Samspill 1 - Bergen Næringsråd

den innovative regionen - motoren og raketten - med kunden som produktutvikler 

www.bergen-chamber.no 

Bergen nÆringsrÅd // nr. 1 // 2011 

tema: 

Fremtidens 

næringsliv

marit warncke 

Vi er klare for fremtiden 

Finanskrisen med påfølgende resesjon var og er problematisk 

for store deler av verden. Dette har gitt oss alle en kraftig vekker 

om sårbarhet, felles global avhengighet, og stadig større krav 

til endring, omstilling og tilpasning. De som tidligst fanget opp 

faresignalene og innså krisen, var selvsagt også de som klarte seg 

best, både hos enkeltnæringer og nasjoner. 

Vestlandet er landets sterkeste næringsregion, en stor del basert på 

petroleumsnæringen, eksport og tradisjonell industri. Kravene til omstilling og 

innovasjon blir derfor større hos oss enn i andre deler av landet. Gjennom 30 år 

har Vestlandet pøst penger inn i statskassen. Det har gitt et blomstrende næringsliv 

langs kysten, med tilsvarende enorme skatteinntekter for AS Norge. 

Bergen Næringsråd har sammen med Stavanger-regionens næringsforening og 

Sparebanken Vest gått inn i et samarbeid med NHH om et regionalt delprogram 

av det store satsingsprosjektet “Krise, omstilling og vekst”. Målet er å finne 

suksessfaktorene for rask og vellykket omstilling, basert på erfaring. 

Historisk ser vi at næringer overlever gjennom omstilling, tilpasning og fornying. 

For den enkelte bedrift er det vanskeligere. Noen klarer seg, andre forsvinner, og nye 

virksomheter oppstår. Hele forskningsmiljøet på NHH skal gjennom dialog med 

næringslivet finne svarene som næringslivsledere og myndigheter kan navigere etter. 

Hva fremmer omstillingsgrep for vekst og utvikling i den enkelte virksomhet? Og 

hva må legges til rette for gjennom aktiv næringspolitikk og virkemiddelbruk? 

Vi er optimistiske med hensyn til næringslivets evne til omstilling og innovasjon. 

Omstillingene innen olje- og gassbransjen er allerede store, og nye bransjer 

som offshore vind er under utvikling basert på kunnskap og teknologi som 

energinæringene våre generelt og aktiviteten i Nordsjøen har gitt oss. 

Vi har mange eksempler på at nye bedrifter med nye ideer vokser fram og får 

fotfeste, og i dette Samspill finner du noen av dem. I de etablerte selskapene 

tilrettelegges det for å tilpasse seg i takt med markedet. Dette har vi gjennom lang 

tid sett hos Aker Stord. Det samme ser vi hos Toro, som planlegger å lansere 70 

nye produkter bare i Norge i 2011. Kravene til omstilling og innovasjon blir stadig 

sterkere, og sterkest i nye bransjer som medie- og IT. Her er det gjerne bare noen 

uker mellom utvikling og lansering. 

Fremtidens næringsliv vil være svært kunnskapsintensivt. For å tiltrekke tilstrekkelig 

kvalifisert arbeidskraft må vi være over “kritisk størrelse”. Det vil si å kunne tilby et 

mangfold av spennende jobber og utviklingsmuligheter for unge, flinke mennesker. 

Vestlandet er stort nok for dette når vi får på plass en fergefri kyststamvei 

som knytter sammen byregionene langs kysten. Tilrettelegger vi samtidig for 

Intercitytog mellom Stavanger, Haugesund, Stord og Bergen, vil vi utvikle en felles 

bo- og arbeidsregion for en million mennesker. Med 58 min fra Haugesund til 

Bergen og 1,5 t Bergen-Stavanger, er dette realistisk. Da blir vi stor og mangfoldig 

nok til å være tiltrekkende nok. Kyststamvei og Intercitytog er de viktigste grepene 

våre politikere kan ta for at Vestlandet også i fremtiden skal kunne være den største 

pengemaskinen for AS Norge! 

2 SAMSPILL // 0111 

Foto: AuDun roe GrIMStAD 

Hva skal 

næringslivet 

forholde seg 

til? 

Få saker har engasjert våre 

medlemmer så sterkt siste tid som 

de mange innsigelsene i byggeplaner 

som er kommet til kommunene fra 

vår nye fylkesmann. Det er ikke 

Lars Sponheim vårt næringsliv er 

opptatt av – det er frykten for at det 

offentlige beslutningssystem blir 

ytterligere tregt og med manglende 

forutsigbarhet og økonomiske tap 

som resultat. 

Prognoser fra SSB tilsier at 

bergensregionen skal øke med 

160.000 personer, og 86.000 nye 

arbeidsplasser skal utvikles på 30 år. 

Da må i det minste kommune, fylke 

og fylkesmann snakke samme språk. 

Vi får ikke til en tjenlig utvikling 

uten private aktører og kapital. Et 

minstekrav er da forutsigbarhet for at 

regionen vil ha næringslivets penger, 

vil støtte vår investeringsvilje og 

vil heie på et ekspansivt næringsliv. 

Det fremmer ikke utvikling at 

eiendomsutviklere som i årevis har 

jobbet med et prosjekt blir stoppet av 

byråkratisk uenighet. 

Vi forventer at våre offentlige 

aktører – fra byrådsleder/ordførere til 

fylkesordfører, fylkesmann og videre 

til statsminister – snarest klargjør 

hva vi skal forholde oss til. Vi har 

tatt til orde for et samråd mellom 

alle aktørene – og vi forventer at de 

stiller opp – og at vi sammen finner 

veien videre. Vår region godtar ikke 

å stå i stampe som følge av uklare 

forvaltningsorgan. 

BLi meDLem aV 

BerGen nÆrinGSrÅD: 

På lag med dine 

egne interesser? 

