Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

More documents

Recommendations

Info

70 13.8 Gode råd • Det tar tid å etablere god samhandling og godt samarbeid. Samarbeid skal skje på tvers av organisatoriske enheter, profesjoner og mellom brukere/brukerrepresentanter og ansatte/ansattes representanter. For ledelsen i kommunen er det nødvendig å øve påtrykk for å etablere samarbeid og å markere tydelig at dette er en villet strategi fra ledelsens side. Suksesskriteriene som oppgitt i 15.1 er her et godt utgangspunkt. • Det er viktig at ledelsene er tydelig på mål, men åpen for ulike måter å gjennomføre samarbeidet på når dette skal etableres. Etabler samarbeidsarenaer tidlig i prosessen og inviter til idédugnader med formål å få fram hvordan samarbeid kan skje. • En god samhandling må alltid hvile på gjensidig respekt for samarbeidspartenes roller og kompetanse. Å gå for raskt fram innebærer en fare for at en eller flere av partene blir «overkjørt», noe som hindrer den gode samhandlingen. • Interkommunalt samarbeid bør bl.a. vurderes på fagområder hvor det er vanskelig å rekruttere og beholde personell med nødvendig kompetanse. • «Dyrk» de gode eksemplene på samarbeid og samhandling.
14 Kunnskap og tillit gjennom informasjon og kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon er særlig viktig på psykisk helsefeltet. Mange kommuner gjør en stor innsats her, men fortsatt er det stort rom for forbedringer. Dette er et lederansvar, men oppgavene bør delegeres. Aktiv informasjon er pålagt kommunene gjennom lovverket (se ramme under) Aktuelle lover Pasientrettighetsloven (kapittel 3. §§ 3–2 til 3–6) beskriver de mest sentrale rettighetene til informasjon for pasienter og nærmeste pårørende. Her heter det blant annet at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Tilsvarende bestemmelser finnes i kommunehelsetjenesteloven (lov 19. november 1982 nr. 66) som i § 1–3 fastsetter opplysningsvirksomhet som en av kommunehelsetjenestens oppgaver. § 1–2 slår fast at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Etter Kommuneloven § 4 har kommunene en generell plikt til å gi aktiv informasjon. Den aktive informasjonen vil være særlig viktig i forhold til konkrete kommunale og fylkeskommunale planer og tiltak. 14.1 Informasjon til brukere og pårørende Informasjonen bør gis både muntlig og skriftlig og på et tidspunkt som passer for mottakerne. For mennesker med psykiske problemer og deres pårørende (inkludert barna) vil det blant annet være behov for informasjon om: • sykdomsbilder • rettigheter • behandling og tiltak • brukerorganisasjoner og møtesteder 71
Page 1 and 2:
Sosial - og helsedirektoratet Pb 70
Page 3 and 4:
Forord Tjenestetilbudet til mennesk
Page 5 and 6:
Innledning Formål
Page 7 and 8:
1.2 Psykisk helsearbeid i kommunene
Page 9 and 10:
Psykisk helsearbeid i praksis Tilre
Page 11 and 12:
2.1.2 Prioritering Det bør utarbei
Page 13 and 14:
Rekruttering, opplæring og veiledn
Page 15 and 16:
ordnede tjenester og tiltak. Det vi
Page 17 and 18:
3 Mestring - Arbeid og utdanning 3.
Page 19 and 20: Yrkeshemmede arbeidssøkere er pers
Page 21 and 22: Det finnes mange ulike tiltak, her
Page 23 and 24: utarbeides. Også tett samarbeid me
Page 25 and 26: 4 Mestring - Sosialt fellesskap og
Page 27 and 28: 31 B i Oslo åpnet allerede i 1980.
Page 29 and 30: 4.6 Kunst og kultur Kultur kan gi g
Page 31 and 32: • Fysisk aktivitet har en egenver
Page 33 and 34: andre deler av tjenesteapparatet, v
Page 35 and 36: 5.6 Individuell koordinator Mange m
Page 37 and 38: trukket inn i tiltak som kommunen d
Page 39 and 40: Rammer for arbeidet Organisering, k
Page 41 and 42: har spesielle behov for bistand. So
Page 43 and 44: Brukerkunnskap på gruppenivå omfa
Page 45 and 46: Tjenestene trenger brukermedvirknin
Page 47 and 48: 8.5 Brukermedvirkning i praksis Rå
Page 49 and 50: 8.6 Selvhjelp Nasjonal plan for sel
Page 51 and 52: • utnytter ressursene på en god
Page 53 and 54: Tjenester til mennesker med psykisk
Page 55 and 56: fått tilstrekkelig informasjon. Pa
Page 57 and 58: 11.2.2 Informert samtykke. Krav til
Page 59 and 60: Det er viktig at kommunene, som har
Page 61 and 62: Aktuelt lovverk Plan- og bygningslo
Page 63 and 64: 12.3.3 Ny fagkunnskap For kommunen
Page 65 and 66: tjenesten er begrenset til hva tilg
Page 67 and 68: 4. Respekt for hverandres fagbakgru
Page 69: sesmyndighet som er knyttet opp til
Page 73 and 74: • Snakk hverdagsspråk - ikke fag
Page 75 and 76: Litteratur Offentlige publikasjoner
Page 77 and 78: Sosial- og helsedirektoratet (2003)
Page 79 and 80: Grut L. En modell for brukermedvirk
Page 81 and 82: Orlien AG. Jesperudhuset - et rehab
show all

Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?