B LYT TIA - Universitetet i Oslo

^ Ex [r6rb
5. ITANUM
B LYT TIA
NORSK BOTANISK TORENINGS TIDSSKRIFT
BIND 2
\l-TI:
,t: '!:
,--
:
osLo 1e{{
HEFTg 1

Innhg16. Etilc
lkff$tugen, Rolf: Bituag til Norges .flora. I. Impations parrtlflora ItC., 6!
'ny ugmsplante $ Vestlandet .. . . .... ,1
Stroir, Kaare Mfinster: Algal Phylogeny. An Essay in the Desoont of Plants 10
Eoeg, Ove Arbo: ,Poa suplna i Norge . .". ... . . ,.. . 21
Androasseo, Kr.: Er Loniccra coorulea viltvoksentle i Norge?. .... 26
PrlDtz, Eenrik: Asbjorn Ording (5. sopt. 1906-10. feb. 1944) , ,. . ,. 27
Norsk Botanisk Forenins. ., . . .. , ... 29
Arsmelding toirsls. ...... 20
Utdrag av regnskap for 1943 .,.... B0
Ekskursjonor i 1943 . ...... 80
Trondelagsavtlelingen. fusmolding for 1943 .... .. 81
Norsk Botaniek Foreniry.
Styre for 19f4.
Konservator dr. Enr,rxe OsnrsropnnRsnN, Iomann; konservator
tlr. O. A. Ilssc, inestformann; universitetsstipendiat Grona llycux,
sekretrcr; gravor:IIALFDAN Rur, kasserer; cand. real. Guuxen A. Bnna;
cand. real. Mre Orr,Ano.
Foreningens formAl er e fromme interessen for botanikk og
ske det alminnelige kjennskap ,til plantene. Det holdes moter med
foredrag i vinterhalvlret og ekskursjoner i sommerhalviret. Nyo
medlemmer tegner seg hos formannen, adr. Botanisk Museum, Oslo,
eller hos ett av de andre styremedlemmer. De som or bosatt i
Trondelag tegner seg hos konservator dr. O. A. Hoeg, Videnskapsselskapet,
Trondheim. Medlemskontingenten er kr. 8.00 pr. lr for
ordinero medlemmer, kr. 2.50 for medlemmer som ikke fir tidsskriftot
Blyttia.
Blyttia.
Redaktor: konservator dr. Enr,rNa Cnnrs'ropunnsrx.
Redaksjonskomitd: universitetsstipendiat Gpono Hyorw, statsmykolog
dr. IvEn JonsrAn, bibliotekar Pnr.en Kmre,
konservator JoneNr.Ins Lrn.
Redaksjonens adrosse: Botanisk Museum, Oslo 45.
Ekspedisjon: A. W. Broggers Boktrykkeri A/S, Oslo 10.
Btyttia utgis av Norsk Botanisk Forening og kommer i'kvattdlshdfter
som sendes til alle ordinare medlemmer. Abonnomentsprisen
for ikke-medlemmer er kr. 10.00 pr. frr fritt tilsontlt innsn landot.

Bidrag til Norges flora.
I. Impatlens parviflora DC., en ny ugrasplante
pA Vestlandet
Av
Ror.r Nonngeonlr
I v den interessante planteslekten springfro (Impatiens), som om
.fa, fatter ca.400 tortrinsvis tropiske arter, opptrer bare vanlig
springfro (1. Noli-tangere L.) viltvoksende i Norge. Den er
ellers meget utbredt bAde i Europa og Asia. Ved sine sarmerkte,
store, gule, hengende blomster og sine kuriose,'eksplosive* frukter
danner den pd sett og vis et eksotisk innslag i vAr flora. Den
trives best pA skyggefulle, litt fuktige steder med god jord, helst
i kratt og lauvskoger ved bekker opp til ca. 600 m o. h. Ostafjells
og i Trondelag er den temmelig vanlig, og den gAr nordover helt
til Saltdalen (ifolge Scnusplpn 1888 p. 447 til Grstsy). PA Vestlandet
holder den seg mest til de indre fjordclistrikter og mangler
ute ved havet. I Sogn gAr den for ovrig helt ut til Hoyanger i
vest, i Hardanger til Kvinnherad og ved Osterfjorden ut til Eaus.
Men i Bergen og omegn (fra Asane i nord til Os i ssr) er den
ikke funnet. Dette forhold vil gjore det lett for fagbotanikere og
amatsrer A forfolge spredningen av den utenlandske springfroart
som nedenfor skal omtales.
I den nordlige tempererte sone flns det 7 andre arter av slekten
Impatiens, nemlig 2 i Amerika,4i Japan-Korea og 1i strsket
Ostsibir-Mongolia-Turkestan-Dsungaria. Den sist nevnte art
heter L paruiflora DC., pf, norsk mongolspringf ro (se fig. 1).
I forhold til vanlig springfro utmerker den sog ved flere, men mye
mindre og bleikgule blomster, som ikke er hengende, men samlet
i opprette blomsterstander fra de ovre bladhjorner og toppen.
Fruktene er ogsA opprette, de er "eksplosive" som hos de ovrige
arter. Ilonningsporen er rett, ikke krum som hos vanlig springfro.
Ogs6 bladene er forskjellige. Hos mongolspringfro er de fortrinsvis
konSentrert i toppen og loper ut i en utannet spiss; i randen er
de tett og temmelig kvast sagtannet. Ilos vAr ville art derimot er
bladene mer grovt rundtannet med stsrre avstand mellom tennene,
dessuten mindre og mer jevnt fordelt nedover stengelon eller dens
greiner. Begge er ett6rige med saftig, nesten gjennomsiktig stengel,
som kan bli meterhoy p0 frodige individer. Bladene er tynne og
visner raskt hvis plantene tas opp. Men alt i alt er de to arter
si forskjellige at de umulig kan blandes sammen.
r -Blyttia. 2 1944.

Eig, l. Impatiens paruiflora DC. Tegnet av Mlrantla Botltker'
Nederst til hoyre blomstor, til vonstre modne frukter'
Eksemplar fra Bergen.

3
Mongolspringfro. ble i Europa opprinnelig bare dyrket som en
raritet i botaniske hager og parker. Omkring 183? fantes den
f. eks i Toyenhagen i Christiania, i Gendve og i Dresden. PA de to
sistnevnte stoder tok den snart til A spre seg til omegnen. Forholdet
skyldes i forste rekke det store antall blomster og derigjennom
frs som kommer til utvikling pd hver enkelt plante, men
ogsA en sterk klimatisk tilpasningsevne. I lopet av do sisto 100 Ar
er I. paruiflora blitt noe av en landeplage, sarlig i hager, over
storo deler av Europa, fra Frankriko i ssr til Skandinavia i nord
og fra Storbritannia i vest til Ungarn og de baltiske land i ost (jfr.
Hnor 1925, pp. 317-319).
Allerede i 1861 ble den funnet forvillet i Danmark, nemlig
pi Sjalland. Her fins den nd pA mango steder, dessuten pi Fyn
og flere steder i Jylland. I Sverige syns d.en fsrst A ha dukket
opp omkring 1870 nede i Skfino, med den botaniske hagen i Lund
som spredningsseutrum. I de siste mannsaldrer har den spred.d
seg til en rekke landskap ogsf, i Mellom-Sverige. I Finnland er
den observert hist og her i landets sorlige del. Alt omkring 1860
opptrAdte den forvillet i I{elsingfors botaniske hage, som seinere
syns i ha vart et spredningssentrum.
Det eldste kjente funn av Impatiens parviflora
i Norge.
Som Jeg nedenfor skal vise, har mongolspringfro fsrst i de siste 10 Ar
vmrt kjont som adventivplanto i vArt land, nomlig vod Bergon. Dette er noksA
overraskenrle sammenliknet m€d forholdene i varo nabolind. professor E. c.
Scntger,rn opptyser nemlig i sltt store verk ,Viridarium Norvegicum. bd. 2,
som utkom i 1888, al Impatiens paruifloru helt siden 18BZ var blitt dyrket i
Toyenlagea og hatlde satt moalent lrs I alle &r. Men fin har meg bekjent aldri
spretltl seg utovor i Toyenhagen, heller ikke til omgivelsene.
- lson kJent ble Schtbeler vert M. N. Blytts ttod i 1862 lektor i botanikk og
fra 1866 professor. Ean stod rla allerede midt oppe i stno moget omtalto kulturlorsok
med-nytte- og prydplanter og senalte ut fra i mengdevis til sine forblndelser
I by og pA land. Av ,Vlridarium Norveglcum, kan en so at Schribeler har
rlrovet forsoksdyrkning mecl hole lo rmpatiens-arter, doriblant, I. paruiflora, ah
langt norcl som til KarasJok, hvor denne art angis & ha blomstrei. Ifvis
mong,olspringfoo i noe europeisk land skuldo ha hatt gode chanser til a sette
seg fast pA kulturjord, sA m[tte tlet vere i Norge. Jeg selv har lenge undret
m:g -ove_r at ikke planten alleretle i forrige arhundre opptradte forvillet ogsa i
vart lantl. Men torst helt nylig er jeg kommet pa spoiltter etpresseteksemplar,
som jeg tror mA ses I sambaucl med SchribelerJ virksomhetl
Ved A kontrollere matorialet av L Noli-tangerc i Bergens Museums her-
!a1ium- oppalaget leg et ark av tlenne planten, sairlet ved Kionviken (Kronborg)
i Land ved Randsfjordens nordllge rlel av amtmann rlerrrs Tnones MsrwrcH.
P0 arket.er klobet opp 2 eksemplarer, som b6gge er fragmentariske, cta stengelen
er..amput€rt hoyt -oppe og rot mangler. De er begge utmerket konservert og
h-elt g-ronno rlen-. dag i trag, og de gir inntrykk ;; a vere presset samtittigl
Men tlet merkellge €r at det ene eksemplar ganske riktig er- I. Noli-tangere,