Bli medlem i Bergen næringsråd! 

Se www.bergen-chamber.no 

for mer informasjon om 

medlemskap, eller send 

en mail til 

annelise@bergen-chamber.no. 

tips oss ! 

Vi ønsker svært gjerne tips til 

Samspill. ta kontakt på følgende 

måter: 

e-post: 

jannecke@bergen-chamber.no 

tlf: atle kvamme, 55 55 39 26 

Jannecke Slettestøl, 55 55 39 03. 

Bergen næringsråd 

Olav kyrres gt. 11 

Postboks 843, 5807 Bergen 

telefon: 55 55 39 00 

Faks: 55 55 39 01 

nettside: www.bergen-chamber.no 

ansvarlig red.: marit warncke 

red.: atle kvamme 

red. avsluttet: 17. februar 

Utforming og produksjon: 

alf Gundersen aS 

tlf.: 55 30 11 00 

e-post: post@alfgundersen.no 

Trykkeri: Molvik Grafisk 

Opplag: 18.950 

Ved ettertrykk skal det henvises 

til kilde. 

annonsesalg: alf Gundersen aS 

tlf.: 55 30 11 00 

e-post: annonse@alfgundersen.no 

Forsidefoto: martin Halvorsen 

den innovative regionen - motoren og raketten - med kunden som produktutvikler 


Bergen nÆringsrÅd // nr. 1 // 2011 

tema: 

Fremtidens 

næringsliv

Den innovative regionen 

Økt innovasjon blir i stadig større grad fremhevet som grunnleggende for å sikre norges 

fremtid. nyskapingsbarometeret til nHo viser at bergensregionen ligger helt i toppen, 

både når det gjelder entreprenørskap og innovasjonsgrad. 

teKSt // MArtIn LArSen HIrtH 

vestlandet dominerer 

Innovasjonsgraden er beregnet med utgangspunkt i tre forhold knyttet 

til produktutvikling, prosessutvikling og innovasjonsaktivitet gjennom 

FoU-tjenester. Helt på topp over de mest innovative regionene finner vi 

Bjørnefjorden og Osterfjorden. Totalt har Hordaland tre av de ti beste 

regionene, mens Vestlandet samlet har seks av de ti beste. 

Resultatene i Nyskapingsbarometeret bekreftes av EUs nasjonale og 

regionale innovasjonsundersøkelser. Til tross for at Norge ligger under 

det europeiske gjennomsnittet på European Innovation Scoreboard, er 

Vestlandet som region betegnet som en medium-high innovating region, 

med bedre resultater enn landet som helhet. 

utfordringer for Bergen 

Få av storbyregionene ligger helt i toppen i forhold til innovasjonsgrad. 

Bergen og Askøy rangeres som nr. 29, bak Stavanger og Trondheim, men 

foran Oslo. Bergens utfordringer gjenspeiles også i en fersk undersøkelse 

fra IRIS over innovasjon i storbyene. IRIS-rapporten avdekker at antallet 

internasjonale partnere er den viktigste faktoren for økt innovasjon, et punkt 

bedriftene fra Bergen skårer svakt på i deres undersøkelse. 

entreprenørskapsfylket 

I Nyskapingsbarometeret undersøkes også etableringsgraden i det norske 

næringslivet. Målet er sammensatt av indikatorer for etableringsfrekvens, 

bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. Øygarden og 

Sotra topper rangeringen, med Bjørnefjorden som nummer to og Bergen 

og Askøy som nummer fire. Innenfor entreprenørskap gjør Norge det svært 

godt også internasjonalt. I den ferske rapporten fra Global Entrepreneurship 

Monitor, har Norge tredje høyst skåre på tidligfase entreprenørskapsaktivitet 

blant innovasjonsdrevne økonomier, kun slått av Island og Australia. 

Bjørnefjorden mest 

nyskapende region 

Ved å kombinere etableringsgrad 

og innovasjonsgrad gir 

Nyskapingsbarometeret en 

oversikt over de mest nyskapende 

regionene i landet. Det er bare 

en svak sammenheng mellom 

regionenes innovasjonsevne 

i eksisterende næringsliv og 

FAKtA // 

FreMtIDenS nærInGSLIv 

nyetableringer. Flere av regionene 

i Hordaland klarer imidlertid å 

kombinere høy etablerings- og 

innovasjonsgrad. Bjørnefjorden 

topper listen foran Øygarden og 

Sotra, mens Bergen og Askøy, 

takket være en høy etableringsgrad 

kommer på åttende plass. 

innovasjon: en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, 

anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i 

bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier, St.meld. nr.7 2008- 

2009 

entreprenørskap: en dynamisk og sosial prosess, der individer alene 

eller i samarbeid identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å 

omforme idéer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, 

kulturell eller økonomisk sammenheng, uFD, nHD, KrD 2004 

omstilling: Behovet for kontinuerlig endring av organisasjoners 

form gjennom løpende læring. er nødvendig på grunn av at 

rammebetingelser, markeder og teknologi stadig oftere skiftes 

og utbedres, AFF 

SAMSPILL // 0111 

3

Jakter på fremtidens 

suksessformel! 

Kartlegging av 5000 bedrifter i regi av nHH skal gi økt kunnskap om kriser og medisinen for 

å omstille seg i tide. 5 års forskning skal gi bedre forståelse om god omstilling, hvorfor noen 

lykkes mens andre går dukken, og hva kunnskap og talentutvikling betyr for prosessen. 

teKSt // AtLe KvAMMe - Foto // torBJØrn torSvIK 

Det er elleve næringsaktører i Norge med Nærings- og handelsdepartementet 

i spissen som står bak prosjektet med i alt åtte delprogram (se rammesak). 

Alle programmene blir ledet av NHH-professorer. 

