Tarkus nr. 22 - Tarkus Magazine

m a g a z i n e 

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K 

Tarkus nr. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Progartister idag 

Ekseption 

Barclay James 

Harvest 

The Enid 

Pretty Things 

Gjest: willy b 

22

Redaksjon 

Sven Eriksen 

Trond Gjellum 

Jon Christian Lie 

Bidragsytere dette nr. 

Tommy Schønenberg 

Trond Sætre 

Rikard A Toftesund 

Piotr Tucholski 

willy b 

Layout og grafisk produksjon 

Sven Eriksen 

Trykk 

Copyshop, Sandvika 

KONTAKT 

Sven Eriksen 

Møllefaret 48B 

0750 Oslo 

Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00) 

906 73 821 

E-mail: sven@tarkus.org 

Trondheim 

Heidi Bolstad 

Bergsbakken 15 

7052 Trondheim 

Tlf.: 73 94 33 00 

E-mail: hei-bol@online.no 

Webadresse 

www.tarkus.org 

Bankgiro 

6222.11.06658 

Abonnement, annonsering etc 

Se siste side 

ISSN nummer 

0809-0971 

MERK! 

---------------------------------------------- 

Alle synspunkter gitt uttrykk for i Tarkus er artikkelforfatterens 

egne, og ikke nødvendigvis 

sammenfallende med redaksjonens oppfatninger 

T I S S K R I F T F R P R R E S S I V R C K 


D O O G O 

Tarkus nr. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Progartister idag 

Ekseption 

Barclay James 

Harvest 

The Enid 

Pretty Things 

Gjest: willy b 

22 

Cover: 

Woolly Wolstenholme (Barclay James Harvest) 

Innhold 

Artikler/portretter 

16 Barclay James Harvest 

10 Dansk progressiv rock del 2 

13 Ekseption 

6 Komposisjon og improvisasjon del 3 

3 Progressive artister i vår tid 

16 The Enid 

Anmeldelser 

22 4FRONT radio waves goodbye 

21 ANGE tome 

21 ARABESQUE the union 

19 ARTSRUNI live cuts 

21 ASKA avenger 

19 ATON'S capolinea 

20 AVANT GARDEN maelstrom 

32 AYERS, KEVIN still life with guitar 

32 AYERS, KEVIN turn the lights down 

19 BARCLAY JAMES HARVEST bbc in concert 1972 

20 BOULÉ, CHRISTIAN non-fiction 

21 BUBBLEMATH such fine particles of the universe 

20 CAMEL a nod and a wink 

27 CINDERELLA SEARCH cinderella search 

20 DAGMÄHR as far as we get 

33 DEAN, ROGER views (DVD) 

21 DEUS EX MACHINA cinque 

31 DIVERSION BLUE pleasureville 

22 DREADNAUGHT the american standard 

31 ENCHANT blink of an eye 

33 FAIRPORT CONVENTION cropredy festival 2002 (DVD) 

22 FICCION sobre e abismo 

31 FLAMBOROUGH HEAD one for the crow 

27 FORGAS, PATRICK synchronicité 

27 FRAGIL sorpresa del tiempo 

22 GERMINALE ciela e terra 

29 GUERIN, SHAUN by the dark of light 

23 HALSALL, OLLIE caves 

32 HENSLEY/WETTON more than conquerors 

22 INTERFERENCES SARDINES zucchini 

23 JETLAG delusione ottica 

27 JUMP on impulse 

33 KARNATAKA in concert (DVD) 

21 KATSIONIS, BOB turn of my century 

25 KRAKATOA togetherness 

25 LANDMARQ infinity parade 

25 LANDMARQ solitary witness 

19 LYNNE, BJØRN the gods awaken 

25 MALIBRAN oltre l'ignoto 

Ivår leder til Tarkus nr. 

17 snakket vi om det vi 

kalte “Marillion-effekten” 

- det at progressiv rock 

for mange er synonymt med 

det musikalske uttrykket 

som ble skapt på 70-tallet 

og de artistene som gjenskaper 

denne musikken idag, i 

motsetning til de verdiene 

70-tallets progmusikere sto 

for - nytenkning, eksperimentering 

og vilje til å ta i 

bruk “state-of-the-art” intrumenter 

og innspillingsteknikker. 

Ien artikkel i denne utgaven 

av Tarkus tar vi for 

oss et utvalg nåtidige 

musikere som etter vår 

mening har de samme kvalitetene 

som 70-tallets progartister. 

Musikken deres lig- 

26 MASCHERA DI CERA la maschera di cera 

26 MUFFINS bandwidth 

26 MUVOVUM xox alekwrt 

27 MYSTERKAH fresq 

26 NARANJA MECANICA 1993-1995 

27 PARALLEL OR 90° more exotic ways to die 

15 Pedestrians of Blue 

28 PRIAM diffraction 

21 RANDONE, NICOLA morte di un amore 

32 RESIDENTS demons dance alone 

28 RESIDENTS petting zoo 

31 RIBAC, FRANCOIS another way 

28 SIMON SAYS paradise square 

29 SINISTER STREET trust 

25 SKRZEK, JOZEF koncert kwietokrzyski 

30 SLEEPY TIME GORILLA MUSEUM grand 

opening and closing 

29 SOFT MACHINE backward 

27 SPECIAL EXPERIMENT fortune memories 

29 SPOCK'S BEARD snow 

28 STEENSLAND, SIMON the phantom of the theatre 

33 STRAWBS live at chiswick house (DVD) 

30 THORK urdoxa 

32 THRESHOLD critical mass 

32 TR3NITY the cold light of darkness 

31 TRESPASS in haze of time 

27 TULIPE NOIRE faded leaves 

30 UNIVERS ZERO rhytmix 

32 URIAH HEEP the magician's birthday party 

30 VERSUS X live at the spirit 

23 WILSON, RAY live and acoustic 

31 WURTEMBERG rock fantasia opus 9 

31 XII ALFONSO claude monet vol 1 

Konserter 

33 White Willow 

Faste spalter/Annet 

15 Fra leserne 

34 Gjesteskribenten: willy b 

34 Konkurranse 

18 Svens mimrehjørne: PRETTY THINGS parachute 

Annonsører 

24 InsideOut 

15 Oddity 

23 Oslo Rock Antikvariat 

Fra redaksjonen 

Progrock kontra progressivitet 

ner kanskje ikke så mye på 

det som tradisjonelt kalles 

progrock, men filosofien 

deres er i stor grad den samme. 

Nå betyr ikke denne 

artikkelen at vi i Tarkus 

Magazine bryter 

med den progressive rocken 

som uttrykk. Vi skal fremdeles 

skrive både om de gamle 

heltene og om de som spiller 

progrock idag. Men samtidig 

skal vi holde et våkent øye 

med alle de nye, spennende 

artistene som på mange 

måter lager dagens progressive 

rock. Vi kommer også til 

å ta for oss musikkstiler som 

ligger på siden av det som 

normalt faller inn under vårt 

begrep. Men hele tiden har vi 

vår grunnidé fast: Musikken 

vi omtaler skal kunne fenge 

alle de som ser forbi den 

masseproduserte kommersielle 

musikken, de som ønsaker 

utfordrende lytteropplevelser. 

Etter å ha feiret oss selv 

i mars og produsert en 

CD i juni, hviler vi litt, 

men dog ikke lenge på våre 

laurbær. Nå er vi i gang med 

å planlegge Oslo Progfestival 

som går av stabelen i helgen 

24. - 25. oktober på Amatøren, 

Sogn Studentby i Oslo. 

Oppdatert info vil du finne 

på våre internettsider. 

Side 2 Tarkus nr. 22

Aktuell musikk 

Progressive artister i vår tid – finnes det? 

Progressiv rock. Smak litt på ordet? Hva 

legger du i det? Finnes det i våre dager 

og hvordan låter det i så fall? I denne 

artikkelen vil Trond Gjellum prøve å drøfte 

begrepet litt nærmere og deretter se 

om det i våre dager finnes band som virkelig 

gjør navnet verdig. 

Trond Gjellum 

va er egentlig progressiv rock? Et sound? 

Progressiv rock er en merkelapp etterti- Hden 

har plassert på en rekke eksperimentelle 

rockeband, som innenfor en gitt tidsperiode 

i rockehistorien hadde noe mer eller mindre 

med hverandre å gjøre. Etter som årene har 

gått, kan man vel ganske generelt dele den progressive 

leieren opp i to deler. Noen har en tendens 

til å sette all moderne progrock opp mot 

de som skjedde på syttitallet og mene at intet 

etter 1978 (eller et annet valgfritt årstall rundt 

den tiden) har vært av vesentlig nyskapende 

verdi. Den beste progrocken som finnes i våre 

dager er etter deres mening derfor den progrocken 

som låter mest mulig som den som ble 

skapt på syttitallet. Disse mener gjerne at progrock 

er et helt eget sound, akkurat som f.eks 

rockabilly, blues, og storbandjazz. Dette soundet 

fikk sitt uttrykk definert av de ledende progrockbandene 

på syttitallet som for eksempel 

Yes, Genesis, King Crimson, ELP og Camel. Ut av 

dette oppstår det gjerne bastante meninger om 

hvordan progressiv rock skal låte, og ganske 

bastante kriterier som skal oppfylles for at vi 

skal kunne kalle det progrock. 

For det første skal låtene aller helst være basert 

på lange og gjerne komplekse former som bryter 

med den tradisjonelle populærmusikkformen 

For det andre skal det inneha en viss mengde 

av avansert harmonikk og tonalitet. Det nytter 

ikke å komme med enkle tretone dur- og mollakkorder 

her, nei! 

Det tredje, og i manges øyne aller viktigste, er 

at musikken skal ha avansert rytmikk, gjerne i 

taktarter som kan karakteriseres som “skjeve” 

og fremmedartede. 

For det fjerde skal det ha en mer eller mindre 

åpenbar basis i europeisk “klassisk” tradisjon, 

og derfor gjerne ha et symfonisk tilsnitt. En god 

progrocklåt avsluttes derfor gjerne med en symfonisk 

utblåsing som ville fått Wagner til å grine 

av misunnelse. 

For det femte skal det hele være spilt av ekte, 

pustende musikere. Rytmebokser og samplere 

er ikke godkjent 

vare. 

Jaga Jazzist 

Du har også de som 

mener at band som 

Marillion, IQ, og 

Pallas definerte et 

“neo-progresivt” 

sound på åttitallet 

som brakte deler 

av de ovennevnte 

kriteriene videre, 

om enn i en litt 

Cloroform (Foto: Morten Reiten) 

enklere form. Eksempler på samtidige rockband 

som trekkes fram som progressive er for eksempel 

Spock’s Beard, Transatlantic og Flower 

Kings, dette fordi de disse bandene har alle disse 

viktige faktorene tilstede og fordi de har en 

helt klar linje til det som ble laget av progressiv 

rock på syttitallet. Kanskje er det derfor mange 

band i 2002 som låter som sytti- eller åttitalls 

progrockband med mer moderne instrumenter? 

Nå er jeg kanskje litt generaliserende, og siden 

jeg spiller i et band som selv har en del kompleks 

rytmikk og melodikk som sentrale elementer, 

vil mange påstå at jeg er ute på tynn is. 

Men jeg må likevel få lov å si at det blir litt 

parodisk at progressiv rock som begrep for veldig 

mange, fans og presse i like stort monn, har 

endt opp like fasttømret som blues, tradjazz og 

folkemusikk i sin oppfatning av hvordan ting 

skal låte. Hvor progressivt er det egentlig å bortimot 

blindt kopiere det som skjedde for mellom 

20 og 30 år siden? Nå hører jeg noen si at band 

som Flower Kings ikke låter syttitalls og at de er 

flinke til å ta opp i seg det som er av strømninger 

i musikken rundt dem. Men hadde Flower 

Kings-fansen likt at Roine Stolt plutselig blandet 

inn elementer av rap, hip hop eller techno? 

Eller latt en DJ schratche lyder som ekstra perkusjon 

Eller hva med å erstatte Mike Portnoy 

med programmerte og samplede lyder? Jeg tviler. 

For dem er det nærmest utenkelig, fordi det 

ville bryte med alt det progrocken skal være i 

henhold til de før nevnte fire kriteriene. 

Bare for å ha det på det rene, så må ikke du som 

leser tro at jeg misliker syttitallsprog, for band 

som Yes og King Crimson snurrer støtt og stadig 

rundt på platetallerken, og band 

som Spock’s Beard og Flower Kings 

gjør sin greie på en bra måte. Men 

skal man se etter musikk i vår samtid 

som kan fortjene et stempel som 

reelt progressiv, må man se seg nødt 

til å gå utenom de bandene som dyrker 

de syttitallsinfluerte lydbildet i 

en moderne innpakning. Progrockens 

sterke side har vært viljen til 

synteser, både når det gjelder 

instrumenter og musikalsk påvirkning. 

Problemet i våre dager er som 

jeg har pekt på ovenfor, at mange 

har veldig bastante meninger om 

hvordan progrock skal låte. Alt som 

ikke låter som dette, er i deres øyne 

ikke progressiv rock. Men hva med 

alt det som ikke låter sånn? Kan 

ikke dette være progressivt? 

Progressiv rock som 

ideologi 

Skal vi klare å se på moderne, 

nyskapende rockemusikk med relativt 

objektive øyne som ikke er for 

farget av den ofte tradisjonelle 

oppfatningen av hva progrock skal 

være eller låte som, tror jeg vi må 

finne en annen betegnelse på denne 

musikken. Bill Smith bruker i 

sin nyeste bok “Avant rock”, betegnelsen 

avantrock på rockemusikk 

som vil sprenge grenser. Avant 

betyr å være i forkant, og en del av 

de bandene vi skal se på i denne 

artikkelen, er helt klart i forkant 

når det gjelder å utvide eller sprenge grensene 

for rocken i våre dager på samme måte som våre 

gamle helter gjorde det på sytti - og åttitallet. 

For disse er avantrock (eller progrock om du 

vil), mer en ideologi der hovedmålet er å 

sprenge ut av de grensene som legger bånd på 

populærmusikken, enn det strengt tatt er en 

betegnelse på et spesielt sound. Det progressive 

ved avantrocken for disse musikerne, er dyrkingen 

av den frie ideen og evnen til å lage 

synteser av musikken i sin samtid samtidig som 

man prøver ut helt nye elementer. 

Nå er denne artikkelens formål heller ikke å gi 

en uttømmende oversikt over alt som kan krype 

og gå av avantrockband, til det finnes det altfor 

mye interessant musikk. Jeg har prøvd å sette 

sammen en liste over artister som kan skaffes 

til veie relativt lett, uansett om du bor i Kirkenes 

eller Oslo. Se heller på denne artikkelen 

som pekepinn om hva som rører seg i det mer 

eksperimentvillige delene av rockemiljøene. 

Synteser og nyskapning 

Selv om dagens avantrockere ikke høres ut som 

sytti og åttitallets, har de likevel et trekk ved seg 

som helt klart påkaller minner om gamle dager, 

og det er evnen til å syntetisere eller blande 

musikksjangrer for å skape noe nytt ut av dette. 

De store syttitallsproggerne hadde et til da uhørt 

musikalsk uttrykk, men man skal ikke glemme 

at mye av de de gjorde, var å lage en syntese av 

elementer som var rådende trender i sin samtid. 

Tonespråket ble derfor en fusjon av diverse 

musikalske uttrykk disse bandene var eksponert 

for. Også hos modere avantrockere er dette viktig. 

Men det har skjedd mye innen utviklingen av 

Tarkus nr. 22 Side 3

Birdsongs Of The Mesozoic 

populærmusikk, og de sjangrene som øver 

påvirkning på dagens avantrockere vil logisk nok 

være andre enn de som øvet påvirkning på progbandene 

på syttitallet. 

I de siste årene er det særlig jazz, techno og hiphop 

som har hatt den største påvirkningen. I jazzen 

har man funnet det organiske samspillet og 

melodiføringen, fra technoen har man hentet 

søken etter nye lydlandskap og fokuset på det 

storslagne og episke, mens man fra hip-hopen 

har fått en fokuset på suggererende rytmer og 

bunntrykk i musikken. Det er interessant og morsomt 

å merke seg at det faktisk er en del norske 

band som har gått i bresjen for å lage slike nye 

sjangerblandinger. Band som Jaga Jazzist, Cloroform 

og When er band som nyter høy anerkjennelse 

for sine kreative sjangerblandinger. 

Tentetten (ja, de er ti medlemmer) Jaga Jazzists 

debutalbum A Livingroom Hush viser et lekent 

band som blander inn elementer av elektrisk 

jazz, eksemplifisert av Miles Davis på sent seksti 

og tidlig syttitall, elektronisk programmering og 

spennende melodilinjer. Samtidig har de tyngde 

og en dynamikk som gjør låtene til spennende 

musikalske reiser. Trioen Cloroform har en litt 

annen tilnærming med en besetning som består 

av trommer, kontrabass og keyboards. Rytmikken 

er spenstig og tøff, med påvirkning fra 

både hip-hop og big beat musikk. Keyboardist 

John Erik Kaadas rå keyboardspill høres ut som 

en blanding av en psykotisk Stevie Wonder, 

paret med Gentle Giant’s Kerry Minnear og ELP’s 

Keith Emerson. When er i realiteten multiinstrumentalisten 

Lars Pedersen. Hans fascinasjon for 

etnisk, og da særlig arabisk, musikk og psykedelia, 

spleiset med kreativ bruk av sampler og 

innspillingsteknologi, har lagt grunnlaget for et 

usedvanlig egenartet sound. I bunnen ligger 

ofte et hypnotisk groove som sære akkorder og 

uforutsigbare melodilinjer spinnes over. 

Postrock 

I USA har særlig den såkalte postrocken, vært 

fanebærer for de eksperimentvillige rockerne. 

Postrocken er et uhyre inkluderende begrep, 

men noen fellestrekk er at det ofte er snakk om 

rent instrumental musikk med innslag av alt fra 

electronica og jazz til de mer minimalistiske 

rockelementene i musikken til for eksempel 

tyske Can, altså et uttrykk som favner om fortid 

og nåtid i like stort monn. Et av de tidligste 

postrockbandene var Kentucky-baserte Slint. 

Deres Spiderland fra 1991 er et fascinerende 

album i grenselandet mellom tidlig grunge, pro- 

grock litt likt det tunge og suggererende preget 

Motorpscycho hadde i sin tidlige musikk. Av 

postrockbandene er det særlig den Chicagobaserte 

kvintetten Tortoise som har vært toneangivende 

i snart ti år. Alle musikerne har hatt bakgrunn 

innen punk, hardcore og new-vawe, men 

i Tortoise har de skapt et lydbilde som har mye 

mer til felles med jazz og elektronica, selv om 

de titt og ofte klemmer til med rockete utblåsninger. 

Sterke melodilinjer og sofistikert rytmikk 

står alltid i fokus, og musikken har ofte et 

drømmende og litt melankolsk preg. Alle medlemmene 

behersker de flere forskjellige instrumenter, 

noe som gir dem muligheten til å variere 

instrumenteringen i et omfang som gjør 

Gentle Giant rangen stridig som rockens ultimate 

multiinstrumentalister. Brokeback er et Chicagobasert 

band som er verdt å merke seg. Dette 

er et mollstemt og lavmælt gitarband ledet av 

Doug McCombs fra Tortoise, og deres musikk 

vekker asossiasjoner til amerikansk prærier, 

Steinbeck og nostalgi. Chicago Underground 

Quartet er et band som krysser den etter hvert 

usynlige grensen mellom jazz og electronica. I 

deres uttrykk står melodier og improvisasjon 

like mye i fokus, og musikken har et spennende, 

uforutsigbart preg, litt slik det jeg tror at 

Miles Davis ville gjort hvis han hadde fått lov å 

utvikle Bitches Brew - musikken i våre dager. 

Andre trender og lyder 

Utenom den såkalte postrocken, finner vi også 

andre band som har gjort seg bemerket som 

trendsettende innenfor amerikansk avantrock. 

Birdsongs of The Mesozoic har helt siden starten 

tidlig på åttitallet, vist en imponerende evne til 

å hele tiden suge til seg inspirasjon fra musikk 

rundt seg og kontinuerlig utvikle sitt eget 

uttrykk, samtidig som de har en kjerne som er 

umiskjennelig Birdsongs of The Mesozoic. En 

besetning som består av flygel, synther/programmering, 

blåsere, bassgitar og gitar er utradisjonell 

og gir bandet muligheten til å lage 

musikk som har en høy grad av egenart uten 

Tortoise 

større problemer. På gruppas siste album, 

Petrophonics fra 2000, får man et klart bilde av 

gruppas prosjekt. Man hører påvirkning fra 

samtidsmusikk, melodisk prog litt i samme gate 

som Happy The Man, moderne jazz, og turntableism 

(dvs. å bruke platespilleren som et 

instrument). Den New York - baserte trioen Tri - 

Pod består av trommer, 12-strengsbass og saksofoner, 

og har bare i instrumenteringen en egenart 

som overgår mange andre samtidige band. 

Låtene har arvet mye av lekenheten og sjangerforakten 

til band som Muffins, de mørke stemningene 

til Van der Graaf Generator, mens de 

har fått i seg grungens og hardcorens råhet. Tøft 

spill, fengende låter og dyktig håndverk er 

kjennetegnet for denne gjengen. 

Critters Buggin er et veldig interessant band 

som har vært omtalt i Tarkus ved et par anledninger. 

Bandet ledes av trommeslager Matt 

Chamberlain, som har utmerket seg som trommesalger 

i bandet til Tori Amos og som kreativ 

sessionmusiker. Han er også aktuell på David 

Bowies siste album og på det kommende albumet 

med Peter Gabriel. Critters Buggin kjennetegnes 

ved en kreativ sjangerblanding som på 

en eller måte inkluderer fusionjazz, tøff og kompleks 

rock, tunge beats, atmosfæriske stemninger, 

spenstige improvisasjoner og omfattende 

bruk av særegne samples. Sløye melodilinjer, 

tøft bass og trommespill setter en fin 

spiss på et spennende uttrykk. 

Ny teknologi, nye muligheter 

Rocken har alltid vært glad i ny teknologi. 

Chuck Berry, Kraftwerk og ELP har alle til felles 

at de var helt avhengige av ny og moderne teknologi 

for å kunne skape den musikken de ville. 

Chuck Berry uten el-gitar hadde lått puslete, 

Kraftwerk uten Mini Moog er utenkelig, og Keith 

Emerson uten modulærsynth hadde ikke vært 

helt det samme... 

I de senere år har utviklingen på instrumentsiden 

og innspillingssiden gått framover med 

stormskritt, og på noen områder har dette helt 

klart vært med på å forme det musikalske 

uttrykket. To nyvinninger som har satt spor 

etter seg i nyere eksperimentell rock er sampling 

og digital innspilling og redigering. 

Sampling er en type digitalteknologi som muliggjør 

opptak av en hvilken som helt lyd og deretter 

gir brukeren muligheten til å kunne manipulere 

lyden på alle mulige måter. Den legendariske 

Mellotronen er et tidlig forsøk på sampling, 

men størrelsen, prisen og det faktum at den var 

basert på komplisert båndteknologi, gjorde at 

den havnet utenfor rekkevidde for de alle fleste 

musikere. Men den digitale sampleren ble fort 

rimelig og var veldig kompakt, noe som gjorde at 

den straks oppnådde enorm popularitet blant et 

bredt lag av musikere. Lyder man før aldri hadde 

innbilt seg i sine villeste fantasier, ble nå lyder 

som kunne brukes musikalsk. På flere av sine 

album gjør f.eks Peter Gabriel spennende bruk 

av sampling. Som rytmelyd kunne han for 

eksempel bruke lyden av en tv som ble knust. 

Sampleren ble raskt omfavnet av teknikksugne 

musikere som så uante muligheter. Det er lettere 

å si hvem det ikke er som bruker sampler enn 

hvem det er som bruker det, i våre dager. Men 

mange henfaller til kun å bruke sampleren som 

en avspiller av diverse naturtro lyder, og de ekte 

utforskerne av instrumentet er atskillig færre. 

Det er særlig innenfor miljøer som har skutt ut 

fra den såkalte technoscenen, at den mest 

eksperimenterende bruken av sampleren har 

funnet sted. Den engelske duoen Cold Cut revolusjonerte 

moderne musikk på slutten av åtti og 

begynnelsen av nittitallet med sin usedvanlig 


friske og utradisjonelle bruk av sampleren. 

Lyder ble lastet inn, snudd og vendt på til de til 

slutt ikke var mulige å gjenkjenne, samtidig 

som de mer gjenkjennelige lydene ble brukt på 

særs utradisjonelle måter. På albumet Let Us 

Play! (med det udødelige slagordet “Fuck dance, 

let’s art”), besøker de en rekke sjangre og lar 

dem ikke bli urørt av deres respektløse omgang 

med konvensjonene. Det har basis i techno og 

hip-hop, men det hele er melodisk og iørefallende, 

og den intense og tøffe rytmebruken dytter 

det hele fram med et driv som er et rockeband 

verdig. 

Finske Jimi Tenor har noe av den samme tilnærmingsmåten, 

men har en basis som strekker seg 

lenger innover i jazzen. Han har også med mye 

mer instrumenter spilt av levende musikere enn 

Cold Cut, noe som gjør at musikken hans kan 

oppleves som mer organisk og dynamisk. Live er 

også Tenor en spennende og utfordrende artist 

som viser en imponerende evne til å gjenskape 

et uhyre krevende lydbilde. 

Richard D. James, også kjent som Aphex Twin, 

vakte tidlig på nittitallet enorm oppsikt med 

sine vanvittige programmeringer, skeive rytmer 

og sterkt kontrasterende melodier. Oppå vilt 

programmerte og samplede tromme- og bassrytmer 

legger han enkle, nesten naive melodier 

som gir musikken et helt eget, drømmende 

melankolsk preg. Denne stilarten har siden blitt 

kjent som drum and bass, og utgjorde med sin 

uforskammede holdning til hvordan rytmer 

skulle programmeres, et friskt pust innen populærmusikk. 

Albumene The Richard D. James 

Album og Come to Daddy befestet inntrykket av 

en musiker som er i stadig utvikling. 

Det kan være interessant å bemerke at felles for 

alle de ovennevnte artistene er at de har trekk 

fra den såkalte minimalismen i seg, og Cold Cut 

har på Let Us Play en hyllest til Steve Reich, 

med låta Music for no musicians (et ordspill på 

Music For 18 Musicians, et av Reichs mest kjente 

verk). Det monotone drivet i Reichs musikk, har 

tydeligvis satt sitt preg på disse herremennene. 

Litt mer av rocken 

Av de mer rockete bandene kan man trekke 

fram de amerikanske bandene Trans Am, Salaryman 

og Flaming Lips. De låter veldig forskjellig, 

men det de har til felles er en usedvanlig 

kreativ bruk av elektronikk i et tradisjonelt rockesound. 

Trans Am er i utgangspunktet et støyrockband 

litt i samme gate som for eksempel 

Sonic Youth, og har særlig på albumene Futureworld 

og Red Line vist at det er et band som 

uten problemer kan veksle mellom et sterkt 

elektronisk og akustisk lydbilde samtidig som 

de også makter å fusjonerere det til et helhetlig 

lydbilde. Salaryman er et band som i utgangspunktet 

var et gitarrockband som byttet ut gitarene 

og bassen med synther. Resultatet av dette 

mildt sagt radikale instrumentbyttet er et band 

som best kan beskrives som en rocka utgave av 

Kraftwerk. På Karhoshi fra 1999 viser de dette i 

all tydelighet, og den utradisjonelle vinklingen i 

bandets musikk (det ryktes at musikken skrives 

på gitar for så å skrives om for synther), gir dem 

et uttrykk de er nesten alenen om. Flaming Lips 

har oppnådd en høy grad av anerkjennelse hos 

både presse og publikum med sin ville eksperimentering. 

Med inspirasjonskilder som Yes, 

Stockhausen, Cage, countrymusikk og sekstitallspop, 

sier det seg selv at dette er musikk 

med et bredt uttrykk. De spiller alt fra rå rock 

til verker for bilstereoer, samplere og kortbølgeradioer 

etter å vært innom crossoversjangre som 

countrypsykedelia, progdance, atarisymfo og en 

hel masse annet. Bandet har en omfattende 

produksjon, men album som absolutt kan anbefales 

er Cloud taste Metallic (1995) og Yoshimi 

Battles The Pink Robots (2002). Dette er album 

som viser et band som tør å ta absolutt alle 

musikalske sjanser for å skape noe nytt 

Med studioet som instrument 

Digital innspilling og redigering har også åpnet 

en rekke dører for eksperimentering som tidligere 

ikke var mulig uten at du disponerte et 

avansert studio som kostet tusenvis av kroner 

om dagen. Med muligheten for å gjøre en hvilken 

som helst datamaskin til en innspillingsmaskin, 

har musikere som ikke før kunne realisere 

sine drømmer, plutselig fått en nøkkel som kan 

åpne dører som før virket umulige å åpne. 

Resultatet er at mange flere eksperimentelle 

musikere kan få tatt opp og spredd sin musikk i 

et omfang som ble regnet for ren utopi å være 

for bare få år tilbake. Den digitale innspillingsteknologien 

muliggjør også å kunne redigere 

musikken på måter man før ikke kunne. På 

denne måten kan derfor studioet i enda større 

grad enn før brukes nesten som et instrument. 

En tekniker som i de senere år har gjort seg særlig 

bemerket i denne sammenheng, er amerikaneren 

John McEntire. McEntire er kjent fra det 

banebrytende bandet Tortoise, som omtales flere 

andre steder i denne artikkelen. McEntire har 

bakgrunn fra studier innen elektronisk samtidsmusikk, 

og han mente det burde være mulig å 

overføre elementer fra dette over i en rockekontekst. 

Til å begynne med gikk det mest i analog 

båndredigering, der en skalpell faktisk er det 

viktigste verktøyet for å kutte tapen opp i biter 

som så kan settes sammen til et nytt hele. Men 

med inntreden av det avanserte digitale redigeringsverktøyet 

Pro Tools, forandret dette fullstendig 

karakter. I et digitalt domene er 

musikkinformasjonen omgjort til en ansamling 

av nuller og ettall. Lyden kan da akkurat som 

tekst i Word, manipuleres på et utall måter, og i 

Pro Tools skjer dette uten at det går ut over lydkvaliteten. 

Muligheten for å angre på redigerte 

handlinger, muliggjør 

også ufattelig 

presise redigeringer, 

siden prøving og 

feiling kan gjøres 

uten fare for å miste 

det innspilte 

materialet. McEntire 

har gjort dette 

for en kunst å regne, 

og hans evne 

John McEntire 

til å forme lydmateriale 

er anerkjent 

langt utenfor 

den engere krets av postrockere fra Chicago. Det 

seneste bandet som har fått nyte godt av hans 

evner er norske Salvatore, som i disse dager er 

ute med albumet Tempo. 

Det beste eksempelet på McEntires redigeringskunstner, 

finner man på Tortoisealbumene Millions 

Now Living will Never Die fra 1994 og TNT fra 

1997. På Living… er det særlig åpnigskuttet 

Djed, en epos på over 20 minutter i lengde som 

utmerker seg. Partier fades inn og ut på finurlige 

måter, kutt fra låta loopes og brukes på nye 

måter, men manipuleringen av “båndhastigheten” 

er så godt utført at du er sikker på at det 

er en ødeleggende feil ved CD-spilleren din. Selve 

basisen i musikken er gode musikalske ideer, 

men måten den syes sammen på, gjør dette 

til et mesterverk innen avantrock. Almost 

always is nearly enough fra TNT bruker en helt 

annen tilnærmingsmåte. Ved hjelp av avanserte 

effekter, får McEntire tradisjonelle instrumenter 

som el-piano, vibrafon, trommer og el-bass til å 

høres ut som hypermoderne synthloops og beats 

som spiller et stykke techno. Gradvis utover i 

låta slipper effektene umerkelig taket, og plutselig 

merker du at den spilles med den organis- 

ke instrumentlyden. I det hele tatt er dette en 

veldig forfriskende og nyskapende måte å gjøre 

bruk av innspillingsstudioet. 

Mot nye synteser 

Musikk er alltid i bevegelse, og å spå om hvordan 

musikk vil høres ut om bare få år, er nær 

sagt umulig. Dagens reelt progressive artister 

har et uttrykk som ofte ligger langt unna det vi 

forbinder med tradisjonell progressiv rock fra 

sytti og åttitallet, og det eneste jeg er sikker på 

er at morgendagens progrock eller avantrock vil 

låte helt annerledes enn det vi hører i dag. 

