Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

andre deler av tjenesteapparatet, vil kunne variere avhengig av hvilken kompetanse og
kapasitet som finnes i kommunen. Hvilke personer som må henvises videre til spesialisthelsetjenesten/DPS
vil også avhenge av personens tilstand/funksjonsevne og behov for
diagnostisering/utredning. Behandling rettet mot spesifikke symptomer som for eksempel
traumerelaterte plager, fobisk angst eller spiseforstyrrelser kan også foregå i kommunen
(hos psykiatrisk sykepleier, fastlegen, psykologen eller andre med videreutdanning i psykisk
helsearbeid). Det kan også være aktuelt å sette sammen behandlerteam til for eksempel
gruppetilbud med ansatte fra kommunen og DPS.
Alle innbyggere har rett til å stå på en fastleges liste. Dette medfører at fastlegen får et medisinskfaglig
ansvar over tid for mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Det er viktig
at fastlegens tiltak i forhold til diagnostikk, behandling og videre oppfølging inngår som en
integrert del av et helhetlig tilbud hvis brukeren har behov for flere tjenester. For mange med
alvorlige psykiske lidelser er medikamentell behandling svært viktig. God oppfølging av slik
behandling forutsetter ofte et nært samarbeid mellom fastlegen og de kommunale tjenestene.
Kommunalt psykisk helsearbeid har hovedfokus på at mennesket i større grad skal kunne
mestre sitt eget liv og oppleve verdighet. Arbeidsfeltet blir i stor grad enkeltmennesker i
deres sosiale og kulturelle sammenheng. Psykisk helsearbeid er også forandringsarbeid,
og brukerne kan fortelle mye om hva som er viktig for endring. Kanskje trengs nye behandlingsmål
og bedringskriterier med større vekt på å leve et godt liv og ikke bare på
symptombedring. I dette perspektivet kan det være vanskelig å sette et skarpt skille
mellom behandling og rehabilitering.
Psykisk helsearbeid er i sin natur et relasjonsarbeid, og tidsnød og instrumentelle metoder
er lite egnet i møte med mennesker som har alvorlige psykiske problemer. Det er tålmodighet
og tid brukerne etterspør. De ønsker seg hjelpere som «stiller opp» og som kan hjelpe
dem også med små hverdagsproblemer knyttet til matlaging, handling, rydding og organisering.
Det er viktig at bistanden settes inn i et mestringsperspektiv.
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har behov for stabil kontakt og oppfølging over
tid. Det er derfor helt grunnleggende å oppnå god allianse og samhandling med den enkelte.
Det forutsetter kunnskap og kompetanse om å utvikle helende relasjoner. Slikt arbeid bygger
bl.a. på psykoterapeutisk tenking, læringsteori og nettverkskunnskap. Arbeidsformen er
gjerne oppsøkende med nært samarbeid med pårørende, folk i lokalmiljøet og andre fagfolk
i helse- og sosialtjenestene samt i spesialisthelsetjenesten. Gjennom kartleggingen av
brukernes ressurser, problemer, behov og ønsker kan en få et grunnlag for videre samarbeid
mellom bruker, familie og hjelpere.
5.5 Fastlegens rolle
Fastlegens medisinske arbeid er en viktig del av det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen,
De aller fleste som har psykiske lidelser og trenger medisinsk utredning og behandling,
kommer først til fastlegen. Bare et fåtall henvises til spesialisthelsetjenesten, og
de fleste pasienter med lettere og moderate psykiske lidelser blir behandlet og fulgt opp av
33