Nord-Trøndelag” og ”Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord- 

Trøndelag 2009-2012”gir viktige føringer, og partnerskapet har deltatt både i utforming og 

årlige justeringer av disse dokumentene. Miljø- og skogretta virkemidler forvaltes av 

kommunene og er forankret i kommunale strategier. Disse virkemidlene skal dessuten 

koordineres med føringene som gis gjennom Regionalt miljøprogram. Gjennom 

Skognæringa i Trøndelag er det pekt på viktige områder for forvaltning av virkemidler 

innenfor Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. I RUP-sammenheng nevnes: 

• Fylkesvise BU-midler; Nord-Trøndelag vil få tildelt ca. 31 mill. kroner i BU-midler og en 

låneramme på omkring 95 mill. kroner for rentestøtte i 2010. FMLA forvalter ca. 5 mill. 

kroner av BU-midlene til utredning og tilrettelegging. Innovasjon Norge forvalter 

bedriftsretta virkemidler. 

• Regionalt miljøprogram; 26,4 mill. kroner i 2010 (utbetales i 2011). Programmet 

omfatter tiltak retta mot å ta vare på kulturlandskapsverdier og tiltak for redusert 

forurensning. 

• Miljø- og skogretta virkemidler; ca 25 mill. kroner for 2010. Dette omfatter Spesielle 

miljøtiltak i jordbruket (SMIL), Nærings- og miljøtiltak i skogbruket og tilskudd til 

skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Midlene tildeles kommunene, som 

prioriterer bruken av midler ut fra egne tiltaksstrategier. 

Utviklingsmidler som disponeres av SIVA 

SIVA er en nasjonal virkemiddelaktør som skaper sterke verdiskapings-miljø i distriktene 

gjennom å etablere og utviklenasjonal infrastruktur for nyskaping og innovasjon. Gjennom 

investeringer i eiendoms- og innovasjonsselskaper utvikler og vedlikeholder SIVA en 

nasjonal infrastruktur for verdiskaping. SIVA er også programoperatør for flere nasjonale 

programsatsinger som FoU-inkubator, Industri-inkubator og Næringshager i tillegg til å være 

en pådriver for etablering og utvikling av innovasjonsnettverk. Sammen med IN og NFR 

deltar SIVA også i programaktiviteter som NCE og Arena. 

SIVA er involvert i flere satsinger i Nord-Trøndelag sammen med fylkeskommunen og 

Innovasjon Norge. SIVA er inne på eiersiden i følgende innovasjonsselskaper i fylket; 

Namdalshagen AS, Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS, Proneo AS og Leksvik Industriell 

Vekst. I tillegg til å være inne på eiersiden i disse selskapene, bidrar også SIVA med 

betydelige bidrag til driften av innovasjonsmiljøene i fylket gjennom årlig tilskudd til våre 

inkubatorer i fylket. SIVA har også en ledende rolle i driftingen av det såkalte Trøndernettet. 

Dette er et nettverk bestående av alle innovasjonsmiljøene i Trøndelag. 

SIVA er den del av det regionale partnerskapet i Trøndelag og er representert i 

InnovasjonsTeam Trøndelag. SIVA vil også få en ledende rolle i en eventuell etablering av 

regionale innovasjonsselskap, som en følge av forvaltningsreformen. 

SIVA har også investert betydelige beløp i næringseiendommer i Verdal og Namsos. 

47

48 



Utviklingsmidler som disponeres av NAV 

Arbeids- og velferdsetaten ble etablert 1. juli 2006. Sosialtjenesten i kommunene og etaten 

vil sammen utgjøre Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette er en av de største 

forvaltningsreformene i nyere tid. Det er egne NAV kontor i alle fylker og etter hvert i 

kommunene. 

NAV har i sin markedsstrategi på utvikling/etableringsområdet satt som mål at de skal ha 

god nettverkskompetanse som skal brukes i samhandling med næringsliv og i 

veiledningsarbeide i forhold til brukerne. Det vil si at de skal gi god informasjon om mulige 

aktører og bidragsytere i en etablering/utviklingssak. NAV Nord Trøndelag bidrar sammen 

med andre til at det arrangeres etablereropplæring i Nord Trøndelag. 

NAV kan også bistå ved nyrekruttering av arbeidskraft eventuelt oppkvalifisering av 

arbeidskraft som mangler kompetanse for å kunne få en jobb i bedriften. Gjennom 

oppfølgingsarbeidet av ledige og i attføringsarbeidet, kan NAV støtte ei handlingsplan for 

etablering av bedrift som den enkelte har, ved at de får beholde sine ytelser eks. dagpenger 

eller attføringspenger i utviklings- og oppstartsfase av bedriften.

Vedlegg 5: 

Handlingsplan for Innovasjon Norge Nord-Trøndelag 



Handlingsplanen skal gi en overordnet beskrivelse av mål, aktiviteter og ressurser som skal 

brukes innenfor hvert av de arbeids- og satsingsområder kontoret skal jobbe med i 2010. 

Handlingsplanen tar utgangspunkt i Masterplan 2010 og ny strategi for Innovasjon Norge. 

Handlingsplanen tar også utgangspunkt i Felles fylkesplan for Trøndelag 2009 – 2012 og i 

Regionalt Utviklingsprogram (RUP) for 2010. 

Denne handlingsplanen er inndelt i Innovasjons Norge sine tre arbeidsområder som er 

entreprenørskap, vekst i bedrifter og innovasjonsmiljøer. I tillegg er det tatt med en 

beskrivelse av en del fellesområder som gjelder innen alle arbeidsområdene og for alle 

bransjesatsingene. 

Innovasjon Norge skal være en pådriver for bærekraftige innovasjoner i alle sektorer. 

Bærekraftbegrepet består av tre dimensjoner; den økonomiske, den miljømessige og 

sosiale. Innenfor den sosiale dimensjonen har vi fått et utvidet oppdrag for å styrke 

næringslivets samfunnsansvar (CSR). I 2010 skal vi utfordre alle kunder på CSR. IN Nord- 

Trøndelag skal gjennomføre et seminar om dette og lage en egen handlingsplan for 

området. 

IN Nord-Trøndelag vil i 2010 opprettholde det høye kravet til kvalitet i utførelsen av alle 

oppgaver vi går inn. Vi skal være en tydelig og synlig aktør i media og formidle resultatene 

av vårt arbeid på en god måte. 

IN Nord-Trøndelag vil i 2010 videreføre samarbeidet med kommunene som det er inngått 

avtale med. Disse avtalene danner grunnlag for et nært og konstruktivt samarbeid som skal 

gi begrepet kundeport en ny betydning. I dette skal det være en sammenhengende linje 

mellom kommunenivået og IN slik at kundene opplever dette som ett og samme system. 

IN Nord-Trøndelag skal i 2010 videreutvikle sin rolle som premissgiver overfor regionale 

myndigheter. Særlig gjelder dette arbeidet med det årlige Regionale Utviklingsprogrammet 

(RUP) og deltakelse i det regionale partnerskapet. IN Nord-Trøndelag deltar også aktivt i 

utarbeidelsen av konjunkturbarometeret Arena Trøndelag. Nytt eierskap for Innovasjon 

Norge fra 2010 vil også kreve større regional innsats som premissleverandør. 

IN Nord-Trøndelag inngikk fra 2009 en egen avtale med Norges Forskningsråd om hvordan 

samarbeidet skal skje her i fylket. Forskningsrådets regionale representant skal etter denne 

avtalen inviteres til å være med på et bedriftsbesøk pr. rådgiver hvert år. 

IN Nord-Trøndelag vil på forskningsområdet i 2010 være involvert i VRI-programmet og 

arbeidet med regionale forskningsfond. 

1. Entreprenørskap 

Innovasjon Norge skal bidra til økt omfang av nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter. Vi 

skal prioritere følgende tre resultatområder: 

• Pådriver for gründeren 

• Pådriver for entreprenørskapskultur 

• Pådriver for infrastruktur 

1.1 Utfordringer og muligheter 

De tre resultatområdene overfor viser en stor bredde innen entreprenørskapsarbeidet. Det 

arbeides både med etablereropplæring for en bred gruppe, Alkymisten for gruppen unge, 

49

50 



infrastruktur gjennom inkubatormiljøene og kontakt med investormiljøene samt finansiering 

av enkeltprosjekter. Entreprenørskapskulturen vurderes å være bra i Nord-Trøndelag og det 

samme gjelder opplæringstiltakene. Utfordringen ligger i at det kommer ut for få 

vekstbedrifter som et resultat av all innsatsen. I 2010 vil derfor denne gruppen prioriteres. 

Dette skal gjøres gjennom å gjennomføre tiltak mot etablerere med vekstpotensiale og 

gjennom å få til en annen arbeidsdeling med kommunene. Kommunene må ta en større del 

av de generelle henvendelsene og også være de som tar stilling til finansiering av bedrifter 

som er lokalmarkedsorientert. På den annen side skal IN være mottaker av alle saker som 

har et nasjonalt eller internasjonalt marked uavhengig av beløpsstørrelse. Dette vil kreve en 

helt annen dialog med det kommunale apparat enn det vi har i dag. Det krever også at det 

utarbeides en ny policy for bruken av etablerstipend og andre virkemidler overfor 

etablererne. 

1.2 Mål 

• Å få gjennomført en ny arbeidsdeling mellom IN og kommunene på etableringssaker 

• Å få etablert en systematisk oppfølgingsaktivitet rettet mot vekstetablerere som kan 

inkludere et bredt spekter av IN’s tjenester og programmer (IPR, design, CSR, 

internasjonal rådgivning og kompetanseprogrammer) 

2. Vekst i bedrifter og Innovasjonsmiljøer 

Innenfor arbeidsområdet Vekst i bedrifter skal vi prioritere fire resultatområder: 

• Markedsorientering 

• Kompetente mennesker 

• Nettverk 

• Kapital 

2.1 Prioritering 

Prioriteringene i 2010 vil i stor grad være farget av ettervirkningene av finanskrisen og 

betydelige utfordringer for noen næringer. Bare som følge av lavere oljeinvesteringer enn 

tidligere og svært lav etterspørsel etter nye skip, forventes det at skipsverft og 

leverandørindustri til verft og oljenæringene vil få betydelige utfordringer. Også innenfor 

enkelte andre industribransjer er etterspørselen svak, og det vil derfor fortsatt være behov 

for innsats for å ta vare på bedrifter som kan omstille seg til ny og lønnsom virksomhet. 

Ut fra kriterier som næringsmessig tyngdepunkt, potensiale og kompetanse på kontoret m.v, 

vil vi rangere sektorsatsingene etter viktighet: 

1. Energi og Miljø 

2. Landbruk 

3. Reiseliv 

4. Marin 

5. Kultur og opplevelse 

Innenfor disse sektorene vil vi arbeide proaktivt for å realisere nye forretningsmuligheter. I 

det videre vil Reiseliv og Kultur og opplevelse framstå som en sektorsatsing. Dette gjøres 

både fordi disse sektorene henger naturlig sammen og fordi det for kontoret er naturlig 

personalmessig.



Vedlegg 6: 

Retningslinjer for bruk av regionale-/kommunale fond 2010 

Formålet med tildeling av fondene er å skape økt politisk engasjement for et aktivt 

næringsutviklingsarbeid i kommunene, tilføre midler til mindre og lokale prosjekt, og at det 

kommunale tiltaksapparatet skal kunne spille en mer aktiv rolle på heimebane. 

Det er et krav at alle prosjekter som finansieres gjennom programmet ivaretar 

kjønnsperspektivet og miljøperspektivet. Det vises til fylkestinges vedtak i sak 07/85 pkt 

10. 

Følgende prinsipper er lagt til grunn for bruk/tildelingen av midler: 

• Fondene skal anvendes i tråd med satsingsområdene i det regionale 

utviklingsprogrammet og med spesiell vekt på næring. 

• Det stilles krav om et tiltaksapparat med ansvar for forvaltningen 

• Midler fra fondet kan ikke brukes til ordinære kommunale oppgaver 

• Prioritering av midler til fondene skal skje i forhold til distriktspolitiske retningslinjer og 

status; jfr. Tilsagnsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet 

• Det åpnes for at også kraftkommuner kan tilføres fondsmidler 

• Stjørdal kommune tilføres fond gjennom fylkeskommunale midler 

• De distriktspolitiske sonene definert av Kommunal- og regionaldepartementet, er lagt til 

grunn for størrelsen av fondene. 

• Regionale fond prioriteres med ekstra midler. 

For å ha en avklart rollefordeling i forholdet mellom fylkesnivå og kommunalt-/regionalt nivå 

gjelder følgende veiledende avgrensninger for hvor sakene skal behandles. 

I bedriftssaker er det følgende arbeidsdeling: 

• Kommunene behandler alle saker som krever lokal innsikt og som har et lokalt marked. 

• Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter 

med nasjonalt-/internasjonalt marked. 

Utviklingsprosjekter med kostnadsrammer under 150 000 kroner, bør behandles på lokalt 

nivå. 

Dette gjelder ikke BU-midlene. BU-saker behandles på fylkesnivå uavhengig av 

beløpsgrenser. De regionale/lokale fondene kan likevel benyttes i ”gråsonesaker”. 

Når det gjelder organisering av de regionale fondene, ser en for seg følgende hovedmodell: 

• Prosjekteier: Kommunene i samarbeid og med politisk valgt styringsgruppe. 

• Sekretariat som foretar ordinære sekretariatsoppgaver. 

• Saksbehandlingen blir foretatt i nært samarbeid med det lokale tiltaksapparatet. 

• Vedtekter 

Sekretariatene har ansvaret for rapporteringen for bruken av hele fondet. Det åpnes for at 

en andel på inntil 5% av fondet kan brukes til administrasjon. 

51

52 



Vedlegg 7: 

Sentrale planer, stortingsmeldinger m.v. 

• Stortingsmelding nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og 

regionalpolitikken 

• Stortingsmelding nr. 21 (2005-2006) Med hjarte for heile landet 

• Felles Fylkesplan for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Trondheim kommune 2009-2012 

• Samhandlingsprogram 2010 (Felles Fylkesplan) 

• Med blikket mot framtida – fylkesrådets politiske plattform 2007-2011 

• Landsdelsutvalgets program 2008-2011 

• Fylkesdelplan for kultur 

• Fylkesdelplan for Indre-Namdal 2009-2012 

• Fylkesdelplan barn og unge 

• Fylkesplanmelding Kompetanse 

• Stortingsmelding nr 19 (1999-2000) Om norsk landbruks- og matproduksjon 

• Utkast til Landbruksmelding for Trøndelag (beh. feb. 2010) 

• Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling (2009-2012) 

• Handlingsplan for bioteknologi 

• Handlingsplan for Likestilling (FMLA) 

• Handlingsplan for økologisk landbruk (FMLA) 

• Melding om Kystskogbruket, 2008 

• Hovedrapport Skognæringa i Trøndelag, 2005 

• Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nord- Trøndelag (2005-2008) 

• Handlingsplan for trøndersk bær og grøntproduksjon (2005) 

• Handlingsplan for kjøttproduksjon i Trøndelag (2004) 

• Kornstrategi for Trøndelag (2004) 

• Forstudie utmark (2004) 

• Handlingsplan bioenergi 

• Stortingsproposisjon nr 51 (2003) Virkemiddelmeldinga 

• Marin strategiplan for Trøndelag 

• Internasjonal strategi for Trøndelag 

• Nasjonal transportplan 2010-2019 

• Fylkesvegplan 2010-2013 

• Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 

• Plan for profesjonell kunst 2007-2011 

• Kulturminnepolitikk i Nord-Trøndelag 

• Idrettspolitisk manifest 

• Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2006-2009 

• Folkehelseplan for Nord-Trøndelag 2005-2009 

• Strategi for ungdom og næringsutvikling 

• Interreg. Norge – Sverige-programmet 

• Nyskapings- og utviklingsplan for Verdal

Kommune 

Vedlegg 8: Statistikk 

Reg.utv.fond 

tilskudd 

NTFK Innovasjon Norge FMLA 

551.60/61 tilskudd og 

andre statstilskudd** 

INKL. BU 

lån/tilskudd 



skog/miljø 

BU* 

SUM 

kommuner 

Frostating: 

Steinkjer 6 320 000 4 616 000 39 620 150 3 136 816 53 692 966 

Verdal 1 700 000 2 235 000 42 968 500 2 562 528 49 466 028 

Levanger 

5 650 000 284 891 350 1 817 552 292 358 902 

Frosta 

490 000 5 166 000 199 157 5 855 157 

Inderøy 100 000 565 000 20 215 000 701 654 21 581 654 

Stjørdal 950 000 

10 919 000 2 075 264 13 944 264 

Meråker 1 300 000 1 250 000 5 218 998 143 088 7 912 086 

Verran 188 000 1 295 000 6 275 000 525 830 8 283 830 

Fosen: 

Mosvik 

805 000 2 013 000 625 526 3 443 526 

Leksvik 400 000 815 000 18 872 250 465 247 20 552 497 

Ytre Namdal: 

Leka 80 000 625 000 20 245 000 1 249 574 22 199 574 

Vikna 1 000 000 730 000 25 539 000 391 349 27 660 349 

Nærøy 

675 000 8 402 500 1 206 442 10 283 942 

Midtre Namdal: 

Flatanger 

996 000 14 680 000 486 439 16 162 439 

Overhalla 55 000 690 000 21 745 000 1 734 194 24 224 194 

Fosnes 213 500 1 925 000 3 141 500 91 020 5 371 020 

Namsos 1 994 750 1 020 000 16 658 000 439 946 20 112 696 

Namdalseid 

1 225 000 8 970 000 314 453 10 509 453 

Indre Namdal: 

Røyrvik 281 800 625 000 2 159 000 192 715 3 258 515 

Namsskogan 

1 155 000 4 332 000 665 156 6 152 156 

Grong 

625 000 16 278 000 1 345 514 18 248 514 

Lierne 

625 000 2 879 000 4 622 508 8 126 508 

Snåsa 100 000 625 000 26 132 250 1 458 304 28 315 554 

Høylandet 

1 000 000 7 002 250 629 060 8 631 310 

Lån/aksjer 8 500 000 

2 450 000 

10 950 000 

Buffer 

Samhandlingsprog. 

2 550 000 

Trøndelag 850 000 

850 000 

Nord-Trøndelag/felles 17 210 250 7 004 500 6 813 050 5 736 750 36 764 550 

Interreg 

4 000 000 

4 000 000 

Landsdelsutvalget 

3 000 000 

3 000 000 

Flere fylker 

469 000 

469 000 

RDA rentemidler 

3 670 000 

3 670 000 

RDA bredbånd 

7 200 000 

7 200 000 

Regjeringens krisepakke 

8 200 000 

8 200 000 

SUM 41 243 300 65 886 500 624 054 798 32 816 086 764 000 684 

*BU-midlene går i stor grad til regionale organisasjoner hvor postadressen vil avgjøre hvilken kommune som midlene føres 

på. 

** Inkluderer bevilgningene til kommunale/regionale fond. 

53

54 



Kommune 

Virkemiddelbruk 2009, regioner 

Reg.utv.fond 

tilskudd 

NTFK Innovasjon Norge FMLA 

551.60/61 tilskudd 

og andre 

statstilskudd** 

INKL. BU 

lån/tilskudd skog/miljø BU* 

SUM 

kommuner 

Frostating 10 558 000 16 101 000 415 273 998 11 161 889 453 094 887 

Fosen 400 000 1 620 000 20 885 250 1 090 773 23 996 023 

Ytre Namdal 1 080 000 2 030 000 54 186 500 2 847 365 60 143 865 

Midtre Namdal 2 263 250 5 856 000 65 194 500 3 066 052 76 379 802 

Indre Namdal 381 800 4 655 000 58 782 500 8 913 257 72 732 557 

Lån/aksjer 8 500 000 

2 450 000 

10 950 000 

Buffer 

2 550 000 

2 550 000 

Samhandlingsprog. Trøndelag 850 000 

850 000 

Nord-Trøndelag/felles 17 210 250 7 004 500 6 813 050 5 736 750 36 764 550 

Interreg 

4 000 000 

4 000 000 

Landsdelsutvalget 

3 000 000 

3 000 000 

Flere fylker 

469 000 

469 000 

RDA rentemidler 

3 670 000 

3 670 000 

RDA bredbånd 

7 200 000 

7 200 000 

Regjeringens krisepakke 

8 200 000 

8 200 000 

SUM 41 243 300 65 886 500 624 054 798 32 816 086 764 000 684

Folketallet i kommunene 1.1.1995-1.10.2009 



1.1.95 1.1.98 1.1.00 1.1.02 1.1.04 1.1.06 1.1.08 1.1.09 1.10.09 

Meråker 2 735 2 563 2 636 2 559 2 539 2 531 2 506 2 476 2 466 

Stjørdal 17 546 17 928 18 224 18 724 19 199 19 892 20 616 20 960 21 276 

Frosta 2 456 2 425 2 436 2 445 2 454 2 467 2 466 2 487 2 488 

Levanger 17 186 17 446 17 466 17 572 17 875 18 080 18 355 18 464 18 575 

Verdal 13 722 13 723 13 665 13 665 13 827 13 900 14 094 14 157 14 210 

Steinkjer 20 670 20 382 20 483 20 483 20 451 20 477 20 672 20 868 20 992 

Inderøy 5 792 5 754 5 810 5 854 5 819 5 938 5 836 5 846 5 849 

Verran 2 951 2 825 2 737 2 663 2 684 2 644 2 948 2 924 2 942 

Frostating 83 058 83 046 83 457 83 965 84 848 85 929 87 493 88 182 88 798 

Leksvik 3 487 3 522 3 513 3 532 3 511 3 496 3 484 3 517 3 520 

Mosvik 920 954 928 922 887 893 864 836 816 

Fosen 4 407 4 476 4 441 4 454 4 398 4 389 4 348 4 353 4 336 

Flatanger 1 368 1 298 1 241 1 254 1 221 1 174 1 138 1 134 1 104 

Namdalseid 1 949 1 845 1 834 1 814 1 779 1 749 1 717 1 720 1 723 

Namsos 12 303 12 227 12 291 12 352 12 426 12 574 12 607 12 723 12 790 

Fosnes 849 794 793 766 748 714 687 680 673 

Overhalla 3 756 3 653 3 661 3 600 3 540 3 493 3 507 3 562 3 571 

Midtre Namdal 20 225 19 817 19 820 19 786 19 714 19 704 19 656 19 819 19 861 

Grong 2 532 2 523 2 570 2 588 2 530 2 416 2 377 2 350 2 334 

Lierne 1 638 1 583 1 565 1 558 1 535 1 503 1 480 1 461 1 438 

Røyrvik 737 656 602 563 539 544 499 499 495 

Namsskogan 1 074 989 988 969 958 919 916 924 926 

Høylandet 1 367 1 356 1 339 1 308 1 258 1 279 1 273 1 274 1 268 

Snåsa 2 464 2 411 2 396 2 335 2 296 2 251 2 176 2 176 2 174 

Indre Namdal 9 812 9 518 9 460 9 321 9 116 8 912 8 721 8 684 8 635 

Vikna 3 768 3 775 3 867 3 950 4 021 4 011 4 034 4 100 4 122 

Nærøy 5 467 5 412 5 357 5 297 5 240 5 154 5 015 4 988 4 997 

Leka 800 741 717 684 636 595 589 582 580 

Ytre Namdal 10 035 9 928 9 941 9 931 9 897 9 760 9 638 9 670 9 699 

FYLKET 127 537 126 785 127 119 127 457 127 973 128 694 129 856 130 708 131 329 

LANDET 4 348 410 4 417 599 4 473 603 4 523 861 4 577 457 4 640 219 4 737 171 4 799 252 4842676 

Kilde: SSB 

Utviklingen i folketallet i Nord-Trøndelag 1.1.1990-1.10.2009 

55

56 



Befolkningsutviklingen i fylkets regioner, fylket og landet 1995-1.10.2009 

Kilde: SSB 

Andel universitets- og høgskoleutdannet 2000-2008 

(i % av personer 16 år og over) 

Kilde: SSB

Nord-Trøndelag fylkeskommune 

Fylkets Hus 

Seilmakergata 2 


Regionalt utviklingsprogram samordner 

store deler av den regionalpolitiske 

innsatsen i Nord-Trøndelag. 

Programmet utgis årlig, og gir både 

strategiske føringer og årlig oversikt over 

virkemiddelbruken. 

Regionalt utviklingsprogram utvikles i et 

bredt partnerskap før det vedtas av 

fylkestinget i desember hvert år. 

Fo t o: St e i n a r Jo h a n S e n 

Telefon: 74 11 10 00 

Telefaks: 74 11 10 51 

E-post: Postmottak@ntfk.no 

Internett: www.ntfk.no 

Følg utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag på www.nt-utvikling.no

Sysselsettingsutvikling i kommunene fra 2001-2008 



2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Endring I prosent 

Mosvik 325 340 327 311 300 306 300 281 -44 -13.5 % 

Namdalseid 737 750 709 702 651 666 630 644 -93 -12.6 % 

Meråker 1112 1064 1057 1038 1021 967 1015 1009 -103 -9.3 % 

Nærøy 2056 2001 2024 1942 1891 1901 1993 1881 -175 -8.5 % 

Grong 1215 1235 1196 1181 1154 1150 1185 1117 -98 -8.1 % 

Fosnes 248 234 254 264 247 231 225 231 -17 -6.9 % 

Frosta 919 912 920 885 872 891 908 874 -45 -4.9 % 

Røyrvik 232 206 213 219 232 226 212 225 -7 -3.0 % 

Flatanger 469 430 436 434 416 437 466 458 -11 -2.3 % 

Leka 257 246 250 248 252 253 245 259 2 0.8 % 

Namsskogan 415 413 419 401 398 415 400 421 6 1.4 % 

Leksvik 1564 1521 1484 1489 1468 1499 1533 1589 25 1.6 % 

Snåsa 901 897 950 973 956 936 962 945 44 4.9 % 

Lierne 641 642 668 685 665 663 681 673 32 5.0 % 

Steinkjer 9532 9561 9558 9685 9713 9844 10076 10191 659 6.9 % 

Overhalla 1351 1308 1284 1356 1362 1286 1507 1461 110 8.1 % 

Høylandet 512 492 483 482 471 502 539 556 44 8.6 % 

Inderøy 1810 1757 1827 1820 1842 1886 1925 1985 175 9.7 % 

Verdal 5701 5485 5589 5695 5776 6088 6382 6363 662 11.6 % 

Levanger 8159 8441 8576 8697 8528 8766 9092 9130 971 11.9 % 

Vikna 2038 2091 2175 2162 2167 2212 2234 2326 288 14.1 % 

Namsos 6134 6086 6281 6382 6515 6674 7098 7068 934 15.2 % 

Stjørdal 8191 8081 8349 8660 8859 9428 10038 10103 1912 23.3 % 

Verran 886 935 932 894 877 942 1213 1188 302 34.1 % 

Nord-Trøndelag 55405 55128 55961 56605 56633 58169 60859 60978 5573 10.1 % 

Kilde: PANDA/Sintef 

Sysselsettingsutvikling, regionvis og fylket. 2001-2008 

57

58 



Prosentvis endring i antall sysselsatte 2001-2008


v/rådgiver & planlegger 

Dag Roar Opdal 

7900 Rørvik 

Ottersøy, 16.09.2010 

Innspill til Regionalt Utviklingsprogram 2011 

Det vises til Kystgruppens sak 32.10 behandlet i Kystgruppens møte den 15.09.2010 med benevnelsen: 

"RUP – evaluering 2010 og forslag 2011". I tilknytning til saken var det med en parentes hvor det var angitt; 

rådmenn/næringsforening. 

Da undertegnede som daglig leder i Vikna og Nærøy næringsforeninger har hatt et par ukers ferie tom. 12.09.2010 

har det ikke vært anledning til å utarbeide et skriftlig forslag i forkant av nevnte møte i Kystgruppen. 

I forbindelse med at det forberedes en sak for formannskapet i Vikna kommune vedr. innspill til RUP 2011 ser 

næringsforeningene det som hensiktsmessig å anmode Vikna kommune om å foreslå nedenstående tiltak og 

prosjekter som prioriterte innsatsområder i RUP 2011. 

1. Utviklingsprosjektet vedr. Rørvik Lufthavn. 

- Ferdigstilling av forprosjekt, videre plan-/ utredningsarbeid og arbeid med finansiering av en forlengelse av 

rullebanen. 

Orientering / begrunnelse: 

Det er fom. høsten 2010 i gang en prosess med et utviklingsprosjekt vedr. Rørvik Lufhavn. 

Forprosjektet er pr. 16.09.2010 på det nærmeste finansiert bla. med tilskudd fra Nord-Trøndelag 

fylkeskommune. Det er i søknaden til NTfk tatt forbehold om at det kan være aktuelt å komme 

tilbake med en evt. ny søknad i 2011 da det er noe usikkerhet i foreliggende søknadsprosjekt om 

de endelige kostnadsfaktorene spesielt knyttet til utredningsarbeidet vedr. utvidelse av 

rullebanen. På bakgrunn av dette vil det være strategisk riktig at også en videreføring av dette 

prosjektet er forankret i RUP 2011. Dette bør relateres til RUP som: " Ferdigstilling av forprosjekt, 

videre planarbeid og arbeid med finansiering av en forlengelse av rullebanen". 

2. Økt tilrettelegging for sjøtransport i Ytre Namdal. 

- Igangsetting av en plan- / utredningsprosess knyttet til økt tilrettelegging for sjøtransport i Ytre Namdal. 

Målsetting med prosjektet vil være å utvikle et konsept for et samlet regionhavntilbud i Ytre Namdal. 

Orientering / begrunnelse: 

Jf. Kystgruppens sak 38/10 har en her behandlet et fylkeskommunalt planforslag med samme 

tittel. Det er også i gang prosesser fra departementalt hold knyttet til en videre utvikling av regionhavner. 

Nærøysundområdet har i denne sammenhenger unike kvaliteter og muligheter og en bør sette i gang en samlet 

plan- og utredningsprosess parallellt med de prosessene som skjer både på fylkeskommunalt og sentralt nivå. 

Spesifikt for Nærøysundområdet vil det være viktig å se på de mulighetene som ligger i en funksjonsdeling på 

ulike havnefunksjoner og tjenester som kan opereres fra henholdsvis; Rørvik Havn, Ottersøy og Kråkøya. En har 

allerede et fundament med den posisjonen som Rørvik har og det utviklingsarbeidet som allerede er i gang i 

Ottersøy. Samtidig bør det være et tilknyttet perspektiv å se på en viss funksjonsdeling i forhold til en framtidig 

utvikling av Kråkøya (langsiktig del). Samlet vil disse 3 områdene gi et helhetsperspektiv på utviklingsmuligheter 

for en større framtidig regionhavn med tilknyttede logistikkfunksjoner og servicetilbud. 

3. Innovasjonsmiljø – Ytre Namdal 

- Videre oppfølging og utviklingsmuligher som kan styrke samhandlingen mellom innovasjonsaktørene i Ytre 

Namdal gjennom Ytre Namdal Utviklingskontor. 

1

4. Marine næringer - videreforedling 

- Styrke de marine næringenes muligheter til å legge til rette for en økt satsing på videreforedling og 

produktutvikling basert på marine arter. (FOU-satsing) 

5. Kystutviklingsmidler 2011 

5.1. Flerårig satsing - omfang 

Avsetningen for 2011 gjøres fleksibel med muligheter for disponering av en ramme på 8 – 10 mill. Det 

forutsettes at evt. overskytende midler for ett år kan overføres til påfølgende år. 

5.2. Innretning 

Hovedprinsipper: 

- Nærings- og samfunnsutvikling i kystkommunene 

- FoU-aktiviteter knytta til fiskeri og havbruk/kystkommunene 

- Oppfølging av Marin Strategiplan Trøndelag 

- FoU-aktiviteter knytta til fiskeriog havbruk/kystkommunene 

- Lokal og regional veilednings- og forvaltningskompetanse innen fiskeri og havbruk 

Omfang, innretning og organisering av satsingen fastsettes årlig i partnerskap med kystkommunene. 

Retningslinjer: 

- Det forutsettes at prosjekter som kan finansieres over satsingen har et regionalt perspektiv og nedslagsfelt 

med en tydelig forankring i RUP for det enkelte år. 

- Prosjekter som finansieres over satsingen er primært prosjekter som vanskelig kan fullfinansieres over andre 

eksistrerende virkemiddelordninger (offentlige og private, separat eller i kombinasjon). 

- Normalt støttegrunnlag er inntil 50% av prosjektets kapitalbehov. For tiltak rettet mot kvinner, ungdom og 

infrastrukturelle tiltak kan støttesatsen være inntil 75%. 

- For enkelte innsatsområder og enkeltprosjekter hvor en bevilgning over kystutviklingsmidlene er en 

utløsende faktor overfor annen offentlig og privat finansiering, kan kystutvikingsmidlene inngå som en del av 

en kommunal egenfinansiering. 

- Bevilgninger over / bruk av regionale/kommunale fond godkjennes tilsvarende som egenfinansiering. 

- Egeninnsats i form av tidsbruk og egenfinansierte driftskostnader godkjennes som egenfinansiering. Dette 

gjelder både for private og offentlig initierte prosjekter. 

- Det settes ikke noe eksakt "tak" på samlet andel offentlig finansiering av offentlig eide prosjekter. 

som delfinansieres over kystutviklingsmidlene. Aktuelle prosjekter vurderes individuelt i fht. prosjektets 

karakter. 

5.3 Organisering av satsingen 

Kystkommunene har en årlig gjennomgang på aktuelle tiltak/prosjekter og setter opp en samlet oversikt som 

danner grunnlag for prioritering av bevilgninger over kystutviklingsmidlene. Prosjektene behandles løpende av 

fylkeskommunen i den rekkefølgen kommunene har blitt enige om for det enkelte år. Det forutsettes at 

prosjektene som tas inn under satsingen er realistiske mht. den øvrige finansieringen og at prosjektene har 

gjennomføringsevne. Normalt forutsettes oppstart av prosjektene i 1. bevilgningsår og fullføring fortrinnsvis 

påfølgende år. Dette må forøvrig ses i sammenheng med når de enkelte prosjekter blir behandlet. 

Det vurderes å avsette en årlig "reservepott" av satsingen som kan gi muligheter for en startfinansiering på evt. 

nye prosjekter / tiltak som kommer opp / aktualiseres i løpet av det enkelte år. 

______________________________________ 

Vi håper med dette at ovenstående forslag kan inngå som en del av kommunens samlede innspill i forhold til 

RUP 2011. 


Per Arne Sørli 

daglig leder 

Vikna og Nærøy næringsforeninger 

Tel.: 918 12 074 e-post: pasorli@online.no 

2

Regionalt utviklingsprogram (RUP) – Kystgruppemøte 15.09.10 

Tiltaksbeskrivelse Type Prosjekt/Hensikt Status 2010 

Nærøysund Kystservice AS Industriutvikling, investering Viktig etablering, stor regional interesse 

Fortsatt store investeringsbehov 

Kystutviklingsmidler Infrastrukturtiltak, fellestiltak i 6 kystkommur Tiltak fra kystkommunene er prioritert 

Utvidelse av årlig ramme, redusert kommunal egenandel 

Sentrumsutvikling og bygdemobilisering Fokus på muligheter og potensialer i grender/bygder, 

med kobling næring/bolyst. 

Åpne for bruk av midlene utenfor kommunesenteret 

Namdalshagens inkubator i Ytre Namdal 

Kulturbasert næringsutvikling Remmastrauman 

Infrastruktur 

Styrke innovasjonsmiljøet 

Øke samhandlingen mellom utviklingsmiljøene 

Økt innovasjonsgrad 

Entreprenørskapssatsing 

Søblomsten 

Utbygging av mobilnettet 

Utbygging av superbredbånd (fiber) 

Hurtigbåtanløp – flytebrygge 

Overtakelse av ferjestrekningene Eidshaug-Gjerdinga, 

Ramstadlandet-Borgan 

Utvidelse av flyplass 

Marin/maritim inkubator etablert i Namdalshagen AS, 

kontorsted i Ottersøy 

Følge opp Ytre Namdal Utviklingskontor under etablering 

Jobbes med sluttfinansiering, stiftelse er etablert. 

Søknad fra stiftelsen om bruk av kystutviklingsmidler 

aksepert 

Arbeid med finansiering pågår 

Avklart gjennom kystutviklingsmidlene 

Superbredbånd (fiber) under planlegging 

Nye kaianlegg for hurtigbåt er avklart finansielt 

Forberedelser igangsatt 

Forberedende arbeider gjort. Forprosjektplaner utarbeides 

Næringsarealer 

Næringsarealer i Nærøysundområdet Planlegging pågår, utvidelse av Purkholmen 

industriområde iverksettes i høst. 

Fjernvarmeanlegg – bioenergi Ny ungdomskole og svømmebassen tilrettelegges for Lokale skogeiere er utfordret på å se på muligheten for å

Interkommunalt samarbeid 

bruk av bioenergi. Flere kommunale bygg er 

tilrettelagt for fjernvarme. 

levere virke. Prosjektleder for regionalt skogprosjekt har 

dialog med skogeiere på dette. 

Sluttrapport behandles, flere fagområder samordnes fra 

1.1.2011. 

Omstillingsarbeidet Forutsigbarhet i forhold til medfinansiering i 2011 Nyskaping og Utvikling Ytre Namdal IKS stiftet 

Rekruttering av daglig leder i gang

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2009/766-7 

Arkiv: 200 

Dato: 15.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Elsa Elde / 74 39 34 21 

SAKSFRAMLEGG 


102/10 Formannskap 28.09.2010 

124/10 Formannskap 19.10.2010 

Kommunestyre 

Nytt finansreglement for Vikna kommune. 


1 Finansreglement 01.09.2010. 

2 BDO AS - NOTAT - Kvalitetssikring av Vikna kommunes Finansreglement. 

3 Det Kgl. Kommunal- og Regiondepartementet - Ny Forskrift om 

finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. 

4 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. 


- Ingen. 


Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 

Vikna kommunestyre vedtar framlagte forslag til nytt finansreglement datert 

1.09.2010 for Vikna kommune. Reglementet gjelder fra 1.11.2010.





Votering: 



Vedtak: 


2

SAKSGRUNNLAG 

Ny forskrift om finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner ble fastsatt 9. juni 2009. Den 

nye forskriften trådte i kraft 1. juli 2010 og avløser gjeldende forskrift. 


Gjeldende finansreglement for Vikna kommune ble vedtatt av kommunestyret i møte 30.01.2003 

– sak nr. 03/03. 

Med utgangspunkt i den nye sentrale forskriften har rådmannen utarbeidet nytt forslag til 

reglement på dette området for Vikna kommune. Rådmannen har i forslaget til ny forskrift lagt 

til grunn kommunestyrets tidligere prinsipp om forsiktighet og lav risiko. Videre er sett til mal 

fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) og annen sammenlignbare 

kommuner sine reglement. Forslaget til nytt finansreglement er gjennomgått og kvalitetssikret av 

kommunens revisor BDO som uavhengig instans, jfr. vedlagte uttalelse datert 09.09.2010. 


Rådmannen mener at det framlagte forslag til nytt reglement vil ivareta Vikna kommunes 

finansforvaltning på en tilfredsstillende måte og foreslås at dette vedtas. Forskriften fra 2003 

utgår og erstattes av den nye. Finansreglementet må sees i sammenheng med Vikna kommunes 

økonomireglement som ble vedtatt av kommunestyret 20.05.2010. 


Finansreglementet datert 01.09.2010 foreslås vedtatt og gjelder fra 01.11.2010. 

Rørvik, 20.09.2010 


rådmann 

3

Reglement for finansforvaltning 


Vedtatt av kommunestyret………. 

1

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 

1. Finansreglementets virkeområde ........................................................................................ 3 

1.1 Hensikten med reglementet .......................................................................................... 3 

1.2 Hvem reglementet gjelder for....................................................................................... 3 

2. Hjemmel og gyldighet........................................................................................................ 3 

2.1 Hjemmel ...................................................................................................................... 3 

2.2 Gyldighet ..................................................................................................................... 3 

3. Forvaltning og forvaltningstyper ........................................................................................ 3 

4. Formålet med kommunens finansforvaltning...................................................................... 4 

5. Generelle rammer og begrensninger ................................................................................... 4 

6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål ............................ 5 

6.1. Innskudd i bank........................................................................................................... 5 

6.2. Felles plasseringsbegrensninger................................................................................... 5 

6,3 Fullmakter.................................................................................................................... 5 

6.4. Rapportering ............................................................................................................... 5 

7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler ........................ 6 

7.1. Vedtak om opptak av lån............................................................................................. 6 

7.2. Valg av låneinstrumenter............................................................................................ 6 

7.3. Tidspunkt for låneopptak............................................................................................. 7 

7.4. Konkurrerende tilbud .................................................................................................. 7 

7.5. Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter ...................................... 7 

7.6. Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak......................................................... 7 

7.8. Rapportering ............................................................................................................... 8 

8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva ................................................... 9 

8.1 Formål og Investeringsrammer ..................................................................................... 9 

9. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko......................... 9 

9.1 Konstatering av avvik............................................................................................... 9 

9.2 Risikovurderinger..................................................................................................... 9 

9.3 Kvalitetssikring ........................................................................................................ 9 

2

1. Finansreglementets virkeområde 

1.1 Hensikten med reglementet 

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet 

utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende 

fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de 

avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler 

og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og 

forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 

1.2 Hvem reglementet gjelder for 

Reglementet gjelder for Vikna kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i 

kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter 

kommuneloven § 27. 

I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med 

dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent 

finansreglement som er godkjent av kommunestyret. 

2. Hjemmel og gyldighet 

2.1 Hjemmel 

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: 

• Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52 

• Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. 

juni 2009 (FOR 2009-06-09 nr 635). 

2.2 Gyldighet 

• Reglementet trer i kraft fra og med 01.11.2010. Finansreglementet skal vedtas minst én 

gang i hver kommunestyreperiode. 

• Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller 

annet politisk organ har vedtatt for Vikna kommunes finansforvaltning. 

3. Forvaltning og forvaltningstyper 

I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners 

finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva 

(plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt 

målsettinger, strategier og rammer for: 

• Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 

• Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 

• Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. 

3

4. Formålet med kommunens finansforvaltning 

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og 

lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. 

Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: 

• Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende 

forpliktelser. 

• Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning 

innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. 

• Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til 

refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. 

• Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god 

langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens 

innbyggere et best mulig tjenestetilbud 

5. Generelle rammer og begrensninger 

• Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva 

som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 

§52. 

• Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og 

instrumenter. 

• Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder 

hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig 

plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. 

• Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og 

begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen 

utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. 

• Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. 

• Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige 

fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse 

med kommunens overordnede økonomibestemmelser. 

• Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom 

dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. 

Kommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte 

avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte 

forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller 

gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. 

Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. 

ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver 

for seg. 

4

6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 

Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd. 

Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). 

Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Som 

hovedregel skal kommunens banktjenester på anbud hvert 4. år. Ved valg av 

hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller 

tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. 

Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med 

innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker med forvaltningskapital som overstiger 

NOK 1,5 mrd. 

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning 

av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 

måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: 

6.1. Innskudd i bank 

For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: 

a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder 

b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 20 mill 

6.2. Felles plasseringsbegrensninger 

• Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av 

verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av 

institusjonens forvaltningskapital 

• Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 % av fondets 

forvaltningskapital. 

6,3 Fullmakter 

Rådmannen gis fullmakt til å plassere ledig likviditet, herunder: 

• Valg av finansinstitusjon 

• Forhandle og bestemme vilkår for plasseringen 

• Bestemme sammensetningen av plasseringen 

6.4. Rapportering 

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge 

frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og 

andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem 

en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av 

året. 

5

Rapportene skal ta utgangspunk i følgende tabell: 

31.12.201x-1 30.04.201x 31.08.201x 31.12.201x 

Mill % Mill % Mill % Mill % 

NOK 

NOK NOK 

NOK 

Innskudd hos 

hovedbankforbindelse 

Innskudd i andre banker 

Samlet kortsiktig likviditet 

Avkastning siden 31.12.201x-1 

Bekreftelse på enkelteksponering 

2 % av forvalt ningskapital 

100 % 100 % 100 % 100 % 

Største tidsinnskudd NOK ? mill NOK ? mill NOK ? mill NOK ? mill 

Rapporten skal i tillegg angi følgende: 

• Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, 

vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. 

• Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og 

risikorammene i finansreglementet. 

7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige 

finansieringsavtaler 

7.1. Vedtak om opptak av lån 

Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slik vedtak skal som 

minimum angi: 

• Lånebeløp 

• Nedbetalingstid 

Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak gjennomfører rådmannen låneopptak, herunder 

godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de 

retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i 

Kommunelovens § 50 om låneopptak. 

Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. 

7.2. Valg av låneinstrumenter 

Det kan kun tas opp lån i norske kroner. 

Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. 

Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån tas opp som 

serielån. 

Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 

6

7.3. Tidspunkt for låneopptak 

Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, 

forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. 

7.4. Konkurrerende tilbud 

Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes 

minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det kan gjøres unntak fra denne reglen 

for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi 

en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank 

(f.eks etableringslån i Husbanken). 

7.5. Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter 

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i 

forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt 

et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. 

Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende; 

a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall 

b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon – vektet rentebindingstid) på 

samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. 

c) Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebindig kortere enn ett 

år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra 

markedssituasjonen. 

d) Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 5 års segmentet på 

en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. 

e) I en normalsituasjon skal den samlete gjeldsporteføljens vektede renteløpetid være 3 

år. 

For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler 

(FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å 

endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike 

kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt 

tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig. 

Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen (derivat=aksjer/opsjoner) fra den øvrige 

finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAPkontrakter. 

Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal 

knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med 

bred dokumentert erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter. 

7.6. Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak 

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; 

a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved 

ordinære låneforfall begrenses. 

b) Et enkeltlån kan ikke utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlete gjeldsportefølje 

7

c) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler 

låneopptakene på flere lånegivere. 

7.7. Fullmakter 

Rådmannen gis fullmakt til : 

• Å godkjenne rente- og avdragsvilkår. 

• Å velge å refinansiere lån ut fra en strategisk finansforvaltning. 

7.8. Rapportering 

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august 

rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang 

rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen 

av året. 

Rapportene skal ta utgangspunk i følgende tabell: 

Lån med pt rente 

Lån med NIBOR basert 

rente 

Lån med fast rente 

Rentebytteavtaler: 

Avtaler med mottatte renter 

Avtaler med avgitte renter 

Finansielle leasing 

Samlet langsiktig gjeld 

31.12.201x-1 30.04.201x 31.08.201x 31.12.201x 

Mill % Dur. Mill % Dur. Mill % Dur. Mill % Dur. 

NOK 

NOK 

NOK 

NOK 

- 

+ 

100 

% 

Effektiv rentekostnad 

siden 31.12.201x-1 

Antall løpende enkeltlån 

Største enkeltlån NOK ? mill NOK ? mill NOK ? mill NOK ? mill 

100 

% 

For gjeldsforvaltningen skal det i tillegg rapporteres om følgende: 

• Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial 

• Gjorte FRA´er og SWAP kontrakter i forrige kvartal 

• Refinansiering av eldre lån i forrige tertial 

• Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende 

rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og 

situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov 

• Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og 

risikorammene i finansreglementet. 

100 

% 

100 

% 

8

8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 

8.1 Formål og Investeringsrammer 

Vikna kommune har ikke rammer for plassering av langsiktige finansielle aktiva. 

Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av 

langsiktige finansielle aktiva, vil dette finansreglement bli oppjustert med nødvendige og 

tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning. Det endrete finansreglement vil 

bli vedtatt av kommunestyret før oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 

9. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell 

risiko 

9.1 Konstatering av avvik 

Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, 

skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk 

konsekvens av avviket. skal uten ugrunnet opphold rapporteres til kommunestyret sammen 

med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden. 

9.2 Risikovurderinger 

Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger: 

• Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 

og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, 

9.3 Kvalitetssikring 

Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om 

finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens 

regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for 

vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra 

finansreglementet. 

Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. 

Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før 

kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også 

rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene. 

9

I BDO 

Vikna Kommune v/Elsa Elde 

7900 RØRVIK 

Namsos, 2010-09-09 

NOTAT - Kvalitetssikring av Vikna kommunes Finansreglement. 

1. Innledning 

I forskrift nr 635 av 9. juni 2009 (Ny finansforskrift) sier § 5 at kommunestyret skal påse at 

uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger 

rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i Ny 

finansforskrift. Slik vurdering skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret. 

Det foreliggende utkast til reglement for Vikna kommunes finansforvaltning datert 01.09.2010 

(Reglementet) er gjennomgått av uavhengig kompetanse basert på Ny finansforskrifts § 5 

med tanke på forholdet til lover og regler, forholdet til effektiv og rasjonell drift og forholdet 

til pålitelig kontroll/rapportering. 

Rutiner som er etablert i henhold til Ny finansforskrifts § 8 (Rutiner for finansforvaltningen) er 

ikke vurdert i dette notatet. 

2. Forholdet til lover og regler 

Gjennom Lov, Ny forskrift og Reglement legges det opp til at de folkevalgte både skal forstå 

omfanget av og ta ansvaret for risikoen involvert i finansforvaltningen. Det må være opp til 

administrasjonen å påse at den finansielle risiko som det legge opp til i Reglementet, er i 

overensstemmelse med kommunestyrets "forståelsesnivå" og risikoønske. 

Kommunelovens § 52 sier utrykkelig at kommunestyret selv skal gi regler for 

finansforvaltningen og at kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende 

avkastning kan oppnås uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. 

Dette gir oss tre sentrale forhold: 

Kommunestyret skal selv gi regler - dvs, det må vedtas handlingsregler, ikke 

retningslinjer 

Midlene skal forvaltes tilfredsstillende - dvs, med en viss kvalitet sett i forhold til 

den risiko som ønskes tatt 

Unngå vesentlig finansiell risiko - dvs, det må vedtas konkrete rammer for å 

avgrense risikotagning 

Ny forskrift gir en del krav og retningslinjer som kan betraktes som nødvendige, (men 

nødvendigvis ikke tilstrekkelige) for utarbeidelse av et effektivt finansreglement. 

Det er vår oppfatning at Reglement for finansforvaltning i Vikna kommune isolert sett møter 

disse krav og retningslinjer slik at forholdet til lover og regler skal være ivaretatt. 

Endelig vurdering av kommunens Reglement må imidlertid sees i sammenheng med 

kommunens økonomiske evne til å bære risiko.

I BDO 

3. Avsluttende kommentar 

Et viktig prinsipp i styrings-/ansvarsforholdet mettom stat og kommune ligger i kommunenes 

autonomi. Det vit si at de har antedning tit å foreta en hvilken som helst disposisjon som de 

gjennom tov etter forskrift ikke er forhindret fra. Dette gjelder også for finansforvaltningen. 

I tillegg er det et viktig prinsipp i Lov og Ny forskrift at kommuner/fylkeskommuner skal 

unngå vesentlig finansiell risiko. Departementet har imidtertid ikke funnet det hensiktsmessig 

å konkretisere hva som er vesentlig finansiell risiko. Det betyr at kommunestyret selv må 

fastsette hvor stor risiko kommunen er villig til å påta seg. 

I og med at vesentlig finansiell risiko vit kunne gå utover innbyggernes velferd, leder det til at 

finansiell risiko må "måles" i forhold til mulig velferdstap forårsaket av finansforvattningen. 

Den finansielle risiko som en kommune vit være i stand til å ta innenfor Lov og Ny forskrift, er 

derfor avhengig av kommunens samtete økonomiske situasjon. Dette er noe som både 

administrasjonen og kommunestyret må være seg bevisst (jfr. stresstesten over). 

Med en kvalitetssikret Reglement på plass, vil det videre arbeid ligge i oppfølging av de 

rutinene som er nødvendige for å vurdere og å håndtere finansiell risiko. 

Som en del av disse rutinene kan det være hensiktsmessig at kommunestyret i sammenheng 

med avleggelse av årsregnskapet får seg foretagt en sak om finansforvaltningen hvor det 

legges opp tit å gjøre et vedtak med hensyn på Reglementet (et mulig vedtak kan f.eks. være 

at Reglement fornyes uten forandringer). På den måten får man årtig bekreftet 

kommunestyrets overordnete ansvar for regter for finansforvaltningen. 


BDO AS 

Staisauto sert revisor

Kommunene 

Fylkeskommunene 

Fylkesmennene 

Deres ref 

ITTi 

DET KONGELIGE 

KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT 

Vår ref 

08/1534-71 EVV 

Dato 

23 F.1)2ijog 

NY forskrift om finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner 

Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 9. juni 2009 ny forskrift om kommuners 

og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften regulerer plassering av ledig 

likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen i kommuner og fylkeskommuner, 

kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og 

interkommunale samarbeid etter kommuneloven § 27. Den nye forskriften trer i kraft 1. 

juli 2010 og vil avløse gjeldende forskrift. 

Den nye forskriften regulerer i likhet med gjeldende forskrift om finansforvaltning 

kravene til kommunens og fylkeskommunens reglement, rutiner og rapportering på 

området, og den tydeliggjør ansvarsdelingen mellom lokalpolitikerne og 

administrasjonen. 

Forskriften slår fast at kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og vedta sitt 

eget finansreglement minst én gang i hver kommunestyre- eller fylkestingsperiode. 

Den presiserer også at kommunenes og fylkeskommunenes finansforvaltning må 

samsvare med egen kunnskap på feltet. 

