Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4 Mestring<br />
– Sosialt fellesskap og meningsfylte aktiviteter<br />
4.1 Sosialt nettverk<br />
Mennesker med alvorlige <strong>psykisk</strong>e lidelser har ofte mindre sosialt nettverk enn andre.<br />
Ikke sjelden er familien og de profesjonelle hjelperne brukerens viktigste nettverk. Familiemedlemmene<br />
kan bli slitne og selv ha det vanskelig. Det er der<strong>for</strong> avgjørende å ivareta<br />
de relasjonene og nettverkene den enkelte allerede har. Nettverket bør trekkes inn i planlegging<br />
av tjenester og aktivitetstilbud hvis brukeren ønsker det. Man bør også søke å bistå<br />
den enkelte i å utvikle nye nettverk. Spesielt i krisesituasjoner må ansatte være tilgjengelige<br />
<strong>for</strong> råd og hjelp.<br />
I <strong>psykisk</strong> <strong>helsearbeid</strong> er det viktig å legge til rette <strong>for</strong> deltakelse i kommunens ordinære<br />
lokale tilbud, det være seg kaféen som sosial møteplass, idrettslaget, husflidslaget,<br />
sangkoret, menigheten, ungdomsklubben og politisk arbeid. For noen brukere kan dårlig<br />
økonomi, manglende transport, manglende følge eller andre praktiske problemer gjøre det<br />
vanskelig å delta. Det blir viktig å vurdere hva som kan gjøres <strong>for</strong> å sikre at flere deltar.<br />
For mange mennesker med <strong>psykisk</strong>e lidelser er ordinært arbeid ikke oppnåelig, og<br />
meningsfulle aktiviteter kan være et alternativ hva gjelder arbeidets sosiale aspekt. Det<br />
løser imidlertid ikke de økonomiske problemene som mangel på lønnet arbeid medfører.<br />
4.2 Sosialt fellesskap. Sosiale møteplasser<br />
Mennesket har behov <strong>for</strong> tilhørighet. For mennesker med <strong>psykisk</strong>e lidelser kan dette være<br />
spesielt viktig. Samtidig er dette personer som kan være ekstra sårbare i mellommenneskelig<br />
<strong>for</strong>hold, og noen har liten evne til å se andre og <strong>for</strong>stå hva som <strong>for</strong>egår i samhandlingen<br />
med andre. For eksempel kan personer med schizofreni og autistiske trekk – som<br />
følge av <strong>for</strong>styrrelser i språk, tanker og følelser – ha vanskelig <strong>for</strong> å tolke mellommenneskelige<br />
signaler. Det gjør alminnelig samspill med andre problematisk. Andre har negative<br />
erfaringer og stoler ikke på andre av den grunn.<br />
Den enkelte brukeren må ha mulighet til selv å velge grad av nærhet. Noen må gradvis<br />
venne seg til samvær med andre. Noen vil helst prate, mens andre heller vil gjøre ting<br />
sammen. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig å trene på sosiale ferdigheter. Behovene<br />
vil være <strong>for</strong>skjellige, og behovet <strong>for</strong> tilgjengelig hjelp vil variere.<br />
Det bør legges til rette <strong>for</strong> ulike <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> samvær og samhandling og utvikles flere små<br />
møteplasser. Noen kan drives av brukere med lite eller ingen involvering fra ansatte, mens<br />
andre krever et personale som kan møte brukernes behov. Sosiale møteplasser skal gi<br />
deltakerne en følelse av trygghet, fellesskap, støtte og tilhørighet og gi muligheter <strong>for</strong> vekst<br />
og utvikling. Når møteplasser skapes, bør samhandlingen baseres på gjensidighet og like-<br />
25