Jeg tror at vi i fremtiden vil se spennende synteser, 

både med tanke på miksing av sjangere 

og bruk av ny musikkteknologi, samtidig som 

jeg også tror at helt originale uttrykk også vil 

kunne oppstå, løsrevet fra de rammene som 

populærmusikken har satt. Hvis man bare har 

store nok ører til å fange opp strømningene i 

musikken og se hvilke muligheter dette gir, tror 

jeg man er kommer langt på vei mot en musikalsk 

hverdag som i enda større grad preges av 

eksperimenteringskåthet, nyskapning og uforutsigbarhet 

enn i våre dager. 

Anbefalte utgivelser 

Aphex Twin 

Richard D. James album (Warp, 1996) 

Come to Daddy (Warp, 1997) 

Birdsongs of The Mesozoic 

Petrophonics (Cuneiform, 2000) 

Faultline (Cuneiform, 1996) 

Cloroform 

Do The Crawl (BP, 2000) 

Cold Cut 

Let Us Play (Ninja Tunes, 1997) 

Critters Buggin 

Bumpa (Loosegroove 1998) 

Flaming Lips 

Cloud taste Metallic ( Warner, 1995) 

Yoshimi Battles The Pink Robots ( Warner, 

2002) 

Jaga Jazzist 

A Livingroom Hush (Warner, 2001) 

Salaryman 

Karoshi (Thrill Jockey, 1999) 

Jimi Tenor 

Utopian Dream (Sähkö Recordings 2001) 

Organism (Sähkö Recordings, 1999) 

Tortoise 

Tortoise (Thrill Jockey, 1992) 

Millions Now Living Will Never Die (Thrill 

Jockey, 1994) 

TNT (Thrill Jockey, 1997) 

Standards (Warp/Thrill Jockey, 2001) 

Trans Am 

Futureworld (Thrill Jockey, 1999) 

Red Line (Thrill Jockey, 2000) 

Tri Pod 

Tri - Pod (privat, 2001) 

When 

The Lobster Boys (Jester, 2001) 

Psychedelic Wunderbaum ( Jester, 1999) 


I denne serien fokuserer jeg på noen av 

de mest sentrale forestillingene rundt 

progressiv rock, ved å behandle ulike 

termer og begreper knyttet til forståelsen 

av denne stilartens særegenhet. 

Artiklene bygges på så vel en teoretiserende 

som en historisk-eksemplifiserende 

tilnærming. 

Forrige del er å finne i Tarkus nr. 20. 

Jeg rakk her så vidt å berøre temaet i 

perspektiv av den franske Zeuhlmusikken. 


T 

Sentrale prog-begreper 

Komposisjon og improvisasjon Del 3 

il grunn for Magma-filosofien lå idealiseringen 

av “transcendens” som uttrykks- 

faktor; oppmerksomheten ble ikke pri- 

mært rettet mot teknisk-kompositoriske formalia, 

men i stedet mot selve kontrastfundamentet 

i det som kanskje kan kalles Zeuhl-konseptets 

representasjon - så vel utad som innad. I 

Magma: …mest av alt minnet om et “fascistisk opptog” og at musikken 

hadde gjennomgående militante preg 

prinsippet var det snakk om noe såpass målbevisst 

som en total stil, eller et avsondret “univers” 

hvis kunstneriske prosjekt besto i rendyrket 

diskrepans mot en øvrig “mal”; slik ble 

estetikken til enhver tid reflektert i en stadig 

ekspanderende form, som videre gjenga Christian 

Vanders pseudo-Wagnerske visjoner 

[Zeuhl; alene-selv-sjel]. 

Magmas musikk - og da især dens kompositoriske 

premisser - har ofte blitt misforstått blant 

progfolket. Der lå eksempelvis ingen eksternt 

orientert “bevissthetslinje” fra musikkens kreative 

aktivum, slik tilfellet vanligvis er med 

musikalske utøvere; Vander skapte sitt Zeuhlkosmos 

som en “kontemplativ gestus”, har han 

selv visstnok hevdet, noe som i virkeligheten 

henspeiler på mannens vyer om å revitalisere 

de meditative aspektene ved musikken til 

John Coltrane og frikunstnerne i den tidlige 

60-tallsjazzen. Imidlertid presterte Vander å 

filtrere sine ambisjoner via en audiell estetikk 

som mest av alt trakk veksler på moderne 

tonesetting; med kilder som Orff og Stravinskij 

er det således åpenbart hvorfor Magmas 

musikk etter hvert fikk betegnelsen “neo-klassisk”. 

I utgangspunktet var derimot hovedinspirasjonen 

å finne hos artister som selv forente jazz, 

soul og rock, deriblant band fra så vel den 

amerikanske (Chicago, Blood Sweat & Tears) 

som britiske (Soft Machine, Colosseum) fusionscenen. 

Dette er merkbart på Magmas debutdobbeltskive 

fra 1970, men atskillig mindre på 

1001* Centigrades fra året etter, der Vander har 

konsentrert seg om å videreføre prinsippene 

fra det banebrytende stykket Stoah (1970) og 

langt på vei søkt et uttrykk som ikke bare 

overskrider “malen” ved en defensiv distanse, 

men som angriper den med effektiv slagkraft. 

På Mekanïk Destruktïw Kommandöh (1973) ble 

det nye universet omsider knesatt; fra dette 

punkt var komposisjonsprinsippet de facto 

ensbetydende med selve Zeuhl-konseptet, et 

historisk forhold som gjør det mulig å betrakte 

Vanders samlede kreative utspill som ett og 

samme verk. Med denne dualismen i forestilling 

- ett kosmos versus ikke bare et annet, 

men et fremmed eller endog fiendtlig annet - 

var Magmas kunstneriske transcendens fullført, 

“filosofi” var blitt ideologi og 

ethvert kritisk innfall fra utsiden 

uskadeliggjort; lyder musikken 

ensformig, banal, svulstig, monoton, 

absurd, infantil, psykotisk 

el.l., må betydningen av slike kvalitative 

erkjennelser dermed 

avveies i relasjon til Zeuhl-ideologien, 

og slett ikke til en ytre basis 

av kriterier. Tatt slike hensyn i 

betraktning, er det forståelig at en 

svermerisk estet som Chris Cutler i 

de revolusjonære 70-åra ble bergtatt; 

for ham angir Magmabegrepet 

selv i dag det fullendte “progressive” 

prosjektet. Zeuhlbevegelsen 

var da også svært kontroversiell i 

Frankrike den gang; etter å ha 

overvært en tre timer lang konsert 

med orkesteret i 1975, skrev en 

profilert fransk musikkjournalist 

om tilstelningen, 

at den mest av 

alt minnet om et “fascistisk opptog” 

og at musikken hadde gjennomgående 

militante preg. Denne tolkningen 

møtte uventet motbør fra en 

av periodens mest anerkjente intellektuelle 

i Frankrike, filosofen Gilles 

Deleuze, hvis mønsterelev Richard 

Pinhas ledet “electrock”-gruppen 

Heldon - Magmas faste supportband 

på midten av 70-tallet (med bl.a. 

felles tangentist i Patrick Gauthier). 

De lydige avleggerne 

Det er imidlertid påfallende at ingen 

av Magmas disipler innen Zeuhlskolen 

presterte en tilsvarende transcendens; 

samtlige lot til å utnytte 

nettopp den muligheten for ekstern-orienterte 

“bevissthetslinjer” som Christian 

Vander rent prinsipielt forkastet. Utkommet 

har vært en lang rekke artister hvis soniske 

uttrykk gjerne har fascinert i tilsvarende 

grad som “originalen”, men hvis konseptuelle 

og ergo kunstneriske autoritet har kommet til 

kort; Parisbandet Eskaton nyttet tonalitet tett 

opptil Köhntarkösz-auraen 

med sitt eget emblem 

- “Musique Post-atomique” 

-, men bygget hele prosjektet 

rundt en venstrepolitisk “undergangsdialog” 

med publikum. Ikke desto mindre var musikken 

usedvanlig gjennomarbeidet, noe som i 

høyeste grad også må sies om produksjonen til 

Art Zoyd og Univers Zero; førstnevnte trakk 

konsekvensen av de “neo-klassiske” sporene i 

Vanders ideverden, og skapte en utmattende 

fusjon av Zeuhl-, avantjazz og kontemporære 

komposisjonsprinsipper, helst fremført aggressivt 

med trykk på akustiske instrumenter som 

cello, fiolin og bratsj, trompet og piano. 

UZs oppskrift innbefattet mindre mani og 

pågang, dog vesentlig mer tyngde og dynamikk 

i rotasjonen mellom skiftende passus; felles for 

begge disse to konstellasjonene var for så vidt 

en langt større vekt på tonespråkets formalia 

som ekspressiv del, idet f.eks. komprimert tekstur 

ble utlagt som effektskapning i den fundamentale 

avsender/mottaker-relasjonen 

mellom artist og tilhører. Således var denne 

musikken mer teknisk intrikat, dog i realiteten 

mindre avansert på komposisjonssiden i sin 

helhet, da ideologisk-konseptuelle føringer 

som sagt uteble. 

Etter hvert blir det maktpåliggende å skille de 

rendyrkede Zeuhlbandene fra den retningen 

som også trakk veksler på f.eks. RIO-bevegelsen. 

I det ene hjørnet fantes forholdsvis 

“skoletro” navn som Archaïa, Xalph, Eider Stellaire, 

Abus Dangereux, Musique Noise og ikke 

minst Weidorje - gruppen til Magma-avhopperne 

Gauthier og Bernard Paganotti; nevnte artister 

bekjente seg gjerne til Vanders kosmologi 

for å gjenskape ett eller flere elementer ved 

mannens musikalske domene, som dens puls 

og intensitet, dens harmonikk, dens strukturelle 

distinksjon, dens vokaliseringer, dens 

atmosfære etc. På den andre siden opererte 

artister som siktet mot diverse eksegeser av 

det man forsto som “substansen” i Zeuhl- 

Eskaton: …bygget hele prosjektet rundt en venstrepolitisk “undergangsdialog” 

med publikum 

uttrykket, deriblant Dün, Rahmann, Potemkine, 

Vortex, Pataphonie, Des Traces, Bernard 

Szajner/Zed og Shub Niggurath. Sistnevnte 

søkte det “optimalt ekstreme” lydbildet, og 

utga i 1986 albumet Les Morts Vont Vite, hvori 

Magmas spor av Orff/Stravinskij oppveies av 

Ligeti/Penderecki-influenser og et sound som 


Univers Zero: …mindre mani og pågang, dog vesentlig mer tyngde og dynamikk 

generelt krysser UZs Heresie med industrielle 

støybilder; dette er trolig det mest brutale vitnesbyrd 

noensinne under vignetten “progressiv 

rock”! Gruppens opprinnelige leder, komponisten 

og gitaristen Frank W. Fromy, fulgte prestasjonen 

opp i 1990 med den utrivelige Quatre 

Axes Mutants, som bl.a. inneholder en “dødssonate” 

bygget over Edgar Allan Poes Ligeia. 

Felles for samtlige ovennevnte eksempler, var 

en skolastisk anvendelse av komposisjonsmediet. 

Dette innebar at alle ekspressive trekk 

her utgikk fra teoretiske betingelser, med 

instrumentering/ensembleformat som utslagsgivende 

variabel; karakteristisk i så måte var 

den evinnelige bruken av elektroakustiske lyddrakter, 

ofte med piano, messing- eller treblåsere 

som førende ledd. Imidlertid fikk også ulike 

improvisasjonsteknikker en plass i dette 

universet, hovedsakelig som “bresjedannelser” 

- dvs. intervallbasert soléring etter tradisjonsbundne 

jazzprinsipper - men faktisk også i friformutgave; 

Shub Niggurath ordnet mediene 

noenlunde likeverdig i stykkene, riktignok 

med reglementære avgrensninger for improvisasjonsdelene, 

mens Pataphonie og Potemkine 

skapte lydmønstre hvori skrevne forløp tok 

aleatoriske vendinger. 

Den grelle kontrasten 

Zeuhl-skolen var et en markant fransk kreasjon, 

en kulturpolitisk utvekst som neppe kan 

ses løsrevet fra 1968-revolten og denne begivenhets 

betydning for “opposisjonell” mentalitetsutvikling 

i europeisk målestokk. Slik sett 

kan Magma vurderes som det kanskje definitive 

“progressive” fenomen innen rocken, i den 

grad “transcendens” nettopp forutsetter en 

total omveltning av alle nivåer. Det blir desto 

mer slående hvorledes skolen i moderne tid 

har vært hyppigst utforsket i Japan, og da i lys 

av den ultraradikale alternativscenen her. 

Sannsynligvis er det ikke først og fremst i det 

absurde som idé - men derimot som våpen mot 

en kultur fundert på og følgelig gjennomsyret 

av reaksjonære postulater - at forklaringene 

ligger. 

Ifølge disse artistene, eks. Ruins, Koenjihyakkei, 

Bondage Fruit, Rovo, Happy Family, Gestalt, 

Pochakaite Malko, Lacrymosa osv., er 

Zeuhl-uttrykkets oppgave og funksjon faktisk 

å markere transcendens heller enn å søke en 

sådan; dette tyder på en opphøyd anerkjennelse 

av Vanders utrettelser, hvilket igjen 

naturligvis får tilbakevirkning på mytologien. 

Hensikten med denne fremheving av kulturimpulser, 

er å vise hvorledes linjen jeg bygget 

denne artikkelen etter, med et kompositorisk 

henblikk forankret i tre fundamenter - helhetsdannelse, 

fremdriftsmønster og motiv - 

faktisk blir uanvendelig når ett fundament i 

utgangspunktet troner over de andre. Innen 

Zeuhl gjelder dette selvsagt motivaspektet; 

idet formålet med kunsten blir ensidig innadeller 

utadrettet, som hos henholdsvis Magma 

og Shub Niggurath, vil nødvendigvis de to 

andre fundamentene føres i de ønskede retninger 

og sånn sett miste gyldighet som isolerte 

konstituenter i formatet. Slike artister vil 

derfor måtte behandles som “progressive” ut 

ifra vidt forskjellige bestemmelser. 

Dette vedkommer også krautrocken. Vest-Tyskland 

var et motstykke, på den måten at 67/68opprøret 

fikk en protestkarakter heller enn et 

egentlig revolusjonært anstrøk. Typisk for 

mange av landets banebrytende grupper - og 

især for Amon Düül II, Faust og Can - var forsettet 

om å drive gjennom et overhengende 

provokativt element i musikken. Ikke dermed 

sagt at artistene var upolitiske, en i så fall 

åpenbart historieløs påstand, men at deres 

eksperimentalistiske aspirasjoner langt på vei 

fulgte en slags motkulturell selvbevissthet; 

gruppene søkte originalitet fordi dette tilhørte 

den “revolusjonære” agenda - å skape grelle 

kontraster, ikke kun til “det vanlige”, men til 

“det andre”. Dette er plausibelt nok en av årsakene 

til den tidvis svært motstridende lesningen 

av krautbegrepet, ikke minst innen progrock-kretser; 

angir denne termen ALL tysk 70tallsrock, 

eller utelukkende den som nettopp 

var utstudert tysk? Var krautrocken progressiv 

i utgangspunktet, eller for den saks skyld i sin 

ytterste konsekvens? Svarene mener jeg må 

ligge i a) musikkens kulturelle spire, dens 

intensjon og målsetning, dens kunstneriske og 

politiske budskap, og b) i dens soleklare innflytelse 

på så vel samtid som ettertid og nåtid. 

A) Den vest-tyske rocken hadde fint lite personlighet 

og manglet allment gjennomslag før 

1968-69. Fra dette stadiet var den ensbetydende 

med de forskjellige strømningene som 

utgjorde motkulturen, en helt og holdent politisk 

samfunnskraft, hvis avgjørende vendepunkter 

var politiets drap på demonstranten 

Benno Ohnesorg 2. Juni 1967 og attentatet mot 

den venstreradikale studentlederen Rudi 

Dutschke i april året etter. 

Disse hendelsene bidro til en kløft mellom 

deler av ungdomsgenerasjonen og det etablerte, 

idet myndigheter, borgerlige, ordensmakt 

osv. med ett ble identifisert med lite aktverdige 

kjensgjerninger ved Tysklands nære fortid 

[les: nazismen]. Det som var “annerledes” og 

grunnleggende “alternativt”, ble derfor ikke 

bare imøtekommet men formodet innen rockmiljøet 

- stedet hvor man søkte den vedkjente 

“rebelske stemmen”. Dette fikk gjennomgripende 

følger i en utøving av det “frie”; det var 


således med krautrocken - som en symbiose av 

den angloamerikanske hippiebevegelsen og 

studentopprøret - og slett ikke med hanekammene 

et tiår senere, at anarkismen fikk sin 

manifestasjon i utkanten av det man normalt 

Shub Niggurath/Les Morts Vont Vie: …et sound som generelt krysser UZs Heresie med 

industrielle støybilder 

ville kalt “populærkulturen”. Hvilken innvirkning 

hadde slike holdningsdannelser på de 

musikalske uttrykk? Selvsagt, i tråd med idealet, 

en nedbrytning fulgt av en oppbygning, 

ikke nødvendigvis av antidoter som i nabolandet 

Frankrike, men av noe “nytt” og “eget”. 

Faust er og blir erkeeksemplet på dette; journalisten 

Uwe Nettelbeck var innforstått med 

ethvert slikt “motkulturelt” forbehold, da han i 

1970 ble utstyrt med startkapital og av plateselskapet 

Polydor oppfordret til å finne et 

“epokegjørende” sound som kunne tekkes 

tidsånden. Installert i en gymnastikksal 

omgjort til avansert studio/workshop, det 

såkalte Wümme, produserte herrene Sossna, 

Peron, Diermaier, Wüsthof og Irmler - under 

Nettelbecks direksjon - kunst som fremholdt 

uhørte rockmusikalske verdier; kaos, ulyd, 

“defekt” intonasjon, frafall av alle retningslinjer 

for “standard”, dette var noen av hovedkomponentene 

i gruppens ekspressive profil. 

En rekke andre artister hadde nyttet slike innfall, 

som inspirasjonskildene Mothers of Invention/Velvet 

Underground/Pink Floyd/Soft 

Machine, men aldri som del av et storstilt og 

utadrettet, nihilistisk kulturprosjekt. Merket 

“progressiv” får derfor flere dimensjoner i dette 

tilfellet, i den grad Faust ikke var intendert 

som noe som helst annet enn nettopp et “progressivt” 

fenomen. B) Gruppen var også viderekomne 

for musikkens isolerte del, og blant 

fremgangsmåtene var fragmentering kanskje 

det mest nyskapende; over klart avgrensede 

tidsrom utarbeidet medlemmene et utall timer 

materiale, bestående av alt fra konkret lyd til 

visepoesi via heavyrock og NewOrleans-jazz, 

hvoretter en selektiv prosess endte i 45 minutters 

komprimerte studiomanipulasjoner, ofte 

uten konsultasjon fra bandmedlemmene. Slik 

ble lydkildene i direkte forstand et redskap for 

tekniker og i siste instans produsent, som dermed 

dannet hele prosjektets kompositoriske 

kjerne; at Faust som ensembleenhet ikke var 

en uavhengig kraft, viste til dels skandaløse 

konsertopptredner i 1973-74, da store deler av 

den seriøse og intellektualistiske entusiasmen 

for gruppen i England svant hen. Imidlertid 

står de fire LPene deres tilbake som monumenter 

over den kanskje mest kreative perioden i 

“populærmusikkens” historie. 

Den røde tråden 

Krautrocken har hatt 

uoverskuelig påvirkningskraft. 

Et av vilkårene 

for at navn 

som Popol Vuh, Agitation 

Free, Cluster, Neu, 

Tangerine Dream, Ash 

Ra Tempel, Kraftwerk, 

Can og de andre har 

kunnet oppnå en slik 

retrospektiv aura av 

tidløshet, synes å 

være aksentueringen 

av skillet “avantgarde”/”progressiv”. 

På 

tampen av 80-tallet, 

da store deler av den 

britiske musikkpressen 

fryktet en tilbakekomst 

av pomp/praktrock 

i lys av eksplosjonen 

i det alternative 

musikkmarkedet, 

var man snar med å 

avvise enhver tenkelig 

forbindelse mellom 

tysk “avant” - som 

utgjorde en dominant 

innflytelsessfære 

omkring indie- og 

Manchesterbandene 

(og dessuten hadde vært en hovedreferanse for 

kreative newwave-artister, John Lydon og 

PIL/The Pop Group/Joy Division/Teardrop 

Explodes/This Heat/The Fall/Wire/Durutti 

Column, bare for å nevne noen få) - og “pretensiøse 

dinosaurer” av typen King Crimson. I 

tiden 1989-92 finner du knapt en omtale av 

f.eks. Can eller Faust i NME, Q eller Vox, der 

det påståtte motsetningsforholdet 

kraut/”dinosaur” ikke er et hovedanliggende. 

Med tiden avtok imidlertid denne tendensen, 

og mer eksperimentelle “progressive” band 

som VdGG og KCrimson fikk plass blant aksepterte 

70-tallsikoner, dog ironisk nok under 

merkelappen “avantgarde”. Bakgrunnen for 

denne fornyede anerkjennelsen er å finne i 

postmodernismens inntog i populærkulturen; 

da der ikke lenger råder en samlende modus 

for verdimåling - grunnet fraværet av “objektiv” 

konsensus mellom miljøer, disipliner og 

vitenskaper - eksisterer der heller ingen etablerte 

kriterier for “endelig” kvalitet. Dette 

fikk den ene skapprogger etter den andre til å 

stå frem og innrømme et synderegister som 

endog hadde foreligget på tidspunkt da det 

“progressive” var tabu, og anno 1993 dukket 

de umiskjennelige konturene av en tjukk Greg 

Lake, en stripefrisert Keith Emerson og en solariebrun 

Carl Palmer opp i de ovennevnte popmagasiner 

(inklusive svenske OKEJ!). Uheldigvis 

for et bittert progpublikum som hadde ventet 

i 15 år på en eller annen oppreisning, innebar 

den samme postmoderne tendens at også 

Kizz og Modern Talking plutselig var for autoriserte 

kunstnere å regne. Herved ble den “progressive” 

grunnholdningen - at 70-tallets store 

navn skapte BEDRE kunst i kraft av formalia 

knyttet til den kreative prosessen og utøvelsen 

- fratatt enhver legitimitet; ifølge postmodernismen 

står nemlig individualistiske disposisjoner 

(eks. preferanser, analyser, bedømninger) 

i gjeld til en autonom virkelighetsgehalt 

som i ytterste form nøytraliserer samtlige hensyn 

til logiske dannelseslinjer av sorten “dette 

var vanskelig å realisere og fortjener derfor 

mer oppmerksomhet”. Slik ble også 90-tallets 

praktiske gjenopplivning av progressiv rock - 

som overhodet ikke avvek fra den øvrig pågående 

retrobølgen rent semantisk, og derfor var 

symptomatisk for samtiden - prisgitt en bjørnetjeneste 

som strippet musikken for hele dens 

selvgode og “sakrale” argumentasjon. 

Men hva har dette med krautrock å gjøre? All 

verdens, faktisk; den strategi de “progfiendtlige” 

røstene i særlig den britiske musikkpressen 

anla for å gjendrive det man leste som 

“uheldige” trekk ved den aktuelle revurderingen 

av fortid, har slått tilbake på det “progressive” 

selvbildet. Dette har fungert slik: fordi 

…anno 1993 dukket de umiskjennelige konturene av en tjukk Greg Lake, en stripefrisert Keith Emerson og en solariebrun 

Carl Palmer opp i popmagasinene 


grupper som Faust/TDream/Can/Neu/Cluster 

mottar en generell aksept - i kraft av en argumentasjon 

som vektlegger disses betydning for 

INNEVÆRENDE storheter (tenk Radiohead, Stereolab, 

Ultramarine osv.) - men fremheves som 

kontrast til det tradisjonelt “progressive” (som 

ikke minst i England forblir rockhistoriens 

styggeste varg), defineres forsvarsposisjonen 

som stadig gir progmiljøet dets selvbekreftelse. 

Under trussel av å drukne i den postmoderne 

sumpen, selv om denne faktisk kunne skaffet 

“progressiv” rock en bredere anerkjent leverett, 

velger tilhengerne altså å vedvare i eksil. 

Ergo blir ethvert navn assosiert med det “etablertes” 

argumentasjon - heri krautrocken - 

unndratt fortolkninger som trolig ville bidratt 

til å klargjøre progbegrepet. 

I det store progsamfunnet regnes fortsatt Saga 

og Styx som idiomatiske markører for stilarten, 

Boz Burrell: …lærte seg basspillet til 21st Century 

Schizoid Man bak scenen før et gig 

mens artister som åpenbart altså har formet 

kontemporær rockforståelse i et hundretalls 

høyere grad liksom ikke er “ordentlig” progressive. 

Her tilkommer også den forbløffende uteblivelsen 

av fokus på samtidens progressive 

nydannelser, det være seg 90-tallets Chicagoscene 

og postrock-fenomenet, den eksperimentelle 

dubmusikken eller friimprovisasjonsbølgen 

som har strømmet fra Canada, Japan, USA 

og midt-Europa. For mange blir en oppdatering 

av proguniverset i stedet synonymt med at Bon 

Jovi/Bryan Adams-influenser får plass i lydbildene, 

under dekke av at dette på noe vis er 

“fordomsfritt” og “vågalt”. Dette har i sannhet 

lite med en kontemporær forståelse av “progresjon” 

å gjøre. 

Den bitre erkjennelsen 

På tross av de slutninger man ofte har trukket 

innen rock-krønikene, eksisterer der overhodet 

ingen definisjon som engang dekker minstekrav 

til et genrebegrep hva gjelder “progressiv”. 

Siden termen har en todelt funksjon, ved 

både å skulle anvise et stilistisk idiom og 

parallelt eksponere kvaliteten ved musikken 

gjennom et adjektiv - den er (ment å være) 

progressiv - forkludres analysene lett, og dermed 

også den redegjøring av sjeldne vs. hyppige 

fellestrekk som danner utgangspunktet for 

en definisjon. I forhold til idiomet er dette 

uhyre problematisk; satt opp mot f.eks. heavy 

metal, hvis begrepsavgrensning hører blant de 

desidert enkleste innen rocken (fjern ethvert 

tilløp til vrengt lyd, og du er mer eller mindre i 

mål!), kan ikke den progressive stilen sies å gi 

rom for enhetlige presisjoner; “rock som blander 

inn klassisk, jazz og folkemusikk...”? Neppe; 

her tales det om verken definisjon [utledning 

av årsak-virkningsmønster og samlende 

karakteristika] eller presisjon [isolering av 

egenart kontra det øvrige], og karakteristikken 

kunne like gjerne vært anvendt om Gluntan 

eller feleberta Vanessa Mae. “...og som bruker 

kosmiske og mystiske tekster”? Nei; dette ligger 

i så fall under avgrensningen av enkeltledd 

i stilen, eksempelvis “symfonisk” rock, og gjelder 

vel så sterkt diverse heavy metal-avarter. 

“...og som stiller høye krav til utøvernes instrumentelle 

kapasitet”? Slett ikke, i hvert fall 

ikke som noen nødvendighet; at brorparten av 

musikken til KCrimson og Yes fordret teknisk 

talent utover dét som i dag er gjengs hos “profesjonelle” 

rockgrupper, er en alldeles tåpelig 

myte blant mange progentusiaster (KCs vokalist 

i 1971/72, Boz Burrel, lærte seg basspillet 

til 21st. Century Schizoid Man bak scenen før et 

gig!) - snakker du Mahavishnu Orchestra, Area 

eller Happy the Man, derimot... Det er disse, og 

en lang rekke andre erkjennelser, som gjør det 

maktpåliggende å søke det “progressives” kjerne 

i selve adjektivets substans. 

Saumfarer vi journalistikken, litteraturen og 

den generelle diskursen om rock bakover i tid, 

finner vi at prinsippet om nyskapning - om 

artisten som enten er innovativ i relasjon til 

sin egen og/eller andres tradisjon, eller som i 

det minste bygger radikalt videre - hører blant 

de ypperste kvalitative kriterier. Dersom en 

kunstner yter “nytt”, kan dette sjeldent være 

annet enn positivt. For å tyde hva som er 

“nytt”, trenger en derimot uhorvelig med innsikt 

i det “gamle”, nettopp for å kunne identifisere 

hvilke eksakte punkter den aktuelle 

nyskapningen består i. Herved blir historieløshet 

den største fienden! Bærer kunst lovnader 

om nytenkning, må premissene alltid presenteres 

først: under hvilke omstendigheter er produktet 

“nytt”? Dette er beretningen om 90-tallet; 

da det opphøyde prinsippet om nyskapning 

har vedvart, trass i de opplagte vanskeligheter 

med å presse “nytt” ut av en markert ferdig 

kategori (rockmusikken ), blir alle eventuelle 

bedømmelser henført til rent trivielle koloritter 

i det musikalske uttrykket. 

En artist roses ikke lenger for å skape, men for 

å tolke, ikke tolke i sin helhet, men i detalj, 

tolke detalj i resonans med andres tilsvarende 

tolkning osv. Det hele ender opp som en slags 

pragmatisk relativisme, hvilket igjen er 100% 

karakteristisk for det postmoderne. Derfor har 

det lite for seg å skulle beskylde historieløse 

anmeldere for uvitenhet når påtatt “eksotiske” 

påfunn som oljefat og konrabass føres inn i 

rock-konteksten og proklamasjonen av det 

“nye” plutselig er et faktum; journalistene 

behøver ingen referanseramme, idet skriften - 

pragmatikken i den relativistiske bedømmelse 

- definerer situasjonens “hold” og dermed gjør 

oljefatet til en nyskapning i pakt med handlingen, 

selve proklamasjonen (“Dette blir nytt 

idet vi unnlater å definere”). Slik levnes samtidens 

kritikersjikt en gigantisk autoritet som 

burde vært oppveid av et ansvar hvilket riktignok 

glimrer med sitt fravær; enten bør man 

erklære nyskapningsprinsippet for avlegs og 

utdatert, eller man må finne seg i å høre at det 

“progressive” i dag er å finne i helt andre hjørner 

av musikkens verden enn før, dvs. VERKEN 

hos Radiohead og Flaming Lips [“kritikere”] 

ELLER hos Yes og King Crimson [“progfolk”]. 

Problemet innen progmiljøene, er at denne 

frustrerende tosidigheten gjør seg gjeldende i 

musikkens kulturelle og historiske fundament; 

opprinnelig skulle begrepet “progressiv” i høy- 

ere grad fremheve en tid fremfor en stil. Årene 

1968-75 bar preg av musikk som gjennomgikk 

en prinsipiell utvikling i opposisjon til det 

“populære”, hvis fremste kjennetegn var reproduksjon 

av ideer, melodier, forbilder etc. for å 

tekkes forbrukermassen. De progressive artistene 

på den annen side, skulle holde i hevd en 

fremdrift a) på egne vegne (i forhold til sine 

egne tidligere ytelser), og b) på bekostning av 

den (også progressive) musikk som etter hvert 

ble oppslukt av markedene og tilføyet populærkulturen; 

“progresjon” innad som utad, med 

andre ord. Nå har det seg slik, at der utgis noe 

slikt som 1000% mer rockmusikk i dag enn for 

30 år siden, og det “progressive” blir i så måte 

et tilnærmet umulig prosjekt dersom en ikke 

tyr til den postmoderne modellen og påpeker 

en utvikling i mangfold, hvilket altså medfører 

et prinsipp om nyskapning på tolkningsplanet 

heller enn det kreative sådanne. Dermed er 

man igrunnen tilbake der man startet, med en 

åpning for gradsbedømmelser av “progressivitet”. 

Konklusjonen 

I sin bok The Music’s All That Matters - A History 

of Progressive Rock, nevner forfatteren Paul 

Stump bandet Tortoise i samme ordelag som U 

Totem og Doctor Nerve. Disse to siste ensemblene 

tilhører de mest viderekomne formalister 

innen progressiv “rock”, ved at musikkens 

grunnfigurer utgår fra et gjennomført tekniskkompositorisk 

program, hvert på sitt vis i gjeld 

til Schönberg, Berio, Kenton, Zappa og Henry 

Cow. Tortoises musikk derimot, viser klare 

referanser til La Monte Young og 50-tallsminimalismen, 

til Art Ensemble of Chicago og 60tallets 

kunstjazzskole, og til 70-tallets krautrock. 

