Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

More documents

Recommendations

Info

36 • Tverrfaglig kompetanse og samarbeid øker den samlede kompetansen. Den «merviten» samarbeidet gir, vil kunne gi økt treffsikkerhet i arbeidet. • Det er avgjørende å rette oppmerksomhet mot brukerens ressurser, kunnskaper og erfaringer, sosiale situasjon og personlige mål for å styrke brukerens evne til å mestre eget liv. • Betydningen av samordning av tilbudet til mennesker med behov for sammensatte tjenester må understrekes. Fastlegen må som medisinskfaglig ansvarlig trekkes inn og delta i dette arbeidet, herunder arbeidet med individuell plan, deltakelse i ansvarsgrupper m.v. • Kommunen bør vurdere om eksisterende fastlegeavtaler i god nok grad legger til rette for et godt samarbeid og tjenestetilbud for den enkelte brukeren. 6 Folkehelsearbeid og forebygging av psykiske lidelser 6.1 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeidet er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i en befolkning. Det innebærer både det å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet gjøres for hele befolkningen eller for store befolkningsgrupper ut fra alder, kjønn, geografisk eller sosial tilhørighet. Folkehelsearbeid handler om å ivareta både den fysiske og den psykiske helsen. Det fysiske og det psykososiale miljøet påvirker hverandre gjensidig: et godt fysisk miljø bidrar også til god psykisk helse, og et godt psykososialt miljø bidrar til et godt fysisk miljø. Folkehelse kan fremmes gjennom påvirkning av levevaner og levekår og ved å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Å være inkludert i et lokalsamfunn og i sosiale sammenhenger er viktig i denne sammenhengen. Det er grunnleggende for arbeidet å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll i eget liv og situasjon. Premissene for god helse ligger ikke først og fremst i helsetjenesten, men i andre samfunnssektorer. En rekke tiltak må derfor i stor grad iverksettes utenfor helsetjenesten. 6.2 Folkehelsearbeid i kommunene Kommunen har ved sin helsetjeneste som formål å «fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold …» (kommunehelsetjenestelovens § 1–2). Kommunehelsetjenesten og kommunen som sådan rår over en rekke verktøy som kan være nyttige i en slik sammenheng. Det er viktig at også hensynet til befolkningens psykiske helse blir
trukket inn i tiltak som kommunen driver når det gjelder disse verktøyene: • Ivaretakelse av helsehensyn i konsekvensutredninger i henhold til kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og Regjeringens utredningsinstruks • Ivaretakelse av helsehensyn i samfunnsplanlegging i henhold til plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven • Utvikling av nødvendige oversikter, gjerne kalt kommunehelseprofiler, som ledd i fremskaffelse av politiske og administrative beslutningsgrunnlag. Slike oversikter bør danne grunnlaget for utarbeidelse av folkehelseplaner i kommunene. • Arbeid for utjevning av forskjeller i helsetilstand og helsetilbud mellom ulike sosiale grupper i befolkningen gjennom Prosjektet Sosial ulikhet i helse • Arbeid for bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede og andre gjennom prosjektet Universell utforming • Arbeide for bred tilslutning til helsefremmende og forebyggende arbeid gjennom • prosjektet Partnerskap for folkehelse 6.3 Viktige påvirkningsfaktorer for helse og fordeling av denne I Sverige har man pekt ut tolv påvirkningsfaktorer for helse som med fordel også kan brukes hos oss. Innsats på disse områdene