– Det skjer alltid omstillinger i nedgangstider, og vi vil bruke tiden etter 

finanskrisen til å lære hva vi må forberede oss på før neste krise. Eller kanskje 

for å unngå at den rammer oss, som det å forberede oss på hva vi skal leve av 

etter oljealderen, sier professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH. 

– Vi ser større omstillinger i verden i dag enn noen gang. Kombinert med 

dette går vi mot et kunnskapsbasert og stadig mer globalt næringsliv. 

store regionale forskjeller 

– På 1970-tallet var Oslo et tyngdepunkt i Norge for industri. I dag er Oslo 

omformet til å være et tjenestebasert og kunnskapsintensivt næringsliv. 

Hvorfor? Vi tror det har noe med sterke kunnskaps- og utdanningsmiljøer å 

gjøre, men ønsker å være sikker på hva som skjedde. 

– Utenfor Vestlandet fant vi olje omtrent på samme tid, og det har vært 

motoren for vekst og kvalitet for hele regionen, samtidig som det gradvis har 

stimulert til annen næringsutvikling. Hvorfor? 

– Og vil en økt internasjonalisering, økt digitalisering og økt globalisering 

føre til at Oslo blir hengende etter? Normalt gir store endringer også 

endringer i økonomisk geografi og nasjonale tyngdepunkt, sier Salvanes. 

vi vet noe… 

Erfaringer og forskning gjennom lang tid medfører selvsagt at mye er kjent. 

Ut fra tidligere undersøkelser og det man har erfart trekker Salvanes fram 

følgende sannheter. 

• En verden i rask utvikling gir nye næringer – og vi vet ikke 

sikkert hva vi skal leve av om 30 år 

• Næringer endrer karakter – som tradisjonell industri 

og skipsfart har gjort – men de forsvinner sjelden 

• 85 % av nye jobber kommer i etablerte bedrifter – men det viser 

også at hele 15 % kommer i nyetablerte bedrifter 

• De nye kunnskapsintensive tjenesteytende næringene vokser hurtigst, 

som musikk, design og alle typer digitalisering av data 

kunnskapspolitikk - den beste næringspolitikken 

– Vi ser klare tendenser på at det blir mer og mer viktig å satse på kunnskap. 

Man har lenge trodd at å satse sterkt på aktiviteten og samhandlingen i ett 

cluster ville være en suksessformel. I dag ser vi at oppbyggingen rundt en 

næring blir for snever. Nå er det kunnskapen som settes i sentrum for å sikre 

fremtiden, gjennom kunnskapsclustre. Det å bygge opp gode utdanningsinstitusjoner 

og gode forskningsinstitusjoner vil gi fortrinn for å lykkes og vil 

trolig være god næringspolitikk. Men hvordan skal vi satse: Bør vi f.eks satse 

på generelt høy kunnskap, eller bør vi spesialisere og dyrke eksperter tidlig i 

utdanningsløpet? 



norge er et nisjeland 

– Vi må ta inn over oss at 99 % av 

all teknologi kommer fra utlandet. 

I svært liten grad finner vi opp 

nye produkter eller næringer. 

Norge sitter ikke i noe førersete, 

vi er et nisjeland som importerer 

kunnskap og teknologi fra andre, 

og slik det alltid vært. Vi må derfor 

konsentrere oss om å finne gode 

systemer for å fange opp teknologiske 

nyheter som vi kan tilpasse 

og utnytte. 

– Tradisjonelt har Norge vært et 

lite land i en stor verden som har 

kommunisert godt med USA, 

som en spurv i tranedans. Nå 

kommer Kina og India inn med 

50 % økning i arbeidskraft, og 

hele verden skjelver. Jeg tror ikke 

det er så farlig for oss. Dette er 

på mange måter samme omstilling 

som vi måtte forholde oss til 

etter krigen, men da alt kom fra 

USA. Der er derfor helt normalt 

at vi må ta hensyn til de store, og 

finne vår nisje. Norge er en åpen 

økonomi, der vi eksporterer 50 % 

av det vi produserer, og importerer 

50 % av det vi selv konsumerer. 

Men det er en forutsetning at vi er 

konkurransedyktig internasjonalt 

og klarer å utvikle produkt som vi 

kan selge. 

vi frykter ingenting 

Kjell Gunnar Salvanes legger stor 

vekt på at det er satt sammen et 

bredt og velkvalifisert team for å få 

fram hva som skal til for å lykkes 

med krise, omstilling og vekst. Her 

forsker man på makrobildet med 

valutaendringer og den teknologiske 

utviklingen i Kina, man ser 

på finans og på omstillingsevne, 

men med prosjekt som også ivaretar 

de lokale forhold. Mulighetene 

som oppstår med “et tørrskodd 

Vestland” er en av problemstillingene 

som skal belyses. 

– Vi er opptatt av å se på muligheter, 

og det er ingen grunn 

for oss i Norge å frykte fremtiden. 

Den vil alltid by på store 

muligheter som kan utnyttes om vi 

«Vi må ta inn over oss 

at 99 % av all teknologi 

kommer fra utlandet». 

er dyktige og tidlig ute. Men da må 

vi klare å produsere til konkurransedyktige 

priser, ha velkvalifisert 

arbeidskraft og ta i bruk ny 

teknologi. 

– I bunn for alt dette ligger å ha 

stort nok bo- og arbeidsmarked til 

å være attraktive. God infrastruktur 

er alltid et fortrinn. Og her i 

vest må vi bedre kommunikasjonene 

betraktelig om vi skal gjøre 

aksen Bergen-Stavanger til et 

arbeidsmarked. Det vil gi oss betydelig 

ekstra fart for å lykkes med å 

være attraktive og ha tiltrekningskraft 

for de gode talentene.