Gruppen er et fullt og holdent “progressivt” 

band av vår tid, med en appellprofil som i 

natur og utstrekning tilsvarer King Crimsons 

for 30 år tilbake; de selger stort - gjerne 

200,000 eksemplarer av hvert album - men har 

et lidenskapelig, semiintellektuelt publikum 

som forhindrer en markedsstyrt stagnasjon. 

Likevel makter faktisk ikke “progsamfunnet” å 

tilkjennegi gruppens anlegg og verdi som fornyere 

av et allerede håpløst uspesifisert idiom. 

Dette er en aldri så liten gåte, nøyaktig slik 

progmiljøenes ignoranse for teknologiske og 

formmessige nyvinninger burde være gjenstand 

for atskillig mer forundring; hvor er eksempelvis 

“proggerne” i den musikalske diskursen 

hvor det begrepsmessig burde vært dem som 

stilte dagsorden, i debatten omkring nymusikkens 

estetiske implikasjoner, rundt den 

påståtte “moderne” jazzens stillstand og rockens 

resignasjon som motkulturell uttrykksform? 

Svaret må ligge internt i selve denne diskursen, 

og da nærmere bestemt hos premissleverandørene 

for diskusjonen om “det andre” 

generelt (i motvekt til “det nye”), og for drøftingen 

av det “progressive” spesielt og under 

skjermede betingelser. 

Tidlig på 90-tallet returnerte “vår” musikk. 

Ezra Winston, Änglagård, Echolyn, 5UU’s, Don 

Caballero, de lød helt differensierte men kun 

for den som var innforstått med omstendighet 

og omgivelse. Hos alle fantes der imidlertid en 

slags essens som umiskjennelig var reprodusert 

eller “revitalisert” fra det forgagne, og 

konfrontasjonen med et “ansiktsløst” speilbilde 

kan dessverre kanskje sies å ha blitt svøpet 

for dét sett av stiler som selvbevisst skulle promotere 

bevegelse, bevegelse bort og fremad - 

og fortrinnsvis inn i det ukjente? 


Med lupen på vårt naboland: 

Dansk progressiv rock på sitt beste 

I forrige utgave av Tarkus startet vi en 

artikkelserie om progressiv rock i Danmark. 

Selv om Danmark er vårt nest 

nærmeste naboland, er det ikke så 

mange av landets grupper som er særlig 

kjent her hos oss. 

Piotr Tucholski 

Fleur de Lis 

Dette var en kvintett fra Nord-Jylland (dannet 

i 1969-70 i Skive). Gruppa ga ut ett album som 

slett ikke regnes som et av de skandinaviske 

mesterverkene, men den er ettertraktet blant 

samlere og en originalpressing er meget vanskelig 

å få tak på. Enda lyden ikke er spesielt 

god inneholder plata en ganske interessant 

undergrunnsrock dominert av Leif Nielsens 

vokal (han synger på en litt slitsom måte) og 

fuzzgitar. På noen av låtene, og spesielt i 

orgelarbeidet, kan man høre inspirasjon fra 

Pink Floyd i Saucerful Of Secrets-perioden, 

f.eks i låtene Sympathetic Attitude og Home Of 

Minds) 

Diskografi 

Fleur De Lis 

1. Facing Morning – 1972 Qualisound 

Re-utgivelser: 

[1] CD – Danish Music Archives, 1995 

[1] CD – FID 

[1] LP – Thorns Backtrack, 2001 

Hair 

I likhet med de fleste danske gruppene var Hair 

fra København, de spilte ambisiøs rock med en 

viss vestkyst-feeling, inspirert av band som The 

Doors. De utga bare ett album, Piece, i 1970. 

Materialet på plata er energisk, med fuzzgitar, 

orgel og bra engelsk vokal (ofte flerstemt). De to 

mest progressive låtene varer begge over 10 

minutter, Dream Song og Piece (Of My Heart), 

sistnevnte en utvidet versjon av Take Another 

Piece Of My Heart. Et meget anbefalt album. 

Diskografi 

Hair 

1. Piece – 1970 Parlophone/EMI 


[1] LP – Pip And Pop, 1990 

[1] CD - Flashback 

Hurdy Gurdy 

Power rock trio (gitar/bass/trommer) som var 

kjent som et syrerock-band, ledet av Claus 

Bøhling – en av de beste gitaristene i Skandinavia. 

I tillegg til å spille gitar synger han og 

spiller sitar på Hindu-sangen The Peaceful Open 

Hair 

Space. Claus spilte i Secret Oyster i perioden 

1972-77. og senere i bandene Masala Dosa, 

Claus Bøhling Band og Elektrum. 

Diskografi 

Hurdy Gurdy 

1. Hurdy Gurdy – 1972 CBS 


[1] CD – Background Records 1992 

[1] CD – Walhalla 1996 

Maxwells 

Maxwell kan beskrives om en blanding av Rainbow 

Band og Dr. Dopo Jam (det er interessant 

at Lars Bisgaard var vokalist i alle tre gruppene, 

men det er ikke det som er grunn for 

sammenligningen) – førsteklasses dansk jazzrock 

med en sterk messingrekke (og instrumenter 

som sitar og sag), humoristiske øyeblikk og 

morsom sang à la Samla Mammas Manna (f.eks 

Beni Riamba eller Maxwell Street). Dette fine 

albumet har ikke blitt re-utgitt, men kan finnes 

til en ganske overkommelig pris. For mer info, 

sjekk Rainbow Band eller Dr. Dopo Jam. 

Diskografi 

Maxwells 

1. Maxwell Street – 1969 MPS 

Moirana (Mo-I-Rana) 

Startet i 1972. Nils Henriksen, Ken Gudman fra 

Culpepper’s Orchard, Hans Lauridsen, Ole 

Prehn fra Day Of Phoenix, så vi har en ny 

supergruppe her. Navnet var hentet fra det 

norske tettstedet hvor musikerne hadde spilt. 

Det var et folkrock-band med sterk inspirasjon 

fra amerikanske grupper som Crosby, Stills, 

Nash & Young – en sammenligning ikke ulik 

Culpepper’s Orchard. Ja, likheter med begge de 

tidligere gruppene til bandmedlemmene kan 

tydelig spores i Moiranas musikk. Elektrisk 

gitar dominerer komposisjoner som 

inneholder elementer av blues, folk og 

rock’n’roll pluss mollstemte ballader 

som A Theme For Loners And Lovers Alone. 

Ved siden av LPen ga de ut 4 singler. 

The Old Man And The Sea 

Gruppa kom fra Jylland, het i begynnelsen Den 

Gamle Mand Og Havet og spilte covere av The 

Nice, Procol Harum, Cream osv. Senere oversatte 

de navnet sitt til engelsk og spilte i 1972 inn 

et av de beste danske albumene – symfonisk 

progressiv rock dominert av orgel og influenser 

fra heavy rock. Plata deres ble fort et kultalbum. 

Uheldigvis, som så mange andre, fikk 

ikke bandet noe gjennombrudd og ble oppløst. 

I 1999 dukket det opp et album med hvit label 

og uten noen annen informasjon enn låtnavnene. 

Ifølge ref 2 inneholder plata uutgitte 

studioinnspillinger (antakelig beregnet på et 

oppfølgeralbum) og live radioinnspillinger. Rett 

så interessant for samlere, men med dårlig lydkvalitet. 

Tre av låtene kommer fra debutalbumet 

(Living Dead, Princess og Going Blind), men 

i andre versjoner. Flere av komposisjonene holder 

bra standard. 

Side 10 Tarkus nr. 22 

Pan 

Diskografi 

Moirana 

1. Loners And Lovers – 1974 Polydor 


[1] Melody 1979 (utgitt som 2LP 

sammen med Culpeper’s 

Orchards andre album) 

Diskografi 

The Old Man And The Sea 

1. The Old Man And The Sea – 1972 Sonet 

2. The Old Man And The Sea – 1999, archive 

recordings 



Del 2 

Pan ble startet av franskmannen Robert Lelievre 

som reiste rundt i Europa for å unnslippe 

militærtjenesten, og som slo seg ned i Danmark. 

Pan spilte inn kun en plate, men en veldig 

bra sådan. Den inneholder ni originale, raffinerte 

sanger som tydelig viser Roberts talent. 

Albumet ble en kultplate, men gruppa ble 

* Med mindre annet er nevnt er det kun LPer i diskografiene. 

Re-utgivelser er spesifisert med type. Singler 

og EP-er er ikke tatt med.

Maxwells i 1967 – deres tidlige periode 

snart oppløst – Robert slet med indre demoner 

noe som gjorde det vanskelig for ham å samarbeide 

med de andre medlemmene. Han begikk 

selvmord i 1973. 

Diskografi 

Pan 

1. Pan – 1970 Sonet 


[1] LP – Little Wing (preget cover) 

[1] CD – Northern Lights 

Rainbow Band/Midnight Sun 

Hvis jeg måtte velge bare ett eksempel på 

dansk 70-talls rock, er det liten tvil om at valget 

ville falt på Rainbow Bands selvtitulerte 

album. Bandet ble kalt en supergruppe – Peer 

Frost (en av Skandinavias beste gitarister) var 

tidligere medlem av Young Flowers, Bent Hasselmann 

(sax/fløyte) og Lars Bisgaard (sang) 

spilte i Maxwells, Bo Stief (bass) og Niels Brønsted 

(piano) var dyktige jazzmusikere, og Carsten 

Smedgaard var trommeslager i det mindre 

kjente bandet The Beathovens. 

De ga ut albumet i 1970 – det er førsteklasses 

raffinert progressiv jazz-rock fullt av tempoforandringer, 

komplekse rytmer og fete jazzakkorder. 

Musikken var komponert i stor del av 

Brønsted og Hasselmann, og de zen-buddhistis- 

Pan 1970. Robert Lelievre i midten 

Rainbow Band 

ke tekstene var skrevet 

av Andy Levin og 

Bisgaard. Albumet 

har en interssant historie. 

I 1970, nettopp 

som plata ble lagt ut 

for salg, sluttet Bisgaard. 

Han ble erstattet 

av Allan Mortensen 

(ex-Tears). Musikerne 

bestemte seg 

for å spille inn plata 

på ny. Noen spor ble 

re-mastret med ny 

vokal, andre ble 

nyinnspilt, to spor 

(Nobody og B.M. som 

opprinnelig var spilt 

inn som en komposisjon) 

ble splittet. Den 

eneste nye låta er 

Sippin’ Wine, skrevet 

av Mortensen. Albumet 

kom ut med det 

samme omslaget, en nydelig tegning av Aanne 

Marie Brauges. Like etter registrerte det kanadiske 

bandet Rainbow Band navnet, og våre 

danske venner måtte finne et nytt. Under sitt 

nye navn Midnight Sun ga de ut det samme 

albumet nok en gang med et nytt coverdesign 

av Roger Dean. Sammenligner man platene er 

de tilsynelatende veldig like, men den første 

er mer raffinert og smakfull. Bisgaards vokal er 

avslappet sammenlignet med Mortensens mer 

agressive og jazzete stil. Hele Midnight Suns 

album gir et større inntrykk av fusion jazzrock. 

På gruppas neste album var Mortensen erstattet 

av Frank Lauridsen (som også spilte munnspill). 

Denne plata er mindre finpusset en de 

tidligere. Åpningssporet 

Can You Hear The Music 

Play nærmer seg poprock, 

men de påfølgende 

sporene er 

adskillig bedre. Hesselmann 

spiller sax 

omtrent som Karsten 

Vogel. Instrumentet 

samspiller godt med de 

skarpe klangene til 

Frosts gitar (A La Turca). 

Det er også mer 

neddempede øyeblikk 

som Winds Gonna Blow. 

Det er ikke lett å finne 

likheter med debutalbumet, 

men Walking 

Circles er absolutt verd 

å låne øre til. Gruppa 

spilte inn ytterligere ett 

album, Midnight Dream, 

Midnight Sun: Walking Circles 

som er nok et skritt i retning popmusikk. For 

meg er høydepunktet Batum, som er basert på 

en tradisjonell sang. 

Diskografi 

Rainbow Band 

1. Rainbow Band – 1970 Sonet 

Midnight Sun 

2. Midnight Sun – 1971 Sonet 

3. Walking Circles – 1972 Sonet 

4. Midnight Dream – 1974 Sonet 


[1]+[2] 2LP - Sonet 1979 

[2]+[3] 2LP - Sonet 1980 

[2] CD - Black Rose Records 1999 

[3]+[4] CD - Free Records 2000 

Secret Oyster 

Nok en supergruppe – Karsten Vogel (sax) fra 

Burnin’ Red Ivanhoe, Kenneth Knudsen (keyboards) 

ex-jazzbandet Coronarians Dans, Claus 

Bøhling (gitar) fra Hurdy Gurdy. Bandet var et 

musikalsk verktøy for Vogel og Knudsen hvor 

de kunne eksperimentere og utvikle sine 

musikalske ideer. Den instrumentale musikken 

er under sterk innflytelse av amerikansk 

jazz-rock/fusion. Debutalbumet inneholder 

meget interessant materiale som viser musikernes 

virtuositet. Det er en eksperimentell 

blanding av stilarter som ofte overrasker og 

ikke nødvendigvis er lyttervennlig. Oppfølgeralbumet 

Sea Son presenterer en lignende stil, 

men dessverre ikke med samme høye kvalitet. 

Noen komposisjoner er langdryge, som 9-minute 

Mind Movie med en gjennomgående og uferdig 

rytme. Avslutningssporet Paella er et 

eksempel på bandets eksperimentering – det 

høres mest ut somen tidlig Tangerine Dreaminnspilling. 

Det tredje albumet, noe mindre 

eksperimentellt, ble skrevet for Fleming 

Flindts ballett som hadde premiere i desember 

1975. Straight To The Krankenhaus var bandets 

siste album. Som Sea Son er det ujevnt, som 

om musikerne fokuserer mer på sin egen individuelle 

spilling. Dog, ved siden av mindre 

utviklede spor som High Luminant Silver Patterns 

eller Leda & The Dog, er det veldig bra 

komposisjoner som Traffic & Elephants med 

flotte sax-partier, rolige og nesten sorgfulle 

Delveaux (som låter ikke ulikt Miles Davis’ 

komposisjoner på Siesta). My Second Hand 

Rose er i stil med Burnin’ Red Ivanhoe. Albumet 

har en mer åpen atmosfære, ikke minst 

takket være Knudsens keyboards som minner 

om Patrick Moraz sin spillestil. 

Som tidligere nevnt, Secret Oysters musikk er 


Young Flowers: Peter Ingemann, Peer Frost, Ken Gudman 

Secret Oyster: Straight To The Krankenhouse 

ikke lett tilgjengelig. Den er for folk som liker 

jazz-rock og som ønsker å lytte til noe som er 

eksperimentellt, musikk som bryter barrierer. 

Dessverre er ingen av gruppas plater re-utgitt 

på CD. 

Diskografi 

Secret Oyster 

1. Secret Oyster – 1973 CBS 

2. Sea Son – 1974 CBS 

3. Vidunderlige Kælling – 1975 CBS 

4. Straight To The Krankenhaus – 1976 CBS 

Thors Hammer 

Et band som spilte en energisk progressiv rock 

med jazz-influenser, ikke ulikt Burnin’ Red 

Ivanhoe, dominert av Michael Bruuns gitar og 

Jesper Neehammers saksofoner. Peter Nielsens 

engelske vokal minner om Frank Robson fra 

Tasavallan Presidentti. Dessverre ble bandet 

oppløst kort tid etter at de spilte inn sitt eneste 

album. 

Diskografi 

Thors Hammer 

1. Thors Hammer – 1971 Metronome 



[1] CD – Crystal Emporium 1999 

Young Flowers 

Nok en viktig gruppe som var 

musikalske pionerer i sen 60talls 

dansk rock, og som ble 

mer og mer ambisiøse. Det 

var en power-rock trio bestående 

av Peer Frost (gitar), 

Peter Ingemann (bass) og Ken 

Gudman (trommer). De presenterer 

blues-basert psykedelisk 

rock farget av tidens 

hippie-atmosfære. 

Deres første album Blomsterpistolen 

starter med den snodige 

Overture, som glir over i 

Take Warning, hvor musikerne 

(og spesielt Frost) viser 

sitt store talent. De fleste 

komposisjonene ble brukt i en 3-delt TV-serie 

for ungdom som forteller historien om utenomjordiske 

som lander på jorda og hvis våpen var 

pistoler som skyter blomster. To låter synges 

på dansk. I tillegg er det en versjon av Bob 

Dylans Down Along The Cove og B B Kings You 

Upset Me Baby. Musikerne grep ofte til diktene 

til Walt Whitman – på Blomsterpistolen er det 

tre komposisjoner med tekst av den amerikanske 

dikteren. 

Det andre albumet ble spilt inn med Niels 

Skousen (gitar) som senere samarbeidet med 

Ingemann på flere album. Musikken er like 

bra, litt tyngre, noe som i hovedsak skyldes 

hyppig gitarjamming. Avslutningssporet Kragerne 

Vender, er er friform jamsession med 

Maxwells og Steen Claesson fra Burnin’ Red 

Ivanhoe. 

I 1969 komponerte gruppa tre låter for Jens 

Jørgen Thorsens film Quiet Days In Clichy – 

Behind The Golden Sun, Menilmontant og Party 

Beat. Sistnevnte kan du finne på Sonet/Polygrams 

reutgivelse. 

Musikerne forble svært aktive, Frost spilte i 

Rainbow Band/Midnight Sun og Savage Rose, 

Godman i Culpepper’s Orchard, Moirana og 

Savage Rose. Ingemann spilte med Skousen i 

Musikpatruljen. Han spilte i No Name (albumet 

Fødelandssange i 1972), Dream City, og som 

sessionmusiker med folkrock-sangeren Sebastian. 

Diskografi 

Young Flowers 

1. Blomsterpistolen – 1968 Sonet 

2. No.2 – 1969 Sonet 


[1]+[2] CD – Sonet/Polygram 1997 

[1]+[2] CD - privat 

Et ord fra Grønland 

Det spilles musikk over hele verden. Det eneste 

problemet er å finne et plateselskap som kan 

redde musikken fra å forsvinne i glemselens 

mørke. Grønland er i så måte et heldig land, for 

i 1976 ble plateselskapet ULO dannet. Det holder 

hus i Sisimu, godt nord for polarsirkelen. 

Rock fra Grønland er ikke egentlig progressiv. 

Jeg har en håndfull plater som jeg valgte ut 

med hjelp av Kasten Sommer fra ULO. Musikken 

er veldig folkemusikk-inspirert og det som er 

rock er i retning mainstream, men det finnes 

enkelte plater som klart kan anbefales. I 1973 

ble den første grønlandske platen spilt inn, kalt 

Sumut (Hvorhen) med gruppa Sume (Hvor). 

Etter en formidabel suksess spilte de inn ytterligere 

to album. De er ikke lenger tilgjengelig, 

men en samleplate, Sume 1973-76 kan anbefales. 

Det er rock med en vesterlandsk feeling 

sammen med tradisjonelle grønlandske elementer. 

De synger på morsmålet (som nesten alle 

grønlandske artister gjør). Det andre albumet 

jeg kan anbefale er ULO Sinnattoraangama takusarpagit 

(Jeg ser deg i mine drømmer) fra 1980. 

Bandnavnet Ulo er navnet på den kniven som 

grønlandske kvinner bruker for å flå sel. Plata 

inneholder flott melodisk gitar-rock med innslag 

av fløyte og sax. Ypperlig for sene kvelder. 

Og for komplettistene kan jeg anbefale to album 

på en dobbel CD av artisten Juaaka og Assivik 

Band kalt Kalaaleqatikka/Oqaluttat (Til alle 

mine venner/Fortellinger) fra 1978/82, den første 

er folk og akustisk orientert, den andre er 

en slags rockeopera som forteller om hvordan 

det er å vokse opp som en liten grønlandsk 

gutt. Til slutt vil jeg nevne en plate med musikk 

fra Aasivik sommerleir 1979. Dette albumet 

inneholder et utvalg låter som varierer fra rock 

til tradisjonelle sanger. Rett så interessant. 

Tredje og siste del i denne artikkelserien, som er et 

intervju med Tømrerclaus, kommer i neste nummer 

av Tarkus. 


S 

eptemberutgaven av Record 

Collector har en artikkel om 

britisk neoprog hvor de i til- 

legg til å snakke litt om progrockens 

situasjon idag, presenterer ti 

av de mest aktive plateselskapene i 

England. 

Blant de labelene som har kommet 

under lupen er Camino (som gir ut 

Steve Hackett og relatert materiale), 

Cyclops (som med sine mer enn 100 

album er det mest produktive progselskapet 

på de britiske øyer), Discipline 

Global Mobile (som er Robert Fripps redskap 

for utgivelse av King Crimson og 

relatert materiale), Giant Electric Pea (IQ 

og Jadis i første rekke), Mystic (som 

sprang ut fra Rhino og som idag markedsfører 

bl.a. Greenslade og Re-Genesis) og 

Verglas (somble startet av Clive Nolan og 

Mick Pointer fra Arena)

Få progressive rockeband tok influensene 

fra klassisk musikk lenger enn 

nederlandske Ekseption. Til tross for at 

bandet hadde flere musikalske sider vil 

de alltid huskes best for sine arrangementer 

av temaer fra klassisk musikk 

som Bach og Beethoven. 

Tommy Schønenberg 

S 

Ekseption: 

Mer klassisk enn de fleste 

elv blant enkelte progrock fans i dag blir 

Ekseption ofte avfeid som lite annet enn 

en kuriositet fra en svunnet tid, mye på 

grunn av det faktum at bandet ofte baserte seg 

mer på andres materiale enn sitt eget. Allikevel 

hadde mye av musikken og arrangementene 

deres en varme, atmosfære og ekthet som 

få av dagens moderne progband kan vise til. 

F.eks. er deres versjon av Bachs Air det perfekte 

soundtrack til en spasertur i parken en klar 

høstdag. 

Fra jazz til progressiv rock 

Ekseptions røtter kan faktisk spores helt tilbake 

til slutten av 50-tallet og et band som kalte 

seg The Jokers. Musikken deres var tradisjonell 

jazz, og blant medlemmene fant man trompetisten/organisten 

Rein van den Broek og multiinstrumentalisten 

Rob Kruisman. I de følgende 

årene bygde de seg opp et visst ry som et bra 

coverband, og skiftet etter hvert navn til The 

Incrowd. Det var på denne tiden at Broek møtte 

Rick van der Linden, en ambisiøs ung pianist 

som var klassisk skolert og som etter hvert 

ble overtalt til å bli med i bandet. The Incrowds 

repertoar besto stort sett av coverversjoner av 

gamle jazz og blueslåter. 

I 1966 ble imidlertid bandet oppmerksomme på 

at et annet nederlandsk band også kalte seg 

The Incrowd og de besluttet derfor å bytte 

navn til Ekseption som ikke var noe dypere og 

mer meningsfullt enn en bevisst feilstaving av 

Exception. Linden begynte etter hvert å utvide 

med flere keyboards, og arsenalet hans skulle 

etter hvert omfatte orgel (i mange varianter), 

mellotron, harpsichord, el-piano og moog. Året 

etter var Ekseption med i en konkurranse ved 

Loosdrecht Jazz Festival i Nederland hvor de 

for første gang bl.a. spilte sin versjon av Khachaturians 

Sabre Dance. Bandet vant og ble premiert 

med en kontrakt med Philips som ga dem 

mulighet til å spille inn en singel. Selskapet 

mislikte imidlertid bandets valg av materiale 

for singelen (to coverlåter av Bix Beiderbecke) 

så sterkt at de nektet å gi den ut og ba bandet 

i stedet om å komme opp med noe mer “tidsriktig”. 

Linden var etter hvert blitt sterkt fasci- 

nert av den da voksende 

skaren av progressiverockeband, 

særlig de 

mer klassisk-influerte 

som f.eks. The 

Nice. Han kom opp 

med ideen til en 

kompleks instrumental 

basert på 

Beethovens femte 

symfoni. Resten av 

bandet var til å 

begynne med lite 

entusiastiske men 

gikk til slutt med 

på å spille den inn, 

og låta ble hetende 

The 5th. På b-siden 

spilte de like godt 

inn Sabre Dance 

som hadde vært en 

konsertfavoritt. 

Gjennombrudd 

Da singelen ble gitt 

ut i mars 1969 var Ekseption anno 1971 

det til å begynne 

med heller stille 

rundt den. En nederlandsk uavhengig radiostasjon 

kalt Radio Free Veronika spilte imidlertid 

The 5th jevnt og trutt og etter noen måneder 

begynte låta plutselig å ta av. Den ble en stor 

hit i Nederland og resten av Europa fulgte 

raskt etter da Philips også ga ut singelen utenfor 

hjemlandets grenser. Musikalsk sett klarte 

The 5th til tross for sine knappe 3 og et halvt 

minutt å demonstrere nesten alle sider av 

Ekseption: Lindens svulmende orgel og grasiøse, 

stemningsfulle piano som utgjorde en perfekt 

motpart til Broeks dramatiske blåsere. 

Linden brukte dessuten harpsichord i langt 

større grad enn andre progrock keyboardister, 

noe som bidro sterkt til å gi Ekseption det 

barokke og særpregede soundet deres. Versjonen 

av Sabre Dance var riktig så energisk og 

drivende, og er vel trolig den mest kjente rockversjonen 

av dette stykket. 

Singelens suksess gjorde sitt til at Philips ville 

at bandet skulle følge den opp med en hel LP 

og bandet gikk i studio for å spille inn det som 

skulle bli deres debutskive som ganske enkelt 

ble kalt Ekseption. Foruten Rick van der Linden 

og Rein van den Broek besto bandet på denne 

tiden av Cor Dekker på bass, Huib van Kampen 

på gitar, Peter de Leeuwe på trommer og Rob 

Kruisman som spilte både gitar, fløyte og saksofon. 

Begge låtene fra singelen var å finne på 

LP’en sammen med versjoner av bl.a. Bachs Air, 

Saint Saens Dance Macabre, Gershwins Rhapsody 

in Blue og Cannonball Adderleys This Here. 

Bandets valg av materiale understreket at det 

var først og fremst klassisk musikk og tradisjonell 

jazz kombinert med rockens volum og 

energi som var deres musikalske visjon. Den 

mest rocka siden av bandet var på denne plata 

sterkt Jethro Tull-preget, mye takket være Kriusmans 

Ian Anderson-aktige fløytespill som 

gjorde seg sterkt gjeldene på kutt som Canvas 

og ikke minst på versjonen av Tulls egen Dharma 

for One. Den eneste originalkomposisjonen 

på plata var Lindens Little X Plus som også har 

et klart preg av tidlig Tull. Plata solgte til gull i 

flere land, og for å smi mens jernet var varmt 

la bandet straks ut på en turne som omfattet 

både Europa og Canada. 

Konseptskiver 

Etter turneen sluttet imidlertid både Kruisman, 

Kampen og Leeuwe og startet dermed en av 

bandets mindre heldige tradisjoner: Ustabile 

besetninger og personkonflikter. De ble erstattet 

av Dennis Whitebread på trommer og Dick 

Remelinck på saksofon og fløyte. Siden Linden 

hadde planer om en konsept-LP med tekster 

trengte bandet også en vokalist, og de fant 

ham i Michael van Dijk. Denne nye besetningen 

gikk straks i gang med arbeidet på gruppas 

andre LP. Den ble gitt ut i 1970 og fikk tittelen 

Beggar Julia’s Time Trip og står som et av de 

musikalske høydepunktene i Ekseptions karriere. 

Plata fortalte historien om en kvinnelig 

tigger kalt Julia som levde på 800-tallet. En 

dag blir hun bortført av et slags romskip/tidsmaskin 

som tar henne med på en reise 

gjennom århundrene, og reisen blir illustrert 

gjennom en rekke versjoner av klassiske temaer 

som inkluderte Albinonis velkjente Adagio, 

Bachs Italian Concerto og Tchaikovskys Concerto. 

Men godt og vel halve plata besto av Lindens 

originalkomposisjoner som på en utmerket 

måte blandet seg sammen med de klassiske 

temaene og utgjorde en sammenhengende 

masse med vakker progrock full av barokke 

stemninger. Av Lindens eget materiale kan 

man trekke fram det middelalderske preludiet 

som åpner skiva, samt Pop Giant og Feelings 

som perfekt blander bandets jazzrøtter og klassiske 

influenser med progressiv rock. Plata 

bekreftet en gang for alle at det var Rick van 

der Linden som var gruppas leder og musikalske 

visjonær, noe som resten av bandet noen 

år senere fikk så store problemer med å forholde 

seg til at de tilslutt mer eller mindre sparket 

ham. 


Ekseption: 3 

Men i 1970 var alt fortsatt bare fryd og gammen, 

til tross for at både Dijk og Whitebread 

forlot bandet etter Beggar Julia’s Time Trip. 

Erstatningen for Whitebread ble overraskende 

nok ingen andre enn Peter de Leeuwe mens de 

fikk inn Steve Allet som ny vokalist. Senere på 

året kom gruppas tredje LP med tittelen Ekseption 

3. Dette var enda et konseptalbum, denne 

gangen basert på Saint Exupèrys bok Le Petit 

Prince. Den inneholdt en rekke solide vokallåter 

som Morning Rose, On Sunday They Will 

Kill the World og Another History som var en 

ganske så tradisjonell men allikevel flott progballade. 

Allet hadde en kraftfull og sterk stemme 

som kledde musikken bra. B 612 var nok 

den låta som best klarte å kombinere den 

vokale og instrumentale siden av bandet. 

Resten av skiva besto av klassiske temaer som 

var gitt den typiske Ekseption-behandlingen. 

Av disse ble nok versjonen av Bachs Peace Planet 

den mest kjente og demonstrerer fint Lindens 

virtuose stil på orgel og harpsichord. 

Bottle Mind er kreditert Linden, men er egentlig 

en omskrevet og energisk versjon av temaet 

fra Griegs I Dovregubbens Hall. Linden skrev 

også den ambisiøse Piece for Symphonic and 

Rock Group in A Minor og er vel den låta som 

best innkapsler absolutt alt bandet sto for. 

Men Allet forlot bandet etter denne plata, og 

Ekseption skulle etter dette forbli et rent 

instrumentalt band. 

Orkester 

Med tanke på Ekseptions musikalske stil og 

inspirasjonskilder kom det ikke akkurat som 

noe overraskelse at Linden etter hvert ytret et 

ønske om at bandet skulle gjøre noe sammen 

med et orkester. De hadde allerede lekt seg litt 

med orkesterarrangementer på låter som The 

5th og Piece for Symphonic and Rock Group in A 

Minor men på den fjerde plata ønsket Linden å 

ta steget fullt ut. 00.04 ble utgitt i 1971 men 

skulle vise seg å være en meget ujevn affære. 

Ekseption anno 1973 

Til tross for at The Royal Philharmonic Orchestra 

hadde fått navnet sitt rett under bandets 

eget på coveret spilte de en heller beskjeden 

rolle på plata. Faktisk var det kun på Lindens 

15-minutter lange Piccadilly Sweet at de virkelig 

lot høre fra seg. Selv om komposisjonen var 

flott arrangert og fremført så kunne enkelte av 

temaene i seg selv virke noe lettvinte og enkle 

dersom man gikk låta nærmere i sømmene, og 

etter et flott førsteinntrykk går man fort lei 

den. Ellers inneholdt plata en uinspirert tolkning 

av Bachs Partita No.2 in C Minor som også 

representerte Lindens første famlende forsøk 

på å inkludere synther i Ekseptions lydbilde. 

Redningene fant man på side 1 i form av Lindens 

Chorale og en vakker versjon av Bachs 

Ave Maria. Den gamle jazzlåta Monlope var på 

effektfullt vis blitt forandret til en orgelbasert 

proglåt i tre deler. Ellers hadde Linden skrevet 

Body Party og Monkey Dance som begge var 

fengende og glade låter. 

De siste triumfene 

Ekseptions siste gode plater skulle vise seg å 

bli blant deres beste. Det femte albumet ble 

utgitt i 1972 og ganske enkelt kalt Ekseption 5. 

