Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
56<br />
om deltagelse i kartlegging og til å ville bruke egne ressurser når tiltak planlegges. I kartleggingsprosessen<br />
er det viktig at alle livets områder (hjem og dagligliv, arbeid, sosialt fellesskap,<br />
helse og økonomi) blir drøftet.<br />
I perioder av livet vil brukeren ikke makte å tenke framover og vedkommende vil finne det<br />
vanskelig å samarbeide om en individuell plan. Selv om fagpersonen er klar til å starte et<br />
planarbeid, er det ikke alltid at brukeren er det. I noen tilfeller vil det være viktigere å sikre<br />
at brukeren deltar aktivt enn å prioritere rask framdrift i planarbeidet. Flere har erfart at<br />
arbeid med individuell plan kan bedre brukerens selvtillit, gi vedkommende større tro på<br />
egne ressurser og sterkere håp om positive endringer. For å oppnå en slik effekt må brukerens<br />
ønsker, mål og ressurser tas på alvor.<br />
11.2 Planprosessen<br />
Både tjenesteytere i kommuner og i helse<strong>for</strong>etak har en selvstendig plikt til å starte<br />
planprosessen. For mennesker med <strong>psykisk</strong>e lidelser kan det være <strong>for</strong>nuftig med et likelydende<br />
ansvar ettersom mange mottar tjenester fra både kommuner og helse<strong>for</strong>etak.<br />
I en erfaringsrapport av Trefjord og Hatling (2004) vises det til et prosjekt gjennomført i<br />
Rogaland, med mål om å prøve ut individuell plan som et verktøy <strong>for</strong> å styrke samhandlingen<br />
mellom første- og andrelinjetjenesten, kalt Samhandlingsprosjektet. En konklusjon<br />
fra dette prosjektet er at det i noen tilfeller var viktigere med brukermedvirkning enn å<br />
prioritere rask framdrift i planarbeidet. Det viktigste er at brukeren er aktivt deltakende,<br />
selv om det fører til at det tar lengre tid å utarbeide en individuell plan.<br />
Flere tjenesteytere i prosjektet rapporterte at individuell plan kan bidra til terapeutiske<br />
effekter hos brukeren som bedre selvtillit, større tro på egne ressurser og sterkere håp<br />
om positive endringer. Slike effekter mente man kan komme blant annet av at brukerens<br />
ønsker, mål og ressurser ble tatt på alvor ved å vise respekt, ved å lytte til brukeren og<br />
ved at brukeren og fagpersonene reflekterte og gjorde vurderingene sammen.<br />
11.2.1 Kommunen har hovedansvaret<br />
Faren med et likeverdig ansvar er at ingen tar ansvar og at brukeren blir en kasteball, noe<br />
som må unngås. Hovedansvaret <strong>for</strong> koordineringen av den individuelle planprosessen legges<br />
der<strong>for</strong> i praksis til kommunen med nærhetsprinsippet som begrunnelse. Om planprosessen<br />
starter opp på spesialistnivå, må den videreføres av kommunen hvor brukeren bor.<br />
Spesialistnivået må altså kontakte bostedskommunen, noe som også gjelder om planprosessen<br />
starter i det <strong>psykisk</strong>e helsevernet med bakgrunn i at vedkommende er under<br />
tvangsbehandling.<br />
Det er viktig å presisere at det i <strong>for</strong>hold til individuell plan ikke bare er tale om helseproblemer,<br />
men også om spørsmål knyttet til arbeid, trygd og utdanning. I <strong>for</strong>skriften om individuell<br />
plan, § 6, første ledd annet punktum, har så vel kommunens helse- og sosialtjeneste<br />
som helse<strong>for</strong>etakene plikt til å samarbeide med A-etat, trygdeetaten og skoleetaten.