F.v.: Gernot Doppelhofer, Eirik Sjåholm Knudsen, Linda Orvedal, Aksel Mjøs, Kjell Gunnar 

Salvanes, Victor Norman og Kristin Risvand Mo. 

// KrISe, oMStILLInG oG veKSt 

Krise, omstilling og vekst er et femårig satsningsprogram i nHHmiljøet. 

Programmet tar opp årsaker til den internasjonale 

økonomiske krisen, konsekvenser på kort og lang sikt, og 

betydningen av krisen for omstillingsbehov og vekstmuligheter 

i næringslivet. 

totalt er det åtte delprogrammer 

som inngår i kriseprogrammet: 

- Politikk v/victor norman 

- Makro v/Gernot Doppelhofer 

- Finans v/Aksel Mjøs 

- omstilling, mobilitet og 

nyskaping v/Kjell Gunnar 

Salvanes 

- Allokering av talent v/Kjell 

Gunnar Salvanes 

- Darwin: Bransjer og bedrifter 

v/Lasse Lien 

- Case vestlandet 

- Case: Sørlandet 

prosjektet er et 

samarbeid mellom: 

- nærings- og handels- 

departementet 

- Sparebanken vest 

- Bergen næringsråd 

- næringsforeningen i 

Stavanger-regionen 

- næringslivets 

Hovedorganisasjon (nHo) 

- norges forskningsråd 

- Administrativt forskningsfond 

(AFF) 

- Abelia 

- universitetet i Agder 

- Samfunns- og 

næringslivsforskning (SnF) 

- norges Handelshøyskole. 

NORGES ENESTE LANDSDEKKENDE 

ADVOKATFIRMA 

WWW.STEENSTRUP.NO 


OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ 

Bergen_Naeringsrad_91x126_okt10.indd 1 SAMSPILL // 011108.10.2010 

5 09:32:41

10 10 % % 

13 13 % % 

26 26 % % 

Resten Resten 

Hva har vi levd av 

de siste 100 år? 

tall over sysselsetting fra Statistisk Sentralbyrå på utvalgte 

tidspunkt det siste århundret viser en utvikling fra 

primærnæringer og industri til offentlig og privat tjenesteyting. 

Mellom 1910 og 1946 gikk store grupper fra tjenestestillinger 

over til industri. 


• Andelen sysselsatte innen handel har holdt seg stabil i hele perioden 

Helse og sosial 

• Primærnæringene har hatt en kontinuerlig nedgang i sysselsatte, 

i dag jobber 2.2 prosent innenfor landbruket 

20 % 

Handel 

• I 1946 jobbet 1 av 3 i industrien, i dag er det 1 av 10 

• Forretningsmessig 36 % tjenesteyting er i dag den tredje største sysselsetteren 

Forretningsmessig 

• Stor økning av offentlig sysselsatte innenfor helse og tjenesteyPng 

sosial og undervisning 

14 % 

Industri 

• Bygg og anlegg er største bransje i “Resten” både i 1980 og 2009 

• Mens hver fjerde nordmann i 1910 jobbet utenfor de fem største Undervisning 

næringene, er det 7 i % dag 2 av 5 12 % 

11 % 

Resten 

Den største endringen innenfor norsk økonomi fra 1980 og frem til i dag, 

som ikke tilstrekkelig vises gjennom utviklingen i sysselsatte (se figur), er 

selvfølgelig den enorme veksten innenfor petroleumsnæringen. Tall fra OLF 

viser at det jobber rundt 200 000 personer innenfor den totale verdikjeden 

for petroleumsnæringene. I 1980 var statens netto kontantstrøm fra 

petroleumsvirksomheten på ca 50 mrd kroner. I 2009 var tilsvarende tall på 

280 mrd kroner, med en toppnotering året i forveien på ca 425 Industri mrd kroner. og håndverk 

5 % 

I 2009 stod petroleumsinntekter for 27 prosent av den norske stats totale 

9 % 

inntekter. 

Jordbruk og skogbruk 

10 % 

13 % 


1946 1910 

1910 

5 % 5 % 

9 % 9 % 

2009 

14 14 % % 


7 % 7 % 

11 11 % % 

Hovedpunkter i utviklingen: 

12 12 % % 

36 36 % % 

2009 

2009 

1946 1910 

36 % 

Industri 

Undervisning 

Resten Resten 

Industri og og håndverk 

Jordbruk og og skogbruk 

Handel Handel 

Samferdsel (inkl. (inkl. sjøfart) 

Immateriell virksomhet 

(administrasjon etc.) etc.) 

Handel 

Samferdsel (inkl. sjøfart) 

Kilde: SSB, bearbeidet av Bergen Immateriell næringsråd. virksomhet For 

1910 og 1946 er ikke-inntektsgivende leveveier 

(administrasjon etc.) 

trukket fra. Sysselsatte innenfor hovedkategorier. I 

26 % 1946 % opererte SSB med svært Resten få hovedkategorier, 

derfor en unaturlig lav restkategori 

våre fem 7 % største 7 % 

Resten Resten 

hoved- 

2009 

næringer gjennom århundret 

1980 

1980 

1946 

20 20 % % 

36 36 % % 

24 % Landbruk Forretningsmessig 

33 % 

tjenesteyPng 

Handel 

14 14 % % 

Industri 

Husbestyrere og tjenere 

9 % 

10 % 

13 % 

38 % 

7 7 % % 

10 % 

9 % 

7 % 7 % 

7 % 

1946 

1946 

5 % 

11 11 % % 

11 % 

26 % 

7 % 

20 % 

36 % 

24 24 % % 

33 14 33 % % 

% 

Landbruk Forretningsmessig 

tjenesteyPng 

Landbruk 

Handel 

Industri 

Handel 

Husbestyrere Husbestyrere og og tjenere tjenere 

Undervisning 

9 % 9 % 7 % 

12 % 

Bergverks-‐ Bergverks-‐ og og fabrikkdri? fabrikkdri? 