I tillegg stilles det noe mer detaljerte krav til innhold i reglementet, og kravene til 

rapportering er styrket. Administrasjonssjefen skal minst to ganger årlig legge fram 

rapporter om status for finansforvaltningen for kommunestyret eller fylkestinget. 

Forskriften angir videre hva denne rapporteringen som et minimum skal inneholde. 

Videre er også kravene til de administrative rutinene for å vurdere og å håndtere risiko 

særlig presisert sammenlignet med gjeldende forskrift. Kommunestyret og fylkestinget 

skal på sin side påse at en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning 

vurderer rutinene og at disse rutinene er etablert og etterleves. 

Flere høringsinstanser etterlyste en klarere definisjon av hva som ligger i begrepet 

Postadresse: Kontoradresse: Telefon * 

Postboks 8 k_,12 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 / 

0032 OSLO Org. nr.: 

011 A ll 4C4 

Kommunalavdelingen 

Telefaks: 

Saksbehandler: 

Even Vaboen 

22247239

vesentlig finansiell risiko. Departementets vurdering er at det vanskelig lar seg gjøre å gi 

en clefinisjon som vil favne alle kommuner og fylkeskommuner. Hva som er vesentlig 

finansiell risiko for den enkelte kommune og fylkeskommune må blant annet vurderes i 

lys av deres økonomiske situasjon og kompetanse på feltet. Linjen departementet har 

lagt seg på i den fastsatte forskriften, er i tråd med foringene i Ot.prp. nr. 43 (1999- 

2000) , kapittel 11: 

"Departementet ser det slik at bestemmelsene om kommunenes finansforvaltning kun 

bør slå fast grunnleggende prinsipper. Det enkelte kommunestyre må selv i en 

finansstrategi fastsette nærmere regler om finansforvaltningen innenfor 

kommunelovens rammer. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer dermed at det er 

det enkelte kommunestyret selv som fastsetter krav til avkastning og hvor stor risiko 

kommunen er villig til å påta seg. Departementet finner det saledes ikke 

hensiktsmessig å konkretisere hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig 

finansiell risiko." 

Det finnes mye veiledning på hvordan risikoen i finansielle plasseringer kan måles, og 

departementet er av den oppfatning at det ikke bør angis forskriftsmessige krav til bruk 

av utvalgte målemetoder. 

Dagens forskrift nevner revisjonen som mulig uavhengig kompetanse ved 

kvalitetssikring av reglement og rutiner. Dette er videreført i den nye forskriften. 

Utover dette har ikke departementet tatt stilling til revisjonens og kontrollutvalgets 

roller ved fastsettelsen av denne forskriften. Disse vurderingene inngår i mandatet til 

den nedsatte arbeidsgruppen som skal foreslå tiltak og veiledningsmateriell som kan 

styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes 

internkontroll. Departementet vil avvente resultatene fra denne arbeidsgruppen før det 

eventuelt gjøres endringer i forskriften på dette området. Arbeidsgruppen skal levere 

sin rapport innen utgangen av 2009. 

Med hilsen 

k,ry- 

Thor I3ernstrøm e.f. 

avdelingsdirektør 

Side 2 

t. 

Even Vaboen 

seniorrådgiver 

Vedlegg: Ny forskrift om finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner 

Kopi til: 

Den norske Revisorforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, 

Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring (Nle(), 

KS, Norges Kommunerevisorforbund

Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltriing 

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov av 25. 

september 1992 nr. 107 om kommuner og tlkeskommuner (kommuneloven) § 52 nr. 2. 

§ 1. Virkeområde 

Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. 

§ 2. Reglement for finansforvaltningen 

Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller 

fylkeskommunens finansforvaltning. 

Reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyre- og 

fylkestingsperiode. 

§ 3. Rammer for reglementet 

Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge 

hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine 

løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer 

kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin 

finansforvaltning. 

Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det 

legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. 

Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvaltning 

som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin 

finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen 

eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. 

§ 4. Innholdet i reglementet 

Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens 

midler og gjeld, herunder: 

a) Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 

b) Langsiktige finansielle aktiva. 

c) Gjeldsporteføljen og evrige finansieringsavtaler. 

Reglementet skal minimum angi: 

a) Formålet med forvaltningen. 

b) Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. 

c) Rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper 

som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og 

tillatte finansielle instrumenter. 

d) Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finansforvaltningen i tråd 

med §§ 6 og 7. 

1

e) Håndtering av awik fra finansreglementet. 

§ 5. Kvalitetssikring av reglementet 

Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om 

finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en 

finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. 

Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 

§ 6. Rapportering til kommunestyret eller b,lkestinget 

Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for 

kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller 

fylkeskommunens finansforvaltning. 

I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for 

kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved 

utgangen året. 

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og 

fylkeskommuner med parlamentarisme. 

§ 7. Innholdet i rapporteringen 

Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: 

a) Aktiva 

Sammensetningen av aktiva 

Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva 

Vesentlige markedsendringer 

Endringer i risikoeksponering 

Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet 

Markedsrenter og egne rentebetingelser 

b) Passiva 

Sammensetning av passiva 

Lopetid for passiva 

Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva 

Vesentlige markedsendringer 

Endringer i risikoeksponering 

Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet 

Markedsrenter og egne rentebetingelser 

§ 8. Rutiner for finansforvallningen 

Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen 

utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at 

finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres 

rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik 

fra finansreglementet. 

2

Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om 

finansforvaltning vurderer rutinene. 

Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. 

§ 9. Ikraftiredelse 

Forskriften trer i kraft 1.7.2010. 

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og 

fylkeskommuners finansforvaltning. 

3

Merknader 

Til § 1: 

Bestemmelsen angir at forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners 

virksomhet. Dette omfatter også virksomhet i kommunale og fylkeskommunale foretak 

etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt eller interfylkeskommunalt 

samarbeid etter kommuneloven § 27. Også disse virksomhetene skal utøve 

forvaltningen i tråd med finansreglementet. 

Forskriften angir ikke krav om at det skal fastsettes egne finansreglement for 

finansforvaltningen i slike virksomheter. Kommunen eller fylkeskommunen kan 

imidlertid dersom en anser det hensiktsmessig, innenfor rammene og begrensningene 

som er gitt i kommunens eller fylkeskommunens finansreglement, utarbeide nærmere 

regler for slike virksomheters forvaltning av midler og gjeld. 

Til § 2: 

Første ledd gjentar kravet i kommuneloven § 52 nr. 1 om at kommunestyret og 

fylkestinget selv skal gi regler for kommunens eller fylkeskommunens 

finansforvaltning (finansreglement). 

Med regler for finansforvaltning siktes det til målsettinger, strategier, rammer og 

begrensninger for forvaltning av finansielle aktiva (plassering av kommunens eller 

fylkeskommunens midler), samt rapporteringsrutiner. Videre siktes det til målsettinger, 

strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle passiva 

(gjeldsporteføljen), herunder opptak av lån, inngåelse av leasingavtaler mv, samt 

rapporteringsrutiner. 

Det følger av kommuneloven § 52 nr. 1 at det enkelte kommunestyre og fylkesting selv 

skal gi regler for finansforvaltningen. Kommunestyret og fylkestinget kan således ikke 

delegere ansvaret for å fastsette regler for finansforvaltningen (finansreglementet) til 

underordnet organ. Kommunestyret og fylkestinget må selv (som et minimum) ta 

stilling til hvordan finansreglementet skal utformes i tråd med reglene i kommuneloven 

og denne forskrift. Herunder følger det at kommunestyret og fylkestinget selv tar 

stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen og fylkeskommunen påtar 

seg (innenfor lovens rammer), jf. kommuneloven § 52 nr. 3 (se også Ot.prp. nr 43 (1999- 

2000) s. 104 og 136). 

Kommunestyret og fylkestinget har etter kommunelovens alminnelige regler adgang til 

å delegere myndighet til annet folkevalgt organ. Slik delegasjonsadgang vil også 

foreligge når det gjelder spørsmål om kommunens og fylkeskommunens 

finansforvaltning. Delegasjonsadgangen vil imidlertid være avgrenset til saker hvor 

ikke kommunestyret og fylkestinget selv er pålagt å fatte vedtak. Det ligger til grunn at 

4

delegert myndighet i spørsmål om finansforvaltningen må utøves innenfor det fastsatte 

finansreglementet. 

Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette at avgjørelser av visse spørsmål knyttet 

til finansforvaltningen ikke skal delegeres, men avgjøres av kommunestyret eller 

fylkestinget selv. Dette kan eksempelvis være avgjørelser knyttet til inngåelse av 

finansielle avtaler av en viss størrelsesorden. 

Adgangen til å delegere myndighet til administrasjonssjefen er avgrenset til å gjelde 

saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf. kommuneloven § 23 nr. 4, hvor det heter 

at "Kommunalt og .61lkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen 

myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell 

betydning, hvis ikke kommunestyret eller ffikestinget har bestemt noe annet". 

Administrasjonssjefen forestår (etter vedtak om delegasjon) den løpende 

finansforvaftningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, innenfor det 

finansreglementet kommunestyret eller fylkestinget vedtar. Administrasjonssjefen har 

en selvstendig plikt til å vurdere hvorvidt saker er å anse som prinsipielle, og eventuelt 

å legge fram saker av prinsipiell betydning. 

Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte 

vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og 

fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av 

saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, 

instrukser eller tidligere praksis. 

Det ligger til grunn at kommunestyret og fylkestinget fastsetter et finansreglement med 

klare fullmakter fra kommunestyret og fylkestinget til administrasjonssjefen til å forestå 

finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. I tillegg til å bidra til 

en klar ansvarsdeling mellom kommunestyret/fylkestinget og administrasjonen, vil 

klare fullmakter fra kommunestyret eller fylkestinget bidra til at administrasjonssjefen 

kan forestå den løpende finansforvaltningen på en effektiv måte på vegne av 

kommunestyret eller fylkestinget. 

For kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme (kommuneråd eller 

fylkesråd) vises det til kommuneloven § 20. 

Departementet viser til kommuneloven § 76, som angir at kommunestyret og 

fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale 

forvaltning. Dette innebærer at kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret 

for å føre tilsyn med at finansreglementet etterleves. 

Andre ledd angir at finansreglementet skal vedtas minst en gang i hver 

kommunestyre- og fylkestingsperiode. Utformingen av finansreglementet skal være 

5

gjenstand for drøftinger og behandling i kommunestyret eller fylkestinget, jf. første 

ledd. 

Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og 

dårlige tider. Finansreglementet bør ha en langsiktig tidshorisont, og være robust mot 

svingninger i finansmarkedet. Det anses likevel naturlig at kommuner og 

fylkeskommuner gjennomgår egen finansforvaltning og oppdaterer finansreglementet 

med jevne mellomrom. 

Det kan være hensiktsmessig at finansreglementet vurderes årlig av kommunestyret 

eller fylkestinget med tanke på om det er behov for endringer, eksempelvis i 

forbindelse med rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget, jf. forskriften § 6. 

Det kan videre være hensiktsmessig å vurdere finansreglementet ved vesentlige 

markedssvingninger. Hvor ofte finansreglementet bør vurderes, utover reglementets 

minimumskrav, vil også kunne bero på kompleksiteten i finansforvaltningen, og andre 

forhold av betydning for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 

Til § 3: 

Første ledd angir at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av 

finansreglementet skal vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og 

hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Første ledd angir videre 

at reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller 

fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. 

Bestemmelsen har som formål å ivareta at kommuner og fylkeskommuner skal være i 

stand til å yte et godt og stabilt tjenestetilbud. En finans- og økonomiforvaltning som er 

forsvarlig både i mål og utforming er grunnlaget for å oppnå dette. 

Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommuneloven § 52 nr. 3, som angir at 

"Kommuner og tlkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning 

kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at 

kommunen og blkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved 

forfall". 

Bestemmelsen i kommuneloven slår fast som et grunnleggende prinsipp at 

finansforvaltningen skal skje slik at den ivaretar hensynet til balanse mellom 

avkastning, risiko og likviditet. Det følger av bestemmelsen at kommunestyret og 

fylkestinget ved fastsettelsen av reglementet skal ta stilling til forholdet mellom 

avkastning, risiko og likviditet. Det enkelte kommunestyre og fylkesting må selv 

gjennom fastsettelsen av finansreglementet ta nærmere stilling til hva som er 

tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko,jf. Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) s. 

136. 

6

I vurderingen av vesentlig finansiell risiko vil det imidlertid være naturlig å vurdere både 

risikoen i kommunens eller fylkeskommunens totale forvaltningsportefølje og risikoen i 

de enkelte finansielle instrumenter. Hvorvidt den finansielle risiko en kommune eller 

fylkeskommune tar på seg i sin finansforvaltning er forsvarlig, må ses i sammenheng 

med kommunens eller fylkeskommunens økonomiske evne til å bære risiko. 

Det understrekes at det vil være kommunestyret og fylkestinget selv som må fastsette 

hva som vil være tilfredsstillende avkastning for den enkelte kommune og 

fylkeskommune (uten at det tas vesentlig finansiell risiko). Dette innebærer at 

kommuner og fylkeskommuner kan (og i mange tilfeller bør) legge til grunn lav 

finansiell risiko og mer stabil avkastning for hele forvaltningsporteføljen, og at 

kommuner og fylkeskommuner ikke vil være pålagt å forvalte langsiktige finansielle 

aktiva med en noe høyere finansiell risiko, jf. merknadene til § 4. 

Andre ledd angir at ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet 

for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Dette er 

nærmere omtalt i merknadene til § 4. 

Tredje ledd fastslår at det i kommunen eller fylkeskommunen til enhver tid skal 

være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for at kommunen eller 

fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette 

innebærer at det skal være samsvar mellom finansreglementet og kommunens eller 

fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning, slik at forvaltningen innrettes 

på en betryggende måte. Reglementet skal utformes i lys av kommunens eller 

fylkeskommunens evne til å vurdere og håndtere finansiell risiko. Bestemmelsen 

fastslår at dette også gjelder når kommunen eller fylkeskommunen kjøper 

finansforvaltningstjenester fra andre. Bestemmelsen har som formål å presisere 

kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for at finansforvaltningen utformes og 

organiseres på en måte som er økonomisk og operasjonelt forsvarlig gitt kompetansen i 

den enkelte kommune og fylkeskommune. 

Med kunnskap om finansforvaltning forstås kompetanse til å kunne foreta faglig 

kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og 

kompetanse til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, 

kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. 

Finansforvaltningen kan innrettes mer eller mindre kompleks. Det følger av 

bestemmelsen at kravet til kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om 

finansforvaltning øker med kompleksiteten i finansforvaltningen. Videre følger det av 

bestemmelsen at jo mer kompleks finansforvaltningen er, desto større krav vil det måtte 

stilles til kommunens og fylkeskommunens utforming og organisering av 

finansforvaltningen for at denne skal kunne anses økonomisk og 

administrativt/operasjonelt forsvarlig. 

,.. 

7

Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan kjøpe 

forvaltningstjenester fra andre. Kommuner og fylkeskommuner står fritt til å velge om 

de ønsker dette. Dersom det kjøpes forvaltningstjenester fra andre, ligger det til grunn 

at forvaltningen skal utøves i tråd med kommunens og fylkeskommunens 

finansreglement. 

Det følger videre av bestemmelsen at når kommunen eller fylkeskommunen kjøper 

finansforvaltningstjenester fra andre, skal finansreglementet fortsatt baseres på 

kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning. Dersom 

kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre, må 

kommunen og fylkeskommunen likevel selv kunne være i stand til å foreta faglig 

kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og være 

i stand til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, 

kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. 

Bestemmelsen anses som en utdyping av kommuneloven § 23 nr. 2, som pålegger 

administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er 

forsvarlig utredet, og sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, 

forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 

Til § 4: 

Bestemmelsen angir hva reglementet minst skal inneholde. Kravene i 

bestemmelsen, og beskrivelsen i denne merknaden av hva finansreglementet skal 

omfatte, er ikke uttømmende. Den enkelte kommune og fylkeskommune må vurdere 

om det kan være hensiktsmessig eller nødvendig å supplere finansreglementet 

ytterligere. 

Tidshorisonten for når midler (finansielle aktiva) skal anvendes er avgjørende for 

forvaltningen av midlene, herunder hvilken risiko/avkastning en bør legge til grunn for 

forvaltningen. Jo lengre tidshorisont, jo mer forsvarlig kan det være å ta noe høyere 

risiko for å kunne oppnå en noe høyere forventet avkastning på midlene. Bestemmelsen 

skiller derfor mellom forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for 

driftsformål og forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens og 

fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål. 

Det vises til § 3 andre ledd, som angir at ledig likviditet og andre midler beregnet for 

driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet. Tilsvarende krav er 

ikke fastsatt for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. Dette innebærer at 

reglene i kommuneloven og forskriften åpner for at langsiktige finansielle aktiva kan 

forvaltes slik at man godtar noe høyere finansiell risiko, og eventuelt lavere likviditet, i 

bytte mot muligheten for en noe høyere avkasting på lang sikt. En forutsetning vil være 

at det anses forsvarlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet (som 

følge av større risiko). Langsiktige finansielle aktiva kan likevel ikke forvaltes slik at det 

tas vesentlig finansiell risiko, jf. kommuneloven § 52 nr. 3 og forskriften § 3 første ledd. 

8

Det understrekes at dette ikke må forstås slik at kommuner og fylkeskommuner er 

pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en høyere finansiell risiko. 

Det presiseres at skillet mellom ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 

og langsiktige finansielle aktiva ikke entydig tilsvarer skillet mellom omløpsmidler og 

anleggsmidler i årsregnskapet. Eksempelvis vil langsiktige finansielle aktiva etter 

regnskapsreglene kunne måtte regnes som finansielle omløpsmidler. 

Departementet minner om reglene for regnskapsføring av finansielle eiendeler, som 

innebærer at verdiendringer på finansielle eiendeler i mange tilfeller skal 

regnskapsføres i året de oppstår. Det vises til forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om 

årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner § 8 og god kommunal regnskapsskikk 

(Kommunal Regnskapsstandard nr. 1). Forvaltningen av langsiktige midler vil dermed 

kunne ha budsjettmessige effekter, og være utslagsgivende for kommunens eller 

fylkeskommunens velferdstjenesterpå kort sikt. For eksempel dersom tap på 

finansplasseringer innebærer regnskapsmessig merforbruk og krav til inndekning i 

påfølgende år, eller dersom tap på finansplasseringer ikke er innarbeidet i kommunens 

eller fylkeskommunens årsbudsjett. Dette innebærer at det vil kunne være nødvendig at 

kommuner og fylkeskommuner, i den grad kommunen eller fylkeskommunen har 

midler som forvaltes langsiktig og som er utsatt for markedssvingninger, innretter sin 

økonomiforvaltning slik at det finnes buffere (fondsmidler) som kan benyttes til å 

skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på plasseringene. Det vises 

her til kommuneloven § 46 nr. 6 som angir krav om at det skal budsjetteres med et 

driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige 

avsetninger. Nødvendige avsetninger omfatter avsetninger som anses nødvendige av 

hensyn til god kommunal økonomiforvaltning, jf. Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) s. 131. 

Første ledd innebærer at reglementet skal omfatte forvaltningen av alle 

finansielle aktiva (plasseringer) og all passiva (gjeld). Det følger av første ledd bokstav 

a at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og 

fylkeskommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 

Med "ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål" menes midler som skal 

kunne være tilgjengelige for å dekke kommunens og fylkeskommunens 

betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller innenfor en kort og mellomlang 

tidshorisont. Kommunen og fylkeskommunen må selv, ut fra egen økonomisk 

situasjon, forestående forpliktelser og forfallstidspunktet for disse, vurdere nærmere 

hva som må regnes som ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 

Som et utgangspunkt legger departementet til grunn at dette typisk er: 

løpende inntekter som skal dekke løpende utgifter, 

en andel av midler på disposisjonsfond eller ubundet investeringsfond, 

ubrukte øremerkete drifts- og investeringstilskudd, 

midler på selvkostfond, 

9

midler på bundne fond, hvor det eventuelt er fastsatt krav om at midler skal være 

disponible til enhver tid 

ubrukte lånemidler, herunder ubrukte lånemidler tatt opp til eget lånefond. 

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformålskal forvaltes med lav finansiell 

risiko og høy likviditet, jf. § 3 andre ledd. Finansiell risiko er nærmere omtalt under 

merknadene til andre ledd. 

Bestemmelsen utdyper kravet i kommuneloven § 52 nr. 3, som angir at forvaltningen 

skal skje "... under hensyn til at kommunen og ftlkeskommunen skal ha midler til å dekke 

sine betalingsforpliktelser ved forfall". Dette innebærer at det til enhver tid skal være 

ledige likvider til å dekke utbetalinger. Kommunens og fylkeskommunens midler må 

følgelig i tilstrekkelig grad plasseres i verdipapirer med tilstrekkelig likviditet. 

En kommune eller fylkeskommune er likvid dersom den kan innfri 

betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring er avgjørende for at 

kommunens eller fylkeskommunens daglige drift og investeringer kan utføres "uten 

forstyrrelser" på grunn av mangel på likviditet. Likviditetsstyringen må sikre at 

kommunens og fylkeskommunens midler plasseres slik at det til enhver tid vil kunne 

være ledige likvider til å dekke løpende utbetalinger i tråd med lovens krav. Likvider vil 

typisk være kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på tre 

måneder eller kortere. 

Kommunal finanshåndbok (red. Jørgensen, 2008) definerer likviditet (som egenskap 

ved et verdipapir) slik: "Et verdipapir er likvid når forskjellen mellom de kjøps- og 

salgskurser som stilles er liten, og det kan omsettes store volum av verdipapiret med 

begrenset virkning påkursen påverdipapiret." Likviditetsrisiko er en av flere former for 

finansiell risiko som kommunen eller fylkeskommunen må ta hensyn til. 

Det følger av første ledd bokstav b at reglementet skal inneholde regler for 

forvaltning av kommunens og fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva. 

Med "langsiktige finansielle aktiva" menes midler som ikke må regnes som ledige 

likvider og andre midler beregnet for driftsformål, og som ut fra kommunens og 

fylkeskommunens økonomiske situasjon kan anses forsvarlig å forvalte med en lang 

tidshorisont med noe mindre fokus på kortsiktige markedssvingninger. Langsiktige 

finansielle aktiva skiller seg fra ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål 

ved at forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva ikke skal være utslagsgivende for 

kommunens eller fylkeskommunens betalingsevne på kort sikt. 

Det følger av første ledd bokstav c at reglementet skal inneholde regler for 

forvaltning av kommunens og fylkeskommunens gjeldsportefølje og øvrige 

finansieringsavtaler. 

10

Innlånskostnadene har vesentlig betydning for kommuners og fylkeskommuners 

økonomi. Forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen) er således en viktig del 

av kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning med tanke på å oppnå lave 

lånekostnader og håndtering av risiko for renteendringer. I likhet med de øvrige 

forvaltningstyper, er det kommunestyrets eller fylkestingets ansvar å angi hvordan 

denne forvaltningen skal håndteres. 

Andre ledd angir hva reglementet minimum skal angi. Andre ledd bokstav a 

innebærer at kommunestyret og fylkestinget skal gi en framstilling av formålet med 

forvaltningen i finansreglementet. En formålsbeskrivelse vil omfatte overordnede 

rettesnorer for forvaltningen av ulike finansielle aktiva og finansielle passiva. 

Formålsbeskrivelsen skal i tråd med forskriften § 3 første ledd vektlegge hensynet til en 

forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende 

betalingsforpliktelser. 

Formålsbeskrivelsen kan for eksempel omfatte preferanser/holdninger til bruken av 

finansielle instrumenter som bidrar til å øke forvaltningens kompleksitet, preferanser 

for valget mellom lavere eller høyere risiko og avkastning i forvaltningen (innenfor 

lovens rammer om at en ikke kan ta på seg vesentlig finansiell risiko), eller preferanser 

for valget mellom faste og flytende renter på innlån. 

Andre ledd bokstav b innebærer at kommunestyret og fylkestinget i 

finansreglementet skal foreta en avgrensning av hvilke av kommunens og 

fylkeskommunens midler som regnes for å være langsiktige finansielle aktiva, og som 

kan forvaltes innenfor en lang tidshorisont, jf. merknadene til første ledd. 

Andre ledd bokstav c innebærer at kommunestyret og fylkestinget i 

finansreglementet skal fastsette de rammer og begrensninger for forvaltningen som 

skal gjelde for de ulike forvaltningstypene som er angitt i første ledd. Bokstav c 

innebærer videre at kommunestyret og fylkestinget herunder skal definere tillatt 

risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter, og på den måten 

angi hvordan den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for 

skal håndteres på et overordnet nivå. 

Bestemmelsen må forstås slik at finansreglementet må angi hvordan finansiell risiko 

skal håndteres ved å fastsette hvordan plasseringene skal fordeles på ulike 

aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere, herunder hvilke finansielle instrumenter 

som skal være tillatt, og begrensninger for hvor stor del av midlene som kan plasseres i 

ett enkelt verdipapir (eksempelvis en enkelt aksje eller en enkelt obligasjon). Plassering 

i eksempelvis aksjemarkedet bør begrenses til en angitt prosentdel (normalt et 

intervall) av kommunens samlede finansielle midler. Det følger videre av dette at 

kommunen eller fylkeskommunen ikke kan benytte finansielle instrumenter som ikke 

er angitt i finansreglementet. 

Ncermere om kravet til å definere tillatt risikonivå 

11

Kommuner og fylkeskommuner er utsatt for finansiell risiko knyttet til plasseringer av 

midler og lån av midler. Finansiell risiko er usikkerhet om den framtidige verdien av 

plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet eller 

tidspunktet for avtaleinngåelse. Alle kommuner og fylkeskommuner er i større eller 

mindre grad utsatt for finansiell risiko. 

Det er samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen. 

Jo høyere forventet avkastning er, jo høyere må en legge til grunn at den finansielle 

risiko er. Jo lavere finansiell risiko, desto mer stabil og forutsigbar avkastning kan en 

forvente over tid. Dersom det legges til grunn at en kan forvente å øke avkastningen, 

må en samtidig legge til grunn at man påtar seg økt risiko. 

Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Den finansielle risiko som ligger i et 

verdipapir, vil som regel bestå av flere typer risiko samtidig. 

Definisjoner av ulike typer av finansiell risiko: 

Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en 

kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en 

derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. 

Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av 

en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet 

(inkludert rentene). 

Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader 

som følge av endringer i markedspriser 

(kurssvingninger) i de verdipapirrnarkedene kommunen 

eller fylkeskommunen er eksponert, herunder: 

Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på 

plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når 

renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av 

plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og 

motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens 

eller fylkeskommunens innlån. Endringer i 

markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel 

også innløsningsverdi på opptatte fastrentelån. 

Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan 

gjøres disponible for kommunen eller fylkeskommunen 

på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på 

plasseringene i forbindelse med realisasjon. 

Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap på 

plasseringer og lån pga. kurssvingninger i 

valutamarkedet. 

Systematisk risiko i Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for 

aksjemarkedet at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på 

(generell kort og lang sikt. 

12

markedsrisiko) 

Usystematisk risiko i Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at 

aksjemarkedet verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en 

(selskapsrisiko) investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på 

markedet - både på kort og lang sikt. 

Nærmere om kravet til risikospredning 

Krav til risikospredning vil ha sammenheng med definert tillatt risikonivå. Ved å 

plassere en stor andel av midler i få enkelte aktiva utsetter kommunen eller 

fylkeskommunen seg gjerne for større finansiell risiko enn om plasseringene spres. Å 

konsentrere midler i enkeltaktiva vil kunne medføre vesentlig finansiell risiko. 

Risikospredning reduserer den finansielle risiko. Plasseringer må spres i tilstrekkelig 

grad for å begrense den finansielle risiko en påtar seg. 

Risikospredning oppnås ved fordeling av midlene på ulike verdipapirer innenfor fiere 

aktivaklasser (eksempelvis aksjer, obligasjoner, sertifikater, bankinnskudd), 

debitorgrupper (eksempelvis ulike typer/bransjer av aksjeutstedere eller 

obligasjonsutstedere) og utstedere (ulike selskaper/avtalemotparter). Det må ligge til 

grunn at verdipapirer som er satt sammen av ulike finansielle instrumenter klassifiseres 

ut fra det elementet som er drivende for risikoen knyttet til verdipapirer. Eksempelvis at 

en aksjeindeksert obligasjon klassifiseres i forvaltningsporteføljen som en aksje. 

Bokstav c innebærer også at reglementet skal angi rammer og begrensninger for 

forvaltningen av passiva (gjeldsporteføljen). Dette vil kunne være hvordan en skal 

forholde seg til markedets forventninger om framtidig rentenivå, hvordan en skal 

tilpasse seg endringer i rentemarkedet, preferanser for valg mellom fast og flytende 

rente, valg av tidshorisont for eventuelle rentebindinger mv. 

Andre ledd bokstav d angir at finansreglementet skal fastsette tidspunkt for og 

innhold i rapporteringen av status for finansforvaltningen. Nærmere krav til 

rapportering er gitt i forskriften §§ 6 og 7. 

Andre ledd bokstav e innebærer at kommunestyret og fylkestinget i 

finansreglementet skal fastsette hvordan avvik fra finansreglementet i 

finansforvaltningen skal håndteres. Det følger av bestemmelsen at når avvik fra 

finansreglementet konstateres, skal avvik følges opp i tråd med det som er angitt i 

reglementet. 

Bestemmelsen henspiller på en situasjon der finansforvaltningen av ulike grunner 

skulle bryte med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i 

finansreglementet. Bestemmelsen er rettet mot en situasjon hvor det er konstatert 

avvik fra finansreglementet, og hvordan avviket skal følges opp og "lukkes". Det er krav 

om at kommuner og fylkeskommuner etablerer systemer og rutiner for å avdekke avvik 

13

fra finansreglementet, jf. kravene til rapportering av avvik i §§ 6 og 7, og kravet til 

interne rutiner i § 8. 

Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og 

dårlige tider. Det understrekes at finansreglementet angir reglene for kommunens eller 

fylkeskommunens finansforvaltning. Finansreglementet er å anse som fullmakter fra 

kommunestyret eller fylkestinget til administrasjonssjefen (eller den som har fått 

delegert myndighet) til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller 

fylkestinget. Det klare utgangspunktet er at det ikke skal forekomme avvik fra reglene i 

finansreglementet. Bestemmelsen i bokstav e må ikke forstås som en hjemmel for 

tillatelse til avvik fra reglene som følger av finansreglementet. Kravet i bokstav e er 

imidlertid basert på at det ikke kan ses bort fra at det unntaksvis (av ulike grunner) vil 

kunne oppstå situasjoner hvor finansforvaltningen likevel bryter med de rammer og 

begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Planlagt fravikelse 

av finansreglementet vil kreve at finansreglementet endres før finansforvaltningen kan 

innrettes på nytt. 

Til § 5: 

Bestemmelsen angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig 

instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger 

rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i 

denne forskrift. Bestemmelsen angir videre at vurderingen skal skje før reglementet 

vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 

Bestemmelsen innebærer at kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse at 

uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning har vurdert finansreglementet 

(for vedtak om finansreglement fattes). Med uavhengig instans siktes det til et miljø, et 

selskap eller en person som står fritt fra: 

- den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen 

de/den som skal forvalte porteføljene, dersom kommunen eller 

fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre. 

I bestemmelsen ligger det at uavhengig instans som har kvalitetssikret reglementet 

ikke kan benyttes som ekstern forvalter så lenge reglementet er gjeldende. 

Med kunnskap om finansforvaltning siktes det til faglig kompetanse på finansiell risiko 

og finansforvaltning. Uavhengig instans kan være revisjonen, forutsatt at revisjonen har 

den nødvendige kunnskap om finansforvaltning. 

Bestemmelsen innebærer at uavhengig instans skal vurdere om finansreglementet som 

legges fram for kommunestyret eller fylkestinget til behandling er i tråd med reglene i 

kommuneloven og denne forskriften. Det siktes her spesielt til kommuneloven § 52 nr. 

3. Det vil også kunne være naturlig at uavhengig instans foretar en vurdering av om 

14

finansreglementet bidrar til å oppfylle kommunestyrets eller fylkestingets målsettinger 

for finansforvaltningen. 

Bestemmelsen innebærer at kvalitetssikringen skal skje i forkant av kommunestyrets 

og fylkestingets vedtak om finansreglement. Det følger av bestemmelsen at tilsvarende 

kvalitetssikring i forkant skal foretas dersom reglementet endres. 

Det vises til kommuneloven § 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de 

saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Kravet om at 

uavhengig instans skal vurdere finansreglementet kan anses som et tilleggskrav om 

særskilt kvalitetssikring av finansreglementet (saksutredningen) før dette legges fram 

for kommunestyret eller fylkestinget. 

Når kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse kvalitetssikring fra 

uavhengig instans, anses det naturlig at uttalelsen fra uavhengig instans også legges 

fram for kommunestyret eller fylkestinget. Før finansreglementet legges fram for 

kommunestyret og fylkestinget til behandling følger det av kravet om forsvarlig 

saksutredning at det vil måtte vurderes om uttalelsen fra uavhengig instans innebærer 

at det er nødvendig å justere finansreglementet i tråd med eventuelle merknader i 

uttalelsen. Dersom vesentlige merknader i uttalelsen ikke tas til følge. Bør dette 

begrunnes i saksframstillingen. 

Til § 6: 

Første ledd angir at rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget om 

status for finansforvaltningen skal skje minst to ganger i året. Det kan være 

hensiktsmessig å gjennomføre rapporteringen om finansforvaltningen sammen med 

rapporteringen som skal skje på bakgrunn av forskrift 15.12.2000 nr. 1423 om 

årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner § 10 (om budsjettstyring), hvor det skal 

rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget om utviklingen i inntekter og 

innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Den 

praktiske tilrettelegging vil være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune ut 

fra hva en finner hensiktsmessig. 

Dersom det skjer vesentlige endringer i porteføljen på grunn av utviklingen i markedet, 

enten med hensyn på risiko eller avkastning, bør administrasjonssjefen rapportere til 

kommunestyret eller fylkestinget uten ugrunnet opphold. Dersom avkastningen avviker 

fra det budsjetterte og en forventer at dette ikke rettes opp i løpet av budsjettåret, skal 

dette meldes kommunestyret eller fylkestinget, og kommunestyret eller fylkestinget må 

foreta endringer av budsjettet, jf. kommuneloven § 47 nr. 2. 

Andre ledd angir at det i tillegg skal rapporteres en gang etter årets slutt. På 

grunn av at årsberetningen i kommuner og fylkeskommuner blir lagt fram for 

kommunestyret eller fylkestinget et stykke ut i det nye året, vil det være mest naturlig 

for administrasjonssjefen å legge fram en egen rapport om status for 

15

finansforvaltningen til kommunestyret eller fylkestinget nærmere budsjettårets slutt. 

Årsberetningen bør i tillegg inneholde et sammendrag av utviklingen gjennom året og 

status ved årets slutt, jf. krav til årsberetningens innhold i henhold til Kommunal 

regnskapsstandard (F) nr. 6. 

Tredje ledd angir at bestemmelsene gjelder tilsvarende for kommuneråd eller 

fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. 

Til § 7: 

Bestemmelsen angir krav til hva rapporteringen til kommunestyret og 

fylkestinget skal inneholde. Kravene er de samme uavhengig av hvordan kommunen 

eller fylkeskommunen har innrettet sin finansforvaltning. For kommuner og 

fylkeskommuner med en lite kompleks finansforvaltning er det lagt til grunn at 

rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget under ett eller flere av 

underpunktene vil kunne gjøres meget enkel innenfor rammene av forskriftens krav. 

En mer kompleks finansforvaltning vil sette krav til mer utførlig rapportering på de 

enkelte underpunktene. 

Når det gjelder rapportering av forvaltningen av aktiva og passiva, følger det av 

bestemmelsen at rapporten viser hvordan plasseringene er satt sammen på ulike aktiva, 

og hvordan gjelden er satt sammen, samt forfallstidspunkt for gjelden. Det skal også 

rapporteres verdi på aktiva og passiva. For aktiva skal markedsverdi legges til grunn. 

For gjelden regulerer ikke forskriften om verdivurderingen skal være kostnadsbasert 

(pålydende verdi) eller markedsverdibasert (hvilken innløsningsverdi gjelden har på 

det aktuelle tidspunkt), eller om den ene tilnærmingen skal supplere den andre. Den 

enkelte kommune og fylkeskommune må ut fra egne behov og ut fra betydningen for 

kommunens og fylkeskommunens beslutninger selv avgjøre hva som er mest 

hensiktsmessig for rapporteringen. Det kan være formålstjenlig å foreta rapporteringen 

på et detaljeringsnivå som tilsvarer detaljeringsnivået i finansreglementets krav til 

fordeling av aktiva, jf. § 4. 

Videre skal det rapporteres om vesentlige endringer i markedet, herunder gis en 

vurdering av hvilken betydning dette har for kommunen eller fylkeskommunen. Det 

skal også rapporteres om endringer i den finansielle risiko som kommunen eller 

fylkeskommunen er utsatt for, og det skal gis en vurdering av dette. 

Dersom det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske 

forvaltning, skal dette angis i rapporten. Det vil kunne være hensiktsmessig å angi 

hvordan avviket håndteres, jf. forskriften § 4 bokstav e. 

I tillegg skal det både for egne aktiva og egen gjeld rapporteres aktuelle markedsrenter 

og hvilke rentebetingelser kommunen eller fylkeskommunen har avtalt. 

Til § 8: 

k... 

16

Første ledd angir at det skal etableres administrative rutiner som sørger for at 

finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne 

forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. 

Bestemmelsen angir videre at det herunder skal utarbeides rutiner for vurdering og 

håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. 

Det vises til kommuneloven § 23 nr. 2 om administrasjonssjefens ansvar for å etablere 

et betryggende system for internkontroll. Bestemmelsen presiserer et krav om 

administrativ internkontroll for finansforvaltningen. Det vil være naturlig at rutinene 

som utarbeides er tilpasset forvaltningens kompleksitet. 

Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for 

vurdering av alle typer av finansiell risiko i finansielle avtaler før avtaleinngåelse. En 

forsvarlig finansforvaltning må bygge på at finansielle avtaler knyttet til plasseringer og 

låneopptak er gjenstand for en forsvarlig og betryggende saksutredning før avtaler 

inngås. En forsvarlig saksutredning er av betydning både for å kontrollere om en følger 

eget fastsatt fmansreglement, og for å avklare om den finansielle risiko er vesentlig. 

Kommunen eller fylkeskommunen må selv kunne foreta nødvendige faglige 

vurderinger forut for inngåelse av finansielle avtaler, jf. kravet i forskriften § 3 om at 

finansreglementet skal baseres på egen kunnskap. 

Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil videre inneholde prosedyrer og 

retningslinjer for overvåkning og vurderinger av utviklingen i den finansielle risiko som 

kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for, og forholdet til tillatt risikonivå og krav 

til risikospredning fastsatt i finansreglementet. Rutiner for håndtering av finansiell 

risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for hvordan finansiell risiko skal 

håndteres i tråd med finansreglementet. 

Andre ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig 

instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Det vises til 

merknadene til § 5. 

Tredie ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er 

etablert og etterleves. Det vises til kommuneloven § 76 om kommunestyrets og 

fylkestingets tilsynsansvar. 

Til § 9: 

Bestemmelsen fastsetter at forskriften trer i kraft 1.7.2010. Fra samme tidspunkt 

oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners 

finansforvaltning. 

Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner gis frist til 1.7.2010 for å fastsette 

nytt finansreglement i tråd med denne forskriften. Kommuner og fylkeskommuner kan 

fastsette nytt finansreglement og innrette finansforvaltningen i tråd med denne 

forskriften før 1.7.2010. Bestemmelsen i gjeldende finansforskrift nr. 299 av 5. mars 

17

2001 § 3 om at kommunestyret og fylkestinget gjennom reglementet skal ta stilling til 

rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp 

de fastlagte regler for forvaltning gjelder fram til 1.7.2010. 

18

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2010/206-4 

Arkiv: L83 

Dato: 23.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Bjørn Kristiansen / 

SAKSFRAMLEGG 


125/10 Formannskap 19.10.2010 

Nordtunet Vel v/Jens Reidar Husby - Forespørsel om bruk av ledig 

boligtomt boligområde B2.2, Svahylla, til nærmiljøtiltak 


1 Kartvedlegg 

2 Nordtunet Vel - Forespørsel om areal til Nærmiljøanlegg. 

3 Nordtunet Vel - Forespørsel om areal til Nærmiljøanlegg. 

4 Nordtunet Vel - søknad om areal til Nærmiljøanlegg 

Dokumenter ikke vedlagt: Ingen 


Det er positivt at Nordtunet Vel tar initiativ til etablering av nærmiljøanlegg i 

området. 

Formannskapet vil imidlertid ikke gå inn for at det foretas omregulering av 

bestående boligtomt til friområde, for etablering av nærmiljøanlegg. Det er mangel 

på boligtomter, og tomta vil kunne være omsettelig på markedet. Den bør lyses ut 

på markedet sammen med andre ledige boligtomter. 

Det anbefales at Nordtunet Vel arbeider videre med planer for nærmiljøanlegg på 

det godkjente friområdet, som ligger bedre plassert og godt skjermet i 

boligområdet, og er klarert til formålet i reguleringsplanen. Dette området kan 

disponeres til formålet i forhold til nærmere avtale som må inngås.

SAKSGRUNNLAG 

Forespørsel om areal til nærmiljøanlegg fra Nordunet Vel. 


Nordtunet Vel v/Jens Reidar Husby har v/brev dat. 08.03.2010 søkt om å få benytte ledig boligtomt 

til nærmiljøanlegg, ved Bassengvegen, felt B2.2, i reguleringsplan Svahylla 1 fra 1994. 

Saken har dessverre blitt liggende ubehandlet så langt på grunn av stor saksmengde og streng 

prioritering, det er gitt foreløpig svar v/brev til Nordtunet Vel datert 11.06.2010. 

Velforeningen har i nytt brev dat. 11.06.2010 uttalt at det er viktig for dem at de kan søke på 

tippemidler for anlegget, og frist for søknad er i slutten av september. I en slik søknad må 

kommunen bekrefte at det areal det søkes på kan benyttes til nærmiljøanlegg. 

Det må foretas omregulering av omsøkte boligtomt ved Bassengvegen til friområde dersom dette 

området skal kunne benyttes til nærmiljøanlegg. Dette er en omfattende og tidkrevende prosess. 

Det er nylig foretatt befaring i området, der Jens Reidar Husby og Svein Gustav Sinkaberg deltok 

fra Nordtunet Vel, samt Anton Bævre og Bjørn Kristiansen fra teknisk etat. Det ble sett på 

alternativ plassering på regulert friområde sørsørvest for omsøkte tomt ved Bassengvegen, i 

avstand ca 60 m fra boligtomta som er omsøkt. Det er regulert til ”Park/turveg/lekeplass”, der det 

”kan tillattes oppført byggverk og innretninger for utnytting og drift av områdene”. Nordtunet 

Vel ble oppfordret til å søke på tippemidler på dette godkjente friområdet, som er klarert for 

formålet i reguleringsplanen. 


Etablering avnærmiljøanlegg på omsøkte boligtomt tilrås ikke. Det er for tiden mangel på 

boligtomter, og tomta vil kunne være omsettelig på markedet. Tomta bør lyses ut sammen med 

andre ledige boligtomter. 

Nordtunet Vel bør arbeide videre med planer på det godkjente friområdet, som ligger godt 

skjermet og sentralt i boligområdet, og er klarert til formålet i reguleringsplanen. Området eies 

av Vikna kommune, og kan disponeres til formålet i forhold til nærmere avtale som må inngås. 


Det er positivt at Nordtunet Vel tar initiativ til etablering av nærmiljøanlegg i området. 

Det anbefales imidlertid at det ikke foretas omregulering av bestående boligtomt til friområde, 

for etablering av nærmiljøanlegg. Det er mangel på boligtomter, og tomta vil kunne være 

omsettelig på markedet. Den bør lyses ut på markedet sammen med andre ledige boligtomter. 

Det anbefales at Nordtunet Vel arbeider videre med planer for nærmiljøanlegg på det godkjente 

friområdet, som ligger bedre plassert og godt skjermet i boligområdet, og er klarert til formålet i 

reguleringsplanen. Dette området kan disponeres til formålet i forhold til nærmere avtale som må 

inngås. 

Rørvik, 12.10.2010 


rådmann 

3

P.1 

planteteit 

415 

‘10- /

NORDTUNET VEL 

v/ Jens Reidar Husby 

Bassengveien 12 

7900 Rørvik 

Vikna Kommune 

Teknisk Etat 

v/ Anton Bævre 

Forespørsel om areal til Nærmiljøanlegg. 

Rørvik 08.03.2010 

NORDTUNET VELFORENING sender herved en forespørsel om bruk av areal til 

nærmiljøanlegg. 

I re ulerin s lanen er det i område B2.2 en tomt som har vært re ulert siden 1984. 

Denne er det fortsatt ingen som har tatt i bruk til boligformål. Tomten er merket på vedlagt 

kart. 

NORDTUNET VEL ønsker å benytte det aktuelle areal som nærmiljøanlegg, og vil ved 

positivt svar søke midler via tippemidler til oppgradering av dette til lekeplass og et anlegg 

som kan være møteplass for denne delen av Byåsen. 

Når det gjelder søknad om midler til nærmiljøanlegg har foreningen frist til tidlig oktober med 

å levere inn søknad mht. midler, men i forkant av dette må foreningen ha et definert og 

godkjent areal å søke om midler til. 

Nærmeste lekeplass er i dag ved Midttunet, samt det er regulert sørvest for NORDTUNET, 

ved F2. Dette arealet ser Velforeningen vil bli nært opp til eksisterende anlegg ved Midttunet. 

Velforeningen ser at ved en plassering av nærmiljøanlegg ved B2.2 vil dette anlegget i større 

grad sokne til barn — og ungdom ned mot Svahylla. Det er ingen nærmiljøanlegg i dag mellom 

Midttunet og Kunstgressbanen. Det er i dag mange barn i tidlig skolealder som vil være 

naturlig brukere av dette anlegget, samt en motivert Velforening som ønsker å legge ned tid 

og ressurser for å skape et best mulig anlegg. 

Velforeningens ønske er å kunne arbeide opp et anlegg som trekker til seg barn og voksne i 

nærområdet. Det er også et mål at man gjennom oppgradering til nærmiljøanlegg også kan 

benytte fasiliteter slik som belysning til blant armet det formål å lyse opp veien opp mot 

Skytterbanen. 

1

Rørvik 8.3.2010 

For NORDTUNET VEL 

Jens Reidar Flusby Lisa Såndnes 

2

VIKNA KOMMUNE 

Teknisk etat 

Nordtunet Vel v/ Jens Reidar Husby 

Bassengsveien 12 

7900 RØRVIK 

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 

2010/206-2 Bjørn Kristiansen, L83 05.06.2010 

Nordtunet Vel - Forespørsel om areal til Nærmiljøanlegg. 

Det vises til deres forespørsel om areal til Nærmiljøanlegg i område B2, Byåsen, datert 

08.03.2010. 

På grunn av stor saksmengde har vi dessverre ikke fått sett på saken. 

Vi får dessverre ikke til å behandle saken før til høsten 2010. 

Dette til orientering. 

Med hilsen 

Bjørn Kristiansen 

Ingeniør 




Hjemmeside: www.vikna.kommune.no E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

Nordtunet Vel v/ Jens Reidar Husby 

Bassengv. 12 

7900 Rørvik 

Vikna Kommune 

Teknisk Etat v/ Bjørn Kristiansen 

Postboks 133. Sentrum 

7901 Rørvik 

Det vises til deres skriv av 5.6.2010. 

Takk for tilbakemeldingen på vår forespørsel om å benytte tomt i B2 til Nærmiljøanlegg. 

Det som er viktig for Nordtunet Vel er at vi kan søke på midler til opparbeidelse av ev. 

Nærmiljøanlegg. Dette har Nordtunet Vel en frist på i slutten av september. en søknad mht. 

tippemidler som går via kommunen før Fylket avgjør dette i juni 2011. 

I denne søknaden må kommunen bekrefte at det areal vi søker på kan benyttes til 

nærmiljøanlegg. 

Blir Nordtunet Vel forsinket med denne søknaden denne høsten, blir neste søknad høsten 

2011 og ev. midler kommer juni 2012. 

På bakgrunn av dette håper Nordtunet Vel at en avgjørelse på vår forespørsel kommer så 

tidlig som mulig etter sommeren. 

Rørvik 11.06.10 


Jens R Hu 

Nordtunet Vel 

Forespørsel om areal til Nærmiljoanlegg. 

Rørvik 11.06.10

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2008/555-41 

Arkiv: L83 

Dato: 24.09.2010 


SAKSFRAMLEGG 


126/10 Formannskap 19.10.2010 

Jan Vidar Bakke - Søknad om kjøp av ytterligere tilleggstomt til tomt nr. 6, 

reguleringsplan Byåsen 7 


1 Jan Vidar Bakke - Søknad om kjøp av tilleggstomt 

2 Jan Vidar Bakke - Søknad om kjøp av tilleggstomt 

3 Situasjonskart og bilder 

4 Bilder fra tomt 7 - Byåsen 7 

Dokumenter ikke vedlagt: Sak DS - 39/08 


Søknad datert 05.04.2010 fra Jan Vidar Bakke om kjøp av nabotomta gnr. 10 bnr. 

1485 som ytterligere tilleggstomt til gnr. 10 bnr. 1484 innvilges ikke. Jan Vidar 

Bakke har allerede har fått justert sin tomtegrense ut fra tidligere søknad, og det 

var da forutsatt at nabotomta mot sørvest skulle kunne bebygges med frittstående 

bolig. 

Det er generell tomtemangel på Rørvik. Tomt nr. 7 i reguleringsplan Byåsen 7, gnr. 

10 bnr. 1485, beholdes som egen tomt. Det kan foretas mindre justeringer/utvidelse 

av tomta mot vest og nord. Tomta lyses deretter ut for salg sammen med andre 

ledige tomter.

SAKSGRUNNLAG 

Søknad om kjøp av ytterligere tilleggstomt 


I brev datert 05.04.2010 har jan Vidar Bakke, eier av gnr. 10 bnr. 1484, søkt om å få kjøpe 

nabotomta gnr. 10 bnr. 1485 som ytterligere tilleggstomt. Hans tomt har nr. 6 i reguleringsplanen 

Byåsen 7, og nabotomta har nr. 7. 

Det var i utgangspunktet planlagt en tomannsbolig på tomt nr. 6 og 7, med en bolig på hver tomt. 

Det er oppført bolig kun på tomt nr. 6, plassert helt inn til grense. 

Jan Vider Bakke har tidligere søkt om - og fått kjøpt et tilleggsareal på 4,0 m til sin tomt, 

behandlet i sak DS 39/08. Søknaden var begrunnet med at bygget var plassert i nabogrensa, og 

det var ønske om å få en avstand 4,0 m til nabogrensa. I saksvurderingen til denne saken var det 

forutsatt at nabotomta mot sørvest skulle kunne bebygges med frittstående bolig. Sørvest for 

tomta er det planlagt en trase for vann- og avløpsledninger, og det er av terrengmessige forhold 

begrenset hvor langt disse anlegg og derved også tomta kan forskyves mot sørvest. 


Det er foretatt befaring på tomta som det søkes om som tilleggstomt, og det ble da samtidig tatt 

en del digitale foto, som er vist på vedlegg 4. Tomta kan fortsatt bebygges med separat bolig, og 

vil få en flott utsikt mot Nærøysundet både mot brua og i retning mot øst. Det kan foretas mindre 

justeringer/utvidelse av tomta mot vest og nord, og tomta vil være attraktiv å bebygge. 

Det er generell mangel på boligtomter, og tomta bør ikke selges som tilleggstomt til Jan Vidar 

Bakke, som allerede har fått justert sin tomtegrense ut fra tidligere søknad. Dersom det mot 

formodning skulle ha vært aktuelt å selge tomt nr. 7 som tilleggsreal til Jan Vidar Bakke, måtte 

han ha betalt full tomtepris for tomta. 


Søknad datert 05.04.2010 fra Jan Vidar Bakke om kjøp av nabotomta gnr. 10 bnr. 1485 som 

ytterligere tilleggstomt til gnr. 10 bnr. 1484 innvilges ikke. Jan Vidar Bakke har allerede har fått 

justert sin tomtegrense ut fra tidligere søknad, og det var da forutsatt at nabotomta mot sørvest 

skulle kunne bebygges med frittstående bolig.. 

Det er generell tomtemangel på Rørvik. Tomt nr. 7 i reguleringsplan Byåsen 7, gnr. 10 bnr. 1485, 

beholdes som egen tomt. Det kan foretas mindre justeringer/utvidelse av tomta mot vest og nord. 

Tomta lyses deretter ut for salg sammen med andre ledige tomter. 

Rørvik, 12.10.2010 


rådmann 

3

Jan Vidar Bakke 

Postboks 286 

7901 RØRVIK 

VIKNA KOMMUNE 

Teknisk etat 

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 

2008/555-37 Bjørn Kristiansen, L83 05.06.2010 

Jan Vidar Bakke - Søknad om kjøp av tilleggstomt 

Det vises til deres søknad om kjøp av tilleggstomt, mottatt 6. april 2010. 

På grunn av stor saksmengde har vi dessverre ikke fått sett på saken. 

Vi får dessverre ikke til å behandle saken før til høsten 2010. 