4
slik som anfort av Meinich pA tlen sirlig skrevne etiketton, tlet andro tlerimot
holt typisk I. paruiflora.
Meinichs herbarium ble i sin titl innkjopt til Bergeos Musoum fordi det
inneholtler en mengale planter tra Vestlandet. IIan ble fsdt i 1819 pA slektsg&rtlen.'Krohnviken"
i Lanrl. I 1844 ble han canil jur. vetl universitetet i
Christiania, men hsdde pA clette tidspunkt oyensynlig drevet botaniske stud.ier
vecl siden av i flere Ar. Eerbarlet inneholder nemlig planter samlet ved. hovedstaden
i 184O. Meinich var fsrst edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Eailelantl
og Lanrl, men fra 1858-60 foge

o
interessert seg for A forbeclre eller utvide hageanlegget, er en riielig antagelso.
Og at han henvenclte seg til Schribeler i clen anledning, vilde varo helt naturlig.
Schfb€ler behovef ikke d ha sendt ham frs av tlen i og lor seg uanselige og lite
dekorative I. paruiflora; men han hattrle g andre Impatiens-arter I forsokskultur
utover hele lantlet, deribland.t den populare I. Balsamina og dessuten I. Roglei,
som nedenfor skal omtales. P[ Toyen ble alle disse tlyrket i sammo bed, og
en kan lstt tenke seg at Schibelors froprover ikke alltid har vrert rene.
Meget av dette or gjetninger. Men tlet faller naturlig A kombinere de to
fakta som foreliggor, nemlig at Meinich bar funnet I. paruiflora forvillot ved.
Kronviken, og at Schribeler nettopp i rlenne tirl senrlte ut frs fra Toyen til alle
kant€r av lanalet.
Da l. paruiflora pleior fr holrte seg ufortrodent pA tl€ lokaliteter hvor den
€ngang har klart A sette seg fast, skulde rlet vrcre utsikt til A flnne planten pA
Kronviken fremdeles, hvis d.a ikke belo anlegget i mellomtiden er totalt torandret.
Iallfall bsr stedet n{ undersskes pe nytt. Kronologisk sett er Meinichs
funn viktig og interessant.
De nye forekomstbr ved Bergen.
Det neste funn av Impatiens paruiflora i Norge ble forst gjort
i Bergen i juni 1932. Jeg oppdaget den da pA to steder med ca.
500 meters mellomrom i villakvarteret pe Kalfarsiden, for det forste
like ved stadsingenior O. Ingstads villa (Kalvedalsvegen 10) ved
den smalo vegen som her forer opp fra villaen tll Qvrc Kalfarlien
langs et regulert bekkelop. Her vokser planten fremdeles. For
det annet i narheten av restauranten Bellevue, ikke langt fra FjeIIvegon,
langs en fuktig vegkant mellom noen villaer nordost for
restauranten. IIer har jeg seinere ikke funnet den igjen. PA bogge
lokaliteter vokste mange kraftige individer i halvskygge pe fet,
fuktig jord, sA planten mi sikkert ha eksistert der i flere Ar pi
forhAnd. Da jeg et par 6r seinere ble kjent med stadsingenior
fngstad, som er en pasjonert blomsterdyrker, viste jeg ham planten.
Han uttalte da at han hadde sett dette ugraset i adskillige fir, sikkert
helt fra 1930 av. Disse funn fra Bergen er hittil bare omtalt i
min bok "Norsk Flora., som utkom i 1940.
At enkelte elever vod don hoyere skole i Bergen i de seinere
Ar har samlet I. paruiflora til sine herbarier, fremgflr av noen ark
som nylig er innsendt til Bergens Museum etter at beskrivelsen i
min flora var blitt tilgjengelig for byens botanikklarere. SAledes
har Sigurd Seim funnet den i 1938 pA en ny lokalitet, nemlig pi
nord.siden av hovedvegen til Landis - mellom sporvognens endestasjon
ved Fridalen og toppon av den forste bakken (i kratt ved
en bekk pl nordsiden av vegen).
I 1941 oppdaget frk. Miranda Bsdtker planten p[ 3 nye voksesteder,
nemlig i "Floen" ved Store Lungegirdsvann n&r jernbanen,
dessuten i narheten av FagerAs gArd ved Jomfrustien, og endelig
ved LandAsvegen, mellom hovedvegen og ,Legdene" trolig i
nerheten av det ovenfor nevnte sted.
-

6
I f943 fant dr. Knut Fagri planten pd en avfallshaug ved
Wilhelmineborg i Sandviken, altsA i dot nordvestligo byomride.
Enclelig samlet skoleelev Bjarne Knoph i 1943 vakre eksemplarer
helt ute pA Hopsnesset i Fana i neerheten av skipsreder Westfal-
Larsens villa. Ifan har ogsA sett et oks. ved jernbanestoppestedet
Paradis mellom Fjosanger og Hop. Jeg vil her fA rette en takk
til disse finnero for tillatelson til A offentliggjore deres funn.
Jeg selv fant hssten 1943 adskillige individer i Nubben ved
Kalfarvegen mellom Hansa Bryggeri og Floen, bide i utkanten av
eiendommen Anna Jebsens Barnehjem og under en hagehekk pi
gatens andre side. Disso forekomster forbinder lokalitetene p6
Kalfarsid.en med voksestedene nede i Flsen. Alt i alt er mongolspringfro
hittil funnet pn 10 steder i eller ved Bergen.
Sannsynligheteu taler avgjort for at planten har spredd seg
fra Bergen og innover Bergensdalen til Ilopsnesset - og ikko omvendt.
I denne sammenheng bsr det faktum at skipsreder Westfal-
Larsen har en villa med hage bAdo pi llopsnesset og pl Kalfaret
i Bergen, tillegges atskillig vekt. Trolig er lokalitetene ved Ingstads
villa eller Bellevue det egentligo, primere spredningssentrum. Herfra
har planten sikkert funnet vegen iallfall ned til Floenl, og
kanskje via denne forekomst videre til Landlsvegen og FagerAs.
Planten kan tenkes A vere kommet til Wilhelmineborg i Sandviken
via Fjellvegen. Men det er slett ikke utenkelig at Impatiens paraillora
alt i forste omgang klarte f, sette seg fast i Bergen p6 flere
steder samHdig eller i lopet av noen fi 6r. Det er ogsd uvisst om alle
dens voksesteder er registrert i og med ovenstAende oversikt - det
fins jo flere tusen hager og utallige smAkratt i Bergen og dens utkanter.
Da Impatiens pansillora i en rokko europeiske land har forvillet
seg fra botaniske hager, og da den i mange lr (med sikkerhet
siden 1920) har vart dyrket i Mus6hagen i Bergen, kan deb
tenkes at frs pA en eller annen mAte er blitt fraktet fra musdet til
Kalfarsiden. Da imidlertid planten slett ikke er vakker, kan jeg
vanskelig tro at besokende med forsett har "knepet. frs eller ungplanter
i Mus6hagen og satt dem ut i sine private hager (jfr.
L Roglei nedenfor!). Men det er ikke utelukket at froene, som
planten kaster til alle sider og ut i hagegangen pi vedkommende
sted, kan ha satt seg fast pA skotoy eller kalosjor sammen med
fuktig jord. Imidlertid er planten hittil ikke bemerket
i privathagei n&rmest mus6et, heller ikke pA lokken
"Fastings Minde" eller i NygArdsparken, hvor en
helst skulde ha ventet den. Fra Mus6hagen gf,r det jo
hele dret rundt en strom av folk til Nygirdsparken.
I Jeg selv har i Arene 1926-1940 ofte passert flnnestetlot I Flqen, men
aldrl sett planten der. Den mA utvllsomt ha kommet dit ganske nylig.