Plata ble høydepunktet for Ekseption da den 

var den eneste av skivene deres som også ble 

utgitt i USA og derfor naturlig nok endte opp 

som deres besteselgende utgivelse. Musikalsk 

sett viste den da også bandet på sitt beste 

hvor de konsentrerte seg om å ytterligere perfeksjonere 

sin unike blanding av progressiv 

Ekseption: 5 

rock, klassisk musikk og jazz. Plata kunne by 

på det som kanskje var Lindens sterkeste originalkomposisjoner 

i form av den vakre Virginal, 

den monumentale og komplekse Midbar 

Session og den landlige, trivelige My Son som 

var en hyllest til hans sønn. Gruppa gjorde 

også en versjon av The Nice låta For Example 

som passet perfekt til å demonstrere den mest 

energiske siden av Ekseption. Den kler utmerket 

å være et instrumentalnummer og er langt 

å foretrekke framfor originalen, da man her 

slipper Lee Jacksons redselsfulle vokal. Av 

klassiske temaer hadde de denne gangen valgt 

å gjøre Bachs Siciliano og Vivace hvor blåserinstrumentene 

tok melodiføringen mens Lindens 

keyboards holdt seg mer i bakgrunnen og 

bygde opp rundt stemningen. På Mozarts A La 

Turka var derimot Lindens virtuose spill det 

mest dominerende. Til tross for at plata var en 

både kunstnerisk og kommersiell suksess 

begynte også denne Ekseption-besetningen å 

slå sprekker. Det endte etter hvert med at 

både Remelinck og Leeuwe fikk sparken etter 

en tids krangling med Linden og Broek. 

Disse ble raskt erstattet av Peter Voogd og Jan 

van Vennik. Sistnevnte spilte bl.a. fløyte med 

klare influenser fra Ian Anderson, en spillestil 

som ikke hadde vært hørt i Ekseption siden 

debutskiva. Den nye besetningen startet svært 

lovende da de i 1973 spilte inn og utga bandets 

sjette album som fikk tittelen Trinity. Den 

har holdt seg som en av Ekseptions absolutt 

beste skiver og viste at det selv innenfor de 

ganske stramme rammene deres var rom for 

musikalske overraskelser og nye vinklinger. 

The Peruvian Flute var basert i en enkel liten 

folkemelodi fra Peru, men bandet hadde på 

fantastisk vis klart å forvandle den til et 8 

minutter langt mesterverk av nydelig, kompleks 

og melodisk progrock på sitt beste. Versjonen 

av Bachs Toccata viderefører stilen fra 

Vivace fra den forrige skiva og bandets barokke 

sound låt aldri bedre enn her. Den korte Meddle 

var en vakker middelaldersk sak som gjenskapte 

stemningen fra Beggar Julia’s Time Trip 

mens Improvisation var en imponerende jam 

som må ha vært utrolig fet live. Produsent 

Tony Vos bidro også med et kort, fløytebasert 

kutt på skiva. Vos var for øvrig mannen som 

hadde sørget for at Ekseption vant talentkonkurransen 

i 1967 som altså skaffet bandet 

kontrakt! Linden demonstrerte sine ferdigheter 

på orgelet i sin egen Lonely Chase og ikke 

minst i versjonen av Flight of the Bumblebee. 

Smile og den ambisiøst arrangerte Finale III var 

begge sterke Linden-originaler. Trinity representerte 

Ekseption på sitt aller beste, men 

skulle vise seg å også bli deres siste triumf. 

Trace og Spin 

Sent i 1973 brøt det ut nye personkonflikter i 

bandet, og denne gangen var det ingen ringere 

enn Rick van der Linden selv som fikk unngjelde. 

Til tross for at det var hans ideer som 

hadde gitt Ekseption suksess var resten av 

bandet lei av at han stadig ble oppfattet som 

lederen og de ba han ganske enkelt om å finne 

seg noe annet å gjøre. Linden tok raskt hintet 

og forlot bandet. Han ble erstattet av Hans 

Jansen og gruppa ga ut Bingo i 1974. Ifølge 

coveret hadde bandet kommet opp med en 

“new formula” men den gikk dessverre ikke ut 

på noe annet enn at det klassiske Ekseptionsoundet 

var blitt ofret til fordel for ordinær og 

pregløs jazzrock. Den vakre Nightwalk var blant 

de få låtene med skikkelig Ekseption-preg, og 

sammen med den fengende singelen De Fietser 

var den det eneste minneverdige kuttet på 

skiva. Jansen var en heller anonym musiker 

med hovedvekt på el-piano, noe som var en 

mildt sagt spinkel erstatning for Lindens 

utvalg av orgel, mellotron, piano, kirkeorgel, 

synther og harpsichord. Da Mindmirror fra 1975 

floppet skjønte bandet at Ekseption uten Rick 

van der Linden ikke ble tatt seriøst. De besluttet 

derfor å skifte navn til Spin, og under dette 

navnet ga de ut de to rene jazzrock-LP’er med 

liten suksess. Da gikk det nok langt bedre for 

Linden selv. Etter at han forlot Ekseption dannet 

han trioen Trace, et bunnsolid, men noe 

mer tradisjonelt keyboardbasert progressivt 

rockeband enn Ekseption. De ga ut tre sterke 

LP’er og turnerte flittig, noe som bl.a. brakte 

dem til Chateau Neuf i Oslo i 1975. 

Ekseption: Trinity 


Gjenforening 

Gutta i Spin innså etter hvert at det å sparke 

Linden ikke hadde vært det smarteste trekket 

i karrieren deres, og da Trace ble oppløst i 

1977 var de ikke sene om å be ham inn i varmen 

igjen for en gjenforening av Ekseption. 

Gjenforeningsskiva Back to the Classics ble 

utgitt senere samme år, og som tittelen antydet 

vendte gruppa tilbake til den gamle stilen. 

Selv om den kunne by på en flott versjon av 

Smetanas Moldau bar skiva ellers bud om at 

bandets konsept nå begynte å bli faretruende 

tynnslitt og oppbrukt. Plata ble også bandets 

siste skive på Philips da de i 1978 skrev 

kontrakt med det nederlandske selskapet CNR. 

Deres første og eneste utgivelse for CNR ble 

Ekseption ‘78. En drivende versjon av Gershwins 

Summertime og en fin tolkning av Schuberts 

Impromptu var blant de få lyspunktene 

på en ellers glatt og kjedelig plate. Spesielt 

bandets eget materiale var usedvanlig svakt. 

Etter Dance Macabre i 1981 (som for å virkelig 

understreke idétørken stort sett besto av 

nyinnspillinger av gamle låter) ble bandet oppløst. 

Det har siden blitt en og annen nostalgisk 

gjenforening, men ifølge Linden selv skal navnet 

Ekseption nå definitivt få hvile. 

For å få en grei oversikt over bandet kan den 

utmerkede dobbel-CD’en Selected Ekseption 

anbefales. En meget bra samling satt sammen 

av Rick van der Linden selv. Ellers er av en 

eller annen grunn svært lite Ekseption tilgjengelig 

på CD. LP’ene dukker imidlertid ofte 

opp på platemesser og i bruktbutikker og du 

skal ikke trenge å betale mye over hundrelappen 

for hver av dem. 

Diskografi 

LP (uten diverse samleskiver) 

Ekseption (Philips 1969) 

Beggar Julia’s Timetrip (Philips 1970) 

Ekseption 3 (Philips 1970) 

00.04 (Philips 1971) 

Ekseption 5 (Philips 1972) 

Trinity (Philips 1973) 

Bingo (Philips 1974) 

Mindmirror (Philips 1975) 

Back to the Classics (Philips 1977) 

Ekseption ‘78 (CNR 1978) 

Dance Macabre (Ariola 1981) 

Ekseption ‘89 (RCA 1989) 

The Reunion (A&R 1995) 

Singler 

The 5th (Philips 1969) 

Rhapsody in Blue (Philips 1969) 

Air (Philips 1969) 

Italian Concerto (Philips 1970) 

Adagio (Philips 1970) 

Another History (Philips 1970) 

Peace Planet (Philips 1970) 

Ave Maria (Philips 1971) 

A La Turka (Philips 1972) 

My Son (Philips 1972) 

Persian Market (Philips 1973) 

Flight of the Bumblebee (Philips 1973) 

De Fietser (Philips 1974) 

Impromptu (CNR 1978) 

Your Home (Decca 1979) 

Sabre Dance (Ariola 1981) 

Takk for et veldig bra blad om 

progressiv rock, setter veldig stor 

pris på dette. Hva med kansje å 

skrive mer om ekte progrock, og 

mindre om neo og metal? 

Hva med et portrett av Caravan, Anthony Phillips 

eller en inføring av King Crimson collectors club? 

Stå på progrockere! 

Tomerik Løe, Nærbø 

Ang. forfatter og prog skraper 

dere overflaten. Så vidt. Smell Of 

Incense gjør tekster av Lord Dunsany, 

Mervyn Peake, Michael Moorcock, 

Robert Howeard, Clark Ashton 

Smith for å nevne noen. Og H P Lovecraft 

har egen side på nettet med grupper inspirert 

av ham. 

Vet om minst fire band som kaller seg Necronomicon, 

forresten. De er nok inspirert mer av Bskrekk 

filmer som Evil Dead enn av Lovecraft. 

Michael Moorcock har vært på scenen med 

Hawkwind mange ganger, etc. Listen er lang. 

Skjerp dere når dere først tar opp et slikt tema, 

det går an å slå opp bl.a. på nettet og gjøre litt 

forarbeid. 

Robert Ommundsen, Eydehavn. 

Vi må få presisere at intensjonen med artikkelen 

var å presentere konkrete plater eller band 

inspirert av konkrete litterære verk, og ikke å 

lage en lengst mulig liste. (Red.) 

Pedestrians Of Blue 

Circles Of Butterflies 

E 

Fra leserne 

Båndkverna 

Innsendte demoer fra inn- og utland 


t prosjekt fra Haugesund bestående av 

Johannes Stole (vokal, keyboards) og Tor- 

finn Sirnes (gitar). Med seg har de fått 

Kjetil Lundo (bass). De har tidligere blitt 

sammenlignet med alt fra Queensrÿche og Toto 

til Metallica. 

Demonstrasjons-CDen starter nokså tøft med 

kirkeorgel, så åpenbarer det seg ett blytungt 

komp i Black Sabbaths vektklasse. Lydbildet er 

spekket med orkestrale arrangementer. Låtene 

er preget av mye keyboard og gitar - gjerne i 

samspill, samt sterke vokale prestasjoner. Produksjonen 

er av høy klasse. Det er også lagt 

stor vekt på det rytmiske og her kombineres 

både organiske og elektroniske rytmer. 

Ikke akkurat revolusjonerende, men forholdsvis 

kreativ progmetal med vekt på det utpreget 

melodiøse. 

Web: www.pedestriansofblue.com 

ODDITY MUSIC 

Bergly, 6487 Harøy 

Tlf: 712 76 932 Mobil: 481 59 669 

E-Mail: Odd@oddity.no 

WEB Adresse: www.oddity.no 

Man - Fre 11.00-21.00 • Lør-Søn 11.00-18.00 

Diverse prog-nyheter vi har på lager:i 

Acidente Technology 179,00 

Agora Segundo passado 179,00 

Akineton Retard Akranamia 179,00 

Alpha III New voyage to ixtlan 79,00 

Baalbek Fata morgana 179,00 

Blesqi Zatsas Tide turn 179,00 

Cabezaz De Cera Same 189,00 

Camel A nod and a wink .179,00 

Cast Imaginary window 179,00 

Echolyn Mei 179,00 

Enchant Blink of an eye (Ltd) 225,00 

Entrance En la tierra 179,00 

Eximio Eximio 179,00 

Flamborough Head One for the crow 179,00 

Hyacintus Elydian 179,00 

Iconoclasta La granje humana 179,00 

Jughead Jughead 179,00 

Lindh, Pär Live at Iceland 179,00 

Nexus Metanoia 179,00 

Omni El vals de los duendes 179,00 

Paladin Jazzattack 179,00 

Planet X Moonbabies 179,00 

Shakary Alya (2cd) 225,00 

Shakary The last summer 179,00 

Spock’s Beard Snow (2cd) 229,00 

Spock’s Beard Snow (Ltd 3cd) 289,00 

Subterra Sombras de inverno 179,00 

Tempus Fugit Live bootleg 179,00 

Vesania Vesania 179,00 

Vlad A espada e dragon 179,00 

Vlad O quinto de sol 179,00 

Wilson, Ray Live & acoustic 179,00 

September Nyheter: 

Bass, Colin As far as I can see 179,00 

Earth & Fire 3 originals (2cd) 249,00 

Earth & Fire The singles 179,00 

Earth & Fire Wild and exiting 159,00 

Ekseption 5th 179,00 

Ekseption Air (2cd) 229,00 

Ekseption Hollands glorie 179,00 

Flying Food Circus Same 179,00 

Parallel Or 90 Degrees More exotic way 179,00 

Univers Zero Rhytmix 179,00 

Oktober Nyheter: 

California Guitar Trio CG3+2 179,00 

Hughes Turner Project Live in Tokyo 179,00 

Okumoto, Ryo Coming through 179,00 

Pendragon Acoustically challenged 179,00 

Threshold Critical mass (Ltd) 229,00 

Threshold Critical mass 179,00 

DVD Nyheter: 

IQ Subterrenea 259,00 

Paice, Ian Not for the pros 329,00 

Pendragon Live at last 239,00 

Uriah Heep Magicians birthday party 249,00 

Husk: Som Tarkus-abonnent får du 

10% rabatt! 

www.oddity.no 


Barclay James Harvest 

B 

Tarkus skriver for nybegynnere 

Viktige progband - del 14 

arclay James Harvest kom fra Oldham 

nordvest i England og gjorde sin første 

plateinnspilling i 1968, en single som bar 

et visst slektskap til The Moody Blues, 

gjennom sin pastorale melodi, mellotron og 

John Lees’ stemme som slett ikke var ulik Justin 

Haywards. Bandet møtte Robert John Godfrey, 

en avhopper fra Royal Academy Of Music, 

og han var med på å skrive låter for bandet, 

samtidig som han arrangerte et utvalg av dem 

for symfoniorkester. Resultatet materialiserte 

seg i form av albumet Barclay James Harvest 

(1970), en blanding 

av streite 

rockelåter (Taking 

Some Time On), 

skjøre engelske 

pastorale ting (The 

Iron Maiden) og 

monumentale 

verk med fullt 

orkester (Dark 

Now My Sky). Etter 

Barclay James Harvest 

undertegnedes 

mening et av de 

aller beste debutalbum noe progband har 

levert. Bandet ga visstnok også navn til labelen 

plata kom ut på – Harvest. 

Selv om plata ikke solgte i store kvanta vakte 

den berettiget oppmerksomhet. Året etter kom 

oppfølgeren, kalt Once Again, som inneholder 

to av bandets beste og mest kjente låter, She 

Said og Mockingbird, og gjennom dette albumet 

befestet de sin stilling. John Lees’ Robin Trower-aktige 

gitarsound og Woolly Wolstenholmes 

Mellotron, samt gjennomgående fine 

vokalprestasjoner var karakteristisk for bandet, 

og var sammen med Godfreys Elgar-inspirerteorkesterarrangementer 

med 

på å gi dem en 

frisk – og veldig 

engelsk – sound. 

Etter Once Again 

sluttet samarbeidet 

med Godfrey, 

og til sitt neste 

album ...And 

Other Short Stories 

fikk de inn ex- Once Again 

Pretty Things 

Wally Allen som produsent (Pink Floyds produsent, 

Norman Smith, hadde hatt hånd om de 

første to). Han gjorde ingen spesielt god jobb, 

albumet låter spinkelt og skingrende, og lydbildet 

er heller ikke spesielt konsistent. Bortsett 

fra åpningskuttet Medicine Man og avslutningen, 

den mektige After The Day, er det ikke 

så mye som kvalitetsmessig matcher de to første 

albumene, og da gruppas fjerde album Baby 

James Harvest kom i 1972 var Barclay James 

Harvest i full oppløsning. Låtene bærer preg av 

soloprosjekter (de deltok knapt på hverandres 

låter), og inspirasjonen var på et lavmål. Riktignok 

gjennomførte de på denne tiden en turne 

med fullt symfoniorkester og gjorde blant 

annet en innspilling for BBC (se anmeldelse et 

annet sted i bladet). Vinteren 1972 besøkte de 

også Norge (dog uten orkesteret) og spilte for 

et såvidt halvfullt Chateau Neuf, en konsert 

preget av tekniske 

problemer og dårlig 

humør. 

På toppen av dette 

fikk de sparken fra 

EMI, bandet var nede 

for telling og en hårsbredd 

fra oppløsning. 

Det som reddet dem 

var en kontrakt med 

Polydor som koblet 

dem opp mot produsenten 

Rodger Bain. 

Plata som fulgte, Everyone 

Is Everybody 

Else, viser et revitalisert 

band, riktignok 

noe mindre sære og 

engelske i stilen, men 

med et knippe låter 

som var sterkere enn 

på lenge. Plata bragte BJH tilbake på banen. De 

fulgte opp med et fint dobbelt live-album (Live, 

1974) som viste et kraftfullt band dominert av 

Lees’ heftige gitarspill og Woolly Wolstenholme 

som henger over Mellotronen i nesten samtlige 

80 minutter. 

Nå kom platene 

som perler på en 

snor, Time Honoured 

Ghosts, Octoberon, 

Gone To 

Earth og XII. Alle 

hadde en tilnærmelsesvisidentisk 

oppbygging 

med noen pene 

Les Holroyd-viser, 

Everyone Is Everybody Else et par lett svulstigemellotronistiske 

John Lees-ballader, og en Woolly Wolstenholme-komposisjon 

med fullt orkester - for 

enkelte platenes høydepunkt. Mindre festlig 

for mange var kanskje John Lees’ tiltagende 

religiøse tekstfikseringer, noe som kulminerte i 

den relativt kvalmende Hymn på Gone To 

Earth. 

Gjennom disse platene etablerte gruppa et 

stort publikum, ikke minst i Europa og spesielt 

i Tyskland. Men etter XII forlot Wolstenholme 

gruppa, og de valgte å fortsette som en trio. 

Kvalitetsmessig gikk det ganske raskt nedover, 

ikke så ulikt deres helter The Moody Blues 

(John Lees dro det så langt som å lage en låt 

som het Poor Man’s Moody Blues, en “kopi” av 

Nights In White Satin), og til tross for at de 

fremdeles solgte store mengder ble platene 

deres mer og mer patetiske. En og annen brukbar 

låt kunne 

fremdeles finnes 

(Paraiso dos Cavalos 

fra Ring Of 

Changes (1983) 

var en av dem), 

men det ble lenger 

og lenger 

mellom lyspunktene. 

I praksis gikk 

gruppa i oppløs- 

Live 

ning en gang på 90-tallet da Les Holroyd og 

Mel Pritchard annonserte at de jobbet med et 

plateprosjekt uten John Lees. Lees på sin side 

har nylig laget plate og turnert sammen med 

Woolly Wolstenholme under navnet “Barclay 

James Harvest Through The Eyes of John Lees”. 

De fire EMI-albumene har nettopp blitt reutgitt, 

remastret og med mange spennende 

bonus-spor. 

Anbefalte plater 

Barclay James Harvest (1970) 

En formidabel debut, rocka, pastoral og 

monumental. 

Once Again (1971) 

Inneholder to av deres beste låter, og er 

et album nesten uten svake punkter. 

Everyone Is Everybody Else (1974) 

Et sterkt comeback, mer amerikansk i 

sounden, men med mange fine låter. 

Live (1974) 

På scenen er bandet mindre sofistikert, 

men med langt mer energi enn i studio. 

Et “must” for mellotron-fans. 

The Enid 

E 

tter at Robert John Godfrey avsluttet samarbeidet 

med Barclay James Harvest i 

1971, gjorde han to soloplater, Distance 

Between Us (under pseudonymet Don Bradsham-Leather), 

et dobbelt album med fire lange 

låter framført på piano, Mellotron og slagverk, 

og Fall Of Hyperion (presentert i Tarkus nr. 11). 

Disse platene var bare et mellomspill, hele 

tiden gikk han med planer om et musikalsk 

prosjekt som skulle være et annerledes rockeband 

- The Enid. Ideen var å gjenskape symfoniorkesterets 

storslagne lydbilde ved hjelp av 

elektroniske og elektriske instrumenter. 

Robert John Godfrey ER the Enid. Med-musikanter 

har kommet og gått, stilmessig har bandet 

endret seg fra et symfonisk rockeband til 

noe nær techno, men Godfrey presiserer at den 

musikalske grunnideen hele tiden er den sam- 


me. Godfrey har nok ikke vært den letteste å 

samarbeide med, noe som vises gjennom 

enkelte musikeres meget korte gjestespill med 

The Enid. Lengst holdt gitarist Stephen Stewart 

ut, musikalsk (og visuelt) en stor kontrast til 

Godfrey, en anemisk, langhåret ung mann med 

forkjærlighet for Jimi Hendrix. Disse to sammen 

skapte The Enids særegne sound. 

In The Region Of The Summer 

Stars 

I 1975 kom det 

første albumet, In 

The Region Of The 

Summer Stars, 

grandiost og storslått, 

og ganske 

fjernt fra den 

gjengse progressive 

rocken på den 

tiden. Mens 

mange andre 

progband inkorporertesymfonis- 

ke elementer i musikken, var The Enid et rendyrket 

symfonisk band, et slags Rachmaninoffsk 

rockeband. Året etter fulgte de opp med Aerie 

Faerie Nonsense, en musikalsk eventyrfortelling 

som også inneholder bandets kanskje mest 

kjente enkeltlåt, Fand. Fand gjennomgikk store 

forandringer gjennom årene og har blitt gitt ut 

på plate mange ganger, en utvidet versjon kom 

i 1985, og du kan 

finne låta både 

som demo og i 

diverse live-innspillinger. 

De to første platene 

ble gitt ut på 

små labeler med 

små ressurser, og 

da Godfrey fikk 

kontrakt med et 

relativt stort pla- 

Aerie Faerie Nonsense 

teselskap (Pye), 

så lykken ut til å smile til The Enid. Den første 

utgivelsen på Pye, Touch Me, viste bandet fra 

sin mest bombastiske side, storslagne orkestrale 

arrangementer, mer klassisk musikk enn 

rock. Neste plate, Six Pieces, videreførte denne 

stilen, nå var bandet på sitt mest sofistikerte, 

og de begynte for alvor å bli lagt merke til. De 

gjorde også et flott live-album, Live At Hammersmith 

som ble gitt ut på to separate LPer, 

vol. 1 og 2. Men da alt så som lysest ut, gikk 

Pye konkurs, og Godfrey befant seg uten platekontrakt 

og uten rettighetene til det innspilte 

materialet. 

Etterhvert opprettet de sitt eget plateselskap, 

de startet med å 

spille inn de to 

tidligste platene 

på ny, la til en 

del nykomponert 

bonus-materiale, 

og ga det ut på 

CD. Re-utgivelsen 

av Aerie Faerie 

Nonsense inneholder 

blant 

annet en meget 

Touch Me 

utvidet, nyinnspilt 

versjon av Fand. Den første helt nykomponerte 

plata var Something Wicked This Way 

Comes (1983), som var den første Enid-utgivelsen 

med vokal, og hvor de symfoniske elementene 

var noe nedtoned, og hvor bandet var 

så nær et “vanlig” rockeband som de noensinne 

kom. På denne tiden bodde bandet på 

Claret Hall Farm, en bondegård hvor de hadde 

studio og drev kafé, og her arrangerte de årlige 

utekonserter for sin meget aktive fanklubb, 

kalt The Stand. Konserten i 1984 ble filmet og 

finnes på VHS. Something Wicked... vakte ny 

interesse for bandet, som nå hadde en av sine 

mest aktive perioder. The Spell fulgte året 

etter, og deretter Salome (1986) og The Seed And 

The Sower (1988). På dette albumet finner man 

den låta som bandets fans ved en avstemning 

kåret til deres beste, nemlig Chaldean Crossing, 

en lang, dvelende låt bygget over et enkelt, 

repeterende riff – resultatet er en fascinerende, 

hypnotiserende komposisjon som utvikler 

seg fra en helt forsiktig melodi for noe xylofonlignende 

til en full symfonisk setting. 

Men The Enid har alltid vært et band i forandring, 

og i 1988 syntes Godfrey at nok var nok, 

og annonserte bandets avskjedskonsert. Denne 

ble to år etter utgitt på CD under navnet Final 

Noise, her får vi presentert høydepunkter fra 

mange av bandets plater, og de mange gjestemusikerne 

gjør at de klarer å gjenskape alle de 

kompliserte arrangementene på en imponerende 

måte. I denne perioden kom også dobbelt-CDen 

Anarchy 

On 45, en samling 

av bandets mange 

singler, en merksnodig 

blanding av 

stilarter fra det 

barnslige (Heigh- 

Ho), via det uberegnelige(Itchycoo 

Park) til det 

pompøse (Land Of 

Hope And Glory). 

Live At Hammersmith 

Noen få år senere 

dukker Godfrey 

opp igjen, denne 

gangen med bare 

unge, ukjente 

medmusikanter, 

og presenterer en 

helt ny Enidsound, 

rytmisk, 

techno-aktig (og 

sikkert skuffende 

for ban- The Seed And The Sower 

dets gamle, trofaste 

fans). Denne besetningen ga ut platene 

Tripping The Light Fantastic (1994) og Sundialer 

(1995) før de igjen gikk i hi. Godfrey har tidvis 

slitt med store personlige problemer, noe som 

forklarer de lange periodene med inaktivitet, 

men i 1998 var han igjen tilbake med albumet 

White Goddess, en retur til det opprinnelige, 

symfoniske lydbildet. White Goddess er bandets 

til nå siste utgivelse (hvis vi ser bort fra en del 

mer eller mindre vellykkede samlinger og 

nyinnspillinger), men visstnok rører det på seg 

i Enid-land igjen, iallefall har Godfrey nylig 

annonsert et “comeback”, så får vi se.... 

Anbefalte plater 

In The Region Of The Summer Stars 

(1975) 

Den opprinnelige utgaven er langt å foretrekke 

framfor den noe glattere nyinnspillingen. 

(Ikke på CD) 

Aerie Faerie Nonsense (1977) 

Ingen Enid-samling er komplett uten 

Fand. Den opprinnelige 17-minutters versjonen 

er kompakt nok til å holde på 

interessen. (Ikke på CD) 

Touch Me (1979) 

Her har vi bandet på sitt mest symfoniske 

og storslagne. 

Live At Hammersmith (1979) 

Begge LPene på en CD, en imponerende 

live-plate full av dynamikk og musikalsk 

velvære. 

The Seed And The Sower (1988) 

En av de mest inspirerte platene, og med 

bandets publikumsfavoritt Chaldean Crossing. 

(Re-utgitt med annet cover). 

Oslo Progfestival 

Dato: 

Fredag 24. og lørdag 25. oktober 2002 

Sted: 

Amatøren, Sogn Studentby, 

Sognsveien 85, Oslo 

Tidspunkt: 

Dørene åpner klokken 19.00 

Billetter: 

Kr. 75,- pr.dag, kr.120,- for begge 

Atter en gang er det duket for progfestival 

på Amatøren, og noen av bandene som 

foreløpig er bekreftet, er White Willow, 

Gargamel og Panzerpappa. Som forrige 

gang vil arrangementet gå over to dager, 

og det blir også denne gang visning av 

videoer på storskjerm samt platesalg i tillegg 

til konsertene. 


Svens mimrehjørne: 

Pretty Things 

Parachute 

The Pretty Things var ikke noe progband 

i begynnelsen. Snarere var de Rolling 

Stones’ slemme lillebrødre. Vokalist 

Phil May hadde bransjens lengste hår, 

og trommeslager Viv Prince hadde en 

oppførsel som fikk Keith Moon til å 

framstå som en pyntelig skolegutt. Men 

de hadde en ting som de fleste andre 

British Blues-bandene ikke hadde – 

nemlig en trang til å utvikle musikken 

sin utover de ville rytmene som debutsingelen 

deres, Rosalyn inneholdt. 

Sven Eriksen 

D 

e første tegnene kunne høres på albumet 

Emotions (1967), så kom de to geniale 

psykedeliske singlene Defecting Grey og 

Talkin’ About The Good Times, før de lanserte 

verdens første rock-opera S F Sorrow. Gjennom 

mange personellendringer var det nå kun Phil 

May og gitarist Dick Taylor igjen av originalmedlemmene, 

og Taylor sluttet da S F Sorrow 

var ferdig. Som erstatning hentet May inn gitaristen 

Victor Unitt fra Edgar Broughton Band, 

og sammen med Wally Allen (bass/sang), John 

Povey (keyboards/sang) og Skip Alan (trommer) 

begynte de innspillingen av oppfølgeralbumet, 

Parachute. 

Låtskrivingen ble gjort i hovedsak av May og 

Waller mens de bodde i en svær leilighet i 

Bayswater, gruppa hadde tradisjon for å bo i 

hus fyllt opp av festløver, groupies og mer 

eller mindre mislykkede kunstnere (også norske). 

Mens S F Sorrow var rendyrket britisk psykedelia 

full av alskens nye instrumenter og 

lyder, var Parachute adskillig mer ”basic” rock, 

men karakterisert av inspirert låtskriving, en 

perfekt balanse mellom det rå og det bombas- 

tiske, og den tetteste vokalharmonien du hadde 

hørt. Ikke minst kontrasten mellom den 

veldig ”snille” harmonisangen og de røffe 

instrumentale utblåsningene gjør plata til en 

ganske så spesiell musikalsk opplevelse. 

Parachute åpner med en lydkaskade i den 

energiske, men bare snaut to minutter lange 

Scene One. Deretter kommer et knippe korte, 

litt Beatles-aktige låter satt sammen i en 

”mini-suite”. The Good Mr. Square introduserer 

de karakteristiske harmoniene, diskrete mellotronfløyter 

og lekkert gitarspill, den flyter over 

i She Was Tall, She Was High som videreutvikler 

temaet og gir oss mer av det samme. In The 

Square gir oss et hint om hvor Radiohead muligens 

har hentet et av sine mer kjente riff fra. 

The Letter er en ett og et halvt minutt lang 

pop-perle, igjen med flotte mellotronfløyter, og 

suiten avsluttes med en psykedelisk rockelåt, 

Rain hvor vokalharmoniene på ny danner en 

flott kontrast. 

Etter denne lekre, litt pop-psykedeliske 

åpningen tar Miss Fay Regrets oss over i et ganske 

annerledes musikalsk 

landskap. En ganske så streit 

rockelåt båret fram av Victor 

Unitts mange gitarer. Cries 

From The Midnight Circus har 

visse fellestrekk med Beatles’ 

Come Together, mens låta som 

åpnet LPens side 2, Grass, er 

vel det nærmeste Pretty Things 

kommer pastoral flyt-rock. En 

genial gitar-rytme (spilt på et 

vrak av en gitar ifølge Wally 

Allen) får følge av Mays inspirerte 

vokal og ytterligere tre 

harmonistemmer, og når mellotronen 

sniker seg inn er det 

virkelig som vi svever avgårde 

over gresset. På ny plasserer de 

en røff rockelåt umiddelbart 

etter, Sickle Clowns hvor Wally 

Allen tar vokalen, er kanskje 

platas svakeste enkeltkutt, litt 

langdryg og uten altfor mye 

utvikling, selv om den inneholder 

et par fine gitarsoloer. 

I neste låt She’s A Lover er vi igjen tilbake i det 

pop-psykedeliske proto-prog hjørnet, kanskje 

den låta som minner mest om stilen på S F Sorrow. 

Rytmen bæres av en elektrisk cembalo, 

marracas og Skip Alans tette trommespill. 

Igjen blir vi eksponert for de lyse vokalharmoniene 

som i sin tur er det bærende elementet i 

den korte What’s The Use og ikke minst i 

avslutninglåta Parachute (John Poveys stemme 

lagt åtte ganger på hverandre), her nesten som 

om Beach Boys skulle møtt Procol Harum. 

Plata kom ut i en periode hvor det var et voksende 

marked for album-basert undergrunnsrock, 

og den solgte slett ikke så verst i England. 

Paradoksalt nok ble den et offer for elendig 

markedsføring og distribusjon i USA til 

tross for at det toneangivende musikkmagasinet 

Rolling Stone utropte den til årets plate i 

1970. 

Victor Unitt gikk kort tid etter utgivelsen tilbake 

til Edgar Broughton Band og Wally Allen ble 

tilbudt jobb som husprodusent hos EMI. Dette 

satte en effektiv stopper for bandets mest kreative 

periode, selv om de i kjølvannet av Parachute 

spilte inn et knippe bra singler uten særlig 

kommersiell suksess. Noe nytt album ble 

det ikke før Silk Torpedo i 1974, og da var det 

påny et ganske annerledes Pretty Things man 

fikk høre, mer tilbake til røttene, og uten de 

lekne ideene som karakteriserer Parachute og 

tiden umiddelbart før. 