Dette til orientering. 

Med hilsen 

Bjørn Kristiansen 

Ingeniør 




Hjemmeside: www.vikna.kommune.no E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

Jan Vidar Bakke 

Boks 286 

7901 Rørvik 


v/ Teknisk Avd. 

Postboks 133 

7901 Rørvik 

Kjøp av Tomt/Tilleggstomt. 

Rørvik 5. April 2010 

Jeg ønsker å kjøpe Nabotomten Gnr.10 Bm.1485 å slå denne sammen med Gnr.10 Bnr 1484. 

Dette fordi jeg ønsker å bygge på huset med 4 meter i den rettingen, og øke ute arealet. 

Ønske om på bygging er kommet etter leietakere sine innspill og egne behov. Og med 

gjeldene regler om 4 meter til nabo grense lar det seg vanskelig gjøre, og samtidig fa en 

fornuftig planløsning, da jeg ønsker og beholde eksisterende løsning for terrassen, da dette er 

en solrik tomt. 

Etter hva jeg har funnet ut av, var tomtene sammenslått i utgangspunktet, da det var tenkt å 

bygge 4 leiligheter på den. Men så trakk en av utbyggerne seg i sluttfasen, dette gjorde at 

huset ble bygget helt på grensen og umuligjorde en påbygging. 

Jeg kjøpte 4m x 23,7m (.94m2) av tomten 25.11.2008, men ønsket også da å overta hele 

nabotomten. 

Slik nabo tomten 10.1485 står i dag, har den stått siden ca 2002, da Jektløpet 71 sto ferdig 

stilt. Tomten er pr i dag på ca. 461m2, 

Min eksisterende tomt 10.1484 er på 812m2 

Ved og slå disse sammen, vil man få en tomt som er på ca.1273m2. Dette burde ikke bli en 

uforholdmessig stor tomt, tatt i betraktning de andre tomtene i nabolaget. 

Pr i dag er 11 av de 17 nærmeste tomtene større, og etter en eventuell sammenslåing vil 2 

være større og 2 tilnærmet lik. 

Tomten er heller ikke særlig pen og se på, da den er brukt til og lagre stein på samt andre jord 

og stein rester etter tomte utbygginger i Jektløpet. 

Jeg ønsker å fylle igjen det areal som ikke blir berørt av en framtidig utbygging og anlegge 

uteareal i form av plen/hage samt terrasse, for å forskjønne arealet. 

Planløsningen til huset i dag er årsaken til ønsket om påbygging, som nevnt innledningsvis. 

Huset er delt i 2, med utleie leilighet på ca 70m2 i sokkel og 110 m2 fordelt på 1 plan og loft i 

etasjene over. Begge delene av huset har 2 små soverom, og dette gjør hus og leilighet lite 

egnet for familier med mer en 2 barn. Huset var opprinelig bygget med 2 soverom på loft og 1 

på hovedplan, dette soverommet har tidligere eier gjort om til stue pga. plass mangel der. 

f,r

Med et påbygg vil man i under etasjen få et soverom på ca 12m2 til samt 1 bod på ca.5m2, 

Leilighet vil da bli på ca.87m2 avhengig av løsning. I tillegg er planen og bygge ny garasje til 

leiligheten som erstatning for den som blir bygget om. 

I de øverste etasjene vil det komme 2 nye soverom, og man får flyttet vaskerom inn i huset. 

Slik huset er utformet i dag er vaskerom plassert i et tilbygg. I tillegg kommer muligheten til å 

lage et nytt soverom på hovedplan tilbake, om dette skulle bli nødvendig. 

Alternativet er i framtiden og etter hvert slå sokkel leilighet, sammen med resten av huset og 

dermed miste utleiemuligheten. Noe jeg synes vil være uheldig med tanke på et allerede 

presset utleie marked på Rørvik, samt at det i tillegg vil det gjør huset mindre attraktivt på 

bolig markedet da man mister en leie inntekt som pr. i dag utgjør 5000,- i mnd. 

Vedlegg. 

Hilsen 

1. Bilde av tomt med grenser fra Vikna Kommune sine sider. 

2. Eget bildet av 10.1485 tom tatt mot SE 

3. Eget bilde av 10.1485 tatt mot N, dagens grense går ca. ved trampoline 

4. Oversikt over bnr og Areal for nabotomter, hentet fra Vikna kommune sine sider. 

Jan Vidar I3a

Utskrift 

VIKNA KOMMUNE 

ij 

Målestokk 

1:340 

Det tas forbehold om at det 

kan forekomme feil på 

kartet, bla. gjelder dette 

eiendomsgrenser, 

ledninger/kabler, kummer 

m.m. som i forbindelse med 

prosjektering/anleggsarbeid 

må undersøkes nærmere. 

Side 1 av 1 

04.04.2010

,822 my/// : 

461 m2 ', -;"-;794 

///r_ 

/// 

/ 

1206 m2 

869 m2 i :3752 

867 m2 

\\ 822 m2 

' 

1489 

t 372 

!‘, 1497 

m2 

1236 m2 

530 rn2 

765 m2 

m2 

1315 

1483 

959 rn2 

91 

VIKNA KOMMUNE 

r4;1 

Målestokk 

-1~ 

Det tas forbehold om at det 

kan forekomme feil på 

kartet, bla. gjelder dette 

eiendomsgrenser, 

ledninger/kabler, kummer 

m.m. som i forbindelse med 

prosjektering/anleggsarbeid 

må undersøkes nærmem.

Fra tomt nr. 7 Byåsen 7 – mot Nærøysundet Mot Nærøysundbrua 

Fra bakkant av tomta, utvidelse mot vest Fra Jektløpet mot tomta – utvidelse mot vest

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2008/383-56 

Arkiv: L83 

Dato: 24.09.2010 


SAKSFRAMLEGG 


127/10 Formannskap 19.10.2010 

Steinar Moe - Søknad om kjøp av tilleggsareal til tomt nr. 8 - Byåsen 7 


1 Bjørge A Storvold - Uttalelse fra naboene ang. søknad om tilleggstomt fra Steinar Moe 

2 Steinar Moe - vedrørende tilleggstomt 

Dokumenter ikke vedlagt: Ingen 


Søknad datert 02.06.2010 fra Steinar Moe om kjøp av tilleggstomt til sin boligtomt, 

gnr. 10 bnr. 1495, innvilges ikke. 

Omsøkte areal beholdes som felles gangadkomst mellom tomtene til friareal sør og 

vest for tomtene.

SAKSGRUNNLAG 

Søknad om kjøp av tilleggstomt. 


Steinar Moe har i brev datert 02.06.2010 søkt om kjøp av tilleggstomt til sin boligtomt, gnr. 10 

bnr. 1495. I reguleringsplan Byåsen 7 har tomta nr. 8. Omsøkte tilleggsareal er en innregulert 

gangadkomst med bredde ca 2,5 m mellom tomt nr. 8 og tomt nr. 9 (eiere Bjørge A. Storvold og 

Merethe Finseth). 

Bjørge A. Storvold har i e-post datert 22.06.2010 uttalt at gangadkomsten mellom tomtene bør 

beholdes i kommunens eie. Bjørge A. Storvold har markert skillet mot gangvegen med 

naturstein, og ønsker at naboen gjør det samme, slik at dette skaper et naturlig skille og at 

muligheten for allmenn ferdsel opprettholdes. 


Omsøkte tilleggsareal er regulert inn i en reguleringsendring med tanke på muligheten for 

allmenn ferdsel. 

Det vil være en fordel om gangadkomst markeres på begge sider, evt. slik Bjørge A. Storvold har 

foreslått, og at begge tilgrensende naboer kan foreta et visst vedlikehold av gangadkomsten. 


Det anbefales at søknad fra Steinar Moe datert 02.06.2010 om kjøp av tilleggstomt til sin 

boligtomt, gnr. 10 bnr. 1495, ikke innvilges. 

Omsøkte areal beholdes som felles gangadkomst mellom tomtene til friareal sør og vest for 

tomtene. 

Rørvik, 12.10.2010 


rådmann 

3

Aud Lindseth 

Fra: Bjørn Kristiansen 

Sendt: 22. juni 2010 14:56 

Til: Aud Lindseth 

Kopi: 'Bjørge A Storvold' 

Emne: VS: Merknad til til søknad om tileggstomt 

Registreres på sak 08/383. 

Mvh Bjørn Kristiansen 

Fra: Bjørge A Storvold [mailto:bandre-s@online.no] 

Sendt: 22. juni 2010 14:09 

Til: Bjørn Kristiansen 

Kopi: Bjørge A Storvold 

Emne: Merknad til til søknad om tileggstomt 

Teknisketat 

V/Bjørn Kristiansen 22.06.10 

Viser til møte med Tenkisketat Bjørn Kristiansen. 

Møte deltakere : 

#Bjørn Kristiansen 

# Tone Merethe Finnseth 

#Bjørge Andrè Storvold 

#Jan Ulsund 

Vedrørende dette møte, ble det nevnt en merknad anngående tileggstomt 

søknad fra Steinar Moe: 

Arealet det her søkes om,er fra tidligere fra delt begge tomtere 10 -1495 

Steinar Moe & 10 -1494 Bjørge A Storvold & Tone Merethe Finsteh. 

Dette arealet skulle benyttes til Gang & sykkel vei i Regi av Vikna Kommune. 

Skulle det det nå vise seg at Vikna Kommune ønsker å selge dette areale,da 

dette i utgangspunktete er reugulert til Gang & sykkel vei / eventult 

friområde. 

Ønsker vi at dette regjøres for, da dette fraviker fra tidligere regulereinger i 

boligfeltet.

Skal dette området omdisponeres er dette en sak som bereøre begge 

grenser, da det fra tidligere har tilhørt begge Tomter & nå er regulert til 

annet formål. 

Vårt ønske som nærmeste nabo & tildigere innehaver av halve området ,er 

at det lages et natulig skille mellom totmtene & at området det søkes om 

,Beholdes i Kommunes eie & 

derav oppretholder muligheten for allmenferdsel 

Våre grense er nå markert med naturstein & vi ønsker at tilgrensende nabo 

gjør det samme, slik at dette skaper en naturilg skille & åpning for 

allminellig ferdsel. 

Punkt nevnt over er diskutert med teknisketat i Vikna & funnet som en mulig 

god løsning fra alle parter. 

Skulle det mot formodning være slik at Vikna kommune fraviker 

Reguleringsplan ,ønsker vi som Nabo, et nabovarsel på dette & benytte oss 

av muligheten til å søke om kjøp av eindomen, 

som er fra delt vår eindom, på lik linje med vår nabo ,da dette berører vår 

eindom som nevnt tidligere i dette brev. 

Mvh 

Bjørge A Storvold 

Vedlagt søknad fra Steinar Moe ( kopi fra POSTJOURNAL Vikna Kommune) 

Steinar Moe - vedrørende tilleggstomt 

Sakstittel: 

Tomtesøknader utenfor felt (+ tilleggstomt) 

Sak/dok nr: 

2008/383-37 4451/2010 

Løpenr.: 

10.06.2010 

Journaldato: 

02.06.2010 

Dok.dato: 

2


v/teknisk etat 

Engasveien 

7901 Rørvik 

Vedrørende tilleggstomt 

På Byåsen 7 er det avsatt et område mellom tomt 8 og 9 som er tiltenkt gangvei. 

Da vi har fått forståelse for at det neppe vil være aktuelt å gjennomføre opparbeidelse av en 

slik gangvei, ønsker vi som grunneiere av tomt 8 og erverve dette området. 

Dette for å få til en tilfredsstillende avslutning mellom tomtene, da området pr. i dag ligger 

som en "gråsone" som ingen har ansvar for. 

Dersom vi får kjøpt dette tilleggsarealet kan det opprettes en klausul som forhindrer at det 

oppføres eller beplantes på en slik måte at det reduserer utsikt for bakenforliggende nabo 

på tomt 15. 

Det kan nevnes at vi for flere år siden hadde en muntlig dialog med Per Leirvik angående 

mulig løsning på dette problemet, uten at det den gang ble omsøkt eller trukket noen 

konklusjon. 

Ve nlig hilsen 

Steinar Moe 

02.06.10 

'17

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2010/525-2 

Arkiv: 255 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 29.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / 74 39 33 04 


128/10 Formannskap 19.10.2010 

Friluft AS - Invitasjon til aksjetegning. 


1 Friluft AS - Ønsker Vikna kommune med på eiersiden 

2 Bekreftet ønske om å tegne aksjer i Friluft AS 

3 Informasjon 


• Ingen 



1. Vikna kommune går ikke inn med aksjekapital i Friluft AS. 

2. Vedtaket begrunnes med kommunes økonomiske situasjon, og ut fra at det ikke er satt 

av midler til slike formål i kommunens årsbudsjett

SAKSGRUNNLAG 

Sakens dokumenter. 


Stiftende selskap Friluft AS ved Trygve Ebbing ønsker i et skriv datert 20.07.2010 at Vikna 

kommune blir med på eiersiden i Friluft AS. Friluft AS som organiseres som aksjeselskap 

ønsker at Vikna kommune går inn med kr. 10 000,- i eierkapital i Friluft. 

Friluft AS sin eiermodell legger opp til at kommunene bidrar med 200 000,- i eierkapital og det 

private næringsliv med 200 000,-. I tillegg til Namdalskommunene og Bindal er også Snåsa 

invitert med. Egenkapitalen skal i utgangspunktet være stor nok til at den kan dekke opp den 

risiko som er knyttet til gjennomføringen av prosjektet Friluft 2011. 

Om Friluft 

Friluft skal ha som hovedformål å arrangere Natur- og Friluftsdagan i Namdalen, første gang i 

perioden 1.— 5. juni 2011. Hensikten med arrangementet er å sette hele Namdalen "på kartet" 

ved å vise frem hva Namdalen har å tilby med utgangspunkt i naturen. 

Natur- og Friluftsdagan "Friluft" skal ha fokus på aktiviteter og opplevelser, men man vil også 

åpne for at utstillere skal kunne demonstrere og selge produkter/tjenester relatert til dette. 

Friluft har som mål å engasjere alle ildsjeler som brenner for Namdalen slik at man sammen kan 

skape et arrangement som inneholder aktiviteter med basis i naturen og som engasjerer både 

barn og voksne. 

Friluft består av fire hovedelement: 

3. Friluftsmesse—en aktivitets og salgsmesse som skal foregå ute på Spillumsstranda, 

Namsos. 

4. Friluftsliv—tilby opplevelsesturer i Namdalen. 

5. Friluftscomp —aktivitetsleir for barn i alderen 6-14 år, "minisurvival" i naturen. Samt 

tilby kurs i friluftsliv til barnehagepersonale, lærere og andre som ønsker å aktivisere 

barn ute i naturen. 

6. Friluftskonsert—konsert ute på messeområdet med bruk av lokale krefter. 

"Det er en målsetting at arrangementet skal inneha elementer av nyskaping for Namdalen, 

og være et nytt og annerledes arrangement. " 

Visjonen bak det å arrangere Natur- og Friluftsdagan Friluft er å markedsføre hele Namdalen. 


Friluft AS er under etablering som en oppfølging av et forprosjekt gjennomført av initiativtaker 

Jarl Andreassen i Namsosjarlen AS. Her ble det konkludert med at det bør arbeides videre med å 

få realisert arrangementet Friluft i 2011. 

Et spleiselag mellom næringsliv og kommuner i Namdalen kan være med på å utvikle 

naturbasert reiseliv i området ytterligere, gjennom økt fokus på de tilbud som finnes. Samla 

markedsføringsverdi kan være betydelig. Det er også positivt at det er en av de største private 

aktørene innenfor naturbasert reiseliv i Namdalen som når går i bresjen for en samla innsats 

gjennom Friluft AS. 

2

Med bakgrunn i Vikna kommunes økonomiske situasjon, og ut fra at det ikke er satt av midler til 

slike formål i kommunens årsbudsjett rår rådmannen til at Vikna kommune ikke går inn med 

aksjekapital i Friluft AS. 


Jfr. forslag til vedtak. 

Rørvik, 29.09.2010 


rådmann 

3

Stiftende selskap Friluft AS 

v/Trygve Ebbing 

Fagerholmv. 2 

7822 Bangsund 


7900 Rørvik 

Vi ønsker Vikna kommune med på eiersiden av Friluft AS. 

Namsos 20.07.2010 

FRI 

Bakgrunnen for Friluft 

Initiativtaker til Friluft var Jarl Andreassen i NamsosJarlen AS. Høsten 2009 startet det et 

forprosjektet som hadde som formål å konkretisere hvilke muligheter og utfordringer 

gjennomføringen av arrangementet Friluft vil innebære, - og på dette grunnlaget danne et godt 

beslutningsgrunnlag om hvorvidt man skal satse på å gjennomføre arrangementet i 2011 eller ikke. 

Det ble satt ned en styringsgruppe bestående av: Jarl Andreassen, NamsosJarlen AS, Eva Meidal, 

Namdalsavisa, Odd Arne Flasnes, Midtre Namdal Samkommune Utvikling, Stig Fredriksen, Bjørn 

Engen, Ole Martin Dahle, Norway Nature, Bente Furre, Namdalsavisa, Jørun Sandnes, Namsos 

Sentrumforening og Trygve Ebbing, Firma Albert Collett. 

Prosjektets styringsgruppe har nå avsluttet sitt arbeid og konklusjonen er at det bør arbeides 

videre med sikte på å realisere arrangementet Friluft med start i 2011. 

Om Friluft 

Friluft skal ha som hovedformål å arrangere Natur- og Friluftsdagan i Namdalen, første gang i 

perioden 1.— 5. juni 2011. Hensikten med arrangementet er å sette hele Namdalen "på kartet" ved 

å vise frem hva Namdalen har å tilby med utgangspunkt i naturen. 

Natur- og Friluftsdagan "Friluft" skal ha fokus på aktiviteter og opplevelser, men man vil også åpne 

for at utstillere skal kunne demonstrere og selge produkter/tjenester relatert til dette. 

Friluft har som mål å engasjere alle ildsjeler som brenner for Namdalen slik at man sammen kan 

skape et arrangement som inneholder aktiviteter med basis i naturen og som engasjerer både barn 

og voksne. 

Friluft består av fire hovedelement: 

- Friluftsmesse— en aktivitets og salgsmesse som skal foregå ute på Spillumsstranda, Namsos. 

- Friluftsliv—tilby opplevelsesturer i Namdalen. 

- Friluftscomp — aktivitetsleir for barn i alderen 6-14 år, "minisurvival" i naturen. Samt tilby 

kurs i friluftsliv til barnehagepersonale, lærere og andre som ønsker å aktivisere barn ute i 

naturen. 

- Friluftskonsert— konsert ute på messeområdet med bruk av lokale krefter. 

1

- 

"Det er en målsetting at arrangementet skal inneha elementer av nyskaping for Namdalen, og 

være et nytt og annerledes arrangement. " 

Friluft skal også være en aktiv medspiller og en pådriver når det gjelder å skape en 

markedsføringsarena for alle som driver med naturbasert næring i Namdalen. 

Friluft skal også bidra til at de som i dag driver med naturbasert næring, ser muligheten til å 

videreutvikle bedriften og inspirere til nyetablering. Vi ønsker også at 

Friluft skal bidra til en større bevisstgjøring hos Namdalingene om hvilke muligheter som 

ligger rett utenfor stuedøra både av organiserte og uorganiserte turer og aktiviteter. 

I reiselivssammenheng er naturbaserte opplevelsestilbud det som Namdalen bør satse på 

som sitt primære tilbud, i den sammenhengen blir Friluft en viktig bidragsyter. 

En ytterligere dimensjon vil være at Friluft skal bidra til nettverksbygging mellom utstillere 

og tilbydere av naturopplevelser i Namdalen. 

Friluft skal også bidra til økt omsetning hos aktører innen jakt, fiske, friluftsliv, handel 

inkludert gårdsmatprodusenter a la NamNamdalen og reiselivsbedrifter i Namdalen. 

Friluft vil bidra til at konkurranse mellom små aktører skjerper seg konkurransemessig og 

bidrar til produktutvikling. 

Visjonen bak det å arrangere Natur- og Friluftsdagan Friluft er å markedsføre hele Namdalen. 

Den langsiktige målsettingen er derfor; 

Å arrangere Friluft regelmessig fremover i tid (hvert år/hvert 2. år). 

At god kvalitet, et variert og bredt tilbud skal bidra til en positiv opplevelse. 

At arrangementet skal bidra til at flest mulig finner det attraktivt å besøke Friluft og 

Namdalen. 

Organisasjonsform/Eierskap 

Friluft organiseres som et aksjeselskap. 

For å sikre mulighetene for en bred finansiering av dette arbeidet, må strukturen på styring og 

eierskap være slik at alle aktører føler sikkerhet for at alle tilgjengelige ressurser benyttes til å 

underbygge den langsiktige målsetting. 

"Skal vi lykkes med Friluft er det viktig å ha et eierskap som reflekterer at hensikten med Friluft, 

som er å markedsføre friluftsliv og Namdalen, og at arrangementet ikke er å anse som et rent 

kommersielt prosjekt" 

Kommunene spiller da en viktig rolle i å ivareta denne målsetningen og vi ønsker derfor alle 

kommunene i Namdalen inn på eiersiden. 

I tillegg til Namdalskommunene ønsker vi også Bindal og Snåsa med, da det er en allmenn 

oppfattes at de er en del av Namdalen i denne sammenhengen. 

Det er viktig at hele Namdalen har et eierskap ttil Friluft. SeIv om frIluftsmessa foregår på 

Spillumsstranda i Namsos, vil Friluft ta i bruk hele Namdalen. 

Det er også veldig viktig at aktører innenfor friluftsbransjen er med på eiersiden, slik at vi 

også får et eierskap med bred kunnskap om alt som rører seg innenfor friluftslivet. 

Egenkapitalen bør i utgangspunktet være stor nok til at denne kan dekke opp den risiko som er 

knyttet til gjennomføringen av prosjektet Friluft 2011. Vi har beregnet den til ca 400.000,-. Basert 

på utarbeidet kalkyle for arrangementet synes den primære risiko å være knyttet til antall 

besøkende. 

2

Vår eiermodell legger opp til at kommunene bidrar med 200.000,- i eierkapital og det private 

næringsliv med 200.000,-. 

Vi har foreslått følgende fordeling av aksjekapitalen i Friluft AS for kommunenes vedkommende: 

- 

Namsos kommune 

Overhalla kommune 

Høylandet kommune 

Grong kommune 

Lierne kommune 

kr. 

, 

" 

" 

, 

50.000,- 

20.000,- 

15.000,- 

20.000,- 

10.000,- 

- 

- 

Namsskogan kommune 

Røyrvik kommune 

" 

, 

10.000,- 

10.000,- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

- 

Namdalseid kommune 

Flatanger kommune 

Fosnes kommune 




Bindal kommune 

Snåsa 

H 

,, 

" 

, 

, 

, 

, 

, 

10.000,- 

10.000,- 

5.000,- 

10.000,- 

10.000,- 

5.000,- 

10.000,- 

10.000,- 

På denne måten kan alle Namdalskommunene gjøres delaktige i arrangementet, og skissen til 

fordeling av aksjekapital nevnt ovenfor vil innebære ca 200.000 kr i "kommunal" egenkapital. 

Arbeidet med å skaffe eierkapital fra det private næringsliv er startet og pr d.d. har vi fått skriftlig 

tilsagn på kr. 100.000,- og muntlig tilsagn på kr. 40.000,-. 

Prosjektgruppa foreslår at Vikna kommune går inn med kr. 10.000,- i eierkapital i Friluft. 

Frist for tilbakemelding: 15. september 2010. 

Det er satt en forholdsvis kort frist da vi har knapt om tid og det er viktig for prosjektets fremdrift at 

eierkapital på plass i løpet av september 2010. 

Hvis ønskelig er prosjektgruppen behjelpelig med utfyllende informasjon og presentasjon av Friluft. 

Kontaktperson er Bjørn Engen telefon 456 01 716. 

Med hilsen 

Stiftende selskap Friluft AS 

Trygve Ebbing 

For Friluft: 

Eva Merete Meidal 

Vedlegg: Brosjyre Friluft. 

Tegningsinnbydelse. 

Kopi er også sendt ordfører. 

3

- 

[RI Natur - og friluftsdagan 1. - 5. juni 2011 

Bekreftet ønske om å tegne aksjer i Friluft AS 

Friluft har som formål å arrangere Natur- og friluftsdagan i Namsos og Namdalen. 

Første gang i 2011, 1. — 5. juni. 

Visjonen bak dette arrangementet er å bidra til økt bruk av namdalsnaturen 

og markedsføre Namdalen. 


Å arrangere Friluft regelmessig fremover i tid (hvert år/hvert 2. år). 

At god kvalitet, et variert og bredt tilbud skal bidra til en positiv opplevelse. 

At arrangementet skal bidra til at flest mulig finner det attraktivt å besøke Friluft og 

Namdalen. 

"Friluft 2011" har som mål å engasjere alle ildsjeler som brenner for Namdalen slik at man 

sammen kan skape et arrangement som inneholder aktiviteter med basis i naturen og som 

engasjerer både barn og voksne. 

Ønsker du å bidra til at Namdalen får et unikt arrangement med utgangspunkt i en av våre beste 

salgsvarer og ressurser —naturen, fyll ut skjemaet. 

Stiftelsesmøte avholdes i september 2010. 

For spørsmål ta kontakt med Bjørn Engen tlf. 456 01 716 

Bedrift/person: 

Adresse: 

Postnr: Poststed: 

Epostadresse: 

Jeg/vi bekrefter at vi ønsker å tegne oss for aksjer på til sammen kroner: 

Perssonnummer/organisasjonsnummer: 

Sted/dato Signatur 

"Namdalen har en unik og variert natur, - her finner man muligheter for svært 

varierte opplevelser fra fjord til fjell. — Slik sett utgjør naturen en viktig ressurs 

både for de som allerede bor i distriktet og for de som ønsker å videreutvikle 

næringer i tilknytning til naturbasert reiseliv."

Ph 

4;11- 

- 

r/t 

‘. , 

leir 

101 

-111 

- 

4111 *,.,

(‹Frildffr csa/ være ei 1/11/./ 

arranqeme« for hele famifrelp) 

FRILUFTet unikt arrangement med turer i Namdalen, en aktivitetsbasert salgsmesse i friluft 

på Spillumsstranda i Namsos. Friluftscamp for barn og friluftskonsert «Rock the nature». 

FRILUFTsfire hovedelementer: 

1. Friluftsmesse utendørs: 

- Aktivitetsbasert salgsmesse 

- Vi har fått god respons hos potensielle utstillere 

- Markedsarena for bedrifter som driver 

naturbasertnæring 

- Arena for nettverksbygging blant utstillerer og 

tilbydere av naturopplevelser 

- Mål om 7000 besøkende på messa 

- Målgruppen er hele familien 

2. Friluftsliv: 

- Tilby kortere og lengre turer i namdalsnaturen 

- Bidra til aktiv bruk av namdalsnaturen- bevistgjøring 

- Mulighet for aktører til å tilby turer - salgsarena 

- Tilby turer for hele familien 

3. Friluftskonsert: 

- Konsert for hele familien ute i friluft på messeområdet 

- Bruk av lokale krefter i en frilufts-jam 

- Konsert i friluft, et naturlig valg i Rock City 

4. Friluftscamp: 

- «Mini Survival» med overnatting i telt eller under 

åpen himmel 

- Camplederen vil være en person med masse 

erfaring fra friluftsliv 

- Campen er beregnet for alle barn i alderen 6-14 år 

- Den vil inneholde ulike aktiviteter 

- Koble hos opp mot Fiskelinja på Grong vid. skole 

- Markedsarena for lag og foreninger som driver med 

friluftsrelaterte aktiviteter 

- Markedsarena for tilbydere av friluftsaktiviteter for 

barn 

1--/eficster1 med arrahgemehtet er a 

sette he/e Namda/eh ved 

a Kse frem hva /Vamda/eh har a 

tilby med utgar1gspy/h4` i hatureh 

Namdalen har en unik og variert natur, her finner 

man muligheter for svært varierte opplevelser fra 

fjord til fjell. 

Slik sett utgjør naturen en viktig ressurs både for de 

som allerede bor i distriktet og for de som ønsker 

å videreutvikle næringer i tilknytning til naturbasert 

reiseliv. 

FRILUFThar som mål å engasjere alle ildsjeler som 

brenner for Namdalen slik at man sammen kan skape 

et arrangement som inneholder aktiviteter med basis i 

naturen og som engasjerer både barn og voksne. 

:-

fiersam orgamsasjonsform og ,~orni 

Organisasjonsform 

Friluft organiseres som et aksjeselskap. 

Eierskap 

Eierskapet bør reflektere at hensikten med Friluft er 

å markedsføre friluftsliv og Namdalen, og at 

arrangementet ikke er å anse som et rent kommersielt 

prosjekt. 

På den annen side vil det også være viktig å ivareta 

behovet for et aktivt eierskap med kunnskap om 

«friluftsbransjen». 

På denne måten vil alle Namdalskommunene gjøres 

delaktige i arrangementet, og bidra til et Namdalsk 

eierskap til arrangementet. Vi tror det er viktig for å 

lykkes med prosjektet. 

For å sikre seg at man får med aktive eiere med 

relevant kunnskap er det viktig å få inn også private 

aktører på eiersiden. 

Egenkapital 

Egenkapitalen bør i utgangspunktet være stor nok til 

at denne kan dekke opp den risiko som er knyttet til 

gjennomføringen av prosjektet. 

Basert på utarbeidet kalkyle for arrangementet synes 

den primære risiko å være knyttet til antall besøkende. 

Når området er «rigget» og klart for å motta publikum 

vil man ha pådratt seg store faste kostnader. 

Regn og kuling fra sydvest fremstår derfor som den 

absolutt største usikkerhetsfaktoren og den mest reelle 

risiko. Totalt synes denne å kunne være i størrelsesorden 

600.000,- kroner. 

Oppnår man et besøkstall på bare 1/3 av budsjett 

vil det derfor være et behov for kr. 400.000,- i 

aksjekapital. 

I ; 

‹‹14 ons/E-er oss et eierskap bestaende av 

Nanida/skommunene og private aktofer » 

Natur- ogfriluftsdagan 1.-5.juni 2011 


Å arrangere Friluft regelmessig fremover i tid 

(hvert år/hvert 2. år). 

At god kvalitet, et variert og bredt tilbud skal bidra 

til en positiv opplevelse. 

At arrangementet skal bidra til at flest mulig finner 

det attraktivt å besøke Friluft og Namdalen. 

For å sikre mulighetene for en bred finansiering av 

dette arbeidet må strukturen på styring og eierskap 

være slik at alle aktører føler sikkerhet for at alle tilgjengelige 

ressurser benyttes til å underbygge den 

langsiktige målsetting. 

Økonomi 

Det er utarbeidet et budsjett for Friluft 2011. 

Dette er hovedtallene i budsjettet: 

Inntekter 

Friluftsmesse besøkende og salg av stand 805.500 

Annet salg 

40.000 

Friluftscamp 

41.250 

Friluftskonsert 

105.000 

Reklame/sponsorinntekter/off. tilskudd 970.000 

Sum inntekter 

1.961.750 

Utgifter 

Prosjektledelse/administrasjon 670.000 

Profilering/markedsføring 320.000 

Driftskostnader 

412.000 

Aktivitetskostnader 

50.000 

Foredragsholdere/campleder/instruktører 170.000 

Musikk 

50.000 

Deltakelse Villmarksmessa 2011 100.000 

Variable kostnader - leie av telt 96.000 

Sum utgifter 

1.868.000 

Overskudd 

93.750

- 

Natur- og friluftsdagan 1.-5.juni 2011 

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2009/83-31 

Arkiv: B20 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 05.10.2010 

Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / 74 39 33 04 


129/10 Formannskap 19.10.2010 

Kommunestyre 

PP- tjenesten for Ytre Namdal - Opprettelse av 50 % stilling for å 

videreføre og forsterke Palsarbeidet i skolene. 


1 PP-tjenesten for Ytre Namdal - Utskrift av møteboka fra 06.05.10 - Sak 6/10 - Fagstillinger 

ved PPT. 

2 PP-tjenesten for Ytre Namdal - Møteprotokoll fra Styret for PPT 07.09.10. 


- Vedtekter for PP-tjenesten for Ytre Namdal. 



Kommunestyret vedtar: 

1. Vedtak i styret for PP-tjenesten i Ytre Namdal i sak 09/10 og rådmannens 

saksutredning tas til orientering. 

2. Spørsmålet om bevilging til en 50 % økning av fagstillinger i PP-tjenesten vil 

kommunestyret ta stilling til ved behandlingen av kommunebudsjettet 2011 og 

økonomiplanen 2011-2014.

SAKSGRUNNLAG 

Sakens dokumenter. 


PP-tjenesten for Ytre Namdal har pt. 4 fagstillinger. Kontoret hadde i en periode fra 1999 en 

femte fagstilling finansiert med øremerkede statlige midler. Etter en nedtrapping av den statlige 

finansieringen av denne stillinga med 20 % årlig f.o.m 2004 har tjenesten hatt 4 fagstillinger fra 

01.01.08. 

Fire fagstillinger er et absolutt minimum i forhold til de tjenester som skal utføres. Nedslagsfeltet 

for kontoret er tre kommuner og fylkeskommunale virksomheter i regionen med til sammen 12 

grunnskoler, 18 barnehager, 2 videregående skoler, samt voksne klienter med ulike 

opplæringsbehov. 

Det er naturlig å sammenligne PP-tjenesten i Ytre Namdal med tilsvarende tjeneste lokalisert i 

Inderøy, der tjenesten også er organisert som er et interkommunalt foretak med et 

sammenlignbart befolkningsgrunnlag. Kontoret i Inderøy er bemannet med 4,1 fagstillinger og 

70 % sekretær som skal dekke barnehagene og grunnskolene, men ikke videregående skole. 

Videregående skoler i kontorets nedslagsfelt har egen PP-tjeneste. De har altså ikke 

gjennomgående tjeneste som i Ytre Namdal. 

Til tross for at skoleeierne i samarbeid med skole og PPT har arbeidet målrettet med å få 

redusert antall henvisninger til PPT har antall henvisninger økt. Fra 2000/2001 til 2005/2006 

var antall henvisninger relativt stabile, med omkring 305 henviste/antall saker i arbeid per år. Fra 

2006/2007 har antall henviste saker økt betydelig. Det må legges til at den største økningen 

har skjedd siste året med 336 henviste i 2008/2009 mot 360 henviste klienter pr. 15.04.10. 

Dette til tross for at kontoret systematisk avslutter så mange klienter som mulig ved skoleslutt 

hvert år. 

Den største økningen av henvisninger kommer fra grunnskolen og videregående skole. Det 

grunn til å merke seg at det også er forholdsvis stor økning i antall henviste blant innvandrere, 

samt voksne med ulike utfordringer i forhold til opplæring. 

Vikna og Nærøy kommuner valgte i fjor å satse på PALS (tiltaksmodell for Positiv atferd, 

støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen) som et omfattende systemretta arbeid i noen 

grunnskoler. Forutsetningen for utviklingsarbeidet var at skolene ble støttet av en Palsveileder 

fra PPT. Tre skoler (Rørvik skole, Nærøysundet skole og Kolvereid skole) følger 

utviklingsprogrammet, og andre skoler signaliserer at de ønsker det samme. 

En ansatt har fått etterutdanning ved Atferdssenteret i Oslo inneværende skoleår for å bli 

godkjent Palsveileder. Det å fungere som Palsveileder krever 50 % fagstilling, men det må 

legges til at man innenfor denne stillingsprosenten kan følge opp flere skoler med deler eller hele 

intervensjonsprogrammet for Pals. Pals vil fungere som et unikt verktøy i tillegg til generell 

kompetanse for systematisk utviklingsarbeid i skolene. Etterspørselen etter systemretta 

tiltaksarbeid er stor ute på skolene. 

Pals er en skoleomfattende utviklingsmodell som utgjør en del av en helhetlig modell. I Ytre 

Namdal er det nå tre PMTO-terapeuter og åtte foreldrerådgivere som arbeider etter samme 

prinsipp, men individrelatert. Samlet utgjør dette viktig kompetanse på flere nivå i skole og 

hjelpeapparat. 

2

Kommunene Vikna og Nærøy har inngått kontraktfestet avtale med Atferdssenteret om 

implementering av utviklingsmetoden lokalt. PPT har et mål om å videreføre tjenesten med å 

støtte skolene med Palsveileder. For å kunne imøtekomme skolene kreves det at 50 % av en 

fagstilling blir definert til systemretta arbeid i skolene med Pals som metode for 

utviklingsarbeidet. Uten styrking med en 50 % stilling til Palsveileder, vil PPT ikke kunne utvide 

arbeidet til flere skoler enn de tre som i dag er i gang med programmet. 

Styret for PP-tjenesten i Ytre Namdal behandlet saken om behov for en stillingsutvidelse 

ved PP-tjenesten i møte 06.05.10 (Sak 6/10) og fattet følgende vedtak: 

”Styret ser behovet for PALS og går på sikt for PALS på alle skoler. Fra høsten 2010 

videreføres PALS på de skolene som er i gang . 

Styret er klar over at dette vil, sammen med et stadig økende antall henvisninger til PPT, 

føre til behov for å utvide antall fagstillinger med en 50% stilling. 

En endring i antall fagstillinger kan tidligst skje fra 01.01.2011. 

I forkant av høstens budsjettarbeid, må kommunene få innspill på behovet”. 

Styret for PP-tjenesten i Ytre Namdal behandlet saken på nytt i møte 07.09.10 (Sak 9/10) 

og fattet følgende vedtak: 

Styret for PPT tilrår overfor eierkommunene å opprette en 50% stilling for å videreføre 

og forsterke Palsarbeidet i skolene (jfr. vedtektene § 4). 


Rådmannen er godt kjent med de utfordringene PP- tjenesten står overfor med økende antall 

henvisninger og at bemanningssituasjonen på kontoret over tid har vært utfordrende. Da 

kommunene gikk inn for PALS var det imidlertid en forutsetning at satsingen ikke skulle 

medføre behov for økte ressurser ved PP- tjenesten. 

Styret for PPT har ikke gitt noen opplysninger om hvilke økonomiske beregninger på hva en 

stillingsutvidelse på 50 % vil medføre. En beregning basert på at stillingen etableres med en 

adjunkt med opprykk med over 16 års ansiennitet gir en total kostnad på ca. kr 320.000,- årlig. 

Dette beløpet vil kunne variere ut fra kompetansen til den som tilsettes i stillingen. 

PPT for Ytre Namdal finansieres av kommunene Leka, Vikna, Nærøy og Nord-Trøndelag 

fylkeskommune. Fylkeskommunen dekker 39 % av gjennomsnittlig fagstilling ved kontoret 

(avtale fra mars 2005). Fordelingen mellom kommunene er i forhold til elevtall per 

01.10.09 (GS I). Fordelingen justeres når elevtallet per 01.10.10 er kjent - dette gir i praksis små 

endringer i kroner. I budsjettforslaget 2011 er det lagt til grunn et elevtall på 1341. Dette er 

fordelt med 49 på Leka kommune, 610 på Vikna kommune og 682 på Nærøy kommune. 

Med en slik kostnadsfordeling vil en stillingsøkning på 50 % medføre en økt økonomisk 

belastning på Vikna kommune med kr 89.000 (fylkeskommunen kr 125.000, Nærøy kommune 

99.000 og Leka kommune 7.000). Beregningene er basert på en total årlig kostnad med stillingen 

på kr 320.000. 

Ut fra de opplysningene som ligger i saken og de erfaringer kommunen har med tjenesten har det 

vist seg at PALS satsingen på tre skoler i regionen kombinert med økende arbeidsmengde på 

andre områder har medført en utfordrende situasjon for tjenesten. Styret for PPT og 

oppvekstsektoren i regionen ser det videre som ønskelig å utvide PALS satsingen med et mål om 

på sikt å få en helhetlig satsing på dette verktøyet i samtlige skoler i kontorets nedslagsfelt. 

3

Dagens bemanning gir ikke om for en slik satsing. En bemanningsøkning vil derfor være 

avgjørende for å nå styrets mål. Vikna kommune er for tiden i en vanskelig økonomisk situasjon, 

en økt satsing på PP- tjenesten vil derfor være svært utfordrende for kommunen. Tidlig innsats 

og klare og gjenkjennbare mønster for adferd vil etter all sannsynlighet være et godt verktøy for 

å skape en bedre og tryggere skolehverdag både for elever og ansatte. Dette vil skape et bedre 

rom for læring og gjennom det kunne medføre bedre resultater og økonomiske gevinster på sikt. 

Et positivt vedtak i denne saken forutsetter etter rådmannens oppfatning et positivt vedtak om 

medfinansiering fra samtlige eiere av PPT i Ytre Namdal. Rådmannen foreslår at saken 

realitetsbehandles i tilknytning til budsjettet 2011 og at styret for PPT gis tilbakemelding om 

dette. 



Rørvik, 06.10.2010 


rådmann 

4







SAK: 

NY BEHANDLING AV SAK 6/10 

FASTSTILLINGER VED PPT — SYSTEMRETTA ARBEID I SKOLE OG 

BARNEHAGE 


Utskrift av møteboka, sak 6/10 


Ingen 

Bakgrunn: 

Saken var oppe som styresak 060510. Det ble gjort vedtak om at PPT skal ha 

veilederfunksjon for Pals på de tre skolene som har kommet i gang. Styret er kjent med at 

stadig økende antall henvisninger til kontoret har ført til at det er behov for å utvide antall 

fagstillinger med en 50 % stilling. En utvidelse av fagstilling kan skje ved starten av nytt år, 

og kommunene skal ha innspill på behovet i forkant av høstens budsjettarbeid. 

Innstilling: 

Innstillinga fra sak 6/10 opprettholdes: 

Styret for PPT for Ytre Namdal vedtar å opprette en 50% stilling for spesifikt å kunne 

videreføre/videreutvikle den skoleomfattende tiltaksmodell PALS i skolene i Ytre Namdal. 

Vedtak: 

Styret for PPT tilrår overfor eierkommunene å opprette en 50% stilling for å videreføre og 

forsterke Palsarbeidet i skolene (jfr. vedtektene paragr. 4). 


. ,10{dbu-si 











SAK: 

FAGSTILLINGER VED PPT SYSTEMRETTA ARBEID I SKOLE OG 

BARNEHAGE 


Ingen 


Ingen 

Bakgrunn: 

Kontoret har per i dag 4 fagstilling. For fire år tilbake var det 5 fagstillinger, som ble redusert 

til 4 stilling fra 01.01.08. Fra 1999 til 2008 var den femte fagstillingen helt, fra og med 2004 

årlig 20 % reduksjon, øremerket og fmansiert fra staten. 

Fire fagstillinger er et absolutt minimum i forhold til de tjenester som skal utføres. 

Nedslagsfeltet for kontoret er tre kommuner og fylkeskommunen med til sammen 12 

grunnskoler, 18 barnehager, 2 videregående skoler, samt voksne klienter med ulike 

opplæringsbehov. 

Det er naturlig å sammenligne vårt kontor med 1nderøy, som er et interkommunalt foretak 

med sammenlignbart folketall. Det kontoret er bemannet med 4,1 fagstillinger og 70 % 

sekretær som skal dekke barnehagene/grunnskolene, men ikke videregående. Videregående 

har egen PP-tjeneste, og ikke gjennomgående tjeneste som i vår region. 

Til tross for at skoleeierne i samarbeid med skole og PPT har arbeidet målrettet med å få 

redusert antall henvisninger til PPT har antall henvisninger økt. Fra 2000/2001 til 2005/2006 

har antall henviste vært relativt stabilt, omkring 305 henviste/antall saker i arbeid per år. Fra 

2006/2007 har antall henviste saker økt betydelig. Det må legges til at den største økningen 

har skjedd siste året med 336 henviste i 2008/2009 mot 360 henviste klienter pr. 15.04.10. 

Dette til tross for at kontoret systematisk avslutter så mange klienter som mulig ved skoleslutt 

hvert år.

Den største økningen av henvisninger kommer fra grunnskolen og videregående skole. Det 

grunn til å merke seg at det er forholdsvis stor økning henviste blant innvandrere, samt voksne 

med ulike utfordringer i forhold til opplæring. 

Nærøy og Vikna valgte i fjor å satse på PALS (tiltaksmodell for Positiv atferd, støttende 

Læringsmiljø og Samhandling i skolen) som et omfattende systemretta arbeid i noen 

grunnskoler. Forutsetningen for utviklingsarbeidet var at skolene ble støttet av en 

Palsveileder fra PPT. 3 skoler (Rørvik skole, Nærøysundet skole og Kolvereid skole) følger 

utviklingsprogrammet, og andre skoler signaliserer at de ønsker det samme fra høsten 2010. 

En ansatt har fått etterutdanning ved Atferdssenteret i Oslo inneværende skoleår, og vil snart 

være godkjent Pals-veileder. Det å fungerer som Palsveileder krever 50 % fagstilling, men 

det må legges til at man innenfor denne stillingsprosenten kan følge opp flere skoler med 

deler eller hele intervensjonsprogrammet for Pals. Pals vil fungere som et unikt verktøy i 

tillegg til generell kompetanse for systematisk utviklingsarbeid i skolene. Etterspørselen for 

systemretta tiltaksarbeid er stor ute på skolene. 

Pals er en skoleomfattende utviklingsmodell som utgjør en del av en helhetlig modell. I Ytre 

Namdal har vi nå tre PMTO-terapeuter og åtte foreldrerådgivere som arbeider etter samme 

prinsipp, men individrelatert. Samlet utgjør dette viktig kompetanse på flere nivå i skole og 

hjelpeapparat. 

Kommunene Nærøy og Vikna har inngått kontraktfestet avtale med Atferdssenteret om 

implementering av utviklingsmetoden lokalt. 

PPT har et mål om å videreføre tjenesten med å støtte skolene med Palsveileder. For å kunne 

imøtekomme skolene kreves det at 50 % av en fagstilling blir definert til systemretta arbeid i 

skolene med Pals som metode for utviklingsarbeidet. Uten styrking med en 50 % stilling til 

Palsveileder, vil PPT ikke kunne videreføre arbeidet. 

Kontorleder vil kunne supplere saksframlegget muntlig i møtet. 

Innstilling: 


videreføre/videreutvikle den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS i skolene i Ytre Namdal. 

Vedtak: 

Styret ser behovet for PALS og går på sikt for PALS på alle skoler. Fra høsten 2010 

videreføres PALS på de skolene som er i gang . 

Styret er klar over at dette vil, sammen med et stadig økende antall henvisninger til PPT, føre 

til behov for å utvide antall fagstillinger med en 50% stilling. 

En endring i antall fagstillinger kan tidligst skje fra 01.01.2011. 

I forkant av høstens budsjettarbeid, må kommunene få innspill på behovet. 






MØTESTED: Ytre Narndal v.g. skole, Rørvik 

DATO: 07.09.10 

TIDSPUNKT: k1.10.00 

Følgende medlemmer møtte: 

Steinar Garstad, Kjartan Tørum, Tove Paulsen, Janne Nordli, Brit H.H. Buvarp. 

André Pedersen. 

Følgende medlemmer møtte ikke: 

Bente Nordlund, Oppvekstsjefen i Vikna 

Følgende varamedIemmer møtte: 

Øvrige: 

Kontorleder Heidi F. Volden 

Behandlede saksnr.: 

9 — 11/2010 



MØTEPROTOKOLL 



-1e 

--Lete \19i cbU,-\/ 

Heidi Finnestrand Volden 

kontorleder/sekretær

Møteprotokoll for styret for PP-tjenesten for Ytre Namdal — 07.september 2010. 

Ingen merknad til innkalling og sakliste. 

Sak 9/2010 Ny behandling av sak 6/2010 — Faststillinger ved PPT — systemretta arbeid i 

skole og barnehage. 

Innstilling: 

Innstillinga fra sak 6/10 opprettholdes: 


videreføre/videreutvikle den skoleomfattende tiltaksmodell PALS i skolene i Ytre Namdal. 

Vedtak: 

Styret for PPT tilrår overfor eierkommunene å opprette en 50% stilling for å videreføre og 

forsterke Palsarbeidet i skolene (jfr. vedtektene § 4). 

Sak 10/2010 Kompatansehevingsplan. 

Innstilling: 

Saken legges fram til drøfting. 

Vedtak: 

Styret drøftet saken og innspillene som kom fram tas med i videre arbeid med 

kompetanseplan. 

Sak 11/2010 Budsjett 2011. 

Innstilling: 

Styret vedtar framlagt forslag til budsjett 2011 for PPT. Forslaget oversendes kommunene og 

fylkeskommunen for innarbeiding i deres respektive årsbudsjett. 

Vedtak: 

Som innstilling.

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2009/727-16 

Arkiv: H43 

Dato: 29.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Ingunn Kjønsø 

SAKSFRAMLEGG 


130/10 Formannskap 19.10.2010 

Kommunestyre 

Avtale om midlertidig krisesentertilbud i Nord-Trøndelag i 2011 og 2012. 


1 Utredning Krisesenterløsning for Nord-Trøndelag fra 1.1.2011 - Rapport fra fra KS 

2 Krisesenteret i Nord-Trøndelag - et tilbud til kommunene – mai 2010. 


- Ingen. 



1. Vikna kommunestyre vedtar å videreføre løsningen med at Krisesenteret i 

Verdal gir tilbud til de av Viknas kvinner og barn som er utsatt for vold eller 

trusler om vold i nære relasjoner. 

2. Avtalen med Krisesenteret i Verdal gjøres gjeldende for årene 2011 og 2012. 

3. Kostnaden på kr 35, 89 pr innbygger = kr 147.939,- for Vikna kommune 

finansieres med økningen i rammetilskuddet for 2011 og 2012 tiltenkt dette 

området.

SAKSGRUNNLAG 

Sakens dokumenter 


Vikna kommune har til og med dags dato benyttet Krisesenteret i Verdal for kommunens 

innbyggere som har hatt behov for beskyttelse fra vold og trusler. 

Med bakgrunn i en ny lov om kommunale krisesentertilbud (lov 2009-06-09 nr. 44) er 

kommunene pålagt å gjennomføre/sikre konkrete tiltak i forhold til kommunalt 

krisesentertilbud. Videre er det skjerpede krav, der blant annet også menn skal ha et tilbud. 

Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn 

som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. 

Det stilles fire klare krav til kommunens krisesentertilbud i loven: 

• Et krisesenter eller et tilsvarende skal være et gratis, helårs, heldøgns, trygt og 

midlertidig botilbud. 

• Det skal være et gratis dagtilbud. 

• Et heldøgnstilbud der det kan gis råd og rettledning pr. telefon. 

• Oppfølging i reetableringsfasen. 

Nærøy og Vikna kommuner har søkt om midler til utredning av nødvendige endringer for å 

tilpasse krisesentertilbudet lovens krav. Dette er innvilget og Ingunn Kjønsø er engasjert for å 

utrede Vikna og Nærøy sitt ”nye” krisesentertilbudet innen desember 2010. 

Det er vedtatt at 2010 skal være et overgangsår når det gjelder finansiering av tiltakene for å 

gi spesielt kommunen, men også eksisterende krisesentre, en viss tid til omstilling og tilpasning 

som følge av loven. Samtidig med at Nærøy og Vikna kommuner søkte om midler til utredning 

av krisesentersaken oppnevnte styret i KS Nord Trøndelag et utvalg til å arbeide med saken og 

dette utvalget har anbefalt følgende: 

Utvalget tilrår at det inngås avtale mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Krisesenteret i 

Nord-Trøndelag for 2011 og 2012 i henhold til tilbud fra Krisesenteret. 

Dagens krisesenter har så store mangler både bygningsmessig og beliggenhetsmessig at det ikke 

anbefales som en varig lokalisering. Utvalget tilrår at KS tar ansvar for videre dialog med 

Trondheim kommune og øvrige kommuner i Sør-Trøndelag med sikte på å få utredet et mulig 

felles Krisesenter fra 2013. Dersom dette ikke lykkes bør kommunene i Nord-Trøndelag 

utfordrers i forhold til om noen vil ta på seg en vertskapsrolle for nytt krisesenter i fylket. 

Når det gjelder tilbud om Krisesenter for menn må det arbeides mer med dette opp mot 

Trondheim kommune. Gruppa foreslår at en benytter 2011 til å kartlegge behovet ut fra 

telefonhenvendelsene som kommer til Krisesenteret. For øvrig henvises til det ordinære 

kommunale hjelpeapparatet ved siden av det telefonvaktsystem en har. 

Etter fullmakt fra styret behandlet arbeidsutvalget dette som sak 10/15 og fattet følgende vedtak: 

1. Forslag til avtale for de neste to årene med dagens Krisesenter sendes ut til 

kommunene for godkjenning. 

2

2. I det videre arbeidet med saken utredes a) Felles krisesenter med ST (Trondheim?) og 

b) eget Krisesenter for Nord Trøndelag som 1) en videreføring av dagens senter eller 

2) eget nytt senter. 

3. Det legges fram egen sak for styret i oktober med mandat for videre utredning med 

sikte på nytt Krisesentertilbud fra 2013. 

Som det fremgår av vedtaket i AU anbefales det overfor styret å arbeide videre med denne saken 

med sikte på et permanent tilbud fra 2013. 