a
- Personlig er jeg tilboyetig til A anta at Impatiens paruiflora
er innkommet til Bergen fra en eller flere utenlandske
plantoskoler sammen med importerte levende planter,
f. eks. som frs i rotklumper. I 6rene 191S-19SS ble det
innfsrt en mengde prydplauter og busker til Bergen, ikke minst
til villahagene pi Kalfarsid.on, bade med jernbanen (helt fra Hamog
sjovegen direkte fra Eolland, Belgia og England. Da
!urg)
I. paruiflora hittil ikke er funnet ved Hegreues Mslle 1 B"rg"n"
mest kjente lokalitet for adveutivplanter - kan den ikke vare
kommot inn med utonlandsk korn. Den er heller ikke ,importert*
gjennom Bergens Parkvesen, som har sitt gartneri pi ronningsnesset,
ikke langt fra Flsen.
I de flrene professor Jens I{olmboe var knyttet til Bergen
(1906-1925), holdt han et Arv6kent oye med. byens adventivflora,
like ens -hans mange medarbeidere. Men han selv har meddeh meg
at han aldri har sett planten eller hsrt den omtale i Bergen. D e n
mi etter dette vare kommet inn meget seint-og, som
ovenfor nevnt, sannsynligvis fsrsi omkring "igilo.
Det ovenfor omtalte isolerto funn ved Kronviken i L-and og de
ved Bergen er hittil de eneste kjente i Norge. Jeg anser
det
lyg Iut!
imidlertid slett ikke for utelukket at plantene alTerede -pf, det
navarende tidspunkt har satt seg fast andre steder i landet, f. eks.
i_kystbyene pa strekningen Kiistiansand-Mandal-stavangerrraugosund.
sarlig stavanger og omegn har en rekke plante.kolu"
og gartnerier som like til 1gB9 drev en omfattende oversjoisk impo_rt
a1 levende planter. Fra dette distrikt har Bergenr -Mo"eu.
i de seinere dr mottatt enkelte interessante adventivpi-anter, men en
rasjonell innsamling mangler.
For norsk landbruk betegner mongorspringfro knapt noen fare
da den som nevnt holder seg fortrinnsvis tif skyggeiuile steder.
Det blir nok i fsrste rokke hageeiere, gartneriir og plante_
skolor som mi ta kampen opp med dette nye ugraset. -r uilandet
klager imidlertid forstmennene over at det lett tar overhand i fuktig,
m-oldrik skogbunn. Da planten er ettarig er det ikke vanskelig
a ho-lde den i sjakk innenfor en hage det gletaer her - i skride inn
hurtigst mulig. Men alt i alt tror jig, i rys av erfaringene fra andre
land, at det vil bli uhyre vanskeiig a hindre dens vidire spredniug.
Funn av andre Impatiens-arter i Norge.
slek^ten , $u Im,patiens er enkelte eksotiske arter blitt populere
stueplanter, f. eks. Den flittige Lise (f. Sulta.ni llook. t. og i. AoL
sdi E. & W. samt deres hybrid.er), d.essuten balsamin en 17. Balsa_
mina L,), som for ovrig ogsA dyrkes som sommerblomst pf, friland.
Ingen av disse er kjeut i forvillet tilstaud hos oss.

8
En fjerde art, L Roglei WalperC; som stammer fra Himalaya
og Ostindia, ble i 1839 innfsrt til England. I vAre dager anvondes
don ofte i europeiske hager som sommerblomst, ogsA i Norge. Den
er grovere enn de andre arter, ofte over meterhoy, med tallrike,
store, vakre, purpurrosa blomster pA tynne stilker. Det frns ogsA
bleikrode eller helt kvite varieteter. Denne art blomstrer rikt i
juli-august og sir seg villig pA egen hlnd, den kan derfor holde
seg i lrevis i en hage, og den har lett for I forville seg (ifr.
Scsuspr-nn 1888, p.448 og Wrrtp 1941).
I Bergen opptrer den i Nubben under hokkor og pd avfallshauger
i hager pi bogge sider av Hansa Bryggeri, hvor jeg seinest
har samlet den hssten 1943. Imidlertid er planten opprinnelig
blitt innplantet i detto villastrok fra Mus6hagen. Kjopmann
G. E. Mohn har nemlig meddelt meg at han for mango Ar siden
flkk overlatt ot par levende planter (altsd ikke fro, og heller ikke
I. paruiflora!) av gartneren pA mus6et; etter kort tids forlop hadde
imidtertid I. Roglei klart i spre seg utover nesten hele hagen.
Den ble d.erfor utryddet, men hadde i mellomtiden vandret inn i
nabohagene, og seinore har den spredd seg nedover Kalfarvegen
mot Floen.
I Lindf,s, mellom Bergen og Sogn, har f. Roglei lenge vert
dyrket i distriktslege Solems hage, og ogsA her har den spredd seg
til omgivelsene. I 1940 fant jeg atskillige individer pi en avfallshaug
og i en groft mellom legeboligen og Lindds pleiehjem, som
stoter opp til hinannen.
Ifolge meddelelse fra konservator Johannes Lid ble Impatiens
Roglei i 1940 ogs6 funnet forvillet pA Notodden av HAkon Holmsen.
Den vokste her ganske tallrik i en lengdo av flere hundre meter
i og langs et bekkesig i Vf,l6dalen nar bygrensen. Ifolge Schflbeler
fantes den forvillet i en k6lAker like ved Toyenhagen i slutten av
forrigo irhundre. Men denne art er ikke pf, langt nar sA villig
til 6 spre seg som mongolspringfro, noe som trolig henger sammen
med dens ujevne frosetting (planten fryser ofte ned for frsene er
fullt modne) og dens stsrre krav til fet jord. Da den b6de er
vakker og dessuten en god honningplante for htrmler og bier, er
den bare en velkommen gjest dor den dukker opp. I utlandet
anvendes den meget pA skyggefulle kirkegf,rder.
Den nordamerikanske afi I. biflora Walt., som likner vanlig
springfro, men har oransjefargete blomster og annerledes bygd
honningspore, opptrer forvillet i Storbritannia og Tyskland. Det er
tenkelig at ogsA denne vil komme til 6 sette seg fast i vArt land
i framtiden.
Til sist vil jeg nevne at slekten Impatiens er blitt kjent og
skattet blant biologilarere fordi blomsterstsvet er det beste materiale
som fins til A demonstrere utviklingen av stovror (pollenslanger) i et

9
mikroskop (jfr. Denr,onnn 1941 samt Bttuxpvru og NonoueonN 1943,
p. 209). I en 2 0/o sukkeropplosning vil stsvrsr vokse fram av stovkornene
i lopet av fA minutter. Hos f. Sultani kan en i froemnene
konstatere at stsvroret trenger inn i embryosekken allerede en time
etter bestovningen. Dette tangerer rekorden i planteriket. Men sA
er ogsi avstanden fra arrot til frsemnene ganske kort. Ilvis biologilarere
akter A dyrke .Lnpcflens-arter til undervisningsbruk, bor
de imidlertid ikke anvende I. paruiflora av ovenfor nevnte grunner.
Hensikten med denne oppsats er 6 gjore bdde vAre fagbotanikere
og amatorer oppmerksomme pi den sistnevnte art, slik at
vi skritt for skritt kan folge dens spredning i de irene som kommer.
Den bor utryddes overalt hvor den dukker opp; men norske botaniske
mus6er bor fA overlatt pressete eksemplarer.
Bergens Museum i januar 1944.
Sitert litteratur.
Boxrvevro, Knrsrruo og NononeenN, R. 1943. Biologi. - Oslo.
Dauloner, K. V. O. 1941. Impatiens-arter, iclealobjekt f6r rlemonstration av
pollenslanger. - Merllomsbl. f. Biotogil. F

Algal Phylogeny.
An Eeihy in the Descent of plante.
K.llnp Moxsrpe SrngM
t-l-h_" graphical representation of animal phylogeny published by
I HprNrz (1939 a, b) together with experience from lectures on
freshwater organisms, have lead to studies in algal relationship and
an essay to trace descent in plants from the material at present
available. A selection botween possible hypotheses were made
acoording to my past expdrience as an algologist, and to extensive
studies of literature, of which an abbreviated list has been made
for reference.
The results of this comparative work are here put forward iu a d.iagram
constructed upon the principles of Heintz. This diagram is intended
to bo self-explaining, and the following commontaries are only
very brief.
No recent group is regarded as descended from another recent oue,
and therefore the ulines of evolution" never go through any such group.
Owing to the difficulties of arrangement within a cramped
space, the heights of the group symbols from the basis of the diagram
only in a very general way indicate stages in development.
E. g. the Diatomeae are too high up, the Conjugafae too low
down for the included groups Desmidiales and Zggnemales.
Palaeobotany is really of no importance in tracing the evolutionary
interrelations of the organisms concerned, as there are
generally extremely few fossil occurrences, and those of forms
which always fall within the different groups as here circumscribed
(Pre 1927). For detailed phylogenetical studies within e. g. the
Siphoneae uerticillatae (Pre 1922) the case is quite different. Here
fossil genera and species can be arranged in an evolutionary sequence.
This is also the oase with the Embryophgta and. the forms
leading to them (Psilophgta, etc.).
To continue the present diagram, tracing the evolution of higher
plants, would be a fascinating task to one with a sufficient knowledge
of literaturo and a practical experience in palaeobotany. The
Embrgophgta are, however, entered, so that the present diagram
includes all known plants. One should remember that the rvhole
group Embryophgfc can only be regarded as one out of several
equivalent plant groups. The contrasting of Phanerogamae and
Cryptogamae, or Kormophgta and Thallophgta as primary systematical
divisions is wholly absurd (Ceurnnr,r, LS25).

