Kartleggingsverktøy for psykiske lidelser hos personer med ...

Psykisk utviklingshemning og psykiske lidelser
– Regional fagkonferanse –
Arrangør: Tverrfaglig faggruppe, førstelinjetjeneste,
utviklingshemmede (TFFU) og yrkesfaglig utvalg i Hordaland

Disposisjon
Utredning og oppfølging av psykiske lidelser
Problematferd og psykiske lidelser
Psykiske lidelser – ”årsak” og sammenhenger
Praktisk bruk av kartleggingsverktøy

Psykiske lidelser hos voksne med
utviklingshemning -
Utredning, diagnostisering og oppfølging

Psykisk lidelse
“Psykiske lidelser er psykologiske eller atferdsmessige mønstre
som opptrer hos en person, som antas å skape umiddelbar
plage, nedsatt funksjon eller signifikant større risiko for lidelse,
smerte, død, svekkelse eller viktig tap av utfoldelse som ikke er
forventet som en del av en normal utvikling eller kultur.”
(DSM-IV-TR)

Symptomer på psykiske lidelser
Depresjon
Nedtrykt, nedsatt lyst eller interesse, nedsatt energi eller økt trøttbarhet
nedsatt selvtillitt eller selvfølelse, selvbebreidelse eller skyldfølelse, tanker om selvmord eller død,
tanke- eller konsentrasjonsbesvær, agitasjon eller hemning, søvnforstyrrelse, appetit- eller
vektendring
Angst
frykt for menneskemengder, offentlige steder, ferdes alene ute, ferdes utenfor hjemmet
frykt for å bli kritisert eller få oppmerksomhet av andre eller for å oppføre seg pinlig - eller unngåelse
av slike situasjoner
panikkanfall som er plutselig innsettende, ikke knyttet til spesifikke situasjoner, opptrer uforutsigbart
All angst følges av autonome reaksjoner: hjertebank, svetting, skjelving, munntørrhet, uro i mage,
kvalme, tungpusten, frykt for å dø, hetetokter eller kuldegysninger, rødming osv
Søvnforstyrrelse
utilfredsstillende kvantitet og kvalitet av søvnen gjennom flere netter – slik som innsovningsvansker,
avbrutt søvn og tidlig oppvåkning, overdreven søvnbehov eller søvnanfall, søvnrytmeforstyrrelse
Demens
Svekket hukommelse eller andre kognitive funksjoner som påvirker fungering i hverdagen, svekkelse
av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd som inkluderer emosjonell labilitet, irritabilitet,
apati, forgrovet sosial atferd

Mistanke om av psykiske lidelser
Observasjoner gjennom:
Samtale med brukeren, samhandling, rapporter, dagsplaner,
tilbakemelding fra pårørende, arbeid mm
Innledende kartlegging:
Screening
Systematiske observasjoner
Diagnostisk vurdering
Anamnese
Individuell observasjonsskjemaer
Klinisk diagnostisk intervju
Komparentopplysninger
Endring i atferd er et hovedkjennetegn, særlig hos
svaktfungerende

DC-LD: diagnostisk hierarki
Akse I: grad av utviklingshemning
Akse II: årsak til utviklingshemning
Akse III: psykiske lidelser
Nivå a: autismespekterforstyrrelse
Nivå b: Psykisk lidelser
Nivå c: Personlighetsforstyrrelse
Nivå d: problematferd
Nivå e: annet medisinsk/psykososialt

Psykisk utviklingshemning
IQ under 69
Reduserte adaptive ferdigheter
Klinisk vurdering
Fire grader: lett, moderat, alvorlig og dyp
Kasus: ”AJB” – depresjon vs utviklingshemning;
”TB” – grad av utviklingshemning og angst/psykose (monster)

Lett utviklingshemning
De fleste med lett psykisk utviklingshemning utvikler sosiale ferdigheter og språk før
de er fem år. De fleste har minimale sensoriske og motoriske svekkelser, og kan ofte
ikke skjelnes fra barn uten psykisk utviklingshemning før de blir eldre. I slutten av
tenårene har de lært de fleste skoleferdighetene som tilsvarer 4.-5. klasse. I voksen
alder kan de lære nok sosiale ferdigheter og fungere godt nok i arbeidslivet til å klare
seg selv, men kan trenge veiledning, støtte og bistand i vanskelige sosiale og
økonomiske situasjoner. Med riktig støtte kan de fleste med lett psykisk
utviklingshemning klare seg godt i samfunnet, enten alene eller i bofellesskap med
andre.