På bakgrunn av dette har Krisesenteret i Verdal kommet med et tilbud til kommunene i Nord 

Trøndelag om å fortsette å drive Krisesenter for alle kommunene i NT i påvente av en evt. annen 

ordning. De ønsker forutsigbarhet og ber kommune inngå en avtale som forplikter i forhold til 

kostnad og tidsangivelse for bruk av Krisesenteret. For Vikna kommune innebærer det en 

kostnad på kr 35, 89 pr innbygger noe som gir en kostnad på kr. 147.939 for 2011 

Videre bør kommunen etter anbefalingene forplikte seg til å benytte tilbudet i 2011 og 2012. 

Tilskudd til krisesentrene vil bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunen fra og med 

1. januar 2011. For Vikna kommune vil det utgjøre kr 224.296,-/ kr 59,26 pr innbygger. 

(tidligere har staten finansiert 80 % og kommunene 20 % av Krisesentrene) 

I 2010 er Vikna kommunes andel til Krisesenteret kr 17.100. 


Kommunen Nærøy og Vikna er som følge av det nye lovverket og endringer dette vil medføre 

for kommunene, som tidligere nevnt i gang med en felles utredning om framtidig 

krisesentertilbud. Fylkesmannen har innvilget et tilskudd på kr 150.000 til finansiering av dette 

arbeidet som skal være avsluttet innen desember 2010. Parallelt med dette utreder KS en felles 

løsning for alle kommunene i Nord Trøndelag. Vikna kommune har pr. i dag ikke mulighet for 

selv å innfri lovens krav og anser det som nødvendig å benytte seg av det tilbud og den 

kompetanse som krisesenteret i Verdal gir. For at Krisesenteret skal ha en forutsigbarhet m h t 

økonomiske rammer ber de om tilbakemelding innen 20. oktober 2010 om hvor lenge 

kommunen ser for seg å benytte seg av det eksisterende tilbudet i Verdal. Et alternativt tilbud tar 

det tid å bygge opp, både i forhold til lokaler, bemanning, kompetanse, sikkerhet og 

samarbeidspartnere. I tråd med arbeidsutvalget i KS sitt vedtak anbefaler rådmannen derfor å 

inngå avtale med Verdal kommune og Krisesenteret om tilbud til Viknas befolkning for 2011 og 

2012. Tiltaket forutsettes finansiert over økningen i rammetilskuddet. 


Som forslag til vedtak. 

Rørvik, 05.10.2010 


rådmann 

3

Utredning Krisesenterløsning for Nord- 

Trøndelag fra 1.1.2011 

Rapport fra utvalg nedsatt av Fylkesstyret i KS 28.1.2010 

) 

Krisesenterutredning Nord-Trøndelag pr 20.6.2010 Die

Innhold 

Innhold 

1 Utvalgets arbeid - mandat 3 

2 Sammendrag og konklusjoner 3 

3 Historikk 3 

4 Ny krisesenterlov 5 

5 Vurdering av ulike alternativer 7 

5.1 Utrede overtagelse av dagens krisesenter 7 

5.1.1 Beliggenhet, bygningsmasse 7 

5.1.2 Bemanning og struktur 7 

5.1.3 Framtidig krisesenter 7 

5.2 Utrede kjøp av tjenester fra dagens senter (bestiller/utførermodell) 8 

5.3 Utrede samarbeid mellom NT og ST 8 

5.4 økonomiske og praktiske konsekvenser 9 

6 Vedlegg: Tilbud fra krisesenteret i Nord-Trøndelag 11 

Krisesenterutredning Nord-Trøndelag pr 20.6.2010 2

1 Utvalgets arbeid - mandat 

Fylkesstyret i KS fattet slikt vedtak i sitt møte 28.1.2010: 

1. Kommunene i NTsamarbeider om ett krisesenter for kvinner. 

2. Det søkes samarbeid med Trondheim Kommune om krisesenter for menn for ST og NT. 

3. Det opprettes et eget utvalg som utreder spørsmålet om nytt krisesenter innenfor rammene av den nye 

loven. Utvalget skal også utrede og foreslå organisasjonsmodell 

Følgende oppnevnes: Rådmann Ola Stene, Levanger Kommune 

Kommunalsjef Tone Haugan, Verdal kommune 

Fagperson(sosionom)fra Steinkjer Kommune (Annbjørg Olsen oppnevnt 11.2) 

Utredningen må være ferdig innen 15. mars 2010 (senere utvidet ti11.6.2010) 

Leder for RU gies fullmakt til å oppnevne i tilfelle behov. 

4. Utvalget får følgende mandat: 

1. Utrede overtagelse av dagens Krisesenter. 

2. Utrede kjøp av tjenester fra dagens senter (bestiller/utførermodell) 

3. Utrede samarbeid mellom NT og ST 

5. De økonomiske rammene for det "nye" krisesenteret må være i tråd med rammeoverføringene fra 

Staten. 

6. Arbeidsutvalget får fullmakt til å gjennomføre videre saksbehandling. 

Utvalget har hatt 6 møter, inklusive møte med kommuner i Sør-Trøndelag og Krisesenteret i 


2 Sammendrag og konklusjoner 

Utvalget tilrår at det inngås avtale mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Krisesenteret i 

Nord-Trøndelag for 2011 og 2012 i henhold til tilbud fra Krisesenteret. 

Dagens krisesenter har så store mangler både bygningsmessig og beliggenhetsmessig at det 

ikke anbefales som en varig lokalisering. 

Utvalget tilrår at KS tar ansvar for videre dialog med Trondheim kommune og øvrige 

kommuner i Sør-Trøndelag med sikte på å få utredet et mulig felles Krisesenter fra 2013. 

Dersom dette ikke lykkes bør kommunene i Nord-Trøndelag utfordrers i forhold til om noen 

vil ta på seg en vertskapsrolle for nytt krisesenter i fylket. 

Når det gjelder tilbud om Krisesenter for menn må det arbeides mer med dette opp mot 

Trondheim kommune. Gruppa foreslår at en benytter 2011 til å kartlegge behovet ut fra 

telefonhenvendelsene som kommer til Krisesenteret. For øvrig henvises til det ordinære 

kommunale hjelpeapparatet ved siden av det telefonvaktsystern en har. 

3 Historikk 

Krisesenteret i Nord Trøndelag ble etablert i 1981, og er et helårs døgnåpent krisesenter eiet 

og drevet av vaktene på senteret. 

Dagens krisesenter er et layterskeltilbud til kvinner og barn utsatt for fysisk eller psykisk vold. 

KrisesenterutredningNord-Trøndelag pr 20.6.2010

Krisesenteret er et beredskapstilbud som mennesker i en krisesituasjon kan oppsøke direkte 

uten timeavtale eller henvisning fra andre. Enkelte menn tar også telefonisk kontakt med 

senteret. 

Krisesenteret gir i dag brukerne et gratis. trygt, foreløpig bo tilbud, med støtte, videre råd og 

hjelp for å ta kontakt med aktuelt og nødvendig hjelpeapparat eks. kontakt med tolketjeneste. 

psyktatrisk sykepleier, advokaNelp med mer. 

Krisesenteret har i dag 8 sengeplasser 2 reisesenger og 2 barnesenger til bruk ved behov. 

Krisesenteret har i dag ansatt et daglig lederteam i 1.2 stillinv., og en 

assistentfunksjowstedfortreder i 30 ",'0 stilling. I tillegg renholder i 20 00 stilling. Resten av 

dognet dekkes av 31 frivillige vakter. I vakt pa ettermiddag fra kl. 15.30 til 21.30 og 2 vakter 

på natt fra 21.30 til kl. 8.00. Disse har hvilende vakt. 

Verdal kommune har ært vertskommune for krisesenteret siden starten og har etter hvert 

opparbeidet et konstruktivt samarbeid. Kommunalsjef velferd er krisesenterets kontaktperson 

i kommunen. 

I 2007 var krisesenteret blant annet pa grunn av interne forhold i en svært vanskelig 

okonomisk situasjon med et underskudd på 270 000,- For å kunne greie de utfordringer og 

krav som lå på krisesenteret i forhold til inndeknimg av underskuddet på driften ble det 

gjennomført store interne omorganiseringer bade i den daglige driften oe i stvrets 

sammensetning. I dag består stvret i tillegg til representanter fra vaktene av 2 representanter 

for kommunene. 

Statistikk: 

10 personer har benyttet dagtilbud. og 9 av disse har vært i kontakt med senteret tidligere. 

Brukerne har vært fra ulike kommuner. 

Krisesenteret er tilknyttet Kr1 sesentersekretariatet. 

Alle kommunene i Nord Trondelag har bidratt økonomisk til drift av krisesenteret. 

Verdal kommune har som vertskommune forskuttert kommunenes egenandel på 20 % og 

krevd inn pengene fra den enkelte kommune utregnet etter folketall. 


4 Ny krisesenterlov 

Fra 2010 er kommunene pålaut. ved lov 2009-06-19 nr.44: Lov om kommunale 

krisesentemilbud KrisesenterloN å ha et tilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for 

vold eller trusler om vold i nære relasjoner. 

Nytt er at også menn skal ha et tilbud. Botilbudet skal være fysisk adskilt mellom kvinner og 

menn. Omffinget av behovet for menn er usikkert, men det må forventes et behov/ okt 

ettersporsel ettersom tilbudet lanseres som en rettighet. Utvalget ønsker å utfordre dagens 

krisesenter med hensyn til kartlegging/ registrering av de telefonsamtaler de (allerede) mottar 

fra menn. for om mulig å få opp et bilde av behovet. De samtalene de så langt har tatt i mot 

viser at det er andre arsaker enn niere relusjoner - som er årsaken til kontakten. 

kompetanse 

Det er i nv lov okt fokus på kompetanse. real- og formalkompetanse, blant ansatte på 

krisesenteret for å sikre god nok kvalitet. Det innebærer en fonnaliserinu og nove vurdering 

av den formal- og realkompetansen senterets ansatte har. noe dagens krisesenter allerede er 

utfordret på å fremskaffe. Det anbefales blant annet det at den daglige lederen bør ha 

utdanning fra hoyskole eller universitet, helst fra helse- eller sosialfaglige utdanning. Leder 

bor også ha kunnskap om administrasjon og ledelse. Naturlig nok vil slike krav måtte innføres 

over tid. Det skal utarbeides forskrift som beskriver mer detaljert hvordan rekruttering skal 

skje, men denne foreliguer ikke pr. dato. 

Internkontroilltilsyn 

Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at oppgavene som utføres er i samsvar med 

krav fastsatt i lov og forskrift (§8), noe som ujor at vertskommunerollen blir mer omfattende 

enn den har vært til i dag. 

Det vil være behov for å inmzå forpliktende samarbeidsavtaler mellom samarbeidende 

kommuner som sikrer økonomisk drift i henhold til nye lovkrav. Kommunene må ha en 

tilbakemeldingsfrist på om de ønsker å fortsette med dagens krisesenter, og Verdal kommune 

som vertskommune, i en overgangsfase. eller om de ønsker egne tilbud etter 1.1.2011. 

Fylkesmannen skal i henhold til ny lov føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgavene 

som kommunen er pålagt Elles gjelder reglene om statlig tilsyn med kommunene etter 

kommunelovens ka ittel 10A. 

økonomi 

Midler til helhetlig drift av krisesenter blir en del av kommunens rammetilskudd fra 2011. 

Samtidig vil krav om økt kompetanse. se ovenffir, i tillegg til lovbestemt rettighet for menn. 

nødvendigvis bli mer kostnadskrevende for den enkelte kommune. For at vertskommunen 

skal kunne levere i forhold til krav, nodvendiugjør det en forpliktende avtale mellom 

vertskommune og deltagerkommunene. Da2ens krisesenter har i sitt tilbud til kommunene 

(vedlagt) ujort et anslag av hva den enkelte kommune må betale. Forslaget til budsjett for 

2011 viser et tilskuddsbehov på 40,95 kr pr innbygger. I 2010 har det kommunale tilskuddet 


ært 4 kr pr innbyguer. I Iblge kommune )ro )osi jonen for 201 1 vil kommunene fi 231 mill i 

rammetilskuddet relatert til drifi av krisesenter. Kommunene i Nord-Trondelag sin andel av 

dette er beregnet til i underkant av 7 mill kr. hvilket i gjennomsnitt utgjor 53 kr pr innbygger i 

fylket. For den enkelte kommune varierer belopet fra 48 til 76 kr pr innbygger. 

Krisesenterutredning Nord -Trøndelag pr 20.6.2010 6

5 Vurdering av ulike alternativer 

5.1.1 Beliggenhet, bygningsmasse 

Dagens krisesenter er et bolighus liggende i sentrum av Verdal i et tett bebyed område. Huset 

består av 2 etasjer med 1 leilighet i hver. Kontorlokaler for drift av senteret i 1. etg. Huset har 

veier på alle sider og har slik begrenset utbyggingsmuligheter. Veiene vanskeliggjør 

nødvendig/optimal skjerming av beboere og ansatte. Huset trenger renoverine/tilrettelegging 

med hensyn til universell utforming og nødvendig tilpasning for ulike behov, noe som blant 

annet skyldes husets romlosninger. Huset er uaktuelt for å kunne ha tilbud for menn i samme 

lokaler. 

5.1.2 Bemanning og struktur 

Daeens bemanning består av frivilliee vakter med ulik alder og kompetanse. Flere av vaktene 

har vært ved senteret siden det åpnet. Det er ulikt syn i personalgruppa om det på sikt er mulig 

å drive pa --frivillighetstanken- eller om det eneste mulige er faste ansatte med fast lønn. Så 

langt har det funeert med en kombinasjon av frivillige og faste ansatte, men dette er neppe 

-bærekraftig- i framtida. 

Senteret har arbeidet for at tilbudet skal være kvalitativt godt og ha i seg de nødvendige 

systemkrav med hensyn til stillingsbeskrivelser/rolleavklaring, helse-miljo og sikkerhet 

(HMS) og kan vise til gode rutiner for mye av dette. Personalet har vært på kurs på spesielle 

tema, uten at opplæring kan sies å være satt i system fullt ut. Vertskommunens oppfatning er 

at under de rammebetineelsene som har vært, har senteret fungert bra med unntak av en del 

personalkonflikter de siste årene som har bidratt til en del støy og usikkerhet i organisasjonen, 

noe som besokstallet i 2007 kan ære et bevis på. 

For 2010 som er et overgangsår hvor kommunene bidrar med 20% finansiering, mens det i 

2011 blir 100%, er det søkt om statlig enganesbevilgning for tilpassing til ny lov gjeldende fra 

01.01.2010. 1 brev av 10.05.2010 fra Bufdir er senteret innvilget kroner 1.196.167 til 

formålet. Krisesenteret vil framover arbeide for en målrettet bruk av midlene spesielt opp mot 

faste ansettelser av personell og nødvendig kompetanseheving. 1 tillegg vil nødvendige 

fysiske tilpasninuer bli gjennomført. Blant annet innebærer dette sikring av vinduene i I. ete 

og skjerming for innsyn i 2.etg. 

5.1.3 Framtidig krisesenter 

Nedsatt arbeidsgruppe ser ikke at dagens senter er framtidsrettet med hensyn til 

bygningsmasse og oreanisering. For å sikre god nok kvalitet i henhold til ny lov, vil en måtte 

påregne flere thste ansatte oe færre frivillige. I henhold til kravene i ny lov vil ikke datzens 

belieeenhet wre hensiktsmessie med hensyn til nødvendie sikring av ansatte og brukere av 

Krisesenterutredning Nord-Trøndelag pr 20.6.2010 elle

senteret. Tilpasninu av bygningsmassen med hensyn til krav om tiluiengelighet/ universell 

utforminu vil kreve store kostnader. og det er ikke utbyguingsmuligheter med tanke på økte 

behov. En vil måtte påregne økt etterspørsel også av nye brukergrupper som i dag ikke har 

tilbud ved senteret eks. ofre for menneskehandel (jfr. Rosaprosjektet som 

Krisesentersekretariatet driver) Pr. dags dato er en kvinne i denne inalgruppen meldt til 

senteret. 

Arbeidsuruppa tilrår ikke at kommunene overtar dauens senter. 

Samtidig vil senteret i en overgangsfase på 2- 3 år kunne funuere slik som i dag. med noen 

tilpasninger. noe som også ligger i tilbudet fra dagens krisesenter (side 9). Med de kvalitetslkompetansekrav 

loven beskriver vil kostnadsbildet for fremtidig drifi bli et helt annet enn 

dagens drift genererer. 

.cd!' 

Arbeidsgruppa har bedt om tilbud om kjøp av t_ienester fra krisesenteret. Tilbudet vedlegges 

rapporten i sin helhet. 

For 2011 vil krisesenteret i Nord-Trøndelag tilby en krisesenterlosninu med utvidet tilbud for 

alle kommunene i fylket for 40.95 kr pr innbygger. 

Styret fattet følgende vedtak 19.5.2010: 

I. Krisesenteret tilbvr lortseue a rtere kommunenes apparat enerkomme kravene 

krisesenterloven stiller til kommunene 1101" det gjelder tilbud til kvinner og harn soni er 

utsatt for vold i lhere relasjoner. 

a viderelore og tilpasse driften til de nve krav som stilles, er Krisesenteret 

avhengig av en forutsighar okonomi. og Jorutsetter at den enkelte kommune inngar en 

skriftlig avtale. I avtalen ma det bl.a kentkomme: 

tidsperiode 

dekningsbelop 

gjen.Sidig oppsigelsestid 

3. Krisesenteret fOrventer en tilbakemelding i god tid i fOrhold til videre drifi neste ar 

4. Utredningen nted vedlegg oversendes den oppnevnte radmannsgruppa. 

Ut fra lokalenes beskaffenhet og beliggenhet og risikoen for at drifia blir kostbar pr innbygger 

med det innbyggertall og bruksfrekvens en har i Nord-Trøndelag anbefales heller ikke 

langsiktiu løsning med bestiller/utforer, men tilrår at dette blir ordningen for 2011 og 2012. 

bl.a for å hoste erfarinu med nyc lov og for å kunne komme videre med dialog med andre. jfr 

punkt 4.1.5 

H(,1(!m Nyr 

For å kunne få et faulig forsvarlig nivå på driften til en akseptabel pris er en avhengiu av et 

visst volum. Gruppen ser det slik at Nord-Trøndela2 nok er for lite til å gi et slikt optimalt 

tur 


tilbud og har hatt kontakt med Sør-Trøndelag med sikte på samarbeid. Arbeidsgruppa og 

daglig leder i KS Nord-Trøndelag har hatt møte med representanter for Trondheim kommune, 

Malvik og Melhus kommune samt barnevernsvakta i Trondheimsområdet. Kommunene i Sør- 

Trøndelag (ST) har så langt benyttet senteret i Trondheim som har tatt et ansvar for drifta 

både praktisk og økonomisk. Senteret i ST er i stor grad drevet etter samme mønster som i NT 

og vil etter hvert ha behov for andre lokaler, da dagens senter ikke i stor nok grad ivaretar de 

krav loven stiller til skjerming/anonymitet. I tillegg er dagens senter fylt opp og har i perioder 

benyttet kapasitet i Nord Trøndelag. 

Det er varslet sentrale retningslinjer som beskriver nærmere hva lovens krav innebærer i 

praksis, men disse foreligger ikke så langt. 

Når det gjelder krav om senter for menn, må dette utredes nærmere og her ser en for seg at 

telefonkontakt vil kunne være et alternativ å samarbeide om. Behov/omfanget kjenner vi ikke 

pr. i dag. Felles tilbud for menn for NT og ST er droftet med representanter for Trondheim 

kommune. Trondheim kommune har uttalt seg positivt til slikt samarbeid. En vet imidlertid 

svært lite om behovet for denne gruppa og vi foreslår at en bruker 2011 på å skaffe seg 

oversikt over behovet. Dagens krisesenter er utfordret på å kartlegge de telefonhenvendelsene 

de allerede har fra menn. Det utarbeides kartleggingsskjema. Utover det henvises til det 

ordinære kommunale hjelpeapparatet ved siden av det telefovaktsystern en har. 

5.4 Økonomiske og praktiske konsekvenser 

For å ha et lovlig krisesentertilbud i 2011 må hver enkelt kommune inngå en avtale med 

Krisesenteret. KS i Nord-Trondelag bor anbefale en modell for dette og Verdal kommune 

anmodes om å koordinere arbeidet. Modellen for finansiering av overgrepsmottaket kan 

benyttes. 

De fleste kommuenne i Nord-Trøndelag er minsteinntektskommuner som vil ha 

vanskeligheter med å bevilge så mye til krisesenter som det som de beløp som indikeres i 

kommuneproposisjonen. Erfaringene tilsier at det blir harde prioriteringer i kommunene og at 

det over tid vil være vanskelig å forsvare så store overføringer til Krisesenterdrift som det 

forutsettes her. 

Krisesenterutredning Nord-Trøndelag pr 20.6.2010

Det blir viktig i en overgangsfase å inkludere alle kommunene i mye større grad enn i dag. da 

de så langt har hatt et perifert forhold til vertskommunen og drifta av senteret. 

Verdal kommune signaliserer etter mange år som vertskommune at de ønsker at andre skal ta 

dette ansvaret når ny krisesenterdrift skal etableres (2013/2014). 


6 Vedlegg: Tilbud fra krisesenteret i Nord-Trøndelag 

Krisesenterutredning Nord-Trøndelag pr 20.6.2010

M' W@Ng®.M bbi7gekffifiddag 

111, 

. ! 

gllåKg @ll bllffll@MGM 

,

KRISESENTERET I 


STYREMOTE 

Sak 2010/36 Videre drift av Krisesenteret 

Deres ref.: 

Våres ref.: 

Arkiv: 

Dato: 19.05.2010 

Dokumenter i saken: 

- Utredning "Krisesenteret i Nord-Trøndelag. Et tilbud til kommunene" m/vedlegg 

Utvalget som fikk som mandat å vurdere framtida for krisesenteret i Nord-Trøndelag har 

utarbeidet et tilbud til kommunene om videre drft av krisesenteret. I forbindelse med den sentrale 

satsinga på krisesentervirksomhet, har vertskommunen på vegne av krisesenteret sendt søknad til 

Barne-, ungsoms- og farniliedpartementet om midler til å utvide antall tilsatte til 2 stillinger på 

dagtid (utvidelse med 0,5 stilling) og 4 stillinger på ettermiddagstid (nye stillinger — 

miljøarbeidere). Søknaden, som gjelder for 2. halvår 2010 er på vel 1 million. Lønnsmidler 

forutsettes videreført. Det er videre søkt om midler til sikring av selve huset (vel kr 80 000) og til 

kompetanseheving hos vakter og ansatte med kr 100 000. 

Søknadene er innvilget i sin helhet, med kr 1 196 167. Det innebærer at krisesenteret vil kunne gi 

et kvalitativt bedre tilbud til brukerne, og ikke minst; bukemes barn. 

Budsjett for 2011 med utvidet tjenestetilbud medfører behov for tilskudd fra kommunene 

tilsvarende kr 35,89 per innbygger dersom alle kommunene i fy1ket fortsatt vil benytte 

eksisterende krisesenter. 

Ifølge kommuneproposisjonen for 2011 utløser det nye krisesenteransvaret midler til kommunene 

Nord-Trøndelag tilsvarende kr 53,06 per innbygger. 

Forslag til vedtak: 

7651 Verdal 

Poslboks 47 

1. Krisesenteret tilbyr å fortsette å være kommunenes apparat til å etterkomme kravene 

krisesenterloven stiller til kommunene når det gjelder tilbud til kvinner og barn som er 

utsatt for vold i nære relasjoner. 

2. For å videreføre og tilpasse driften til de nye krav som stilles, er Krisesenteret avhengig 

av en forutsigbar økonomi, og forutsetter at den enkelte kommune gir tilbakemelding om 

hvorvidt den ønsker å motta krisesenterets tilbud om tjenester for å etterkomme 

krisesenterlovens bestemmelser. 

3. Kommuner som eventuelt ønsker krisesenterets tjenester i en overgangsfase før de 

etablerer alternativt tilbud, bes melde fra om hvor lenge de ser for seg et samarbeid. 

4. Utredningen med vedlegg oversendes den oppnevnte rådmannsgruppa 

Telefon:74 07 77 10 

Telefaks 74 07 75 99 

0: \Users\KS \Desktop \Sak 36 Saksframlegg Iltredning.doc 

krverdal@online.no orgnr 971485469 

giro: 4440 31 16219

Krisesenterets tilbud til kommunene i Nord-Trøndelag 

Sammendrag 

Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbod. Det følger av lovens paragraf 

2, forste ledd at kommunen skal ha ansvar for at det foreligger et krisesentertilbud som kan 

brukes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold fra nære personer, og som har 

behov for rådgivning eller et midlertidig botilbud. 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag har i snart 30 år drevet et helårs, døgnåpent lavterskeltilbud til 

voldsutsatte kvinner og deres barn. Gjennom disse årene er det samlet mye erfaring 

kompetanse mndt denne problematikken. Krisesenteret drives med en kombinasjon av faste 

ansatte og frivillige vakter. Krisesenteret eies av en privat organisasjon, Krisesentergruppa. 

Årsmøtet er overordnet organ og årsmøtet velger et styre. 

I forarbeidene til loven oppfordres kommunene til å samarbeide med eksisterende krisesentre når 

kommunene får ansvaret for å gi sine innbyggere et krisesentertilbud. 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag ivaretar i dag langt på vei de oppgavene som skisseres i loven når 

det gjelder tilbud til kvinner og barn. 

På grunn av store geografiske avstander i fylket og de utfordringer dette innebærer for brukerne, 

ser vi at det kan være behov for mer enn ett Krisesenter i Nord-Trøndelag. Dette for at tilbudet 

skal være så godt som mulig til alle kvinner og barn i hele fylket uansett bosted Fram til et evt. 

annet paralellt tilbud er etablert, kan Krisesenteret i Nord-Trøndelag fortsatt gi et tilfredsstillende 

tilbud. 

Krisesenteret ønsker fortsatt å drive krisesentervirksomhet og gi voldsutsatte kvinner og deres 

barn et godt, lovmessig tilbud på vegne av kommunene. 

> Krisesenteret vil kunne være kommunenes apparat til å etterkomme kravene krisesenterloven 

stiller til kommunene når det gjelder tilbud til kvinner og barn som er utsatt for vold i nære 

relasjoner 

> Tilbudet vil være et gratis lavterskeltilbud som er tilgjengelig hele døgnet, 7 dager i uka og 

som kvinner kan oppsøke selv, uten å være henvist dit 

> Krisesenteret vil gi hjelp til brukere og brukeres barn gjennom samtaler og veiledning 

> Krisesenteret vil hjelpe bruker til å komme i kontakt med, og kunne benytte seg av, det avrige 

hjelpeapparatet 

> Krisesenteret vil legge opp en tilpasset aktivitet for barn som bor på krisesenteret 

> Krisensenteret vil samarbeide med den enkeltes hjemkommune om tilrettelegging slik at 

brukerne av krisesenteret kan komme seg ut av den situasjonen hun og eventuelle bam er 

kommet i, og komme seg videre i livet 

Tilbud til kommunene om drift av krisesenter

For å videreføre sin drift og tilpasse driften til de nye krav som stilles, er Krisesenteret 

avhengig av en forutsigbar økonomi 

> Krisesenteret forutsetter at den enkelte kommune gir tilbakemelding om hvorvidt den ønsker 

å motta krisesenterets tilbud om tjenester for å etterkomme krisesenterlovens bestemmelser 

Del I : Beskrivelse av krisesenterets nåværende omfang, tilbud og 

drift. Forankring og ny lovgivning 

Forankring og plattform 

Krisesenteret i Nord Trøndelag ble etablert i 1981 og eies og drives av frivillige vakter. 

Krisesenteret er medlem av Krisesentersekretariatet og baserer sin virksomhet på en felles 

plattform. I den heter de blant annet at; "ved siden av drift av krisesenteret/krisetelefon, skal vi 

påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold mot kvinner, ved blant annet å drive 

informasjonsarbeid, systematisk registrering av vold mot kvinner, følge opp aktuelle saker i 

pressen, bearbeide holdninger og kreve full offentlig finansiering på krisesenterenes egne 

premisser". 

Krisesenteret folger en fastsatt rninimumsstandard for innhold og hjelpetilbud og retter seg etter 

etiske retningslinjer utarbeidet av Krisesentersekretariatet. Krisesenteret i Nord-Trøndelag vedtok 

i 1999 en "Kvalitetssikring av frister og innhold" for sin drift. Den blir revidert om lag hvert 3. 

år. I tillegg følges gjeldene lover og forskrifter i krisesenterets HMS arbeid. HMS er en del av 

internkontrollen som legges fram for krisesenterets styre en gang pr år for revidering og 

tilpasninger. Det er verneombud ved krisesenteret. 

Krav som stilles til kommunene etter ny lov 

Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisentertilbod. Det vises til Ot.prp.96 (2008- 

2009). Loven trådte i kraft 1. januar 2010. Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og 

helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære 

relasjoner. Loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud til de som har behov for 

rådgivning eller et trygt, midlertidig botilbud. Krisesentertilbudet skal inneholde et dagtilbud, et 

botilbud og et telefontilbud. Kommunene skal også sørge for at brukerne får oppfølgingi 

rectableringsfasen. 

Kommunenc skal sørge for at brukerne får et helhetlig tilbud gjennom samordning av tiltak 

mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Det skal også sørges for at 

tilbudet blir individuelt tilrettelagt for den enkelte bruker, blant annet skal tilbudet som gis til 

barn være tilpasset barns behov. Videre skal kvalifisert tolk være tilgjengelig der dette er 

nødvendig. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller de pliktene de har etter 

loven. 

Den nye krisesenterloven vil kreve en rekke tilpasninger og tilrettelegginger som vil være 

kostnadskrevende og 2010 er et overgangsår når det gjelder finansiering av tilbudet. Hensikten er 

å gi kommunene og de eksisterende krisesenterene en viss tid til omstilling og tilpasning som 

følge av loven. Fra 2011 vil statstilskudet til krisesentertilbudet bli innlemmet i rammetilskuddet 

Tilbud til kommunene om drift av krisesenter 

2

til kommunene. Målet med statstilskuddet til krisesentertilbudet for 2010 er å bidra til drift av 

eksisterende sentre slik at ofre for vold i nære relasjoner får et tilbud om hjelp og støtte, og å 

legge til rette for at kommunene og krisesentrene kan tilpasse seg kravene i den nye loven. 

En utfordring som både kommuner og krisesentre står ovenfor, er om dagens krisesentertilbud 

oppfyller kravene til kvalitet som vil bli stilt av politikere og administrasjon ved en overgang til 

full kommunal finansiering. I forarbeidene til loven oppfordres kommunene til å samarbeide med 

eksisterende krisesentre når det lovfestede tilbudet skal etableres. I den forbindelse kan det være 

nyttig både å se på det tilbudet krisesenteret i Nord-Trøndelag har i dag, og samtidig vurdere 

planene og mulighetene for endring og utvikling som skisseres i dette forslaget. 

Omfanget av krisesenterets hjelpetilbud i 2009 

Totalt har krisesenteret i Nord-Trøndelag hjulpet 85 kvinner og barn i 2009. Det vil si 47 kvinner 

og 28 barn som har bodd på krisesenteret i kortere eller lengre tid, samt 10 dagbrukere. Antall 

overnattingsdøgn totalt er 1225. Til sammenligning var det 43 brukere i 2008 og i 2007 var det 

67 brukere totalt. 

Til sammen har vi hatt 275 telefoner i 2009, 49 av disse var krisetelefoner. 

Krisesenterets organisering /personale 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag eies av en privat organisasjon. Krisesentergruppa, og er en 

selvstendig juridisk enhet. Årsmøtet er krisesenterets overordna organ og årsmøtet velger et styre 

bestående av styreleder, fire representanter fra vaktene og to representanter oppnevnt av KS 

(Kommunenes Sentralforbund). Per i dag er det engasjert fire personer i ulike stillinger på dagtid. 

To 60% stillinger som daglig leder, en assistent i 30% og en renholder i 20% stilling. En av de 

daglige lederen har sosialfaglig utdanning på høyskolenivå (sosionom). Den andre har erfaring 

fra økonomi, regnskap og kontorarbeid. Assistent er utdannet fysioterapeut. Disse fast tilsatte 

dekker bemanning på dagtid. Resten av tiden, ettermiddag, kveld, natt og helg dekkes opp av en 

vaktordning med ca 30 vakter. Disse får en relativt beskjeden vaktgodtgjørelse. 

Det presiseres at Verdal kommune har vært en meget god vertskommune for krisesenteret og at 

samarbeidet med kommunen har fungert veldig bra. 

Krisesenterets lokaler 

Krisesenteret er lokalisert i et bolighus som senteret eier selv. Huset har et brutto areal på 230 

kvm, et boligareal på 172 kvm og ei tomt på 1 212 kvm.Senteret har mulighet til 8 sengeplasser 

pluss 2 reisesenger og 4 barnesenger, fordelt på 4 soverom. Det er mulighet for å sette inn ekstra 

senger på flere rom. I sokkeletasje er det en separat leilighet som også er tilpasset 

funksjonshemmede. (Pr. i dag gjelder dette ikke kjøkkeninnredning) I denne etasjen er det også et 

stort kontor som fungerer godt for samtaler med brukere. Med eiendommen følger en dobbel 

garasje. Det har i det siste vært foretatt en del nødvendige utbedringer og oppgraderinger for 

blant annet å etterkomme El-tilsynets og brannvesenets krav, og også for å bedre 

tilgjengeligheten for bevegelseshemmede. 

Innholdet i krisesenteret i Nord-Trøndelag sitt tilbud 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag ble startet 20.3.1981 og har gjennom mange års drift samlet mye 

kunnskap og erfaringer rundt problematikken vold i nære relasjoner. Den frivillige vaktstyrken 

består av engasjerte kvinner i alle aldre, med ulik bakgrunn, livserfaring og yrkeserfaring. 


3

Tilbudet krisesenteret gir til voldsutsatte kvinner og barn, baserer seg på likeverd, respekt og 

hjelp til selvhjelp for den enkelte bruker. De tilsattes og vaktenes rolle blir å opptre støttende, og 

med fokus på kvinnens ressurser og egne ønsker, hjelpe og rettlede henne videre i prosessen. 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag har ikke tilbud til menn utsatt for vold i nære relsjoner. Tilbudet 

til kvinner og menn skal være fysisk atskilt. Det er en dialog med Trondheim kommune om et 

mulig framtidig samarbeid om et tilbud til menn. 

Krisesenterct cr et døgnåpent tilbud hver dag, hele året, dette gjelder også telefonhenvendelser. 

llet er et lavterskeltilbud, det vil si at ingen trenger henvisning for å komme til krisesenteret. Det 

er heller ikke nødvendig å gjøre avtale på forhånd og ingen som ønsker å komme blir avvist. 

Brukerne kan komme på eget initiativ, men kommer også ofte via annen hjelpeinstans (f.eks 

politi, lege, flyktningemottak). 

Når en kvinne kommer til et krisesenter cr hun i en alvorlig krisesituasjon. Hovedfokuset da er å 

bidra med trygghet, omsorg og tilstedeværelse. I den tidlige fasen er også praktisk omsorg, slik 

som mat, en seng, hjelp til å gjøre innkjøp og hjelp til å ta seg av evt. bam som er med viktig. 

Etter hvert arbeides det mer systematisk for å avdekke kvinnens behov og i samarbeid komme 

fram til mulige strategier videre. Tilsattes oppgave er å bidra med råd og veiledning og informere 

kvinnen om de muligheter som finnes for videre bistand slik at hun på bakgrunn av denne 

informasjonen kan ta egne beslutninger i forhold til sin situasjon. 

I samarbeid med kvinnen arbeider krisesenteret ofte tett opp mot andre instanser slik som 

advokat, politi, barnevern, NAV/ sosialetat, flyktningetjeneste, helsevesen og boligkontor. 

Tilsatte ved krisesenterebistår kvinnen i å gjøre avtaler/ blir med i møter hvis hun ønsker det. 

Samarbeidet foregår særlig pr telefon, men også i møter sammen med kvinnen. I enkelte tilfeller 

kan det være aktuelt å samarbeide med andre krisesentre og andre kommuner i landet. 

Det understrekes at hver enkelt bruker får en individuell oppfølging. Det presiseres også i 

lovteksten at dette er et viktig prinsipp for arbeidet. Ingen sak, situasjon eller familie er lik, så i de 

første samtalene blir en individuell kartlegging av situasjon, behov og tilgjengelige ressurser 

viktig. 

Krisesenteret har også et spesielt fokus i forhold til barn på senteret. Mor har hele tiden 

hovedansvaret for sitt/sine barn, men tilsatte bistår med å koordinere tiltak rundt barna i forhold 

til barnehage, skole, lekser, skoleskyss, helsestasjon, lege, og evt barnevern. Dersom noen bor 

lenge, har krisesenteret mulighet til å benytte barnehageplass/skoleplass i nærområdet. Arbeidet 

rettet mot barn ved krisesenteret tilpasses den enkelte familie og situasjon. Ved kortvarige 

opphold er fokuset mest på omsorg, samtaler og ulike aktiviteter. I de tilfellene der mor og barn 

må oppholde seg ved krisesenteret for en lengre periode, blir det utarbeidet en mer detaljert plan 

for oppfølging av det enkelte barn. 

På krisesenteret legges det til rette for at hverdagen skal være best mulig for mor og barn. Det 

foregår ulike aktiviteter både på huset og utenfor huset når det er mulig. For barn kan aktuelle 

aktiviteter være lek inne og ute, besøk på bibliotek, kafe, kino, turer ut i nærområdet. Det er også 

mulighet til å benytte basseng og timer ved et ridesenter. Aktivitetene må tilpasses barnas alder, 

ønsker og sikkerhet, og tilrettelegges i samarbeid med mor. For voksne brukere tas det også 


4

utgangspunkt i interesser og ressurser hos vedkommende. Eksempler på aktiviteter kan være 

håndarbeid, matlaging, hagearbeid, turer, kino og lignende Det kan også være aktuelt å knytte 

brukerne opp mot ulike frivillige organisasjoner hvis det er ønskelig. (Frivillighetssentralen,Røde 

kors, ulike kvinnenettverk mm.) Krisesenteret tilbyr også samtaler med mor og/eller barn etter 

behov og ønske. 

Krisesenteret har mange brukere med minoritetsbakgrunn. Da samarbeides det ofte med 

flyktningetjenesten i den enkelte kommune, mottaksapparatet og tolketjenesten. Det arbeides for 

å gjøre oppholdet ved krisesenteret så positivt som mulig til tross for utfordringer innen språk og 

kultur. Etnisitet og kulturforståelse er av de områdene krisesenteret prioriterer høyt når det 

gjelder kompetanseheving og kurstilbud til vakter og ansatte. Krisesentersekretariatet driver et 

prosjekt opp mot ofre for menneskehandel og prostitusjon (ROSA-prosjektet) Kvinner som er 

med i dette prosjektet vil ofte ha behov for å flytte et stykke unna og de vil også gjerne ha tilhold 

ved et krisesenter forholdsvis lenge. Krisesenteret i Nord-Trøndelag er forberedt til å ta imot også 

disse kvinnene. 

Krisesenteret har også en viktig oppgave i å gi råd og veiledning på telefon til utsatte kvinner 

eller andre som henvender seg til krisesenteret. Dette tilbudet innebærer ofte å hjelpe kvinnen 

videre til rett instans. Det kan også være aktuelt å informere om rettigheter og muligheter eller 

koble kvinnen opp mot ulike interesseorganisasjoner, selvhjelpsgrupper eller frivillige 

organisasjoner. Krisesenteret sitter inne med meget god oversikt over det tilbudet som finnes. 

Det er viktig å presisere at ikke alle brukere har behov for et botilbud, derfor tar krisesenteret 

også imot dagbrukere. Deres kontakt kan strekke seg over et lengre tidsrom og for mange er det 

godt å vite at de er velkomne til å ta kontakt og komme innom når det passer dem. I disse 

tilfellene innehar krisesenteret en viktig støttefunksjon, og dette tilbudet kan i høy grad sees på 

som forebyggende arbeid for å styrke kvinnens egne muligheter til å finne veien ut av en hverdag 

preget av vold og mishandling. 

I tillegg driver krisesenteret utadrettet virksomhet, særlig for å informere samfunnet for øvrig om 

omfanget og virkningene av vold i nære relasjoner. Tilsatte deltar i ulike fora og utvalg, holder 

forelseninger i ulike sammenhenger, svarer på henvendelser fra presse, distribuerer brosjyrer og 

arbeider så langt kapasiteten rekker for å være synlige i samfunnet. Det er viktig at krisesenterets 

tilbud blir gjort kjent i samfunnet. 

Det er grunn til å presisere at krisesenteret gjennom mange års drift har opparbeidet seg et solid 

nettverk av ulike sarnarbeidspartnere, så som helsepersonell, politi, politikere, advokater, tolker, 

Nav, sosialetat, barnevern, andre krisesentre osv. Det har gjennom tidene vært avholdt en lang 

rekke kurs og samlinger for tilsatte og vakter. Det blir også avsatt midler til ulike kurs og 

fagseminar rundt aktuelle temaer. På denne måten er det gjennom snart 30 år med drift i et 

samfunn i stadig endring, samlet mye kompetanse om temaet vold i nære relasjoner. På 

krisesenteret er det samlet forskningstoff, videoer og litteratur som omhandler aktuelle tema 

om/for kvinner og barn. Det er et tett samarbeid med Krisesentersekretariatet om å distribuere 

nytt brosjyremateriell og annen nyttig informasjon via senteret. 


5

Finansiering 

Kriscsenteret drives etter nøkterne økonomiske rammer. Tilbudet gir mye til brukerne uten at det 

er veldig kostnadskrevende for kommunene. 

Drift av krisesenter fordeles per i dag på stat og kommune med henholdsvis 80 % statlig og 20 % 

kommunal flnansiering. Nord- Trøndelag fylke består av 24 kommuner som alle bidrar til driften 

basert på innbyggertall i den cnkelte kommune. I 2010 betaler kommunen ca kr 4 per innbygger. 

Verdal kommune har som krisesenterets vertskommune tatt på seg ansvaret for å innkassere 

tilskuddet fra de andre kommunene, noe det uttrykkes stor takknemlighet for. 

Utvikling og endringsbehov 

Det er søkt om midler fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) til sikringstiltak i 

bygningsmassen og til mer tilrettelegging for funksjonshemmede i henhold til ny lov. Dette 

gjelder i første omgang sikring av vinduer og veranda. (Det er allerede god sikring av 

inngangsdør med porttelefon med kamera). Det vil også bli satset mer på rnålrettet arbeid i 

forhold til barn ved krisesenteret og i forhold til brukere med minoritetsbakgrunn. Satsningen vil 

særlig dreie seg om kompetanseheving blant tilsatte og en bedre tilrettelegging av aktiviteter. Det 

er for 2010 søkt om midler til slik kompetanseheving. Det er også igangsatt et arbeid for å 

etablere og systematisere rutiner i forhold til oppfølging av brukere som flytter fra 

krisesenteret/tidligere brukere eller dagbrukere. I tillegg er det under arbeid å opprette ei 

nettverksgruppe for brukere som har vært på krisesenteret. 

Det er i tillegg søkt om midler til en nødvendig økning av bemanningen ved krisesenteret. For 

fast tilsatt personell søkes det om en økning fra 1,5 til 2 årsverk. I tillegg søkes det om midler til 

4 nye miljoarbeiderstillinger for spesiell oppfølging bam, samt etterkomme lovens krav om 

oppfølging av brukere i en rehabiliteringsperiode.Ved å få på plass disse stillingene vil 

krisesenteret kunne gi et bedre tilbud til brukerne og deres barn. Det vil også på en bedre måte 

sikre kontinuitet og helhet i tjenestenc. Sett i lys av den nye Krisesenterloven som har trådt i 

kraft, antas dette å være en nødvendig utvikling på sikt. I en overgangsperiode der krisesenteret 

drives slik det gjør i dag mcd cn kombinasjon av fast tilsatte og frivillige vakter, vil det bli 

vurdert å foreta nødvendige tilpasninger for på best mulig måte å imøtekomme kommunenes 

behov for å ha et godt krisesentertilbud til sine innbyggerc. 

I et utviklingsperspektiv sees det kontinucrlig på muligheter og behov for en kompetanseheving, 

både hos fast tilsatt personell og blant vaktene. Her er det tenkt inngått et samarbeid med RVTS- 

MIDT (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt- 

Noree) om et undervisningsopplegg/utdanning spesielt for de som arbeider på krisesenter. 

Lov om krisesentertilbud vil også stille krav til endringer, tilpasninger og forbedringer i forhold 

til HMS (Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid) og internkontroll. Krisesenteret har per i dag rutiner 

og prosedyrer som i all hovedsak er tilfredsstillende for senteret og for brukere, men det arbeides 

med å gjøre disse enda bedre. Dette gjelder for eksempel instrukser og prosedyrer i brukerrettet 

arbeid for vakter og tilsatte, arkivering, innhenting og oppbevaring av personopplysninger og 

klare retningslinjer og framgangsmåter for samarbeid med andre etater. 


6

Del II: Tilbud om drift av krisesentervirksomhet for kvinner og 

barn som er utsatt for vold og/trusler om vold i nære relasjoner 

Generellt om tilbudet 

Tilbudet som loven nå pålegger kommunene å gi til kvinner og barn utsatt for vold i nære 

relasjoner har i Nord-Trøndelag i snart 30 år i vesentlig grad vært gitt og gis fortsatt av 

krisesenteret. Det har tilpasset sitt tilbud til endringer i samfunnsstrukturer og til endringer i 

brukergmppens sammensetting og behov. Det har blant annet vært en sterk økning i antall 

brukere med minoritetsbakgrunn. På landsbasis har økningen for denne gruppen i perioden 2001- 

2010 vært 70%. I tillegg kan det av statistikk- og rapporteringsmateriale sees en tendens til at 

sakene ved krisesenteret er mer komplekse og volden mer alvorlig og omfattende enn tidligere. 

Det kan nevnes at loven vil bli fulgt av to sentrale forskrifter som ennå ikke er ferdige; om 

kompetanse og om sikkerhet. 

Konkretisering av lovteksten 

Fra 2 krav til krisesentertilbudet heter det: "eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av 

personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for 

rådgjeving eller eit trygt mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp 

til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: eit krisesenter eller eit 

tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod,...eit gratis dagtilbod, og 

oppfølging i reetableringsfasen...eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd 

kan få råd og rettleiing per telefon...Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet 

som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale" Det stilles videre krav til tilsattes 

kompetanse og til fysisk sikring men disse forskriftene foreligger ikke ennå. 

Fra S3 Krav til individuell tilrettele inG av tilbud heter det: "Kommunen skal sørgje for at 

tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i 

møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på bam på ein god måte som er tilpassa deira særskilte 

behov, og skal også sorgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. 

Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom 

det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for 

kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester" 

tillegg har loven bestemmelser om samordning av tjenester, taushetsplikt, opplysningsplikt, 

politiattest, internkontroll og tilsyn. 


7

Krisesenterets tilbud 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag ivaretar og kan fortsatt ivareta de fleste kravene som stilles i 

§§2 og 3. llet gjøres i dag et kvalitativt godt arbeid innenfor områdene som nevnes i lovteksten. 

Samtidig er krisesenteret i kontinuerlig utvikling mot å forbedre arbeidsmåter og metoder. Alt for 

å sikre brukerene av krisesenteret et så godt og helhetlig tilbud som mulig, også innenfor 

rammene som den nye loven gir. 

Kriseseateret har en tilsatt med høyere sosalfaglig utdanning og relevant erfaring, og en med god 

erfaring innen regnskap, økonomi og kontorarbeid. I tillegg er det et 30-talls vakter med ulik 

formell kompetanse. Mange av disse har opparbeidet seg en solid realkompetanse gjennom 

arbeidet som vakt. Bestemmelsene som angår taushetsplikt, politiattest og opplysningsplikt til 

bamevemet er ivaretatt. 

et utviklingsperspektiv er det naturlig å påpeke at det hele tiden foretas en vurdering av om 

nåværende organisasjon og driftsform er den mest hensiktsmessige. Det kan bli aktuelt med 

endringer i både organisasjonsform, fordelingen faste tilsatte/frivillige vakter, endring av 

lokalisering i forhold til hus og vertskommune og andre forhold. Disse endringene vil 

forhåpentligvis bli konkretisert og eventuelt gjennomført i en dialog og i et samarbeid med 

kommunene, 

Dimensjonering av tilbudet i nord-Trøndelag 

1 Ot.prp 96 (2008-2009) anbefales det en dimensjonering av tilbudet til 1,5 familieplasser pr 

10 000 kvinner i dekningsområdet. Nord-Trøndelag har per 01.01.2010 65 578 kvinner og det bør 

derfor etter denne beregningsmodellen være et krisesentertilbud på 10 familieplasser. Med en 

beregning på 1,8 barn per beboer vil behovet for sengep1asser være 27. Erfaring fra de siste år 

tilsier at det tallet ligger litt høyt. Odelstingsproposisjonen peker på at behovet for kvalitativ 

styrking av tilbudet er større enn behovet for utvidelse av antall krisesenterplasser. 

Behov for utvidelse av personalgruppen 

I forbindelse med den ekstra satsingen på krisesentervirksomhet, har Krisesenteret i Nord- 

Trøndelag søkt midler til å kunne ha to hele stillinger på dagtid. I tillegg er det søkt om å utvide 

bemanningen med 4 stillinger i tumus på kveld, natt og helg, tiltenkt miljøarbeider/assistent. Skal 

krisesenteret kunne fortsette å gi et kvalitativt godt tilbud tilpasset nye krav og satsingsområder 

og samtidig forholde seg til nye brukergrupper og mer omfattende saker er disse utvidelsene i 

personalressursen helt nødvendige. 

I en nasjonal utredning om krisesentenes kompetanse og tilgjengelighet (Wenche Jonassen 

m.f1.2008) anbefales det i kap 8.7 "Hva er tilfredsstillende bernanning på et ATisesenter?", en 

grunnbemanning på 4 årsverk for et brukergrunnlag på inntil 15 voksne beboere, og det foreslås 

en økning på ett årsverk per 5 nye brukere opp til 40 voksne brukere. 

I forhold til siste års belegg på krisesenteret (47 kvinner), skulle det tilsvare en bemanning på 9- 

10 årsverk. Andre forhold det iflg. Jonassen må tas hensyn til ved beregning av bemanningen, er 

innslag av innvandrere i befolkningen, tidsbruk for å følge brukere til hjelpeinstanser, kravet om 

at personalet bør ha muligheter for vedvarende kompetanseutvikling og tid til veiledning for 

personalet fra fagpersoner utenfor senteret. 


8

Økonomi 

Krisesenterets ordinære driftsbudsjett for 2010 er kr 2 638 277, tilsvarende kr 20 per innbygger. 

Kommunenes andel av dette utgjør kr 527 645, dette tilsvarer kr 4 per innbygger. 

Midler på statsbudsjettet for 20W, fra kap. 840, post 60 "Tilskot til krisesenter" utgjør for Nord- 

Trøndel ags vedkommende ifig "grønt hefte": kr 7 552 693, tilsvarende kr 47,09 per innbygger. 

Kommunene er fra statsbudsjettet i 2010 tilført kr 1 238 970, tilsvarende kr 9,42 per innbygger. 

Fra 2011 vil midler til drift av krisesenter inngå i rammetilskuddet til kommunene. For 

overgangsåret 2010 er det over statsbudsjettet bevilget kr 250 292 000 til drift av krisesenter, 

I tillegg er det bevilget 45 millioner til nødvendige tilpassinger av tiIbudet til lovens krav (denne 

forutsetter ikke 20 % kommunal grunnfinansiering) og en engangsbevilgning på 19 millioner til å 

dekke ekstra kostnader knyttet til utredning og planlegging av det framtidige krisesentertilbudet. 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag har søkt midler fra disse ekstrapostene i størrelsesorden ca 2 

millioner. 

Tilskudd til krisesenter i 2011 

I Prop 124 S (2009-2010) "Kommuneproposisjonen 2011", kap. 840 post 60 er det til tilskudd til 

krisesenter lagt inn 231,3 millioner kroner i kommunenes rammer. Det vil for Nord-Trøndelag si 

kr 6 979 724, tilsvarende kr 53,06 per innbygger. 

Oppsummering og tilbud 

Året 2010 er et overgangsår både for eksisterende krisesenter og for kommunene. Krisesenteret er 

ikke kjent med at kommuner har etablert egne tilbud. 

Krisesenteret i Nord-Trøndelag tilbyr fortsatt drift av krisesentertilbud på vegne av kommunene i 

Nord- Trøndelag. 

Krisesenteret gir afierede et godt kvalitativt tilbud som i all hovedak oppfyller kravene i den nye 

loven, og har ønske om å inngå avtale med kommunene om videre drift framover. 

Krisesenteret vil i første omgang be om eventuell driftsavtale for 2-3 år, noe som vil gi 

kommunene anledning til å bestemme seg for eventuelle andre modeller for drift av 

krisesentervirksomhet. Krisesenteret i Nord-Trøndelag vil også etter denne perioden være en 

aktuell samarbeidspartner. 

For å videreføre sin drift og tilpasse driften til de nye krav som stilles, er Krisesenteret avhengig 

av en forutsigbar økonomi. Krisesenteret forutsetter at den enkelte kommune gir tilbakemelding 

om hvorvidt den ønsker å motta krisesenterets tilbud om tjenester for å etterkomme 


Ettersom søknaden om tilleggs- og engangsbevilgning til krisesenteret per dags dato ikke er 

ferdigbehandlet, legges det ved to ulike budsjett, basert på 2 ulike modeller for drift. 