E blue
lTlilllTl red
Nl green
72 brown
FTI gq16.t
N-\l gellow-green
f_l colourless
K.M.S. t943
11
f f f f rf f f rilf f rf f fr.rrf f til Ct f CU mSCrt DeS
(coloured) flagellata sens /at.
(E{eavo'tiving
Iroto- hgpotheticol or
extinct groups)
| ?irus
prirnordiot is
Fig. 1. A phylogenetical arrangement of tbe plant kingdom.
The groups enteroal aro not of equal systematio rank.

t2
At the root of all phylogonies is the problem of the origin
of life on the earth, a problem which is still outside the boundaries
of research. Various speculations have been published from
time to time. They generally center about the possibility that at
some remote period with natural conditions materially different from
the present, there should have been an anorganical synthesis of
proteins, which formed the flrst living substance similar to a virus.
With our present knowledge of old pre-Cambrian glaciations such a
period must be regarded as very far removod in time. This is,
however, no important objection as the most evolved Cambrian
organisms have travelled enormously far from a primitive virus. A
more serious objection would be the recent view that the transition
period neoessary to form the earth's crust and establish climatic
conditions similar to those of to-day must have been comparatively
short.
But all this is mere . speculation, and is only recorded hero
to explain that the ?Eirug primorbioti6 has been entered on the diagram
to keep in mind the possible development of all life from a
primitive virus akin to the recent ones, and originating in anorganically
synthesized protein.
The Tr$iplodtibeoe inolude the simplest possible cells in contrast
to the unorganized viruses.
Among living organisms some BACTERIA could be placed
within this group. More developed Bacteria are better assigned a
branch of their own. Among Trichobacterr? there are certainly
several, especially of those oxidizing sulphuretted hydrogen, which
are merely colourless Cganophgceae, and this is possibly also the
case with the giant sulphur bacterium Hillhousia. The probability
that some very reduced. Fungi might have been classified with the
bacteria must also be kept in mind. Otherwise this seems to be
a natural and really primitive, not reduced group.
The common characteristic of the CYANOPIIYCEAE-RHO-
DOPHYCEAE stem is the absence of motile stages and the presence
of the same colouring substances, phycocyanin and phycoerythrin
(Trr,nnr 1933, Kyr,rN 1937). Practically all algologists agree
on the primitivity of the Cganophgceae, but many will disagree
on the presumed d.evelopment ot Rhodophgceae fuom Cganophgceae-like
ancestors, mainly on account of tho relatively high sexual
and morphological development of the Rhodophgceae. But there
is no connection whatever toward.s any other group of Algae, and.
the BANGIALES take a fairly intermediate place between the most
developed Cganophgceae and the Rhodophgceae. Identical colouring
substances must weigh heavily, and still more the evident
absence of flagellate ancestry in the Rhodophgceae,

13
The view that the GLAUCOCYSTIDEAE are composite
organisms analogous to lichens (Gurr.nn 1923) is to my view mere
speculation until pure cultures of the chromatophores are established.
The group protopfgccae is formed as an intermediary between
the Archiplastideae and the Protoflagellata. The forms included
within this group would be much more advanced than lhe Archi'
plastideae, i. a. with a differentiated nucleus, but less so than the
Flagellata. It would among othors contain forms similar to the
most primitive species of Mesotaenium, and be a base for the
development of the CONJUGATAE. The Conjugatae, in spite of
a superficial resemblance to Chlorophgceae, evidently have no motile
ancestry. The three subgroups are best placed thus:
Zygnemales Desmidiales
Mesotaeniales i
t
protopf gccce
The majority of organisms - all except those already dealt
with - have flagellate ancestors. fndeed all animals and plants,
except t}oe Eumgcefes and the advanced. Spermatophyla with their
extreme adaptation towards a "dry" propagation, in their (male)
gametes preserve a flagellate stage.
This central fact is expressed by the establishment of the
protoflagefioto as a common ancestral group. Among existing forms
some very simple Chrgsomonadales and. Voluocales could well
be regarded as belonging here.
The present-day Flagellata are extremely diverse. In the
words of Kororo & Swnzv (1921, p. 77) they are "a group
of organisms exhibiting, within the compass of a single, minute
cell, a wider range of differentiation and of structural features
than may be met with in any phylum or even groups of phyla
above the Protista."
Here the question of a possible derivation of flagella in more
complex organisms from ancestqrs other than Flagellafa arises.
The occurrence of flagella in Bacteria certainly shows that
a tendency towards their development is inherent in the constitution
of cells. Thus a polyphyletic evolution from the very base could
be imagined. An ancestry of real Flagellata and thus a monophyletic
origin of nearly all animals and most of the plants is,
however, really proved by a practical absence of missing links
around t}ae Flagellata.

74
The central position of the Elagellata is turther emphasizod
in the diagram by a circumscription of all coloured organisms in
which the motile stage is preponderant. The holozoic-Flagellata
would join in to the right (REGNUM ANIMALE). A few parasitic
forms might perhaps be independent of the protoflagel[ata and
have a separate line of descent from very primitive protista akin
to flagellate Bacteria.
For other parasitic Protozoa (Sporozoa) the difflculties of
phylogenetic research in parasites must be emphasized. But with
such possible exceptions I regard the protozoa as monophyletic
and descended from Protoflagellata. This descent is evident for
the Metazoa.
Among the coloured Flagellata, many EUGLENINA could
very well be regarded as belonging to the animal kingdom, while
a number of colourless and even holozoic Flagellata classed with
Protozoa have close relations among coloured forms.
On the whole, colourless organisms very nearly related to
deflnite coloured groups frequently constitute series of heterotrophic
forms parallel to lower Algae.
The arrangement of the three oonventional groups of Fungi:
Phgcomgcetes, Eumgcefes, and Mgxomgcetes is only made for
tho sake of completeness. The group Fungi even apart from the
Fungi imperfecti et incertae sedr's, seems to be polyphyletic to a
certain extent, but the majority of forms most probably have an
ancestry of Flagellata.
At least this is the case with the PHYCOMYCETES, among
which there are very close parallel series to Algae. Tble Monoblepharidaceae,
for instanco, could as well be included with the
Siphonales group of Isokontae. The MYXOMYCETES undoubtedly
descend from Flagellata. The affinities of this group tothe Protozoa
is perhaps more apparent than real,amoeboid stages oocurring among
vory different Protozoa and, Protophgta.
The absence of motile stages in the EUMYCETES seems to
be the result of a definitive adaptation to a suba6rial life, a parallel
to that of the flowering plants. Wnrrsrrrn (1935) regards tho
connection of the Ascomgcetes (again closely rolated to the more
specialized Basidiomgcefes) with the Phgcomgcotes as close enough
to warrant the assumption of algal (i. e. Elagellafa) descent for
the Eumgcefes as well.
Phylogenetical research among the Fungi is much hampered
by their being saprophytic and parasitic organisms, very many of
them exhibiting the phenomena of simplification of the vegetative
stage and of special propagation methods prepondorant for this type
of nutrition throughout the organic world. For parasitic adaptation
one noeds only to bo reminded of the most grotesque example, the

t5
Rhizocephala among Crustaceo, with a complioated animal reduced
to a sack and a system of hyphae penetrating the host'
Tho Algae not previously dealt with are here traced from the
Protoflagellata in two rnain branches, that of the'brown, golden
and yellow-green groups, and that of the green forms which is
continued in Charales and. Embryophgta.
In all these groups there is a tendency towards developing
colonial and sessile fotms, rosulting in many series parallel even
in details. The sessile forms finally show the differentiation of the
typical plant into a basal and an assimilating part. Even in the
primitive group Cftroococcales among Uganophgcede we see this
worked out in the Cglindrocapsaceae.
To follow the minor threads of evolution would take too much
spaoe. Moreover it has recently been done by Fmrscn (1929,
1935) with unsurpassed clarity and wealth of detail. To these
fascinating publications the student of algal interrelationship is
referred. But it will be seen that in the arrangement of the larger
groups the present diagram is rather different from the conceptions
of Fritsch, who has evidently been more interested in elucidating
geueral evolutionary tendencies and parallelisms than in attempting
an evolutionary arrangement of algal groups.
On the prosent diagram the Cryptomonadales, Peridinieae,
and, Phaeophgceae are placed. in one cluster, the Chrysomonadales,
Heteromonadales, Heterokontae, and Diatomeae in another.
The PERIDINIEAE are almost certainly evolved from F/agellatae
of the same type as the CRYPTOMONADALES; the
evolution can practioally be followed in detail. Cryptomonadales
and, Peridinieae both have a great chromatic adaptation, yellow,
brown, blue, red, and green forms ooourring, but the basic colour
is mostly brown.
One peridinean branch ends in the sessile Dinotrichales, but
in view of tho developmont of fibrillous prods and of nematooysts
similar to those in Cnidosporidic and. Coelenterata (Kororo &
Swrzv 1921) a derivation also of animal groups from the Peridinieoe
stem would not seem unreasonable.
The PHAEOPHYCEAE are an isolated group, and a rather
highly developed one, but a certain resemblance between their
swarmers and the Nephroselmidaceae (Fmrscu 1929) should
warrant the placing of their root near t};.e Cryptomonadales.
The CHRYSOMONADALES have developed colonial forms,
of which the sessile ones strictly speaking should be shown as a
separate circle outside tha "Elagellata fence". Some of the motile
colonies are arranged in hollow, spheroidal coenobia similar to the
corresponding Voluocales. In both these groups there are thus
formed organisms corresponding to the Blastula stage of animals.

l6
The HETEROMONADALES (Cftfora moeba etc.) are introduced
to separate the flagellate Heterokontae from the rest (Heterococcalos,
-trichales, -siphonales), which are here given as HETERO-
KONTAE.
The DIATOMEAE have an undobted flagellate ancestry (comp.
Bneenuo 1939). They exhibit many points in common with the
Heterokontae and also with the Chrgsomonadales, especially the
common occurrence of oil as a product of assimilation, deposition
of silica in the membrane, membranes as two overlapping halves.
(In the Tribonemales and some Heterococcales among tlne Heterokontae).
A not too tar relationship between the Chrysomonadales,
Heterokontae s. lat. and Diatomeae is very likely. The Diatomeae
could well be imagined to have ancestors resembling Chlorobotrys,
Pseudotetraddron, and, Centritractus among the Heterococcales.
The resemblance towards certain Peridinieae (Prorocentraceae)
seoms quite superficial.
The stem of green Algae (Chlorophgceae) include the Voluocales,
Isokontee, Stephanokontae, and Euglenina. Among these
groups the Euglenina have already been mentioned. The STE-
PI{ANOKONTAE are not so isolated as usually stated. I ontirely
agree with Pescnnn (1929) that the zoospores with circlets
of cilia must have evolved from normal Elagellata, and the relationship
towards t}re Isokontae, even if not very close, seems
clear to me.
Among the VOLVOCALES and ISOKONTAE are the most
beautiful and. complete evolutionary sories imaginable, from single
flagellates (Chlamgdomonas) towards highly developed coenobia
(Voluox), or in the sessilo direction through palmelloid, protococcoid,
trichoid forms towards advanced types of thallus construction.
Indeed I was very much tempted to wave the rule of never letting
the "lines of evolution" pass through any recent group, and tlirectly
join the Voluocales and, Isokontae. Frequently tho Isokontae are
taken in a broader sense to include the Voluocales, but here a
separation is made to contrast the motile forms with the rest.
It is impossible to enter into details of the Chlorophgceae
groups, readers are referr.od to Wnsr (1916), Pnrnrz (1927) and
Ferrscn (1935).
The largest and most important group of fossil Algae, with
well-presorved evolutionary series, belong to the Isokontae. (Dasg
clad aceae : Siphoneae uerticillatae).
The CHARALES are isolated ancl highly specialized, but
certainly represent a branch far away from that leading to the
Embryophgta. Fossil forms do not give any close connection
with other groups, though a relationship with t}ae Dasgcladaceae
has been suggested.