Moderat utviklingshemning
De fleste med moderat psykisk utviklingshemning lærer noe kommunikasjon i løpet
av de første leveårene. De kan lære et arbeid. Med litt veiledning kan de stelle seg en
del selv. De kan ha utbytte av ulike former for opplæring, men vil sjelden lære
skoleferdigheter utover 2. klasse i grunnskolen. De kan lære å reise alene til kjente
steder. I ungdommen kan manglende kunnskap om sosiale regler skape problemer i
forhold til jevnaldrede. I voksen alder kan de fleste utføre enkelt manuelt arbeid under
veiledning, på tilrettelagte arbeidsplasser. De er som regel avhengig av bistand i
dagliglivet.

Alvorlig utviklingshemning
Få personer med alvorlig psykisk utviklingshemning lærer å snakke i løpet av de
første leveårene, mer enn minimalt. I løpet av skolealder kan de lære en del tale og
grunnleggende selvhjelpsferdigheter. De kan som regel ikke lære alfabetet eller enkel
telling, men kan lære noen få, viktige ordbilder. I voksen alder kan de lære enkle
arbeidsoppgaver dersom de får omfattende bistand. De trenger omfattende bistand i
dagliglivet.

Dyp utviklingshemning
De fleste med dyp psykisk utviklingshemning har en kjent nevrologisk lidelse som er
årsak til utviklingshemningen. I løpet av barndommen viser de sterkt nedsatt
sensorisk-motorisk fungering. Optimal fungering kan være avhengig av sterkt
strukturerte omgivelser med kontinuerlig bistand fra omsorgspersoner som de
kjenner godt. Motorisk utvikling, selvhjelp og kommunikasjon kan bedres ved hjelp av
riktig opplæring. Noen kan utføre enkle oppgaver dersom de får rikelig med bistand.

Utviklingshemning vs psykisk lidelse
Intellektuell forvrengning
Konkrete tenkemåter og svekket kommunikasjon
som resulterer i dårlig kommunikasjon om egne
opplevelser (redd vs gal)
Psykososial maskering
Få sosiale ferdigheter og fattige livserfaringer
resulterer iusofistikert presentasjon av en tilstand
eller feildiagnostisering av uvanlig atferd som
psykopatologi (fnising og tøysing
feildiagnostisert som psykose)
Kognitiv disintegrasjon
Bisarr atferd fremkommer ved minimalt stress kan
bli feiltolket som psykopatolog
Baseline økning
Høy forekomst av uvanlig atferd før onset av
psykisk lidelse kan gjøre det vanskelig å
identifisere en ny lidelse (utskiftning av
personalet gjør at man ikke fanger opp
endringer i personens atferd)
Utviklingsmessig adekvat
atferd
Feildiagnostisering av aldersadekvat atferd fordi
man tar hensyn til den kronologiske alderen
(snakke til seg selv, fantasivenner tolkes som
psykose)
Passing
Kasus: ”ILD” – depresjon; ”OMB” - bipolar
Personer med utviklingshemning skjuler lidelser for
å fremstå som normale
Diagnostisk overskygging
Uvanlig atferd feiltolket som en del av det å være
utviklingshemmet (dårlige sosiale ferdigheter og
unnvikelse tilskrives det å ha
utviklingshemning men kan være psykose)

Genetiske syndromer
Kasus: ”R” – prader-willi og overspising

Forekomst av psykiske lidelser
43% har en psykisk-helse relatert vanske
34,9% har en eller flere typer psykisk lidelse
20,2% har en eller flere typer problematferd

