Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

More documents

Recommendations

Info

66 13 Samhandling Mange mennesker med psykiske lidelser har behov for tjenester fra ulike instanser. Det må derfor utvikles et godt samarbeid mellom de aktuelle kommunale tjenestene. Samarbeidet må også omfatte spesialisthelsetjenesten, trygdekontoret, Aetat og andre aktuelle tjenesteytere. Et bredt anlagt samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og på tvers av faggrupper blir derfor en vesentlig dimensjon i kommunens psykiske helsearbeid. Formelle samarbeidsrutiner er et lederansvar og omhandler minst tre nivåer: • behandling og bistand i forhold til den enkelte brukeren • planlegging og evaluering av tjenester • utvikling og kompetanse Juridiske forhold Både i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven er det generelle bestemmelser om samarbeid for å ivareta de oppgaver tjenestene er pålagt (hhv. § 3–2 og § 1–4). Kravet om samarbeid omfatter også andre forvaltningsnivåer enn kommunen. Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, men ikke institusjonene som sådan, er pålagt en veiledningsplikt i forhold til kommunene (Spesialisthelsetjenestelovens § 6–3). I sosialtjenestelovens § 3–3 heter det at sosialtjenesten bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som sosialtjenesten. I kommunehelsetjenesteloven heter det i § 1–4 at kommunen kan samarbeide med privat organisasjon o.l. hvor det er egnet til å fremme helsetjenestens formål. 13.1 Suksesskriterier Samtidig som det ofte er nødvendig å samarbeide, kan det i praksis være krevende å utvikle og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner. Haug, Engelund og Aarheim (2004) har satt opp syv suksesskriterier for det tverrfaglige samarbeidet: 1. Avklare ulike kunnskapsgrunnlag: Ulike faggrupper har ulike kunnskapsgrunnlag, terminologi og begrepsforståelse. I denne sammenhengen bør en også være oppmerksom på at ulike tjenester kan være underlagt forskjellig lovverk. 2. Interesse for hverandres spesialkunnskap: Partene må respektere at nettopp den ulike kompetansen er det vesentlige i et tverrfaglig samarbeid. 3. Rolleavklaring: Det må avklares hvilken rolle den enkelte bidragsyteren skal ha. Avklaringen skal tydeliggjøre ledelses-/koordineringsrollen, det spesifikke faglige bidraget til den enkelte og samarbeidet med brukeren/pårørende. På denne måten skal en kunne få fram om man har de rette bidragsyterne i forhold til brukerens behov.
4. Respekt for hverandres fagbakgrunn: Alle må ha reell mulighet til å delta i felles møter, bli lyttet til og anerkjent for sin kompetanse. 5. God kommunikasjon: En kommunikasjon preget av humør og raushet gjør samarbeidet lettere. 6. Treffpunkter: Godt samarbeid krever treffpunkter, at møter planlegges i god tid og legges opp med en plan som oppleves hensiktsmessig og effektiv. Ulike profesjoner kan ha ulik møtekultur, og det noen opplever som et godt møte, vil andre mene var tidsspille. Hva som er gode kommunikasjonsformer må vurderes fortløpende. 7. Felles mål og enighet om tiltak: Tverrfaglig samarbeid krever samarbeid om den kliniske beslutningen som er fundamentet for planlegging og utvikling av pleie og behandling. Disse punktene anbefales som nyttige diskusjons- og evalueringspunkter i forhold til kommunens ulike samarbeidsmetoder, samarbeidstemaer og interne og eksterne samarbeidspartnere. 