1/11 - Fysioterapeuten

More documents

Recommendations

Info

fag Samarbeidsprosjekt mellom profesjonsutdanning og klinisk praksis: prosess og erfaringer Innledning Styrking av samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt er et prioritert satsningsområde for norske myndigheter (11,12). Vi mener det er et faktisk behov for bedre gjensidig utnytting og videreutvikling av den kunnskapen de ulike miljøene representerer også innenfor fysioterapifaget. Men integreringen av teori fra utdanningen 24 FYSIOTERAPEUTEN 1/11 Nora Hagstrøm, fysioterapeut, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo, fysioterapeututdanningen, nora. hagstrom@hf.hio.no Siri Tessem, fysioterapeut, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo, fysioterapeututdanningen. Anne Spendrup Erichsen, spesialfysioterapeut, MSc, Oslo universitetssykehus, Aker. Siri Omang, spesialfysioterapeut med enhetslederansvar, Oslo universitetssykehus, Aker Fagartikkelen, mottatt 27.01.06 og godkjent 02.07.09, er eksternt fagvurdert etter Tidsskriftet Fysioterapeutens retningslinjer på www.fysioterapeuten. no og redigert av Kjartan Vårbakken. Oppgitte interessekonflikter: Ingen. FAGARTIKKEL Sammendrag Innledning og hensikt: Forskingssamarbeid på tvers av institusjoner er berikende, men krevende. Her formidler fysioterapeuter ved en høgskole og et universitetssykehus erfaringer som kan lette slikt samarbeid. Hoveddel: For syv år siden tok to fysioterapeuter ved Høgskolen i Oslo initiativ til et forskningssamarbeid med fysioterapeuter ved Oslo universitetssykehus, Aker, avdeling for rehabilitering og geriatri. Ideen med prosjektet var å undersøke om muskelarbeid i utvalgte muskler i underekstremiteten ble påvirket når pasienter med hemiplegi gikk med ulike ankelortoser. Den umiddelbare endringen i muskelaktivitet skulle undersøkes med EMG registreringer. For å sikre at problemstillingen var klinisk interessant, ble det valgt et partisipativt (deltakende) forskningsdesign. Det hevdes at denne typen forskningspartnerskap er viktig for å oppnå overførbarhet til klinisk arbeid. Det har vært interessant og lærerikt å delta i et slikt forskningssamarbeid. Vi har imidlertid også møtt på en rekke utfordringer, hovedsakelig i forhold til uklare forventninger til hverandre, lite formaliserte avtaler mellom institusjonene og ulik tid/ressurser avsatt til prosjektarbeid. Avslutning: Ut fra erfaringer med prosjektet, vil vi trekke fram spesielt fem forhold som kan fremme forskningssamarbeid mellom høgskoler og praksisinstitusjoner: (1) start tidlig med samarbeidskontrakten (2) diskuter kliniske forskningsspørsmål i et fast forum (3) avklar tidlig forventninger og arbeidsfordeling (4) avsett tid og ressurser til forskning hos begge (5) utvikle forskningskompetanse hos begge parter Nøkkelord: Samarbeidsprosjekt, forskningspartnerskap, kollektive læringsprosesser. i faktisk praksis er imidlertid en kontinuerlig utfordring. Gjennom profesjonsstudier ved høgskolene tilegner studentene seg teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som skal kvalifisere for arbeid i praksisfeltet. Det hevdes at et av kjennetegnene for kunnskap som virker i praksis, er at den er spesifikk og erfaringsbasert (13). Teorier som utledes fjernt fra praksis, har en tendens til å være for abstrakte og generelle til at de kan nyttiggjøres i praktiske settinger og fører derfor sjeldnere til at den aktuelle kliniske praksis endres (14). Akademiske forskningsmiljøer er blitt kritiserte for å forske på problemstillinger som hovedsakelig har teoretisk interesse (13-15). Tilsvarende er kliniske fagmiljøer
litt kritiserte for ikke å ta i bruk den dokumentasjonen av praksis som i mange tilfeller faktisk foreligger (16). Det kan følgelig se ut som nytteverdien av den teoretisk forskningsbaserte kunnskapen ikke er tilstrekkelig for problemløsning i praksis. Til tross for dette vil vi argumentere for at det eksisterer et gjensidig forhold mellom praksis og forskning. Praksis genererer forskbare problemstillinger, og forskningsresultater genererer behov for utprøving i praksis (17). Kunnskapsutvikling og kunnskapsanvendelse er følgelig begreper som ikke så lett lar seg atskille (14). Dette innebærer at praksisfeltets behov for forskning og kunnskapsutvikling fortrinnsvis bør relateres direkte til reelle og opplevde problemstillinger i praksis. Samarbeid om forsking og utvikling mellom utdanninger og praksisfelt, et såkalt institusjonsoverskridende samarbeid, innebærer derfor krevende prosesser. Både relasjonelt og faglig. Artikkelen presenterer sentrale erfaringer fra et spesifikt samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Oslo universitetssykehus, Aker. Nærmere bestemt mellom Fysioterapeututdanningen ved Avdeling helsefag og fysioterapeutene