Krisesenterets tilbud til voldsutsatte kvinner og barn er allerede av god kvalitet, men det er 

ønskelig å heve kvaliteten enda mer. Dette gjelder særlig opp mot spesielle brukergrupper som 

nevnes i lovteksten og opp mot oppgaver som etter innføring av ny lov blir mer omfattende og 

stiller større krav til kompetanse og kvalitetssikring. 

Tilbud til kommunene orn drift av krisesenter 

9

Vedlegg: 

1. Buds-jett 2011 

2. Søknad om ekstra midler for 2010 - Tilleggs- og engangsbevtIgning 

3. BLD sin oppsummering fra arbeidet med å komme fram til den nye loven 

4. Lov 2009-06-19 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilhod 

5. Tildeling av midler, over statsbudsjettet for 2011, til kommunene i Nord-Trøndelag 


10

2011 

Konto KR1SESENTERET Budsjettforslag 

Ny driftsform 

INNTEKTER 

3440 Forventet kommunale tilskudd 4 721 253 

SUM 4 721 253 

5000 Timelønn 104000 

5001 lønn som daglig leder + assistent dagtid 534000 

Lønn miljøarbeidere, nye stillinger 1 096 400 

5010 lønn, vakter 894 400 

5040 Styrehonorar 19 760 

5090 Feriepenger fast ansatte 270 153 

5390 Annen oppgavepliktig 41 600 

5410 Arb.g.avg. Fast ansatte 417 404 

5411 Arb.g.avg. Av pål fp 15 600 

5430 Premie pensjonsordning 242 816 

5920 Yrkesskadeforsikring 15 000 

5941 LO/NHO ordning (O&U)+sluttvederlag 2 080 

5942 LO/NHO ordningen(AFP) 4 160 

5944 Pensjonsfors. Ikke avg.plikt 2 080 

5945 Pensjonsforsikring for ansatte 93 600 

5947 Pensjonstrekk -8 000 

5990 Annen personalkostnad 500 

Lønnskostnader 3 745553 

6000 Avskriving bygning Avdrag bolig fra 2005 31 200 

6320 Komm. avgifter, , eiendomskatt 19 000 

6340 Lys, varme 31 200 

6360 Renhold 600 

6390 Brøyting eiendom 2 000 

6540 Inventar og utstyr 50 000 

6550 Tiltak barn 20 000 

6590 Annen driftsmateriale 3 500 

6600 Reparasjon og vedlikehold bygninger 60 000 

6620 Reparasjon og vedlikehold av utstyr 10 000 

6700 Revisjonshonorar 40 000 

6705 Regnskapshonorar 90 000 

6715 Tolketjenester 40 000 

6725 Honorar advokat 20 000 

6800 Kontorutgifter 20 000 

6840 Aviser og NRK lisens 7 000 

6860 Møte, kurs, oppdatering m.m. 60 000 

6863 Medlemsavgift Krisesentersekreteriat 41 600 

6900 Telefon,telefaks, internett 35 000 

6940 Porto,trykking,kopiering 12 000 

Driftskostnad og av- og nedskriving 593 100 

7100 Bilgodtgjøring oppgavepliktig 80 000 

7140 Skyssutgifter brukere 30 000 

7141 Legevakt og førstehjelp 6 000 

7143 Kost og dagligvarer 25 000

7150 Reise og matpenger brukere 30 000 

7320 Annonsering 40 000 

7430 Gaver 3 000 

7500 Forsikringspremie 15 000 

7710 Styre og bedriftsforsamlingsmøter 3 000 

7770 Bank og kortgebyr 3 500 

7790 Annen kostnad 7 000 

Annen driftskostnad 242 500 

SUM DR I FTSKOSTNADER 4 581 153 

SUM DRIFTSINNTEKTER 4 721 253 

DRIFTSRESULTAT 140 100 

FINANSPOSTER 

8050 Renteinntekter 7 000 

8150 Renteutgifter -1 500 

8151 Rentekostnader banklån -62 400 

8800 Avdrag lån -83 200 

SUM FINANSPOSTER -140 100 

ÅRSRESULTAT -0 

Utgift per innbygger 35,89

Krisesentrene — Søknad om tilleggsbevilgning og engangsbevilgning jf. rundskriv \4alt i 1 

Q-1/2010 — Tilpasning til lovens krav i 2010 

Vertskommunen fyller ut, underskriver og sender skjemaet til: 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 


0032 Oslo 

Søkerkommunens navn, postadresse og tlf.nr, e-postadresse: 

Verdal kommune 

Johannes Bruns gt.2 

7650 Verdal 

postmottak@verdal.kornmune.no 

Navn, tlf.nr og e-postadresse til kontaktperson: 

Tone Haugan 

Telefon: 740 48572/ mobil: 950 68 055 

tone.haugan@verdal.kommune.no 

Navn på samarbeidskommunene, dersom flere deltar: 

Krisesenteret i Nord Trøndelag innbefatter alle de 24 Nord Trønderske kommunene 

Søknadsbeløp: 

Kroner 1.950.000. 

Kort beskrivelse av åagens krisesentertilbud: 

Krisesenteret i Nord Trøndelag ble etablert i 1981. Senteret er døgnåpent hele året, og eies og drives 

av frivillige vakter. 

Krisesenteret er langt på vei til å fylle kravene i henhold til ny krisesenterlov. Dagens krisesenter er et 

lavterskeltilbud til kvinner og barn utsatt for fysisk eller psykisk vold. Krisesenteret er tilknyttet 

Krisesentersekretariatet. 

Krisesenteret gir i dag brukerne et gratis, trygt foreløpig bo tilbud, med støtte, videre hjelp og råd for 

å ta kontakt med nødvendig hjelpeapparat. Det fungerer også som et dagtilbud. Det fungerer som et 

beredskapstilbud som mennesker i en krisesituasjon kan oppsøke direkte uten timeavtale eller 

henvisning fra andre. 

Krisesenteret har i dag 8 sengeplasser + 2 reisesenger og 2 barnesenger. 

Krisesenteret har pr. i dag ansatt et daglig lederteam i 1,5 stilling med en teamleder i 0,5 stilling. 

Resten av døgnet dekkes av 31 frivillige vakter, 1 vakt på ettermiddag fra kl. 15.30 til 21.30 og 2 

vakter på natt fra 21.30 til kl. 8.00. 

Hva søker kommunen om tilskudd til?: 

Det søkes om tilskudd til 

1. økt fast lønnet personell fra 1, 5 årsverk til 2 årsverk 

2. 4 miljøarbeiderstillinger med kompetanse tilpasset brukergruppen 

3. Kompetanseutvikling hos vaktene 

4. Sikringstiltak i bygningsmassen og tilrettelegging for funksjonshemmede i henhold til ny lov 

Detaljert om formålet med tiltaket: 

I henhold til kravene i ny Krisesenterlov vil et nytt tilbud måtte justeres i forhold til dagens drift. Tjenesten 

ytes i en enebolig i sentrum i Verdal, kjøpt av krisesenteret i 2004. Sikkerhetsmessig er ikke bygningen 

a

godt nok sikret med hensyn til innsyn og mulighet for å ta seg inn i bygningen. Bygningen er heller ikke 

optimal med hensyn til funksjonalitet for funksjonshemmede, noe som vil kreve en del tilrettelegginger. I 

nåværende prosess har KS- Nord Trøndelag oppnevnt en arbeidsgruppe som "på vegne av kommunene" 

utreder et framtidig Krisesentertilbud. Dette Krisesentertilbudet skal i tillegg til å innfri de funksjonelle 

kravene i loven, være bærekraftig med hensyn til kompetanse og ha i seg mulighetenc for både dagtilbud 

og døgntilbud for både kvinner og menn. 

I 2008 var det 23 brukere av senteret. Disse hadde med 16 barn i alderen 0 -12 år og representerte 8 

kommuner. I 2009 var tallet 41 brukere og 32 barn i alderen 0- 17 år. Brukerne representerte 14 

kommuner, av disse 3 "gjestekommuner". 

Slik arbeidsgruppen ser det, er det nødvendig å vurdere muligheten for et bærekraftig, robust krisesenter 

for framtida i en større målestokk. Dagens senter har liten mulighet til å øke antallet brukere på grunn av 

bygningens karakter. Bygningens beliggenhet er slik at det kreves tilpasninger for å sikre at uteområdet 

slik at det er trygt å benytte for brukeme. Gruppen innser at et fremtidig krisesenter vil måtte ha en annen 

dimensjonering både med hensyn til bygningsmasse og også med hensyn til faste ansatte i tillegg til de 

frivillige vaktene. Dette er en stor prosess og vil naturlig nok ikke kunne være avklart før søknadsfristens 

utløp med hensyn til tilleggsbevilgning. Det er tatt kontakt med Trondheim kommune, men ingen ting er 

på dette tidspunkt avklart. Arbeidsgruppen ser at det i beste falUtidligst er mulig å ha et framtidsrettet 

tilbud på plass i 2011, noe som gjør det nødvendig med en del tilpasninger/ strakstiltak for å ha et godt nok 

tilbud i overgangsåret. Kompetanseutvikling av dagens personale og rekruttering av ny kompetanse vil 

være nødvendig med hensyn til de faringene som ligger, men som enda ikke er avklart da forskrift så langt 

ikke er ferdigstilt. 

Detaljert beskrivelse av tiltaket: 

Kompetanseheving er nødvendig for å sikre et kvalitativt godt tilbud. Flere faste ansatte sikrer kontinuitet i 

drifta. Systematisering i forhold til krav på systemnivå med hensyn til HMS, dokumentasjon, rapportering 

for å nevne noe betinger rolleavklaring og fast tilstedeværelse. 

Sikringstiltak som består av sikring av vinduer ( som dette huset har svært mange av). Tiltak for å 

imøtekomme kravet i Lov om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, må gjøres. 

Søknadssummen har i seg kun "små" tilpasninger som strakstiltak med hensyn til sikring av vinduer, 

sikring av veranda. I tillegg vil en varig drift i disse lokalene nødvendiggjøre en større tilpasning av 

kjøkken blant annet med hensyn til personer med redusert funkjsonsevne. Dette er ikke så langt 

kostnadsberegnet og slik i liten grad tatt med i søknadssummen. 

Dersom konklusjonen blir at det fortsatt skal satses på tilbud i nåværende bygning, vil store beløp måtte 

brukes på optimal tilpasning. Tilleggsbevilgningen det søkes på tar på langt nær opp i seg det fulle 

behovet for en frarntidig krisesenterdrift med ordinært tilsatt personell på døgnbasis. Årsaken til at det ikke 

søkes i fullskala nå, er at det også vurderes andre alternativer som gruppen mener er mer framtidsretta, 

både kvalitativt og kvantitativt. 

Detaljert om hvorfor tiltaket er nødvendig ut fra kravene i loven? 

Kompetanseheving er nødvendig utover det dagens bemanning, som består av frivillige vakter med 

tilfeldig kompetanse, har. Sikringstiltak som består av sikring av vinduer for å hindre innsyn. Tiltak for å 

imøtekomme kravet i Lov om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, må gjøres. 

Se for øvrig punkt ovenfor. 

Fram driftsplan: 

Tilpasninger med hensyn til bygningsmessige endringer skjer umiddelbart når tilsagnene om midler 

kommer. Vedlegger kostnadsoverslag for sikring vinduer og veranda 

Andre nødvendige tilpasninger beskrevet ovenfor blir utført når beslutning er tatt med hensyn til hvor 

fremtidig drift skal skje og nødvendige midler er skaffet til veie. Slik kan det bli nødvendig å søke om 

ytterligere midler når dette er mer avklart

samarbeid og samfinansiering med andre kommuner: 

Krisesenteret i Nord Trøndelag har vært i Verdal kommune siden etableringen i 1981. Verdal kommune 

har, som vertskommune for senteret, de siste årene forskuttert kommunenes andel med 20% , for i neste 

omgang kreve dette inn fra de andre 23 kommunene med bakgrunn i en fordelingsnøkkel etter folketall. 

Dette er gjort da krisesenteret tidligere brukte mye av tida til denne "innkrevingen". Når det gjelder 

Krisesentertilbud, er Nord Trøndelag fylke med ca 130.000. innbyggere ikke større enn at 1 senter fortsatt 

vil være aktuelt. Arbeidsgruppen som KS har oppnevnt representerer alle kommunene med hensikt å legge 

et fremtidig tilbud for alle som har behov. Dette også ut fra den bruken som er registrert i de årene som 

senteret har vært i drift. Nytt er at også menn skal ha et tilbud. Her er vi i dialog med Trondheim 

kommune, da vi antar at behovet er mindre enn for kvinner og barn. 

Vedlegg til søknaden: 

Detaljert budsjett 2010 

Kostnadsoverslag med hensyn til sikring av vinduer og veranda 

Tidsplan for gjennomføring og ferdigstillelse, se ovenfor 

Opplysninger om samarbeid og samfinansiering med andre kommuner, se ovenfor 

Vi bekrefter at opplysningene gitt i denne sekanden med vedlegg er korrekte 

Verdal kommune........ den 26.mars 2010 

Tone Haugan 

Kommunalsjef velferd 

Signatur og stempel fra vertskommunen

Krisesenteret i Verdal 

Fra: "Tone Haugan" 

Til: 

Kopi: ; "'Krisesenteret i Verdal" 

Sendt: 28. april 2010 15:58 

Emne: Krisesenter i Nord Trøndelag 

God dag. 

Viser til den samtalen vi hadde i går. Har i det etterfølgende prøvd å beskrive / konkretisere de utgiftene det 

er søkt på i søknad av 26.mars 2010,04.28. Når kostnadsberegningene er gjort, er det med utgangspunkt i 

helårsvirkning. Nedenfor er beskrivelsen gjort ut fra halvårsvirkning da tilsettinger naturlig nok ikke er 

foretatt, da vi ikke kan tilsette personell før vi vet hva vi får av tilskudd. 

Beskrevet behov for bemanning: 

4 faste miljøarbeiderstillinger med formell kompetanse skal sikre kontinuitet/ kvalitet i bemanningen/drifta: 

Her vil en måtte påregne personell med ansiennitet . Tariff med 4 år: 274.100./ år x 4 = 1.096.400 + KLP 

14% + arbeidsgiveravgift Totalt 1.426.131 Halvårsvirkning: 713.065. I tillegg vil det må påregnes kveld og 

helgetillegg . Ft er dette beløpet kr. 45. pr.time inntil kr. 290.000. Ved døgnbemanning betales natttillegg i 

tidsrommet 17,00.- 06.00. det betyr 13 timer hver natt, ved våken nattvakt....På halvårsbasis utgjør dette ca 

106.000. + KIP + Arbeidsgiveravgift totalt...137.800. 

Helgetillegg: 48 timer hver helg. Halvårsvirkning 1248 timer a 35 kroner = 43680 + KLP + arbeidsgiveravgift = 

56.816... 

Konklusjon/ kostnad økt bemanning: 

4 miljøarbeidere med 4 års ans.i 6 mnd, hvor en person er beregnet skaI arbeide kveid/natt/helg koster 

kroner 907.680. 

økning lederress. 0,5 årsverk : Her er brukt tariff høyskoleutdannet laveste tariff: 330.300. + KIP + 

arbgiveravgift: tot. 430.000. dvs. 215.000. (0,5 årsverk). Halvårsvirkning: 108.000. 

Totalt pers.økning: 1.015.680. 

Kompetanseutvikling hos vaktene/ ansatte skal brukes innen områdene: helse, miljø/ sikkerhet, etisk 

kompetanse, kunnskap i forhold til nye brukergrupper, barn. Kostnadsberegnet 100.000. 

Sikringstiltak er beskrevet som kun strakstiltak og vedlagt beregning for sikring vinduer på kr. 80.487....I 

tillegg er det i søknaden beskrevet større behov for endringer/ ombygginger dersom dagens senter skal 

brukes i framtida. Det er så langt ikke besluttet hvilket alternativ som velges for Nord trøndelag, men 

nedsatt arbeidsgruppe skal innen 01.juni. ha anbefaling klar til Ks Nord trøndelag.. 

Håper ovenstående ble mer tydelig, selv om det ble svært detaljert, slik at du ser hvordan vi har tenkt..0m 

det fortsatt er behov for mer utfyllende opplysninger, ta kontakt. Problemetidag, er at vi ikke enda vet 

hvordan vi må "dimensjonere" framtidig drift..Hvordan er rammefinansieringa tenkt lagt?? 

Ha en fortsatt fin dag 

Mvh 

Tone Haugan 

Kommunalsjef Velferd 

Side I av 2 

19.05.2010

Utdrag fra departementets (BLD) egne internettsider: 

13.1 Barne- og likestillingsdepartementet - lov om kommunale 

krisesentertilbod (krisesenterlova) 

13.1.1 Om lovgrunnlaget 

Undersøkelser viser at kommunene har ulik kompetanse og ressursbruk når det gjelder tiltak mot 

vold i nære relasjoner og krisesenterdrift. De fleste som oppsøker et krisesenter for første gang, 

har vært i kontakt med en eller flere kommunale hjelpetjenester tidligere, uten at volden har blitt 

\(_,GII.c_j3 3 

tematisert eller fanget opp som problem. Mange kommunale hjelpeinstanser syntes å ha begrenset 

kompetanse om voldsproblematikk. 5 Ifølge Amnestys rapport om norske kornmuners arbeid mot 

vold mot kvinner mener 10 prosent av kommunene at kvinner i deres kommune ikke utsettes for 

vold. Amnesty konkluderer med at kommunene ikke har god nok kompetanse om omfanget av vold 

i nære relasjoner i egen kommune. 

Samarbeidet med krisesentrene har for mange av de kommunene som ikke har vært 

vertskommuner hatt et lite forpliktende og tilfeldig preg. Kommunenes størrelse varierer mye og de 

har ulik kompetanse, økonomi og organisering. Kommunenes totale ressurser påvirker de 

tjenestene som kommunene er pålagt å tilby etter krisesenterloven. De minste kommunene er mer 

sårbare enn større kommuner. Den enkelte kommune har ansvaret for å sørge for et 

krisesentertilbud, men står fritt til å inngå interkommunalt samarbeid og samarbeid med 

krisesentre eller andre private tjenestetilbydere om gjennomføringen av krisesenterloven. 

På bakgrunn av eksisterende kunnskap om kommuners tiltak mot vold i nære relasjoner samt 

kommunens oppfyllelse av kommuneplikter på sammenlignbare områder, mener Barne- og 

likestillingsdepartementet at det er en viss sannsynlighet for at noen kommuner ikke vil oppfylle de 

pliktene som kommunen vil bli pålagt etter lov om kommunale krisesentertilbud. 

Konsekvenser av at lovens krav ikke oppfylles 

Krisesentertilbudet skal være et tilbud til kvinner, menn og barn i krise. Eventuelle avvik fra 

myndighetskrav kan innebære brudd på viktige rettssikkerhetsgarantier, samt ha konsekvenser for 

liv oa helse både på kort og lang sikt. Manglende lovoppfyllelse kan først og fremst få 

konsekvenser i form av ytterligere vold og overgrep. Voldsutsatte er en særlig sårbar gruppe, og 

ikke alle kan forventes å kunne ivareta egne interesser i forhold til myndighetene. Over halvparten 

av brukerne er kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn og mange brukere er barn i følge med mor. 

Mange brukere har behov for sammensatte tjenester, som de selv ikke kjenner til, eller som de 

ikke har kapasitet til å finne ut av. Manglende lovoppfyllelse knyttet til det kvalitetsmessige i 

krisesentertilbudet og manglende samordning av tjenester til brukerne, vil særlig utfordre 

rettssikkerheten. 

Manglende lovoppfyllelse kan videre være et brudd på Norges internasjonale forpliktelser som er 

inkorporert i menneskerettighetsloven, samt etter FNs kvinnekonvensjon, FNs 

menneskehandelprotokoll og Europarådets konvensjon mot menneskehandel. 

Ut over de direkte og akutte skadene, viser forskning at vold i nære relasjoner ofte medfører 

langsiktige skadevirkninger. De langsiktige skadevirkningene kan føre til nedsatt arbeidsevne, 

sosial tilbaketrekning og mer vold. Det antas at konsekvensen av det å ikke få rett hjelp til rett tid, 

vil være at flere får fysiske og psykiske skader som følge av vold og trusler om vold, flere vil ha

ehov for psykisk helsevern, flere vil kunne få rusproblemer og flere voldsutøvere vil kunne havne i 

kriminalstatistikken. Dette kan bety større utgifter til helsehjelp, sosialhjelp, trygdeytelser, samt 

større utgifter til politi- og rettsapparatet. Et trygt og godt tilbud vil på sin side bidra til færre 

helseog sosialskader, som igjen vil ha en positiv effekt på samfunnsøkonomien. 

13.1.2.1 Om andre kontroll- og påvirkningsmekanismer 

Innbyggernes klagemuligheter 

Det skal ikke fattes enkeltvedtak for tildeling av ytelser og tjenester med hjemmel i loven. Denne 

formaliserte kontrolladgangen gjelder ikke for krisesentertilbudet. 

Brukermedvirkning 

Loven gir kommunen en plikt til å sørge for et individuelt tilpasset tilbud i størst mulig grad. Det er 

aktuelt med brukerundersøkelser, men dette vil ikke være en forpliktelse for kommunen. 

Veiledning og dialog 

Barne- og likestillingsdepartementet vil sørge for at kommunene får støtte, veiledning og 

oppfølging i arbeidet med å gjennomføre krisesenterloven. 

Godkjenningsordninger 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har hittil hatt ansvar for å godkjenne nye krisesentre. 

Dette vil nå bli et kommLnalt ansvar. 

Rapportering 

I dag rapporterer krisesentrene gjennom årsrapporter og til Sentio research. Når kommunene 

overtar ansvaret, vil styringsdata også inngå i KOSTRA-rapporteringen. 

Domstolskontroll 

De vanlige regler om domstolskontroll gjelder, så langt det er aktuelt. Bruk av domstolskontroll 

forutsetter at den enkelte har kjennskap til systemet, egne rettigheter, samt initiativ og økonomi til 

å gjennomføre saken. 

Lovlighetskontroll 

Fyikesmannen har per i dag ingen formell rolle vis-å-vis krisesentrene. Avgjørelser av kommunalt 

organ kan imidlertid bringes inn for fyikesmannen for begrenset kontroll av avgjørelsens lovlighet, i 

samsvar med ordinære regler i kommuneloven § 59. 

Statlige og kommunale ombudsordninger 

Sivilombudsmannen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet vil kunne ha 

indirekte betydning, gjennom behandling av enkelthenvendelser og pådriverarbeid. 

Pasientombudene har ikke oppgaver på dette området, fordi krisesentertilbudene ikke tilbyr 

helsetjenester. I kommuner med egne kommunale ombud vil det være opp til den enkelte 

kommune å bestemme om krisesentertilbudene skal omfattes av ombudenes mandat. 

Ombudsordningene forutsetter at brukerne tar kontakt, og forutsetter kjennskap til systemet. 

Media 

Media har tidvis vist stor interesse ved brudd på sikkerheten og andre lovbrudd. 

Kommunal egenkontroll 

Loven inneholder krav om at kommunen skal føre internkontroll for å sikre at de virksomheter og 

tjenester som utgjør krisesentertilbudet utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov 

eller forskrift. Forslaget samsvaret med internkontrollplikten i den kommunale barnevern-, helse- 

og sosialtjenesten.

Kommunene vil kunne kontrollere og påvirke krisesentertilbudene innenfor rammene av 

kommunestyrets ansvar og ordinære virksomhet. 

Samlet vurdering 

Selv om det finnes flere aktuelle kontrollmekanismer, er det begrenset hvilken rekkevIdde og 

betydning hver av disse vil kunne ha. Ingen av de ovenfor beskrevne kontrollmekanismene har til 

formål å foreta en systematisk og helhetlig kontroll av virksomheten. 

13.1.2.2 Om nytten av statlig tilsyn 

I og med at drift av krisesentre ikke har vært en lovpålagt oppgave for kommunene, har det heller 

ikke vært ført tilsyn med krisesentrenes drift. Departementet har vurdert det slik at det er behov 

for å innføre statlig tilsyn når kommunen blir pålagt å sørge for et krisesentertilbud. Følgende 

hensyn er særlig blitt trukket fram som generell begrunnelse for statlige tilsyn: 

Å ivareta enkeltmenneskers rettssikkerhet 

Likhet eller likeverd i tjenestetilbudet 

Kostnadseffektiv ressursbruk til tilsyn, fordi embetet vil ha erfaringer å bygge på fra tilsyn 

med andre kommunale tjenesteområder 

Kontroll med at offentlige midler brukes på en forsvarig og effektiv måte 

Samfunnssikkerhet 

Barne- og likestillingsdepartementet har vurdert det slik at statlig tilsyn er et nødvendig og egnet 

virkemiddel for å sikre at krisesenterloven etterleves. Det kan etter departements syn få alvorlige 

konsekvenser for den enkeltes rettsikkerhet, liv og helse om ikke loven følges av kommunene. 

Andre kontroll- og påvirkningsmekanismer ansees ikke for å være tilstrekkelige for å sikre at 

kommunen oppfyller sin lovpålagte plikt. Gjennomgangen viser at den enkeltes rettsikkerhet på 

dette området ikke vil kunne ivaretas fullt ut gjennom klageordninger, offentlige ombud eller andre 

rapporterings- og kontrollmekanismer. Et statlig tilsyn vil kunne bidra til at praksis og 

lovanvendelse er i tråd med regelverket, samt en mer helhetlig kontroll av kommunens virksomhet 

etter krisesenterloven. 

Krisesenterloven innebærer statlig tilsyn med kommunens plikt til å sørge for et krisesentertilbud, 

individuell tilrettelegging av tilbudet, samordning av tiltak ovenfor brukerne og at kommunene 

fører internkontroll. 

Loven innebærer videre at ansvaret for statlig tilsyn legges til fylkesmannen. Fylkesmannen har i 

dag hjemmel for å føre tilsyn med kommunens virksomhet etter sosialtjenesteloven om midlertidig 

bolig 6 og barneverntjenesten 7 mv. Fylkesmannen fører også tilsyn med virksomheten ved 

famirevernkontorene i fylket. 8 Dette taler for at det er fylkesmannen som gis tilsynsansvaret også 

for kommunens krisetilbud. Da vil tilsynet kunne bli utført av en instans som allerede har god 

kompetanse på tilsynsmetodikk og erfaring fra tilliggende fagområder. 

Når det gjelder kostnader ved å innføre tilsyn, antas det i snitt å kreve rundt et kvart årsverk ved 

hvert fylkesmannsembete, samt ett årsverk i departementet, totalt 5,75 årsverk. Anslagene gir 

grunnlag for å anta at statlig tilsyn vil koste om lag 2,9 millioner kroner. 

13.1.2.3 Departementets konklusjon

Gjennomgangen viser at det er sannsynlig at kommunene ikke oppfyller alle sine lovpålagte plikter 

på dette området, og at dette eventuelt vil kunne få alvorlige konsekvenser for den enkeltes 

rettssikkerhet, liv og helse og/eller negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. 

Det synes ikke som at den enkeltes rettssikkerhet på dette området vii ivaretas i tiVstrekkelig grad 

gjennom klageordninger, offentlige ombud eller andre kontrollmekanismer. Videre må det antas at 

kostnadene ved å innføre tilsyn vil være små, sammenlignet med gevinsten. På denne bakgrunn 

har Barne- og likestillingsdepartementet konkludert med at det skal være lovhjemlet tilsyn med 

kommunepliktene etter krisesenterloven. 

13.1.3 Reaksjoner 

Tilsynsbestemmelsen i krisesenterloven inneholder en henvisning til kommunelovens kapittel 10 A. 

Dette innebærer at kommunelovens bestemmelser om reaksjoner vil gjelde for fylkesmannens 

tilsyn på dette lovområdet, jf. kommuneloven § 60 d. 

13.1.4 Ny lov 

§ 9 Statleg tilsyn 

«Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter §§ 2, 3, 4 og 8. 

Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første ledd.»

LOV 2009-06-19 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 

rii Loydata 

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVOATA KONTAKT OSS SØK 

LOV 2009-06-19 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) sv,v.t 21. 

DATO: LOV-2009-06-19-44 

DEPARTEMENT: BLD (Barne- og mkluderingsdeparternentet) 

PUBLISERT: I 2009 hefte 7 

IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 

ENDRER: LOV-1992-07-17-100 

SYS-KODE: BG10a 

NÆRINGSKODE 9124 

KUNNGJORT: 19.06.2009 kl. 16.45 

Krisesenterbva 

INNHOLD 

Lov orn kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 

§ 1 Formålet med lova 

§ 2. Krav til krisesentertilbodet 

§ 3. Individuell tilrettelegging av tdbod 

§ 4. Samordning av tenester 

§ 5. Teieplikt 

§ 6. Opplysningar til barneverntenesta 

§ 7. Politiattest 

§ 8. Intemkontroll 

§ 9. Statleg tlsyn 

§ 10. Bruk av lova på Svalbaro 

§ 11. Ikraftsetjing og overgangsreglar 

§ 12. Endring i anna lovgjeving 

Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 

§ I. Formålet med lova 

Formålet med denne lova er å sikre eit gadt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald 

eller truslar om vald i nære relasjonar 

§ 2. Krav til krisesentertilbodet 

Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald 

nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. 

Tilbodet skal gi brukarane støde, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: 

a) eit krIsesenter eller elt tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og 

b) eit gratis dagtilbod, og 

c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og 

dloppføloing reetablerinosfasen, jf § 4, 

Enkeltp.Ersdnar kan vendb seg dIrekre 01 krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. 

Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på cei særskilte 

behova til brukarane. 

B:Jtilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. 

Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale, 

§ 3. lndividuell tikettelegging av tilbod 

Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. 

Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at 

barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna rege!verk. 

Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal 

få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester, 

§ 4. Samordning av tenester 

Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei 

heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. 

Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. 

sosiallienesteloven § 4-3 a, pasientrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om 

helsetjenesten i kommunene § 6-2 a. 

Side 1 av 2 

Vcd195 

mhtml:file://C:\Docurnents and Settings\Bruker\Skrivebord\UTVALGET for videre dr... 19.05.2010

LOV 2009-06-19 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Side 2 av 2 

§ 5. Tereplikt 

Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova,har teieplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Brot på teieplikta 

straffast etter straffeloven § 121. 

Teleplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre 

opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. 

Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å 

fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorleg skade på helsa bl 

nokon. 

§ 6. Opplysningar til barnevernteresta 

Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, ska i utføringa av arteidet vere rnerksame på forhold somkan føre til 

tiltak frå barneverntenesta. 

Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga li tak gi opplysningar 

barneverntenesta kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg 

omsorgssvikt, jf barnevernloven § 4-10, § 4-11og § 4-12 Del same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege atferdsvanskar, 

jf. bamevernloven § 4-24. 

Barnevernloven § 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld blsvarande, 

§ 7. Politiattest 

Den som blir blsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit knsesenter elier tilsvarande bu- og 

dagtilbod, skal leggje fram politiattest. 

Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for brot på straffeloven §§ 162, 

192, 193, 194, 195. 196, 197, 199, 200 andre ledd. 201, 201 a, 202, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealtemativ, 231, 233, 

267 og 268. 

Brot på straffeloveng 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast 

om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 første ledd nr 4-9. Brot på dei andre 

føresegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6. 

Attesten skal ikkje vere eldre enn tre rnånader. 

Departementet kan gt nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retrungstnjer om oppbevanng av attestane 

§ 8. Internkontroll 

Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at del verksemdene og tenestene som utgjer knsesentertilbodet, utfører 

oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein opptyller denne 

plikta. 

§ 9. Statleg tilsyn 

Fylkesrnannen skat føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter g 2, 3, 4 og 

Reglane i kommuneloven kap ttel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet. 

§ 10. Bruk av lova på Svalbard 

Kongen kan gi forskrifter om bruken av love på Svalbard og har høve til å fastsetjesærlege reglar der det blir teke ornsyn til 

forholda på staden. 

§ 11, lkraftsetjing og overgangsregler 

Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmerl Departementet kan i forskrift gi nærrnare overgangsreglar. 

Frå 1lan 2010, etter res 4 sep2009 nr. 1154. 

§ 12, Endring i anna lovgjeving 

Med verknad frå kraftsetjinga av tova gjer ein denne endnnga i anna lovgjeving: - - - 

Dalabasen ssi oppaatert ,1 mal 2010 

mhtml:file://C:\Documents and Settings\Bruker\Skrivebord\UTVALGET for videre dr... 19.05.2010

Statsbudsjettet 2011 kap 840 post 60 Tilskudd til krisesenter 

Tildeling til kommunene i Nord-Trøndelag ifig. "Grønt hefte" 

Utg.pkt for fordeling 


1711 Meråker 

231 302 

4,5809 

0,6445 

Tildeling 

Grønt hefte 

Innbyggere Tilsk per innb 

per 01.01.2010 kommunene 

1 059 582 21 080 

50,26 

149 083 2 471 

60,33 

1 027 271 21 375 

48,06 

145 017 

2 495 

58,12 

213 035 

3 528 

60,38 

893 574 18 580 

48,09 

711 628 14 222 

50.04 

58 921 

810 

72,74 

166 197 

2 914 

57,03 

112 936 

1 697 

66,55 

310 627 

5 879 

52,84 

140 638 

2 164 

64,99 

4 988 509 97 215 

648 674 12 795 

50,70 

105 112 

1 435 

73,25 

37 577 

495 

75,91 

70 061 

928 

75,50 

148 010 

2 361 

62,69 

93 036 

1 270 

73.26 

194 690 

3 577 

54,43 

49 841 

670 

74,39 

82 262 

1 104 

74,51 

224 296 

4 122 

54.41 

295 716 

4 990 

59,26 

41 941 

593 

70,73 

1 991 214 34 340 

6 979 724 131 555 

53,06 

Tilskudd til krisesenterdrift Ifig "Grønt hefte"

KRISESENTERET I 

NORD-TRONDELAG 

STYREMOTE 

Sak 2010/36 Videre drift av Krisesenteret 

Deres ref.: 

Våres ref.: 

Arkiv: 

Dato: 19.05.2010 

Dokumenter i saken: 

- Utredning "Krisesenteret i Nord-Trøndelag. Et tilbud til kommunene" m/vedlegg 

Utvalget som fikk som mandat å vurdere framtida for krisesenteret i Nord-Trøndelag har 

utarbeidet et tilbud til kommunene om videre drft av krisesenteret. 1 forbindelse med den sentrale 

satsinga på krisesentervirksomhet, har vertskomrnunen på vegne av krisesenteret sendt søknad til 

Barne-, ungsoms- og farniliedpartementet om midler til å utvide antall tilsatte til 2 stillinger på 

dagtid (utvidelse med 0,5 stilling) og 4 stillinger på ettermiddagstid (nye stillinger — 

miljøarbeidere). Søknaden, som gjelder for 2. halvår 2010 er på vel 1 million. Lønnsrnidler 

forutsettes videreført. Det er videre søkt om midler til sikring av selve huset (vel kr 80 000) og til 

kompetanseheving hos vakter og ansatte med kr 100 000. 

Søknadene er innvilget i sin helhet, med kr 1 196 167. Det innebærer at krisesenteret vil kunne gi 

et kvalitativt bcdre tilbud til brukerne, og ikke minst; bukernes barn. 

Budsjett for 2011 med utvidet tjenestetilbud medfører behov for tilskudd fra kommunene 

tilsvarende kr 35,89 per innbygger dersom alle kommunene i fylket fortsatt vil benytte 

eksisterende krisesenter. 

Ifølge kommuneproposisjonen for 2011 utløser det nye krisesenteransvaret midler til kommunene 

i Nord-Trøndelag tilsvarende kr 53,06 per innbygger. 

Forslag til vedtak: 

1. Krisesenteret tilbyr å fortsette å være kommunenes apparat til å etterkomme kravene 

krisesenterloven stiller til kommunene når det gjelder tilbud til kvinner og barn som er 

utsatt for vold i nære relasjoner, 

2. For å videreføre og tilpasse driften til de nye krav som stilles, er Krisesenteret avhengig 

av en forutsigbar økonomi, og forutsetter at den enkelte kommune gir tilbakemelding om 

hvorvidt den ønsker å motta krisesenterets tilbud om tjenester for å etterkomme 


3. Kommuner som eventuelt ønsker krisesenterets tjenester i en overgangsfase før de 

etablerer altemativt tilbud, bes melde fra om hvor lenge de ser for seg et samarbeid. 

4. Utredningen med vedlegg oversendes den oppnevnte rådmannsgruppa 

7651 Verdal Telefon: 74 07 77 10 

krverdal4onlinem0 orgor 971485469 

Postboks 47 Telefaks 74 07 75 99 glro: 4440 31 16219 

C: \Users \KS \Desktop \Sak 36 Saksframleggl)tredning.doc

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2010/387-5 

Arkiv: G00 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 29.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / 74 39 33 13 


131/10 Formannskap 19.10.2010 

Helhetlige helsetjenester - Felles ansvar. En felles strategi for samhandling 

mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag. 


1 Brev fra Samarbeidsutvalget. 

2 Felles strategi for samhandling mellom kommunene i N-T og HNT juni 2010. 

3 Møteprotokoll samarbeidsutvalget 100610. 

4 Møteprotokoll fra styremøte 1706 2010. 

5 Samhandlingsstrategi. 

6 Brev fra samarbeidsutvalget. 


- Ingen. 


Vikna kommune slutter seg til felles strategi for samhandling mellom kommunene i 

Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF slik det framgår av vedlagte 

dokument ”Helhetlige helsetjenester – felles ansvar” datert 10. juni 2010.

SAKSGRUNNLAG 

1 Brev fra Samarbeidsutvalget. 

2 Felles strategi for samhandling mellom kommunene i N-T og HNT juni 2010. 

3 Møteprotokoll samarbeidsutvalget 100610. 

4 Møteprotokoll fra styremøte 1706 2010. 


Bakgrunn 

Samarbeidsutvalget mellom KS i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag behandlet og vedtok 

en felles strategi for samhandling mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helseforetak Nord- 

Trøndelag 10. juni 2010. 

Strategiplanen er utarbeidet av fagpersonell fra kommunene og Helseforetaket. Planen er 

forankret gjennom fagnettverk for helse og omsorgsledere og brukerutvalg i Nord-Trøndelag. 

Dette er en overordnet strategisk plan og de fleste tiltak gjelder dannelse av nettverk og 

samarbeidsordninger som kommer som en konsekvens av den vedtatte samhandlingsreformen. 

Målsettingen for samhandlingen er at en felles strategi mellom kommunene og helseforetaket 

skal bidra til: 

- at brukerne opplever en likeverdig, helhetlig og forutsigbar tjeneste. 

- At oppgavedelingen mellom tjenesteyterne innrettes ut fra målsettingen om en mer 

effektiv (samfunnsøkonomisk) utnyttelse av disponible ressurser. 

- At effekten av styrket samhandling er målbar og blir evaluert. 

Helse Nord-Trøndelag behandlet saken i styremøte 17. juni 2010 og er positive til strategiplanen. 


Gjennomføring av Samhandlingsreformen (St.meld.nr 47) krever omfattende koordinering og 

samhandling mellom kommunene og helseforetak. Det er positivt at vi får en overordnet struktur 

på samhandling i Nord-Trøndelag, samt struktur på samarbeidsnettverket i fylket. Vedtatt 

samhandlingsprosjekt i Ytre Namdal og Bindal er i startfasen og prosjektet vil dra nytte av at en 

felles strategi for samhandling mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag 

HF er på plass. Samhandlingsprosjektet i Ytre Namdal startet opp i september 2010 og skal være 

avsluttet innen 31.12.2011. Prosjektleder er Roger N. Pedersen. 


Som forslag til vedtak. 

Rørvik, 04.10.2010 


rådmann 

2

Helhetlige helsetjenester 

– felles ansvar 

En felles strategi for samhandling mellom 

kommunene i Nord-Trøndelag og 

Helse Nord-Trøndelag HF 

Helse Nord-Trøndelag 

- på lag med deg for din helse 

Utarbeidet i regi av Samarbeidsutvalget 10. juni 2010 

1

Innholdsfortegnelse 

1 Innledning ......................................................................................................................3 

2 Behovet for bedre samhandling..................................................................................4 

2.1 Samhandlingsreformen................................................................................................ 4 

2.2 Sykeheimer - Lokalmedisinske sentra........................................................................... 4 

3 Helhetlig planlegging ....................................................................................................6 

4 Overordnet målsetting for samhandlingen ...............................................................7 

5 Strategier og målområder.............................................................................................8 

5.1 Arkitektur for samhandling.......................................................................................... 8 

5.1.1 Basisavtale for samhandling mellom kommunene og helseforetaket i Nord-Trøndelag................. 8 

5.1.2 Samarbeidsutvalget mellom kommunene og helseforetaket i Nord-Trøndelag ............................ 8 

5.1.3 ”Kommuneregioner” ..................................................................................................... 9 

5.1.4 Andre samarbeidsfora mellom kommuner og helseforetak..................................................... 9 

5.1.5 Brukermedvirkning.................................................................................................... 10 

5.2 Kommunikasjon i samhandlingsstrategien ................................................................. 10 

5.3 Helsefremmende og forebyggende strategier. Læring og mestring ............................. 11 

5.4 Forsknings- og fagutviklingsstrategier........................................................................ 11 

5.5 Standardisering av pasientforløp................................................................................ 12 

5.6 Oppgavedeling som strategi....................................................................................... 12 

5.7 Dokumentasjon og utvikling av felles styringsindikatorer .......................................... 13 

5.8 Rekrutterings- og kompetansefremmende strategier .................................................. 13 

5.9 Elektroniske samhandlingsstrategier .......................................................................... 14 

5.10 Økonomiske stimuleringsordninger........................................................................... 14 

6 Handlingsplan............................................................................................................. 15 

6.1 Tiltak i 2010............................................................................................................... 15 

6.2 Tiltak i 2011............................................................................................................... 17 

6.3 Tiltak i 2012............................................................................................................... 19 

7 Avslutning ................................................................................................................... 20 

2

1 Innledning 

En av hovedutfordringene i norsk helsevesen er fragmenteringen av tjenestene. Mangelfull 

helhetstenkning og koordinering er en viktig årsak til pasientopplevd og systemmessig 

kvalitetssvikt, dårlig ressursutnyttelse og et svekket omdømme. 

”Dårlig samhandling kan og må beskrives som et organisatorisk og systemmessig problem. Men først og fremst må 

vi forstå at dette er et problem som gir unødig lidelse og problemer for pasient/bruker og pårørende” (HOD notat 

nr. 1, 2008:1). 

Tiltak som kan styrke samhandlingen i helsevesenet innebærer et gevinstpotensial både for den 

enkelte bruker og for samfunnet som helhet. Slike tiltak gjør oss i stand til bedre å løse 

helsevesenets oppgaver, både i nåtid og framtid. 

Dersom helsetjenestene skal utvikles i en sammenhengende kjede, må sykehus og kommuner 

samarbeide med grunnlag i felles virkelighetsforståelse, felles mål og virkemidler. 

Samarbeidsutvalget mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT 

HF) behandlet i sitt møte 1/3-2010 ”Innspill til modell for organisering av samhandling og videre arbeid 

med fremtidige strategier”. Dette danner grunnlag for å utvikle en felles samhandlingsstrategi gjennom 

en prosess som munner ut i en handlingsplan innen 1.juni 2010. 

Samarbeidsutvalget gjorde 1/3-2010 følgende vedtak: 

”Samarbeidsutvalget tar forslag til videre opplegg for framtidige strategier for samarbeidsutvalget til etterretning og 

oppnevner Samarbeidsutvalget som styringsgruppe for arbeidet. Det oppnevnes to medlemmer fra kommunene til 

strategigruppen og to fra Helse Nord-Trøndelag HF. Kari Bratland Totsås vil være leder for strategigruppa. Det 

utnevnes egen sekretær for strategiutvalget”. 

Strategigruppa har bestått av følgende medlemmer: 

Samhandlingssjef Kari Bratland Totsås, HNT HF. (Leder) 

Kommunalsjef velferd Tone Haugan, Verdal kommune. 

Pleie- og omsorgsleder Håkon Kolstrøm, Grong kommune. 

Helsefaglig rådgiver Dagfinn Thorsvik, HNT HF. 

Avdelingsleder Bernt Harald Opdal, psykiatrisk klinikk, HNT HF. 

Helsefaglig rådgiver Øyvind Stenvik, HNT HF. (Sekretær) 

3

2 Behovet for bedre samhandling 

2.1 Samhandlingsreformen 

Etter forberedende arbeid med Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr.47 2008-2009) ble 

innstillingen fra Stortingets helseog omsorgskomite behandlet i Stortinget 27/4-2010. Innledningsvis i 

denne innstillingen er det pekt på de store utfordringene helsetjenestene står overfor: 

• Behovet for sterkere koordinering av tjenestene 

• Utilstrekkelig innsats for å begrense og forebygge sykdom 

• Den demografiske utvikling og endring i sykdomsbildet som vil kunne true samfunnets 

økonomiske bæreevne 

I et sammendrag av Stortingsmelding nr. 47 skisseres deretter innsatsområdene og tiltakene i 

forhold til 

• Ny framtidig kommunerolle 

• Styrking av forebyggingsarbeidet 

• Spesialisthelsetjenestens organisering og oppgaver 

• Krav til ledelse og organisering 

• Frivillige organisasjoners rolle 

• Pasientrolle og pasientforløp 

• Bedre legetjenester i kommunene 

• Kompetent helsepersonell 

• Etablering av økonomiske insentiver 

I komiteens merknader til innstillingen er det tatt utgangspunkt i målsettingen om å redusere 

sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige tjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig 

økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det er vist til at disse 

målsettingene kan nåes gjennom 

• Styrking av kommunehelsetjenesten 

• Økt satsing på folkehelsearbeid 

• Etablering av lokalmedisinske sentra 

• Utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten 

2.2 Sykeheimer - Lokalmedisinske sentra 

De hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenestene i kommunene er, og vil i enda sterkere grad i 

årene som kommer, være kjernefunksjoner i den kommunale helsetjenesten. Det har vært rettet 

mye oppmerksomhet mot sykeheimenes funksjoner. Det er viktig å påpeke at disse i stor grad 

avhenger av: 

• velfungerende hjemmebaserte tjenester 

• tydelig fokus på identifisering av risikogrupper og forebyggende strategier 

• klare målsettinger for hvilke tjenester sykeheimene skal kunne yte 

• personellressurser og kompetanse som står i forhold til disse målsettingene 

4

Med grunnlag i Stortingsmelding 47 er det ikke uten videre mulig å tegne et ensartet bilde av 

hvordan de kommunale institusjonene skal utvikles for å møte utfordringene. ”Det synes klart at 

målsettingene for samhandlingsreformen vil innebære behov for en faglig og ressursmessig styrking av sykeheimer for 

å kunne overta noen av de funksjonene sykehusene har i nå-situasjonen.” 

Det er allerede rundt omkring i vårt land etablert distriktsmedisinske sentre (DMS). Slike 

sentre inneholder ulike typer tjenester, bl.a.;”intermediære sengeplasser”, 

spesialistpoliklinikker, dialyseenheter o.s.v. Begrepet ”intermediære” behandlingstilbud blir i nåsituasjonen 

”..definert som spesialisttjenester i overgangsfasen mellom sykehus og kommune”, og gjelder 

pasienter som er ferdig utredet i sykehus og kan gjennomføre behandlingen med en lavere 

ressursinnsats i et DMS. Slike institusjonsplasser blir dermed en ”mellomstasjon” mellom 

nivåene, hvor målgruppen er pasienter ”på veg ut fra sykehus”. 

I planleggingen og gjennomføringen av Samhandlingsreformen vil det også være behov for å gi 

tjenester til pasienter som på kort varsel har behov for observasjon, funksjonsvurdering, enklere 

diagnostikk, behandling og rehabilitering, og som ofte i dagens praksis innlegges i sykehus som 

øyeblikkelig hjelp, - pasienter som er ”på veg inn til sykehus”. I hovedsak gjelder dette 

risikoutsatte pasienter med en eller flere kroniske sykdommer, pasienter som i den kommunale 

legevakttjenesten eller i de hjemmebaserte tjenestene har behov for tettere oppfølging enn hva 

det vil være mulig å yte i pasientens bolig. 

De distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal gi et allmennpsykiatrisk behandlingstilbud nært 

brukeren og i nært samarbeid med kommunene. I følge Stortingsmelding 25 (1997-98) skal 

DPS i vareta følgende funksjoner: Poliklinisk behandling, dagbehandling, korttids 

døgnbehandling, langtidsbehandling og psykososial rehabilitering samt rådgiving og veiledning 

overfor kommunale tjenester. 

I tillegg til DMS og DPS har vi også rehabiliteringssentre, som gir et tilbud om 

rehabilitering/opptrening til brukere som har behov etter en somatisk sykdom eller skade. 

Forutsetninger for at kommunene skal kunne ivareta de pasientgruppene som i det foregående er 

beskrevet å være ”på veg inn” eller ”på veg ut”, vil bl.a. være: 

• flere ansatte og høyere kompetanse i sykeheimene 

• god tilgang til legetjeneste gjennom hele døgnet 

• en organisering som sikrer dialog mellom den lokale legetjenesten og 


• løpende samhandling mellom en slik enhet og kommunens øvrige tjenester 

Fra tidligere er begrepet ”forsterket sykeheim” benyttet om slike kommunale institusjoner. 

Stortingsmelding nr. 47 lanserer begrepet ”lokalmedisinske sentra” som en alternativ 

betegnelse på disse institusjonene. Det er innlysende at organiseringen av slike sentre i mange 

tilfelle vil forutsette et planmessig samarbeid mellom to eller flere kommuner for å sikre 

grunnlaget for stabil og effektiv drift. ”Gjennomføringen av samhandlingsreformen må ha som resultat at 

denne funksjonen blir en del av den ordinære kommunale helsetjenesten.” 

I oppfølgingen og gjennomføringen av Stortingsmelding 47 vil det i denne sammenheng bli en 

utfordring for kommunene å finne fram til en riktig avveining mellom oppgaver som bør og skal løses i 

den enkelte kommune, i forhold til oppgaver som best kan løses gjennom interkommunale forpliktende avtaler. 

5

Det vil også bli en utfordring å utarbeide klare effektmål og synliggjøre resultater som en del av 

grunnlaget for en omfordeling av ressurser mellom helseforetak og kommuner. 

Velfungerende ”lokalmedisinske sentra” vil i forbindelse med reformen som omfatter 

organiseringen av kommunehelsetjenesten og oppgavedelingen i forhold til 

spesialisthelsetjenesten være en viktig forutsetning for å oppfylle de overordnete målsettingene. 

Funksjonen kan oppsummeres slik: 

• en ny sentral del av den offentlige helsetjenesten 

• kommunale institusjoner med flere tjenester som er tilpasset lokale forhold 

• institusjoner som utfordrer tradisjonell tenkning om profesjonenes arbeidsområder og 

ansvarsdelingen mellom tjenestenivåene 

• institusjoner med lavterskeltilbud til befolkningen 

• kompetanse- og ressurssentre for pasienter, pårørende, helsepersonell, 

brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner m.m. 

I utformingen av en felles strategi for kommunene og helseforetaket i Nord-Trøndelag vil det 

være nødvendig å bygge på hovedtrekkene i den nasjonale strategien. Det vises til etterfølgende 

strategier, målområder og tiltak. 

3 Helhetlig planlegging 

For alle aktiviteter som utløses i den videre oppfølging av strategidokumentet, skal følgende 

kontrollpunkter være gjennomdrøftet og besvart før oppstart: 

• målsetting 

• tiltak 

• ansvar/organisering 

• start/slutt 

• kommunikasjon 

• ressursbehov/kostnader 

• effektmål 

• evaluering 

• rapportering 

Å operasjonalisere vil si: 

• Å beskrive hva som skal prioriteres, styres og koordineres innenfor et definert tidsrom. 

Dette kan eksempelvis skje gjennom en plan som omfatter deler av året, eller evt. hele 

året. 

• Å beslutte hvilke instanser som iverksetter og gjennomfører tiltak innenfor definerte 

rammer. 

• Å sørge for at de innsatsområder og tiltak som settes i fokus, blir fulgt opp gjennom 

egnet måling, evaluering og rapportering. 

• Å sørge for at det ved slutten av året, eller ved prosjektslutt blir utarbeidet en rapport som 

oppsummerer aktiviteter og resultatene ved den virksomheten som er utløst. Rapporten 

vedlegges aktuell statistikk som viser den enkelte kommunes bruk av 

spesialisthelsetjenester. 

6

• Å sørge for at viktige resultater og erfaringer blir gjort kjent for samarbeidsinstanser, 

brukergrupper og allmennheten gjennom de mediestrategier man har vedtatt å anvende. 

Årsrapporten danner grunnlag for en evaluering og gir noe av grunnlaget for neste års plan. 

4 Overordnet målsetting for samhandlingen 

Mellom kommunene og helseforetaket skal en felles strategi og strukturerte samarbeidsformer 

bidra til: 

• At brukerne opplever en likeverdig, helhetlig og forutsigbar tjeneste med god kvalitet på 

bruker-, system- og fagnivå. 

• At oppgavedelingen mellom tjenesteyterne innrettes ut fra målsettingen om en mer 

effektiv (samfunnsøkonomisk) utnyttelse av disponible ressurser. 

• At effekten av styrket samhandling er målbar og blir evaluert. 

Pasientbehandlingen i makroperspektiv 

Redusert 

egenmestring/ 

bekymring 

1. 