10 10 % % 

11 % 

11 11 % % 

13 13 % % 

Håndverksindustri 

Resten 


Resten 

Resten 

19 % 

12 % 

12 12 % % 

13 % 

12 12 % % 

16 16 % % 

36 % 

16 % 

Offentlig administrasjon 

og og forsvar forsvar 

Jordbruk og og skogbruk 


Handel 

Industri og håndverk 


Handel 

Samferdsel (inkl. sjøfart) 

Immateriell virksomhet 

(administrasjon etc.) 

Resten 

Industri 

Handel 


Offentlig administrasjon 

og forsvar 


Resten 

Helse og ogsosial sosial 

Handel 

Bergverks-‐ Undervisning 

og fabrikkdri? 


Resten Resten 

Industri og oghåndverk håndverk 

9 % 

3

INTERNETT FRA BKK 

Hastighet - Stabilitet 

Telefon: 55 12 90 00 E-post: fiber@bkk.no Web: bkk.no/telekom 

Fra kontoret er det fantastisk utsikt mot Bryggen og innseilingen til Bergen 

REPRESENTATIVE KONTORLOKALER 

TIL LEIE I HJERTET AV BERGEN! 

På vegne av kunde har vi ca 500m2 

til leie i 5. etg. på Kløverhuset, midt i 

Bergen sentrum. Åpne, representative 

og lyse lokaler med heis, alarm, lunsjrom 

med kjøkken, flere møterom 

og ikke minst byens flotteste utsikt 

over Vågen. Lokalet er ledig for nye 

leietakere etter nærmere avtale. 

Adkomst 

Enkel tilgang til kontorene både fra 

Strandkaien og Strandgaten. 

Kjøkken 

Møterom 

Kontor 

Kontakt Kløver Eiendom 

ved Tommy Hansen på 975 84 004 eller 

Solveig Skram Guterud på 924 55 512. 

www.klover.no

etableringsprosessen 

Etablerere har ofte vansker med å finne fram i jungelen av tiltak og gode hjelpere. Men 

heldigvis finnes det et stort utvalg av organisasjoner og nettsider som kan være til god 

hjelp i startfasen. vi har systematisert noen av dem her. 

teKSt // SoLveIG HoLM 

verdikjeden 

En etableringsprosess foregår i faser. Disse kan skisseres slik: 

utdanning opplæring idéutvikling etablering kommersialisering vekst industrialisering 

kilde: connect vest 

Hjelp på nettet 

Det finnes ulike steder på nettet for å få hjelp, slik det er skissert i denne 

oversikten. 

etableringsprosessen våre ressurser andre ressurser 

kilde: BrB 

10 gode råd for gründere 

1. Utarbeid forretningsmodell – vær konkret 

2. Kjenn ditt marked og dine konkurrenter 

3. Vær ærlig på hva du er god på og hva du ikke kan 

4. Innhent kompetanse der du selv ikke er best 

5. Kommuniser det unike ved produktet/tjenesten på en lettfattelig måte 

6. Lytt til andre – men fatt dine egne beslutninger 

7. Del med andre du stoler på og som kan hjelpe deg videre 

8. Ikke lov mer enn du vet du kan holde, men lever gjerne mer enn du lovet 

9. Vær innstilt på at det å være gründer innebærer hardt arbeid 

10. Hold fokus 



Hva gjør vi for deg? 

veiledning 

Forretningsplan 

Sparringpartnere 


Kursvirksomhet 

Planlegging av bedriften 


registrere bedriften 

vi veileder deg til ulike 

finansieringskilder 

bedin.no 

altinn.no 

vitalt.no 

etablerersenteret 

Høgskolen i 

Bergen 

bedin.no 

skatteetaten.no 

altinn.no 

nav.no 

arbeidstilsynet.no 

Finansieringsguide 

for gründere 

Connect vest 

Innovasjon norge 

Skattefunn.no 

Forretningsplan Innovasjon norge 

eksportguiden 

// GrünDerenS GoDe HJeLPere 

aktør Bidrar med 

Norges Handelshøyskole utdanning, opplæring, aktivitet 

Universitetet i Bergen utdanning, opplæring, aktivitet 

Handelshøyskolen BI utdanning, opplæring, aktivitet 

Kunsthøgskolen i Bergen utdanning, opplæring, aktivitet 

Høgskolen i Bergen utdanning, opplæring, aktivitet 

Hordaland fylkeskommune utdanning, opplæring, finansiering 

Business Region Bergen idéutvikling, etablering, aktivitet 

Nyskapingsparken idéutvikling, etablering, 

kommersialisering. aktivitet 

CMR idéutvikling, etablering, 

kommersialisering, aktivitet 

Innovasjon Norge idéutvikling, etablering, 

kommersialisering, vekst, 

finansiering, aktivitet 

Bergen Teknologioverføring idéutvikling, etablering, 

kommersialisering, vekst, 

inansiering, aktivitet 

NCE idéutvikling, etablering, 

kommersialisering, vekst, aktivitet 

CONNECT Vest etablering, kommersialisering, 

vekst, industrialisering, aktivitet 

Sarsia Seed Fund kommersialisering, vekst, finansiering 

Sarsia Life Science Fund vekst, industrialisering, finansiering 

Bergen Næringsråd møteplass 

Nettverksorganisasjoner møteplass 

Grow 

Kom-an.no 

møteplass 

webportal

ALTERNATIV 

bruk av gammel teknologi 

Det er mye man kan bruke utgåtte pærer til 

når man har gått over til kostnadsbesparende 

LED lys. 

