Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
66<br />
13 Samhandling<br />
Mange mennesker med <strong>psykisk</strong>e lidelser har behov <strong>for</strong> tjenester fra ulike instanser. Det må<br />
der<strong>for</strong> utvikles et godt samarbeid mellom de aktuelle kommunale tjenestene. Samarbeidet<br />
må også omfatte spesialisthelsetjenesten, trygdekontoret, Aetat og andre aktuelle tjenesteytere.<br />
Et bredt anlagt samarbeid på tvers av <strong>for</strong>valtningsgrenser og på tvers av faggrupper<br />
blir der<strong>for</strong> en vesentlig dimensjon i kommunens <strong>psykisk</strong>e <strong>helsearbeid</strong>. Formelle samarbeidsrutiner<br />
er et lederansvar og omhandler minst tre nivåer:<br />
• behandling og bistand i <strong>for</strong>hold til den enkelte brukeren<br />
• planlegging og evaluering av tjenester<br />
• utvikling og kompetanse<br />
Juridiske <strong>for</strong>hold<br />
Både i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven er det generelle<br />
bestemmelser om samarbeid <strong>for</strong> å ivareta de oppgaver tjenestene er pålagt (hhv.<br />
§ 3–2 og § 1–4). Kravet om samarbeid omfatter også andre <strong>for</strong>valtningsnivåer<br />
enn kommunen. Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, men ikke institusjonene<br />
som sådan, er pålagt en veiledningsplikt i <strong>for</strong>hold til <strong>kommunene</strong> (Spesialisthelsetjenestelovens<br />
§ 6–3).<br />
I sosialtjenestelovens § 3–3 heter det at sosialtjenesten bør samarbeide med<br />
brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider<br />
med de samme oppgavene som sosialtjenesten. I kommunehelsetjenesteloven<br />
heter det i § 1–4 at kommunen kan samarbeide med privat organisasjon o.l. hvor<br />
det er egnet til å fremme helsetjenestens <strong>for</strong>mål.<br />
13.1 Suksesskriterier<br />
Samtidig som det ofte er nødvendig å samarbeide, kan det i praksis være krevende å<br />
utvikle og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner.<br />
Haug, Engelund og Aarheim (2004) har satt opp syv suksesskriterier <strong>for</strong> det tverrfaglige<br />
samarbeidet:<br />
1. Avklare ulike kunnskapsgrunnlag: Ulike faggrupper har ulike kunnskapsgrunnlag, terminologi<br />
og begreps<strong>for</strong>ståelse. I denne sammenhengen bør en også være oppmerksom på<br />
at ulike tjenester kan være underlagt <strong>for</strong>skjellig lovverk.<br />
2. Interesse <strong>for</strong> hverandres spesialkunnskap: Partene må respektere at nettopp den ulike<br />
kompetansen er det vesentlige i et tverrfaglig samarbeid.<br />
3. Rolleavklaring: Det må avklares hvilken rolle den enkelte bidragsyteren skal ha. Avklaringen<br />
skal tydeliggjøre ledelses-/koordineringsrollen, det spesifikke faglige bidraget til den<br />
enkelte og samarbeidet med brukeren/pårørende. På denne måten skal en kunne få<br />
fram om man har de rette bidragsyterne i <strong>for</strong>hold til brukerens behov.