1. 

linjetjeneste 

linjetjeneste 

Pasientens 

Pasientens 

egenomsorg 

egenomsorg 

Hvilken verdi skal vi skape for 

pasienten? 

Gjenvunnet 

egenmestring/ 

redusert 

bekymring 

•Hva er verdifullt for pasienten? 

•Hvordan bidrar helsetjenesten til å 

skaper disse verdiene? 

2. 

2. 

linjetjeneste 

linjetjeneste 

7

5 Strategier og målområder 

5.1 Arkitektur for samhandling 

Med ”arkitektur” menes fastlagte organisatoriske samarbeidsstrukturer som sikrer at 

virksomheten utøves i et oversiktlig faglig og administrativt nettverk. Innenfor dette nettverket 

skal samarbeidet være forankret i de strategier som til en hver tid gjelder og de oppgaver/tiltak 

som blir prioritert. 

5.1.1 Basisavtale for samhandling mellom kommunene og helseforetaket i Nord- 

Trøndelag 

Målsetting 

Gjennom skriftlige avtaler mellom likeverdige parter skal det utvikles en samhandlingskultur som 

fører til at brukere får helhetlige og forutsigbare tjenester. Diagnostikk, øvrig kartlegging, 

behandling, habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg skal gjennomføres slik at enkelttiltak 

forberedes og iverksettes i et samarbeid mellom bruker, pårørende, primærhelsetjenesten og 

spesialisthelsetjenesten i en sammenhengende tiltakskjede. 

Tiltak 

Basisavtalen justeres, og gies utvidet gyldighet til 31/12-2011 2010 

Det iverksettes et arbeid med en mer omfattende revisjon av Basisavtalen sett i lys 

av samhandlingsreformens videre konkretiseringer 

2011 

5.1.2 Samarbeidsutvalget mellom kommunene og helseforetaket i Nord-Trøndelag 

Samarbeidsutvalget består av representanter fra Helse Nord-Trøndelag HF, representanter fra kommunene i Nord- 

Trøndelag oppnevnt av KS, representant fra rehabiliteringsinstitusjonene samt at representant fra Fylkesmannen i 

Nord-Trøndelag har møterett. Nåværende Samarbeidsutvalg er valgt for perioden 01.01.2010 til 31.12.2012. 

Målsetting 

Gjennom formalisert samarbeid mellom aktørene i helsetjenesten skal det sikres god dialog og 

erfaringsutveksling, som et grunnlag for at pasientene får en mer helhetlig tjeneste, og et felles 

eierskap til tjenestene. Samarbeidsutvalget skal være avtalemessig forankret i Basisavtale for 

samhandling mellom nivåene og utøver sin virksomhet med grunnlag i de omforente overordnete 

strategiske målene. 

Tiltak 

Årsplan for 2010 fastlegges med grunnlag i Strategiplan 2010 

Årsplan for 2011 utarbeides 2010 

Årsrapport for 2010 2011 

Samarbeidsutvalget har minimum 6 møter i året 2011 

Gjennomgang av felles styringsindikatorer 2 ganger årlig 2011 

År 

År 

8

5.1.3 ”Kommuneregioner” 

Det er 24 kommuner i Nord-Trøndelag. I tillegg har HNT HF ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester (helt eller 

delvis) til 5 kommuner i Sør-Trøndelag og 1 kommune i Nordland. 

Målsetting 

Som ledd i overordnete mål kan det være formålstjenlig å legge kommunenes 

samhandlingsaktivitet til regionale strukturer. Det forutsettes at det arbeides videre med å få 

hensiktsmessig struktur og størrelse på samarbeidende kommuneområder i Nord-Trøndelag. 

Hensikten med etablering av ”kommuneregioner” kan bl.a. være å: 

Tiltak 

• Identifisere felles oppgaver 

• Utvikle hensiktsmessige strategier for å løse slike oppgaver 

• Organisere og gjennomføre de tiltak oppgavene krever 

• Ivareta representasjon overfor andre samarbeidsinstanser 

Kommunenes tilhørighet til ”kommuneregioner” avklares 2010 

”Kommuneregionene” etablerer en samhandlingskoordinator 2011 

Selv om det fastlegges en ordning som beskriver kommunenes regionvise tilhørighet, vil det i enkelte sammenhenger 

sannsynligvis være behov for at noen kommuner eller kommuneregioner også innretter et samarbeid ut over 

regiongrensene. Eksempler på dette er Namdalskommuner som samarbeider om legevakt og en felles 

rehabiliteringsinstitusjon på Høylandet. Leksvik kommune som vurderer samarbeidsordninger mot andre kommuner 

på Fosenhalvøya gjennom Fosen DMS. Stjørdal kommune som samarbeider med kommuner i Sør-Trøndelag og St. 

Olavs Hospital. 

5.1.4 Andre samarbeidsfora mellom kommuner og helseforetak 

Målsetting 

Kunnskap om aktiviteter på ulike samarbeidsarenaer skal gi mulighet for koordinering av 

oppgaver og ressurser, og erfaringsutveksling. 

Dette omfatter andre arenaer hvor representanter for KS og helseforetaket i Nord-Trøndelag er deltakere, 

eksempelvis faglige og administrative samarbeidsarenaer mellom kommunene, kommuneregioner og aktører i 

helseforetaket, fellesarenaer på fylkesnivå, regionale fora. Det finnes en rekke slike fora. I tiltakslisten er det satt 

fokus på hvilke fora som er et grunnlag for å sikre en god ”samhandlingsarkitektur”. 

Tiltak 

Årlig Samarbeidskonferanse mellom kommunene/KS, HNT HF og rehab.inst. Etablert 

Medisinskfaglig forum for Namdalsregionen 2010 

Medisinskfaglig forum for Innherredsregionen 2010 

Etablering av en ordning med klinikkvise koordinatorer for samhandling 2010 

Faste møter mellom hver ”kommuneregion” og HNT HF med fokus på aktuelle 

saker 

2011 

Faste møter mellom samhandlingsenheten i HNT HF og 2011 

År 

År 

9

samhandlingskoordinator for den enkelte ”kommuneregion” 

5.1.5 Brukermedvirkning 

Målsetting 

Brukermedvirkning skal være en integrert del av samhandlingsstrategien for å sikre at så 

vel den enkelte bruker som brukergrupper får sine interesser ivaretatt i planlegging og 

gjennomføring. 

Tiltak 

Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag blir tillagt oppgaven som referansegruppe 2010 

i utviklingen av en felles samhandlingsstrategi 

Brukerutvalget oppnevner en fast representant til Samarbeidsutvalget 2010 

Brukerorganisasjonene skal være representert i alle utredningsoppgaver og 

2010 

samhandlingsprosjekter som berører brukernes interesser 

5.2 Kommunikasjon i samhandlingsstrategien 

Målsetting 

Styrket tillit til helsetjenestene gjennom aktiv og målrettet kommunikasjon mellom helseaktørene, 

og mellom helsetjenesten og befolkningen. I tillegg til god kommunikasjon og samhandling 

mellom kommunene og helseforetaket, er det viktig at det utvikles god intern kommunikasjon og 

samhandling mellom ulike aktører internt i den enkelte kommune og internt i helseforetaket. 

Samhandlingen mellom partene i helsetjenesten skal være preget av åpenhet og respekt. Prosesser 

og tiltak innenfor samhandlingsfeltet skal preges av åpenhet og tigjengelighet. 

Tiltak 

Kommunikasjonslinjer styrkes i alle ledd 2010 

Det skal opprettes et eget nettsted for samhandling 2011 

Samhandlingen mellom partene i helsetjenesten skal være preget av åpenhet og respekt 

• Strategier og handlinger som påvirker andre i helsetjenesten skal aktivt kommuniseres til disse 

• Informasjonen gjøres så langt som mulig, tilgjengelig på web 

• Samarbeidsinstanser (organisasjoner og personer) skal omtales med respekt 

• De ulike delene av helsetjenesten må tilstrebe å opptre Samordnet 

Prosesser og tiltak innenfor samhandlingsfeltet skal preges av åpenhet og tilgjengelighet 

• Saklister, protokoller, deltakeroversikt og andre beskrivelser av ulike møtearenaer skal gjøres tilgjengelig for 

innsyn via internett 

• Samarbeidsutvalget og underliggende utvalg/arbeidsgrupper skal aktivt søke medieeksponering av egen 

virksomhet og konkrete forbedringer som iverksettes 

Kommunikasjonslinjer styrkes i alle ledd 

• Gjennom opprettelse av administrative og faglige arenaer under Samarbeidsutvalget 

• mellom tjenesteyterne og brukerne (involvering av allmennheten, brukergrupper, Brukerutvalget) (kfr. punkt 

5.1.5) 

• mellom helseaktørene (kfr. punkt 5.1.4) 

År 

År 

10

• overfor befolkningen gjennom en åpen, tilgjengelig og aktiv informasjon 

5.3 Helsefremmende og forebyggende strategier. Læring og mestring 

Målsetting 

En av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver er opplæring av pasienter og pårørende. 

Spesialisthelsetjenesten skal også fremme folkehelse og motvirke sykdom. Disse oppgavene må 

løses i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og det er viktig at 

rollefordelingen mellom kommunen og helseforetakene blir avklart. 

Helsefremmende arbeid er befolkningsrettet og angår de fleste samfunnssektorer i tillegg til helsetjenesten. 

Kommunene og spesialisthelsetjenesten må samarbeide for å identifisere befolkningsgrupper, vurdere og iverksette 

tiltak. 

Forebyggende helsearbeid er individrettet og skal hindre at sykdom oppstår, - at sykdom forverrer seg, eller at 

sykdom gir komplikasjoner. Forebyggende helsearbeid er helsetjenestens oppgave, og må løses i et samarbeid mellom 

bruker, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. 

Primærforebygging har som mål å oppnå god helseatferd, være frisk og unngå sykdom og skade. Eksempler er 

helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vaksinering, ulykkesforebygging, helseopplysning, lavterskeltilbud rettet mot 

risikogrupper. 

Sekundærforebygging har som mål å forebygge tilbakefall og holde seg frisk. Eksempler er medisinering, aktivisering, 

røykeavvenning, kostholdsveiledning. 

Tertiærforebygging har som mål å lære å leve med problemet, men hindre at det blir verre. Eksempler er å klare 

dagliglivets gjøremål, trene opp funksjonsevne, læring og mestring (rehabilitering) 

Tiltak 

Nettverk for helsefremmende og forebyggende arbeid. Årlig 

samarbeidskonferanse for helsefremmende og forebyggende arbeid 

Etablert 

Ambulante team/poliklinikker for geriatri/demens/alderspsykiatri 2011 

Rådgivning ved livsstilssykdommer 2011 

Utvikling av tilbud innen læring og mestring i kommunal regi med faglig støtte fra 

helseforetaket og brukerorganisasjonene/likemannsarbeidet 

2011 

Etablering og koordinering av ambulante team i kommuner og helseforetak 2012 

5.4 Forsknings- og fagutviklingsstrategier 

Målsetting 

Forsknings- og utviklingsarbeid skal gjennomføres innenfor tjenesteområder som er sentrale på 

samhandlingsfeltet, for å øke kunnskapen om hvordan tjenestene faktisk virker - og for å 

dokumentere effekter av de tiltak som blir iverksatt 

Det må etterstrebes større samordning av forsknings- og fagutviklingsressurser i Nord-Trøndelag. Det er i dag flere 

miljøer med ulike fortrinn og kvaliteter (NTNU, HiNT, HUNT, Omsorgsforskningssenteret, NAPHA m.m.). Disse 

bør kunne forene og utnytte ressurser mer målrettet. Helsetjenesten i Nord-Trøndelag må ha en tydeligere rolle på 

etterspørselssiden når det gjelder samarbeid med disse miljøene. 

År 

11

Undervisningssykehjemmenes og undervisningshjemmetjenestens rolle? Her er det arbeid på gang med å utvikle 

konseptene, og det vil relativt snart bli tydeliggjort hvilke funksjoner som blir tillagt disse tjenestene. Dette vil også 

omfatte nye og mer hensiktsmessige betegnelser. Eksempelvis er det foreslått å benevne disse tjenestene som 

Utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunene. 

Tiltak 

Utvelgelse og kartlegging av pasientforløp og organisatoriske utfordringer for 

prioriterte pasientgrupper 

2010 

Undervisningssykehjemmets og undervisningshjemmetjenestens rolle må 

tydeliggjøres og utvikles 

2011 

Samarbeid med forskningsmiljøene om forsknings- og utviklingsoppgaver 2011 

”Kommunediagnose” - Epidemiologisk kartlegging gjennom bruk av HUNT-data 2012 

5.5 Standardisering av pasientforløp 

Målsetting 

Standardisering av pasientforløp (faglig og organisatorisk) skal utvikles innenfor relevante 

tjenesteområder, slik at overordnete målsettinger i helsetjenesten blir oppfylt og 

nødvendig/hensiktsmessig koordinering ivaretatt 

• pasientenes rett til forsvarlige, forutsigbare, kvalitetsmessig gode og likeverdige tjenester 

blir sikret 

• kravet til effektiv samlet ressursutnyttelse blir hensyntatt 

• organisering av tjenestetilbud ut fra BEON-prinsippet er førende 

Tiltak 

Utvikling av samhandlingsmodeller i forhold til alvorlig psykisk syke personer 

som har behov for koordinerte tjenester 

Utvikling av en minstestandard for sykeheimstjenester, herunder organisatoriske 

løsninger for lokalmedisinske sentre 

Pasienter med særlige behov for koordinerte helsetjenester får oppnevnt en 

pasientkoordinator som kontaktpunkt i tjenestene 

Logistiskkforbedring med fokus på tydeligere oppgavedeling mellom nivåene, 

redusert variasjon i tilgangen til kompetanse og kapasitet i tjenestene 

5.6 Oppgavedeling som strategi 

Målsetting 

I omtalen av en ny framtidig kommunerolle legger helseog omsorgskomiteen i Stortinget vekt 

på en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og en klarere fordeling 

av ansvar og oppgaver mellom nivåene. Ansvarsfordelingen må fastlegges gjennom 

konkretisering av oppgaver. Det skal derfor innføres et forpliktende avtalesystem mellom 

kommuner og samarbeidende helseforetak om oppgavedeling og samarbeid. Slike avtaler må 

omhandle prosesser og kriterier knyttet til overføring mellom nivåene både ved innleggelse i, og 

År 

År 

2010 

2011 

2011 

2012 

12

utskrivning fra sykehus. Aktuelle oppgaver ut over dagens portefølje forutsetter at 

spesialisthelsetjenesten bidrar med kompetansebygging/kompetanseutvikling for de 

kommunene/enhetene som har behov for det, og at økonomi følger oppgaver som er klart 

definerte. 

Komiteens flertall mener at lokalmedisinske sentre skal eies og drives av kommunene, selv 

om det i slike sentre også skal kunne tilbys spesialisthelsetjenester. Komiteen mener også at 

fastleger må få en større innflytelse på inntaksprosedyrene i sykehjem og oppfølging etter 

innleggelse. Det betinger godt forarbeid før inntak i ledige plasser, og det forutsetter et 

system/takstgrunnlag for å kunne delta i tildelingsmøtene. Et alternativ kan være elektronisk 

samhandling i forkant og under møtene. Et tredje alternativ er at kommunen har egne 

”sykehjemsleger” som ivaretar den medisinske vurderingen. 

Stjørdal DMS ble etablert i mars 2007 med 12 intermediære plasser, 4 kommunale plasser, dialyseenhet og 

spesialistpoliklinikk innen gynekologi, ortopedi, radiologi, jordmortjeneste, samt andre kommunale tjenestetilbud. Et 

5-årig samarbeidsprosjekt mellom Stjørdal kommune, HNT HF og Helse Midt-Norge RHF. 

Tiltak 

Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inntrøndelag 2010 

Evaluering og re-design av distriktspsykiatriske sentre (DPS) 2010 

Utarbeidelse av planer for et lokalmedisinsk senter i Namdalsregionen 2011 

5.7 Dokumentasjon og utvikling av felles styringsindikatorer 

Målsetting 

Kommuner og sykehus har hittil i beskjeden grad tatt i bruk indikatorer som kan benyttes som 

grunnlag for dialog og evaluering av samhandlingen mellom nivåene. En systematisk registrering 

og rapportering av styringsindikatorer mellom tjenesteyterne skal danne grunnlag for evaluering 

av kvaliteten i samhandlingen og bidra til en identifisering av innsatsområder, og si noe om 

hvordan avtalt oppgavefordeling fungerer. 

Tiltak 

Fremskaffe oversikt over forskjeller i henvisningsrater, kunnskap om viktige 

pasientgrupper, forbruk av liggedøgn, re-innleggelser, tilgjengelighet til 

sykeheimstjenester, avvik i forhold til Basisavtalen etc. 

5.8 Rekrutterings- og kompetansefremmende strategier 

Målsetting 

Kommunene og helseforetaket har både i nå-situasjonen og i årene framover et 

interessefellesskap knyttet til samarbeid om utdanning, kompetanseutvikling og rekruttering for å 

oppnå stabile og faglig kvalifiserte tjenester med tilstrekkelig kapasitet. En strategi på dette 

området må ta utgangspunkt i de fagressurser som er sårbare på kort og lang sikt, og mulighetene 

for å skape robuste og attraktive fagmiljø gjennom samarbeid. 

År 

År 

2010 

13

Tiltak 

Utprøving av en ordning med praksiskonsulenter/kompetansekoordinator knyttet 

til fastlegene og pleie- og omsorgstjenesten 

2010 

Etablering av et personalnettverk mellom ”kommuneregionene” og helseforetaket 2011 

5.9 Elektroniske samhandlingsstrategier 

Målsetting 

Bruk av elektronisk verktøy skal bidra til å effektivisere og kvalitetssikre samhandlingen i 

helsetjenesten, slik at det kommer brukerne til gode. 

Gjennom det nasjonale Meldingsløftet og Regional styringsgruppe for elektronisk samhandling foregår et 

utviklingsarbeid som også omfatter Helse Nord-Trøndelag og KS. Det er gitt oppdrag til lokale koordinatorer på 

foretaksnivå og Helse Midt-Norge IT (HEMIT) i å bistå med implementeringen både i sykehus og 

primærhelsetjenesten. Arbeidet har vært i gang siden 2008 og det tas sikte på innføring av elektroniske henvisninger 

og svarrutiner og elektroniske epikriser mellom legetjenestene i løpet av 2011. Deretter utbredning av elektroniske 

meldinger mellom sykehus og pleie- og omsorgstjenestene. 

Tiltak 

Innføring av elektronisk henvisning og svarrutiner og elektroniske epikriser 

mellom legetjenesten og sykehus 

Innføring av elektroniske meldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten og 

sykehus 

5.10 Økonomiske stimuleringsordninger 

Målsetting 

For å understøtte de overordnete mål i helsereformen skal det settes inn økonomiske virkemidler 

som bidrar til å fremme samhandlingen. Det pågår et nasjonalt arbeid for å utvikle 

hensiktsmessige finansieringsmodeller. I påvente av denne avklaring vil det være nødvendig med 

stimuleringstiltak for å komme i gang med noen prioriterte samhandlingstiltak. 

Tiltak 

Det utarbeides prosjektforslag som er egnet til å utprøve effekter og vurdere 

hensiktsmessighet av økonomiske insentiver. 

År 

År 

2011 

2011 

År 

2011 

14

6 Handlingsplan 

6.1 Tiltak i 2010 

Tiltak Ansvar/Organisering Start Slutt 

Basisavtalen justeres, og gies utvidet 

gyldighet til 31.12.2011 

Arbeidsgruppe er nedsatt 15.04.2010 01.10.2010 

Årsplan for 2010 fastlegges med grunnlag i 

Strategiplan 

Samarbeidsutvalget i 

plenum 

August 

2010 

Årsplan for 2011 utarbeides Samarbeidsutvalget i 

plenum 

15.11.2010 

Kommunenes tilhørighet til 

”kommuneregioner” avklares 

KS/kommunene 31.12.2010 

Årlig Samarbeidskonferanse mellom 

kommunene/KS, HNT HF og rehab.inst. 

Samarbeidsutvalget Etablert 

Medisinskfaglig forum for Namdalsregionen Arbeidsgruppe nedsatt 2010 

Medisinskfaglig forum for 

Innherredsregionen 

Arbeidsgruppe nedsettes 2010 

Etablering av en ordning med klinikkvise 

koordinatorer for samhandling 

Helse Nord-Trøndelag HF 31.12.2010 

Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag blir 

tillagt oppgaven som referansegruppe i 

utviklingen av en felles samhandlingsstrategi 

Samarbeidsutvalget Juni 2010 

Brukerutvalget oppnevner en fast 

representant til Samarbeidsutvalget 

Samarbeidsutvalget 

Høsten 

2010 

31.12.2010 

Brukerorganisasjonene skal være representert 

i utredningsoppgaver og 

samhandlingsprosjekter som berører 

brukernes interesser 

Samarbeidsutvalget 2010 

Kommunikasjonslinjer styrkes i alle ledd Samarbeidsutvalget 2010 

Nettverk for helsefremmende og 

forebyggende arbeid. Årlig 

samarbeidskonferanse for helsefremmende 

og forebyggende arbeid 

Samhandlingsnettverket Etablert 

Utvelgelse og kartlegging av pasientforløp og 

organisatoriske utfordringer for prioriterte 

pasientgrupper 


Utvikling av samhandlingsmodeller i forhold 

til alvorlig psykisk syke personer som har 

behov for koordinerte tjenester 

Nedsatt prosjektgruppe 2009 2012 

Distriktsmedisinsk senter (DMS) 

Inntrøndelag 

Samarbeidsprosjekt mellom 

kommunene Steinkjer, 

Inderøy, Verran, Mosvik, 

Snåsa og HNT HF 

I drift fra 

01.01.2011 

Evaluering og re-design av 

Startet samtaler mellom 2010 

distriktspsykiatriske sentre (DPS) 

aktuelle kommuner og HNT 

HF 

Fremskaffe oversikt over forskjeller i 

henvisningsrater, kunnskap om viktige 

Et arbeidsutvalg under 

Samarbeidsutvalget vurderer 

2010 Fast 

ordning 

15

pasientgrupper, forbruk av liggedøgn, reinnleggelser, 

tilgjengelighet til 

sykeheimstjenester, avvik i forhold til 

Basisavtalen etc. 

Utprøving av en ordning med 

praksiskonsulenter/kompetansekoordinator 

knyttet til fastlegene og pleie- og 

omsorgstjenesten 

Utarbeidelse av planer for et lokalmedisinsk 

senter i Namdalsregionen 

hvilke parametre/ 

statistikkgrunnlag som bør 

benyttes. 

Helse Nord-Trøndelag HF 2010 

Kommunene i 

Namdalsregionen 

Kommunikasjon 

Samarbeidsutvalget har ansvar for at brukermedvirkning sikres og at informasjon om justert 

Basisavtale blir gjort kjent blant alle interessenter. Det skal også informeres om at en mer 

omfattende revisjon blir iverksatt i 2011. 

Det utarbeides sakliste og skrives referat for alle møter i Samarbeidsutvalget. Referatene 

legges ut elektronisk, tilgjengelige for Brukerutvalg, alle kommuner, KS, 

rehabiliteringsinstitusjonene, Fylkesmannens representant og Regionalt brukerutvalg. Sakliste 

og referat skal også være tilgjengelig på Samarbeidsutvalgets internettsider. 

Årsplan og årsrapport gjøres tilgjengelig på samme måte som forrige punkt. 

Samarbeidsutvalget innarbeider sin kommunikasjons- og informasjonsstrategi som en del av 

årsplanen. 

Oversikt styringsindikatorer legges ved Samarbeidsutvalgets årsrapport. 

Praksiskonsulenter/kompetansekoordinatorer skal ha to oppgaver: 1. Medvirkning i 

utformingen av pasientforløp (felles prosedyrer). 2. Utvikling av standarder for 

informasjonsutveksling (henvisninger og epikriser). 

Samarbeidsutvalget tar initiativ til en prosess som munner ut i konkrete prosjekter i tråd med 

utvalgets anbefalinger. Helse- og omsorgskomiteen antyder muligheten av lokalt initierte 

forsøksprosjekt med kommunal medfinansiering. 

Ressursbehov/kostnader 

Justering av Basisavtalen vil ikke medføre spesielle kostnader ut over arbeidsgruppens 

tidsbruk. 

Samarbeidsutvalgets tidsbruk, reiseog møteutgifter. 

Brukerrepresentanters tidsbruk, reiseog møteutgifter. 

Opprettelse av kommunikasjonsarenaer (administrative/faglige) vil ivareta ulike hensyn, og 

det er avgjørende at kommunikasjonsmålene som er satt i strategien drøftes mellom aktørene. 

Eventuelle tiltak innenfor kommunikasjon som utløser spesifikke kostnader vil kunne være: 

annonsering, egne målinger av tillit/brukertilfredshet, opprettelse av nye informasjonsorgan 

o.s.v. 

Effektmål 

Justert Basisavtale er implementert i kommuner og helseforetaket innen 31.12.2010. 

Samarbeidsutvalgets årsplan og årsrapport. 

Andel brukere med tillit til helsetjenesten i Nord-Trøndelag skal øke for hvert år. Nord- 

Trøndelag fylke skal ha høyest andel brukere som uttrykker tillit til tjenesteyterne. 

Prosjekt og planer med tilknytning til samhandlingsstrategiene skal omfatte planer for 

kommunikasjon. 

Det skal dokumenteres at brukerne har deltatt i utviklingsprosjekt som er knyttet til 

samhandlingsstrategiene. 

Informasjon som er relevant for andre i helsetjenesten er gjort mer tilgjengelig. 

2010 

16

Medieeksponering innenfor samhandling økes. 

1 pasientforløp ferdig medio 2011 

Evaluering 

Vil skje i forbindelse med at justert Basisavtale forligger. 

Samarbeidsutvalgets årsrapport. 

Rapportering 

Samarbeidsutvalgets årsrapport for 2010. 

6.2 Tiltak i 2011 


Det iverksettes et arbeid med en mer 

omfattende revisjon av Basisavtalen sett i lys 

av samhandlingsreformens videre 

konkretiseringer 


iverksetter og gir mandat 

2011 2012 

Årsrapport for 2010 Samarbeidsutvalget Februar 

2011 

Samarbeidsutvalget har minimum 6 møter i 

året 


Gjennomgang av felles styringsindikatorer 2 

ganger årlig 

Helseforetaket er ansvarlig 2011 

”Kommuneregionene” etablerer en Den enkelte 

01.01.2011 

samhandlingskoordinator 

kommuneregion 

Faste møter mellom hver ”kommuneregion” Samhandlingssjef i HNT og 2011 

og HNT HF med fokus på aktuelle saker samhandlingskoordinator i 

”kommuneregionene” 

Faste møter mellom samhandlingsenheten i Samhandlingssjef i HNT og 

HNT HF og samhandlingskoordinator for samhandlingskoordinator i 

den enkelte ”kommuneregion” 

”kommuneregionene” 

Det skal opprettes et eget nettsted for 

samhandling 


Ambulante team/poliklinikker for 

geriatri/demens/alderspsykiatri 


Rådgivning ved livsstilssykdommer ”Kommuneregionene” med 

støtte fra HNT 

2011 

Utvikling av tilbud innen læring og mestring i 

kommunal regi med faglig støtte fra 

helseforetaket og 

brukerorganisasjonene/likemannsarbeidet 


Undervisningssykehjemmets og 

undervisningshjemmetjenestens rolle må 

tydeliggjøres og utvikles 


Samarbeid med forskningsmiljøene om 

forsknings- og utviklingsoppgaver 


Utvikling av en minstestandard for 

Avvente politisk vedtak? 2011 

sykeheimstjenester, herunder organisatoriske Iverksette et forberedende 

løsninger for lokalmedisinske sentre arbeid? 

17

Pasienter med særlige behov for koordinerte 

tjenester får oppnevnt en pasientkoordinator 

som kontaktpunkt i tjenestene 

Etablering av et personalnettverk mellom 

kommunene og helseforetaket 

Innføring av elektronisk henvisning og 

svarrutiner og elektroniske epikriser mellom 

legetjenesten og sykehus 

Innføring av elektroniske meldinger mellom 

pleie- og omsorgstjenesten og sykehus 

Det utarbeides prosjektforslag som er egnet 

til å utprøve effekter og vurdere 


Kommunene 2011 

HNT HF 2011 

HNT HF og HEMIT 2011 

HNT HF og HEMIT 2011 


Kommunikasjon 

Samarbeidsutvalget har ansvar for at brukermedvirkning sikres og at informasjon om revisjon 

av Basisavtalen blir gjort kjent blant alle interessenter. 

Definerte kommuneregioner må fortrinnsvis organisere sin virksomhet under en 

koordinerende instans. På samme måte som helseforetaket har en samhandlingssjef, bør det 

også være etablert en samhandlingskoordinator for den enkelte kommuneregion. 

Det utarbeides sakliste og skrives referat fra de faste møtene, som sendes til aktører i 

samhandlingsnettverket. 


Vil avhenge av hvilken organisering som blir valgt i forhold til revisjon av Basisavtalen. 

Samarbeidsutvalgets tidsbruk, reiseog møteutgifter som følge av økt møteaktivitet. 

Etablering av koordinerende innstans for hver kommune region kan medføre økt tidsbruk, 

reiseog møteutgifter. 

Effektmål 

Revidert Basisavtale foreligger i 2012. 

Årsrapport foreligger. 

Koordinerende innstans i den enkelte kommuneregion er etablert. 

Samarbeidsutvalget blir i stand til å gjennomføre planlagt samarbeid og holde løpende 

oversikt over samhandlingsrelaterte aktiviteter i Nord-Trøndersk helsetjeneste. 

Evaluering 

Vil skje i forbindelse med at revidert Basisavtale forligger. 

Årsrapport fra Samarbeidsutvalget. 

Rapportering 

I forbindelse med avsluttet arbeid/iverksetting av revidert Basisavtale, og i 


Det utarbeides en årlig oversikt fra hver kommuneregion til Samarbeidsutvalget, med 

presentasjon av gjennomførte og planlagte aktiviteter. 

Samarbeidsutvalget skal løpende være/holde seg informert om aktivitet i samarbeidsfora, 

herunder deres mandat, sammensetning og arbeidsform. 

18

6.3 Tiltak i 2012 


Etablering og koordinering av ambulante ”Kommuneregionene” og 2012 

team i kommuner og helseforetak 

HNT HF 

”Kommunediagnose” - Epidemiologisk 

kartlegging gjennom bruk av HUNT-data 


Logistiskkforbedring med fokus på tydeligere 

oppgavedeling mellom nivåene, redusert 

variasjon i tilgangen til kompetanse og 

kapasitet i tjenestene 


Evaluere DMS Stjørdal 2012 

Kommunikasjon 


Effektmål 

Evaluering 

Samarbeidsutvalgets rolle og arbeidsform må evalueres i forhold til eventuelle endringer som 

inntrer i tilknytning til Samhandlingsreformen i 2012. 

Rapportering 


19

7 Avslutning 

Samhandlingsområdene er mange og utfordrende. Innenfor hvert område er det flere oppgaver 

og muligheter. Det er ikke likegyldig hvilke oppgaver/tiltak som prioriteres. Det er innlysende at 

noen oppgaver må komme foran andre. Noen av målområdene i dokumentet vil måtte ha grader 

av langsiktighet og krever nærmere oppgave- og ansvarsavklaring i henhold til 

Samhandlingsreformens utviklingsløp. Andre målområder vil det være mulig å initiere på kort 

sikt. En årlig handlings-/tiltaksplan vil derfor kreve løpende rullering og behandling av 

Samarbeidsutvalget. 

Prioriteringer 2010-2012 

• Etablering av en fast, forpliktende samhandlingsarkitektur 

• Skaffe oversikt over igangværende relevante prosjekter 

• Sikre brukermedvirkning 

• Følge opp kommunikasjonsstrategien 

• Dokumentasjon og utvikling av felles styringsindikatorer 

• Oppstart av arbeid med standardisering av pasientforløp 

I tillegg er det viktig å følge opp med konkrete tiltak/prosjekter innenfor: 

• Helsefremmende og forebyggende strategier, særlig med fokus på sentrale pasientgrupper 

innen psykiatri/rus/demens/livstilssykdom 

• Læring og mestring i kommunal regi 

• Utprøving av en ordning med praksiskonsulenter 

• Det etableres/videreutvikles hensiktsmessige nettverks- og møtearenaer både på faglig og 

administrativt nivå, for å få gjennomført de prioriterte tiltakene. For noen av tiltakene vil 

det være nødvendig med organisering i egne prosjekter 

• Oppgavedeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette 

arbeidet bør igangsettes så snart som mulig. Mange kommuner er i gang med prosjekter 

for å møte de utfordringene samhandlingsreformen innebærer. For å utarbeide gode 

løsningsforslag er det behov for kunnskap om hvilke nye oppgaver som vil falle på 

kommunene, herunder hvilken kompetanse som kreves, evt. rekrutteringsproblematikk, 

behovet for å utvikle løsninger over kommunegrensene, behovet for å avklare hva som 

kan tillegges funksjonen for lokalmedisinske sentre (forsterkede sykehjem), 

plassproblematikk m.m. 

Samhandlingsnettverk 

I forhold til strategi og målområde 5.1.3. – Kommuneregioner etablerer nå lokale/regionale 

samhandlingsfunksjoner i form av tilsatte som benevnes prosjektledere, koordinatorer, 

kontaktpersoner etc. Når disse funksjonene er på plass, tilrådes det at man etablerer et 

samhandlingsnettverk, der helseforetakets samhandlingsfunksjon inngår i nettverket. Et slikt 

forum vil kunne bidra til erfaringsutveksling og sikre framdrift i forhold til utvikling og 

implementering av vedtatte strategier. 

Kommunikasjon i samhandlingsstrategien 

Strategi og målområde 5.2 beskriver betydningen av god kommunikasjon. I flere av strategiene er 

det forutsatt at virksomhet dokumenteres gjennom årsrapporter. Slike rapporter må 

standardiseres, være kortfattede og informative. Det anbefales at arbeidet med denne oppgaven 

igangsettes 2. halvår 2010 og tas i bruk ved utgangen av 2010. 

20

Økonomiske stimuleringstiltak 

Det vises til strategi og målområde 5.10. Samarbeidsutvalget initierer en prosess for å vurdere 

behovet for økonomiske insentiver knyttet til noen av de prioriterte oppgavene som er foreslått 

igangsatt i perioden 2010 – 2011. Dette kobles mot kommende budsjettarbeid, men eksterne 

finansieringskilder vurderes også i denne sammenheng. 

21

SAMARBEIDSUTVALGET 

HELSE NORD-TRØNDELAG HF OG KS I NORD-TRØNDELAG 

Møtetid: 10.06.10 kl. 10.00 – 14.00 

Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer 

Saksnr.: 18/2010 - 23/2010 

Arkivsaksnr: 2010/356 

Møteleder: Hege Sørlie 

Møtende medlemmer: 

Hege Sørlie, leder av utvalget, rådmann Namsos 

Arne Ketil Auran, rådmann Frosta 

Tomas I. Hallem, KS-leder 

Tone Skrove Haugan, kommunalsjef Verdal 

Arne Flaat, administrerende direktør 

Dagfinn Thorsvik, helsefaglig rådgiver 

Øystein Sende, klinikkleder 

Torgeir Skevik, avd.leder hos Fylkesmannen 


Forfall: 

Torgeir Schmidt-Melbye, kommunelege i Leksvik 

Hilde Ranheim, klinikkleder 

John Ivar Toft, klinikkleder 

Åshild Nymo, leder Namdal Rehabilitering 

Møtende varamedlem: 

Vigdis Kippe, Kastvollen Rehabiliteringssenter 

Varamedlem Wenche P. Dehli hadde meldt forfall 

Fra administrasjonen i Helse Nord-Trøndelag HF møtte: 

Leder samhandling Kari Bratland Totsås 

Saksbehandler Marit Røvik Skjerve (referent) 

I tillegg møtte: 

Øivind Stenvik, Håkon Kolstrøm og Trond Skillingstad 

Merknader til innkalling og sakliste: 

Ingen merknader til innkalling og sakliste. 

Presentasjoner fra møtet vil bli lagt ut på Samarbeidsutvalgets hjemmeside under Publikasjoner 

Sak 18/2010 Godkjenning av referat fra møte 15.04.10 

Protokoll: 

Hege Sørlie viste til protokollen 

Side 1 av 4

Vedtak: 

Protokollen godkjennes 




Sak 19/2010 Orienteringer fra leder i samarbeidsutvalget og adm. dir. HNT 

Protokoll: 

Adm.dir. orienterte om status og pågående prosess i strategiplanen - Strategi 2020 i Helse Midt- 

Norge - før vedtak fattes av styret i Helse Midt-Norge den 24. juni. 

Leder for samarbeidsutvalget Hege Sørlie orienterte om at Osen kommune har igangsatt 

prosjekt/utredning for å vurdere skifte av fylkestilhørighet til Nord-Trøndelag 

Vedtak: 

Samarbeidsutvalget tar saken til orienteringen. 

Sak 20/2010 Helhetlige helsetjenester – felles ansvar. 

En felles strategi mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord- 

Trøndelag utarbeidet i regi av samarbeidsutvalget. 

Gjennomgang av arbeidsutvalgets tilrådninger med forslag til prioriteringer 

Protokoll: 

Leder i arbeidsutvalget Kari Bratland Totsås orienterte om arbeidsgruppens arbeidsprosess, 

utfordringer under strategiarbeidet og samarbeidsutvalgets gitte mandat, forankret i vedtak. 

Samarbeidsutvalget fikk en generell gjennomgang av planen, med en mer detaljert orientering av 

planens pkt. 6 Handlingsplan og tiltak for 2010, 2011 og 2012. 

Innstilling: 

1. Samarbeidsutvalget i Helse Nord-Trøndelag HF slutter seg til det fremlagte forslag til 

samhandlingsstrategi og ser frem til å delta i videre oppfølging av konkrete tiltak og 

prosjekter. 

2. Samarbeidsutvalget forutsetter at saken fremlegges for styret i Helse Nord-Trøndelag HF 

i henhold til vedtak i styresak 13/2010 Strategi 2016, punkt 3: ”Styret for Helse Nord- 

Trøndelag HF vil be om at forslag til egen strategiplan for samhandling fremmes i tråd 

med skissert opplegg.” 

3. Samarbeidsutvalget forutsetter at de får saken tilbake i forbindelse med oppfølging av 

konkrete prosjekter i henhold til handlingsplanen i strategien. 

Vedtak: 

Samarbeidsutvalget slutter seg enstemmig til innstillingen. 

Side 2 av 4




Sak 21/2010 Kommunevariasjoner i forbruk av helsetjenester 

Protokoll 

Avd.leder Sveinung Aune fra Data og analyseavdelingen orienterte om variasjoner i forbruk av 

helsetjenester i kommunene fordelt på kommunene. 

Aune viste grafiske framstillinger av variasjoner mellom kommunene og nedslagsfeltene Levanger 

og Namsos ved: 

- Innleggelser pr. 1000 innbyggere pr. kommune: 

- Poliklinikk pr. 1000 innb. pr. kommune 

- Bruk av St. Olav Hospital for kommuner i Nord-Trøndelag 

- Utskrivningsklare pasienter pr. kommune 

- Andel utskrevne før kl. 1300 – pr. kommune 

- Reinnleggelser pr. kommune 

Presentasjonen framlagt i møtet vedlegges protokollen. 

Leder for samarbeidsutvalget foreslo at det på neste møte oppnevnes en gruppe for å se nærmere 

på kommunenes ulike forbruk av helsetjenester. Og at samarbeidsutvalget gir leder for 

samhandling mandat til å utforme forslag til gruppe. 

Vedtak: 

Samarbeidsutvalget tar saken til orientering med følgende tillegg: 

Leder for samhandling gis mandat til å utforme forslag til gruppe, som skal se nærmere på 

kommunenes ulike forbruk av helsetjenester, til neste møte. 

Sak 22/2010 Oppnevning av kurskomite til samarbeidskonferansen 28. januar 2011 

Protokoll: 

Det ble framlagt foreløpig forslag til kurskomite til samarbeidskonferansen på Stiklestad 

28. januar 2011. 

Vedtak: 

Samarbeidsutvalget gir lederen for samhandling fullmakt til å komplettere kurskomiteen. Endelig 

forslag på kurskomite legges fram for Samarbeidsutvalget i augustmøtet. 

Side 3 av 4




Sak 23/2010 Eventuelt 

- Samarbeidsutvalget møte i august endres fra 16. til mandag 30. august 2010 

- Vigdis Kippe orienterte om at Namdal Rehabilitering – Høylandet på grunn av novo 

virus har hatt stengt en periode, men gjenåpnet for nye inntak 20. mai. 

- Repr. fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Torgeir Skevik foreslo følgende sak til 

behandling i neste møte: Videreføring av kompetansekoordinatorprosjektet. 

Hege Sørlie Arne Ketil Auran Tomas I. Hallem 

Tone Skrove Haugan Øystein Sende Vigdis Kippe 

Dagfinn Thorsvik Arne Flaat Torgeir Skevik 

Side 4 av 4

Møtetid: 17.06 2010 kl. 09.00 – 14.30 

Møtested: Quality Hotel Grand, Steinkjer 

Saksnr.: 24/2010 – 27/2010 

Arkivsaksnr.: 2010/1774 

Møteleder: Steinar Aspli 

Møtende medlemmer: 

Steinar Aspli 

Inger Marit Eira-Åhrén 

Margrethe Mære Husby 

Siw Bleikvassli 

Asbjørn Hofsli 

Ragnhild Torun Skjerve 

Torgeir Schmidt-Melbye 

Inger Anne Holm 

Peter Himo 

Jørgen Selmer 

Rolf Gunnar Larsen 

Forfall: Ingen 

Fra Brukerutvalget møtte: Hildur Fallmyr 

Fra Samarbeidsutvalget møtte: Hege Sørlie 

HELSE NORD-TRØNDELAG HF 

STYRET 


Fra administrasjonen møtte: 

Adm. direktør Arne Flaat 

Assisterende direktør Mads E. Berg 

Samhandlingssjef Kari Bratland Totsås 

Informasjonssjef Trond G. Skillingstad 

Merknader til møtet: Ingen merknader. 

Merknader til innkalling og sakliste: 

Ingen merknader. 

Innkalling utsendt pr. e-post 11.06 2010 og 14.06 2010. Saksframlegg publisert på 

internettløsningen for styresaker. 

- side 1 av 7 -


STYRET 


Sak 24/2010 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 20.05.10 

Protokoll 

Steinar Aspli viste til protokollen og gjorde rede for status i enkeltpunkter. 

Administrerende direktør varslet at sak om DMS Inn-Trøndelag ble utsatt til senere møte. 

Styret for Helse Nord-Trøndelag HF gjorde slikt enstemmig 

Vedtak 

Møteprotokoll fra styremøtet 20.05.10 godkjennes 

___________________________________________________________________________ 

Sak 25/2010 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 

2010-2020 

Protokoll 

Steinar Aspli gjorde rede for beslutningsprosessen i strategi Helse Midt-Norge 2020 og styret i 

Helse Nord-Trøndelag sin oppgave i prosessen. 

Administrerende direktør orienterte om det administrative arbeidet som er gjort i forkant av 

innstilling til vedtak som nå er forelagt styrene. 

Leder for strategiarbeidet i Helse Midt-Norge, samhandlingsdirektør Daniel Haga, gikk gjennom 

utfordringsbilde, strategiske mål, høringsuttalelser og konkrete forslag til vedtak. 

Styret drøftet de strategiske valgene som er skissert i innstilling til vedtak, og la til grunn lokal 

handlefrihet innenfor en retning som strategien peker ut. 

Steinar Aspli fremmet følgende tilleggsforslag: 

Nytt punkt 21 

Styret for Helse Midt- Norge RHF vurderer Strategi 2020 som retningsgivende for foretaksgruppen, der de lokale 

helseforetakene skal komme tilbake med en konkretisering av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Dette 

gjelder spesielt tilbudet til de store og økende pasientgrupper, fødetilbudet, det akuttkirurgiske tilbudet og tilbudet 

til syke barn. 

Bruken av beredskap og passiv vakt må gjennomgås ved alle sykehus og skal reduseres i alle foretak. 

Styret peker på at Strategi 2020 legger til grunn at geografiske forhold skal vektlegges ved utforming av 

tjenestetilbudet. 

Nytt punkt 22 

Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm dir. innlede drøftinger med Helse Nord, Helse Sør-Øst, og Helse Vest 

for å sikre likeverdige tjenester i skjæringspunktet mellom regionene. 

- side 2 av 7 -


STYRET 


Nytt punkt 23 

Styret i Helse Midt- Norge ber seg forelagt en plan innen oktober 2010 for fordeling av planlagt kirurgi i Midt 

Norge, som bidrar til å styrke fagmiljøene i lokalsykehusene. 

Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. 

Tilleggsforslag fra Steinar Aspli ble enstemmig vedtatt. 


Vedtak 

Styret i Helse Nord-Trøndelag HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 

1. Helse Midt-Norge RHF skal sørge for likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. 

En av de viktigste oppgavene styret for Helse Midt-Norge RHF har, er derfor å vedta en 

strategi for hvordan dette skal oppnås. 

2. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn følgende fire hovedutfordringer for 

helsetjenesten de neste 10 år: 

a. Befolkningens sammensetning og behov endres 

b. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 

c. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 

d. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten 

3. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar følgende strategiske mål for perioden: 

a. Styrket innsats for de store pasientgruppene 

b. Kunnskapsbasert pasientbehandling 

c. En organisering som underbygger gode pasientforløp 

d. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 

e. Økonomisk bærekraft 

4. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter at foretakene i regionen bidrar aktivt til å 

gjennomføre samhandlingsreformen i dialog med kommunene. 

5. Styret for Helse Midt-Norge RHF ser det som nødvendig å styrke kapasitet og 

kompetanse i tilbudet til de store pasientgruppene. Dette innebærer en omfordeling 

mellom fagområder. 

6. Styret vedtar at tilgjengelig kompetanse i størst mulig grad benyttes til aktiv 

pasientbehandling. Bruken av passiv beredskap må gjennomgås ved alle sykehus og skal 

reduseres. 

7. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert 

helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for 

indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig 

- side 3 av 7 -


STYRET 


fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med 

kommunehelsetjenesten. 

8. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn samling av kirurgisk akuttberedskap på 

ett sykehus i hvert helseforetak. 

9. Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med 

nasjonale anbefalinger. Helse Midt-Norge RHF er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig 

plan for tilbudet sammen med kommunene. 

God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall 

fødeavdelinger i regionen må reduseres. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til 

grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må 

imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. 

Fødestue er et kvalitativt godt tilbud ved normale fødsler og kan inngå som en del av 

fødselsomsorgen. 

Det skal ikke gjennomføres endringer i fødetilbudet før den regionale planen for 

fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helse og omsorgsdepartementet. 

10. Styret for Helse Midt-Norge RHF vil videreutvikle sitt tilbud for syke barn i alle 

helseforetak. Behovet for stabile fagmiljø og robuste vaktordninger gjør at styret i Helse 

Midt-Norge RHF i strategiperioden ønsker å samle døgnberedskap for syke barn til færre 

avdelinger. Barneavdelingene på St Olavs Hospital og Ålesund sjukehus skal ha et særskilt 

ansvar for kompetansestøtte til de andre helseforetakene. 

11. Helse Midt-Norge skal gjennomføre tiltakene i spesialisthelsetjenesten i tråd med 

utviklingen av nasjonal helsepolitikk. 

12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal 

tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for 

prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak. 

13. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør utvikle helhetlige 

pasientforløp for de som har behov for sammensatte tjenester fra rusbehandling, psykisk 

helsevern og somatikk. Styret ber administrerende direktør iverksette en prosess for å øke 

integrering og samhandling mellom rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. 

14. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak som 

viser hvordan kvalitetsmål skal nås. Helseforetakene skal ha særlig fokus på 

kvalitetskravene som er satt for epikrisetid, gjennomsnittlig ventetid, fristbrudd og antall 

korridorpasienter. Helse Midt-Norge skal ta i bruk indikatorer for behandlingskvalitet og 

pasienttilfredshet. Brukerne inviteres med i arbeidet. 

15. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak om 

hvordan den samlede intensivkapasiteten skal sikres med bakgrunn i den oppgavedelingen 

- side 4 av 7 -

som vedtas. 


STYRET 


16. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak om 

behovet for kompetanse og rekruttering av personell. Styret ber om at 

utdanningsinstitusjonene involveres i dette arbeidet. 

17. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at virksomheten legger til rette for 

aktiv brukermedvirkning i behandling og på systemnivå. 

18. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak med 

forslag til organisering av de mindre spesialitetene. Det skal utarbeides en plan for 

hvordan avtalespesialister kan innpasses som en del av en samlet spesialisthelsetjeneste. 

19. Styret for Helse Midt-Norge ber administrerende direktør igangsette arbeidet med en 

strategi for universitetssykehusfunksjonen, der en fokuserer på universitetssykehusets 

regionale rolle i pasientbehandling, utdanning og forskning. Styret ber om at de andre 

helseforetakene og NTNU involveres i arbeidet. 

20. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram en 

gjennomføringsplan for de omstillingene som er vedtatt. 

21. Styret for Helse Midt- Norge RHF vurderer Strategi 2020 som retningsgivende for 

foretaksgruppen, der de lokale helseforetakene skal komme tilbake med en konkretisering 

av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Dette gjelder spesielt tilbudet til de store og 

økende pasientgrupper, fødetilbudet, det akuttkirurgiske tilbudet og tilbudet til syke barn. 

Bruken av beredskap og passiv vakt må gjennomgås ved alle sykehus og skal reduseres i 

alle foretak. 

Styret peker på at Strategi 2020 legger til grunn at geografiske forhold skal vektlegges ved 

utforming av tjenestetilbudet. 

22. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm dir. innlede drøftinger med Helse Nord, Helse 

Sør-Øst, og Helse Vest for å sikre likeverdige tjenester i skjæringspunktet mellom 

regionene. 

23. Styret i Helse Midt- Norge ber seg forelagt en plan innen oktober 2010 for fordeling av 

planlagt kirurgi i Midt Norge, som bidrar til å styrke fagmiljøene i lokalsykehusene. 

___________________________________________________________________________ 

- side 5 av 7 -


STYRET 


Sak 26/2010 Helhetlige helsetjenester – felles ansvar. 

En felles strategi for samhandling mellom kommunene i Nord Trøndelag 

og Helse Nord-Trøndelag HF 

Protokoll 

Administrerende direktør henviste til vedtatt strategi for Helse Nord-Trøndelag, og om at 

punktet om utvikling av samhandlingsstrategi sammen med kommunene nå er innfridd. 

Kari Bratland Totsås orienterte om prosessen fram mot og innholdet i samhandlingsstrategien 

vedtatt av Samarbeidsutvalget 10. juni 2010. 

Samhandlingsdirektør Daniel Haga understøttet det aktive arbeidet som Helse Nord-Trøndelag 

har opp mot kommunene. 


Vedtak 

Styret for Helse Nord-Trøndelag HF slutter seg til felles strategi for samhandling mellom 

kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF. 

___________________________________________________________________________ 

Sak 27/2010 Orienteringssaker 

Protokoll 

1. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge 03.06.10 

Steinar Aspli viste til protokollen. 

2. Protokoll fra møte i samarbeidsutvalget 10.06.10 


3. Protokoll fra møte i brukerutvalget 14.06.10 


4. Driftsrapport for mai 2010 

Assisterende direktør Mads Berg gikk gjennom sentrale drifts- og 

kvalitetsindikatorer for mai. Foretaket har en svikt i aktivitet i forhold til plan, og 

ligger etter budsjett for mai måned isolert. Økonomisk resultat hittil i år er om lag 

tre millioner bedre enn budsjett. 

Berg gikk gjennom den enkelte indikator. 

Informasjonssjef Trond G. Skillingstad viste analyseresultat av mediedekning av 

midtnorske helseforetak gjennomført av Opoint. Analysen viser at Helse Nord- 

Trøndelags mediedekning er den mest positive av alle helseforetak i regionen i 

første kvartal. 

- side 6 av 7 -


STYRET 


5. Rapport i forbindelse med krav fra styret om korrigering av foretakets drift: 

o Brudd på frist for vurdering av henvisninger. 

Rapport fra arbeidsgruppe 

o Minst 80 % epikriser innen sju dager. 


o Maksimalt 5 % strykninger fra operasjon. 


Administrerende direktør gjorde rede for hvordan styrets oppdrag (jf. styresak 

18/2010 i Helse Nord-Trøndelag) på enkeltindikatorer følges opp administrativt. 

Administrerende direktør understrekte at det er stor oppmerksomhet på disse 

indikatorene i organisasjonen og direktøren vil komme tilbake til styret i saken. 