Forekomst av typer lidelse

Utviklingshemmede vs generell befolkning

Miljømessig tilrettelegging
Det er en klar ledelsesstruktur: alle vet hvem som er leder(e), hvor de kan
treffes og hvilket ansvar og oppgaver de har.
Ledelsen er forankret nær den utviklingshemmede: kontor ved
personalbasen/ pauserommet til de ansatte, evt. Hyppige besøk der
personalet jobber. Har ikke ansvar for mange hus, har tid til annet enn
kontorarbeid
Den faglige ledelse er tilgjengelig for avgjørelser om faglige spørsmål i det
daglige
Tjenestetilbudet er utformet i samarbeid med bruker/pårørende og
personalet. Dette gjelder hvilke aktiviteter tjenesten skal inneholde,
hvordan personalet skal gi hjelp, hvordan personalet skal motivere,
korrigere m.m

Miljømessig tilrettelegging forts.
Pårørende er tilfreds med det tjenestetilbudet som gis
Det finnes overordnede regler/prosedyrer for hvilke tjenester som skal gis
den utviklingshemmede og som er definert eller godkjent av leder
Personalets arbeid bygger på felles målsetninger og metoder: for eksempel er
det bestemt om de aktivitetene klienten deltar i startes på klientens initiativ,
om personalet tilbyr noe eller personalet gir en instruks. Det er bestemt
hvilken atferd/aktiviteter som skal motivers og hvordan en skal motivere. det
er bestemt hva og hvordan man skal korrigere.
Det er samsvar mellom klientens behov og personalets praksis

Miljømessig tilrettelegging forts.
Skriftlige systemer/regler beskriver det daglige tjenestetilbudet
Muntlige systemer/regler beskriver det daglige tjenestetilbudet
Tjenestetilbudet er kvalitetssikret ved at man formelt og konkret evaluerer
om tilbudet i praksis blir gitt slik det er definert i skriftlige eller muntlige
systemer/regler.
Formelle evalueringer har vist at det er samsvar mellom den praktiske
gjennomføring og det definerte tjenestetilbudet
Personalgruppen er enig om hvilke praktiske regler/gjennomføring skal
gjelde for den daglige samhandling med bruker
Personalet arbeider på samme måte med klienten

Miljømessig tilrettelegging forts.
Personalet tilrettelegger for at situasjoner som kan føre til utfordrende atferd
blir unngått
Det er et lavt konfliktnivå i personalgruppen
De som jobber i små deltidsstillinger får like mye oppfølging som de som
jobber i heltids/større stillinger
Utdannelsesnivå i personalgruppen er høyt
Personalet legger vekt på å korrigere uvanlig oppførsel
Det er lavt sykefravær i personalet rundt den utviklingshemmede
(sykemelding)

Miljømessig behandling
Dagsplan
Avtalestyring
Tegnøkonomi
Ekstinksjon
NCR
DRO
Skjerming
++

Psykiske lidelser og problematferd
Er problematferd tegn på psykisk lidelse?

Problematferd
“Psykiske lidelser er psykologiske eller atferdsmessige mønstre
som opptrer hos en person, som antas å skape umiddelbar
plage, nedsatt funksjon eller signifikant større risiko for lidelse,
smerte, død, svekkelse eller viktig tap av utfoldelse som ikke er
forventet som en del av en normal utvikling eller kultur.”
(DSM-IV-TR)
”Problematferd er kulturelt unormal atferd, som har en slik
intensitet eller varighet at den fysiske sikkerheten til personen
eller andre personer kan bli satt i fare, eller atferd som kan
medføre begrensninger eller utestengning fra bruk av ordinære
offentlige tjenester.”
(Emerson, 1995)

Henvisning til spesialisthelsetjenesten
Problematferd den mest vanlige henvisningsgrunnen
Stor andel har mer alvorlig utviklingshemning
Vanlig problemstilling: er problematferd tegn på psykisk lidelse?