Pretty Things 

Parachute 

LP Harvest SHVL 774 1970 

CD Edsel XED 236 1987 

Snapper SMMCD 566 1999 

Remaster med 6 bonus-spor 

Svens mimrehjørne tar for seg klassiske 

progplater fra svunne tider 


ARTSRUNI 

live cuts 

Format CD 

Nasjonalitet Armenia 

Innspilt 1999-2000 

Utgitt 2002 

Plateselskap Musea 

Katalognr FGBG 4447.AR 

Spilletid 53:24 

Trond Gjellum 

rmensk progrock er ikke 

akkurat dagligdags, men AMusea 

har i alle fall tatt mål 

av seg å få spredd musikken til 

multikunstneren og musikeren 

Vahan Artsruni. I utgangspunktet 

høres dette veldig spennende ut, 

for jeg har hørt en del armensk folkemusikk, 

og akkurat som en god 

del (eller rettere sagt det meste) 

annen musikk fra de trakter, er det 

rytmisk kompleks musikk som kunne 

utgjort et godt fundament for 

spennende komposisjoner i skjæringspunktet 

mellom vestlig progrock 

og østlig folkemusikk. Men 

Artsruni og bandet hans får ikke 

dette til i noen særlig grad. De fleste 

låtene er veldig typiske dur/moll 

komposisjoner med en ganske 

streit rytmikk som ikke akkurat får 

progrockdansefoten til å trampe i 

takt. De har en liten intro, finner et 

groove og legger deretter en masse 

soloer på toppen, en låtformel som 

etter ikke så alt for lang tid går deg 

mer på nervene enn å påkalle ovasjoner. 

Det låter på mange måter 

litt sånn Kirkelig Kulturverksted av 

det hele, d.v.s. “flinke” musikere 

klarer å forvrenge det originale 

uttrykket til det horrible ved å 

gjemme seg bak en masse store 

klanger og småpompøse fakter. Det 

lille som dukker opp av typiske 

armenske klanger, løfter ikke i stor 

nok grad opp låtene fra et ganske 

kjedelig utgangspunkt. Når store 

deler av skiva i tillegg er pakket 

inn i en produksjon av typen “ikke 

glimrende demo, akkurat”, tror jeg 

du som rimelig opplagt leser skulle 

skjønne at denne skiva ikke havner 

langt opp på anbefalingslista for 

essensielle utgivelser. 

Musea Records 

138 Rue de Vallieères, 57070 Metz, Frankrike 

www.musearecords.com 

Anmeldelser 

ATON’S 

capolinea 

Format CD 

Nasjonalitet Peru 

Innspilt 1999 

Utgitt 2000 



Spilletid 42:22 

Sven Eriksen 

taliensk 90-talls prog (men et 

band som har eksistert siden I70-tallet) 

som låter som en krysning 

mellom PFM sånn cirka rundt 

Passpartu og et John Wetton soloalbum. 

Med forrykende bass-spill, 

raspende gitar og generelt høyt 

energinivå åpner de plata. Men 

åpningen skal vise seg å være særs 

lite representativ for plata. Allerede 

i låt nr. 2 har de dempet ned til 

kassegitarer og forsiktig keyboards, 

og høres mer ut som Asia unplugged. 

Et par mindre interessante kutt 

reddes av imponerende spilling. 

Trioen bestående av Pietro Ratto på 

gitar og keyboards, Vito Frallonardo 

på bass og Riccardo Lombardo på 

trommer spiller lett og uanstrengt 

og oppviser et frapperende samspill. 

Spesielt bassist Frallonardo 

gjør mye ut av rollen sin og har en 

spillestil som minner litt om Tony 

Levin. 

Selv om musikken med få unntak 

er ganske enkel og i den mer melodiøse 

enden av progrocken, er selve 

framføringene så fulle av fine 

detaljer i alle ledd, at plata faktisk 

blir ganske morsom å høre på, selv 

om det tar noen lyttinger før det 

“sitter”. Godt håndverk er ikke å 

forakte. 

Titt og ofte viser musikken seg å 

være mer kompleks enn som så, for 

eksempel Come Me, hvor det ligger 

et ganske så innviklet komp bak en 

enkel melodi. Slett ikke noen dårlig 

plate! 

Musea Records 



BARCLAY JAMES HARVEST 

bbc in concert 1972 

Format 2CD 

Nasjonalitet UK 

Innspilt 1972 

Utgitt 2002 

Plateselskap Harvest 

Katalognr 07243 538980 

Spilletid 59:31 + 55:30 

D 

Sven Eriksen 

en 16. november 1972 - seks 

dager etter utgivelsen av 

gruppas fjerde album Baby 

James Harvest - gikk Barclay James 

Harvest sammen med et symfoniorkester 

på scenen i The Paris Theater 

i sentrum av London og spilte inn 

denne konserten for BBC Radio, 

faktisk bandets eneste konsert med 

orkester som ble tatt opp på bånd. 

Innspillingen ble gjort direkte i 

mono og stereo, men ikke på flerspors 

tape, slik at fiksing i ettertid 

har vært bortimot umulig. Ikke at 

det ville vært nødvendig, dette er 

en liveplate som overgår det legendariske(?) 

1974-albumet. Bandet og 

orkesteret utfyller hverandre fint i 

en framføring som Woolly Wolstenholme 

karakteriserte som “beautiful 

chaos”. 

De åpner med Mockingbird og fortsetter 

med en fin og kraftfull versjon 

av Medicine Man. Det er ellers 

kutt fra alle bandets fire album, fra 

de helt ferske Moonwater (kun Wolstenholmes 

vokal og orkesteret) – 

en saftigere framføring enn studioversjonen 

synes jeg – og Summer 

Soldier, via After The Day og Galadriel 

til en imponerende avslutning 

med Dark Now My Sky fra debutalbumet. 

Bandet virker inspirert og 

orkesteret skjerpet og rimelig presist 

(noe symfoniorkestere i rockesammenheng 

ikke alltid har hatt 

for vane å være). 

Lydkvaliteten er imponerende bra, 

ja jeg synes til og med den overgår 

iallefall den dårlig produserte ...and 

Other Short Stories. Bandet er 

adskillig mer nyansert i spillingen 

enn det vi kan høre i senere liveopptak, 

og det står de seg på. John 

Lees’ etterhvert enerverende fuzzgitar 

slipper vi heldigvis fullstendig 

her. 

Til lavpris får du 2 CDer, den ene i 

mono inneholder hele konserten 

slik den også ble sendt på radio. 

Den andre, som er i stereo, er redigert 

noe, noen introduksjoner er 

kuttet og enkelte låter har byttet 

plass. Denne versjonen ble overført 

til LP for lisensiering til radiostasjoner 

verden rundt. 

Har du ingen av de gamle BJH-platene 

fra før, er det ikke noe bedre 

sted å starte enn med denne plata. 

EMI Records 

BJØRN LYNNE 

the gods awaken 

Format CD 

Nasjonalitet UK/Norge 

Innspilt 2001 

Utgitt 2001 

Plateselskap Proximity Records 

Katalognr PR/BL CD 001 


Trond Sætre 

orskfødte, men englandsbaserte 

Bjørn Lynne er en uhyre Nproduktiv 

skikkelse i moderne 

prog. The Gods Awaken er hans 

tredje plate i Timura-trilogien, og 

blir allerede av mange ansett som 

et høydepunkt i hans symfoniske 

produksjon. Timura-trilogien er for 

øvrig basert på fantasy-bøkene til 

Allan Cole, som også har skrevet 

notater til CDen (men ikke tekster; 

plata er instrumental) 

The Gods Awaken er like storslagen 

som tittelen antyder. Du vet hva du 

får: Fyldig, symfonisk rock i store 

arrangementer. Den episke stemningen 

blir understreket av bruken 

av tilbakevendende tema i musikken. 

Stemningsvariasjonene er store 

og mangfoldige, og alle instrumenter 

som kan passe inn, tas i 

bruk. Lydbildet er en blanding av 

elektronika og tradisjonell prog. 

Bjørn Lynne er dreven i begge stilarter, 

men sett under ett er Gods 

Awaken likevel mer symfo-rock enn 

elektronisk prog, noe plata er tjent 

med. Han har mange medarbeidere, 

men spiller likevel, til enhver tid, 

minst halvparten av instrumentene 

selv. Og han skriver og produserer 


alt selv også. På mange måter er Gods 

Awaken et enmannsprosjekt, noe 

som gjør det desto mer imponerende. 

Nyskapende er Gods Awaken ikke. 

Men lydbildet er tidløst og kvaliteten 

er høy. I alt får du 70 minutter uten 

merkbare dødpunkter. Min eneste 

nevneverdige innvending mot CDen 

er at den inneholder litt for mange 

heavy/jazzgitar-nummer for min 

smak. Men det hindrer meg ikke i å 

anbefale den til alle som liker rotekte 

progrock. 

LynneMusic Productions 

19 Gentian Court, Wakefield WF2 0FE, England 

www.lynnemusic.com 

AVANT GARDEN 

maelstrom 

Format CD 

Nasjonalitet USA 


Utgitt 2001 

Plateselskap Avant-Garden/Blackfish 

Katalognr BKFS-01 


S 


acramento-bandet Avant-Garden 

er en instrumental kvartett 

med et misvisende navn, idet 

fint lite ved musikken deres egentlig 

fremstår som “avant-gardistisk”. 

Faktisk er Maelstrom blant de mest 

konkrete genreutspill jeg har hørt på 

en stund, med sine lange, nyanserike 

og dynamiske ekspedisjoner inn i 

velkjent prog-territorium hvor tidlig 

Krimson (jfr. midtseksjonen i Scizoid 

Man) og Camel (jfr. solopartiene på 

Lunar Sea) er de klareste referansene. 

Herved havner A-G i klasse 

med Djam Karet og Atavism of Twilight, 

dog med en langt mer konsentrert 

og hardtslående fremtoning enn 

disse. Maelstrom virker skrevet med 

den ene hensikt å oppildne aktørene 

– enten dette nå er utøver eller lytter 

– gjennom utlevering av en type pur 

primalkraft, noe som får meg til å 

tenke på et annet fremragende 

instrumentalband, nå oppløste Boud 

Deun. I likhet med sistnevnte former 

A-G sitt materiale rundt elektroakustiske 

melodistemmer (her gitar-bassaltsax/fløyte), 

fritt for tangenter og 

effekter, hvilket gir musikken en 

drivende råskap av et slag som er 

uvanlig i progsammenheng. 

Avant Garden 

www.geocities.com/avantgardentheband 

CAMEL 

a nod and a wink 

Format CD 

Nasjonalitet UK/USA 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Camel Productions 

Katalognr u/nr 


T 

Sven Eriksen 

hirty Years - Good Grief, skriver 

Andrew Latimer i heftet til den 

nye plata. Men han har ingen- 

ting å gremme seg over. Camel er 

som god vin – den blir bare bedre 

med årene. 

A Nod And A Wink er en fullendt plate 

både når det gjelder komposisjoner, 

framføring og lyd. Plata viderefører 

sporene fra Harbour Of Tears og Rajaz, 

og alle bandets varemerker er her, 

den sorgmuntre vokalen, de stille 

symfoniske partiene, de gnistrende 

gitarsoloene. Kontrastene er tydeligere 

enn f.eks på Rajaz. Kontraster 

mellom stillhet og trøkk, mellom 

humor og alvor, mellom is og ild. 

Tittelkuttet, som åpner plata, spenner 

fra Latimers uskolerte, men med 

tiden svært så sjarmerende, vokal til 

et nesten Sasquatch-lignende instrumentalparti. 

Simple Pleasures har et 

perkusjons-riff i bakgrunnen, mens 

en vakker, nokså typisk Camel-låt 

jobber seg opp i forgrunnen. Etter et 

kort vokalparti går Latimers gitar 

over i en (som alltid) velskrevet og 

velspilt solo. 

A Boy’s Life starter som en Peter 

Hammill-ballade (stemmene deres er 

faktisk ikke så ulike når det synges 

helt rolig som her). Også denne låta 

har kun et kort vokalparti med bare 

akustisk gitar som backing. Etter 

dette overtar den symfoniske siden 

av gruppa, med kaskader av keyboards 

og Latimers klagende gitartoner. 

Guy Leblanc henter et helt lite 

orkester ut av tangentbordene sine, 

før låta utvikler seg, mye på samme 

måte som åpningskuttet, til en klassisk 

Latimer-solo. Fox Thief har et 

visst humoristisk snitt over seg, ikke 

minst på grunn av Latimers brede 

Cockney-dialekt. Jeg fikk litt Genesis-følelse 

av denne; Get ‘Em Out By 

Friday dukket opp i tankene. 

The Miller’s Tale viser ingen ny side 

av gruppa, men det er en så vakker 

låt som knapt noen andre gjør etter 

dem. Flott orkestrering av LeBlanc 

igjen, låta minner mye om de mest 

symfoniske partiene i Harbour Of 

Tears. Squigly Fair er det eneste kut- 

tet på plata hvor ikke melodien tar 

skikkelig tak i deg selv om den får 

mer substans etterhvert. En ganske 

tradisjonell Camel-låt med gitar og 

fløyte i hovedrollene, og det nærmeste 

vi kommer fyllstoff på plata. 

Tragedien 11. september har avstedkommet 

en del mer eller mindre 

kvalmende musikalske utspill fra 

mange kanter. Også A Nod And A 

Wink har en låt med dette utgangspunktet, 

men til forskjell fra omtrent 

samtlige av de øvrige, er Camels låt 

For Today en uendelig vakker og 

mektig komposisjon med en kort, 

men gripende tekst. Til teksten har 

Latimer skrevet en av sine flotteste 

melodier (også her hører jeg små 

snev av Peter Hammill i både tonevalg 

og framføring). Etter vokalpartiet 

følger et parti med gitar- og synthsoloer 

som fortsetter der Ice i sin tid 

slapp. Gradvis bygger låta seg opp 

mot et refreng – like enkelt som det 

er genialt – med voldsomme keyboards 

og kor, alt mens Latimers sørgmodige 

gitar gir oss en av hans 

ypperste soloer. Tør jeg utrope For 

Today til Camels beste låt noensinne? 

Nå har vi ikke terningkast her i Tarkus 

Magazine, men stort nærmere en 

sekser er det vanskelig å komme. PS: 

Kjøper du plata direkte fra Camel 

Productions er det gode sjanser for å 

få med en dedikasjon fra Andrew 

Latimer. 

Camel Productions 

P O Box 4876, Mountain View, CA 94040, USA 

www.camelproductions.com 

CHRISTIAN BOULÉ 

non-fiction 

Format CD 

Nasjonalitet Frankrike 

Innspilt 1979 

Utgitt 2002 




Sven Eriksen 

hristian Boulé hadde tidligere 

spilt sammen med størrelser Csom 

Steve Hillage og Cyrille Verdeaux, 

og har fått betegnelsen “the 

pope of glissando guitar” - en spesiell 

spillestil som blant annet innbefatter 

bruk av ekko og filterteknikker 

og gir en ganske “spacy” gitarlyd. 

Denne plata, opprinnelig utgitt i 

1979, har en småmunter pop/psykedelisk 

stemning med fokus på Boules 

gitar, Han har en finslepen teknikk, 

og har skrevet låter som kan 

betegnes som alt fra “space-funk” til 

“psychedelia-jazz”. Kombinasjonen 

av ganske avansert spilling og relativt 

banale (ja, nesten barnslige) 

vokalinnslag skaper litt stilforvirring, 

og når han i det åtte minutter lange 

avslutningskuttet Viva Da New Sound 

introduserer åtte vokalister fra åtte 

land (bl.a. Japan, Niger og India) blir 

det en slags forvirrende world music 

til spacy jazz-komp. 

Denne utgivelsen har i tillegg to 

bonus-spor spilt inn i 1999. Mer computer-generert 

musikk, omtrent som 

en moderne utgave av Clearlight 

Symphony. 

Musea Records 



DAGMÄHR 

as far as we get 

Format CD 

Nasjonalitet Canada 

Innspilt 2000 

Utgitt 2001 

Plateselskap Ipso Facto 

Katalognr IF 2004 



D 


ebutplaten til kanadiske Dagmähr 

bød på løfterik lytting 

(My Magnificent Instability, 

1997). Det tok dem altså fem år å 

komme opp med en oppfølger, As Far 

As We Get. Lykkeligvis er dette et 

mer konsistent og samtidig vågalt 

produkt; Dagmähr var i utgangspunktet 

et “retroneo”-band med 

paralleller til f.eks. tyske Versus X og 

amerikanske Iluvatar og Discipline. 

Nå har de fleste spor av neoprog forvitret, 

og gruppen låter som en sorts 

“Van der Graaf-in-futurum”. Vel og 

bra, men hva er det egentlig med alle 

disse bandenes fascinasjon for nettopp 

VdGG? Jeg lar saken hvile, og 

velger heller å poengtere de definitive 

styrkene ved Dagmähr anno 2001: 

over gjennomsnittet originale harmonier 

og akkordprogresjoner, potent 

nytting av “klassiske” installasjoner 

som mini-moog og Hammond (må 

høres av orgelfreaks!), kompetent 

integrasjon av akustiske lydkilder 

(klaver, cello), nokså interessante 

tekster. Negativt trekker derimot 

papplyd-fornemmelsen av trommesettet 

litt ned, samt den pseudo- 

Hammill’ske vokaliseringen som i tillegg 

foregår på engelsk - selv om 

gruppen er fra Québec. På mange 

måter har dette bandet mye til felles 

med landsmennene Hamadryad, selv 

om jeg personlig anser Dagmähr som 

en konstellasjon med langt flere jern

i ilden rent kompositorisk, jfr. eks. 

den 11 1/2 minutt lange Perpetual 

Attricion; godt stoff! 

Ipso Facto 

682 ave Royale, CP 57096, Beauport, 

Québec, Canada G1E/G3 

Ipso@total.net 

BUBBLEMATH 

such fine particles of the universe 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap Bubblemath 

Katalognr - 


D 

evo har visst gjenoppstått for å 

fremføre sjeldne Yezda Urfa- 

partitur med den ukjente tvil- 

lingbroren til Snakefinger i spissen! 

Bevares. Minnesota-baserte Bubblemath 

er alt annet enn et “vanlig” 

progband, med en teknisk og dynamisk 

standard, eksperimentiver og 

integritet som selv den mest viderekomne 

“symfogruppe” vil misunne 

dem. Hele Bubblemaths tilnærming 

til det “progressive” foregår da også 

med sterkere trykk på semantikk 

enn på historikk, noe som stålsetter 

bandet mot ethvert sammenlikningsemne; 

her er nemlig bisarre paralleller 

til både Echolyn og 5UU’s, selv om 

Bubblemath er atskillig mer originale 

enn førstnevnte og samtidig mindre 

selvbevisst snodige enn Dave Kerman 

og co. 

Musikken på Such Fine Particles of 

the Universe er usedvanlig virtuos i 

både oppbygning og fremføring. 

Besetningen (gitarer/tangenter/ 

bass/slagverk/vokal) lyder besatt 

stort sett hele tiden, og den forskrudde 

auraen får etter hvert en 

slags maskinell fremtoning, alt ettersom 

hver låt i løpet av 2-5 minutter 

rører ved det meste mellom gladjazz, 

disharmoniske toneskisser, rockabilly, 

impresjonistiske pianosoli, ren 

pop osv. Her er vokal/instrumental 

interaksjon, stemmedeling og temposkift 

som får 70-tallets mest innfløkte 

“progressive” rock til å virke rett 

simpel, likevel er materialet påfallende 

tilgjengelig – om enn fra en 

annen galakse. En snål, intelligent 

og glitrende interessant produksjon - 

dette KAN faktisk vise seg å bli det 

helt store! 

Bubblemath 

www.bubblemath.com 


DEUS EX MACHINA 

cinque 

Format CD 

Nasjonalitet Italia 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Cuneiform 

Katalognr Rune 150 


I 

Trond Gjellum 

talienske Deus Ex Machina leverer 

med Cinque, sin andre utgi- 

velse for Cuneiform, atter et 

album av velkjent merke for de som 

har et forhold til bandet fra før. Sammen 

med franske Nebelnest, utgjør 

de Cuneiforms stall av mer “ old 

school” prog/symfoband. 

Jeg skal ikke nekte for at jeg alltid 

har hatt litt blandede følelser for 

dette bandet. De er uten tvil en hurv 

uhyre musikere, og i vokalist Alberto 

Piras har de en meget markant forgrunnsfigur. 

Men kanskje er det nettopp 

hans fremtoning som gjør meg 

litt tvilende. Jeg har alltid hatt vanskelig 

for å svelge mange av de italiensk 

vokalistenes stemmeakrobatikk 

og følelsesmessige innlevelse, og 

vokalist Piras tilhører så absolutt 

denne skolen. Men de skal ha det at 

de klarer å lage spennende låter som 

plasserer dem i en egen divisjon av 

den mer retroorienterte progrocken. 

Mest av alt minner de meg om en 

slags speedutgave av amerikanske 

Kansas, med tilsnitt av den typiske 

italienske progtradisjonen eksemplifisert 

av band som PFM og Banco, 

dvs. en form for progressiv/symfonisk 

rock med vekt på avansert 

ensemble og solospill pakket inn i et 

tidvis ganske så pompøst og symfonisk 

lydbilde. Det låter på mange 

måter såpass friskt og vitalt at du 

ikke kan unngå å til tider svinge 

med i luftgitar/luftsynth- orgiene. 

Ikke så ufattelig originalt, men dog 

helt grei underholdning og et vitnesbyrd 

om at det til tider, til tross for 

et veldig trått lydbilde og überfølsom 

vokal, om at italiensk prog fortsatt 

har en del å fare med. Men innpå 60 

minutter spilletid er over 20 minutter 

for mye. 

Cuneiform Records 

P O Box 6427 Silver Spring, 

MD 20907-8427, USA 

www.cuneiformrecords.com 

I korthet ANGE 

tome 

Plateselskapet Musea har etter hvert fått et 

rykte på seg for å gi ut rubbel og bit av det 

de kan finne i diverse arkiver og som har 

den fjerneste tilknytning med progrock å 

gjøre. Denne gangen har de ikke gravd opp 

et ukjent amatørband med en skive solgt til 

venner og kjente i 1979, men derimot et liveopptak med semilegendene 

Ange. Dette franske symforockbandet hadde et ganske 

betydelig publikum i Frankrike på åttittallet, men i verden utenfor 

var de mer eller mindre helt ukjente. Bandets musikk var en veldig 

tidstypisk neo-progvariant med klare linjer tilbake til både sytti- 

og åttitallssymfo, og dette liveopptaket viser et band med masse 

ambisjoner og intens innlevelse. Men gud bedre, for en kjedelig 

greie! Det går minst femten på dusinet av denne slags neo-progrock, 

og kontra liktlydende band som Marillion, IQ og gammelt 

Genesis, blir dette mistrøstige saker. (Musea 2002) 

ARABESQUE 

the union 

Kompetent og melodisk progmetal med 

kvinnelig vokal. De klarer å tilføre musikken 

en viss friskhet til tross for at de drar 

igjennom alle de velkjente klisjeene. Riktignok 

våger de seg sjelden utover trygge 

veier, og har du hørt gjennom plata en gang 

har du i grunnen fått med deg alt som er verd å høre. (Lion Music 

2002) 

ASKA 

avenger 

Amerikansk progmetal som er akkurat like 

bra (eller like dårlig) som alle de andre lignende 

gruppene. Vi kan iallefall ikke høre 

at disse gutta gjør noe som helst overraskende 

eller annerledes. Avenger er en ganske 

høyttravende science-fiction-fortelling, 

uten at det gjør noe fra eller til. (SteelHeart Records 2002) 

BOB KATSIONIS 

turn of my century 

Vi liker egentlig ikke å være slemme, men 

dette klarer vi ikke å karaterisere som 

annet enn en hyperstressende keyboardog 

gitaronani med trommer på boks. Denne 

greske musikeren må kort karakteriseres 

som en tangentenes Michael Schumacher, 

hvor det viktigste virker å være å komme først til mål. At det kjøres 

ihjel noen lyttere underveis synes å være mindre viktig. Melodier? 

Aner ikke – alt går så fryktelig fort. Nyanser? Ikke narr oss til 

å le… (Lion Music 2002) 

NICOLA RANDONE 

morte di un amore 

Oppskriftsmessig italiensk neo-prog med 

noen inspirerte øyeblikk. Helhetsinntrykket 

dras ned av enkelte mislykkete forsøk 

på å gjøre musikken mer interessant - Et 

godt eksempel er et innslag av reagge som 

bare fungerte i teorien. Bruken av lydeffekter 

er nærmest patetisk, særlig på det 15 minutter lange tittelsporet. 

Dette sporet har imidlertid også innslag av heavy og symforock 

som funker utmerket. Ikke direkte dårlig, men for glatt for 

vår smak. (www.bft.it/www.mortediunamore.it) 


4FRONT 

radio waves goodbye 

Format CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2001 

Plateselskap Spec Records 

Katalognr 01001F-2 


orbløffende frisk, fyldig, 

fengende fusionprog fra F 4Front. Frapperende fingerarbeid 

foran fikse, fete, fleksible 

fundamenter. Fortreffelige fagfolk, 

feilfri framføring – forrykende fart 

fra første fjerdedel. Forsøksvis flokete 

fotarbeid forårsaker feberraske 

forskyvninger (15/4?), forøvrig 

flytende framdrift. Forresten, filharmoniske 

feler forekommer. 

Fuse flimrer fort forbi, fuzzgitarens 

feedback frambringer Fripp’ske 

finesser. Fortjenestefullt fordi 

4Front faktisk føles fullstendig fri 

for falske frierier. 

Fremdeles forvirret? Finn fram 

femtilappene fort før førsteopplaget 

forsvinner. 

D 

Sven Eriksen 

Spec Records 

P O Box 45, Whippany, NU 07981, USA 

www.jobergamini.com/specrecords 

DREADNAUGHT 

the american standard 

Format CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2001 

Plateselskap Red Fez Records 

Katalognr FEZ-005 



readnaught kommer fra New 

Hampshire og har to kritiker- 

roste album på samvittighe- 

ten. Trioen (gitar/bass/trommer + 

traktering av tangenter, sax, fiolin, 

vokal m.m.) definerer sin musikk 

som “progabilly”, hvilket i og for 

seg er en rimelig, om enn ikke altfor 

presis avtegning. Aller mest 

minner gruppen meg faktisk om et 

amerikansk Höyry-Kone, særlig 

grunnet forankringen i Krimsonpåvirkede, 

søkende lydlandskap 

med kraftige impulser fra nasjonal 

folketone, roots (bluegrass) og 

rock-farse (ala Phish anno Junta- 

LPen). Produksjonsmessig har Dreadnaughts 

sound også likheter 

med gitarbaserte postrock-artister 

som The Hosemobile og Don Caballero 

(ytterligere KC-disipler), men 

bandet skiller seg herfra gjennom 

en mer tilsiktet “progressiv” holdning 

(eksponert f.eks. i den 20 1/2 

min. lange suiten Deus Ex Machina). 

The American Standard er et 

forbløffende upretensiøst album; 

med enkle midler når trioen et 

resultat som på det beste er fargesprakende, 

uimotståelig melodiøst, 

lekent energisk og instrumentalt 

sett aldri mindre enn imponerende. 

Dreadnaught har gjort seg 

alvorlig bemerket i hjemlandet 

med denne tidløse CDen; gruppen 

fortjener en tilsvarende reaksjon i 

Europa. 

Red Fez Records 

FICCION 

sobre e abismo 

Format CD 

Nasjonalitet Venezuela 

Innspilt 1986/2000 

Utgitt 2002 




O 

Trond Sætre 

K, det vi har her en samling 

med opptak, hovedsaklig fra 

80-tallet, med en venezue- 

lansk prog-trio. Gjort tilgjengelig i 

Europa for første gang, så vidt jeg 

kan forstå, med denne CD’en fra 

Musea. Greit nok - en interessant 

raritet fra en litt eksotisk progband. 

Men hvilken interesse har 

den utover å være en kuriositet? 

Ikke så mye, dessverre. Hva vi har 

her er kompetent, men kjedelig 

prog-rock med innslag av jazz. Alt 

sammen låter veldig erketypisk 

70-talls; de musikalske virkemidlene 

er stjålet rett fra Camel, Yes 

og ELP, blant andre. Og nevnte jeg 

at de har lagt på en minuttlang 

trommesolo? Keyboardisten José 

Ignacio Lares prøver å briljere med 

instrumentering i Keith Emersons 

stil, men låter bare som en halvgod 

kopi av sistnevnte. Keyboard 

dominerer dessuten lydbildet litt 

for mye, og i det hele tatt er samspillet 

ikke særlig bra. Muligens 

kan dette skyldes produksjonen; 

Noe av det første som slår meg 

med Sobre el Abismo er nemlig den 

elendige lyden. De fleste sporene 

låter som de har blitt spilt av amatører 

hjemme i garasjen. Jeg trodde 

et etablert plateselskap som 

Musea stilte visse krav til teknisk 

kvalitet? 

Vokalisten synger på spansk 

(pluss i margen for å trykke tekstene 

både på spansk og engelsk), 

og han synger med en viss energi 

og innlevelse. Enkelte låter lykkes 

i å fenge lytteren, særlig den grandiose 

No Es Contigo. Et par andre 

låter reddes av sine jazzrock-innslag, 

for Ficcion er bedre på jazz 

enn prog. Men jevnt over er Sobre 

el Abismo bare for kjedelig. 

Musea Records 



GERMINALE 

ciela & terra 

Format CD 


Innspilt 2000 

Utgitt 2001 

Plateselskap Mellow 

Katalognr MMP 406 


G 


erminale hører blant de høyest 

ansette navn innen nyere 

italiensk rock, ikke minst på 

bakgrunn av andre-LPen ...e il suo 

respiro ancora agita le onde... 

(1996). Gruppen har ligget brakk 

en periode, men gjenoppstod for 

to år tilbake og utga altså Ciela & 

Terra i fjor. Og nettopp det er jeg 

ualminnelig glad for! Kort sagt er 

dette det nydeligste og mest lyriske 

albumet jeg har hørt siden Mark 

Hollis’ utgivelse for fem år tilbake. 

Ciela & Terra representerer et dykk 

ned i en drømmeverden av eksistensielle 

og emosjonelle spørsmålsstillinger, 

der enhver musikalsk 

bevegelse er prisgitt beretning 

og stemning. Strengt tatt 

dreier Germinale seg pr i dag mer 

om en slags sofistikert og delvis 

klassisk/jazzinfluert visepop enn 

noen egentlig “progrock”; sånn 

sett er det et totalt fornyet prosjekt 

vi er vitne til. I forlengelse 

av dette blir det også problematisk 

å skulle sammenstille gruppen 

med eldre italiensk tradisjon, da 

dette fullt og helt er en lyd for det 

ferske årtusen. Man tenker fremdeles 

på Stormy Six’ Franco Fabbri 

når Germinale-sjefen Marco Masoni 

synger, og temmelig vagt på navn 

som Apoteosi, FM Giannini og Zauber, 

men over det hele rager fornemmelsen 

av vitalitet og egenverdi. 

Elsker du ostentativ melankoli, 

vil du gå i staver over Ciela & Terra 

- et album som hadde fortjent å 

selge en million eksemplarer. 

Absolutt toppsjikt! 

Mellow Records 

Vila F.lli Asquasciati, 68, 18038 Sanremo, Italia 

www.mellowrecords.com 

INTERFERENCES SARDINES 

zucchini 

Format CD 

Nasjonalitet Canada 

Innspilt 2001 

Utgitt 2001 

Plateselskap Dame 

Katalognr AM095CD 


J 


eg hadde stort utbytte av Interférence 

Sardines’ debutalbum 

Mare Crisium, som kom for et 

par år tilbake. Derfor gledet det meg 

å notere en ny utgivelse herfra. 

Likevel ble jeg rett så forbauset da 

jeg fikk høre Zucchini; dette er virtuos 

stilfusjon av verdensklasse, 

med et idémangfold som er egnet til 

å forskrekke selv den mest erfarne 

proglytter. 

Generelt er platen mer drastisk 

eksperimentell enn den første, samtidig 

som gruppens lydbilde har blitt 

tyngre og mer “fiendtlig”. Rent 

umiddelbart minner IF meg faktisk 

om det mytebefengte sveitsiske RIObandet 

Debile Menthol (forløperen 

til L’Ensemble Raye og Nimal) - selv 

om IF opererer med en helt annen 

vri på komikk og artifakt - samt om 

Fred Friths tidlige soloskiver (tenk 

Speechless). Enkelt sagt er dette 

såkalt “kammerrock”, influert av alt 

fra moderne klassisk, storbandsjazz 

og diverse folk-avarter, til fransk 

varieté-kunst, pop og filmmusikk; 

det blir i utgangspunktet vanskelig 

å skulle gi en dekkende beskrivelse 

av denne høyst originale miksturen. 

