Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Tjenestene trenger brukermedvirkning for å rette opp svikt og brister og skape bedre
tjenester. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og
ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens
motivasjon. Dette vil dermed kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess. I motsatt
fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever, bli forsterket. Brukermedvirkning har
også en egenverdi fordi mennesker som søker hjelp gjerne vil styre over viktige deler av
eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende
verdighet.
Tradisjonelt har pårørende i liten grad vært involvert i planlegging og gjennomføring av
tiltak i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Selv om det noen ganger vil være konfliktfylte
relasjoner mellom bruker og pårørende eller mellom pårørende og hjelpeapparat,
er pårørende som oftest viktige medspillere med kunnskap om den sammenhengen som
brukeren står i. Pårørende vil dermed kunne være en viktig ressurs, også for tjenesteapparatet.
I utformingen av psykisk helsearbeid og i utviklingen av brukermedvirkning må pårørende
involveres, og kommunen må ha for øye at også pårørende har behov for støtte og
omsorg.
8.2 Brukerorientering. Brukermedvirkning. Brukerstyring
Graden av brukeres involvering i beslutningsprosesser er avhengig av hvilket perspektiv
en anvender. Brukerorientering kan ha to betydninger; at fagfolk setter seg ned og prøver
å tenke som brukere, eller at brukere orienteres om de beslutningene fagpersoner eller tjenestesteder
har fattet. Brukermedvirkning – enten det er på system-, tjenestesteds- eller
individnivå – innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk.
Brukerstyring er det tale om når brukere styrer tjenesten eller tiltaket (Rådet for psykisk
helse 2004, Mental helse 2004).
8.3 Utfordringer
En står overfor en rekke utfordringer når en skal styrke brukermedvirkningen. For det første
kan fagpersoner være preget av holdninger og en innarbeidet praksis som hindrer økt
brukerinvolvering. For det andre er mange brukere sårbare og har lave forventninger til sin
egen innsats. For det tredje er ikke brukerne i utgangspunktet gitt noen sentral plass i de
fleste kommunale politiske og administrative systemer. Kommuner mangler i stor grad
struktur og metodikk for hvordan kontakten mellom kommune og interesseorganisasjoner
skal utøves.
Det er i utgangspunktet et skjevt maktforhold mellom den som søker hjelp og den som yter
hjelp. Tjenesteapparatet har makt både til å definere problemet og løsningene, organisatorisk
makt og samhandlingsmakt. Brukermedvirkning innebærer å endre eksisterende maktforhold,
både på individ-, gruppe- og systemnivå. Dette vil oppleves som utfordrende både
for den enkelte tjenesteutøver, tjenestestedene og det politisk/administrative nivået. Det er
derfor viktig å utvikle trygge fagpersoner slik at de tør å høre på brukere og pårørende.
45