DC-LD: eksempler på problematferd
Fysisk aggressivitet
for eksempel ved slå, sparke, bite, klore, rive i hår eller kaste objekter, står tett opp i ansiktet mm
verbal aggressivitet
for eksempel truer, kjefter, snakker for høyt, banner eller bruker vulgære ord mm
Ødeleggelser
for eksempel ved å slå, rive ned, kutte, kaste, brenne eller skrape mm
Selvskading
for eksempel ved å slå seg, skalle hodet, kutte, bite, rive ut hår, bite negler, eller klype mm
Avvikende seksuell atferd
onanerer på ikke-godkjente plasser, blotter seg, overgrep, gnir kjønnsorganet mot andre mm
Opposisjonell atferd
for eksempel nekter å gjøre oppgaver eller følge regler, nekter å gå på skole eller arbeid, nekter å vente på tur eller
dele, jukser, stjeler, eller bryter loven, lyver mm
Krevende/masende atferd
for eksempel ved å klenge, erte, krangle, prater tull, begynne å slåss, le eller gråte uten grunn, avbryte eller rope og
skrike mm
Vagabondering
rømmer, vandrer uten klare mål mm

Psykisk lidelse årsak til problematferd?
Problematferd er atypiske manifestasjoner av
psykiske lidelser
Problematferd er atypiske symptomer på psykiske
lidelser
Psykiske lidelser kan skape betingelser for
problematferd

Atypisk manifestasjon
Enkelte typer selvskading kan være tvangslidelse (Bodfish mfl, 1995)
SSRI-preparater kan redusere tvangslidelse hos personer uten
utviklingshemning og selvskading hos personer med utviklingshemning
(Aman mfl, 1999)
Syklisk problematferd kan være stemningslidelse (Emerson, 1999)
Enighet om at aggressivitet og selvskading ikke er tilstrekkelig for å
stille psykiatriske diagnoser
Mer vanlig å betrakte problematferd som atypisk symptom som opptrer
ved siden av kjernesymptomer på psykiske lidelser.

Atypisk symptom
Eldre studier av problematferd som atypiske symptomer eller atferdsekvivalenter
til ulike typer psykiske lidelser.
Disse studiene har blitt særlig kritisert for to forhold:
bruk av atferdsekvivalenter lett for å føre til såkalte tautologisk rasjonale.
bruk av atferdsekvivalenter en tendens til å gi såkalte falske positive diagnoser. Det vil si, at personer
som ikke skal ha en diagnose likevel får det. Det er blant annet pekt på at bruk av atferdsekvivalenter
har ført til overrapportering av depresjon hos personer med mer alvorlig utviklingshemning (McBrien,
2003).
I senere år er det gjennomført flere kryss-seksjonale studer som ser på
sammenhengen mellom ulike typer psykiske lidelser og problematferd. I disse
studiene har man forsøker å måle problematferd og psykiske lidelser uavhengig
av hverandre.

Problematferd ett av flere symptomer på psykisk
lidelse
Moss et al. (2000): fant en sterk assosiasjon mellom problematferd og depresjon. Det vil si at det
var flere som hadde depresjon og mer alvorlig problematferd samtidig enn de som bare hadde
depresjon. Det ble ikke funnet sammenheng mellom problematferd og angst eller psykose. Det ble
heller ikke funnet sammenheng mellom selvskading og affektive lidelser.
Holden (2003) replikerte Moss sin studie og fant at både angst og psykose forekom hyppigere hos
personer med problematferd enn hos personer uten. I motsetning til Moss fant ikke Holden noen
sammenheng mellom affektive lidelser og tilstedeværelse av problematferd.
Rojahn et al. (2004): fant at selvskading, aggressivitet og destruktiv atferd var relatert til vansker
med impulskontroll og atferdsvansker, men ikke til affektive tilstander.
Hemming et al (2006): fant en sammenheng mellom selvskading og i noen grad aggressivitet og
affektive symptomer. Skriking (screaming) og destruktiv atferd var assosiert med autismerelaterte
sosiale forstyrrelse.