t7
There is a wide gap separating the Algae from the EMBRYO-
PHYTA, and it is only to some extent bridged by groups like the
Psilophgta. Hsrcs (1937, p. 589, see also Bownn 1935, Hsno 1942)
states: "If the psilophytes are descended from any group of algae
of which subaquatic membors are still living (not necessarily, of
course), it is the green algae, the Euchlorophgceae, that offer
themselves for comparison in spite of all dissimilarity.'
Among the Embryophgta the Bryophgta are certainly a very
early side-shoot, and full adaptation to a suba6rial life is really
only met with in tbe Spermatophgta, which, except for the Cycads and
Gingko, have dispensed with motile spermatozoa. The seed-plants
are similar to the land-living animals in having a protected place in
their interior for the gametes (s. lat.) and development of the embryo,
but the liquid medium necessary for a flagellate stage is not provided
in the advanced. forms. In the spermatophytes secondarily adapted
to aquatic life, there is no recourse to motile gametes using the
external medium. - a confirmation of Dollo's law of the irreversible
evolution.
A few considerations as to the edaphic conditions which the
first more developed land plants met with might not be out of
place. At present Cganophgceae and many other Algae are very
widely distributed in the soil, and. also suba6rially, covering rocks
and soil in moist plaoes. Without competition from mosses and
other land plants this cover of algae, fungi (certainly old inhabitants
of the dry land) and lichens would be able to form quite extensive
deposits of humus, though probably not, owing to the absence of
elaborate root systems, able to consolidate the soils as well as does
the present vogetation. But in moist depressions there would certainly
havo existed thick humus deposits both autochthonous and
washed down from the surroundings, affording ideal conditions for
an incipient flora of higher plants, a flora which very probably
had its origin in freshwaters. From the abundant late-Silurian and
Devonian freshwater faunas, the flrst land-forms among Vertebratu
were almost simultaneously devoloped.
Finally an arrangement of the whole plant kingdom into phyla,
based on the present diagram, should be attempted. The works
of Pescunn (1931) and Fnrrscu (1935) have given very valuable
impulses. In the explanations to the diagram I have only mentioned
groups, not any precise systematical units. The groups are circumscribed
with a view to the demonstration of the evolutionary trends,
and generally correspond to classes, sometimes to orders.

18
RECINUM PLANTARUM
Phglum. Group in Diagram.
L Schizophyta .... Bacteria
IIa. Cyanophyta . . . . . Cyanophyceae
Cllauc

19
Literature.
Some of the more important papers consult€d. Thoso markod by an ast€rlsk r
oontaln further extensivo lists of rolevant literature.
Bennett, A. W. 1887. On the afflnities and claeglflcatlon ol alga. Jour.
Irlnn, Soc., Bot., 24.
-
Bohlin, K. 1901. UtEqst tlll tlo grdna algernas och arkegonlaternas f5rlogenl.
Akarl. Alh. Upsala.
-
Bower, X'. O. 1935. rPrimitive lantl plants. Cambrltlgo.
Braarutl, T. 1939. Microspores in - diatoms. Nature, 148.
Brunnthaler, J. 1911. Zur PhylogeDio der - Algen, Btot. Centralbl., A1.
Campbell, D. E. 1925. Some suggostions on classlflcation. - -- Science, 61.
Crow, W'. B, 1522. A criticel stutly of certain unicellular cyanophycoe from
the point of view of thoir evolution. New Phytol., 21.
Fritsch, F. E.1921. Thalaasiophyta and tho - algal ancestry of tho higher
plants.
- New Phytol., 20.
1927. Some aspects of the presentttay investigation of protophyta.
Brit. Ass. Leeils, Sect. K.
-
1929. *Evolutiolary sequence anrl alflnitles among protophyta.
Biol. Rev., 4.
-
1936. rThe shucture and reproduction of the algae.1. Cambridge.
Geltler, L. 1923. Der Zellbau von (llaucocystls Nostochinoarum untl - Gllooochaete
'Wittrockiana unrl tlie Chromatophoren-Symbiosetheorio von Mereschkowsky.
Arch. Protistenk., 47.
1930. Ober - tlas Auftreten von Karotin bei Algon und ctie Abgrenzung
tler Heterokonten. Ostsrr. Bot. Zoitschr., 79.
Eelntz, A. 1939a. Die Entwlcklung - ales Tierreichos. Naturwiss., 2?.
1989b. Die Stambusoh rles fierrelches. -- Natur - u. Volk. 69.
Eoeg, O. A. 1937. .The Devonian floras and. their bearing upon the orlgin of
vasoular plants. Bot. Rov., 3.
1942, .The Downtonian - and Devonian flora of Spitsbergen. Norges
Svalb.-Ishavs-Unders. Skr., 83.
-
Kofoitl, C. A. & Swozy, O. 1021. The free-llving, unarmored Dlnoflagellata.
Mem. Univ. Calif., 6.
-
Kylin, E. 1987. *Uber Farbstoffe und die Farbe alor Cyanophyceen. K. X'yslogr.
Si[sk. Lunal F6rh., 7.
-
Landfester, E. 1988, Die Phylogenie des Polyorgitleao-Astes tler Chlorophyceen.
Bot, Arch.. 36.
Paschor, A. 1921. - Uber dle Ubereinstimmungen zwischen Diatomeen, Eoterokonton
und Chrysomonarlon. Bor. Dputsch. Bot. Gl€s., 39,
1926. Die braune Algenreihe der - Chrysophyceen. Arch. Protistenk., 62.
1929. Bettrege zur allgemoinen Zellehre. 1. Doppelzolllge - Flagellaten
unil Parallelentwicklung zwischen Elagsllaton untl Algenschw&rmern.
Arch. Protlstenk., 68.
-
1931. Systematische Ubersicht tber ttie mit Flagellaten in Zusammenbang
stehenrlen Algenrelhen untl Versuch elner Elnrelhung dleaer
Algenstdmme in die Stimmo des Pflanzenrelches. Bolh. - Bot Centralbl.,
48.

20
Ph, J. 1922. Elnlge Ergebnisse nouerer Untorauchungen riber ille Geschtchto
der Slphoneae v€rtlclllata€. - Zeltschr. Inalukt. Abst - u. Vererb.Iehre,80.
1024. Geologleohos Altor und goographleche Vorbreltung rler wlchdg.
sten Algengruppen.-- Oston, Bot. Zoitsohr., ?8.
1927. tlhallopbyta.- In M. Eirmer: Paliobotanlk. 1. Mrlnchen.
1931. .Elnlge allgemelne an dl€ Algen des Pal6ozolkums anknlipl€nalo
Eragen. - Paliont- Zeltsohr., 13.
Prlnta, H. 1927. Chloropbyceae - Nat0rl Pianzenfam., 3. Lelpzlg.
SkuJa, E. 1988. rDie phylogonetischen Entwlcklungsrlohtungon bel rlen Pflanzerr.
- Asb Blol. htv., 8.
Stelnecke, f.. 1980. Dle Flagellaten als Reduktlonarelhen am Eot€rokontonact
tlor Algen. - Bot. Aroh., 84,
filtlen, J, 1083. .A claeslflcatlon ol the algao baseal on evolutionary develbpment,
wlth speclal reforence to plgmentation. - Bot. Glaz, 96.
West, Gl, S. 1916. rAlgo. .1. - Cambrldge.
Wottstoln, R,. 1986. Eandbuch der systematlschen Botanlt. 4. Auag. - Wlon.
Prlnte