Enten du er eiendomsforvalter eller leietaker 

ønsker du sikkert å redusere dine årlige 

driftskostnader. Ved bruk av ny teknologi kan du 

redusere driftskostnadene med 40-60 % på 

årsbasis, og vi i YIT er en aktiv bidragsyter i 

utvikling av nye og bedre energibesparende 

løsninger. Vi har flyttet styringen av lys og 

temperatur til der arbeidsplassen er, og ved bruk 

av følere og sensorer slipper dine medarbeidere 

å tenke over dette selv - lys og temperatur 

reguleres automatisk. 

Fra 1. juli 2010 må alle bygg som skal selges 

eller leies ut energimerkes, og de som kommer 

dårligst ut vil bli vanskeligere å selge eller leie 

ut. 

Vi kan hjelpe deg med energibesparende løsninger 

- både i eksisterende bygg og ved prosjektering 

av nye bygg. www.yit.no 

www.voice.as

Spin-off-maskinen 

på nøstet 

Miljøet rundt tv 2 produserer stadig nye suksesser for kommersialisering. vizrt banet vei og 

viste at det var mulig. Så fulgte Storm og Mosart Medialab. nå kommer teknologiplattformen 

til tv 2 Sumo – som nylig er skilt ut i eget selskap under navnet vimond Media Solutions. 

Whats in the water der borte på nøstet? 

teKSt // Mette MæHLe - Foto // MArtIn HALvorSen 

Petter Ole Jakobsen er CTO i Vizrt, og startet sammen med Bjarne Berg 

i TV 2s nyhetsavdeling i 1992. Ingen av dem hadde bakgrunn fra TV 

tidligere. Sammen utviklet de en egen software til internt bruk som effektiviserte 

prosessen rundt nyhetsproduksjonen. Det tok ikke lang tid før 

andre TV-selskaper ble interessert. 

– TV-selskaper besøker jo hverandre hele tiden, forklarer Jakobsen. Vi fikk 

stadig forespørsler om kjøp av løsningen. Men skulle vi satse på kommersialisering, 

måtte vi skille virksomheten ut i et eget selskap. Dette ble jo et veldig 

feil fokus for en nyhetsavdeling, ler han. 

I 1997 ble kommersialiseringen gjennomført. En enhet i Østerrike produserte 

deler av løsningene og salget skjøt fart. 

– Alle vi traff ville kjøpe løsningene våre selv om det var fryktelig dyrt, forteller 

Jakobsen. Det gikk som en kule frem til 2000. Men markedet var større 

enn vi klarte å håndtere. Vi trengte en internasjonal organisasjon som kunne 

ta oss ut i et internasjonalt marked. 

Løsningen fant de i et israelsk børsnotert selskap, RT-SET. Selskapet hadde 

et godt salgsapparat og proff ledelse. Troen på den nye samarbeidspartneren 

var stor, men tapte seg etter kort tid. 

– RT-SET hadde mye penger, men det viste seg fort at det manglet fullstendig 

substans. Dette skjedde jo midt i den verste dotcom-perioden, påpeker 

Jakobsen. Andre deler av selskapet var sterkt berørt av dette, og pengene rant 

ut. En kraftig restrukturering var nødvendig. 

Det var først da Bjarne Berg og Svein Ove Strømmen overtok at pilene 

begynte å peke oppover. Med hovedkontor i Bergen skjøt salget fart. Avtalen 

med CNN internasjonalt ble inngått i 2002. Dernest fulgte salg til alle 

CNN-stasjoner worldwide. 



– Du kan ikke snakke deg 

inn i dette markedet. Du 

må vise at det fungerer. 

Petter Ole Jacobsen, CTO Vizrt 

560 ansatte worldwide 

Siden 1992 da en liten gjeng i 

TV 2s nyhetsavdeling startet å utvikle 

en software til internt bruk, 

har Vizrt vokst til 560 personer 

worldwide. Verdien på selskapet 

nærmer seg 1,5 mrd NOK og er 

suverent største aktør i sitt marked 

– fem ganger større enn nr. 2 på 

listen. Hvordan er det mulig? 

– Det er ingen tvil om at dette fortettede 

miljøet på Nøstet stammer 

fra gründerånden i TV 2. I motsetning 

til andre oppstartbedrifter 

som starter med forretningsplan 

og papir, startet dette ut fra praksis 

og beviselig gode løsninger, sier 

Jakobsen. 

– Du kan ikke snakke deg inn i 

dette markedet. Du må vise at det 

fungerer, presiserer han. 

Jakobsen mener at innovasjonsevnen 

til TV 2 er et resultat av 

dedikerte miljøer som har fått 

lov til å prioritere innenfor frie 

rammer. Målet var ikke å utvikle 

for utviklingens del. Det var å 

effektivisere og forbedre nyhetsproduksjonen. 

Mens amerikanske 

stasjoner gjerne hadde 50 personer 

i kontrollrommet, måtte TV 2 

klare seg med noen få. Arbeidsflyt 

og strømlinjeforming var en 

nødvendighet. 

– Alle var med på alt, og det var 

ikke nei til en eneste idé, erindrer 

Jakobsen. 

– Dette ga et enormt eierskap i 

miljøene og bidro til at folk la ned 

ressurser, iver og tankearbeid langt 

utover det man normalt kunne 

forvente. Så skal vi heller ikke 

glemme at det også handlet om 

sterke enkeltpersoner, understreker 

han. 

skandinavias 

største på web-tv 

I disse dager er nok et 

teknologimiljø i TV 2 skilt ut i et 

eget selskap. Siden oppstarten i 

2000 har TV 2 Sumo rukket å bli 

Skandinavias største kommersielle 

web-tv-tjeneste. Nå skal den 

egenutviklede teknologien selges 

til andre kringkastere gjennom det

nyetablerte Vimond Media Solutions AS. 

– Vi var tidlig ute med å etablere en egen nettbasert distribusjonsløsning, 

forteller Helge Høibraaten som er CEO i Vimond Media Solutions. Han 

ser utviklingen i sammenheng med situasjonen TV 2 var i på slutten av nittitallet. 