Vurderes psykiske lidelser på basis av problematferd?
PAS-ADD sjekkliste for psykiske lidelser inkluderer blant annet:
”Rastløshet og vandring, ikke i stand til å sitte stille” - repeterende selvskadende atferd
”Irritabilitet eller hissig temperament”- aggressiv atferd
”Mistenksomhet, lite tillitsfull, oppfører seg som om noen prøver å skade dem” - aggressiv atferd
”Plutselig og intens frykt eller panikk som er utløst av situasjoner eller ting” - aggressiv atferd
”Tap av appetitt og interesse for mat” – alvorlig matavvisning
”Unngår sosial kontakt” - flukt-motivert aggresiv atferd eller selvskading
osv

Psykiske lidelser kan skape betingelser for
problematferd
Depresjon:
Kan innebære uvilje mot sosial deltagelse.
Krav om deltagelse kan føre til problematferd
Depresjonen utgjør en motivasjonell basis hvor sosial deltagelse er
svært ubehagelig. I den konteksten blir krav om deltagelse en aversiv
hendelse personene kan forsøke å unngå med ekstreme handlinger

Eksempler på kontekstuelle forhold som kan
utløse problematferd
Imperative psykoser – ordre om å skade andre
Vrangforestillinger om trusler – angriper for å beskytte
Depresjon – krav om sosial deltagelse gir problematferd
Mani – krav om å redusere aktivitetsnivået gir problematferd
Fobi – Krav om å bli i fryktet situasjon gir problematferd
Tvangshandlinger – Krav om ikke å gjennomføre tvangshandlingen gir problematferd
Osv.

Intervensjonsstudier
Hvis problematferd er atypisk symptom på psykisk lidelse vil den
forsvinne når den psykiske lidelsen behandles
Perry mfl (2001): antidepressiv behandling gav reduksjon både
av depressive symptomer, selvskading og aggressiv atferd –
Men, svak metode
Hassiotis (AJP) nov 2009: Behandling av problematferd gav ikke
signifikant reduksjon av psykiske lidelser

Overlapp mellom forekomst av problematferd og
psykiske lidelser
1
3
1 – Psykiske lidelser
2 2 - Problematferd
3 - Utviklingshemning

Forekomst av psykiske lidelser med og uten
problematferd

Problematferd i spesifikke typer psykiske lidelser
Demens Psykose
Depresjon Mani Fobisk angst Tvangslidelse
PA 25.0 % 45.9 % 39.6 % 61.5 % 30.2 % 65.3 %

Kan problematferd føre til psykiske lidelser?
Problematferd kan være stigmatiserende
Kan være atferd som starter utvikling av psykisk lidelse?
Fokus på problematferd viktig i forebyggende helsearbeid?

Oppsummering
Sammenhengene mellom problematferd og psykiske lidelser er
komplekse og individuelle - empiriske og logiske
Problematferd kan føre til psykiske lidelser
Psykiske lidelser kan føre til problematferd
Den tette sammenvevningen mellom problematferd og psykiske
lidelser har praktiske konsekvenser

Psykiske lidelser – årsak og sammenhenger
Betydningen av negative livshendelser og kvalitet på
kommunaletjenester

Assosierte faktorer
Være kvinne
Ikke ha hørselsvansker
Ha Downs syndrom
Røyke
Negative livshendelser
Hyppig kontakt med fastlege
Ikke ha immobilitet
Synsvansker
Ikke ha epilepsi
Langtids sykehusopphold
Høy alder
Kvalitet på tjenester
Tidligere psykiatrisk historie
Stor variasjon mellom studier.
Livshendelser sterkt funn.
Overlapp med generell
befolkning: kvinne, livshendelser,
psykiatrisk historie, synsvansker,
røyke