Poa supina i Norge.
Av
Ovo Anno Hsoo
poa supina ble opp_stillet av H. A. Schrader i 1806 som egen
r art, og siden opptrddte den i litteraturen temmelig regelmessig.
Men noen riktig klar borgerrett fikk den aldri. Dels ble navnot
brukt i noe vekslende mening, sA at det nA blir nevnt som synonym
til forskjellige arter, og dels var avgrensningen av den egentlige
supina fra annua ikke helt sikker, sd at den etter hvert mest, slik
som i M. N. Blytts og Blytt-Dahls floraer, ble tatt med som en
dlrlig definert varietet av qnnua.
En kort oversikt over dens bistorie, serlig i Sverige, er gitt
av Nlunrpr,or (1935), som presiserer hvordan den skiller seg fra
annua, dels i en karakter som LrNnsnna (1932) hadde pekt p6,
nemlig lengden av stovknappene, dels i en del andre egenskaper.
I samme avhandling ble den hittil ikke kjente bastarden mellom
de to artene beskrevet. Samtidig, og i en senere avhandling (1937),
kunne Nannfeldt vise at arten var vanlig i deler av Sverige, men
- som det fremgir av kartet (N.r,Nnrnnr 1937, sml. fig. 1) med en merkelig ujevn utbredelse: I Sor-Sverige er funnstedene -
temmelig jevnt og sparsomt spredt utover, men videre nordover
er det en p&fallende konsontrasjon av dem i Stockholmstraktene
og Uppland, og en annen i Jemtland; dette kan baro delvis skyldes
den sterkere botanisering i noen deler av landet enn i andre, for
florister som kjenner arten godt har ettersokt den forgjeves i andre
landsdeler.
I herbariematerialet fra norske museer fant Nannfeldt ikke
mere enn en enegte innsamling av arten, nemlig et ark etikettert
,Poe annua ff. supina. Rchb. Ioon. IL P LXXXI. f. 1622. Christiania.
Bl.. av M. N. Blytt (og ingen fra Finnland og Danmark).
. Siden or det kommet til et funn av bastarden Poa annua x supina,
som Krr,eNnnn (1939) plukket ved Hell jernbanestasjon i 1938.
Nanxrnrot (1937, p. 258) skriver: ,Dess allmEinna fdrekomst
i Jiimtland tinda till norska grdnsen, giir det dock hdgst sannolikt,
att den skall visa sig ha. en vidstriikt utbredning Atminstono i
Tr6ndelag., og dette gAr ogsi tydelig frem av utbredelseskartet.
Sist i juni 1943 reiste jeg derfor til MerAker for A se etter den,
og jeg hadde ikke vert en halv time i bygden for jeg hadde
funnet et eksemplar som var helt typisk. Det var ytterst p6fallende
og serpreget, og hadde i virkeligheten sA liten likhet med Poa

,.r.
Fig. 1 Utbretlelsen av Poa supina i Skandlnavia etter Nannfelrtt (198?),
merl tlet nye norske vokseomrede avmerket med et kors (*).
annuct at tvil ikke var mutig. Siden fant jeg arten mange steder
i MerAker, serlig i Stordalen (om lag 700 m o. h.), men ogsA i'
hovedbygden; derimot ble den tydelig sjeldnere nedover dalen, sA
vidt som jeg kunne se ved en tur si langt ned som til Flornes.
For sikkorhets skykl sendte jeg noe av det innsamlede materiale
til professor Nannfeldt, som velvilligst reviderte bestemmelsene;
det stammet fra folgende lokaliteter, alle i MerAker:

23
Poa supina Sohrac.
1, 2. Stortlalen, ved Ingv. Stokkes havegJertle og sommertjos (N).
3. Stordalen, Bosot, ved veikant (N).
4. VerAsvolden, ved velkant, tort (N).
5. SvedJan, vod sommorfjoset pA velgJodslet, trlkket plass og ved. veikant
ovenfor gArat€n.
6. ved stordalsvelen ovenfor Eossen, vetl sidevei til Fosehaug (Alvheim) (N).
?, Ved forstmoster Lschens lAve.
8. Merdkernes, vecl grind ved hovedveien (N).
Rlc annua L.
9. Stordalon, vod Ingv. Stokkes stabbur (N).
10. Stordale!, Steinset, ved et fJos.
11. SvedJan, i kanten av vei, veal eng.
12. Vetl voion ved nortlenden av Merekerbrua (N).
13. Vsd forstmester Lschens lAve (N).
14. RoirA (N).
(16, 16. Dessuten i Eegra herretl: MeAdal og Flornes).
Poa annua L. x supinc Schrad,
1?. Stordalen, ved Ingvald Stokkes eommerfjos (N).
N: kontrollort eller bestemt av professor Nannfelttt.
Det viste seg at det nesten alltid var lett d kjenne igjen den
rene Poa supina, - ofte virket den sA karakteristisk alt ved
fsrste blikk at det ikke engang var nodvendig e ta den opp for i
bestemme den. Det som serlig gir den dens sarpreg er at smeaksene
er samlet i den ytre dol av hver toppgren i et noste som
ofte er s& tett at de presser hverandre sprikende ut til allo kanter;
dessuten er smeaksene bredere, buttere og som regel kortere enn
hos annua, og agnene har ofto noe innrullede kantei. Hele toppen
er kortere og bredero, mere trekantet, enn hLos annua, mon har
ellers samme form; ved at den gjor seg ferdig med blomstringen
pi forsommeren blir ogse fargen anderledes enn pe en o.nnuabestand.
Stovknappene er store, opptil 2 mm lange, med en betydelig
variasjon. VoksemAten og skudd-dannelsen or ogsA eiendommelige,
selv om det kan vare vanskelig og til dels umulig 6
bestemme eksemplarene helt sikkert pa de vegetative karakterer.
Hvor planten er velutviklet er den utpreget mattedannende, med
en annen voksemete enn alle andre norske gress; skuddene ligger
fromgver, rotslflende, og er omgitt av fjorgamle rester av blad-,-sA
at dot blir vanskelig A rense herbarieeksemplarene.
. Fra P. pratensis avviker den ved toppens form og ved bygningen
og lengden av agnene, og ved. at de rotslAentle skuddine
ligger oppA jorden, ikke i jorden som rhizomer slik som hos
pratensis; hos alle eksemplarer jeg har sett, har dessuten strAone
vart langt spinklere hos saprna.

24
I de fleste tilfelle vil det altsl vrre lett f, avgjore om det er
Poa supina eller cnnuc en har for seg. Tvilstilfolle kan skyldes
at blomsterstanden er for ung, eller at en har med bastarden
A gjore.
Poa supina vokste i MerAker (som vel i det hele tatt vanligvis)
bare pf, kulturpAvirket jord og i narhoten av bebodde stedor.
Den vokste for en stor del p& steder som ogsi ville passe for
annua, og til dels sammen med den. Den hadde en forkjarlighet
for trAkkete steder med rikelig kreaturgjodsling, ved fjos o. 1., og
ved mindre veier fantes den gjerne pA litt fuktige steder ved
grinder, hvor kreaturene ofte ville bli stAende. Det er karakteristisk
at arten ikke fantes pA hele Stordalsveien mellom Svedjan og
Varfrsvolden, pl en strekning pl over en mil. Hadde "fuktig
skogvei" vert alt hva den krever, sfi ville dette ha vrrt plassen;
men der er ingen hus og ingen kreaturtrikk, og derfor mangler
den. Allikevel mi en si at navnet ,vegrapp", som er innfort av
Nordhagen og Litl i de siste norske floraene, er treffende.
Det kan ikke vpre tvil om at arten og bastarden ogsA vil bli
funnet andre steder i Norge. Langs grensen mot Jemtland. vil en
vare sikker pA 6 finne den, men hvor langt vestover"d.en gAr, og
hvor den ellers fins i landet, er helt uvisst ennA. A bringe det
pA det rene or en oppgave som amatorer kan gi god hjelp til
A lose.
Sitert litteratur.
Kilantler. S. 1939. Poa annua L. x supina Sohratl. funnen i Norge. - Nytt Mag.
f. Naturv., 80, pp. 45--48. Oslo.
Lintlberg, II. 1932. Itinera mediterranea. - Acta Soc. Sci. Fonn., Nov' Ser. B,
Tom. I, No. 2. Helsingfors.
Nannfoldt, J. A. 1985. Poa supina Schratt. i Sverige ot:h ttess hlttills fdrbisetLtla
hybrid med P. annua L. - Bot. Not.' 1935, pp 1-16. Lunat.
193?. Om Poa suplnas utbrednlng i Nortlen. - Bot. Not.' 1937' pp.
268--266. Luno,

Er Lonicera coerulea viltvoksende
i Norge?
Av
Kn. ANonnAssnN
I 1925 fant jeg Lonicera coerulea tilsynelatende vittvoksende
pi 3 forskjellige steder i et skogstykke naer Bodal bru i Rakkestad,
pA alle tre steder fruktifiserende eksemplarer. PA det one
sted dossuten 4 smiplanter, sikkerlig froplanter som stammer fra
det eldre eksemplar. Pfi samme sted er det i Arenes lop kommet
til flere froplantor sfi det ni finnes omkring et dusin planter pA
en ganske liten flekk.
Ifssten 1940 fant jeg busken pf, "Skriken" pi nedre Mjorud
i Rakkestad, i juni 1941 fant jeg den pfl Haraldstad i Askim, og
i august samme frr pA Bygdoy i Aker. Ilssten 1941 fant ogsA
Johannes Lid Lonicera coerulea pA Bygdoy.
I skog ved Norges Landbrukshogskole er den funnet forvillet
3 e 400 meter f ra narmeste plantede eksemplar av assistent
Finn Roll-Hansen og statsmykolog Ivar Jsrstad. For disse funn
har professor Ilolmboe redegjort i Nytt Magasin for Naturvidenskapene,
82, pp. 30-35, 1941.
Holmboe fremholder som sin mening at Loniceta coerulea et
viltvoksende i Rakkestad. men han utelukker allikevel ikke mulig'
heten av at den kan vere forvillet fra plantede eksemplarer.
For fr kaste mer lys over dette problem har jeg undersokt
hagene omkring dens vokseplasser i Rakkestad og det viser seg at
den finnes plantet pA folgendo steder:
1. Holos (sondre), plantet ca. 1875 av gartner J. A. Selander'
Opprinnelig er det plantet 6 busker i hesteskoform, antagelig til lysthus.
De danner nA et omtront 2tlz m hoyt, sammenfiltret kratt.
Avstanden herfra til Skriken er omtrent 400 m fugleveien. Det mi
antas som sannsynlig at eksemplaret pfl Skriken stammer fra Holss.
2. Bodal (nordre), plantet 1882, ogsA av gartner Selander.
Der finnes her bare ett, temmelig spinkelt eksemplar. Avstanden
horfra til skogen ved Bodal bru er vel mellom 300 og 400 meter.
3. Bodal (mellom), plantet 1900 av fhv. fylkesgartner Oscar
Schie. Bare ett eksemplar, stort og vakkert, sterkt forgrenet'
GArden ligger et par hundre meter vest for nordre Bodal. Buskene
i skogen ved Bodal bru kan god,t vare kommet av fro fra en av
Bodal-gArdene.