ved Avdeling for rehabilitering og geriatri. Vi etablerte samarbeidet i 2002, iverksatte prosjektet våren 2004 og avsluttet datainnsamlingen i 2005. Vi ved høgskolen arbeider nå med dataanalyser. Hensikt Hensikten med artikkelen er å beskrive og belyse samarbeidsprosjektet for å lette arbeidet for andre institusjoner i gjennomføring av samarbeidsprosjekt mellom klinikk- og utdanningsinstitusjoner. Forhold vi ønsker å framheve er: • Hvilke utfordringer knytter høgskolen og sykehuset til igangsetting og gjennomføring av dette samarbeidsprosjektet for forskning og utvikling? • Hvordan kan utfordringene forstås? • Hvilke nøkkelerfaringer mener vi sammen (begge institusjonene) at andre kan ha hjelp av til lignende samarbeid? Vi ved sykehuset takket ja til høgskolens invitasjon fordi vi fant problemstillingen relevant for praksis. FIGUR 1 Pasient med påmontert EMG-utstyr. Tubegrip sikrer at elektroder og kabler er mest mulig i ro. (Resultatene fra den kliniske delen av prosjekt vil ikke bli presentert her.) Hoveddel Bakteppe Utgangspunktet for samarbeidet var en midlertidig rammeavtale mellom Høgskolen i Oslo og Helse Øst RHF, datert mai 2003. Ifølge punkt 4.3 i rammeavtalen skal Det regionale helseforetaket og høgskolen samarbeide på aktuelle kliniske fagfelt om fagutvikling og forskning. Videre i teksten, for å skille de ulike meningsbærerne, benyttes «vi ved høgskolen» (NH og ST), «vi ved sykehuset» (AE og SO) og «vi samlet» (alle fire ved begge institusjoner). Idé og planarbeid Ønsket om igangsetting av dette spesifikke samarbeidsprosjektet var at vi ved høgskolen så behov for å utvikle mer kunnskap om bevegelsesanalyse og rehabilitering av slagpasienter. Dette mente vi ville være nyttig både i klinisk praksis og i forbindelse med nevrologiundervisningen av fysioterapistudenter ved høgskolen. Vi ønsket å gjøre et forskningsprosjekt for å kartlegge elementer av slagpasienters gangfunksjon. Hensikten vår var å utvikle mer kunnskap om hvordan bruk av ankelortoser påvirker muskelaktiviteten under gange. Vår oversikt over aktuelle internasjonale forskningsstudier viste nemlig at flere parametre, både i tid og rom, viste forbedring for slagpasienter med problemer med å dorsalflektere i ankelen ved gange dersom de benyttet ankelortoser (1-7). Samtidig visste vi at fysioterapeuter generelt har vært tilbakeholdne med å tilpasse ankelortoser for slagpasienter tidlig i rehabiliteringen. Dette blant annet på grunn av en utbredt klinisk antagelse om at ortosebruk vil kunne redusere muskelaktiviten og derved hemme motorisk læring. Antakelsen var imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentert. Etablering av samarbeidsprosjektet Høsten 2002 tok vi ved høgskolen uformell kontakt med kolleger som arbeidet med rehabilitering av slagpasienter for å høre om noen var interesserte i et samarbeidsprosjekt. Fysioterapeutene ved Avdeling for rehabilitering og geriatri ved Oslo universitetssykehus, Aker responderte positivt på forespørselen. Vi avtalte et første møte hvor vi fra høgskolen la fram forslag om en foreløpig plan for prosjektet, inkludert utkast til mulig problemstilling og prosjektbeskrivelse. For å sikre at den foreslåtte problem- FYSIOTERAPEUTEN 1/11 25
Page 1 and 2: 1.11 Årgang 78 www.fysioterapeuten
Page 3 and 4: innhold 6 IDEALKROPPEN Fysioterapeu
Page 5 and 6: aktuelt Fysioterapiens plass i frem
Page 7 and 8: det slanke ideal I GANG Per Fugelli
Page 9 and 10: Tror kommunene vil velge billige l
Page 11 and 12: SIKRER GOD SKOLESTART Fylkeslege Kr
Page 13 and 14: Raskere tilbake med tverrfaglig beh
Page 15 and 16: Populært med nyskapende fysioterap
Page 17 and 18: gruppe som er berørt av flere prob
Page 19 and 20: Studie om seneffekter hos kreftpasi
Page 21 and 22: En stor utfordring for fysioterapeu
Page 23: FAGPRESSEN Presseorganisasjonen for
Page 27 and 28: sykehuset kunnskaper om EMG og muli
Page 29 and 30: tære. For å sikre framdriften kan
Page 31 and 32: www.DJOglobal.no Alt du trenger til
Page 33 and 34: fem dager per uke. Studien blindet
Page 35 and 36: Rehabilitering av langvarige smerte
Page 37 and 38: INSTRUKSJON Alexander Skari instrue
Page 39 and 40: Trondheim. En del av jobben var pol
Page 41 and 42: S informasjon fra NFF Revidert Titt
Page 43 and 44: Yrkesaktive medlemmer Nedenfor er e
Page 45 and 46: GLEMT Å MELDE DEG PÅ? Se nærmere
Page 47 and 48: Tid: 9. - 12. mai 2011 (4 dager) St
Page 49 and 50: Torsdag 17. mars 09.00-09.30 Regist
Page 51 and 52: NFFs Faggruppe for kvinnehelse øns
Page 53 and 54: ANDRE KURS OG MØTER For søknader
Page 55 and 56: arbeidsmarkedet ARBEIDSMARKEDET Det
Page 57 and 58: Bli med i bransjeregisteret! Mange
Page 59 and 60: - Takk for hjelpen som holder liv i

1/11 - Fysioterapeuten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?