Negative livshendelser
% Category ICC (95% CI)
Brudd I kontakt med viktig annen person 9.1 Loss .57** ( .33- .73)
Død I nær familie 7.1 Loss .73** ( .58- .83)
Avvisning av viktig annen person 4.6 Loss .48* ( .19- .67)
Mistet kontkat med familien 3.5 Loss .55** ( .30- .71)
Mistet kontakt med venner 2.5 Loss .41* ( .07- .62)
Milde epileptiske anfall 7.1 Somatic illness .78** ( .66- .86)
Kronisk sykdom forverret siste 6 mnd 4.7 Somatic illness .79** ( .68- .87)
Akutt, alvorlig sykdom 5.2 Somatic illness .42* ( .09- .63)
Alvorlig epileptisk anfall 5.1 Somatic illness .73** ( .58- .83)
Endring I arbeid/aktiviet 2.5 Adaptation .80** ( .69- .87)
Redusert mulighet til å være for seg selv 1.9 Adaptation .80** ( .69- .87)
Endret bosted, nytt nabolag 1.9 Adaptation .66** ( .46- .80)
Utsatt for mobbing 4.2 Harassment .61** ( .39- .75)
Seksuelt overgrep 0.3 Assault 1.00** (1.0-1.0)

Negative livshendelser forts.
Dårlig organisering av tjenester 6.4 -.10 (-.72- .29)
Avsluttet fritidstilbud 2.7 -.05 (-.63- .33)
Død hos nær omsorgsperson 2 -.05 (-.64- .33)
Endring I hvordan man kommer seg på jobb/skole 1.7 -.03 (-.60- .34)
Endring I reisetidspunkt til skole/arbeid 1.7 .00
Utsatt for fysisk overgrep 1 .00 (-.56- .36)
Byttet skole 0.5 .00 (-.60- .36)
Endret bosted, samme nabolag 0.3 .00
Annet 4.2 (-.56- .36)

Negative livshendelser forts.
No. of
Life events
Negative
life events
Positive
life events
% 95% CI % 95% CI
0 62.4 58.49 - 66.29 89.0 86.53 – 91.55
1 22.9 19.55 – 26.31 6.7 4.73 – 8.77
2 8.9 6.61 – 11.19 3.0 1.66 – 4.42
3 4.4 2.75 – 6.05 0.7 0.01 – 1.33
4+ 1.4 0.45 – 2.35 0.5 -0.06 – 1.08
Any 37.6 33-71 – 41.51 11.0 8.45 – 13.47
Type of negative life event % Range 95 % CI
Loss 20.9 0-4 17.64 – 24.18
Somatic illness 17.7 0-4 14.64 – 20.78
Adaptation 6.1 0-3 4.15 – 7.99
Bullied 4.2 0-1 2.60 – 5.84
Sexual assault 0.3 0-1 -0.14 – 0.74

Mobbing
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
4,53
Odds ratio of being depressed
when exposed to bullying last 12 month
4,45 4,43
3,87
3,54
Crude Adjusted for ageand gender and ID and C-AID

Kvalitet på sosiale tjenester
INSTRUKSJON
Nedenfor er det listet opp ulike utsagn om tjenestetilbud til utviklingshemmede. Jeg vil at du skal vurdere om
utsagnene stemmer eller ikke på en skala fra 1 til 4. Du skal vurdere hvordan utsagnene stemmer for de siste 6
måneder for ditt arbeidssted.
1 2 3 4
Passer
dårlig
Passer
delvis
Passer
Ganske godt
I hvilken grad mener du følgende utsagn er beskrivende for tjenestetilbudet som har vært
gitt de siste 6 måneder?
1. Tjenestetilbudet er utformet i samarbeid med bruker/pårørende og personalet. Dette gjelder
hvilke aktiviteter tjenesten skal inneholde, hvordan personalet skal gi hjelp, hvordan personalet
skal motivere, korrigere m.m
1 2 3 4
2. Pårørende er tilfreds med det tjenestetilbudet som gis
3. Det er samsvar mellom klientens behov og personalets praksis
4. Personalgruppen er enig om hvilke praktiske regler/gjennomføring som skal gjelde for den
daglige samhandling med bruker
5. Personalet arbeider på samme måte med klienten
Passer
godt

Tapsopplevelser

Kartleggingsverktøy for psykiske lidelser hos
personer med utviklingshemning -
praktisk bruk, nytteverdi og begrensninger