26
Dessuten ffnnes der 2 vakre eksemplarer av Loniaetz coerulca
i en hage like ved jornbanestasjonen. Disse er plantet lgg0 av
gartner Selander. Eenodsgartner Svein Haugse meddeler at den
ogsl flnnes plantet flere andre steder i Rakkestail.
Etter ilette mi en anta at samtlige eldre rviltvoksende. ekeemplarer
i Rakkestad stammer lra planteds buskor. Det samme er
vel ogsA tilfelle mod do to oksemplarer som flnnes pn Bygdoy.
og inntil narmere undersokelser foreligger ma vel etsimptarlt tia
Askim ogsA henfores til kategorien 'forvillot..
I en annsn stilling stAr imidlertid froplantene fra det ene
eksemplar ved Bodal bru. De har faktisk ervervet borgerrett for
Loniaam aoorulea i landets flora, slik at denne art nt bor betegnos
som viltvoksende i Norge.

Asbjorn Ording.
(5. sept. 1905 - 10. feb. 1944)
AV
Hnunrc Pnrwrz
\ Jed dr. Asbjorn Ortlings rlsrl har Norsk Botanisk Forening mistet et av sine
Y most interesserte og virksomme medlemmer og skogbotanikken har A beklage
tapet av en energisk ung forsker til hvem man hadcle stillet store forventninger.
Allereale i stuclietitten pA Landbrukshogskolen vakte Ording oppmerksomhet
ved sin dyktighet og selvstenrlige vurdoringsevne og han var tlerfor noksA
selvskroven til tlet hogskolestipendium som ble leclig i 193O, sammo &r som
han tok sin eksamen som forstkandiclat. Senere ble han assistent ved Lantt.
brukshogskolens botaniske institutt, hvor han virket det meste av sin titt inntil
han i 194it - kort for sln rlstl -- ble ansatt som konsulent i Landbruksdepartementet.
Ordings vitenskapelige procluksjon er bArle omfattenile og mangesirlig.
Ean har sAledes gkrevet om cle varmekjero lauvtrrers innvandringshistorie, deres
utbredelse, forstlige egenskaper og prod.uksjonsforholrl; han har foretatt inngAende
pollenanalyser av v6re torvmyrer og har dervetl kunnet gi opplysninger
om skog- og klimaforholrt i kysttraktene i tle sisto 3000-4000 Ar. Virlere har
han atrsvet trekronologiske stuclier, bl. a. i Raknebaugen, og har herundor hukket
frem interessante kjensgjerninger som kaster lys over haugens tilbllvelseshistorie.
Glemmes skal heller ikke hans arbeid for en rasjonell forerlling av
vere skogtrar.
Alle hans unalorsokolcor er utfsrt mecl stor grundlghet og samvittighetsfullhet
og kouklusjonene er nskterne og forsiktige. Ifan var en selvstendig og
forrlomsfri forsker som ikko var engstelig for A si sin mening, selv om den

28
str€d mot fagllge dogmer og hevrlvunnen oppiatnlng; mango sy hans sHttor
vlrker derlor son litt av et ftlskt ver.
Det er imponeronrle hva Ordtng rakt I lelnt av ilen korte tltt som ble
ham forunt, og enrla mer beundrlngaverdlg or detrno prGstasron nAr man tar
I behaktning at den er uttsrt utrale! en agglrtents vanstellge arboldsforholtl.
trf,on hans onergi og arboLtskralt var helt use

Norsk Botanisk Forening.
Arsrnelding for 1943.
Vetl Arsskiftet, LS42l43 hadde foroningen 809 modlemmer, al€rav 6? I
Tranrlelagsavdelingen. I Arets lop er det innmel

30
Utdrag av Norsk Botaniek Forenings regnskap'for 1943.
Overfsrt fra 1942 ......
Kont.rostanser ].94ll42 . .
Trontlelagsavd. 1942. .. .
Arskontingent 1943 ....
Forskudal 1944.........
Bitlrag fra Nansenfondet.
Privato birtrag .
Salg av sortrykk oggamlo
Arganger
Abonnementsavgift .....
Renter i Oslo Sparebank
1389,66 Publikasjoner . .. kr. 8484,48
249,60 Moter og ekskursJonor .. , ?6,00
126,00 KunngJoringer . . .. . .. !. ' 77,66
1387.90 Porto, ' 90.26
66,00 Kontorutstyr og papir . . " 49150
1326,00 Mangtoltliggjorelse .....' 35,10
367,00 Telogram og telofon.... " 18,00
Direrse 26.60
kr. 604?,96
9O,00
30,00
27.89 Overforos til 1944. . .. . . , 724O.47
Liusuarig e medlemmerc fond.
kr. 604?,96
Kapital pr.31. tlesember 1942 .... kr. 1418,30
UtbytteavobligasJoner...., , 79,2O
Renter i Oslo Sparebank.. .. . ' 6,36
Oslo. mars 1944.
Gunnar A. Berg (sign.)
kasserer.
kr, 1498,86
Odd Klgkken (slgn.) Jofts. Ilanssen (slgn.)
Revidert, Oslo mars 1944.
Ekekursjoner i 1943.
Ekstursjon til BergsAson i Asker sondag 16. mai. Loder Per Stsrmor.
42 aleltagerc. Fra Asker st. ril fots laogs den gamle Drammensveien, forbl
Finnsrud til Paclderud hvor vi tok av veien nordover forbi JerpAsen til Bergsmarka.
PA veien fant vi bl. a. Lathraea squamaria. Fra Bergsmarka langs
foten av Asen, frem til Tranevatn; ostenfor vatnet vokste flere vakre eksemplarer
av ?orus baccata. Derfta fuIgte vi en sti unater Asen frem til Somsvlk. I urene
blomstrende Lathgrus Dernus og Asperula odorata, Polgstichum Lonchitis og
P. lobatum. Nedenfor on bergvegg metl permlag fant vl fossller av en Walchiaart,
en slektning av Araucaria, og vett foten av Asen forstenoto bolgeslagsmerker
pA on stor steinblokk. Vetl Sem SmAbrukslrererskole sA vi tlen sJeltlne
Geranium pgrenaicum i blomst pA ctet kjonto flnnestetl. Fra Sem drog vi ovor
skogen til Evalstad st. - P. S.
Ekskursjon til Maritlalen sondag 30. mal. LetlerJohannes Lltl 88 tleltagere.
Turen gikk fra KjelsAs forbi Brekko til Lokkeberg og tilbake. D€t ble
sett pA do to stadiene av tle lorskjellige arter Eguisefum. Ellers ble tlet lagt
vekt p[ A lere A kjenne grasarte\ Carex og Alchemilla i ttet fsrste blomstrlngsstadiet.
Langs skogkant€n noral for Engelsrutl ble funnet en stsrre bestand
Sorbaria sorbifolia. - J. L.
Ekskurajon til Ostmarka sontlag 20. juni. Leder Johannes Litl' 20 deltagere.
Vi gikk forbi Ostmarkseteren til Sarabrehn og tllbake gJennom Lutdalen
og forbi Rundtjern til Gotllia, I L,uttlalen bl, a. Campanula ceruiaaria og
Clalium triflorum. En tlel av tle vanlige lavene i skogen bls g"jennomgAtt' og
pA myra vetl Runtttjern sA vi p& Sphagnum og andre moser. '- J. tr.
Ettermiatatags€kskursjon til T j e r n s r u d t j e r n i Barum torstlag 26. sugust'
Letler Por Stsrmer. 11 tleltagere. Ved tjernet fant vl forskjellige lnteressante