Instrumentarsenalet ledes av fiolin 

og cello, understøttet av en hektisk 

rytmeseksjon og mer åpenbare fasiliteter 

som el-gitar, bass, tangenter 

osv. Det lille som finnes av vokal, 

fremføres heldigvis på dette 

Quebec-bandets morsmål. 

Himmel og hav! Neste gang noen 

uttaler seg om “nytenkning” ved å 

Side 22 Tarkus nr. 22

påpeke rumpediscojazz som krysser 

trompet og techno, kan du jo korrigere 

dem og vise til Interférence 

Sardines... 

Dame 

4580, avenue de Lorimier 

Montréal QC H2H 2B5, Canada 

www.actuellecd.com 

OLLIE HALSALL 

caves 

Format CD 


Innspilt 1979 

Utgitt 1999 

Plateselskap Market Square Records 

Katalognr MSMCD 103 


Sven Eriksen 

en britiske gitaristen Ollie 

Halsall skapte seg et navn Dgjennom 

gruppene Timebox 

og Patto, og var i tillegg en hyppig 

benyttet session-gitarist fram til 

sin død i 1992. Denne plata inneholder 

et utvalg demo-innspillinger 

han gjorde omkring 1979, og 

viser en musiker som ikke bare 

behersker gitar, men også keyboards, 

trommer, bass og sax. Komposisjonene 

er relativt enkle poplåter 

hvor Halsalls skarpe gitar 

ofte står i en viss kontrast til det 

mykere uttrykket låtene ellers gir. 

Noen hardere låter er det, Crazy 

When I Fall In Love og Airplane 

Food for eksempel, mens Come On 

Let’s Go, Back Against The Wall og 

Travelling Show er nesten McCartney-pop. 

Alt er hjemmelaget, lydkvalitet 

er nærmest et fremmedord, 

men det er en sjarmerende 

plate som viser Halsall som en 

overraskende bra låtskriver og en 

veldig allsidig musiker som ikke 

på noen måte lar dette bli “gitarmusikk”. 

En plate mest av historisk 

betydning, men med en kvalitet 

som overgår det meste av 

hjemmesnekrede demoer laget på 

den tiden. 

Market Square Records 

Market House, Market Square 

Winslow MK18 3AF, England 

www.marketsquarerecords.co.uk 

RAY WILSON 

live and acoustic 

Format CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap InsideOut 

Katalognr 6 93723 65162 0 


R 

Sven Eriksen 

ay Wilson. Noen som husker 

ham? Taper! Fikk sine 15 

minutters berømmelse med 

Genesis. Og det var det. Og så 

kommer han her med et soloalbum. 

Akustisk! Live!! Ser på coveret 

at han åpner med In The Air 

Tonight. Ho Ho. Hvor skal det 

ende? 

(Lang pause mens plata spilles) 

Det er noe snodig med denne plata 

– og med Ray Wilson. Han synger 

In The Air Tonight bedre enn Phil 

Collins. Han tolker Biko bedre enn 

Peter Gabriel. Han framfører Carpet 

Crawlers bedre enn Genesis. Jeg 

har faktisk aldri (og da mener jeg 

aldri) blitt så grepet av en plate 

framført av en mann med en akustisk 

gitar (og bittelittegrann hjelp) 

som av denne plata. Wilson har en 

gudbenådet stemme – ikke spesielt 

særpreget, men han synger 

med en enorm intensitet og fokus. 

Det er en framføring med 100% 

konsentrasjon hele veien. Lydmessig 

er det også en nytelse. 

Plata er et opptak fra en konsert i 

Edinburgh i 2001, og han har med 

seg sin bror Steve Wilson på gitar 

og sang og Amanda Lyon på sang 

og keyboards – men det er Ray 

Wilson som er hovedpersonen hele 

veien. 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli 

trollbundet av en a-capella versjon 

av Eagles’ Desperado, men det ble 

jeg. Og ellers er det en fin kombinasjon 

av egne låter og andres, 

Bruce Springsteens Born To Run, 

Dylans Forever Young, Genesis’ 

Mama pluss et lite utsnitt fra Supper’s 

Ready, samt et par fine kutt 

fra Calling all Stations. Vi får også 

hans hit med Stiltskin; Inside. 

Wilson var nok dessverre ikke rett 

mann til rett tid i Genesis, det er 

han derimot så det holder her. En 

praktfull plate! 

InsideOut Records 

Kolpingstrasse 9-11, 47533 Kleve, Tyskland 

www.insideout.de 

JETLAG 

delusione ottica 

Format CD 



Utgitt 2001 

Plateselskap Lizard/Pick Up 

Katalognr 5490192 


J 


et Lag har sikkert hentet navnet 

sitt fra PFMs sterkt fusionpåvir- 

kede LP fra 1977, men gruppens 

musikk har minimalt med nevnte 

storhet å gjøre. Snarere er dette rå og 

kraftig retroprog, riktignok med opplagte 

jazzhentydninger i harmonikken. 

Likevel; Jet Lag eier null av 

PFMs perfeksjonisme på utførings- og 

mikseplanet, samtidig som selve låtformelen 

er en annen. Poenget må 

være at Delusione Ottica tross sin ubehøvlede 

karakter er et kanonalbum! 

Det hele åpner med en rasende dialog 

mellom overstyrte gitarriff og fløyte, 

før vi kastes ut i den reneste virvelvind 

av energiske partier og mer eller 

mindre løsslupne melodier. King of 

Fools er albumets eneste kutt med 

engelsk tekst, for øvrig synges alt på 

italiensk. Den grimme gitarlyden og 

måten vokalen fyller ut musikken 

mer enn egentlig å ligge oppå den, 

minner litt om gamle undergrunnsband 

som Osage Tribe, Raccomandata 

Ricevuta Ritorno og Flea, men Jet Lag 

opererer også med krokete mønstre 

som ofte faktisk leder tanken hen på 

salige Area. Ikke minst gjelder dette 

15% på alle prog-titler (CD og vinyl) for Tarkus-abonnenter 

Adresse: Fredensborgveien 17, Oslo 

Telefon 22 11 13 13 

Åpningstider 12-18 (12-16) 



for det 16 1/2 minutt lange avslutningssporet 

Mare Nostrum, der gruppen 

virkelig overgår seg selv i dynamisk 

intensitet. En skarpt analog produksjon 

som især tjener Hammondorgelet 

og synthesizerne, gir platen et 

uimotståelig historisk sus. Oppsummering: 

ikke banebrytende eller spektakulært, 

dog heller ikke pretensiøst, 

da Jet Lag spiller med vidåpne kort. 

Kanskje ikke så progressivt heller, 

men “Prog” så det holder i lange 

baner... 

Lizard Records 

Via AIDO, 27, 31022 Preganziol TV/I , Italia 

JOZEF SKRZEK 

koncert kwietokrzyski 

Format CD 

Nasjonalitet Polen 

Innspilt 1983 

Utgitt 2002 

Plateselskap Wydawnictwo 21 

Katalognr 21.010 


Sven Eriksen 

en polske musikeren Jozef 

Skrzek er mest kjent fra grup- Dpa 

SBB og for sitt samarbeid 

med Czeslaw Niemen. Denne innspillingen 

er veldig annerledes enn det. 

1983 var et vanskelig år for Polen, 

organisasjonen Solidaritet var på 

frammarsj, store politiske omveltninger 

var i gjære, og mange polakker 

følte en stor utrygghet. Josef 

Skrzek holdt en del kirkekonserter i 

denne tiden – mange søkte til kirkene 

for trygghet – og denne plata 

inneholder en av disse konsertene, 

innspilt i Warszawa tidlig på året. 

Hovedinstrumentet er naturlig nok 

kirkens orgel, men Skrzek legger til 

både synthesizer og vokal i de seks 

egenkomponerte kuttene som utgjør 

plata. Det er musikk som i formen 

ikke går langt utover romantisk klassisk 

orgelmusikk – enklere enn Messiaen, 

mindre voldsomt enn Reger – 

men innslagene av synth og sang 

trekker musikken i en populærmusikalsk 

retning uten at det blir plagsomt 

mye “popmusikk for kirkeorgel” 

av det. Det er tidvis veldig emosjonell 

musikk, The Wheels of History 

Are Rolling On er bygget over en 

enkel pulserende synth-tone. Hang- 

Under er det nærmeste vi kommer et 

pop/rock format, en svært enkel 

melodi med Skrzeks uskolerte sang 

backet opp av orgelets voldsomme 

toneregister. Freedom, som avslutter 

plata, er salme-aktig; diskret mollstemt 

orgelbacking etterfølges av mer 

friform-aktig synth-toner. Det gamle 

og tradisjonelle avløses av en ny og 

forhåpentligvis mer optimistisk tid. 

Mot slutten smelter orgel- og synthtonene 

sammen og toner forsiktig ut. 

Ikke en plate for alle – heller ikke 

for alle anledninger, men et ærlig og 

oppriktig stykke musikk, og ganske 

sikkert en helt annen opplevelse der 

og da enn gjennom stereoanlegget 

hjemme i stua. 

Wydawnictwo 21 

P O Box 1, 05-118 Legionowo 6, Polen 

wyd21@poczta.fm 

LANDMARQ 

solitary witness 

Format CD 


Innspilt 1992 

Utgitt 2002 

Plateselskap Cyclops 

Katalognr CYCL 116 


T 

Sven Eriksen 

LANDMARQ 

infinity parade 

Format CD 


Innspilt 1993 

Utgitt 2002 


Katalognr CYCL 117 


Sven Eriksen 

o re-utgivelser med det som for 

ti år siden var et av Englands 

mest lovende neoprog-band, og 

debuten Solitary Witness har såvisst 

sine fine øyeblikk. 

Åpningslåta Killing Fields har bra driv 

og en fin gitarsolo midtveis. Foxing The 

Fox låner fra Genesis, men har allikevel 

rett så mye for seg. Terracotta 

Army er en av de bedre komposisjonene 

bandet skrev, og gir vokalist 

Damian Wilson sjanse til å vise hvorfor 

han til stadighet ble kåret til beste 

vokalist innenfor det engelske neoprogmiljøet. 

Den obligatoriske 7/8-låta 

har vi også her i form av den korte, 

kjappe instrumentalen Freefall. Tippi 

Hedren er en hyllest(?) til skuespilleren 

mest kjent fra to Hitchcock-filmer 

– blant annet Fuglene. I det hele tatt 

er tekstene (mange av dem skrevet av 

Clive Nolan) gjennomgående mer 

spennende enn musikken. Jeg gjør et 

unntak for den ti minutter lange Suite 

St. Helens hvor de virkelig har greid å 

komponere en interessant låt, dramatisk 

og kontrastfyllt, og med fine 

instrumentale prestasjoner. Til alt 

overmål har Cyclops lagt på en tidligere, 

kortere versjon som bonus-spor. 

Oppfølgeralbumet Infinity Parade, 

som for forvirringens skyld inneholder 

LÅTA Solitary Witness) er ikke 

like lett tilgjengelig, samt at det kan 

høres at bandet har fått et års ekstra 

samspillserfaring. Gaia’s Waltz har 

spennende både tekst og melodi, og 

er et av høydepunktene på plata. Ta’ 

Jiang som varer over 16 og et halvt 

minutt spenner over store kontraster 

gjennom sine fem deler, og er nok 

det største musikalske løftet på de 

to platene. Mektig og engasjerende 

er det en låt som tåler gjentagende 

spillinger uten å miste interessen. 

Tailspin viser en annen, roligere, nesten 

“chill-out” side av bandet, mens 

bonus-sporet Borrowed Mind med sitt 

enkle bass-riff, pop-aktige tilsnitt og 

forutsigbare framdrift, blir platas 

kanskje minst interessante kutt. 

Alt i alt er det to album som går 

langt på utsiden av den fantasiløse 

neoprogen som det produseres 

dusinvis av idag. 

En liten sak til slutt: Når man først 

fant det nødvendig å redesigne 

booklet'ene til disse to platene, var 

det nødvendig å gjøre det så til de 

grader smakløst? 

Cyclops 

33a Tolworth Park Road, Tolworth, 

Surrey KT6 7RL, England 

www.gft-cyclops.co.uk 

KRAKATOA 

togetherness 

Format CD 



Utgitt 2001 

Plateselskap Etherdrag 




orrige gang vi hørte fra Krakatoa 

var i forbindelse med debut- Falbumet 

Plan Ahead (anmeldt av 

Simen i Tarkus nr. 13). Siden da har 

gruppen forflyttet seg fra Philadel- 

phia til Brooklyn NY og inntatt reviret 

omkring avant-jazzscenen Knitting 

Factory (og kretsen til John 

Zorns Masada). Materialet har for 

øvrig lite med “tradisjonell” avantjazz 

å gjøre; dette er underfundig og 

livlig kammerprog av det umiskjennelig 

amerikanske/kanadiske slaget 

(Hamster Theatre, Interférence Sardines, 

Miriodor), m.a.o. seriøst arrangerte 

stykker hellende mot så vel 

Klezmermusikk og balkansk folketone 

som fusion, pop, vaudeville og 

“neo-klassisk” komposisjon. Låtene 

beveger seg ofte i meget intrikate 

figurer, samtidig som en spøkefull 

overtone demper de mest høytidelige 

pretensjonene i selve det kunstneriske 

språket. Den lekne stemningen, 

understøttet av uopphørlige 

brytninger i driv og harmonikk, gir 

Togetherness et cinematisk preg der 

musikken liksom taler uavhengig av 

en eventuell tekstbase - selv om her 

faktisk finnes sporadiske vokallinjer. 

Instrumentalt dominerer cello og 

fiolin i tveløp med umanipulerte klaver- 

og gitarlinjer, til tross for el-pianoet, 

orgelet, clavineten og den 

overstyrte bassen som videre opptar 

plass i lydgalleriet. Teknisk, konseptuelt 

og kompositorisk har Krakatoa 

definitivt tatt steget forbi debutskiven. 

Dessverre gjelder ikke dette 

produksjonssiden; Plan Ahead appellerte 

med en innestengt “kjellereffekt” 

som levnet materialet kraft og 

impulsivitet, mens Togetherness i 

sterkere grad tar mål av seg på å 

være et profesjonelt verk - noe som i 

grunnen er en smakssak; satt du pris 

på debutalbumet vil du garantert falle 

for denne utgivelsen også. 

Etherdrag Records 

360 Atlantic Ave. PMB 190 

Brooklyn, NY 11217, USA 

www.etherdrag.com 

MALIBRAN 

oltre l’ignoto 

Format CD 


Innspilt 2000 

Utgitt 2001 





alibran fikk et slags 

“gjennombrudd” i progkretser Mmed 

sin andre LP La Porte del 

Silenzio i 1993, og er sånn sett for 

veteraner å regne. Den gang arbeidet 

bandet med en melodiøs neoprogsound 

influert av bl.a. Jethro Tull og 

Marillion, og jeg må medgi at min 

egen interesse for gruppen var laber 


før jeg fikk ørene opp for fjorårets 

Oltre L’Ignoto. Hvor har utviklingen 

skjedd? Vel, materialet er sterkere 

og mer konsist anlagt, tekstene 

fremføres på morsmål (i kontrast til 

sangerens tidligere så enerverende 

engelskuttale) og bandets artistiske 

profil kommer jevnt over bedre til 

syne. Malibran er på mange måter et 

såkalt “retroneo”-prosjekt (Versus X, 

Discipline, Crucible, Flamborough 

Head), idet gruppens “progressive 

alibi” består i en klarere tilnærming 

til klassikerne på arrangement- og 

instrumentfeltet, hvilket distanserer 

dem fra strømlinjet neo. Og allerede 

etter åpningssporet Si Dirà di Me blir 

det åpenbart hvor vellykket forsøket 

har vært; assosiasjonene går til 

en tenkt krysning av Osanna (grunnet 

det VdGG-aktige sax- og fløytespillet) 

og Locanda Delle Fate 

(vemodig svermeri over hele melodilandskapet), 

dog oppdatert og med 

nok realistisk patos til å overbevise 

skeptikerne blant oss. Om Malibran 

mangler noe, må det være en viss 

egg i selve utleveringen; tidvis savnes 

et avbrekk fra det konstant 

“delikate” ved gruppens harmoniske 

konstruksjoner. Men i det hele er 

Oltre L’Ignoto en fin affære. 




MASCHERA DI CERA 

la maschera di cera 

Format CD 



Utgitt 2002 





eg har lite til overs for hemningsløs 

hype, slik vi opplevde Jmed 

La Torre dell’ Alchimista i 

2001. En sådan pågår for tiden 

rundt Milanobandet La Maschera di 

Cera, et av flere prosjekter i Finisterre-bassisten 

Fabio Zuffantis regi. 

La Maschera di Cera er et avgrenset 

konsept med to nivåer; lyrisk fortelles 

sagnet om “voksmasken”, 

uttrykksmessig søkes en fiktiv identitet 

fra det forgangne. Dette siste 

gjenspeiles særlig ved at albumet gir 

inntrykk av å være en “uoppdaget 

storhet” og således inndeles i det 

gamle LP-formatet med side a)/b) og 

datidens spilletid. Musikalsk består 

det i en særegen italiensk, symfonisk 

heavyprog man knytter til 

eldre navn som Museo Rosenbach, 

DeDe Lind, Capitolo 6 og Biglietto 

Per L’Inferno. Ikke minst førstnevntes 

klassiske Zarathustra fungerer 

som et tydelig ideal for Zuffanti og 

co, uten at LMdC på noe vis når den 

slags høyder. Besetningen hviler 

tungt på tangentarsenalet (tonnevis 

av Hammond, mini-moog og Mellotron) 

og vokalistens skurrende røst, 

og alle virkemidlene avsløres tidlig i 

det 19 1/2 minutt lange tittelkuttet 

som introduserer og fanger opp konseptet. 

Problemet blir imidlertid at 

triksene, ideene og lydene for lengst 

har vært traktert med større spenning, 

konsekvens og gjennomslag 

enn det LMdC kan håpe på, og 

spørsmålet blir følgelig: hva er hensikten 

med og budskapet bak dette? 

Uansett: godt spilt, tidvis underholdende 

erkeprog med uvanlig sterk 

retrofaktor. 




THE MUFFINS 

bandwidth 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap Cumeiform 


Spilletid - 

A 

Trond Gjellum 

t vi er inne i gjenforeningenes 

tidsalder, er det vel ingen tvil 

om. Uansett sjanger, kommer 

band som alle trodd var døde og 

begravet for lenge siden, sammen 

for å lage nye skiver. Ikke alle gjenforeninger 

er like vellykkede, og gir 

vel mer inntrykk av å være et forsøk 

på å melke mest mulig penger ut av 

fansen. The Muffins gjør så definitivt 

ikke dette! Bandwith tangerer 

aldri materialet som befinner seg på 

klassikere som Manna/Mirage, 185 

og Open City, men det oser likevel av 

spilleglede og oppfinnsomhet som 

det virkelig lukter inspirasjon av. 

For de av dere som ikke kjenner til 

bandets musikk fra før av, så har 

The Muffins et ben i den europeiske 

RIO-musikken, særlig inspirert av 

band som Henry Cow (mest med tanke 

på blåserarrangementene) og et 

ben som bytter på å stå i den mer 

Zappa-influerte avantgarderocken 

og den melodiske, jazzete tradisjonen 

til band som Happy the Man. 

Her og der popper det også opp 

noen grep som får deg til å tenke på 

Soft Machine. Men The Muffins har 

også mye egenart. Låtene kjennetegnes 

av ekstrem dynamikk, van- 

vittige instrumentalprestasjoner, 

morsomme melodiske og rytmiske 

krumspring, men de makter også å 

roe det hele ned i noen intenst 

vakre øyeblikk. 

Bandwith er et hyggelig gjensyn, 

men et par småting må få bemerkes. 

Det ene er at lydkvaliteten er utrolig 

undermåls til å være spilt inn i våre 

dager med all den (rimelige) teknologi 

som er tilgjengelig. Særlig trommene 

låter rart og “bøttete”, og miksen 

er veldig rotete og utydelig. For 

det andre blir det musikalsk sett litt 

vel likt etter hvert, og de klarer ikke 

å bryte ut av de formlene de skisserer 

i de tidligste låtene. Særlig kunne 

de variert arrangementene litt 

mer, nå blir det veldig mye blås som 

brukes på samme måten hele tiden. 

Men vi får tilskrive dette rust i systemet 

som jeg håper er polert bort 

til neste gang. For jeg håper det blir 

en neste gang, for band som The 

Muffins trengs virkelig som et korrektiv 

i en verden av halvdårlige 

progrockband. 



MD 20907-8427, USA 


MUVOVUM 

xox alekwrt 

Format CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2001 

Plateselskap Lunachord 




ersom du mot formodning 

skulle ha lyttet deg lei på Dultraavansert 

prog av typen 

Hardscore og Blast, hvorfor ikke prøve 

Muvovum? Dette er instrumentalmusikk 

av den makabert formalistiske 

sorten, uttrykksmessig et sted 

mellom Western Culture-æra Henry 

Cow og Rich Woodson’s Ellipsis 

(sjekk Tarkus nr. 14), prydet av en 

kalkulert holdning trolig avledet fra 

postrock-artister som Gastr del Sol 

og Main. Visstnok syslet Muvovum 

opprinnelig med frie improvisasjonsøvelser, 

og det blir nærliggende 

å tolke hele prosjektet som et slags 

studium i “formatisk desillusjon” 

(jfr. Alan Gowens pretensjoner om 

utvisking av skillet improvisert/ 

komponert), all den tid 40 minutter 

med mikro-detaljfokus endelig avløses 

av et 17:06 langt dykk ned i 

spontan kontemplasjon over tonegangene 

(stykket bærer faktisk tit- 

telen 17:06!). Hvordan lyder egentlig 

dette da? Vel, Xox alekwrt er på 

mange måter et outrert foretak; 

kvartetten pretenderer liksom ikke 

å være verken jazzorkester, samtidsensemble, 

rockgruppe eller progband 

- snarere later dette til å være 

et fullstendig løsrevet eksperiment, 

som om Muvovum i realiteten var en 

komposisjon i seg selv. Lydbildet 

veksler mellom avdempet og krystallklart 

samspill blottet for ethvert 

effektmakeri, og skarpe soniske 

utbrudd av fresende Vox-orgel og 

fuzzbass. Musikken er konstant tettpakket 

og med unntak av nevnte 

17:06 gjennomskrevet til det minste, 

med linjer til moderne komponister 

som Nancarrow og Berio. Anbefales 

særlig til fans av RIO-artister som 

Aksak Maboul og Hellebore, samt til 

folk med sans for franske Potemkine 

og det tidligste National Health. 

Lunachord Records 

NARANJA MECANICA 

1993-1995 

Format CD 

Nasjonalitet Cuba 


Utgitt 2001 

Plateselskap Luna Negra 

Katalognr CDLN-16 


C 


ubansk prog hører til det sjeldne. 

Før det meksikanske sel- 

skapet Luna Negra fra midten 

av 90-tallet begynte å gi ørsmå glimt 

inn i Havanas eksperimentelle rockmiljø, 

kjente man kun til gruppen 

Sintesis (kjent for semi-klassikeren 

En Busca de una Nueva Flor fra 

1978). Siden har både Musica 

d’Repuesto og Perfume de Mujer 

oppnådd et visst ry, førstnevnte 

med en digitalt lydende, instrumental 

avantprog influert av bl.a. Miriodor 

og senere tids Krimson, Perfume 

med tung avantfunkjazz i Deus Ex 

Machina-land. 

Naranja Mecanica består av medlemmer 

fra disse to og andre band. De 

spiller en svært gjennomarbeidet, 

virtuos og iherdig form for teknisk 

heavyprog som overlater null til fantasien 

og alt til sansene. Her er 

klare referanser til Gentle Giant, 

Stormy Six (L’Apprendista), PFM og 

især Jethro Tull ca. Songs From the 

Wood, men musikken er atskillig 

mer rastløs og hektisk enn disse 

artistenes. Samtidig er den imidlertid 

velskrevet og tidvis overras- 


kende melodiøst anlagt, tatt den 

korte avstanden mellom notene i 

betraktning; her er virkelig et utrolig 

driv mellom overstyrt gitar, tangenter 

og fløyte! 

Dersom NM hadde vært et britisk, 

amerikansk eller skandinavisk foretak 

med større teknologiske ressurser 

til rådighet, ville gruppen for 

lengst ligget øverst på den internasjonale 

proghimmel; dette er 

musikk som får navn av typen Änglagård 

til å virke rett underutviklede. 

Hvis en kan ignorere de litt primitive 

keyboardlydene, den kompakte 

produksjonen og det gyselige 

coveret, er NM noe for tilhengere av 

alle ovennevnte grupper. 

Luna Negra Records 

Apartado Postal 27, 

San Juan del Rio, QRO, México 

lunanegr@sjr.podernet.com.mx 

PARALLEL OR 90° 

more exotic ways to die 

Format CD m/multimedia 


Innspilt 2001 

Utgitt 2002 


Katalognr CYCL114 

Spilletid 47:52 (lyd-CD) 

Trond Sætre 

arallel Or 90 Degrees (heretter 

bare kalt Po90, en forkortelse P gruppa har foreslått selv) er et 

britisk band beslektet med Porcupine 

Tree og Radiohead, og akkurat 

som disse dyrker Po90 en mørk form 

for alternativ rock. Samtidig er platas 

konsept såpass absurd at det 

ikke er godt å si hvor alvorlig det 

“dystre” imaget er ment. Sangtitler 

som impaled on railing, embalmed in 

acid og the heavy metal guillotine 

approach antyder at More Exotic 

Ways To Die kan være spilt inn med 

et lite glimt i øyet. For ikke å snakke 

om en liten sak med det beskrivende 

navnet The one that sounds 

like Tangerine Dream. 

Musikken har noe av det samme 

blandingsforholdet av dyster, lavmælt 

tungrock med innslag av 

lysere, tradisjonell keyboard-basert 

progrock. Blandingen er dynamisk 

og virker helt naturlig i denne 

sammenhengen. Samtidig er musikken 

fengende nok til at du trygt 

kan anbefale Po90 til prog-ignorante 

venner (i alle fall de som liker 

Radiohead). 

Dette er forresten en multimedia-CD, 

så med på kjøpet får du de tidligere 

utgitte albumene Running Things og 

Enjoy Your Own Smell i mp3-format, 

en musikkvideo og mer bakgrunnsinformasjon 

om Po90 enn de fleste 

kan svelge - blant annet. Kjøperen 

blir med andre ord ikke snytt på 

vekta. Men selve albumet More Exotic 

Ways To Die anbefales også for 

sin egen del - som et velkomment 

bidrag til den progressive sub-sjangeren 

av moderne, tung art-rock. 

Cyclops 

33a Tolworth Park Road, Tolworth, 

Surrey KT6 7RL, England 

www.gft-cyclops.co.uk 

PATRICK FORGAS 

synchronicité 

Format CD 



Utgitt 2002 


Katalognr FGNG 4437.AR 


N 

Trond Sætre 

ok en instrumental keyboardist/komponist/produsent 

med fransk bakgrunn. Syn- 

chronicité er, skal vi tro pressemeldingen, 

“et konsept basert på filosofen 

Jean Moissets teorier om synkronitet” 

og “illustrerer forholdet 

mellom det individuelle bevissthet 

og kosmos”. Høres veldig new age ut 

men så enkelt er det ikke. Patrick 

Forgas, som er en veteran i bransjen, 

blander jazz og rock inn i det som i 

utgangspunket er et melodisk new 

age-landskap, og resultatet er både 

delikat og dynamisk. Høy og jevn 

kvalitet kjennetegner Synchronicité. 

Plata består av sju spor, men er 

framfor alt en enhet. Melodiene er i 

synkronitet. Forgas’ styrke er at han 

ikke prøver å eksperimentere for 

mye, men i stedet opererer innefor 

et lydbilde han behersker godt, og 

der skaper han mange og spennende 

stemninger. 

Poesi er det beste ordet for å beskrive 

Synchronicité. Den taler til 

følelsene, ikke til hodet. Først og 

fremst er den et bevis på det mange 

av oss nok har mistanke om, men 

kanskje ikke så ofte sier høyt: At 

vakker, melodiøs musikk ikke 

trenger å være kjedelig. 

Musea Records 



I korthet CINDERELLA SEARCH 

cinderella search 

Et delvis oppusset debutalbum fra en av de 

minst interessante japanske prog-gruppene. 

Det hjelper lite at de slenger innpå 

litt hillbilly-fele eller klassisk kammermusikk, 

de klarer på ett eller annet merkelig 

vis å få alt til å høres kjedelig ut (Fuefuki 

Tarkus nr. 22 Side 27 

2002) 

FRAGIL 

sorpresa del tiempo 

Live-album med orkester, innspilt i 1999 i 

Lima, Peru, som også er bandets hjemsted, 

foran et entusiastisk publikum som tydeligvis 

kan alle låtene deres - lett intetsigende 

låter influert av Camel, Yes og Genesis. 

Drøyt halvparten er hentet fra albumet Avenida 

Larco (se Tarkus nr. 12). Velmenende, men uengasjerende. 

(Musea 2002) 

JUMP 

on impulse 

Jump er et engelsk rockeband med bra 

trøkk og kompetente musikere - ikke i 

nærheten av progressiv rock, men liker du 

heftige gitar-riff blandet med country-ballader 

eller Dire Straits-musikk uten Mark 

Knopflers begredelig vokal, kan Jump være 

et attraktivt alternativ. Fint lydbilde, men veldig rett-fram musikk. 

Noen kaller det visst melodisk rock... (Cyclops 2001) 

LA TULIPE NOIRE 

faded leaves 

Forsiktig og lavmælt musikk med en vokalist 

som høres ut som Sally Oldfield. Enkle 

og forutsigbare komposisjoner, men et 

behagelig lydbilde fra denne greske gruppa 

som i hjemlandet går under navnet Mayre 

Toylipa. Det er pent, men blir noe ensformig 

i lengden, omtrent som Fruitcake på lavgir. (Musea 2002) 

MYSTERKAH 

fresq 

En fransk trio med masse lyd på bekostning 

av kontraster og nyanser - med litt 

japansk “sound” (Ars Nova f.eks). Nesten 

like slitsomt er det også, og når låtmaterialet 

er langt under pari, blir det strengt tatt 

ikke mye å ta tak i. En plate som det går 13 

av på dusinet og som er like fort glemt som den er spilt. (Cyclops 

2002) 

SPECIAL EXPERIMENT 

fortune memories 

Mer progmetal - men her har vi iallefall en 

gruppe som virkelig kan spille. Det går 

unna i voldsomt tempo, kan nærmest 

beskrives som en instrumental blanding av 

Metallica og UK hvis du kan forestille deg 

noe slikt. Det er variert og dynamisk, det er 

velspilt og energisk, og selv om de ikke akkurat oser originalitet, 

har de såpass mye for seg at vi våger en ørliten “anbefalt”. (Special 

Experiment u/år)

RESIDENTS 

petting zoo 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap Euro Ralph 

Katalognr LC 5483 


om en del av 30-årsjubileumet 

er The Residents ute med Sen 

ny antologi. Denne gangen 

er det snakk om en samling med 

gruppas mer lyttervennlige sanger. 

Derfor inneholder Petting Zoo kun 

korte låter; flere av dem “radio 

edit”-versjoner. Mange av dem er 

riktignok tatt fra konseptalbum, 

men kan stå på egne bein. Låtene 

blir for øvrig spilt i omvendt kronologisk 

rekkefølge (det nyeste 

først, og deretter nedover). Hovedvekten 

er lagt på de siste ti årene, 

noe som er lurt, fordi nye lyttere 

vil føle at de blir oppdatert. Dessuten 

vil de forstå at The Residents 

fortsatt er ei oppegående og høyst 

produktiv gruppe. 

Godt redigeringsarbeid, altså. Men 

lyttervennlig? Det er et relativt 

begrep når det gjelder The Residents. 

90-tallet er her representert 

med flere låter som kan gi uerfarne 

Residents-lyttere en myk start. 

Jeg anbefaler Betty’s Body, Hanging 

By His Hair, How To Get A Head, 

The Aging Musician, og Harry The 

Head som oppvarming. 80-og 70tallet 

er en annen sak. Smelly 

Tounges og God Song er ikke låter 

jeg ville dyttet på en ny Residentslytter. 

