Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

42
7.3 Kunnskap
I veilederen er det lagt vekt på å fremme anbefalinger for praksis, som så langt som mulig
er kunnskapsbasert. Det er en utfordring at kunnskapsgrunnlaget er varierende.
På noen områder er kunnskapen til dels lite dokumentert eller lite forskningsbasert. Det
eksisterer imidlertid mye viktig erfaringsbasert kunnskap i kommunene, og i prosessen
med å utarbeide veilederen er det lagt vekt også på denne kunnskapen.
7.3.1 Forståelse av psykiske lidelser
Psykiske lidelser kan forstås på ulike måter. En retning er den biomedisinske der den psykiske
lidelsen framstår som en sykdom knyttet til en nevrobiologisk feilfunksjon. En annen
retning er den psykodynamiske der en bygger på psykoanalysen som ga innsikt i hvordan
drifter og dype følelsemessige behov kan utløse symptomer som angst, aggresjon, nedstemthet
eller handlingslammelse. En tredje retning er den sosialpsykiatriske som viste at
konflikter mellom mennesker kan utløse konflikter i mennesker. Denne retningen har åpnet
for viktige terapiformer som familieterapi og gruppeterapi samt påvirkning av sosiale forhold.
Disse ulike retningene trekkes fram her fordi løsningen i mange tilfelle kan være å kombinere
flere innfallsvinkler samtidig, som å behandle pasienten i lokalsamfunnet der han
eller hun lever, å trekke familie eller nettverk inn i behandlingen og bruke medisiner der
dette trengs, eventuelt i kombinasjon med samtaleterapi.
Utfordringen for ansatte er å respektere og anerkjenne hverandre og samhandle på tvers
av ulike faglige posisjoner. Samtidig er det viktig å ha en pågående debatt om hvordan de
psykiske lidelsene skal forstås og hvordan hjelpearbeidet skal drives.
7.3.2 Fagkunnskap og brukerkunnskap
Kunnskap er et vanskelig vitenskapsteoretisk begrep, og det eksisterer en rekke ulike
kunnskapsformer. Ansatte som arbeider med psykisk helsearbeid trenger basiskunnskap
om psykiske lidelser og kunnskap om følger lidelsen kan få. I tillegg er det viktig å forstå
at kunnskap er situasjonsbetinget og avhengig av hvilket perspektiv man velger. Kunnskap
fra recoveryforskning forteller oss at mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan
komme seg og at mange kan greie seg i arbeid. Dette er et viktig perspektiv i arbeidet.
I psykisk helsearbeid er det avgjørende å få fram hva brukeren opplever som betydningsfullt
for å bli bedre. For mange brukere vil hus, mat, penger, venner, kjæreste, familie og
helse være viktigere enn symptomer, diagnoser og behandlingsprinsipper. Brukerne og
pårørende vet noe viktig om det å ha psykiske vansker, og deres kunnskap er nødvendig
i psykisk helsearbeid.
Brukerkunnskap på individnivå omfatter den enkeltes livserfaring, inkludert erfaring med å
ha psykiske vansker eller å være en pårørende til en med psykiske vansker. I brukerkunnskapen
ligger erfaringer med hvilke følger psykiske lidelser kan ha og erfaringer fra møtet
med hjelpeapparatet. Denne kunnskapen må hjelperen anerkjenne.