– Konsesjonsperioden var i ferd med å løpe ut, og det var en liten, men 

reell fare for at den ikke ville bli fornyet. Dette er nok et viktig bakteppe for 

utviklingen av internett TV-portalen. Vi hadde jo allerede innhold for TV, 

og det viste seg at interessen for TV 2 web-TV var enorm. Det var jo dette 

folk ville se på nett! 

På dette tidspunktet var det imidlertid ikke utviklet noen reklamemodell 

for tjenesten, og den ble etter hvert et kostnadssluk for TV 2. Skulle det 

fortsette, krevde ledelsen at web-TV måtte gjøres lønnsomt. 

innførte betalings-tv 

– Vi brukte ett år på å utvikle første generasjon TV 2 Sumo, sier Høibraaten. 

Etter pilottesting sommeren 2002, lanserte vi eksempelvis all norsk fotball 

på denne plattformen. Planen var å innføre betaling, og vi var veldig spent 

på om vi da ville miste alle seerne våre. Men betalingsviljen viste seg å være 

overveldende, og trafikken bare vokste. 

Interessen for den teknologiske plattformen var stor blant andre TV-stasjoner. 

– Det lå ikke i planene våre å selge selve den tekniske plattformen, men 

som enerådende aktør innenfor dette området støtte vi på problemer. Vi 

var avhengige av senderettigheter, men rettighetshaverne skjønte ikke hva 

vi drev med. Vi forsto etter hvert at vi måtte lære opp flere TV-stasjoner og 

utvikle dette markedet, forteller Høibraaten. 

Resultatet var at de solgte løsningen 

til TV4 i Sverige. Kort tid 

etter kom Island og Finland etter. 

Løsningen tilpasses nå mobiltelefoner, 

mediebrett, spillkonsoller, 

flatskjermer og iPad. Det nystartede 

Vimond Media Solutions 

satser videre internasjonalt og 

har blant annet inngått en stor 

kontrakt med svenske C More Entertainment 

som står bak Canal +. 

Planen er å benytte Sumo-løsningen 

i sin satsing på nettdistribuert 

TV i hele Norden. 

sammen i las vegas 

At produktet kommer til å slå an 

internasjonalt, er Høibraaten ikke 

i tvil om. 

– Vizrt har vist at det er mulig. 

Og de har banet vei. De sitter på 

3 000 TV-kunder, har en enorm 

kredibilitet og en enestående 

markedskanal. 

Interessen for den nye plattformen 

er stor, og Høibraaten har allerede 

vært rundt i mange land og fortalt 

om direktebetalt TV på nett. I 


april i år står Vizrt og Vimond på 

samme stand på den store NABmessen 

i Las Vegas. 

– Sammen presenterer vi en 

helhetlig og enda sterkere løsning. 

Vimond får treffe det som finnes 

av store kunder. Vi er jo komplementære, 

så samarbeidet er til 

beste for oss begge, sier Jakobsen. 

En ting er de begge enige om: 

Suksesshistoriene Vizrt og Sumo 

ville vært utenkelige hadde det 

ikke vært for TV 2. 

Nå ser de to konturene av flere 

prosjekter med samme karakter. Se 

opp for nye spin-offs fra Nøstet. 

vizrt = 

vizualisation 

in real time 

(visualisering I sanntid) 


11

Stordmiljøenes utrettelige 

evne til omstilling og vekst! 



Avhengigheten til Aker Stord har i perioder vist hvor sårbart næringslivet i 

Sunnhordlandsmetropolen er. Flere streber nå etter å finne flere bein å stå 

på når motoren i lokalsamfunnet ikke går for full maskin. 

teKSt - Foto // MArtIn HALvorSen 

Skipsbygging og oljekrise på begynnelsen av syttitallet, med 

overgang til bygging av dekke til oljeplattformer, har gitt Aker 

Stord rollen som en av de store motorene i Sunnhordlands 

næringsliv. I dag møter industrisamfunnet enda tøffere krav til 

endringsevne, der teknologi og kompetanse seiler fram som 

nøkkelfaktorer til fortsatt vekst. 

Fortsatt industriavhenging – fortsatt sårbar 

– Stord er fremdeles helt avhengig av den tradisjonelle industrien 

med Aker Stord i spissen, og med store industriaktører som 

Wärtsila og Apply Leirvik, sier daglig leder i Stord Næringsråd 

Anne-Grete Sandtorv. 

– En formidabel teknologisk utvikling i den petro-maritime 

næringen de siste årene, samt åpningen av nye markeder 

internasjonalt, har tilrettelagt for ny næringsutvikling. Vi kan 

bygge videre på den erfaringskapitalen innenfor leverandørrettet 

oljeindustri som stordmiljøene besitter, og bevisst arbeide for å 

få flere bein å stå på. 

Fergefri kyststamvei viktig 

– God infrastruktur er en forutsetning for videre utvikling av 

næringslivet på Stord og omegn, sier Sandtorv. 

– Vi regner oss for et felles bo- og 

arbeidsmarked med hele Sunnhordland 

og Haugesund. Gode forbindelser 

er viktig for å gjøre hverdagen 

enklere, og for å være attraktiv når 

vi skal tiltrekke oss den nødvendige 

kompetansen. Fergefri kyststamvei 

mellom Bergen og Stavanger er 

neste tiltak som må prioriteres, 

mener Sandtorv. 

– Stord kan da få betydning som 

logistisk knutepunkt, sier Magne 

Jostein Mikkelson i Stord Eiendom 

og legger til at 85 da næringsareal 

allerede står klar til benyttelse på 

Heiane. Hotelldirektør Martin 

Tveita er også opptatt av forbedring 

av E39 og kan tilby nietasjers 

nybygg med panorama konferansesal 

og møtefasiliteteter med 149 

hotellrom totalt. 