6. Andre orienteringer 

Ingen andre orienteringer 

Steinkjer, 17.06 2010 

Steinar Aspli 

Inger Marit Eira-Åhrén Margrethe Mære Husby Siw Bleikvassli 

Ragnhild Torun Skjerve Asbjørn Hofsli Torgeir Schmidt-Melbye 

Rolf Gunnar Larsen Jørgen Selmer Inger Anne Holm 

Petter Himo 

- side 7 av 7 -

Helhetlige helsetjenester 

– FELLES ANSVAR 

En felles strategi for samhandling 

mellom kommunene i Nord-Trøndelag 

og Helse Nord-Trøndelag HF 

Helse Nord-Trøndelag

Innholdsfortegnelse 

1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

2. Behovet for bedre samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

2.1 Samhandlingsreformen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

2.2 Sykeheimer – Lokalmedisinske sentra . . . . . . . . . 5 

3. Helhetlig planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

4. Overordnet målsetting for samhandlingen . . . . . . 8 

5. Strategier og målområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

5.1 Arkitektur for samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

5.1.1 Basisavtale for samhandling mellom kommunene 

og helseforetaket i Nord-Trøndelag . . . . . . . . . . . 9 

5.1.2 Samarbeidsutvalget mellom kommunene 

og spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag . . . . . 10 

5.1.3 “Kommuneregioner” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

5.1.4 Andre samarbeidsfora mellom kommuner 

og spesialisthelsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

5.1.5 Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

5.2 Kommunikasjon i samhandlingsstrategien . . . . . . 12 

5.3 Helsefremmende og forebyggende strategier. 

Læring og mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

5.4 Forsknings- og fagutviklingsstrategier . . . . . . . . . . 15 

5.5 Standardisering av pasientforløp . . . . . . . . . . . . . 16 

5.6 Oppgavedeling som strategi . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

5.7 Dokumentasjon og utvikling av felles 

styringsindikatorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

5.8 Rekrutterings- og kompetansefremmende strategier 18 

5.9 Elektroniske samhandlingsstrategier . . . . . . . . . . . 18 

5.10 Økonomiske stimuleringsordninger . . . . . . . . . . . 19 

6. Handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

6.1 Tiltak i 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

6.2 Tiltak i 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

6.3 Tiltak i 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

7. Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Utarbeidet i regi av 


10. juni 2010 

Vedtatt av 


10. juni 2010 

1. Innledning 

En av hovedutfordringene i norsk helsevesen er 

fragmenteringen av tjenestene. Mangelfull helhetstenkning 

og koordinering er en viktig årsak til 

pasientopplevd og systemmessig kvalitetssvikt, 

dårlig ressursutnyttelse og et svekket omdømme. 

“Dårlig samhandling kan og må beskrives som et 

organisatorisk og systemmessig problem. Men først 

og fremst må vi forstå at dette er et problem som 

gir unødig lidelse og problemer for pasient/bruker 

og pårørende” (HOD notat nr. 1, 2008:1). 

Tiltak som kan styrke samhandlingen i helsevesenet 

innebærer et gevinstpotensial, både for den enkelte 

bruker og for samfunnet som helhet. Slike tiltak gjør 

oss i stand til bedre å løse helsevesenets oppgaver, 

både i nåtid og framtid. 

Dersom helsetjenestene skal utvikles i en 

sammenhengende kjede, må sykehus og 

kommuner samarbeide med grunnlag i felles 

virkelighetsforståelse, felles mål og virkemidler. 

Samarbeidsutvalget mellom kommunene 

i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF 

behandlet i sitt møte 1/3-2010 “Innspill til modell 

for organisering av samhandling og videre arbeid 

med framtidige strategier”. Dette danner grunnlag 

for å utvikle en felles samhandlingsstrategi gjennom 

en prosess som munner ut i en handlingsplan 

innen 1. juni 2010. 

Samarbeidsutvalget gjorde 1/3-2010 følgende vedtak: 

“Samarbeidsutvalget tar forslag til videre opplegg 

for framtidige strategier for samarbeidsutvalget 

til etterretning og oppnevner Samarbeidsutvalget 

som styringsgruppe for arbeidet. Det oppnevnes 

to medlemmer fra kommunene til strategigruppa 

og to fra Helse Nord-Trøndelag HF. Kari Bratland 

Totsås vil være leder for strategigruppa. Det utnevnes 

egen sekretær for strategiutvalget”. 

Strategigruppa har bestått av følgende medlemmer: 

Samhandlingssjef Kari Bratland Totsås, 

Helse Nord-Trøndelag HF (Leder) 

Kommunalsjef velferd Tone Haugan, 

Verdal kommune 

Pleie- og omsorgsleder Håkon Kolstrøm, 

Grong kommune 

Medisinskfaglig rådgiver Dagfinn Thorsvik, 


Avdelingsleder Bernt Harald Opdal, 

psykiatrisk klinikk, Helse Nord-Trøndelag HF 

Helsefaglig rådgiver Øyvind Stenvik, 

Helse Nord-Trøndelag HF (Sekretær) 

• • • 2 • • • Strategi for samhandling • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Strategi for samhandling • • • 3 • • •

2. Behovet for bedre samhandling 

2.1 Samhandlingsreformen 

Etter forberedende arbeid 

med Samhandlings reformen 

(Stortingsmelding nr. 47 

2008–2009) ble innstillingen 

fra Stortingets helseog 

omsorgskomite behandlet 

i Stortinget 27/4-2010. 

Innledningsvis i denne 

innstillingen er det pekt 

på de store utfordringene 

helsetjenestene står overfor: 

• Behovet for sterkere 

koordinering av tjenestene 

• Utilstrekkelig innsats for 

å begrense og forebygge 

sykdom 

• Den demografiske utvikling 

og endring i sykdomsbildet 

som vil kunne true samfunnets 

økonomiske bæreevne 

I et sammendrag av Stortingsmelding 

nr. 47 skisseres deretter innsats - 

områdene og tiltakene i forhold til 

• Ny framtidig kommunerolle 

• Styrking av forebyggingsarbeidet 

• Spesialisthelsetjenestens organisering 

og oppgaver 

• Krav til ledelse og organisering 

• Frivillige organisasjoners rolle 

• Pasientrolle og pasientforløp 

• Bedre legetjenester i kommunene 

• Kompetent helsepersonell 

• Etablering av økonomiske insentiver 

I komiteens merknader til innstillingen er det 

tatt utgangspunkt i målsettingen om å redusere 

sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige 

tjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig 

økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes 

livssituasjon. Det er vist til at disse målsettingene 

kan nås gjennom 

• Styrking av kommunehelsetjenesten 

• Økt satsing på folkehelsearbeid 

• Etablering av lokalmedisinske sentra 

• Utvikling av lokalsykehusenes rolle 

i spesialisthelsetjenesten 

2.2 Sykeheimer – Lokalmedisinske sentra 

De hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenestene 

i kommunene er, og vil i enda sterkere grad 

i årene som kommer, være kjernefunksjoner i den 

kommunale helsetjenesten. Det har vært rettet mye 

oppmerksomhet mot sykeheimenes funksjoner. Det 

er viktig å påpeke at disse i stor grad avhenger av: 

• Velfungerende hjemmebaserte tjenester 

• Tydelig fokus på identifisering av risikogrupper 

og forebyggende strategier 

• Klare målsettinger for hvilke tjenester sykeheimene 

skal kunne yte 

• Personellressurser og kompetanse som står 

i forhold til disse målsettingene 

Med grunnlag i Stortingsmelding nr. 47 er det ikke 

uten videre mulig å tegne et ensartet bilde av 

hvordan de kommunale institusjonene skal utvikles 

for å møte utfordringene. “Det synes klart at 

målsettingene for samhandlingsreformen vil 

innebære behov for en faglig og ressursmessig 

styrking av sykeheimer for å kunne overta noen av 

de funksjonene sykehusene har i nå-situasjonen.” 

Det er allerede rundt omkring i vårt land 

etablert distriktsmedisinske sentre (DMS). 

Slike sentre inneholder ulike typer tjenester, 

bl.a.; “intermediære sengeplasser”, spesialist - 

poliklinikker, dialyseenheter osv. Begrepet 

“intermediære” behandlingstilbud blir i 

nå-situasjonen “..definert som spesialisttjenester 

i overgangsfasen mellom sykehus og kommune”, 

og gjelder pasienter som er ferdig utredet i sykehus 

og kan gjennomføre behandlingen med en lavere 

ressursinnsats i et DMS. Slike institusjonsplasser blir 

dermed en “mellomstasjon” mellom nivåene, hvor 

målgruppa er pasienter “på veg ut fra sykehus”. 


I planleggingen og gjennomføringen av 

Samhandlingsreformen vil det også være behov 

for å gi tjenester til pasienter som på kort varsel har 

behov for observasjon, funksjonsvurdering, enklere 

diagnostikk, behandling og rehabilitering, og som 

ofte i dagens praksis innlegges i sykehus som 

øyeblikkelig hjelp – pasienter som er “på veg inn 

til sykehus”. I hovedsak gjelder dette risikoutsatte 

pasienter med en eller flere kroniske sykdommer, 

pasienter som i den kommunale legevakttjenesten 

eller i de hjemmebaserte tjenestene, har behov 

for tettere oppfølging enn hva det vil være mulig 

å yte i pasientens bolig. 

De distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal gi 

et allmennpsykiatrisk behandlingstilbud nært 

brukeren og i nært samarbeid med kommunene. 

Ifølge Stortingsmelding nr. 25 (1997–98) skal DPS 

ivareta følgende funksjoner: Poliklinisk behandling, 

dagbehandling, korttids døgnbehandling, langtids - 

behandling og psykososial rehabilitering samt 

rådgiving og veiledning overfor kommunale 

tjenester. 

I tillegg til DMS og DPS har vi også rehabiliterings - 

sentre, som gir et tilbud om rehabilitering/ 

opptrening til brukere som har behov etter 

en somatisk sykdom eller skade. 

Forutsetninger for at kommunene skal kunne 

ivareta de pasientgruppene som i det foregående 

er beskrevet å være “på veg inn” eller “på veg ut”, 

vil bl.a. være: 

• Flere ansatte og høyere kompetanse i sykeheimene 

• God tilgang til legetjenester gjennom hele døgnet 

• En organisering som sikrer dialog mellom den 

lokale legetjenesten og spesialisthelsetjenesten 

• Løpende samhandling mellom en slik enhet 

og kommunens øvrige tjenester 

Fra tidligere er begrepet “forsterket sykeheim” 

benyttet om slike kommunale institusjoner. 

Stortingsmelding nr. 47 lanserer begrepet “lokal - 

medisinske sentra” som en alternativ betegnelse 

på disse institusjonene. Det er innlysende at 

organiseringen av slike sentre i mange tilfeller 

vil forutsette et planmessig samarbeid mellom 

to eller flere kommuner for å sikre grunnlaget 

for stabil og effektiv drift. “Gjennomføringen 

av Samhandlingsreformen må ha som resultat 

at denne funksjonen blir en del av den ordinære 

kommunale helsetjenesten.” 

I oppfølgingen og gjennomføringen av Stortings - 

melding nr. 47 vil det i denne sammenheng bli en 

utfordring for kommunene å finne fram til en riktig 

avveining mellom oppgaver som bør og skal løses 

i den enkelte kommune, i forhold til oppgaver 

som best kan løses gjennom interkommunale 

forpliktende avtaler. Det vil også bli en utfordring 

å utarbeide klare effektmål og synliggjøre resultater 

som en del av grunnlaget for en omfordeling 

av ressurser mellom helseforetak og kommuner. 

Velfungerende “lokalmedisinske sentra” 

vil i forbindelse med reformen som omfatter 

organiseringen av kommunehelsetjenesten 

og oppgavedelingen i forhold til spesialist - 

helsetjenesten, være en viktig forutsetning 

for å oppfylle de overordnete målsettingene. 

Funksjonen kan oppsummeres slik: 

• En ny sentral del av den offentlige helsetjenesten 

• Kommunale institusjoner med flere tjenester 

som er tilpasset lokale forhold 

• Institusjoner som utfordrer tradisjonell 

tenkning om profesjonenes arbeidsområder 

og ansvars delingen mellom tjenestenivåene 

• Institusjoner med lavterskeltilbud til befolkningen 

• Kompetanse- og ressurssentre for pasienter, 

pårørende, helsepersonell, brukerorganisasjoner, 

frivillige organisasjoner m.fl. 

I utformingen av en felles strategi for kommunene 

og spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag, vil det 

være nødvendig å bygge på hovedtrekkene i den 

nasjonale strategien. Det vises til etterfølgende 

strategier, målområder og tiltak. 

3. Helhetlig planlegging 

For alle aktiviteter som utløses i den 

videre oppfølging av strategidokumentet, 

skal følgende kontrollpunkter være 

gjennomdrøftet og besvart før oppstart: 

• Målsetting 

• Tiltak 

• Ansvar/organisering 

• Start/slutt 

• Kommunikasjon 

• Ressursbehov/kostnader 

• Effektmål 

• Evaluering 

• Rapportering 

Å operasjonalisere vil si: 

• Å beskrive hva som skal prioriteres, styres 

og koordineres innenfor et definert tidsrom. 

Dette kan eksempelvis skje gjennom en 

plan som omfatter deler av året, eller 

evt. hele året. 

• Å beslutte hvilke instanser som iverksetter 

og gjennomfører tiltak innenfor definerte 

rammer. 

• Å sørge for at de innsatsområder og tiltak 

som settes i fokus, blir fulgt opp gjennom 

egnet måling, evaluering og rapportering. 

• Å sørge for at det ved slutten av året, eller 

ved prosjektslutt, blir utarbeidet en rapport 

som oppsummerer aktiviteter og resultatene 

ved den virksomheten som er utløst. 

Rapporten vedlegges aktuell statistikk 

som viser den enkelte kommunes bruk 

av spesialisthelsetjenester. 

• Å sørge for at viktige resultater og 

erfaringer blir gjort kjent for samarbeids - 

instanser, brukergrupper og allmennheten 

gjennom de mediestrategier man har 

vedtatt å anvende. 

Årsrapporten danner grunnlag for en 

evaluering og gir noe av grunnlaget for 

neste års plan. 


4. Overordnet målsetting for samhandlingen 

Mellom kommunene og helseforetaket skal en felles strategi 

og strukturerte samarbeidsformer bidra til: 

• At brukerne opplever en likeverdig, helhetlig og forutsigbar tjeneste 

med god kvalitet på bruker-, system- og fagnivå. 

• At oppgavedelingen mellom tjenesteyterne innrettes ut fra målsettingen 

om en mer effektiv (samfunnsøkonomisk) utnyttelse av disponible ressurser. 

• At effekten av styrket samhandling er målbar og blir evaluert. 

5. Strategier og målområder 

5.1 Arkitektur for samhandling 

Med “arkitektur” menes fastlagte organisatoriske 

samarbeidsstrukturer som sikrer at virksomheten 

utøves i et oversiktlig faglig og administrativt 

nettverk. Innenfor dette nettverket skal samarbeidet 

være forankret i de strategier som til enhver tid 

gjelder og de oppgaver/tiltak som blir prioritert. 

5.1.1 Basisavtale for samhandling mellom 

kommunene og helseforetaket i Nord-Trøndelag 

MÅLSETTING 

Gjennom skriftlige avtaler mellom likeverdige parter 

skal det utvikles en samhandlingskultur som fører 

til at brukere får helhetlige og forutsigbare tjenester. 

Diagnostikk, øvrig kartlegging, behandling, 

habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg skal 

gjennomføres slik at enkelttiltak forberedes og 

iverksettes i et samarbeid mellom bruker, pårørende, 

primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 

i en sammenhengende tiltakskjede. 

Tiltak År 

Basisavtalen justeres, og gis utvidet gyldighet til 31/12-2011 2010 

Det iverksettes et arbeid med en mer omfattende revisjon av Basisavtalen 2011 

sett i lys av Samhandlingsreformens videre konkretiseringer 


5.1.2 Samarbeidsutvalget mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag 

MÅLSETTING 

Samarbeidsutvalget består av representanter 

Gjennom formalisert samarbeid mellom aktørene i 

fra Helse Nord-Trøndelag HF, representanter 

helsetjenesten skal det sikres god dialog og erfarings - 

fra kommunene i Nord-Trøndelag oppnevnt 

utveksling, som et grunnlag for at pasientene får 

av KS, representant fra rehabiliterings - 

en mer helhetlig tjeneste, og et felles eierskap til 

institusjonene samt at representant fra 

tjenestene. Samarbeidsutvalget skal være avtalemessig 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har møterett. 

forankret i Basisavtale for samhandling mellom 

Nåværende Samarbeidsutvalg er valgt for 

nivåene og utøver sin virksomhet med grunnlag 

perioden 1.1.2010 til 31.12.2012. 

i de omforente overordnete strategiske målene. 

Tiltak År 

Årsplan for 2010 fastlegges med grunnlag i Strategiplan 2010 

Årsplan for 2011 utarbeides 2010 

Årsrapport for 2010 2011 

Samarbeidsutvalget har minimum seks møter i året 2011 

Gjennomgang av felles styringsindikatorer to ganger årlig 2011 

Helseledernettverk i Nord-Trøndelag KS/Fylkesmannen/Spesialisthelsetjenesten 2010 

5.1.3 “Kommuneregioner” 

Det er 24 kommuner 

i Nord-Trøndelag. 

I tillegg har Helse 

Nord-Trøndelag HF 

ansvar for å tilby 

spesialisthelsetjenester 

til to kommuner 

i Sør-Trøndelag 

og en kommune 

i Nordland. 

RISSA 

Roan 

Rissa 

LEKSVIK 

Leksvik 

Osen 

Lauvsnes 

Stjørdal 

Namdalseid 

Malm 

Åsen 

Rørvik 


ROAN 

OSEN 

MOSVIK 

FROSTA 

VIKNA 

FLATANGER 

VERRAN 

INDERØY 

Strømmen 

Mosvik 

Levanger 

Hommelvik 

Abelvær 

Seierstad 

Statland 

Bangsund 

NAMDALSEID 

Beitstad 

Skogn 

LEVANGER 

STJØRDAL 

NAMSOS 

Sparbu 

Meråker 

LEKA 

Leka 

NÆRØY 

FOSNES 

Kolvereid 

Kopperå 

Salsbruket 

Verdal 

Høylandet 

Overhalla 

Namsos 

MERÅKER 

Salsvatnet 

OVERHALLA 

Snåsavatn 

Namsen 

Steinkjer 

STEINKJER 

VERDAL 

Feren 

Terråk 

HØYLANDET 

Grong 

Snåsa 

SNÅSA 

GRONG 

Namsskogan 

NAMSSKOGAN 

Sanddøla 

Tunnsjøen 

Skorovatn 

RØYRVIK 

Nordli 

Limingen 

LIERNE 

Store Namsvatnet 

Limingen 

Rengen 

MÅLSETTING 

Som ledd i overordnete mål kan det være formålstjenlig 

å legge kommunenes samhandlingsaktivitet 

til regionale strukturer. Det forutsettes at det 

arbeides videre med å få hensiktsmessig struktur 

og størrelse på samarbeidende kommuneområder 

i Nord-Trøndelag. 

Hensikten med etablering av “kommuneregioner” 

kan bl.a. være å: 

• Identifisere felles oppgaver 

• Utvikle hensiktsmessige strategier for 

å løse slike oppgaver 

• Organisere og gjennomføre de tiltak 

oppgavene krever 

• Ivareta representasjon overfor andre 

samarbeidsinstanser 

Tiltak År 

Kommunenes tilhørighet til “kommuneregioner” avklares 2010 

“Kommuneregionene” etablerer samhandlingskoordinatorordning 2011 

Selv om det fastlegges en ordning som beskriver kommunenes regionvise tilhørighet, vil det i enkelte 

sammenhenger sannsynligvis være behov for at noen kommuner eller “kommuneregioner” også 

innretter et samarbeid ut over regiongrensene. Eksempler på dette er namdalskommuner som 

samarbeider om legevakt og en felles rehabiliteringsinstitusjon på Høylandet. Leksvik kommune 

som vurderer samarbeidsordninger mot andre kommuner på Fosenhalvøya gjennom Fosen DMS. 

Stjørdal kommune som samarbeider med kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital. 

5.1.4 Andre samarbeidsfora mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste 

MÅLSETTING 

Kunnskap om aktiviteter på ulike samarbeidsarenaer skal gi mulighet 

for koordinering av oppgaver, ressurser og erfaringsutveksling. 

Dette omfatter andre arenaer hvor representanter for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 

er deltakere, eksempelvis faglige og administrative samarbeidsarenaer mellom kommunene, 

“kommuneregioner” og aktører i helseforetaket, fellesarenaer på fylkesnivå, regionale fora. 

Det finnes en rekke slike fora. I tiltakslisten er det satt fokus på hvilke fora som er et grunnlag 

for å sikre en god “samhandlingsarkitektur”. 


Tiltak År 

Årlig Samarbeidskonferanse mellom kommunene/KS, Helse Nord-Trøndelag HF og rehab.inst. Etablert 

Medisinskfaglig forum for namdalsregionen 2010 

Medisinskfaglig forum for innherredsregionen 2010 

Etablering av en ordning med klinikkvise koordinatorer for samhandling 2010 

Faste møter mellom hver “kommuneregion” og Helse Nord-Trøndelag HF med fokus 

på aktuelle saker 2011 

Faste møter mellom samhandlingsenheten i Helse Nord-Trøndelag HF 2011 

og samhandlingskoordinator for den enkelte “kommuneregion” 

5.1.5 Brukermedvirkning 

MÅLSETTING 

Brukermedvirkning skal være en integrert del av 

samhandlingsstrategien for å sikre at så vel den 

enkelte bruker som brukergrupper får sine 

interesser ivaretatt i planlegging og gjennomføring. 

Tiltak År 

Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag blir tillagt oppgaven som referansegruppe 2010 

i utviklingen av en felles samhandlingsstrategi 

Brukerutvalget oppnevner en fast representant til Samarbeidsutvalget 2010 

Brukerorganisasjonene skal være representert i alle utredningsoppgaver 2010 

og samhandlingsprosjekter som berører brukernes interesser 

5.2 Kommunikasjon i samhandlingsstrategien 

MÅLSETTING 

Styrket tillit til helsetjenestene gjennom aktiv og 

målrettet kommunikasjon mellom helseaktørene, 

og mellom helsetjenesten og befolkningen. I tillegg 

til god kommunikasjon og samhandling mellom 

kommunene og helseforetaket, er det viktig 

at det utvikles god intern kommunikasjon og 

samhandling mellom ulike aktører internt i den 

enkelte kommune og internt i helseforetaket. 

Samhandlingen mellom partene i helsetjenesten 

skal være preget av åpenhet og respekt. Prosesser 

og tiltak innenfor samhandlingsfeltet skal preges 

av åpenhet og tigjengelighet. 

Tiltak År 

Kommunikasjonslinjer styrkes i alle ledd 2010 

Det skal opprettes et eget nettsted for samhandling 2011 

Samhandlingen mellom partene i helsetjenesten skal være preget av åpenhet og respekt 

• Strategier og handlinger som påvirker andre i helsetjenesten, skal aktivt kommuniseres til disse 

• Informasjonen gjøres så langt som mulig, tilgjengelig på web 

• Samarbeidsinstanser (organisasjoner og personer) skal omtales med respekt 

• De ulike delene av helsetjenesten må tilstrebe å opptre samordnet 

Prosesser og tiltak innenfor samhandlingsfeltet skal preges av åpenhet og tilgjengelighet 

• Saklister, protokoller, deltakeroversikt og andre beskrivelser av ulike møtearenaer skal gjøres tilgjengelig 

for innsyn via internett 

• Samarbeidsutvalget og underliggende utvalg/arbeidsgrupper skal aktivt søke medieeksponering 

av egen virksomhet og konkrete forbedringer som iverksettes 

Kommunikasjonslinjer styrkes i alle ledd 

• Gjennom opprettelse av administrative og faglige arenaer under Samarbeidsutvalget 

• Mellom tjenesteyterne og brukerne (involvering av allmennheten, brukergrupper, Brukerutvalget) 

(kfr. punkt 5.1.5) 

• Mellom helseaktørene (kfr. punkt 5.1.4) 

• Overfor befolkningen gjennom åpen, tilgjengelig og aktiv informasjon 


5.3 Helsefremmende og forebyggende strategier. Læring og mestring 

MÅLSETTING 

En av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver 

er opplæring av pasienter og pårørende. 

Spesialisthelsetjenesten skal også fremme folkehelse 

og motvirke sykdom. Disse oppgavene må løses 

i samarbeid mellom kommunene og spesialist - 

helsetjenesten, og det er viktig at rollefordelingen 

mellom kommunen og helseforetakene blir 

avklart. 

Helsefremmende arbeid er befolkningsrettet og angår de fleste samfunnssektorer i tillegg 

til helse tjenesten. Kommunene og spesialisthelsetjenesten må samarbeide for å identifisere 

befolkningsgrupper, vurdere og iverksette tiltak. 

Forebyggende helsearbeid er individrettet og skal hindre at sykdom oppstår, – at sykdom forverrer 

seg, eller at sykdom gir komplikasjoner. Forebyggende helsearbeid er helsetjenestens oppgave, 

og må løses i et samarbeid mellom bruker, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. 

Primærforebygging har som mål å oppnå god helseatferd, være frisk og unngå sykdom og skade. 

Eksempler er helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vaksinering, ulykkesforebygging, helseopplysning, 

lavterskeltilbud rettet mot risikogrupper. 

Sekundærforebygging har som mål å forebygge tilbakefall og holde seg frisk. 

Eksempler er medisinering, aktivisering, røykeavvenning, kostholdsveiledning. 

Tertiærforebygging har som mål å lære å leve med problemet, men hindre at det blir verre. 

Eksempler er å klare dagliglivets gjøremål, trene opp funksjonsevne, læring og mestring (rehabilitering). 

Tiltak År 

Nettverk for helsefremmende og forebyggende arbeid. Etablert 

Årlig samarbeidskonferanse for helsefremmende og forebyggende arbeid 

Ambulante team/poliklinikker for geriatri/demens/alderspsykiatri 2011 

Rådgivning ved livsstilssykdommer 2011 

Utvikling av tilbud innen læring og mestring i kommunal regi, 2011 

med faglig støtte fra helseforetaket og brukerorganisasjonene/likemannsarbeidet 

Etablering og koordinering av ambulante team i kommuner og helseforetak 2012 

5.4 Forsknings- og fagutviklingsstrategier 

MÅLSETTING 

Forsknings- og utviklingsarbeid skal gjennomføres 

innenfor tjenesteområder som er sentrale på 

samhandlingsfeltet, for å øke kunnskapen om 

hvordan tjenestene faktisk virker – og for 

å dokumentere effekter av de tiltak som blir 

iverksatt. 

Det må etterstrebes større samordning av forsknings- og fagutviklingsressurser i Nord-Trøndelag. 

Det er i dag flere miljøer med ulike fortrinn og kvaliteter (NTNU, HiNT, HUNT, Omsorgs - 

forskningssenteret, NAPHA m.fl.). Disse bør kunne forene og utnytte ressurser mer målrettet. 

Helsetjenesten i Nord-Trøndelag må ha en tydeligere rolle på etterspørselssiden når det gjelder 

samarbeid med disse miljøene. 

Undervisningssykeheimenes og undervisningshjemmetjenestens rolle? Her er det arbeid på gang 

med å utvikle konseptene, og det vil relativt snart bli tydeliggjort hvilke funksjoner som blir tillagt disse 

tjenestene. Dette vil også omfatte nye og mer hensiktsmessige betegnelser. Eksempelvis er det foreslått 

å benevne disse tjenestene som Utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunene. 

Tiltak År 

Utvelgelse og kartlegging av pasientforløp og organisatoriske utfordringer 

for prioriterte pasientgrupper 

2010 

Undervisningssykeheimens og undervisningshjemmetjenestens rolle må tydeliggjøres og utvikles 2011 

Samarbeid med forskningsmiljøene om forsknings- og utviklingsoppgaver 2011 

“Kommunediagnose” – Epidemiologisk kartlegging gjennom bruk av HUNT-data 2012 


5.5 Standardisering av pasientforløp 

MÅLSETTING 

Standardisering av pasientforløp (faglig og 

organisatorisk) skal utvikles innenfor relevante 

tjenesteområder, slik at overordnete målsettinger 

i helsetjenesten blir oppfylt og nødvendig/ 

hensiktsmessig koordinering ivaretatt 

• Pasientenes rett til forsvarlige, forutsigbare, 

kvalitetsmessig gode og likeverdige tjenester 

blir sikret 

• Kravet til effektiv samlet ressursutnyttelse 

blir hensyntatt 

• Organisering av tjenestetilbud ut fra 

BEON-prinsippet er førende 

Tiltak År 

Utvikling av samhandlingsmodeller i forhold til alvorlig psykisk syke personer 2010 

som har behov for koordinerte tjenester 

Utvikling av en minstestandard for sykeheimstjenester, herunder organisatoriske løsninger 2011 

for lokalmedisinske sentre 

Pasienter med særlige behov for koordinerte helsetjenester får oppnevnt 2011 

en pasientkoordinator som kontaktpunkt i tjenestene 

Logistikkforbedring med fokus på tydeligere oppgavedeling mellom nivåene, 2012 

redusert variasjon i tilgangen til kompetanse og kapasitet i tjenestene 

5.6 Oppgavedeling som strategi 

MÅLSETTING 

I omtalen av en ny framtidig kommunerolle 

legger helseog omsorgskomiteen i Stortinget 

vekt på en overføring av oppgaver fra spesialist - 

helsetjenesten til kommunene og en klarere 

fordeling av ansvar og oppgaver mellom nivåene. 

Ansvars fordelingen må fastlegges gjennom 

konkretisering av oppgaver. Det skal derfor innføres 

et forpliktende avtalesystem mellom kommuner 

og samarbeidende helseforetak om oppgavedeling 

og samarbeid. Slike avtaler må omhandle prosesser 

og kriterier knyttet til overføring mellom nivåene, 

både ved innleggelse i, og utskrivning fra sykehus. 

Aktuelle oppgaver ut over dagens portefølje 

forutsetter at spesialisthelsetjenesten bidrar med 

kompetansebygging/kompetanseutvikling for de 

kommunene/enhetene som har behov for det, 

MÅLSETTING 

Kommuner og sykehus har hittil i beskjeden 

grad tatt i bruk indikatorer som kan benyttes som 

grunnlag for dialog og evaluering av samhandlingen 

mellom nivåene. En systematisk registrering og 

rapportering av styringsindikatorer mellom 

og at økonomi følger oppgaver som er klart 

definert. 

Komiteens flertall mener at lokalmedisinske sentre 

skal eies og drives av kommunene, selv om det 

i slike sentre også skal kunne tilbys spesialisthelsetjenester. 

Komiteen mener også at fastleger må få 

større innflytelse på inntaksprosedyrene i sykeheimer 

og oppfølging etter innleggelse. Det betinger 

godt forarbeid før inntak i ledige plasser, og det 

forutsetter et system/takstgrunnlag for å kunne 

delta i tildelingsmøtene. Et alternativ kan være 

elektronisk samhandling i forkant og under møtene. 

Et tredje alternativ er at kommunen har egne 

“sykeheimsleger” som ivaretar den medisinske 

vurderingen. 

Stjørdal DMS ble etablert i mars 2007 med 12 intermediære plasser, fire kommunale plasser, 

dialyseenhet og spesialistpoliklinikk innen gynekologi, ortopedi, radiologi, jordmortjeneste, 

samt andre kommunale tjenestetilbud. Et femårig samarbeidsprosjekt mellom Stjørdal kommune, 

Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Midt-Norge RHF. 

Tiltak År 

Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inntrøndelag 2010 

Evaluering og re-design av distriktspsykiatriske sentre (DPS) 2010 

Utarbeidelse av planer for et lokalmedisinsk senter i namdalsregionen 2011 

5.7 Dokumentasjon og utvikling av felles styringsindikatorer 

tjenesteyterne, skal danne grunnlag for evaluering 

av kvaliteten i samhandlingen og bidra til en 

identifisering av innsatsområder, og si noe om 

hvordan avtalt oppgavefordeling fungerer. 

Tiltak År 

Framskaffe oversikt over forskjeller i henvisningsrater, kunnskap om viktige pasientgrupper, 2010 

forbruk av liggedøgn, re-innleggelser, tilgjengelighet til sykeheimstjenester, 

avvik i forhold til Basisavtalen etc. 


5.8 Rekrutterings- og kompetansefremmende strategier 

MÅLSETTING 

Kommunene og helseforetaket har både 

i nå-situasjonen og i årene framover et interesse - 

fellesskap knyttet til samarbeid om utdanning, 

kompetanseutvikling og rekruttering for 

å oppnå stabile og faglig kvalifiserte tjenester 

med tilstrekkelig kapasitet. En strategi på dette 

området må ta utgangspunkt i de fagressurser som 

er sårbare på kort og lang sikt, og mulighetene 

for å skape robuste og attraktive fagmiljø gjennom 

samarbeid. 

Tiltak År 

Utprøving av en ordning med praksiskonsulenter/kompetansekoordinator knyttet til fastlegene 2010 

og pleie- og omsorgstjenesten 

Etablering av et personalnettverk mellom “kommuneregionene” og helseforetaket 2011 

5.9 Elektroniske samhandlingsstrategier 

MÅLSETTING 

Bruk av elektronisk verktøy skal bidra til å effektivisere og kvalitetssikre 

samhandlingen i helsetjenesten, slik at det kommer brukerne til gode. 

Gjennom det nasjonale Meldingsløftet og Regional styringsgruppe for elektronisk samhandling, foregår 

et utviklingsarbeid som også omfatter Helse Nord-Trøndelag og KS. Det er gitt oppdrag til lokale 

koordinatorer på foretaksnivå og Helse Midt-Norge IT (HEMIT) i å bistå med implementeringen både 

i sykehus og primærhelsetjenesten. Arbeidet har vært i gang siden 2008, og det tas sikte på innføring 

av elektroniske henvisninger og svarrutiner og elektroniske epikriser mellom legetjenestene i løpet av 

2011. Deretter utbredning av elektroniske meldinger mellom sykehus og pleie- og omsorgstjenestene. 

Tiltak År 

Innføring av elektronisk henvisning og svarrutiner og elektroniske epikriser 2011 

mellom legetjenesten og sykehus 

Innføring av elektroniske meldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten og sykehus 2011 

5.10 Økonomiske stimuleringsordninger 

MÅLSETTING 

For å understøtte de overordnete mål i 

helse reformen skal det settes inn økonomiske 

virkemidler som bidrar til å fremme samhandlingen. 

Det pågår et nasjonalt arbeid for å utvikle 

hensiktsmessige finansieringsmodeller. 

I påvente av denne avklaring vil det være 

nødvendig med stimuleringstiltak for å komme 

i gang med noen prioriterte samhandlingstiltak. 

Tiltak År 

Det utarbeides prosjektforslag som er egnet til å utprøve effekter og vurdere 2011 



6. Handlingsplan 

6.1 Tiltak i 2010 


Basisavtalen justeres, og gis utvidet gyldighet Arbeidsgruppe er nedsatt 15.4.2010 1.10.2010 

til 31.12.2011 

Årsplan for 2010 fastlegges med grunnlag Samarbeidsutvalget August 

i Strategiplan i plenum 2010 

Årsplan for 2011 utarbeides Samarbeidsutvalget 15.11.2010 

i plenum 

Kommunenes tilhørighet til “kommuneregioner” avklares KS/kommunene 31.12.2010 

Årlig Samarbeidskonferanse mellom kommunene/KS, Samarbeidsutvalget Etablert 

Helse Nord-Trøndelag HF og rehabiliteringsinstitusjonene 

Medisinskfaglig forum for namdalsregionen Arbeidsgruppe nedsatt 2010 

Medisinskfaglig forum for innherredsregionen Arbeidsgruppe nedsettes 2010 

Etablering av en ordning med klinikkvise Helse Nord-Trøndelag HF 31.12.2010 

koordinatorer for samhandling 

Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag blir tillagt Samarbeidsutvalget Juni 2010 

oppgaven som referansegruppe i utviklingen av 

en felles samhandlingsstrategi 

Brukerutvalget oppnevner en fast representant Samarbeidsutvalget Høsten 31.12.2010 

til Samarbeidsutvalget 2010 

Brukerorganisasjonene skal være representert Samarbeidsutvalget 2010 

i utredningsoppgaver og samhandlingsprosjekter 

som berører brukernes interesser 

Kommunikasjonslinjer styrkes i alle ledd Samarbeidsutvalget 2010 

Nettverk for helsefremmende og forebyggende arbeid. Samhandlingsnettverket Etablert 

Årlig samarbeidskonferanse for helsefremmende 

og forebyggende arbeid 

Utvelgelse og kartlegging av pasientforløp Samarbeidsutvalget 2010 

og organisatoriske utfordringer for prioriterte 

pasientgrupper 

Utvikling av samhandlingsmodeller i forhold Nedsatt prosjektgruppe 2009 2012 

til alvorlig psykisk syke personer som har behov 

for koordinerte tjenester 


Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inntrøndelag Samarbeidsprosjekt I drift fra 

mellom kommunene 1.1.2011 

Steinkjer, Inderøy, 

Verran, Mosvik, Snåsa og 


Evaluering og re-design av Startet samtaler mellom 2010 

distriktspsykiatriske sentre (DPS) aktuelle kommuner og 


Framskaffe oversikt over forskjeller i henvisningsrater, Et arbeidsutvalg under 2010 Fast 

kunnskap om viktige pasientgrupper, forbruk Samarbeidsutvalget ordning 

av liggedøgn, re-innleggelser, tilgjengelighet til vurderer hvilke 

sykeheimstjenester, avvik i forhold til Basisavtalen etc. parametre/statistikk- 

grunnlag som bør benyttes 

Utprøving av en ordning med praksiskonsulenter/ Helse Nord-Trøndelag HF 2010 

kompetansekoordinator knyttet til fastlegene og 

pleie- og omsorgstjenesten 

Utarbeidelse av planer for et lokalmedisinsk senter Kommunene 2010 

i namdalsregionen i namdalsregionen 

Helseledernettverk i Nord-Trøndelag KS/ KS og Fylkesmannen 2010 

Fylkesmannen/Spesialisthelsetjenesten 

Kommunikasjon 

Samarbeidsutvalget har ansvar for at bruker - 

medvirkning sikres og at informasjon om justert 

Basisavtale blir gjort kjent blant alle interessenter. 

Det skal også informeres om at en mer omfattende 

revisjon blir iverksatt i 2011. 

Det utarbeides sakliste og skrives referat for alle 

møter i Samarbeidsutvalget. Referatene legges 

ut elektronisk, tilgjengelig for Brukerutvalg, alle 

kommuner, KS, rehabiliteringsinstitusjonene, 

Fylkesmannens representant og Regionalt 

brukerutvalg. Sakliste og referat skal også være 

tilgjengelig på Samarbeidsutvalgets internettsider. 

Årsplan og årsrapport gjøres tilgjengelig på samme 

måte som forrige punkt. 

Samarbeidsutvalget innarbeider sin 

kommunikasjons- og informasjonsstrategi 

som en del av årsplanen. 

Oversikt styringsindikatorer legges ved 


Praksiskonsulenter/kompetansekoordinatorer 

skal blant annet ha oppgaver knyttet til: 

1. Medvirkning i utformingen av pasientforløp 

(felles prosedyrer). 

2. Utvikling av standarder for informasjons - 

utveksling (henvisninger og epikriser). 

Samarbeidsutvalget tar initiativ til en prosess 

som munner ut i konkrete prosjekter i tråd med 

utvalgets anbefalinger. Helse- og omsorgskomiteen 

antyder muligheten av lokalt initierte forsøks - 

prosjekt med kommunal medfinansiering. 



Justering av Basisavtalen vil ikke medføre 

spesielle kostnader ut over arbeidsgruppens 

tidsbruk. 

Samarbeidsutvalgets tidsbruk, reiseog 

møteutgifter. 

Brukerrepresentanters tidsbruk, reiseog 

møteutgifter. 

Opprettelse av kommunikasjonsarenaer 

(administrative/faglige) vil ivareta ulike hensyn, 

og det er avgjørende at kommunikasjonsmålene 

som er satt i strategien drøftes mellom aktørene. 

Eventuelle tiltak innenfor kommunikasjon som 

utløser spesifikke kostnader vil kunne være: 

annonsering, egne målinger av tillit/brukertilfredshet, 

opprettelse av nye informasjonsorgan m.m. 

Effektmål 

Justert Basisavtale er implementert i kommuner 

og helseforetaket innen 31.12.2010. 

Samarbeidsutvalgets årsplan og årsrapport. 

Andel brukere med tillit til helsetjenesten 

i Nord-Trøndelag skal øke for hvert år. 

Nord-Trøndelag fylke skal ha høyest andel 

brukere som uttrykker tillit til tjenesteyterne. 

Prosjekt og planer med tilknytning til 

samhandlings strategiene skal omfatte planer 

for kommunikasjon. 

Det skal dokumenteres at brukerne har 

deltatt i utviklingsprosjekt som er knyttet 

til samhandlingsstrategiene. 

Informasjon som er relevant for andre 

i helsetjenesten er gjort mer tilgjengelig. 

Medieeksponering innenfor samhandling økes. 

Ett pasientforløp ferdig medio 2011. 

Evaluering 

Vil skje i forbindelse med at justert Basisavtale 

foreligger. 


Rapportering 


6.2 Tiltak i 2011 


Det iverksettes et arbeid med en mer Samarbeidsutvalget 2011 2012 

omfattende revisjon av Basisavtalen sett i lys av iverksetter og gir mandat 

Samhandlingsreformens videre konkretiseringer 

Årsrapport for 2010 Samarbeidsutvalget Februar 2011 

Samarbeidsutvalget har minimum seks møter i året Samarbeidsutvalget 2011 

Gjennomgang av felles styringsindikatorer to ganger årlig Helseforetaket er ansvarlig 2011 

“Kommuneregionene” etablerer en Den enkelte 1.1.2011 

samhandlingskoordinatorordning kommuneregion 

Faste møter mellom hver “kommuneregion” Samhandlingssjef i HNT og 2011 

og Helse Nord-Trøndelag HF med fokus samhandlingskoordinator 

på aktuelle saker i “kommuneregionene” 

Faste møter mellom samhandlingsenheten i Samhandlingssjef i HNT og 

Helse Nord-Trøndelag HF og samhandlingskoordinator samhandlingskoordinator 

for den enkelte “kommuneregion” i “kommuneregionene” 

Det skal opprettes et eget nettsted for samhandling Samarbeidsutvalget 2011 

Ambulante team/poliklinikker for geriatri/ Samarbeidsutvalget 2011 

demens/alderspsykiatri 

Rådgivning ved livsstilssykdommer “Kommuneregionene” 2011 

med støtte fra HNT 

Utvikling av tilbud innen læring og mestring Samarbeidsutvalget 2011 

i kommunal regi med faglig støtte fra helseforetaket 

og brukerorganisasjonene/likemannsarbeidet 

Undervisningssykeheimens og undervisnings- Samarbeidsutvalget 2011 

hjemmetjenestens rolle må tydeliggjøres og utvikles 

Samarbeid med forskningsmiljøene Samarbeidsutvalget 2011 

om forsknings- og utviklingsoppgaver 

Utvikling av en minstestandard for Avvente politisk vedtak? 2011 

sykeheimstjenester,herunder organisatoriske Iverksette et forberedende 

løsninger for lokalmedisinske sentre arbeid? 

Pasienter med særlige behov for koordinerte Kommunene 2011 

tjenester får oppnevnt en pasientkoordinator 

som kontaktpunkt i tjenestene 



Etablering av et personalnettverk mellom Helse Nord-Trøndelag HF 2011 

kommunene og helseforetaket 

Innføring av elektronisk henvisning og svarrutiner Helse Nord-Trøndelag HF 2011 

og elektroniske epikriser mellom legetjenesten og HEMIT 

og sykehus 

Innføring av elektroniske meldinger mellom pleie- Helse Nord-Trøndelag HF 2011 

og omsorgstjenesten og sykehus og HEMIT 

Det utarbeides prosjektforslag som er egnet til Samarbeidsutvalget 2011 

å utprøve effekter og vurdere hensiktsmessighet 

av økonomiske insentiver 

Kommunikasjon 

Samarbeidsutvalget har ansvar for at bruker - 

medvirkning sikres og at informasjon om revisjon av 

Basisavtalen blir gjort kjent blant alle interessenter. 

Definerte “kommuneregioner” må fortrinnsvis 

organisere sin virksomhet under en koordinerende 

instans. På samme måte som helseforetaket har 

en samhandlingssjef, bør det også være 

etablert en samhandlingskoordinator for den 

enkelte kommuneregion. 

Det utarbeides sakliste og skrives referat 

fra de faste møtene, som sendes til aktører 

i samhandlingsnettverket. 


Vil avhenge av hvilken organisering som blir 

valgt i forhold til revisjon av Basisavtalen. 

Samarbeidsutvalgets tidsbruk, reiseog 

møteutgifter som følge av økt møteaktivitet. 

Etablering av koordinerende instans for hver 

kommuneregion kan medføre økt tidsbruk, 

reiseog møteutgifter. 

Effektmål 

Revidert Basisavtale foreligger i 2012. 

Årsrapport foreligger. 

Koordinerende instans i den enkelte 

kommuneregion er etablert. 

Samarbeidsutvalget blir i stand til å gjennomføre 

planlagt samarbeid og holde løpende oversikt over 

samhandlingsrelaterte aktiviteter i nordtrøndersk 

helsetjeneste. 

Evaluering 

Vil skje i forbindelse med at revidert Basisavtale 

foreligger. 

Årsrapport fra Samarbeidsutvalget. 

Rapportering 

I forbindelse med avsluttet arbeid/iverksetting 

av revidert Basisavtale, og i Samarbeidsutvalgets 

årsrapport for 2011. 

Det utarbeides en årlig oversikt fra hver 

kommuneregion til Samarbeidsutvalget, 

med presentasjon av gjennomførte og planlagte 

aktiviteter. 

Samarbeidsutvalget skal løpende være/holde seg 

informert om aktivitet i samarbeidsfora, herunder 

deres mandat, sammensetning og arbeidsform. 

6.3 Tiltak i 2012 


Etablering og koordinering av ambulante team “Kommuneregionene” og 2012 

i kommuner og helseforetak Helse Nord-Trøndelag HF 

“Kommunediagnose” – Epidemiologisk kartlegging Samarbeidsutvalget 2012 

gjennom bruk av HUNT-data 

Logistikkforbedring med fokus på tydeligere Samarbeidsutvalget 2012 

oppgavedeling mellom nivåene, redusert variasjon 

i tilgangen til kompetanse og kapasitet i tjenestene 

Evaluere DMS Stjørdal 2012 

Evaluering 

Samarbeidsutvalgets rolle og arbeidsform må evalueres i forhold til eventuelle 

endringer som inntrer i tilknytning til Samhandlingsreformen i 2012. 

Rapportering 



7. Avslutning 

Samhandlingsområdene er mange og utfordrende. 

Innenfor hvert område er det flere oppgaver og 

muligheter. Det er ikke likegyldig hvilke oppgaver/ 

tiltak som prioriteres. Det er innlysende at noen 

oppgaver må komme foran andre. Noen av 

mål områdene i dokumentet vil måtte ha grader 

av langsiktighet og krever nærmere oppgave- og 

ansvarsavklaring i henhold til Samhandlings - 

reformens utviklingsløp. Andre målområder vil 

det være mulig å initiere på kort sikt. En årlig 

handlings-/tiltaksplan vil derfor kreve løpende 

rullering og behandling av Samarbeidsutvalget. 

Prioriteringer 2010–2012 

• Etablering av en fast, forpliktende samhandlingsarkitektur 

• Skaffe oversikt over igangværende relevante 

prosjekter 

• Sikre brukermedvirkning 

• Følge opp kommunikasjonsstrategien 

• Dokumentasjon og utvikling av felles 

styringsindikatorer 

• Oppstart av arbeid med standardisering 

av pasientforløp 

I tillegg er det viktig å følge opp med konkrete 

tiltak/prosjekter innenfor: 

• Helsefremmende og forebyggende strategier, 

særlig med fokus på sentrale pasientgrupper 

innen psykiatri/rus/demens/livstilssykdom 

• Læring og mestring i kommunal regi 

• Utprøving av en ordning med praksiskonsulenter 

• Det etableres/videreutvikles hensiktsmessige 

nettverks- og møtearenaer, både på faglig og 

administrativt nivå, for å få gjennomført de 

prioriterte tiltakene. For noen av tiltakene vil det 

være nødvendig med organisering i egne prosjekter 

• Oppgavedeling mellom kommunehelsetjenesten og 

spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet bør igangsettes 

så snart som mulig. Mange kommuner er i gang med 

prosjekter for å møte de utfordringene Samhandlings - 

reformen innebærer. For å utarbeide gode løsnings - 

forslag er det behov for kunnskap om hvilke nye 

oppgaver som vil falle på kommunene, herunder 

hvilken kompetanse som kreves, evt. rekrutteringsproblematikk, 

behovet for å utvikle løsninger over 

kommune grensene, behovet for å avklare hva som 

kan tillegges funksjonen for lokalmedisinske sentre 

(forsterkede sykeheimer), plassproblematikk m.m. 

Samhandlingsnettverk 

I forhold til strategi og målområde 5.1.3. 

– “Kommuneregioner” etablerer nå lokale/regionale 

samhandlingsfunksjoner i form av tilsatte som 

benevnes prosjektledere, koordinatorer, kontakt - 

personer etc. Når disse funksjonene er på plass, 

tilrådes det at man etablerer et samhandlings - 

nettverk, der helseforetakets samhandlingsfunksjon 

inngår i nettverket. Et slikt forum vil kunne bidra 

til erfaringsutveksling og sikre framdrift i forhold til 

utvikling og implementering av vedtatte strategier. 

Kommunikasjon i samhandlingsstrategien 

Strategi og målområde 5.2 beskriver betydningen 

av god kommunikasjon. I flere av strategiene er 

det forutsatt at virksomhet dokumenteres gjennom 

årsrapporter. Slike rapporter må standardiseres, være 

kortfattede og informative. Det anbefales at arbeidet 

med denne oppgaven igangsettes 2. halvår 2010 

og tas i bruk ved utgangen av 2010. 

Økonomiske stimuleringstiltak 

Det vises til strategi og målområde 5.10. 

Samarbeids utvalget initierer en prosess for å vurdere 

behovet for økonomiske insentiver knyttet til noen av 

de prioriterte oppgavene som er foreslått igangsatt 

i perioden 2010–2011. Dette kobles mot kommende 

budsjettarbeid, men eksterne finansierings kilder 

vurderes også i denne sammenheng. 


På lag med deg 

for din helse 


Postadresse: 

Postboks 333 

7601 Levanger 

Besøksadresse: 

Kirkegt. 2 

7600 Levanger 

E-post: post@hnt.no 

www.hnt.no 



Postadresse: 

Postboks 333 

7601 Levanger 

E-post: post@hnt.no 

www.hnt.no 

KS Nord-Trøndelag 

Postadresse: 

Postboks 2560 


Besøksadresse: 

Fylkets Hus 


E-post: ksnt@ks.no 

www.ks.no 

Helse Nord-Trøndelag 

Trio Media 7/10

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2008/224-115 

Arkiv: 033 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 24.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / 74 39 33 13 


15/10 Råd for likestilling av funksjonshemmede 24.09.2010 

132/10 Formannskap 19.10.2010 

NOU 2010:5 "Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering" - Uttalelse fra 

Vikna kommune. 


- Ingen. 


- E-post datert 17.09.2010 fra Norsk Handikapforbund i Nord-Trøndelag. 


Vikna formannskap slutter seg til Rådet for likestilling av funksjonshemmede i 

Vikna sitt vedtak om å avvise Hotleutvalgets forslag om å overføre dagens statlige 

ansvar for hjelpemidler til kommunene . 

Vikna kommune ener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge til folketrygdloven 

med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til 

hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De 

økonomiske utfordringer kommunene står overfor gir lite rom for nye omfattende 

oppgaver på dette området. 

Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og 

kommuneøkonomi. Staten bør heller forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å 

bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, samt styrke 

vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler.

Saksprotokoll i Råd for likestilling av funksjonshemmede - 24.09.2010 

Behandling: 

Ingen andre forslag til vedtak. 

Vedtak: 

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt 

2

SAKSGRUNNLAG 

Nedsatt utvalg – ”Holteutvalget” har foreslått omfattende endringer i hjelpemiddelordningen for 

funksjonshemmede både innholdsmessig og ikke minst spørsmål knyttet til finansiering av 

ordningen. Norges Handikapforbund reagerer strekt på de foreslåtte endringene og ber de 

kommunale rådende for likestilling av funksjonshemmede sammen med formannskapet eller 

kommunestyret om å avgi en felles uttalelse til Holteutvalgets forslag til endringer. 

Utvalget har foretatt en gjennomgang av hjelpemiddelområdet for regjeringen. 

Holteutvalgets forslag ble lagt fram 4. mai i NOU 2010:5. Utvalget foreslår mange endringer 

som funksjonshemmedes organisasjoner reagerer sterkt på. 

I dag er hjelpemiddelområdet hjemlet i folketrygdloven og hjelpemidlene finansieres av 

staten til brukere med varige funksjonsnedsettelser. Kommunene har finansieringsansvaret 

for hjelpemidler ved midlertidig behov. NAV Hjelpemiddelsentral i fylkene har spesialkompetanse 

på området og samarbeider nært med kommunale fagfolk for å gi 

funksjonshemmede et tilbud i nærmiljøet. 

Rettigheter i folketrygdloven og statlig finansiering sikrer funksjonshemmede et mest mulig 

likeverdig tilbud, uavhengig av bosted, alder og økonomi. Gråsoner er systematisk bygget ned 

gjennom utviklingen av formidlingssystemet. Skolehjelpemidler ble overført fra kommuner og 

fylker til folketrygden i 1997 fordi det var så store forskjeller. 

Holteutvalget forslår å overføre ansvar fra stat til kommune. 