Screening instrumenter
ADD
PAS-ADD Checklist
DASH-II
Reiss screen for maladaptive behavior
ABC
DBC-A
Mini PAS-ADD
P-AID

PAS-ADD Checklist - inntroduksjon
Screeninginstrument
baserer seg på ICD-10
Lett til dyp utviklingshemning
Brukes for å identifisere ”casenes”

PAS-ADD Checklist - innhold
25 spørsmål
Relatert til 3 kategorier av psykiske vansker
Affektive og nevrotiske lidelser
Mulig organisk lidelse (inklusiv demens)
Psykotisk forstyrrelse
Måler tilstedeværelse og alvorlighetsgrad av
symptomet (0-2)

PAS-ADD Checklist - administrasjon
informanten bør være en nærperson med
minimum 6 mnd kjenskap til klienten
Den/de som fyller ut bør ha helse- og
sosialfaglig eller pedagogisk kompetanse
De/den som fyller ut må ha hatt jevnlig
kontakt med vedkommende siste 4 uker
Tar om lag 15 minutter

PAS-ADD Checklist - skåring
Verdiene ført i kolonnen som er avkrysset
summeres i skåringsblokker under hver
bolkene A, B, C, D og E
Totalskåre 1 beregnes ved å summere bolk A
og B
Totalskåre 2 beregnes ved å summere
bolkene B, C og D
Totalskåre 3 er den samme som skåren i bolk
E

PAS-ADD Checklist - tolkning
Terskelverdi for å mistenke organisk forstyrrelse er 5
av 8 poeng
Terskelverdi for å mistenke affektiv eller nevrotisk
forstyrrelse er 6 av 28 poeng
Terskelverdi for å mistenke psykotisk forstyrrelse er
2 av 6 poeng
Alle skårer over terskelverdi indikerer at man bør
kontakte spesialisthelsetjenesten for ytterligere
utredning

Praktisk øvelse - Arvid
Symptomer tilstede
Brudd i søvn (linje 15-16)
Rastløs (linje 16)
Unngår sosial kontakt (line 19)
Tap av glede (linje 20)
Irritabel (linje 21)
Hukommelsesvansker (linje 22-23)
Symptomer ikke tilstede (manglende info el tilbake i tid)
Mistenksom (linje 29)
Nedtrykt (linje 11)

Skåring PAS-ADD Checklist

Øvelse - diagnoser
ADD
PAS-ADD sjekkliste
P-AID
Mini PAS-ADD intervju
Klinisk inntrykk av
uavhengig psykiater
Arvid
Mani: 2
Depresjon: 4
Demens: 1
organisk
Depresjon
Ingen
Depresjon

Praktisk øvelse - Haldis
Symptomer tilstede
Fremstår deprimert, trist, nedtrykt (linje 10-13)
Unngår sosial omgang eller kontakt (linje 14)
Tap av interesse og glede (linje 15-18)
Tal av selvtillit, selvbilde og skyldfølelse (linje 19-22)
Tap an konsentrasjon (linje 28)
Beveger seg saktere enn vanlig (linje 31)
Angst for offentlige plasser (s2. linje 5-6)
Fysiske symptomer: hetebølger, svetting, mageplager (s.2 linje 7)
Panikkanfall (s.2 linje 10-11)
Tap av appetitt (s.2 linje 13-16)
Irritabel (s.2 linje 18)
Mindre i stand til å utføre egenomsorg (s.2 linje 24-27)
Mer søvnbehov enn vanlig (s.2 linje 25-28)

Skåring – PAS-ADD Checklist

Øvelse - diagnoser
ADD
PAS-ADD sjekkliste
Arvid Haldis
Mani: 2
Depresjon: 4
Demens: 1
Organisk
Affektiv/nevrotisk
Depresjon: 8
Demens: 2
Schizofreni: 2
Affektiv/nevrotisk
P-AID Depresjon Depresjon (m/psykose?)
Agorafobi (m/panikk?)
Sosial fobi
Mini PAS-ADD intervju Ingen Depresjon
Angst
Klinisk inntrykk av
uavhengig psykiater
Depresjon Depresjon
Angst?