Kanskje grunnen til at plata 

åpner med de nyeste låtene er at 

disse jevnt over er mer iørefallende? 

Det grunnleggende spørsmålet er 

likevel om The Residents egentlig 

kan bli lyttervennlige. Musikken 

deres er mørk og kaotisk, tekstene 

er morbide og snakkes eller stønnes 

like ofte som de synges. De er 

og blir et band for spesielt interesserte. 

Petting Zoo er utvilsomt 

greiere å begynne med enn f. eks. 

Meet The Residents eller Eskimo. 

Men for å ha noe utbytte av Petting 

Zoo bør du være mottakelig for 

Residents i utgangspunktet. 

Euro Ralph Records 

Trond Sætre 

SIMON SAYS 

paradise square 

Format CD 

Nasjonalitet Sverige 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Galileo Records 

Katalognr GR007 


Sven Eriksen 

e med god hukommelse vil 

kanskje huske at Stefan DRenström 

ga ut en plate med 

bandet Simon Says i 1995. Plata, 

kalt Ceinwen, var en sprikende, 

men tidvis morsom affære med høy 

retro-effekt. 

Nå er han her igjen, og fremdeles 

høres musikken ut som den kunne 

vært hentet fra Selling England By 

The Pound mikset med en italiensk 

parallel til tidlig IQ. And By The 

Wake har Tony Banks’sk orgel og er 

en energisk låt, når den da ikke roer 

helt ned med kun akustisk gitar og 

Daniel Fäldts følsomme og ganske så 

besnærende stemme i grenselandet 

mellom Peter Gabriel og Brad Roberts 

(Crash Test Dummies). 

Tittelkuttet Paradise Square har det 

samme lydbildet, basspedaler og 

mellotron forsterker retroaspektet 

ytterligere. Striking Out A Single 

Note For Love er kjapp i rytmen innledningsvis, 

men også denne får det 

tunge, slepende “Genesis-på-sitttyngste” 

preget over seg, før den 

går videre over i valsetakt og forsvinner 

ut i noe lett ubeskrivelig. 

Fly In A Bottle er bare vakker og 

dramatisk (så mye lyd det er i 

pauker og mellotronkor), det er 

kanskje ikke bare tittelen som kan 

minne om Fly On A Windshield, og 

den korte Darkfall skaper kontrast 

med bruk av sitar og elektronisk 

perkusjon 

Platas lengste låt, White Glove, tar 

oss på ny tilbake til Genesis, den 

har klare likhetstrekk med Supper’s 

Ready. I det hele tatt er låtskrivingen 

gjennomgående inspirert 

og full av overskudd, noe som 

ikke minst bidrar til at denne plata 

blir så festlig lytting. Ganske 

originalt er innblandingen av sitar 

og indisk perkusjon. De blir liksom 

så voldsomme fremmedelementer 

midt oppi en ur-engelsk progrock. 

Jeg er derimot ikke så sikker på 

hvor vellykket det er. Nok om det. 

Avslutningen, Aftermath, er mektig 

og buldrende. Et stort syntetisk 

orkester forsterker det dramatiske, 

og innimellom hyler gitar- og basssoloer 

over kaskader av mellotron 

avbrutt av forsiktig piano og analoge 

synth-soloer. 

Hvis du ikke bryr deg om i hvilken 

grad musikken er progpolitisk korrekt, 

blåser i at det ikke er genuint 

progressivt og at det ikke presenterer 

noen som helst grad av 

nytenkning, ser gjennom fingrene 

med i at det låter som alskens 70talls 

progband og heller vurderer 

plata ut fra rene musikalske kvalitetskriterier 

- ja da er dette en god 

kandidat til årets plate. 

Ja, også er det et konseptalbum. 

Men det sier sier seg vel kanskje 

selv, såpass må man da kunne forvente. 

Galileo Records 

Alpenstrasse 22, 2540 Grenchen, Sveits 

www.galileo-records.com 

PRIAM 

diffraction 

Format CD 



Utgitt 2001 





F 


rankrike har grobunn for usedvanlig 

mange særpregede band 

innen progfusion-feltet, slike 

som Minimum Vital, Edhels, Eclat og 

Tiemko. Typisk for disse er en iskald 

eksperimentering med “kliniske” 

lydrammer og forskjellige harmoniske 

uttrykk, samt en utpreget perfeksjonistisk 

instrumentalisme. Priam 

er kvartetten til Chris Casagrande, 

som er innehaver av en 

doktorgrad i elektrisk gitarkunst. 

Gruppens sound bæres ellers frem 

av ulike digitale og analoge synther, 

bass, trommer og samplede effekttepper. 

Musikken peker klart mot 

de mest viderekomne Canterburybandene, 

ikke minst National 

Health, Bruford og Steve Hillage 

anno Fish Rising, men også mot den 

eksplosive kosmiske avantprogen til 

NeBeLNeST og tilmed italienske DFA. 

I det mest spennende hjørnet tenderer 

Priam mot såvel fri improvisasjon 

som krevende dissonanseteknikk 

[hakeslepp!], på sitt minst 

engasjerende faller bandet derimot 

ned i klinejazz-hengemyren. Saken 

er den at disse sistnevnte momentene 

så absolutt er i mindretall, og 

dersom Diffraction hadde vært 15 

minutter kortere ville den fått min 

betingelsesløse anbefaling. 

Musea Records 



SIMON STEENSLAND 

the phantom of the theatre 

Format CD 

Nasjonalitet Sverige 


Utgitt 2002 

Plateselskap Ult. Audio Entertainment 

Katalognr UAE disc 14 


S 


teenslands fjerde soloutgivelse 

er en samling musikkstykker 

fra diverse teateroppsetninger 

han har bidratt til de siste åtte 

årene. Ikke mindre enn 36 spor får 

vi her, fra 10-30 sekunder lange 

miniatyrer til mer omfattende låter i 

5-6 minutters formatet. 

De “innførte” kjenner denne mannen 

som en ringrev i det skandinaviske 

avantprog/nymusikk-miljøet. 

En multiinstrumentalist og komponist 

av seriøse dimensjoner, riktignok 

med en eiendommelig kunstnerisk 

agenda som fratar ham ethvert 

eventuelt bindeledd med institusjonene. 

Eller som han selv skriver på 

innercoveret: “Besides making 

records no one wants to listen to, I 

also compose and perform music for 

plays no one wants to watch.” Og 

noen minutter inn i CDen skjønner 

man i grunnen hvorfor: Steenslands 

kunst er så til-de-grader preget av 

bisarre og “schizofrene” tankesett, 

at tradisjonalister av ymse slag lett 

kan misforstå hans verk som et 

eneste gedigent selvironisk utrop. 

Men der ER forskjell på selvironi og 

galgenhumor, enn videre på 

kynisme og svart spøk; sannheten er 

at Steensland spiller på et ubeskrivelig 

bredt register av uttrykksvise 

virkemidler - tematisk, konseptuelt, 

tonalt og harmonisk, instrumentalistisk 

og stemningsmessig. Der han på 

sine to forrige album The Zombie 

Hunter (‘95) og Led Circus (‘99) boltret 

seg i “Zappazeuhl/anarkonoise”pretensjoner, 

er The Phantom... en 

forbløffende nyansert, montasjeaktig 

odyssé gjennom “alt annerledes”. 

Her er groteske påfunn som The Club 

(med opplagte hint til Residents’ 

Tunes of Two Cities), Kaspar’s Theme, 

The Giant Panda Reggae og Deaf God, 

side om side med hypnotisk vakre 

strofer som Nothing, Amnesia, Regn 

og den forstummende Hemlighets-

fullt, sistnevnte et sjeldent eksempel 

på tekstbasert musikk fra Steensland 

(glitrende sunget av Ellekari 

Larsson). Her er dessuten flere utilslørte 

hyllester til mannens helter 

Zaboitzeff, Denis og Marcoeur; 

musikk i det dunkle grenselandet 

mellom melankoli, sirkus og mørke. 

I likhet med sin landsmann Lach’n 

Jonsson og norske Lars Pedersen 

(When) er Steensland gåtefull. På 

den ene siden oser mannen enormt 

med kreativitet, på den andre mangler 

han totalt omdømme utover de 

smaleste kretsene. Synd og skam... 

Ultimate Audio Entertainment 

PO Box 45448, 104 30 Stockholm, Sverige 

www.itv.se/uae 

SHAUN GUERIN 

by the dark of light 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Clearlight Music 

Katalognr C8M-400 


Sven Eriksen 

pningen på denne plata 

minner meg om gruppa Eng- Ålands 

The Last Of The Jubblies, 

hvoretter den tar av nesten i jazzrock 

retning før vokalen kommer 

inn og roer det hele ned noe. Det er 

også litt Phil Collins/Peter Gabriel 

over plata (Guerins stemme ligner 

ikke så rent lite på Gabriels). Guerin 

spiller alle instrumentene selv, og er 

en usedvanlig dyktig utøver. Run To 

Fall har litt Emerson-tendenser over 

seg, en ganske tøff instrumental, 

mens She’s Sad kan minne litt om 

Genesis’ The Lamia. 

Platas siste låt, Crazy, er mer enn litt 

UK-aktig, den er bygget over In The 

Dead Of Night, og Guerin takler alle 

de komplekse, ultra-raske partiene 

med glans. By The Dark Of Light er 

en helt OK progrock-plate, ikke sensasjonell 

på noen måter, men Guerin 

er en smakfull musiker og låtskriver. 

Dog bærer plata litt for mye preg av 

de inspirasjonskilder som tydeligvis 

har ligget til grunn, Sing My Prayers, 

for eksempel ligner mye på Genesis’ 

Mama, et lydbilde som preger mye av 

plata, et ganske “mektig” lydbilde, 

men noe mer variasjon kunne ha 

vært av det gode. 

Clearlight Music 

2022 Cliff Drive, PMB#189, 

Santa Barbara, CA 93109, USA 

www.clearlight888music.com 

SINISTER STREET 

trust 

Format CD 

Nasjonalitet Nederland 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 




elspilt, velprodusert og velklingende 

neo-metal-prog. V Skulle man ønske seg noe fra 

denne gruppa måtte det være mer 

oppfinnsomhet i selve låtskrivinga. 

Det går i velkjente og forutsigbare 

akkordprogresjoner og lite melodiske 

melodier. På den annen side, er du 

mer opptatt av hvordan musikken 

låter enn hvordan den er komponert, 

er det gode sjanser for at du kan 

synes at dette er en fin plate. For det 

er ikke å komme utenom at det låter 

veldig bra, fin balanse mellom gitar og 

keyboards, ingen forsøk på teknisk 

“show-off”, tett, fint bass- og trommespill 

og en akseptabel vokalist. Men 

som sagt, selve låtmaterialet er altfor 

anonymt – veldig “konstruert” – og 

det er synd, for med dette supre lydbildet 

kunne det blitt en knallplate 

med litt mer minneverdig råmateriale. 

H 

Sven Eriksen 

Musea Records 



SOFT MACHINE 

backward 

Format CD 



Utgitt 2002 



Spilletid 

Trond Gjellum 

vordan eksakt Steve Feigenbaum 

klarer å få tak i alle de 

obskure Soft Machine utgi- 

velsene han har gitt ut i de senere 

år, er langt over min fatteevne. 

Backward er resultatet av et impone- 

rende restaureringsarbeid gjort på 

en rekke demoinnspillinger gjort i 

perioden 1968-70. Når man i tekstheftet 

får vite at en del av denne 

musikken er kun tilgjengelig på en 

acetatutgivelse (acetat er en syltynn 

og uhyre skjør vinylskive som ble 

laget i studio slik at man kunne ta 

den med seg hjem å lytte til), kan 

man ikke annet enn å gi seg ende 

over over alt det arbeidet som har 

vært gjort med denne utgivelsen.. 

Innspillingene fra 1969 er med kvartetten 

Hugh Hopper (bassgitar), 

Robert Wyatt (trommer, vokal), Mike 

Ratledge (orgel) og Elton Dean (saksofoner). 

Innspillingene fra 1970 er med 

denne kvartetten supplert av Mark 

Charig (trompet), Lyn Dobson (saksofoner) 

og Nick Evans (trombone). Rent 

musikalsk får du en konsertversjon 

og en demoversjone av klassikeren 

Moon in June, et par versjoner av 

Facelift, samt låtene Esther’s Nose Job 

og Hibou Anemone and Bear. Det hele 

er spilt på sedvanlig Soft Machine vis, 

med Wyatts karakteristiske trommespill, 

og Ratlegdes høyst spesielle 

orgellyd ofte i fokus. 

Hvor nødvendig denne skiva er for 

de fleste av oss, er usikkert. Jeg velger 

å se på den som en utgivelse 

som kan fylle ut samlingen for komplettistene. 

For nybegynnerne vil jeg 

råde deg til å løpe ut og kjøpe de 

fire første Soft Machine-skivene. 



MD 20907-8427, USA 


SPOCK’S BEARD 

snow 

Format 2CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap InsideOut/SPV 

Katalognr SPV 092-65152 DCD 


E 

Sven Eriksen 

t dobbelt konseptalbum hvor de 

forteller historien om personen 

Snow som har evnen til å hel- 

brede. Jeg skal ikke gjøre noe forsøk 

på å verken gjenfortelle eller tolke 

historien (tekstene er dessverre ikke 

trykket på vårt promo-eksemplar), så 

musikken får tale for seg. Og det gjør 

den svært så bra. Spock’s Beard har 

klart å frigjøre seg fra en del av de 

sperringene som jeg synes musikken 

deres har hatt. De har blitt ledigere i 

formen, mindre krampaktige i de 

noen ganger påtatt komplekse partiene. 

Neal Morses stemme er mindre 

anstrengt og Alan Morse har dempet 

endel av de etterhvert ganske slitsomme 

klisjeene som har preget 

gitarspillet hans i tiltagende grad. De 

musikalske kontrastene er større og 

låtene har er melodiøsitet og en 

friskhet over seg som de knapt har 

hatt siden The Light. 

Plata åpner meget forsiktig, et flott 

lite tema (som vi får høre igjen 

senere) introduserer fortellingen. 

Låtene henger fint sammen, konseptet 

utvikler seg naturlig, det 

veksler hyppig mellom rolige og 

kraftige partier, og plata er spekket 

med temaer og melodier som både 

fenger og fester seg. Utviklingen i 

fortellingen er med på å gi rom for 

større musikalsk variasjon. Welcome 

To NYC veksler mellom et nesten 

punk-aktig riff og jazz. Love Beyond 

Words er en vakker liten sak med 

piano og akustisk gitar i hovedrollen. 

Kontrasten til neste låt, The 

39th Street Blues blir stor når denne 

brått tordner inn. 

Det er ikke fritt for at tankene går 

til The Lamb Lies Down On Broadway 

når man lytter igjennom Snow. Likhetene 

er klart tilstede, men Spock’s 

Beard har – med et relativt likt konseptuelt 

utgangspunkt – så absolutt 

klart å skape en versjon for 2002. 

Mod slutten av CD1 kommer et av 

Snows absolutte høydepunkt, Open 

The Flood Gates, en meget velskrevet 

melodi hvor likheten med Genesis er 

påtakelig, som bygger seg elegant 

opp fra det pene og ufarlige til det 

mektige og dramatiske. 

På CD2 henter bandet opp igjen en 

del av temaene som ble introdusert i 

den første halvdelen. 4th Of July er 

Spock’s Beard på sitt beste - og også 

mest typiske. Reflection/Carie er en 

fin ballade som viser at de har hatt 

et høyere inspirasjonsnivå under 

selve komponeringen av dette albumet 

enn de har hatt på lenge. En 

liten dødperiode kommer midtveis i 

CD2, men mot slutten samler de trådene 

i en mektig avslutning, hvor 

de blant annet henter fram igjen 

åpningstemaet. De avslutter med en 

reprise av slutten på CD1, hvor de 

nesten høres ut som en prog-utgave 

av CSN&Y. Herlig! 

Å lage et dobbelt konseptalbum kan 

lett bli et musikalsk (og karrieremessig) 

harakiri, og med en spilletid 

på 115 minutter er det ikke til å 

unngå at det blir en og annen transportetappe. 

Men de er gledelig få, 

og alt i alt vil jeg konkludere med at 

Spock’s Beard med Snow har laget 

sitt mest solide og mest inspirerte 

album så langt i karrieren. 

Snow kommer også i en 3CD-utgave i 

begrenset opplag hvor den tredje 

CDen inneholder ekstra låter, akustiske 

versjoner og flere coverlåter. Vi 

har dessverre ikke hørt denne versjonen 

av plata. 

InsideOut Records 

Kolpingstrasse 9-11, 47533 Kleve, Tyskland 

www.insideout.de 


VERSUS X 

live at the spirit 

Format CD 

Nasjonalitet Tyskland 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 




I 

Sven Eriksen 

nnspilt i Belgia i fjor høst av et 

av Tysklands aller mest spen- 

nende progband. Tre plater har 

de bak seg, og vi får smakebiter 

fra alle, men mest fra andrealbumet, 

Disturbance, fra 1997. De 

beveger seg ikke særlig langt fra 

originalene, men det gjør egentlig 

ikke så mye, dette er gjennomkomponert 

materiale, veldig kompakt, 

og strengt tatt komposisjoner 

som ikke gir særlig spillerom 

for improvisasjon. Odde mollbaserte 

akkordprogresjoner med 

påfølgende uforutsigbare melodilinjer 

og mye polyrytmikk er stikkord 

for bandet. 

Åpningskuttet Curtain Call parer 

John Tout-aktig pianospill med 

Genesis’ Robbery Assault And Battery, 

med noe Peter Hammill-aktig 

spøkende i kulissene. De fortsetter 

med Strange Attractor fra det 

seneste albumet, The Turbulent 

Zone, en energisk, kontrastrik og 

fascinerende komposisjon, som i 

denne live-versjonen får om mulig 

enda mer trøkk og drama enn studioversjonen. 

To Go Free fra debutalbumet er nok 

tross alt det mest “tradisjonelle” 

progrock-stykket, litt løsere i formen 

enn de øvrige. De hadde ennå 

ikke rukket å innarbeide de mest 

særpregede elementene i musikken, 

og de skjeler nok mer til Van 

Der Graaf Generator her. Mellompartiet 

miner meg om noe tidlig 

Gentle Giant. Med sine 10 minutter 

er det konsertens korteste kutt, 

men vi rekker allikevel utrolig 

mange skiftninger og variasjoner. 

Konserten avsluttes med The Mirror 

of Division fra andrealbumet, et 

komplekst og mangfoldig verk som 

framføres prikkfritt. Lyden på plata 

er helt studio-perfekt – og det 

blir nesten et lite ankepunkt – fordi 

den gir ikke inntrykk av å være 

noen liveplate i det hele tatt, snarere 

en “best of”-samling. På den 

andre siden – en mer perfekt 

introduksjon til Versus X kan du 

ikke få, og har du ennå ikke stiftet 

bekjentskap med denne van- 

vittige dyktige og kreative gjengen, 

nøl ikke lenger. Jeg kan vanskelig 

tenke meg noe annet band 

som klarer å pakke så store musikalske 

utfordringer inn på en 

time. Kan ikke anbefales nok! 

Musea Records 



SLEEPY TIME GORILLA 

grand opening and closing 

Format CD 



Utgitt 2001 

Plateselskap Seeland 



S 


leepy Time Gorilla Museums 

debutalbum var utvilsomt 

fjorårets mest oppsiktsvek- 

kende “progressive” utgivelse i 

USA. Sekstetten ledes av 

pianist/trommeslager David Shamrock, 

med utdanning fra det prestisjetunge 

LA Music Conservatory. 

STGM sysler med en teatralsk og 

uhyre personlig fortolkning av ulike 

ekstreme rockvarianter, deriblant 

grindcore, RIO, industriell 

lyd og performance-art. Hele konseptet 

har et tilnærmet ekspresjonistisk 

preg og både lyder og synes 

ytterst gjennomført; fra den musikalske 

strategi, komposisjon og 

produksjon, til et av de absolutt 

mest ekstravagante CD-omslagene 

jeg har sett - dette syder av akademisk 

kunst. Materialet veksler 

mellom det avmålte og det skjærende 

hysteriske, mellom det voldelig 

utagerende og det introverte; 

her er glimt av Art Bears og Thinking 

Plague, av Henry Rollins og 

Bad Brains (STGM stammer delvis 

fra de samme strøkene rundt Bay 

Area i SanFran), og av den sadomasochistiske 

“fabrikkrocken” 

Michael Gira & Swans bedrev midt 

på 80-tallet. Grand Opening and 

Closing har ytterst få konvensjoner 

å spore, det blir således aldri fullkomment 

RIO, metal etc.; musikken 

er tidvis innviklet og krevende, 

med diffuse teksturer (The 

Stain), andre ganger kretses det 

rundt kammer-aktige temabygninger 

(Ambugation, The Miniature), 

enn videre mot en forunderlig 

vri på rock’n roll (1997). Ensemblets 

arbeidsprosess er også noe 

for seg selv, der enkeltmedlemmer 

skriver frittstående ekstrakter som 

samles, utvelges og kombineres 

etter møysommelig diskuterte for- 

skrifter. Skal en utsette noe på 

Grand Opening and Closing, må det 

bli de svært tendensiøse ledetrådene 

som ligger under konseptet; 

STGM tar mål av seg på å sjokkere, 

noe som ikke alltid får en langtvirkende 

effekt og iblant står i fare 

for å amputere den rent musikalske 

opplevelsen. Heldigvis er jeg 

ennå ikke ferdig med de første 

rystningene! 

Seeland Records 

PO Box 7218, Olympia, WA 98507-7218, USA 

THORK 

urdoxa 

Format CD 



Utgitt 2000 

Plateselskap NIL Records 




D 


enne ambisiøse franske kvintetten 

(gitar/vokal, Ham- 

mond/piano/synther, bass, 

slagverk, fiolin) arbeider med en 

overmåte teatralsk og dramatisk 

sound, litt som om fortidens ikoner 

Atoll, Pulsar og Mona Lisa skulle slå 

seg sammen for å “hevne” 70-tallet. 

I motsetning til disse gruppene oppfattes 

Thork som innadvendte og 

pessimistiske i sin utfoldelse, ofte 

med en mørk og drømmende aura 

over låtmaterialet. Primært taler vi 

her om meget lange, symfoniske 

epos med innslag av alt fra gothrock 

og Bretagne’sk folkemusikk til elektroniske 

lydbølger og den karakteristiske 

franske, kjølige fusion-avarten. 

Mosaikken henger ikke alltid 

ihop, men reddes som regel av prektige 

melodilinjer og bra spilling. Et 

ankepunkt er dog gitaristens “frosne” 

fuzzeffekt, som i mine ører blir 

noe malplassert i et ellers lavmælt 

og romslig audielt univers. Dette 

ødelegger likevel ikke det overveiende 

positive helhetsinntrykket 

av Urdoxa, og selv om CDen aldri når 

høydene til f.eks. landsmennene 

Halloween, innehar den så absolutt 

et visst skjær av storhet. Og hvilket 

omslag! 

NIL Records 

10 av du G. de Gaulle 

74940 Annecy le Vieux, Frankrike 

www.chez.com/thork 

UNIVERS ZERO 

rhytmix 

Format CD 

Nasjonalitet Belgia 

Innspilt 2001 

Utgitt 2002 




Trond Gjellum 

elv om en ny utgivelse med 

Univers Zero ikke lenger påkal- Sler 

like mye entusiasme som 

før, er det likevel alltid interessant å 

se hva trommeslager og bandleder 

Daniel Denis og co. gjør denne gangen. 

Selv om det skal godt la seg gjøre 

å toppe album som Ceux du Dehors 

og Heresie, imøtesees i alle fall alltid 

en Univers Zeroutgivelse med en viss 

spenning. Univers Zero har i løpet av 

sin karriere vært innom en rekke 

forskjellige sammensetninger av 

besetninger, men på Rhytmix kommer 

de opp med den hittil mest originale 

besetningen. Michel Berckmans 

er fortsatt med på fagott, obo 

og engelsk horn, om enn ikke like 

framtredende som før, men i tillegg 

er det med folk på akustisk gitar, 

fløyte, melodisk perkusjon og trompet. 

Med et så varierende instrumentartium 

burde mulighetene være 

åpne en rekke nye muligheter. Men 

skal jeg være helt ærlig, synes jeg 

ikke Denis (som har komponert alt 

materialet) har innfridd disse forventningene. 

Det er ikke sånn å forstå 

at dette er dårlig, men det blir 

for sjeldent mellom høydepunktene. 

Bl. a. uteblir den voldsomme dynamikken 

som bandet har hatt som 

kjennetegn ved musikken sin, i en 

altfor stor grad på denne skiva. 

Men det er på ingen måte bare sorgen 

heller. Daniel Denis har helt 

klart latt seg påvirke av Art Zoyd, 

som han også er trommeslager i. Klarest 

kommer dette fram mot slutten 

av skiva, der bandet høres ut som et 

litt tyngre Art Zoyd, med tøft trøkk 

og trompetklanger som bringer tankene 

hen til Art Zoyd anno 1980. 

Rytmisk og melodisk kontrasterende 

blokker settes opp mot hverandre 

og pisker låta fremover mot et 

enormt klimaks. På platas nest siste 

kutt, The Fly-toxmen’s Land (kul tittel) 

taes denne tråden opp igjen, 

men låta åpnes og avsluttes med en 

trommesolo over et medrivende 

bassriff. Selve låta består av elementer 

som kommer inn og ut over dette 

bassriffet og variasjoner av dette. En 

spennende detalj er det polyrytmiske 

klokkespillet som kommer inn i 

ny og ne og bryter opp den bastante

assrytmen. Det hele avsluttes så 

med et epikk parti som minner litt 

om Heatwave-perioden. I det hele 

tatt en spennende og original låt. 

Hadde bandet kunne gjort litt mer 

av dette, hadde Rhytmix fått en 

himmel full av stjerner i boka mi. 

For å oppsummere det hele, så er 

ikke dette akkurat et revolusjonerende 

album, og det hele kan til tider 

føles retningsløst. Men på sitt beste, 

viser Denis og hans medsammensvorne 

virkelig hvor skapet skal stå. 



MD 20907-8427, USA 


WURTEMBERG 

rock fantasia opus 9 

Format CD 


Innspilt 1980 

Utgitt 2002 




D 

Sven Eriksen 

et har vært langt mellom godbitene 

i Museas nyutgivelser de 

siste par årene, men her har de 

funnet fram en rett så interessant 

innspilling fra 1980. Klassisk inspirert 

kammer-rock - eller kanskje mer 

enn klassisk INSPIRERT. Wurtemberg 

er nesten et lite kammerorkester i 

seg selv, med sin nesten fullstendige 

akustiske besetning dominert av piano, 

fløyter og gamle instrumenter 

som psalter, lyre og dulcimer. Komposisjonene 

deres henter mye fra 

middelaldermusikk, men vi kan også 

høre spor av europeisk folkelig 

musikk. Bandets komponist og 

hovedmusiker, Alain Carbonare, er 

klassisk utdannet og var i tillegg en 

instrumentmaker som så Wurtemberg 

som et verktøy for å få presentert 

sine kreasjoner. 

Med orgel, el-gitar, bass og to trommeslagere 

i tillegg til de mange akustiske 

instrumentene er musikken 

kontrastrik, dog aldri utenfor “kammer”-formatet. 

Vi kan spore slektskap 

til f.eks Malicorne, og paralleller 

til Gryphons tidligste plater, men her 

er også tydelige inspirasjoner fra tradisjonell 

progressiv rock (pianospillet 

på Rockopus 1 er omtrent identisk 

med pianoet på låta The Lamb Lies 

Down On Broadway. 

Carbonare er en dyktig komponist 

som evner å smelte sammen middelalder-, 

folk- og progressiv musikk på 

en både naturlig og interessant måte. 

En anbefalt plate for elskere av klassisk 

musikk i prog-format – eller vice 

versa. 

Som bonus har Musea lagt på to innspillinger 

som Alain Carbonare gjorde 

seks år etter de øvrige, to arrangementer 

av J S Bachs Jesu Joy Of 

Man’s Desiring og sistesatsen fra 

Beethovens 9. symfoni 

Musea Records 



XII ALFONSO 

claude monet vol. 1 

Format CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2002 



Spilletid 64:22 

Sven Eriksen 

ette franske bandet har flere 

plater bak seg og har blitt Dkarekterisert 

som en neddempet 

versjon av Camel. Denne gangen 

har de gjort det litt annerledes. Med 

utgangspunkt i den kjente franske 

maleren har de tatt for seg et utvalg 

av hans malerier i årene 1883-89 og 

laget en plate som forener en sent 

1800-talls fransk musikktradisjon 

med våre dagers symfonisk rock. 

Alle låtene har hentet titlene fra 

Monets malerier, og her er mye 

musette-trekkspill blandet med et 

stillferdig jazzrock-uttrykk, samt litt 

“liksom-impresjonistisk” pianospill. 

Alt finpolert og perfeksjonert både 

spille- og lydmessig. 

Konseptet er interessant nok – 

bevares – og burde være et fint 

utgangspunkt for å lage grensesprengende 

og engasjerende 

musikk. Nå har det dessverre ikke 

blitt slik - iallefall ikke i mine ører, 

og det skyldes i første rekke at det 

ikke finnes minneverdige temaer 

eller melodier på plata. Jeg har lyttet 

igjennom denne et utall ganger, 

men fremdeles er det ikke en eneste 

melodisnutt jeg klarer å huske 

etter gjennomspilling. Egentlig er 

det en bedrift å lage så mye musikk 

– og klare å lage absolutt alt fullstendig 

anonymt. Nå har ikke 

minneverdige melodier vært gruppas 

sterkeste side tidligere heller, 

men her overgår de seg selv. 

Selve CD-utgivelsen er også en 

påkostet sak. En 52-siders booklet 

med ni av Monets malerier, flere 

I korthet DIVERSION BLUE 

pleasureville 

Diversion Blue er et pop/rock band fra 

Tromsø. Musikken karakteriserer de som 

“varierende fra myke poplåter til drivende 

rock”. Pleasureville er gruppas andre album. 

Stilmessig slekter de tydelig på band som 

Radiohead, Muse og Motorpsycho, ispedd 

visse pop-elementer. Lydbildet er fyldig og gitarbasert, og krydres 

flittig med orgel/mellotron-lyder, samt saksofon. Et pluss for sistnevnte 

som gjør lydbildet litt mer interessant, selv om de progressive 

nyanser er sparsommelige på dette albumet. Det hele fremstår 

proft, til dels litt rufsete, men med litt for stor grad av pregløshet 

og vilje til å ligne sine forbilder. (Yellow Snow Records 2002) 

ENCHANT 

blink of an eye 

Etter fem album og turneer med Dream Theater, 

Spock’s Beard og Marillion er amerikanske 

Enchant tilbake. Stilen er fremdeles 

særpreget rock av det tyngre slaget, med 

visse progressive undertoner. Det kan virke 

som om Enchant delvis har latt seg influere 

av Spock’s Beard på dette albumet. Her finner vi mange fengende 

melodier, pakket inn i en positiv atmosfære og et lydbilde med 

brukbar tyngde. Profesjonelt utført, men jeg kunne savne litt mer 

dynamikk og bredde. Det hele låter rimelig amerikansk. La oss 

håpe de aldri vil bli noen proggens Creed. (InsideOut 2002) 

FLAMBOROUGH HEAD 

one for the crow 

Blant de mer profilerte gruppene på 

Cyclops-labelen finner vi nederlandske 

Flamborough Head som er tilbake med sitt 

tredje album. Siden sist har de rekruttert en 

kvinnelig vokalist og fløytist i Margriet 

Boomsma, som også står bak tekstene på 

albumet. Musikalsk opererer de innenfor et melodiøst symfo/neoterreng 

med vekt på sterke melodier. Visse innslag av keltiske folketoner 

og akustiske partier har kommet mer i fokus denne gangen. 

Albumet har en vellykket balanse mellom vokale partier og velklingende 

instrumentalpassasjer, og plata blir aldri kjedelig. Stemningsmessig 

slekter de på band som Genesis, Camel og Pink Floyd. 

Et absolutt oppløftende bidrag til neoprog-sjangeren. (Cyclops 2002) 

FRANCOIS RIBAC 

another way 

Et 15-minutters utdrag fra en “pop-opera”, 

musikk laget litt i Pet Sounds’ ånd, med 

nesten utelukkende akustiske instrumenter 

og med en vag 60-talls-atmosfære over 

seg. Litt for lite drama til å være opera, litt 

for lite fengende til å være god pop, men 

endel småartige orkesterarrangementer trekker opp helhetsinntrykket. 