Utvalget foreslår et systemskifte der hjelpemiddelområdet splittes opp og legges over på 

den enkelte sektor. Rettigheter tas ut av folketrygdloven. Utvalget foreslår å overføre mye 

av dagens statlige ansvar til kommunene for å oppnå mer helhetlige løsninger og 

kostnads-kontroll. Hjelpemidler i barnehage, skole, bolig og dagligliv (dagens 

bestillingsordning) foreslås finansiert gjennom rammebevilgning til kommunene. Utvalget 

foreslår at et lovutvalg skal gå gjennom jussen på området. 

Konsekvenser for kommunene 

Dersom utvalgets forslag blir realisert vil nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet 

for at penger følger med. Kommunene får ansvaret for å finansiere hjelpemidler i barnehage, 

skole, bolig og dagligliv, samt det faglige ansvaret for å formidle rett løsning til brukerne. 

Ca 40 % av kommunene har ikke ergoterapeut. Kommunene får ansvaret for vedtak, innkjøp, 

lagerhold, reparasjoner, resirkulering og markedsoversikt. Hjelpemiddelsentralene driver i 

dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvar for anskaffelser og 

kvalitetssikring av hjelpemidler, også innen bestillingsordningen. PrisewaterHouse Coopers viste 

i sin delutredning for utvalget at dagens system er formålseffektivt og at kommunene har stor 

nytte av hjelpemiddelsentralene. 

Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne 

Livet deles opp i sektorer der du må henvende deg ulike steder for ulike hjelpemidler til 

barnehage, skole, arbeid og dagligliv. Gråsoner vil oppstå i overgangene mellom 

barnehage/skole/arbeid. Uten retten til hjelpemidler i folketrygdloven, vil tilgangen til rett 

hjelpemiddel bli en budsjettsak innen den enkelte sektor i kommunen. Barn med behov for 

hjelpemidler i skolen må konkurrere med andre gode formål som skal dekkes av skolens 

budsjett. Ulikhetene fra før 1997 vil oppstå igjen, med konsekvenser for barns utvikling. 

Bedre løsning er 

3

• Videreføre dagens formidlingssystem med lovhjemling i folketrygdloven for alle 

hjelpemidler slik at funksjonshemmede sikres et likeverdig tilbud og tilgang til 

nødvendige hjelpemidler. 

• Bygge videre på den oppgave- og ansvarsfordelingen som er nedfelt i 

folketrygdloven, i kommunehelsetjenesteloven og i samarbeidsavtaler. 

• Styrke rehabiliteringstjenesten i kommunene. Satse mer på ergoterapitjenester. 

• Styrke vaktmestertjenesten i kommunene for reparasjon og montering. 

• Forenkle rutiner og saksbehandling ved hjelpemiddelsentralene. 

• Samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner om utvikling og forbedringer. 


Rådmannen deler de vurderingene som ligger til grunn i saken og foreslår at Handikapforbundet 

sitt forslag til uttalelse tiltres. Saken er behandlet av Rådet for likestilling av funksjonshemmede 

i Vikna. Forslaget til vedtak er i samsvar med deres vedtak. 



Rørvik, 30.09.2010 


rådmann 

4

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2009/519-13 

Arkiv: U01 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 22.09.2010 

Saksbehandler/Tlf: Anne Mette Haugan / 74 39 34 32 


133/10 Formannskap 19.10.2010 

Kommunestyre 

Landbruksstyret 

Inn på tunet - konkretisering av behov/satsningsområder i Vikna kommune. 


1 Rapport - Inn på tunet satsning i Vikna kommune 


- Ingen. 



Kommunestyret vedtar: 

1. Rapporten ”Inn på tunet i Vikna kommune” tas til orientering. 

2. Spørsmålet om bevilging til satsning på ”Inn på tunet i Vikna kommune” vil 

kommunestyret ta stilling til ved behandlingen av kommunebudsjettet 2011 og 

økonomiplanen 2011-2014.

SAKSGRUNNLAG 

Rapport Inn på tunet satsning i Vikna kommune. 


Arbeidsgruppen innen grønn omsorg har i løpet av en periode jobbet med beskrivelse av 

muligheten av å etablere inn på tunet/grønn omsorg tilbud i Vikna kommune. Arbeidsgruppen 

har tenkt langsiktig og har nedenfor er det konkretisert ulike målgrupper som vi ønsker å 

prioritere i første omgang. Viser også til tidligere sak i formannskapet (utvalgssaksnr. 94/09) 

angående inn på tunet satsning i Vikna kommune. 

Arbeidsgruppen ønsker å prioritere UNGDOM. I tabellen nedenfor er det satt opp ulike 

målsettinger/prioriteringer, hvilke behov har vi i Vikna, ansvar og ca. kostnad ved bruk av en Inn 

på tunet gård. 

Satsningsområde for Vikna kommune på Inn på tunet 

Målsetting/ 

Prioriteringer 

Helse Ungdom – 

De mellom 16 og 21 år som 

har droppet ut av skolen. 

De bør ha en oppfølging på 

5 år. 

Skole Ungdom – 

Gjelder de elevene som er 

mellom 10 og 16 år. 

Spesialpedagogisk opplegg 

for elever som av ulike 

grunner har behov for et 

alternativ til vanlig 

klasseundervisning. 


5 år. 

Behov Ansvar Kostnad ved bruk 

av Inn på tunet 

For 2010 er det innmeldt 

11 ungdommer i denne 

aldersgruppen i Vikna. 

Ca. 5 av disse ungdommene 

har behov for å være på en 

Inn på tunet gård. 

I Rørvik skole er det ca. 

10 elever som har behov for 

alternativ 


På Austafjord skole er det 

ca. 4 elever som har behov 

for alternativ 


2 

Kommunen/ 

Helse sektoren 

og NAV. 

Kommunen/ 

Rektorer 

gård 

Ca. 150.000,-. 

Ca. 560.000,-. 

For de ungdommene som faller ut av videregående skole (de mellom 16 og 21 år) er disse et 

betydelig voksende problem. Stadig flere dropper skolen. Som oftest har disse personene hatt 

store problemer tidligere med mobbing og lærevansker på barneskolen. Tall fra statistisk 

sentralbyrå viser at i en kommune på Viknas størrelse vil hver innbygger koste kr. 555,- i snitt 

dersom denne ungdommen kommer på sosialstønad. I Vikna er det ca. 5 personer av de som 

faller ut av videregående skole som har behov for å være på en Inn på tunet gård. 

På skolen vil en i første omgang konsentrere seg om elever som har spesielle behov, elever som 

av en eller grunn ikke finner seg til rette i den vanlige skolehverdagen. Dette er gjerne elever 

med lærevansker, utfordrende adferd, samspills- og motivasjonsvansker, manglende grenser og 

rammer. Dagens skole er preget av mye teori, og det er vanskelig å finne tid til praktiske 

aktiviteter. Med et opplegg gjennom Inn på Tunet ville slike elever kunne få oppleve 

mestringsfølelse og tilhørighet på en annen måte. I Vikna fordelt på Rørvik og Austafjord skoler 

er det ca. 14 elever som har behov for alternativ til vanlig klasseundervisning.

For at kommunen skal lykkes med Inn på tunet satsningen er det ulike ting som må være til 

stede. Det er avgjørende at det bevilges friske midler, det er kommunen som må drive 

utviklingen av sektoren ut fra innbyggernes behov, hovedansvaret må ligge på rådmannens stab, 

det må være en tverrpolitisk og tverrsektoriell oppslutning om satsningen og det må være et 

tydelig fokus på langsiktighet og kvalitet til en fornuftig pris. 

I forhold til nasjonale føringer på skole, helseog arbeidsmarkedspolitikk og kommunens egne 

planer som psykatriplan 2008-2010, rusplan 2010-2014 og Vikna kommune Nærings- og 

utviklingsplan 20010-2012, er Inn på tunet noe som kommunen bør prioritere de kommende 

årene (se vedlegg 2 for kort målbeskrivelse for de ulike kommunale planene). 

I forhold til andre kommuner jfr. vedlegg 3, kommer også Vikna kommune veldig dårlig ut i 

forhold til satsning på Inn på tunet tilbud. 

Hvis det blir vedtatt at Vikna kommune skal satse på Inn på tunet tjenesten fra 2011, vil det bli 

søkt om midler via Inn på tunet løftet (til landbruks- og matdepartementet) i begynnelsen av 

februar 2011 til ulike prosjekter. 

Arbeidsgruppen ønsker at kommunen bevilger kr. 150.000,- i frie midler til satsning på Inn 

på tunet i Vikna kommune for 2011, med opptrapping til kr. 300.000,- i år 2 (2012). 


Mandatet til prosjektgruppen var å utrede alternativ tilbud som kan/bør etableres i samarbeid 

med lokale gårdbrukere. I framlagte rapport har prosjektgruppen konkretisert ulike målgrupper. 

Et Inn på tunet opplegg vil koste ca. kr. 40.000,- per person. I enkelte tilfeller vil det være mulig 

å få graderte priser slik at tilbudet kan omfatte flere. Som det framgår over er det i dag ca. 20 

personer innenfor skolesektoren og helsesektoren som har behov for dette tilbudet. Kostnaden vil 

utgjøre til sammen ca. kr. 700.000,-. Samtidig når en ser på helheten vil kommunen med stor 

sannsynlighet over tid kunne redusere nettoutgiften betydelig, bl. a. som følge av reduserte 

utgifter til sosialstønad og området rus/psykiatri. 

Rådmannen er i utgangspunktet positiv til Inn på tunet prosjekt og framlagte rapport gir en god 

begrunnelse for dette. Problemet er den økonomiske siden på kort sikt selv om vi vet at dette vil 

gi innsparinger over tid. Dette er et paradoks. 

Et alternativ kan være oppstart i begrenset omfang. Den enkelte etat forutsettes å måtte prioritere 

egenandel til dette. 

Saken (rapporten) legges i denne omgang fram til kommunestyret til orientering. Spørsmålet om 

konkret bevilgning til tiltaket i Vikna kommune foreslår rådmannen at kommunestyret kommer 

tilbake til ved behandlingen av kommunebudsjettet 2011. Den økonomiske situasjonen for oss 

gjør det svært vanskelig å prioritere nye tiltak, ikke minst når vi må redusere tilbud ellers i 

budsjettet. 


I samsvar med rådmannens vedtak. 

3

Rørvik, 05.10.2010 


rådmann 

4

INN PÅ TUNET SATSNING I VIKNA KOMMUNE 

SAMMENDRAG 

Arbeidsgruppen innen grønn omsorg har i løpet av en periode jobbet med beskrivelse av 

muligheten av å etablere inn på tunet/grønn omsorg tilbud i Vikna kommune. Det er skrevet 

en grundig rapport. Arbeidsgruppen har tenkt langsiktig og har nedenfor konkretisert ulike 

målgrupper som vi ønsker å prioritere i første omgang. 

Arbeidsgruppen ønsker å prioritere UNGDOM. I tabellen nedenfor er det satt opp ulike 

målsettinger/prioriteringer, hvilke behov har vi i Vikna, ansvar og ca. kostnad ved bruk av en 


Satsningsområde for Vikna kommune på Inn på tunet 

Målsetting/ 

Prioriteringer 

Helse Ungdom – 

De mellom 16 og 21 år som 

har droppet ut av skolen. 


5 år. 

Skole Ungdom – 

Gjelder de elevene som er 

mellom 10 og 16 år. 

Spesialpedagogisk opplegg 

for elever som av ulike 

grunner har behov for et 

alternativ til vanlig 



5 år. 

Behov Ansvar Kostnad ved bruk 

av Inn på tunet 

gård 

For 2010 er det innmeldt 

11 ungdommer i denne 

aldersgruppen i Vikna. 

Ca. 5 av disse ungdommene 

har behov for å være på en 


I Røvik skole er det ca. ? 

elever som har behov for 

alternativ 


På Austafjord skole er det 

ca. 4 elever som har behov 

for alternativ 


Kommunen/ 

Helse sektoren 

og NAV. 

Kommunen/ 

Rektorer 

Ca. 150.000,-. 

Ca. 150.000,-. 

For de ungdommene som faller ut av videregående skole (de mellom 16 og 21 år) er disse et 

betydelig voksende problem. Stadig flere dropper skolen. Som oftest har disse personene hatt 

store problemer tidligere med mobbing og lærevansker på barneskolen. Tall fra statistisk 

sentralbyrå viser at i en kommune på Viknas størrelse vil hver innbygger koste kr. 555,- i snitt 

dersom denne ungdommen kommer på sosialtrygd. 

1

For at kommunen skal lykkes med Inn på tunet satsningen er det ulike ting som må være til 

stede. Det er avgjørende at politikerne bevilger friske midler, det er kommunen som må drive 

utviklingen av sektoren ut fra innbyggernes behov, hovedansvaret må ligge på rådmannens 

stab, det må være en tverrpolitisk og tverrsektoriell oppslutning om satsningen og det må være 

et tydelig fokus på langsiktighet og kvalitet til en fornuftig pris. 

I forhold til nasjonale føringer på skole, helseog arbeidsmarkedspolitikk og kommunens 

egne planer som psykatriplan 2007, rusplan 2010 og Vikna kommune Nærings og 

utviklingsplan 2007-2010? , er Inn på tunet noe som kommunen bør prioritere de kommende 

årene (se vedlegg for kort målbeskrivelse for de ulike kommunale planene). 

I forhold til andre kommuner jfr. vedlegg 2, kommer også Vikna kommune veldig dårlig ut i 

forhold til satsning på Inn på tunet tilbud. 

Arbeidsgruppen håper at kommunen bevilger kr. ………. i frie midler til satsning på 

Inn på tunet i Vikna kommune for 2011. 

Hvis det er interesse fra kommunens side til å satse på Inn på tunet tjenesten fra 2011, vil det 

bli søkt om midler via Inn på tunet løftet (til landbruks- og matdepartementet) i begynnelsen 

av februar 2011 til ulike prosjekter. 

2

1.INNLEDNING 

I henhold til formannskap sak 68/09 ble det satt ned arbeidsgruppe for å utrede muligheten av 

å etablere et prosjekt innen grønn omsorg. 

Arbeidsgruppen har bestått av: 

Prosjektleder Anne Mette Haugan – jordbrukssjef 

Kjersti Heitmann – psykiatrisk sykepleier 

Kari Storsul / Astrid Karlsen – rektor ved Austafjord skole 

Dag Roar Opdal – rådgiver Vikna kommune 

Jan Einar Gravseth – NAV 

Arbeidsgruppen har hatt jevnt og trutt møter i prosjektperioden. Den 10. mars ble det også 

avholdt et informasjonsmøte om Inn på tunet i Vikna kommune, der gårdbrukere som var 

interessert fikk komme. Politikere var også invitert, men kun en person møtte. Møtet omfattet 

også Leka og Nærøy kommune. Til sammen var det totalt 25 personer. Yngve Skaara 

prosjektleder for prosjekt grønne helseog verlferdstjenester hos Fylkesmannens helseog 

sosial- og barnevernavdeling og Siri Bruheim ved Fylkesmannenslandbruksavdeling var 

foredragsholdere. 

Etter dette møtet ble vi klar over at vi måtte tenke langsiktig og konkretisere hva Vikna 

kommune har behov for innenfor Inn på tunet. Hva trenger kommunen av tilbud? 

Det er også avholdt ett møte med leder i NAV og Ytre Namdal Vekst. Den 8/7-10 ble det 

arrangert fagtur for ”gårdkjærringer” i Ytre Namdal, der en av besøkene var til en Inn på tunet 

gård i Grong (Jørum gård). 

Nedenfor er det skrevet litt hva inn på tunet er, begrepsavklaringer, hva slags tilbud Vikna 

kommune har behov for (dvs. hva ønsker arbeidsgruppen å prioritere) og til slutt hvordan 

arbeidet med Inn på tunet kan organiseres i kommunen. 

1.2 Hva er Inn på tunet? 

Inn på tunet omfatter tilrettelagte aktiviteter og pedagogiske tilbud på gårdsbruk til alle 

aldersgrupper. Dette er i hovedsak tjenestetilbud som foregår i nært samarbeid med oppvekst/ 

skole-, helse/ sosial-, samt arbeids- og velferdssektorene. Bonden er direkte involvert i 

tilbudet, enten som leder, som utleier eller begge deler. Kjøperen av tjenestene er 

hovedsakelig kommunen, men kan også være statlige instanser og private aktører. 

Inn på tunet og grønn omsorg forener gårdens ressurser med samfunnets behov for alternative 

arenaer for barn, unge og voksne. Meningsfylte aktiviteter som gir mestringsopplevelser, 

læring gjennom praktiske og sansefylte oppgaver er noe av det som tunet og gården er et 

utmerket utgangspunkt for. 

Det kan være opplæringstilbud til klasser, grupper og tilrettelagt opplæring for enkeltelever i 

grunnskolen, og tilbud om vernede arbeidsplasser innen psykiatri. Nav kan bruke det opp mot 

3

ukere med spesielle behov. Gårdene gir arbeidstrening/opplæring til personer som av en 

eller annen grunn ikke fungerer på skolen eller i arbeidslivet gjennom snekkerverksted, 

vedproduksjon, bil- og landbruksverksted. Noen kommuner har også tatt i bruk gården som et 

tilbud til hjemmeboende demente. 

1.3 Begrepsavklaringer 

Inn på tunet representerer et mangfold av tilbud til ulike brukergrupper. For å lette arbeidet 

med og systematisere de ulike tilbudene, er begrepet Inn på tunet tenkt benyttet sammen med 

en beskrivelse av hva tilbudet går ut på, slik som undervisning, arbeidstrening eller dagtilbud. 

En naturlig inndeling og fremtidig navnsetting vil kunne være: 

Inn på tunet oppvekst 

Skole- og fritidstilbud og tilrettelagte tilbud for barn med spesielle behov, funksjonshemming 

eller adferdsproblemer. Innholdet i tilbudet formes av gårdens muligheter og av hva brukerne 

har behov for. De menneskene som bor på gården er svært viktige for tryggheten og 

stabiliteten ved/i tilbudet. Under Inn på tunet – oppvekst finnes ulike undergrupper: 

• Inn på tunet – allmennpedagogikk 

I de overordnede målene i den generelle læreplanen er store deler av målene knyttet til 

kunnskap og ferdigheter som med fordel kan tilegnes gjennom aktiviteter på gården og i 

skog og utmark knyttet til denne. 

• Inn på tunet – spesialpedagogikk (eller tilrettelagt pedagogikk) 

Tilrettelagt opplæringstilbud for barn og unge med spesielle behov. 

• Inn på tunet – fritid 

De vanligste tilbudene er skolefritidsordningen, tilbud i ferier og fritid og avlastning for 

fosterhjem og hjem i helger. Det tilbys opplevelser, aktiviteter og samvær med gården 

som ramme og utgangspunkt. Dette kan være tiltak som er satt i gang gjennom barnevernet. 

Inn på tunet helse og rehabilitering 

• Inn på tunet - rus 

Personer som har eller står i fare for å utvikle rus- og avhengighetsproblem. I alle faser av 

problemutvikling kan aktivitetstilbud i forbindelse med skole, arbeid eller fritid være med 

på å gi mening, mestringsopplevelse, voksenkontakt og tilhørighet. 

• Inn på tunet – utviklingshemmede. 

Psykisk utviklingshemmede utgjør den største gruppen blant mennesker med 

funksjonshemninger som har et arbeids- og aktivitetstilbud på gård. Ikke alle finner seg til 

rette i de tradisjonelle tilbudene eller de har andre behov når det gjelder arbeid og 

aktivitet. For dem vil tilrettelagt arbeid i landbruket være et godt alternativ. Det 

finnes dagsenter som knytter til seg en gård som en del av egen virksomhet. 

• Inn på tunet - psykisk helse. 

Til denne gruppen tilbys dagtilbud med variert aktivitet uten arbeidspress, hvor det legges 

vekt på å gi rom for den enkelte til å utfolde seg i et miljø med mange typer gjøremål. 

Tilbudet på gården skal også bidra til struktur og sammenheng i tilværelsen og en 

4

opplevelse av sosialt fellesskap. 

• Inn på tunet - demens 

Et økende antall personer blir rammet av demens, noen mens de fremdeles er yrkesaktive 

og fysisk velfungerende. I dag er det svært få aktivitetstilbud tilpasset denne gruppen. 

Det medfører at mange blir sittende inaktive hjemme. Gjennom dagtilbud på gårdsbruk 

kan denne gruppen få tilbud om en mer aktiv hverdag, noe som kan være en viktig 

avlastning for pårørende. 

1.4 Kvalitetssikring 

IK (intern-kontroll) -forskriften gir pålegg om et system for intern-kontroll på gården. Dette 

skal ivareta ansattes og brukeres sikkerhet gjennom å sikre arbeidsmiljøet og produktet eller 

tjenesten som frambys. Gårder som driver et tilbud innenfor Inn på tunet kommer inn under 

dette regelverket og skal dermed ha et system for HMS. Tilbyder av tjenestene må kunne 

dokumentere at aktiviteten skjer innenfor kravene som stilles. 

Per 16/6-2010 har Norges Bondelag utviklet et nytt verktøy til kvalitetssikring av Inn på 

tunet-tjenester. Verktøyet bygger på KSL. Målet med slikt verktøy er at Inn på tunet skal tilby 

meningsfylte, forutsigbare og trygge aktiviteter i et levende natur- og gårdsmiljø. 

Brukere av tjenesten skall ikke ilegges produksjonskrav slik at den enkelte må produsere. 

Bondens inntjening skall være basert på pris per bruker fra bestiller. Salg av varer og tjenester 

må være uavhengig av brukernes arbeidsevne, overskudd bør gå til brukerne eller tiltak for. 

Den enkelte tilbyder er pålagt å ha oversikt over hva som kreves av virksomheten i forhold til 

det regelverk som berører gården, både HMS-lovgivning og andre lover. Det er en lang rekke 

lover og forskrifter som kan inneholde elementer en IPT-tilbyder må være klar over. Per i dag 

finnes det ingen komplett oversikt. 

Kvalitetssikringen av innhold i tilbudet må ligge i rutinene rundt den daglige omgangen med 

brukerne med innsynsmulighet for alle relevante parter. Gårdbrukere skal ikke gå inn i rollen 

som vernepleier, lærer, sosionom el.lign. så sant vedkommende ikke har en profesjonell 

bakgrunn fra et av de respektive områdene. Gårdbrukeren skal først og fremst fungere som 

arbeidsleder og tilrettelegger, mens fagfolkene fra den aktuelle etaten som kjøper tjenester hos 

gårdbrukeren, må stå ansvarlig for at brukerne/elevene får et faglig forsvarlig opplæringseller 

omsorgstilbud. Like fullt vil kvaliteten på opplæringen eller i omsorgen for den enkelte 

bruker i stor grad stå og falle med gårdbrukerens engasjement, forståelse, 

kommunikasjonsevne med mer, det vi ofte omtaler som ”bondens egnethet”. 

1.5 Nasjonale føringer på skole, helseog arbeidsmarkedspolitikk 

• Skole 

o Lærerplanens generelle del 

• Helse 

o St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. 

§ Omsorgsplan 2015 

§ Demensplan 2015 

5

o Opptrappingsplan for psykisk helse 

o Opptrappingsplan på rusfeltet 

o Samhandlingsreformen (juni 2009?) 

• Arbeid 

o St.meld.nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering 

o Nav reformen 

§ Kvalifiseringsprogrammet 

o Kommende lovforslag om ”Arbeidsavklaringspenger” (okt. 2009?) 

(jfr. Nord-trøndersk Handlingsplan for Inn på Tunet som tjenesteytende næring 2009-2013) 

2. KONKRETISERING AV BEHOV I VIKNA KOMMUNE 

I dette avsnittet har arbeidsgruppen prioritert en gruppe som vi ønsker å prioritere. Gruppen er 

ungdom. Det er også en nærmere beskrivelse av konkretisert behov innenfor skole – og helse 

etaten. 

2.1 Prioritert gruppe 

I første omgang ønsker prosjektgruppen å prioritere UNGDOM. 

Innenfor skole sektoren: 

Dette er barn/ungdom som går på skolen i dag som er mellom 10 og 16 år, og som har 

spesielle behov. 

Dette er barn/ungdommene som behøver/har: 

• Sosial trening 

• Sammensatte vansker 

Disse barn/ungdommene bør ha en oppfølging på minst 5 år. Se nærmere beskrivelse i kap. 

2.3. 

Innenfor helse sektoren: 

Satsningsgruppen innenfor denne sektoren er ungdom mellom 16 og 21 år. 

Dette er ungdom som har droppet ut av videregående skole. Se nærmere beskrivelse i kap. 

2.4. 

Disse ungdommene bør ha en oppfølging på minst 5 år. 

2.2 Hvorfor prioritere ungdom? 

Arbeidsgruppen ønsker å prioritere ungdom pga.: 

• Unngå langtidstrygdemottakere. 

• Få folk ut i arbeid. 

• For å tilrettelegge for barn og ungdom innenfor skolesektoren som ikke er like teoretiske 

flinke som de andre. 

• Unngå at barn/ungdom faller ut fra skolesystemet. 

6

• Unngå at barn/ungdom blir mobbet fra andre for de har spesielle behov. 

• Tiltaket har forebyggende virkning. Mot rus og kriminalitet 

• Tiltaket gir brukerne mestring i aktiviteter som de ønsker selv. 

• Tidlig oppfølging helse/rus. 

2.3 Begrunnelse for et Inn på tunet tilbud for barn/ungdom innenfor skolesektoren 

Det er ikke vanskelig å finne både allmennpedagogiske og spesialpedagogiske begrunnelser 

for å bruke Inn på Tunet innenfor skolesektoren. Men i denne omgang vil vi først og fremst 

konsentrere oss om elever som har spesielle behov, elever som av en eller grunn ikke finner 

seg til rette i den vanlige skolehverdagen. Dette er gjerne elever med lærevansker, utfordrende 

adferd, samspills- og motivasjonsvansker, manglende grenser og rammer. 

Dagens skole er preget av mye teori, og det er vanskelig å finne tid til praktiske aktiviteter. 

Det er for eksempel ikke tilbud om valgfag eller elevbedrift lenger. For elever som har 

spesielle behov vil en skolehverdag som er preget av mange teorifag føre til at den faglige 

forskjellen mellom dem og resten av klassen blir større og større etter hvert som årene går. 

Følelsen av og ikke mestre det samme som medelevene kan igjen medføre at den sosiale 

forskjellen blir mer synlig. Med et opplegg gjennom Inn på Tunet ville slike elever kunne få 

oppleve mestringsfølelse og tilhørighet på en annen måte. 

I et klasserom kan det oppstå en del negativ oppmerksomhet både faglig og sosialt for en elev 

med spesielle behov. Med et eget opplegg på en gård og med nærhet til en fast voksenperson 

vil eleven føle at det skjer noe positivt rundt han. Det viser seg igjen og igjen at motivasjonen 

til elevene øker når de får utfolde seg på andre arenaer enn klasserommet, og det er 

avgjørende at motivasjonen til en elev er god for at det skal foregå læring. I tillegg vil elevene 

bli kjent med landbruket og hvordan samfunnet fungerer. 

Det er viktig at opplegg på en Inn på Tunet-gård er forankret i skolens læreplaner, 

opplæringsloven og individuelle opplæringsplaner. Gården skal på ingen måte være en 

oppbevaringsplass, men brukes for at den enkelte elev skal oppnå sine mål. 

For Austafjord skole er det ca. 4 elever som har behov for alternativ klasseundervisning. 

2.4 Begrunnelse for et Inn på tunet tilbud for ungdom innenfor helsesektoren 

Innenfor helsesektoren er ungdom definert som ungdom mellom 16 og 21 år. 

Namdal videregående skole har en oppfølgingstjeneste som skal i vareta ungdom som av ulike 

grunner dropper ut av skolen. I samarbeid med Nav forsøkes det å sette i verk ulike tiltak for å 

aktivisere ungdommen. 

7

Erfaringsmessig vet vi at i denne gruppen finnes ungdommer som har grunnleggende mangler 

i sosiale ferdigheter. Denne gruppen vil ikke kunne klare seg gjennom de tiltak NAV kan tilby 

og står da i fare for å bli passiv trygdemottaker. De blir da ofte henvis til vår tjeneste. 

Tilbudet rundt disse ungdommene må i første omgang gis ved tett oppfølging, slik som 

vekking, henting og matlaging. Til dette trenger en også tilrettelagte arbeidsplasser. I vår 

kommune er det mangel på både personal og treningsarbeidsplasser. Brukere som får ekstra 

tett oppfølging får tiltaksplasser/arbeidsplasser. 

Erfaring tilsier at denne type oppfølging og tilrettelagt arbeidsplass har positiv innvirkning på 

brukeren. Følelsen av å bli sett og verdsatt gir ny selvtillit, som igjen gir motivasjon til å følge 

opplæringen. 

Synliggjorte gevinster. 

Samfunnet opplever en tredobling av unge voksne uføre de siste 20 årene. Dette kommer 

fram i en utredning utført for Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet. 

Rapporten viser at to til fire prosent av ungdom under 20 år har høy risiko for å havne utenfor 

et strukturert liv med skole og jobb. 

Rapporten viser også at med dagens arbeidsmarked og høye ungdomsledighet – 9,1 % for 

gruppen 15 – 24 år i 2009 – øker denne andelen opp mot åtte prosent for 25 åringer. 

Samfunnsøkonomer med professor Steinar Strøm i spissen har beregnet hvor mye samfunnet 

sparer på at ungdom ikke faller utenfor skole og jobb, ikke ender på uføretrygd. Med å skaffe 

100 ungdommer jobb og forhindre at de kommer på uføretrygd kan samfunnet spare en 

milliard. 

Tall fra NAV viser at det i inneværende år er innmeldt 11 ungdommer i denne 

aldersgruppen i Vikna. De får utbetalt ca kr 5000,- i måneden fra NAV, forutsatt at de deltar i 

arbeidstreningsopplegg i samarbeide med skolen. Det utgjør 660.000,- kr per år. 

De av ungdommene som ikke klarer dette vil kunne legge beslag på kommunale ressurser i 

form av personell og midler. 

Et eksempel på dette er en ung bruker som dropper ut av videregående skole. Brukeren har 

hatt store problemer fra barneskolen med mobbing og lærevansker, han er på vei inn i 

rusavhengighet og er kastet ut hjemmefra. Kommunen må stille opp med bolig og hjelp til 

livsopphold, han trenger mye hjelp fra rus og psykiatritjenesten, mens problemene hos 

brukeren bare vokser. Han får arbeidstilbud fra NAV, men klarer ikke å komme seg opp og av 

gårde på morgenen på egenhånd. Med et gitt antall forsøk gir både NAV og bruker opp og 

dermed er sjansen for å bli passiv trygdemottager stor. 

Det er vanskelig å gi eksakte beløp på inntjeningen med å klare seg selv, men en kan ta 

bostøtten som er av de minste utleggene samfunnet vil ha til denne brukeren. Den er ca 

Kr. 2000,- kr per. mnd. I ett år utgjør dette kr 24.000,-. Fra en er 20 år og fram til 

pensjonsalder vil beløpet være kr 1.128.000,-. 

8

Tall fra statistisk sentralbyrå viser at det i en kommune på Viknas størrelse vil koste hver 

innbygger 555,- kr. i snitt dersom denne ungdommen kommer på sosialtrygd. 

Hvor mye ressurser det brukes på denne gruppen per i dag kan man ikke svare på, heller ikke 

hvor mye friske midler som trengs. 

2.5 Begrunnelse for et Inn på tunet tilbud for ungdom innenfor Nav systemet 

Nav satsingsområde er brukere som er arbeidssøkende fra 19-24 år. Før dette er det 

skolesystemet som skall ta seg av den enkelte. Brukere som kommer og søker sosial hjelp 

under 18 år har kontakt med barnevern. Barnevern følger opp med tiltak hjem og skole. 

Sosialhjelpsøkere over 18 år får hjelp etter Lov om sosiale tjenester i arbeids og 

velferdsforvaltningen. 

NAV har en mengde tiltak for brukere i forskjellige situasjoner. Det meste avhenger av bruker 

og hva bruker ønsker. 

Tildeling av tiltak blir fordelt etter rettigheter, alder og eventuelt diagnose. 

Sykepengeoppfølging og oppfølging av den sykemeldte er 3(4) år. 

Nav`s overordnede mål er å gi mennesker mulighet og aktivitet, og samtidig sikre rettigheter 

til velferdsytelser. 

Konkretisering av behov innenfor systemet til Nav 

Innenfor ungdom i alderen 16 til 21 år vil det være ulike behov bruker av Nav`s tjenester har. 

Dette er ulike behov som; veiledning realitets orientering, henting, bringing, vekking og følge 

opp avtaler. Unge arbeidsledige er et av satsningsområdene til Nav. 

NAV kontra Ytre Namdal vekst 

NAV ytre Namdal kjøper plasser på Ytre Namdal vekst for arbeidsavklaring, Arbeidspraksis i 

skjermet virksomhet APS plasser. Det som foregår på Vekst er styrt av Nav s bestilling for 

disse plassene. Nav har i dag 12 plasser som er fordelt på NAV Nærøy og NAV Vikna. 

Brukerne blir søkt inn av de forskjellige/respektive NAV kontoene etter brukernes behov. 

Ytre Namdal Vekst har da oppfølgingsansvaret og tilbakemeldings avsvar ovenfor NAV. 

Brukeren av tjenesten får et aktivitets tilbud/arbeidsrettet tiltak fra Vekst og eventuelt en 

økonomisk ytelse fra NAV. APS plassene er betalt av NAV, der tilbyder og bruker får støtte 

til aktiviteten. Utover disse plassene har ikke NAV noe ekstra midler for å bruke på andre 

tiltak. NAV er interessert i å finne gode løsninger til brukernes beste, slik at det kan være 

mulig å bruke 2(enkelte) av de nåværende plassene til andre formål som for eksempel en inn 

på tunet gård. 

3. FORSLAG TIL ORGANISERING AV INN PÅ TUNET I VIKNA KOMMUNE 

9

Denne delen omhandler organisering og gjennomføring av arbeidet med Inn på tunet i Vikna 

kommune. (Noe av forslagene til organisering er hentet fra notat nr. 3/09, ISSN 1503-2027, 

Trondheimsmodellen for Inn på tunet av Bygdeforskning). 

3.1 Ulike ansvarsområder 

Drivkraft og ansvar på rådmannsnivå 

En person i rådmannens stab må ha hovedansvaret for koordinering og utvikling av Inn på 

tunet i Vikna. Den person må jobbe tett med de andre rådgivere innenfor helse og skole og 

NAV. 

Det må være slik at det er i stor grad kjøperen som etterspør tjenesten, heller enn at bøndene 

driver dette frem. Kommunen må etterlyse tilbud når de ser de trenger det. Det er med andre 

ord innbyggernes behov som styrer utviklingen, både med hensyn til helse/velferd og skole. 

Kommunen må sammen med bøndene utvikle produktet, slik at kommunen ikke blir passiv. 

Mottakelse av interesserte bønder 

Landbrukskontoret må ta seg av de praktiske ting som berører bøndene. Som regel kommer 

bonden til landbrukskontoret først. Han vil da kunne få informasjon over hvem han skal 

henvende seg til. Landbrukskontoret vil også kunne informere om hvilke 

investeringsmuligheter de har gjennom Innovasjon Norge. 

Delegering av ansvar 

Innenfor helsesektoren må det være en enhetsleder i kommunen som er kontakt – og 

ansvarsperson i kommunen. Tilbyderne bør da for eksempel få halvårsmøter med lederen eller 

ta kontakt hvis de føler det er noe uklart. Enhetslederen er ansvarlig for å sende tilbyderen 

egnede brukere, og å ta seg av oppfølgingen av alt som omhandler brukerne. En må i tillegg ut 

på gården for å evaluere brukerne underveis. 

Innenfor skole er rektor/enhetsleder ansvarlig for barnet/eleven på gården, og tilbyder og 

rektor/skolen har en avtale som går på hva eleven trenger; ivaretakingen av barnet/eleven mer 

spesifikt. 

Vikna kommune må utover dette ha en standardavtale med tilbyder, som omhandler betaling, 

hvem som har ansvaret for hva, forsikring og andre mer praktiske ting. 

3.2 Strategier i Inn på tunet-arbeidet 

Vikna kommune må ta seg god tid og bruke mye ressurser for å finne riktige tilbydere og å 

utforme gode tilbud. 

Formål: gode og tiltrengte tjenester til Viknas innbyggere. 

Arbeidsgruppen er tydelige på at Inn på tunet–tilbud skal etableres på bakgrunn av særskilte 

behov blant Viknas innbyggere. Kommunens rolle er å jobbe med å utvikle gode tjenester. 

Det skal legges vekt på at tilbudet Inn på tunet –satsningen skal bidra til å skape bredde i det 

samlede tjenestetilbudet vårt. Inn på tunet skal representere noe annet enn de ordinære 

10

kommunale tjenestene; ”et annerledes tilbud som flere brukere setter pris på, og finner seg til 

rette i”. Satsningen grunner først og fremst i innbyggernes særskilte behov, og ikke i bønders 

behov for en tilleggsnæring. 

Å finne riktige tilbydere. 

Arbeidsgruppen og kommunen er ute etter å finne kvaliteter av grunnleggende karakter på 

potensielle Inn på tunet-gårder. Vi ønsker oss levende gårder med trivelige folk, som er 

inkluderende ovenfor brukerne, og hvor brukerne får oppleve gleden av å skape noe, gjennom 

å være med og produsere og se resultatene. 

Avtaleutforming. 

Det må brukes en del tid på å utvikle gode avtaler mellom kommunen og tilbyder. 

Kommunens holdning bør være at man ikke kjøper private tjenester så lenge de ikke kan 

konkurrere på pris med tjenester i kommunal regi. Det vil være viktig at tilbyderne har 

grunndriften i balanse, dvs. at bonden har en drift og en økonomi på gården som gjør at de 

kan drive videre selv om de taper anbudet. 

Arbeidsgruppen ønsker å utlyse anbudsordning i forbindelse med oppstarten av nye tiltak. 

Men en er da avhengig av å ha penger til satsningen på budsjettet. Ved å gjøre det, kan man få 

flere interesserte tilbydere. Kommunen må derimot tenke nøye igjennom på forhånd hva det 

er de egentlig ønsker å kjøpe. Kommunen må være spesifikke på hva de går ut og etterspør, 

og det gjør forarbeidet til en grundig prosess. Bonden må også gjøre det samme, når denne 

utformer sitt anbud. 

Det som må vektlegges høyest i anbudet er kvalitet – før pris. I tillegg vektes også miljø og 

fleksibilitet. 

Er kravet til tilbyderne angående utdanning innen skole og helse høy, bør tiltakene være 

langsiktige slik at tilbyderne kan ha en mulighet til å bygge opp og beholde kompetanse. 

4. Konklusjon 

Det er ulike ting som må være til stede for at Vikna skal lykkes med oppstart av Inn på tunet. 

Dette er ting som: 

- Bevilgninger fra politikerne av friske midler er avgjørende. I forhold til Trondheim 

kommune som har lykkes godt, var en av forutsetningen for at det har gått så bra at 

kommunen bevilget penger over budsjettet. 

- Det er kjøpersiden (kommunen) som må drive utklingen av sektoren; satsingen 

grunner slik først og fremst i innbyggernes behov, og ikke i bøndenes behov for 

tilleggsnæring. 

- Hovedansvaret må ligge på rådmannens stab. 

11

- Det må være en tverrpolitisk og tverrsektoriell oppslutning om satsningen. 

- Et tydelig fokus: langsiktighet og kvalitet til en fornuftig pris. 

Kommunen ønsker i første omgang å prioritere ungdom. Innenfor skolesektoren er dette 

ungdom mellom 10 og 16 år, og som har spesielle behov. Dette vil være elever som av ulike 

grunner har behov for et alternativ til vanlig klasseundervisning. 

Innenfor helsesektoren er dette ungdom mellom 16 og 21 år. Dette er ungdom som har 

droppet ut av skolesystemet. 

Alle ungdommene bør ha en oppfølging på minst 5 år. 

I forhold til nasjonale føringer på skole, helseog arbeidsmarkedspolitikk og kommunens 

egne planer som psykatriplan 2007, rusplan 2010 og Vikna kommune Nærings og 

utviklingsplan 2007-2010? , er Inn på tunet noe som kommunen bør prioritere de kommende 

årene (se vedlegg for kort målbeskrivelse for de ulike kommunale planene). 

12

Vedlegg 1: 

1. Rusplan 2010 

Målsettinger: 

KJERSTI KAN DU FYLLE INN HER. Bare kort altså 

2. Psykatriplan 2007 

Målsettinger: 

KJERSTI KAN DU FYLLE INN HER. Bare kort altså 

3. Nærings- og utviklingsplan 2007-2010 

Visjoner: 

Vikna er en kommune for trivsel og vekst!. 

Vikna kommune skal bruke resursen kommunen rår over effektivt og sosialt rettferdig, slik at 

befolkningen trives og folketallet forsetter å vokse. 

Overordna mål: 

• Vikna kommune skal bidra til å skape et samfunn som ivaretar sine omgivelser på en 

god måte gjennom et aktivt forhold til: Estetikk, miljø og Infrastruktur. 

• Vikna kommune skall tilrettelegge for et samfunn med god livskvalitet i livets faser 

gjennom fokus på å gi gode tilbud innen: Helse, Kunnskap, Nærings og 

Kulturutvikling. 

• Vikna Kommune skal arbeide for fortsatt befolkningsvekst, gjenno må være en aktiv 

tilrettelegger på alle områder der kommunen har en naturlig rolle. 

• Vikna kommune skal vektlegge der kommunens egenart videreutvikles. 

13

Vedlegg 2 

Statistikk oversikt over Inn på tunet gårder i Nord-Trøndelag. (Statistikken er hentet med 

forespørsel til kommunene på e-mail). 

Antall gårder som driver med Inn på tunet i Nord-Trøndelag 

Antall gårder 

Kommune Inn på tunet Kommentarer 

Lierne 0 Ingen tilbud. 

Nærøy 2 Barnevern og elever med spesielle behov. 

Røyrvik 2 Barn og ungdom og elever med spesielle behov. 

Meråker 1 Undervisning mot skole og barnehager, spesielle behov. 

Høylandet 1 Spesielle behov - tilrettelagt undervisning 

Leksvik 2 

Steinkjer 11 GSPR, dagtilbud til demente, arbeidstrening innvandrere, 

dagtilbud psykiatri, terapiridning, fritidstilbud til barn og og 

spes.ped. tilbud til ungdomsskoleelever. 

Flatanger 0 Ingen tilbud. 

Namsskogan 1 

Frosta 1 Demente, gårdsbarnehage, undervisning med spes.behov. 

Leka 0 Ingen tilbud. 

Verran 4 Skoleklasser, elever med spesielle behov m.m. 

Stjørdal 8 Skoleklasser, elever med spesielle behov, gårdsbarnehager, 

ridning, arbeidstrening m.m. 

Levanger 8 Skoleklasser, elever med spesielle behov, demente. 

Verdal 6 Skoleklasser, elever med spesielle behov, demente, terapiridning 

Grong 11 

Snåsa 0 

Inderøy 5 Arbeidstrening, elever med spesielle behov m.m. 

Mosvik 1 

Namdalseid 1 

Namsos 1 Arbeidstrening via vekstbedrift. 

14

Overhalla 2 Demente. 

Fosnes 0 Ingen tilbud. 

Vikna 0 Ingen tilbud. 

Sum 68 

PS. Antall stillingsandeler som brukes på Inn på tunet tilbudet er varierende. 

15

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2009/715-2 

Arkiv: P24 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 30.09.2010 



134/10 Formannskap 19.10.2010 

Kommunestyre 

Fergesambandet Borgan - Ramstadlandet. Anmodning om fylkeskommunal 

overtakelse. 


1 Nord-Trøndelag fylkeskommune - Møtereferat 20.04.2009 - Renovering av ferjeleie på 

Borgan. 


- Brev datert 13.11.2008 fra FosenNamsosSjø til Vikna kommune vedrørende Borgan 

fergeleie. 


1. Vikna formannskap viser til at det i dag er et delt ansvar mellom Vikna 

kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune om driften av fergesambandet 

Borgan – Ramstadlandet i Vikna kommune. Det økonomiske ansvaret er basert 

på vedtak i Hovedutvalg for samferdsel og trafikksikkerhet – møte 19.01.1994, 

sak nr. 94/1. I vedtaket forutsettes at Vikna kommune dekker 1/6 av det årlige 

behovet for driftstilskudd og at kommunen har ansvaret for fergeleiene. I 2010 

utgjør kostnaden for Vikna kommune om lag 1 mill. kr. 

2. Fergeleiet på Borgan – tilskudd til delfinansiering av utbedring: 

Som det framgår av saksframlegget er Vikna kommune nå i gang med å utbedre 

fergeleiet på Borgan innenfor en kostnadsramme på 5 mill. kr inkl. mva. 

Prosjektet forutsettes ferdigstilt innen 1.06.2011. Med visning til referat fra møte 

20.04.2010 mellom representanter fra fylkeskommunen og kommunen tillater

Vikna kommune seg å anmode om et tilskudd på 50 % av kostnaden (ekskl. 

mva), begrenset oppad til 2 mill. kr. 

3. Overtakelse av driftsansvaret for sambandet inkl. fergeleiene på Borgan og 

Ramstadlandet. 

Formannskapet ber videre om at fylkeskommunen overtar det hele og fulle 

driftsansvaret for fergesambandet (drift inkludert ansvaret for fergeleiene) med 

virkning fra 1.06.2011. Begrunnelsen for dette er; 

- Sambandet er etter Vikna kommune sin vurdering et fylkesvegsamband. 

- Fra 1.01.2010 fikk fylkeskommunen et utvidet ansvar for vegnettet og 

sambandet Borgan – Ramstadlandet hører naturlig inn under dette 

ansvarsområdet. 

- Det er kun to fergesamband i Nord-Trøndelag hvor kommunene er 

delansvarlig for driften, Borgan – Ramstadlandet i Vikna kommune og 

Eidshaug – Gjerdinga i Nærøy kommune. Av hensyn til likebehandling, jfr. 

øvrige fergesamband i fylket, bør fylkeskommunen ha hele ansvaret. 

4. Formannskapet viser til vedlagte referat fra møte 20.04.2009 mellom 

representanter fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Vikna kommune. 

Saken legges fram til kommunestyrets orientering. 

2

SAKSGRUNNLAG 

Vedlagte dokumenter. 

Kommunebudsjettet 2010. 


Fergesambandet Borgan – Ramstadlandet ligger i Vikna kommune. 

Det har i lengre tid vært arbeidet med en totalrenovering av fergeleiet på Borgan. I 

kommunebudsjettet 2010 er det avsatt bevilging på 5 mill. kr til prosjektet. I finansieringsplanen 

er det forutsatt en fylkeskommunal andel på 50 %. 

Det er i dag ca 25 fastboende personer på Borgan. Fergeleiet på Borgan ble renovert i 1985. 

Fergeleiet på Ramstadlandet ble i 1994 renovert for kr 900.000. Av dette bidro fylkeskommunen 

med kr 300.000. I 2007 var fergeleiet på Borgan i så dårlig forfatning at operatøren nedla 

bruksforbud. Det ble da foretatt nødvendige strakstiltak slik at bruksforbudet ble opphevet. 

Bygging av nytt fergeleie vil koste anslagsvis 5-7 mill. kroner. 

Ansvarsforholdet mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Vikna kommune ble siste gang 

fastsatt ved vedtak i Hovedutvalg for samferdsel og trafikksikkerhet i møte 19.01.1994. Her ble 

det forutsatt at kommunene fortsatt skulle dekke 1/6 av årlig driftstilskudd og at kommunene har 

ansvaret for ferjeleiene. Ansvaret for ferjeleiene er derfor klart. Dersom tilbudet skal 

opprettholdes, må kommunen sørge for å vedlikeholde infrastrukturen. Det er imidlertid mulig 

for kommunen å søke fylkeskommunen om tilskudd i forhold til nybygg/renovering av ferjeleiet 

på Borgan. 

Det vises til vedlagte referat fra møte i Namsos 20.04.2009 mellom representanter fra Nord- 

Trøndelag fylkeskommune og Vikna kommune. 


Utbedring av fergeleiet på Borgan er inntatt i Vikna kommune sitt budsjett for 2010 med 5 mill. 

kr inkl. mva. I finansieringen er forutsatt at 50 % av utgiften dekkes av fylkeskommunen. Per 

tiden arbeides det med planleggingen av prosjektet som forventes å være sluttført innen 

1.06.2011. 

Som det framgår av notatet fra møte i Namsos i april 2009 er fylkeskommunen i utgangspunktet 

positiv til å vurdere overtakelse av hele ansvaret for sambandet Borgan – Ramstadlandet. Det 

forutsettes imidlertid at infrastrukturen er i god stand. 

Saken ble også drøftet i møte 23.09.2010 på Rørvik mellom Vikna kommune og 

fylkeskommunen (deler av fylkesrådet). Her framkom, slik rådmannen oppfattet det, ikke 

avvikende signaler i forhold til det som framkommer i notatet fra møtet i Namsos i april 2009. 

I dag er det kun to fergesamband i Nord- Trøndelag hvor kommunene deltar i finansieringen, 

Borgan – Ramstadlandet i Vikna kommune og Gjerdinga – Eidshaug i Nærøy kommune. Øvrige 

fire fergesamband har fylkeskommunen hele ansvaret for (drift og investering). 

Fra 1.01.2010 fikk fylkeskommunene et utvidet ansvar for vegnettet i landet 

(forvaltningsreformen). Fergesambandet Borgan – Ramstadlandet hører etter rådmannens syn 

naturlig inn under fylkeskommunens ansvarsområde i forhold til vegnettet. 

3

Med visning til foranstående og framlagte forslag til vedtak legges saken fram til behandling i 

formannskapet. Kommunestyret er godt kjent med saken, bl. a. gjennom budsjettbehandlingen i 

desember 2009 og de kommunale forutsetningene som her ble lagt til grunn. 



Rørvik, 04.10.2010 


rådmann 

4

VIKNA KOMMUNE 




Saksnr.: 2010/656-1 

Arkiv: L83 

SAKSFRAMLEGG 

Dato: 30.09.2010 



135/10 Formannskap 19.10.2010 

Kommunestyre 

Skoletomta (Rørvik gamle skole). Utarbeidning av reguleringsplan. 


1 Skoletomta (Rørvik gamle skole). Situasjonskart. 


- Ingen. 



1. Det utarbeides ny reguleringsplan for skoletomta (Rørvik gamle skole). 

2. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand til å gjennomføre 

arbeidet. 

3. Det forutsettes at reguleringsplanen kan sluttbehandles i kommunestyret innen 

1.10.2011. 

4. Den økonomiske rammen for prosjektet settes til kr 200.000. Beløpet innarbeides 

i kommunebudsjettet 2011 som midlertidig finansiering med senere tilbakeføring 

ved et framtidig salg av arealet. 

5. Saken legges fram til kommunestyrets orientering.

SAKSGRUNNLAG 

K. sak 64/06. 

Kart over skoletomta. 

Reguleringsplan for Felt B i Rørvik – godkjent 14.04.1978 av fylkesmannen. 


Skoletomta, som er regulert til offentlige formål, er en del av reguleringsplan for Felt B i Rørvik. 

Denne planen ble vedtatt av kommunestyret i møte 2.02.1978 og godkjent av fylkesmannen i 

Nord-Trøndelag 14.04.1978. 

Byggingen av nye Rørvik skole innebærer at arealet som tidligere ble disponert til skoleformål 

nå kan brukes til andre formål. Hele tomta er på ca 14 dekar. 

I møte 23.11.2006 – sak nr. 64/06 – ba kommunestyret rådmannen forberede salg av hele tomta 

inkl. bygningene (pkt 6 og 7 i vedtaket). Når det gjelder bygningsmassen på tomta er i dag deler 

av Maurtua utleid til fylkeskommunen til 1.10.2012. På et tidspunkt var det aktuelt å leie ut, 

eventuelt selge Palasset (statsrealskolebygget) til fylkeskommunen til bruk for sikkerhetssenteret 

og fagskolen. Dette ble imidlertid ikke realisert. I stedet vedtok formannskapet utleie av deler 

Maurtua til samme formål. 


Rådmannen legger nå fram sak til formannskapet for vedtak om at det igangsettes regulering av 

skoletomta. Før et salg av området bør det foreligge en reguleringsplan slik at aktuelle kjøpere 

vet hva arealet kan brukes til. Dette vil med stor sannsynlighet også ha betydning for salgsprisen. 

Uten å foregripe den politiske behandlingen mht til bruken ser rådmannen for seg en løsning som 

innebærer bruk både til offentlige formål og nærings-/boligformål. Rådmannen forutsetter at 

formannskapet, eventuelt også kommunestyret, involveres tidlig i den videre prosessen mht til å 

bestemme hvordan arealet skal disponeres før planen legges fram til endelig behandling. 

Ved kommunens egen planavdeling er det i dag ikke kapasitet til å gjøre dette arbeidet. På dette 

grunnlag bes om at rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand til arbeidet innenfor en 

kostnadsramme på kr 200.000. Rådmannen forutsetter en midlertidig finansiering med 

tilbakeføring av utgiften ved et framtidig salg av arealet. 

Målet er at reguleringsplanen kan være vedtatt innen 1.10.2011. 



Rørvik, 06.10.2010 


rådmann 

3

Formannskapets møte 19.10.10 - Innkalling - Vikna kommune ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?