bør beskrives i folkehelseplanene. Av disse faktorene anses følgende som viktige for å bidra til å sikre den psykiske helsen i kommunen: • deltagelse og innflytelse i samfunnet • sosial og økonomisk trygghet • trygge og gode oppvekstvilkår • bedre helse i arbeidslivet • sunne og sikre miljøer og produkter • en mer helsefremmende helsetjeneste • trygg og sikker seksualitet og god reproduktiv helse • mer fysisk aktivitet • redusert rusmiddelmisbruk 6.4 Forebyggende psykisk helsearbeid I det forebyggende arbeidet bør kommunen ha særlig oppmerksomhet rettet mot grupper og enkeltpersoner som lever med risiko for eller er i ferd med å utvikle psykiske lidelser. Behov bør avdekkes og hjelp tilbys så tidlig som mulig for å hindre at problemene utvikler seg. Individrettet forebygging er godt innarbeidet som tenkning og arbeidsmåte i helse- og sosialtjenesten i mange kommuner. Det er viktig at kommunene samler erfaring fra ulike tiltak med sikte på en kontinuerlig kvalitetsforbedring, jf. omtale i kap. 9. Eksempler på risikofaktorer er både generelle vansker som mangel på bolig, mangel på arbeid, dårlig økonomi, og marginalisering som følge av personlige og sosiale belastninger. Andre former for belastninger som kan bidra til utvikling av psykiske problemer er det å ha vært utsatt for tortur, vold, overgrep, tap eller andre traumer. Flyktninger og mennesker med innvandrerbakgrunn kan være ekstra sårbare for påkjenninger hvis de mangler nettverket sitt. 37
Page 1 and 2: Sosial - og helsedirektoratet Pb 70
Page 3 and 4: Forord Tjenestetilbudet til mennesk
Page 5 and 6: Innledning Formål
Page 7 and 8: 1.2 Psykisk helsearbeid i kommunene
Page 9 and 10: Psykisk helsearbeid i praksis Tilre
Page 11 and 12: 2.1.2 Prioritering Det bør utarbei
Page 13 and 14: Rekruttering, opplæring og veiledn
Page 15 and 16: ordnede tjenester og tiltak. Det vi
Page 17 and 18: 3 Mestring - Arbeid og utdanning 3.
Page 19 and 20: Yrkeshemmede arbeidssøkere er pers
Page 21 and 22: Det finnes mange ulike tiltak, her
Page 23 and 24: utarbeides. Også tett samarbeid me
Page 25 and 26: 4 Mestring - Sosialt fellesskap og
Page 27 and 28: 31 B i Oslo åpnet allerede i 1980.
Page 29 and 30: 4.6 Kunst og kultur Kultur kan gi g
Page 31 and 32: • Fysisk aktivitet har en egenver
Page 33 and 34: andre deler av tjenesteapparatet, v
Page 35: 5.6 Individuell koordinator Mange m
Page 39 and 40: Rammer for arbeidet Organisering, k
Page 41 and 42: har spesielle behov for bistand. So
Page 43 and 44: Brukerkunnskap på gruppenivå omfa
Page 45 and 46: Tjenestene trenger brukermedvirknin
Page 47 and 48: 8.5 Brukermedvirkning i praksis Rå
Page 49 and 50: 8.6 Selvhjelp Nasjonal plan for sel
Page 51 and 52: • utnytter ressursene på en god
Page 53 and 54: Tjenester til mennesker med psykisk
Page 55 and 56: fått tilstrekkelig informasjon. Pa
Page 57 and 58: 11.2.2 Informert samtykke. Krav til
Page 59 and 60: Det er viktig at kommunene, som har
Page 61 and 62: Aktuelt lovverk Plan- og bygningslo
Page 63 and 64: 12.3.3 Ny fagkunnskap For kommunen
Page 65 and 66: tjenesten er begrenset til hva tilg
Page 67 and 68: 4. Respekt for hverandres fagbakgru
Page 69 and 70: sesmyndighet som er knyttet opp til
Page 71 and 72: 14 Kunnskap og tillit gjennom infor
Page 73 and 74: • Snakk hverdagsspråk - ikke fag
Page 75 and 76: Litteratur Offentlige publikasjoner
Page 77 and 78: Sosial- og helsedirektoratet (2003)
Page 79 and 80: Grut L. En modell for brukermedvirk
Page 81 and 82: Orlien AG. Jesperudhuset - et rehab

Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?