(Gazul 2002) 

TRESPASS 

in haze of time 

Bak navnet Trespass skjuler det seg en trio fra 

Israel. Gruppa ledes an av keyboardfenomenet 

Gil Stein, som også trakterer blokkfløyte og 

gitar på denne plata. Det er ganske imponerende 

saker denne gjengen står for. Stilmessig 

kan de minne om band som UK, Emerson, 

Lake & Palmer og Yes, uten at de fremstår som pinlig kopier av noen av 

disse. Trespass serverer en spenstig progressiv rock som er rik på innfall, 

halsbrekkende keyboardspill og vanvittig jazzete rytmefølelse. 

Låtene er dyktig arrangert og det blir aldri kjedelig liring ut av det hele. 

Til det virker komposisjonene for gjennomkomponerte. Vokalharmoniene 

er også avanserte. Mye klassiske influenser å spore og samtlige 

musikere virker meget rutinerte. Burde falle i smak hos alle som setter 

pris på heftig, drivende keyboard/orgel-dominert prog. (Musea 2002) 


fotografier, tekster og en lang dagbok-lignende 

tekst. Jeg vil best 

karakterisere denne plata som å 

skyte spurv med kanoner – og enda 

er det bare første del i en trilogi... 

Musea Records 



RESIDENTS 

demons dance alone 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap Ralph 

Katalognr RA 13 


I 

Trond Sætre 

ngen vet ikke hvem de er, men 

noen lager fortsatt musikk 

under deres bandnavn. Roc- 

kens kanskje mest spesielle fenomen, 

The Residents, er tilbake 

med sitt første studioalbum på fire 

år. Demons Dance Alone skal visstnok 

være inspirert delvis av hendelsene 

den 11. September, selv 

om det ikke er overtydelig. Plata 

består snarere av generelle tristesser. 

Tematisk er den i tre deler: 

Loss, Denial og Three Metaphors. 

Tekstene er underlige og dystre, 

illustrasjonene til tekstheftet er 

ekle og marerittaktige. Trass i dette 

er ikke Demons Dance Alone 

spesielt deprimerende. Den er 

mørk, men det er ikke nødvendigvis 

det samme. Plata byr på et 

utall stemninger og flere av låtene 

er ganske “upbeat” selv om tekstene 

gjerne er ubehagelige. 

The Residents’ musikkstil er ikke 

så enkel å definere (og det skal 

den heller ikke være), men denne 

plata kan best beskrives som lett 

surrealistisk rock dominert av keyboards 

og framført på en tidvis 

minimalistisk måte. Selv det tilgjort 

svulstige tittelsporet, (som er 

påfallende likt Pet Shop Boys’ It’s 

A Sin, enten det er tilfeldig eller 

ei) er grunnleggende enkelt i sitt 

arrangement. Kvaliteten spriker 

litt, men høydepunktene er 

mange; Jeg vil framheve Mr. Wonderful, 

The Weatherman, Thundering 

Skies, Betty’s Body, My Brother 

Paul og The Beekeeper’s Daughter. 

Apropos det så fins det uvanlig 

mange fengende låter på Demons 

Dance Alone, noe som gjør den til 

ei ypperlig plate å begynne med 

for nye lyttere. 

I sitt 30. år er The Residents stadig 

like inspirerte. Demons Dance Alone 

er hjertelig anbefalt til alle med 

et åpent sinn. 

Euro Ralph GmbH 

1P O Box 304221, 20325 Hamburg, Tyskland 

www.residents.com 

KEVIN AYERS 

still life with guitar 

turn the lights down 

Format CD 


Innspilt 1990-91/1995 

Utgitt 2002/2002 

Plateselskap Market Square Records 

Katalognr MSMCD 112/MSMCD 105 

Spilletid 43:50/68:31 

A 

Sven Eriksen 

yers er kjent for de aller fleste 

som et av de originale 

medlemmene i Soft Machine. 

Etter han ga seg før gruppas andre 

album har han staket ut en noe 

ennerledes kurs enn de øvrige medlemmene. 

Denne innspillingen fra 

1991 har han gjort sammen med tre 

ex-medlemmer av gruppa Fairground 

Attraction pluss andre notabiliteter 

som B J Cole, Ollie Halsall, 

Mike Oldfield og Anthony Moore. 

Ayers låter som en miks av Lou 

Reed, Bob Dylan og Leonard Cohen, 

og du må nok ta av deg de progressive 

øreklokkene for å like dette. 

Men kan du like et knippe enkle, 

men rimelig sofistikerte låter i grenseland 

“singer-songwriter”, blues og 

ompa-pop, så velbekomme. 

På live-skiva Turn The Lights Down 

hvor han spiller sammen med gruppa 

The Wizards Of Twiddly får vi mer 

av det samme, dog med noe mer 

trøkk. Vi merker oss dessuten at 

han gjør en versjon av Why Are We 

Sleeping som er fra den aller første 

Soft Machine-plata. 

Market Square 

PO Box 2464, Denton, TX 76202 USA 

www.marketsquarerecords.co.uk 

I korthet URIAH HEEP 

the magician’s birthday party 

7. desember 2001 var det duket for storslagen 

bursdagsfeiring for Uriah Heep og deres 

fans på The Shepherds Bush Empire i London. 

Utgivelsen er gjort i annledning 30årsmarkeringen 

for The Magicians Birthday 

fra 1972. Konserten slippes på både CD og 

DVD i regi av selskapet Classic Rock. Foruten dagens besetning av 

Uriah Heep med Mick Box (gitar) i spissen dukker det også opp 

enkelte gamle travere fra bandets historie som Ken Hensley og 

John Lawton. Mest overraskende gjesteinnslag denne kvelden er 

uten tvil Thijs Van Leer (Focus) som bidrar med noen inspirerte 

fløytesoloer og ikke minst sin umiskjennelige jodling. Vi får servert 

kompetente utgaver av obligatoriske klassikere som July Morning, 

Sunrise og Return To Fantasy, selv om enkelte paradenumre savnes 

som f.eks. Gipsy. Innspillingen er ellers preget av mye spilleglede, 

og til tross for litt unødig gitaronani visse steder er dette et helt 

greit og tidvis underholdende livedokument. Mest for fansen. 

(Classic Rock Legends 2002) 

KEN HENSLEY/JOHN WETTON 

more than conquerors 

Jeg vet ikke om det var tilfeldig, men allerede 

dagen etter ovennevnte innspilling foregikk 

det nok et Uriah Heep-relatert evennement. 

8. desember på Forum Theatre i London 

stod nemlig herrene Ken Hensley og 

John Wetton sammen på scenen - for første 

gang siden Uriah Heep-dagene. Wetton var som kjent med i Heep en 

kort periode etter at King Crimson ble lagt på hylla i 1974. Også denne 

konserten slippes på CD og DVD av Classic Rock. Innholdsmessig 

er det kun fokus på Ken Hensleys låtmateriale, og Wetton er tydeligvis 

degradert til bassist, gitarist og korgutt, uten at man legger spesielt 

merke til hans tilstedeværelse. Det hele fungerer sånn passelig. 

Litt rust i stemmebåndene og litt anstrengt fremføring må ta mye av 

skylden for det. Hensley sliter tydelig med å få med seg publikum. 

Selv på Lady In Black som er en av tidenes råeste allsang-låter holder 

han på i det uendelige i et tvilsomt forsøk på å engasjere publikum. 

Det eneste som til en viss grad redder skiva er komposisjonene. Her 

finner vi kutt som July Morning, Return To Fantasy og The Wizard. 

Kun for de mest ekstreme samlere. (Classic Rock Legends 2002) 

THRESHOLD 

critical mass 

Gamle travere innen prog-metal er denne britiske 

gjengen. Sammenlignet med f.eks. Dream 

Theater har Threshold bestandig vært mer 

fokusert på riff og sterke melodier, i større 

grad enn halsbrekkende soli og talløse tema, 

takt og tonevariasjoner. Critical Mass følger 

opp denne tradisjonen og det har blitt en vellykket prog-metal utgivelse 

med mye tyngde og atmosfære. Samtidig er de ikke redde for å 

være varierte og plata har også sine lyriske stunder. Kan anbefales til 

de som mener at Dream Theater blir i snilleste laget, og de som savner 

moll-akkorder hos nevne band. (InsideOut 2002) 

TR3NITY 

the cold light of darkness 

Vi beveger oss inn i Pink Floyd/Pendragonlandskapet 

med britiske Tr3nity. Låtene er 

preget av lange oppbygninger med slepende 

gitarsoli, og sørgmodig atmosfære. Lydbildet 

krydres med stemningsskapende lydeffekter, 

og det er tydelig at man forsøker seg på to 

løslige konsept. I første halvdel fungerer det brukbart og denne 

delen burde falle i smak hos tilhengere av nevnte band. Siste halvdel 

(Exposure Suite) er preget av veldig mye repetisjon, og med heller 

tvilsomme vokale prestasjoner, samt nakent lydbilde gir det et heller 

pinlig helhetsinntrykk avslutningsvis. Hadde imidlertid gruppa 

strammet inn det hele, og kuttet ut siste halvdel kunne dette ha blitt 

en hørbar plate. (Cyclops 2002) 


FAIRPORT CONVENTION 

cropredy festival 2002 

Format DVD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Classic Rock Legends 

Katalognr CRL 0934 

Spilletid ca 90 minutter 

Sven Eriksen 

ropredy er en årlig festival - 

en institusjon i britisk fol- Ckrock, 

som Fairport har arrangert 

de siste 20 årene. De inviterer 

alltid en haug gjester og gamle 

band-medlemmer, så når bandets 

“nasjonalhymne” Meet On The Ledge 

avslutter konserten er det et 

sted mellom tjue og tredve sangere 

og musikere på scenen - fra ti til 

sikkert sytti år. Fairport Convention 

er fremdeles etter godt over 

tretti år et vitalt og levende band. 

Alderen har nok satt sine spor, 

men det er mest utenpå. Her er en 

herlig blanding av gammelt og 

nytt, og jomen dukker ikke Ian 

Anderson opp og tar bandet med 

på en tøff versjon av Locomotive 

Breath. Innimellom får vi intervjuer 

med publikum og musikere i det 

som blir en trivelig drøy time med 

et førsteklasses band, og en film 

som på en veldig bra måte klarer å 

formidle den fine stemningen på 

dette evenementet. 

Classic Rock Legends 

11 Central Chambers, Cooks Alley 

Stratford-Upon-Avon, Warwickshire CV37 6QN 

England 

www.classic-rocklegends.com 

KARNATAKA 

in concert 

Format DVD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2002 

Plateselskap Classic Rock Legends 

Katalognr CRL 0938 

Spilletid ca 90 minutter 

Sven Eriksen 

arnataka har blitt lansert 

som et av de nye, lovende K prog-folk-bandene og nevnes 

i samme åndedrag som Mostly 

Autumn og The Morrigan. Og de er 

slett ikke noe dårlig live-band, 

vokalist Rachel Jones har en flott 

stemme som får tankene til å gå 

litt i retning av Maire Brennan 

(Clannad). Sammenlignet med 

Mostly Autumn har de noe mer 

rock og noe mindre folk i musikken 

sin, men det er ikke til å komme 

bort fra at låtene deres ikke 

har den samme personligheten og 

særegenheten som Mostly 

Autumns. En låt som Dreamer, for 

eksempel, er farlig nær neo-prog, 

mens andre låter fort blir enkel, 

men energisk folkrock. Nå og da 

får man en følelse av at låtene 

sklir litt anonymt forbi, og mangelen 

på variasjon gjør konserten 

nokså enformig. Men har du sans 

for den nye engelske neo-folkrocken, 

så er Karnataka et helt OK 

alternativ. 

Classic Rock Legends 

11 Central Chambers, Cooks Alley 

Stratford-Upon-Avon, Warwickshire CV37 6QN 

England 

www.classic-rocklegends.com 

STRAWBS 

live at chiswick house 

Denne 

DVD-en er 

den sammekonserten 

som 

ble gitt ut 

på CD for 

et par år 

siden (og 

anmeldt i 

Tarkus nr. 

19). Repertoaret 

er 

identisk, men lyden er merkbart 

bedre enn på CD-en. Filmingen er 

ikke all verden – gjort med noen 

få, små digitale kameraer, men 

den er grei nok. Bonusmaterialet 

er også beskjedent. En kort presentasjon 

av evenementet (gjort i 

ettertid) av David Cousins, samt 

låta Blue Angel, ni minutter med 

David Cousins i fin form og Blue 

Weaver opptatt med sine to mellotroner. 

I tillegg en liten snutt fra 

en kommende DVD; Strawbs Live In 

Tokyo 1975. (Witchwood Media 

2002) 

ROGER DEAN 

views 

Ingen 

musikkvideo, 

men 

derimot et 

portrett av 

designeren 

Roger 

Dean, hvor 

han gir oss 

en innblikk 

i 

teknikk og 

tanker bak 

mange av de kjente platecoverene 

– fra The Gun til Asia til tonene av 

easy listening-versjonen av Roundabout. 

For fans av mannens 

arbeid er filmen interessant nok, 

og tar du en kikk i booklet’en ser 

du at du kan kjøpe originalen til 

Keys To Ascension for den skarve 

sum av 75.000 dollar. (Classic Rock 

productions 2002) 

Det finske plateselskapet Lion 

Music har fire ferske utgivelser: 

Under Radio: s/t, Benny 

Jansson: Save The World, 

Tony Hernando: The Shades 

Of Truth og Chris Poland: 

Return To Metalopolis 2002. 

Alle fire titlene er trygt plassert 

i progmetal-land. 

White Willow 

Dato: Fredag 11. august 2002 

Club 3, Asker 

Publikum: 70 


Tarkus nr. 22 Side 33 

D 

På 

konsert 

et var med store forventninger 

Tarkus utsendte 

tok veien til Asker denne 

sene sommerkvelden i august. 

White Willow skulle spille sin 

første konsert med ny besetning, 

og det skulle avholdes en 

kombinert generalprøve og konsert 

før gruppa dro nedover til 

Frankrike for å spille på Crescendo-festivalen. 

Dagens 

besetning av White Willow 

består av Jacob Holm (gitar), 

Sylvia Erichsen (vokal), Aage 

Schau (trommer), Lars Fredrik 

Frøislie (keyboards), Johannes 

Sæbøe (tidligere bass - nå gitar) 

og Marthe Berger Walthinsen 

(bass). Den kanskje mest markante 

forskjellen fra tidligere er 

at bandet nå står uten fløytist 

og har to gitarister. 

I mine ører lyder bandet sikrere 

enn på lenge, og med et langt 

tyngre sound sammenlignet 

med forrige møte med gruppa. 

Vi fikk servert eldre White Willow-materiale 

som Lord Of 

Night, store deler av det siste 

albumet Sacrament, og en solid 

versjon av A Dance Of Shadows 

fra Ex Tenebris. Det kunne virke 

som om melodier som tidligere 

ble fremført av fløytisten nå falt 

på gitarist Sæbøe. På keyboardfronten 

har det også kommet et 

sterkere innslag av mellotron 

samt tunge kirkeorgel-lyder, 

noe som absolutt kledde bandets 

dramatiske mørke passasjer. 

Mest spennende var det 

kanskje å høre de to nykomponerte 

innslagene på denne konserten. 

Sporene viser at White 

Willow på sitt neste album vil få 

noen hardere innslag, sammenlignete 

med tidligere. Sporene 

var muligens enda mer dristig 

arrangert enn stoffet på Sacrament. 

Skulle undertegnende fremheve 

et ankepunkt ved konserten 

må det bli de stadig tilbakevendende 

gitarsoloene. Et nytt 

innslag hos gruppa det her og 

noen av soloene kunne virke 

en tanke malplasserte. Det var 

ikke noe å si på fremføringen, 

men snarere plasseringen av 

disse. Men alt i alt en imponerende 

konsert. White Willow 

har blitt et kompetent liveband 

som det er verdt å få med seg.

Gjesteskribenten 

Alt var bedre før – nesten 

For noen dager siden var jeg 

så heldig å få se en samling 

DVD-er med opptak fra opptredener 

fra det tyske tv-programmet 

Beat Club. Opptakene 

var fra 1968 og til litt 

ut på syttitallet, og det er 

uunngåelig at man både gjør 

seg noen refleksjoner og 

mimrer litt når man har tilbrakt 

noen timer foran en 

skjerm med slikt. 

willy b 

å forhånd var jeg en smule 

engstelig for at dette kunne Pbli 

en langdryg affære, i dag 

zapper jeg som regel over til en 

annen kanal når det er band på 

skjermen, det blir for kjedelig, 

men slik ble det ikke. Å se Johnny 

Winter høvle ut en rå versjon av 

Johnny B. Goode, Blodwyn Pig som 

trio (hvor var gitaristen Mick Abrahams?) 

og en drøss andre band 

både i farger og svart/hvitt var 

råtøfft, noe helt annet enn å se 

kjedelige oppskrytte grupper av 

nyere dato som bare eksisterer, i 

motsetning til datidas band,, som 

faktisk levde! Yes for eksempel, 

spilte Richie Havens-låta No opportunity 

nessecary, no experience 

required i svart/hvitt, men så ut 

som om de var i farger! De strålte, 

de hadde personlighet, og man 

kunne se at de likte det de spilte. 

The Pretty Things anno 1970 var i 

farger, og strålte i så sterk grad at 

man brød seg ikke noe om at 

Phil May 

Konkurranse 

Hvilke covere…? 

kameraet ikke hadde klart å få 

med at det var bassisten Wally 

Allen som sang på mellomspillet 

på Cries from the midnight circus, 

og ikke Phil May (for anledningen 

med skjegg). Det mest dekkende 

ordet jeg vet om er “great”, som 

dessverre ikke finnes på norsk. Og 

der var Free, og der var Black Sabbath 

og mange mange flere. 

Men vi er i farta, for et par måneder 

siden så jeg et eldgammelt 

live-kutt på tv med The Rolling 

Stones, og jeg ble plutselig helt 

sjuk etter å spille sjøl igjen. Dagen 

etter var det noe Bruce Springsteen 

på skjermen, og da forsvant 

lysten som dugg for solen. Akk ja, 

jeg orker ikke flere argumenter om 

at videoer er kunst, hold i hvert 

fall den kunsten utenfor rocken. 

Kom akkurat på at Trondheimsgruppa 

Cadillac var på Etter Skole- 

tid for et års tid siden, de spilte 2 

times more live, og bassisten 

knakk en streng. Det hørte man 

ikke (man merker det såvidt på 

(mitt private) videoopptak), og 

spørsmålet er: hvor mange av 

dagens oppblåste band på bigge 

selskaper hadde fikset det så bra? 

Finnes det noe som heter spontan 

tv-rutine? 

Den gang var det ingen som snakket 

om at den ungdomsrettede 

musikken som gikk under betegnelsen 

“pop” også kunne bli likt, 

forstått og akseptert av folk over 

tjue. Før 1970 var gitar-musikk 

noe man vokste av seg, eller ble 

kvitt etter å ha vært i det militære. 

Ikke bare det, men i det hele tatt 

å høre folk over tjue snakke om 

slik musikk, syntes en smule teit. 

OK, musikere var stort sett over 

tjue alle sammen, men de var jo 

Over finner du en collage av fem nye covere hentet fra dette nummeret av Tarkus, og oppgaven er som før: Finn ut 

hvilke covere det er og send svaret til oss innen 1. desember 2002, enten pr email til sven@tarkus.org eller pr. post 

til adressen vår som du finner på side 2. En CD fra vår promokolleksjon i premie. Vinneren av forrige konkurranse ble 

Thorbjørn Næss, Svelvik, som har fått tilsendt et eksemplar av Mikromidas’ Brennende Drømmer. 

musikere da. Alt var “pop” den 

gangen, enten det dreide seg om 

John Mayall’s Bluesbreakers eller 

småsøte sviskete svensktopplignende 

affærer. Mesteparten av 

informasjonen hentet vi mer spesielt 

interesserte fra aviser som den 

norske “Pop-Revyen” (1966 - 

1969), og de engelske “Melody 

Maker” og “New Musical Express”. 

Disse var rimelig enkle å få tak i, 

takket være Narvesens utmerkete 

distribusjonsystem rundt om i det 

norske rike, også ute på landsbygda, 

der undertegnede vokste opp. 

Og enda man er blitt ganske nasjonalistisk 

av seg, så var de i de 

engelske avisene at man fant mest 

informasjon. 

Undertegnede hadde ingen spesielle 

planer om å slutte med 

musikk i voksen alder, og jeg hadde 

ingen planer om å dra ut i det 

militære. Snarere tvert i mot. Hele 

forsvaret syntes ganske tåpelig, på 

linje med NRK, hvor bl.a. Vidar 

Lønn-Arnesen to ganger i måneden 

hadde sine meningsløse “ti i 

skuddet”-programmer, ofte med 

deltagere fra militærleire. Som 

regel var platene ganske meningsløse, 

Herman’s Hermits hadde 

langt større sjanse for å få være 

med enn The Rolling Stones. For 

eksempel. NRK fjernsynet var en 

skam, med unntak av noen få programmer 

nå avdøde Svein Erik 

Børja sto bak, så var det ikke mye 

å skryte av. Det foresvever meg at 

det var nok av helt fjerne programmer 

der, som “På fiskefangst i 

Tanzania” og slikt - sunne, oppbyggende 

og helsebringende programmer 

som sikkert hadde hatt 

en misjon på 1800-tallet, men som 

for en som kunne navnene på alle 

medlemmene av The Kinks, bare 

var helt på jordet. Så godt som det 

eneste bra med TV var at det var 

ikke så mange matprogrammer, 

dessuten slapp man å velge 

mellom italienske og spanske 

såpeoperaer, fordi såpeoperaer 

ikke var oppfunnet ennå. 

Den gang hatet jeg det meste, 

Lønn-Arnesen inkludert. I dag 

hater jeg ham ikke lengre, jeg tror 

nemlig at det var meningen at vi 

skulle ha en slik fyr som en slags 

ytterlighet. Gud - og jeg vet han 

finnes - sørget nemlig for at vi 

fikk et menneske i NRK som var så 

langt ute på den motsatte ytterlighet 

som man omtrent kunne komme. 

Dette svaret på glatt og kommersiell 

pop bar navnet Harald Are 

Lund, var en ung mann (dog over 

tjue), uten spesielt langt hår, men 

med bart, kunnskaper, smak og 

teft utover det vanlige. En gang i 

måneden kom han med program- 


Yes: Tony Kaye og Pete Banks 

met “Platespiller’n” - et plate- og 

prateprogram hvor han serverte 

interessant musikk hvor ukjente 

navn dominerte. Ikke bare rock, 

men også blues og litegrann annet 

utenom. Han er som regel blitt kalt 

Norges svar på John Peel, personlig 

mener jeg at unge Lund hadde 

kanskje mer til felles med en 

annen DJ, Kid Jensen, som i en 

kort periode på lørdagskveldene 

på Radio Lux spilte band som King 

Crimson, Blodwyn Pig og deres 

like. Undergrunns-rock med andre 

ord, til tross for at banda ofte lå på 

de britiske LP-listene med utgivelsene. 

Forresten, det het ikke rock den 

gang, alt gikk under betegnelsen 

pop. Progressiv pop, som senere 

ble til progrock, var det man brukte 

når det gjaldt band som Family, 

Led Zeppelin, Spooky Tooth, The 

Liverpool Scene osv. Ordet “rock” 

brukt om musikk som mer hadde 

en slags livsstils-tilknytning, ble 

vel først brukt i tittelen på to samleplater 

som het The rock Machine 

love you og The rock machine turns 

you on, to ekstremt billige samlealbum 

fra CBS (i dag Sony Music) 

som inneholdt såpass spesielle 

ting som Moondog (klassisk 

musikk) og Simon and Garfunkel 

(visesang) i 1968. Man begynte jo å 

lure litt, ordet “rock” hadde tidligere 

kun vært brukt om artister 

som Elvis Presley og andre 50-tallsartister, 

og lå på grensa til å være 

skjellsord. Og man begynte virkelig 

å lure da “Get your ya yas out” 

med The Rolling Stones brukte 

betegnelsen “The Greatest rock’n’ 

roll band in the world” i introen. 

Hmm! 

Senere tok den svenske politiske 

mafiaen med band som Fria Nationalteatern 

og slike vise-Band pregete 

ting over betegnelsen “progressiv”, 

og kalte greia si for progressiv 

musikk, og snart tok også 

norske likesinnede over betegnelsen. 

Disse svenske banda står 

for meg som noe av det verste 

mølet skandinavia har hatt, slappe, 

kjedelige og døve. Og absolutt 

Blodwyn Pig: Jack Lancaster 

ikke tøffe. Takke meg til The Hep 

Stars, The Nomads og The Maggots 

hvis vi først skal over grensa 

(skjønt det aller verste svenske 

bandet jeg har opplevd het John 

Lenin). 

Tilbake til Harald Are Lund; vi 

skylder ham mye, vi som etter 

hvert kan kalle oss tilårskomne. 

Han pirret lytternes nysgjerrighet, 

og den eneste måten man kunne 

få fulgt med var å investere i LPer, 

som var en relativt kostbar affære 

den gang, i hvert fall i Norge. Nærmere 

fire hundre spenn etter nåtidas 

kroneverdi er en del. Men det 

fantes noe britiske eksportfirmaer 

som - kombinert med en svær 

devaluering av det britiske pundet 

- nok gjorde sitt til å innføre LPer 

som skikkelige bruksgjenstander i 

Norge den gang. Et av dem het 

Tandy’s Records - og utallige nordmenn 

hadde sine første diskusjoner 

med Det Norske Tollvesenet 

takket være importerte bunker av 

LPer som skulle ha både toll og 

moms. For mange var nok dette 

det første personlige møte med 

byråkratiet. Og Tandy’s var virkelig 

viktige. 

Disse importerte varene måtte jo 

også spilles på noe. Sjøl om Stein 

Dag Jensen i Bård Oses bok “Beatles 

hele livet” hevder at stereobølgen 

satte inn med Beatles-lpen 

Help! i 1965, så gjaldt nok dette 

for det meste enten pappagutter 

fra Oslos bedre vestkant, eller folk 

med jobb. Vi andre hadde ikke råd 

til slike ting. Undertegnedes første 

stereoanlegg besto av en stereo 

platespiller med to uttak (slike 

spillere fantes det en del av), og 

den ene av disse uttakene ble - 

sammen med ca. halvparten av 

jordledningen - koblet til en gammel 

radio, mens det andre uttaket 

ble koblet til min Tandberg båndopptaker. 

Radioen og båndopptakeren 

hadde veldig forskjellige 

høyttalere, opptakeren manglet 

f.eks. totalt bånn lydmessig, men 

man hørte allikevel en gitar i hver 

kanal osv., og følte at dette var 

svære saker. Ikke bare det, men 

lyden fra radioen og båndopptageren 

sammen var såpass forskjellig 

at til og med monoplater hørtes ut 

som om de var stereo! 

Black Sabbath: Geezer Butler 

Tilbake til Lund, en annen ting 

han maste på var at vi skulle være 

allsidige og respektere alle former 

for musikk. Ha et åpent sinn. Ok, 

greit nok i teorien, men etter som 

årene går angrer jeg litt på at jeg 

slang meg med på det der. Plassmangel 

er problem nummer en, to 

og tre her i huset, skjønt det skal 

sies at ymse skjønnlitteratur også 

må ta sin del av skylda for akkurat 

det. 

OK, når jeg nå har sagt at det meste 

var bedre før, så la meg også si 

at jeg følger ikke så nøye med 

lengre, i hvert fall ikke av hva som 

skjer i utlandet. Nå for tida går det 

an å finne norske band som har 

noe å si. Øya-festivalen 2002 ga 

noen gode eksempler på det. Der 

var det en god del norske band 

med særpreg, band som enten ikke 

lignet på noen eller lignet så 

mange på en gang at det egentlig 

var utrolig. 

I dag liker jeg å høre nevnte Cadillac, 

Dipsomaniacs, M’psycho (så er 

trøndertrioen unnagjort), The Sins 

of Thy Beloved (hva skjer med 

dem?), det meste av det Cecilie 

Asker har fingra sine borti, Neperud, 

Tommy & The Runaway Boys, 

Los Plantronics, The Ricochets og 

mange flere. Og å ha såpass mange 

band med norsk opprinnelse på 

favorittlista var utenkelig for ti år 

siden. Helt utenkelig. 

Takk for oppmerksomheten. 

willy b er en av Norges mest profilerte 

musikkskribenter med stor 

kjennskap til norsk og utenlandsk 

musikk. Han har skrevet flere 

bøker, blant annet Norge i rock, 

beat og blues i to bind og I dovregubbens 

hall som er en samling 

essays om norsk rock. 

Alle bildene er hentet fra DVDen Beat 

Club – The Best of ‘70, vol II 


Annonsering Samarbeidspartnere 

Betingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt 

ved henveldelse til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, 

eller på våre websider www.tarkus.org 

Annonsemateriell sendes til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen pr post (se 

adresse side 2) eller på email til sven@tarkus.org 

Abonnement 

Et års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 175,- fra Norge og kr. 

200,- fra Norden forøvrig, fritt tilsendt. 

For å abonnere kan du: 

• Betale kr. 175,- (200,-) til 

Sven Eriksen, 

Møllefaret 48B, 

0750 Oslo 

Konto nr. 6222.11.06658 

Merk giroen «Tarkus» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet 

med dersom du ikke ønsker å starte med det seneste nummeret. 

• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org 

• Ringe oss på telefon 906 73 821. 

Abonnementsfordeler 

Tarkus Magazine har inngått avtaler 

med følgende selskaper om 

rabatter: 

Oslo Rock Antikvariat, Oslo 

Telefon 22 11 13 13 

15% avslag i pris på deler av katalogen. 

«Back Issues» Mandag 

Oddity Records, Harøy 

Telefon 71 27 69 32 

10% avslag i pris på deler av katalogen. 

Merk at du må være abonnent for 

å dra fordel av disse rabattene. 

Butikkene har oppdaterte lister 

slik at de til enhver tid vet hvem 

som har gyldig abonnement. 

Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 45,- Kr. 45,- 

Kr. 45,-* Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- 

Tidsskrift for progressiv rock 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

17 

Tarkus nr. 17 

Juni 2001 

Kr. 45,- 

Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic Debris 

Kr. 45,- 


18 


September 2001 

Kr. 45,- 

Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The Morrigan 

Kr. 45,- 

UTSOLGT 


19 


Desember 2001 

Kr. 45,- 

Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gong 

Kr. 45,- 


T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K 

Tarkus nr. 21 • Juni 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Richard Sinclair 

Samleplater 

Dansk prog 

Horslips 

Art Zoyd 

4treck 

Magma 

21 

Gratis CD! 

Norske band i hus og hytte 

Kun få eks 

Kr. 45,- Kr. 45,- 

Tarkus Magazine ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere somformidler 

den musikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere 

til å handle hos disse, her får du den musikken du er interessert i! 

Oslo Rock Antikvariat 

Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort 

utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye 

og brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13. 

Oddity Music 

Oddity Music gir 10% rabatt til Tarkus-abonnenter på alt prog-relatert 

stoff samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Oddity distribuerer musikk fra 

flere spennende små plateselskaper rundt i verden, og har også sratet 

egen label. Oddity Music treffer du på telefon 71 27 69 32 eller på internett: 

www.oddity.no 

Bladene kan bestilles hos 

Tarkus v/Sven Eriksen 

Møllefaret 48B, 0750 Oslo, på telefon 

906 73 821, 22 50 03 61 (etter 18) eller 

pr. email til sven@tarkus.org 

* Det ikke flere eks. igjen av platen som fulgte 

med nr. 9 

19. august var datoen 

for utgivelse av Panzerpappas 

nye album, Hulemysteriet. 

Det følger i samme forstpor 

som forgjengeren "...passer 

gullfisk" fra 2000. 

White Willow planlegger en 

liveskive i november/desember. 

I januar går bandet i studio for 

å spille inn sitt fjerde album. 

Guddal & Mattes Genesis For 2 

Grand Pianos er nylig gitt ut 

på Camino Records med Mad 

Man Moon som bonus-spor 

Tangle Edge har gitt ut en CD- 

R med navnet Sumerian Kings 

And Joyful Doubts som inneholder 

70 minutter med konsertmateriale. 

Neste Tarkus Magazine 

kommer i desember

Tarkus nr. 22 - Tarkus Magazine

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?