31
sumpplanter som Ocrex Pseudocgperus, C. rhgnchophgsa og C. riparia, videre
Drqopteris Thelgpteris, Tgpha latifolia, Poa palustris og forskJ€l[go mylmosor.
I nerhoten av tjornot ble tunnet ltlalachium aquaticum. - P. S.
Ekskursjon til Norgos Lanrlbrukshogskolo i As sonctag 6. september.
25 deltagore. Programmot for omvisningen var velvllllgst ordnet av
tlosent Arne Thorsrud, som selv viste rundt i veksthusene og blomstergartneriet.
Protessor Olav Moen demonstrerte planteskolen og gronnsakforsskene og professor
Olav Skard fruktdyrkningsforsokene.
Ekskursjon til O sten sJ ov atn et sontlag 19. soptember. Lotler Johannes
Lid. 15 deltagere. De fleste plantene haatde fAtt et storkt hostlig preg og
traneberene bcgynte A bli modne. Rikelig Ceratophgllum demersum pe det
for kjente stetl i sorendon av vannet. Elodea blo tlerimot ikke funnet lgjen.
Pi tilbaketuren til Rognerual bls tlet samlet en rlel sopp i skogen. - J. L.
SoppekskursJon til Oppeg&rrl sondag 3. oktober. Lerler Kristlan llorn.
Ca.30 deltagere. Fordelt i mindre grupper gikk vi lnn I skogen like syd for
veikrysset vetl Furuseth landhanttleri (syd for OppegArtl stasjon) og til bestemt
klokkeslett kom vi tilbake dit, hvor sA kurvene ble gjennomgAtt. Det var
skogen pA begge sitler av en bekk ned i Gjersoen i ornrAdet nmr Ringen g6rd
som ble gjennomstreitet. Det vlste seg at alette omr6tle var vel egnet for
soppekskursjoner. - Det ble notert 71 arter. En av dem er bemerkelsesverclig
og ga alenns tur€n on setllg interesse. Ved tilbakekomsten tjl Furuseth viste
tlet seg nemllg at ikke mindre enn tro av ileltagerne (Georg Eygen, Peter
Kleppa og Jacob Tobiassen) som alle horte til forskJellige partier, brakte merl
tilbake til dels ganske storo kvanta giftlg rotl,skivesopp, -Enfoloma litsidum.
Denne art. som i Sverige har fAtt ry som rten giftigste sopp I svensk flora,
er hos oss hittil bare pflvist noen fA stealer og ikke notert tidligere ono 1942.
Her i omr&tlet syd for Oppegirtt er alen ikke funnet fsr. Eksemplarene var
gjennomgeenale store, clet storste m&lte 14 cm tvers over hatten. -- K. H.
Trondelagsavdelingen. Arsmelding for 1943.
VerI Ovo Arbo IIoeg
VerI begynnelsen av 1043 hailde lokalforeningen 6? merllemmer. I lopet
av Aret meld.te det seg lnn 8 metllemmer, derav t husstantlsmodlem, og on som
tirlligere hadtle stAft som vanlig medlem gikk over il e bU husstandsmedlem,
mons.5, derav ett husstanatsmeallem, gikk ut eller flyttet fra Tronclelag. Vetl
ulgrngen av 1943 hadde derfor lokalforeningen ?0 medlommer, derav 16 husstandsmetllemmer;
4 var livsvarige. 66 bottde i Trontlheim o[T nermeste om€gn.
PA Arsmotet 31. mars ble folg€nde gjenvalgt som st5rre: Professor Tambs Lyche,
formann; lektor Slgno Fransrutl, kassererl konsorvator Eoeg, sokreter. Revisor:
Fru Fjerli.
Det har vert holtlt 3 moter, alle i Videnskapsselskapets Bibliotek:
31. mars Arsmote. 17 til stetl€. 1. Arsberetnlng, valg. 2. Konservator
Ifoeg: 'De viktigste oljeplanter, en kort overslkt.. 3. Lrcror Fondal: ,Sojabonnen..
Aftensmat (medbragte smsrbrod).
24. mai. 18 til stsde. 1. Konservator Iloeg: ,Noon minneortl om Axol
Blytt.. 2. Overlmrer Ouren: ,Kautsjukk..
22.november. 40 til stede. 1. ProfessorTambsLyche: 'Nye innvantlrere
i Norgos flora.. 2. Dr. Bremer: 'Nye tlaglengdeforssk., m€d lysbilder og
demonstrasjon. Aftensmat (luteflsk m. m.).
Et elementert floristlsk kursus under lodelso av sekreteren ble pAbegynt
7. mars og fortsatte til 1. Juni, med gjennomgAelso av herbarlemateriale (ut tle
enfrobladeile).

32
Det har vort holtlt 3 ekskursjonor:
6. juni Ul Bynesset: Til fots tra Llan gjonnom Bergskaret til RingvAl og
forbi Smistad og Ugla til byen. 9 tleltagere. Serlig i de varme b€rgene ovonfor
Glaustatl og forbl HAbjorg til Skogstatluren fantes meget, bl. a. Carex
Pairaei og capillafist Polggonatum odordtum, Humulus' Corgdalis intetmedia,
Turritis, Alliaria, Origanum, samt Tiolc epipsila.
1?. Juni til gartn€rier pe Strinda, 19 doltagere. Fsrst Latleslotta Gartneri'
deretter Reitgjerttet Asyl, hvor gartner Ronning vlste omkring i gartnori og
park, mert rik og allsitlig plantobestancl. Aftens i et messerum
6.-10. julatil Frosta. 11 tleltagere. Vi botlde i fru Sventlsens pensjonat
vod Mostadkaia. Pastor Asbj. Hernes hatlde hjulpei med arrangementet, skallet
bil og motorb&t og tteltok til dels som veiviser. Mod untltagelso-av_€n dag rar
verei meget godt. Nyperosene stod i lull blomst overalt, markjordberene begynte
A Uti moOue i store mengder. Kveltleno blo brukt til preparellng av
Iimlingene og til rnikroskopering under letlelse av dr. Trygve Braarud, som i
det hele var til stor hjelp, serlig under stualiet av vannplantene. Den 6' be'
sskte vi Loktu Kirke, tinghaugen (med Mgosofis strictal, og Loktumyra' med
bl. a, Cicuta Dirosa og Lactarius uietus. - Den 7.: Holmberget, hvor kalkbergene
ga rikt utbylte: Mgosotis stricta, Veronica aruensis' Btomus mollis, Holcus
I-cnatus, Lappula dbflexa, samt Lotjum multiflorum og Anthemis -o1r€nsis.
Aquilegia samt Sclrpus rulus ved stranilen. Dorp& Tautra, hvor vi- p& den
no-rdre-del toruten viUapal, ask' haktorn, solvasal, rognasal og akolei€ fant
bl. a. oarex contigua og flacca, Asplenium Ruta-mutaria, scirpus mamillatus,
I ruinone Asperugo proiumbens, og ner ved Carex capillaris. I og vetl tlammen
vecl Brustadi lris, Sparganium minimum, Potamogeton fliformis og natans'
Ranunculus sceleratis og paucistamineus, Juncus supinus, Catabrosa aquatica,
Nuphar, Ngmphaea m. m. m. - Den 8. var vi ved Liavatnet: Campanula
ceriicaria,-Lappula deflexa, Asplenium Ruta-muraria, Drgoteris Rob-ertiana,
Thalictrum qiium, Rimex aquaticus, saml Potamogeton natans^, 7izii (og
lucansl), gramineus, alpinus, petfoltatus, praelongus-og p-r]sillus, Sparganium
affrne, 'Siirpus lacustris, t'lgipiaea og Nuphdr. Over Ilell6sen gika vl sA
tf[ Hynnoyvagen, hvor floraen er sardeles rik, med bl' a Hgpericum perforatum'
Briza meitia,-sedum album og annuum. PA hjemveien lette vi forgjeves etter
Ranuneulus hederaceus ved Vikleiret. -' Den 9. bilte vi til Eopla' mett stans voal
ulvikbergeno. hvor det bl. a. er praktfull Lathgrus siluesfris og videre innover
Seilum iupestre. Ved Ilopla fantes blant meget ann6t Arctium tomentosum i
mengde. iorilis iaponica og Carcx contigac. - Den 10. ble clet giort €n
mintlre tur til Eernesora, hvor bI. a. Alisma, Potamogeton cf. fliformis,
sparganium simplex, mens Rdnunculus hed.eraceus oyensynlig forlengst er
folsvunnot ogse her. Hippophai vokser overalt langs strantlen.
Meddelelse om ekskursioner i mai og iuni 1944.
Sontlag 21. mai til Nesoya. Tog til Slep€nden fra Oslo V kI.9'36'
Sonda! 4. juni til RamsAsen. Tog til Billingstact fra Oslo V kl' 9'35'
Forholtlsvis lang tur.
Sontlag 18T. juni til Alunsjoen. Tog lil Grorutl fra Oslo O kl' 9,20' Forholalsvis
lang tur.
Kontingenten.
Medlemskontingenten for 1944, kr. 8 for ordinere medlommer og kr. 2'50
for medlemmer so--ikke far Blyttia, bes sendt til kassereren: Gravor Ealftlan
Rui, underhaugsveien 9, oslo. Kontingent til Trondelagsavdelingon senales til
Iektor Signe Fransru

Vi innbyr hervetl til substrtpsjon pi illusfrasjonsbindet
til professor b. RoIf Nordhagon:
lVorsk Elora. Dette bind vil foreligge i 4 store
hefter, hvorav hefto 1 som omfatter karsporoplanter
og bartrar, er utkommot. Eelo bintlot
vil i alt utgjore over 600 billetleitler og omfatte
ca.800 karplanter. Tegniugene er utfsrt efter
levende vekster av Miranda Bad.tket ttdet
forfatterens lodelse.
Illustrasjonsbindet utgis metl ststte av 'Det
Videnskapelige Forskningsfontl av 1919., og vil
komplett koste ca. kr. 16.00 * skatt. Kjop av
hefte 1 forplikter til kjop av tle folgentle. Subskripsjon
tegnes hos alle lanilets bokhanttlere.
A C H E H o U G
HOS AI.LE BOKHANDLERE trANS:
K. O. BJOR,I,YKKE:
NORSKE PLANTER
En skoleflora mod 360 billetler og en kortfattet
plantelere. Attende utgave. Kr. 4,26
LITEN SKOLEFLORA
motl 314 billecter. Kr,2.24.
ERI,INCT CERISTOPEERSEN:
BLOMSTER FRA FJORD OG FJELL
Mett 16 plansjer i ,4 farv€r efter akvareller av Maria
Vigelantl.
Kr. 3,36, lnnb, kr. 4,26.
A. !y. BROGGERS BOK?RYI(KERIS FORLAG - OSLO