1/11 - Fysioterapeuten
1/11 - Fysioterapeuten
1/11 - Fysioterapeuten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
AKTUELT<br />
– Trenger god fysioterapitjeneste<br />
SVEIN DÅVØY, forbundsleder i Revmatikerforbundet er skeptisk<br />
til forslaget om profesjonsnøytralitet.<br />
– For oss revmatikere er det viktig med et godt fysioterapitilbud<br />
i kommunene. Det er avgjørende for livskvaliteten vår. Vi<br />
trenger også fastleger som kan mer om diagnosen vår, sier Dåvøy.<br />
Han understreker at det er viktig at fysioterapitjenesten er tilgjengelig<br />
når behovet er der, ikke et halvt år etter.<br />
– Ventetiden er ødeleggende for oss revmatikere og gjør oss sykere.<br />
Fysioterapeuter har god kompetanse på vår diagnose og gir<br />
oss behandling som gjør at vi takler hverdagene bedre. Et viktig<br />
moment i dette er trening i varmtvannsbassengene. Kommunene<br />
må anskaffe flere slike, ikke legge ned de som er. Dette er svært<br />
viktig etter at sykehusene sluttet å gi slik behandling, sier Dåvøy<br />
til <strong>Fysioterapeuten</strong>.<br />
Han peker også på viktigheten av kompetanse hos fastleger og<br />
allmennleger, som er de første fagpersonene revmatikerne møter<br />
når de blir syke.<br />
– En rask diagnose kan spare oss for mye smerte. I stedet opp-<br />
lever mange en runddans før riktig diagnose stilles, og vi kommer til videre behandling.<br />
Det trengs derfor et kunnskapsløft på dette området blant fastlegene, sier Dåvøy.<br />
<br />
Kritisk til flytting av meldeordning<br />
TEKST Dagrun Lindvåg<br />
dl@fysio.no<br />
HELSETILSYNET skriver i sitt høringssvar<br />
at endringene som foreslås innebærer mye<br />
mer enn bare flytting av meldeordningen for<br />
uønskede hendelser i helsevesenet. Det vil<br />
også bety at nåværende ordning opphører,<br />
og at det må etableres en ny.<br />
Bakgrunnen for forslaget er underrapportering<br />
og dårlig meldekultur i helsetjenesten<br />
på grunn av frykt for administrative<br />
reaksjoner fra Helsetilsynet. Tanken er at<br />
ved å flytte ordningen til Kunnskapssenteret,<br />
vil antallet meldinger øke.<br />
Men Helsetilsynet oppfatter forslaget dit<br />
hen at helsearbeidere heretter selv skal vurdere<br />
om en hendelse skal meldes eller ikke.<br />
10 FYSIOTERAPEUTEN 1/<strong>11</strong><br />
SKEPTISK Svein<br />
Dåvøy, forbundsleder<br />
i Ravmatikerforbundet<br />
er skeptisk<br />
til forslaget<br />
om ny helse- og<br />
omsorgslov. Foto:<br />
Revmatikerforbundet<br />
I høringsnotatet til ny helse- og omsorgslov er det foreslått å flytte<br />
melding av uønskede hendelser fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret.<br />
Statens helsetilsyn er sterkt kritisk til forslaget.<br />
Dette innebærer en svekkelse av virksomhetene<br />
og ledelsens ansvar for risikostyring,<br />
kvalitet og pasientsikkerhet. Det er heller<br />
ikke tilrådelig at Helsetilsynet i fylkene avskjæres<br />
fra å motta de såkalte § 3-3 meldingene,<br />
heter det i høringssvaret.<br />
Det er foreslått at Kunnskapssenteret skal<br />
ha plikt til å melde til Statens helsetilsyn om<br />
saker med alvorlig systemsvikt som krever<br />
tilsynsmessig oppfølging. Teoretisk vil dette<br />
være mulig, men erfaringer fra tilsynssaker,<br />
er at de fleste hendelser skyldes en kombinasjon<br />
av systemsvikt og individuelle handlinger,<br />
skriver Helsetilsynet, og understreker<br />
at meldinger fra Kunnskapssenteret til<br />
tilsynsmyndigheten ikke vil kunne erstatte<br />
den informasjon Helsetilsynet i fylkene får<br />
gjennom dagens meldeordning. <br />
Bruker mest i Europa<br />
på helse<br />
Norge brukte mest penger på helsevesenet<br />
i hele Europa i 2008. Mens Norge<br />
brukte ca.35.000 kroner per innbygger, lå<br />
Romania og Tyrkia lengst ned på listen med<br />
ca. 5300 kroner. Dette kommer fram i en<br />
OECD-rapport som nylig ble offentliggjort.<br />
OECD har tatt for seg helsetilstanden<br />
i EUs 27 medlemsland, Tyrkia og de tre<br />
EØS-landene Norge, Sverige og Island. Rapporten<br />
slår fast at mer enn halvparten, 50,1<br />
prosent, av voksne i de 27 EU-landene nå<br />
er overvektige. Blant disse er 15,5 prosent<br />
sykelig overvektige. De som regnes som<br />
overvektige, har en BMI eller kroppsmasseindeks<br />
på mellom 25 og 30, mens de<br />
som betegnes som «obese» eller sykelig<br />
overvektige, har en BMI på over 30.<br />
Tallet på dem som regnes som sykelig<br />
overvektige, har mer enn doblet seg på<br />
20 år i de fleste EU-landene. På en tabell<br />
der også Norge er med, går det fram at 10<br />
prosent av befolkningen i Norge regnes<br />
som sykelig overvektige, <strong>11</strong> prosent av<br />
mennene og 10 prosent av kvinnene. Av de<br />
europeiske landene er det bare i Romania,<br />
Sveits og Italia at det er færre sykelig<br />
overvektige.<br />
Landet med fleste sykelig overvektige<br />
er Storbritannia, der 25 prosent av kvinnene<br />
og 24 prosent av mennene har en BMI på<br />
over 30.<br />
Rundt 40 prosent av alle dødsfall i Europa<br />
i 2008 skyldtes hjerte- og karsykdommer,<br />
mens 26 prosent skyldtes kreft.<br />
Les mer om OECD-rapporten på www.<br />
forskning.no