13.2 Samarbeidsmetoder 13.2.1 Individuell plan Individuell plan er et avgjørende virkemiddel for å sikre gode tjenester til brukeren. Her henviser vi til kapittel 11 hvor individuell plan er tatt opp. 13.2.2 Ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter Ansvarsgrupper er en utbredt tverrfaglig samarbeidsmetode rundt enkeltpersoner, hvor enten brukeren selv og/eller pårørende eller verge deltar. Metoden kan være nyttig hvis den brukes hensiktsmessig og ubyråkratisk. En ansvarsgruppe kan opprettes når det er flere tjenester inne i forhold til brukeren og når tjenestebehov er omfattende og sammensatte. På linje med individuell plan er det et hovedpoeng å sikre den enkelte brukeren medbestemmelse og medansvar. En ansvarsgruppe har imidlertid ikke et eget formalisert lovbundet ansvar eller noen fullmakt. Hver representant har kun formelt ansvar for sitt fag- og ansvarsområde. Ansvarsgruppen setter opp mål og tiltak, avdekker behov og fremmer forslag til vedtaksmyndigheten om å fatte vedtak som anses viktige. Enkelte kommuner ser på arbeidet i ansvarsgruppen som forutsetning for å komme i gang med det individuelle planarbeidet. Et samarbeidsmøte foregår mellom de aktuelle faggruppene, og brukeren deltar ikke. Noen ganger kan det være nødvendig å ha både ansvarsgruppe- og samarbeidsmøter. 13.2.3 Formaliserte møter på ledernivå Et samarbeid uten støtte i ledelsen kan lett komme til å forvitre (den såkalte «kommunale sandkasse»). Samarbeidet må derfor forankres på ledernivå mellom samarbeidende 67
Page 1 and 2:
Sosial - og helsedirektoratet Pb 70
Page 3 and 4:
Forord Tjenestetilbudet til mennesk
Page 5 and 6:
Innledning Formål
Page 7 and 8:
1.2 Psykisk helsearbeid i kommunene
Page 9 and 10:
Psykisk helsearbeid i praksis Tilre
Page 11 and 12:
2.1.2 Prioritering Det bør utarbei
Page 13 and 14:
Rekruttering, opplæring og veiledn
Page 15 and 16: ordnede tjenester og tiltak. Det vi
Page 17 and 18: 3 Mestring - Arbeid og utdanning 3.
Page 19 and 20: Yrkeshemmede arbeidssøkere er pers
Page 21 and 22: Det finnes mange ulike tiltak, her
Page 23 and 24: utarbeides. Også tett samarbeid me
Page 25 and 26: 4 Mestring - Sosialt fellesskap og
Page 27 and 28: 31 B i Oslo åpnet allerede i 1980.
Page 29 and 30: 4.6 Kunst og kultur Kultur kan gi g
Page 31 and 32: • Fysisk aktivitet har en egenver
Page 33 and 34: andre deler av tjenesteapparatet, v
Page 35 and 36: 5.6 Individuell koordinator Mange m
Page 37 and 38: trukket inn i tiltak som kommunen d
Page 39 and 40: Rammer for arbeidet Organisering, k
Page 41 and 42: har spesielle behov for bistand. So
Page 43 and 44: Brukerkunnskap på gruppenivå omfa
Page 45 and 46: Tjenestene trenger brukermedvirknin
Page 47 and 48: 8.5 Brukermedvirkning i praksis Rå
Page 49 and 50: 8.6 Selvhjelp Nasjonal plan for sel
Page 51 and 52: • utnytter ressursene på en god
Page 53 and 54: Tjenester til mennesker med psykisk
Page 55 and 56: fått tilstrekkelig informasjon. Pa
Page 57 and 58: 11.2.2 Informert samtykke. Krav til
Page 59 and 60: Det er viktig at kommunene, som har
Page 61 and 62: Aktuelt lovverk Plan- og bygningslo
Page 63 and 64: 12.3.3 Ny fagkunnskap For kommunen
Page 65: tjenesten er begrenset til hva tilg
Page 69 and 70: sesmyndighet som er knyttet opp til
Page 71 and 72: 14 Kunnskap og tillit gjennom infor
Page 73 and 74: • Snakk hverdagsspråk - ikke fag
Page 75 and 76: Litteratur Offentlige publikasjoner
Page 77 and 78: Sosial- og helsedirektoratet (2003)
Page 79 and 80: Grut L. En modell for brukermedvirk
Page 81 and 82: Orlien AG. Jesperudhuset - et rehab
show all

Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?