Trioen Anne-Grete Sandtorv, Stord Næringsråd, 

Magne Jostein Mikkelson i Stord Eiendom 

og Martin Tveita på Stord Hotell håper på rask 

løsning for fergefri kyststamvei. 

Motoren 

Industrimotoren Aker Stord har 

fått overhaling gjennom en 

intern strategiprosess i 2010 som 

skal gi bedriften flere bein å stå 

på. omstilling har tidligere ført til 

knoppskyting rundt Akermiljøet, som 

subsea-leverandøren Advantec. 

Som motor i den sunnhordlandske næringsutviklingen 

har Aker Stord gitt både brød og 

smør til lokalsamfunnet siden skipsbyggestarten 

i slutten av førtitallet. Verftet har i det 

siste gått fra å være en tradisjonell industriarbeidsplass 

til å bli en formidabel kompetansearbeidsplass. 

– Lokalt er vi nok kjent som 

“verftet” og skal være stolt av den historien 

vi har med oss, sier administrerende direktør 

Lars Eide. Verftet som til nå har vært forsynt 

med relativt stabil arbeidskraft, delte ut 228 

gullklokker bare i fjor. – Fremtiden bringer 

imidlertid en annen medisin, som krever at vi 

må bli mye tydeligere på at vi er en kompetansebedrift, 

understreker Eide. 

Styrker kompetanseprofilen 

– Fremover må vi bygge på den erfaringen 

vi har og levere gode tjenester sammen med 

lavkostpartnere utenlands, sier Eide. Med 

modenheten i Nordsjøen øker ingeniørtettheten, 

og kampen om de kloke hodene 

starter for alvor. 

– Dette blir en utfordring for oss, og jeg tror 

de tre store lokomotivene, vi i Aker-systemet 

sammen med Wärtsila og Apply Leirvik, må 

dra lasset for å løfte regionen til å bli en attraktiv 

arbeidsplass for høgkompetent arbeidskraft, 

sier Eide. 

Flere bein å stå på 

Aker Stord var i 2010 gjennom en intern 

strategiprosess for å gjøre den daglige 

driften mindre avhengig av store enkeltordrer. 

Bedriften har nå pekt ut fem hovedsatsingsområder 

for videreutvikling. 

– Naturlig nok vil vi fortsette å levere 

plattformløsninger til olje- og gassproduksjon,

Advantec med Magnar Aaland i 

spissen har økt fra 20 til over 130 

ansatte siden oppstarten i 2005. 

og raketten 

men vi vil også fokusere mer på landbaserte anlegg som Ormen Lange, fjerning 

og opphogging av utdaterte plattformer, større internasjonale prosjekt, 

samt fornybar energi, rettet mot transformatorplattformer på det tyske og 

britiske markedet, sier Eide. 

– Når det gjelder satsing mot markedet for fornybar energi, skulle vi gjerne 

sett at virkemiddelapparatets landskap hadde vært mindre krevende å 

orientere seg i. Innsatsen med offentlige kroner blir i alt for stor grad smurt 

tynt utover i stedet for å spisse satsingene. Dette fører i alt for stor grad til 

at mange av de større og kraftfulle aktørene elimineres. Kreativitet innenfor 

teknologiutvikling på denne areanen må også kunne komme fra de større 

selskapene, mener Eide. 

raketten advantec 

Teknologi og serviceselskapet Advantec AS har i rakettfart økt fra 20 

til over 130 ansatte siden oppstarten i 2005 og har tatt posisjon som en 

betydelig global leverandør av brønnkontrollsystemer på subsea-markedet. 

Bedriften har en omfattende ettermarkedsaktivitet som leverer oppdateringer 

og service gjennom hele levetiden til de elektrohydrauliske systemene. 

Advantec ble opprettet i forbindelse med omstilling i Akermiljøet. – Målet 

var å etablere en levedyktig virksomhet uavhengig av hva som til enhver tid 

ligger i dokken til Aker Stord, sier administrerende direktør Magnar Aaland 

i Advantec. Bedriften har også kontor i Houston Texas. 

uavhengig av lokal suksess 

– Vi leverer også produkter og tjenester lokalt, men dette er ikke avgjørende 

for vår eksistens. Dessverre har nok tradisjonen her lokalt vært å lene seg 

litt for mye på Aker Stord, mener Aaland. Da Aker Kværner ikke nådde opp 

i konkurransen om storkontraktene på FPSO’en til det mye omtalte Skarvfeltet 

i 2007, skalv underleverandørindustrien på Stord i buksene. 

– Vi sikret oss imidlertid den største enkeltordre noensinne på dette 

prosjektet. Dette er kanskje det synligste beviset på at bedriften med Subsea 

WOCS systemleveranse til GE Vetco Gray og BP har oppnådd målet om 

lokal uavhengighet. Samtidig som at vi gleder oss over å kunne stå på egne 

bein, er vi opptatt av at det skal være nok ordrer i bøkene lokalt, understreker 

Aaland. 

utvider leveranseomfanget 

– Vi jobber nå aktivt med å se på hvordan vi kan utvide leveranseomfanget, 

spesielt i forhold til å vurdere om det er delkomponenter vi tidligere har 

kjøpt, men som vi selv kan ta kontroll over, sier Aaland. 

Advantec fokuserer på å beholde posisjonen i Nordsjøen for så å øke aktiviteten 

internasjonalt. 

– Jeg tror det er en god leveregel å være god hjemme før man satser ute. Vi 

streber etter å levere kvalitetsprodukter og systemer som bidrar til å gjøre oss 

til en foretrukket leverandør på verdensbasis, sier Aaland. 


Administrerende Direktør Lars Eide på Aker Stord skal ta “verftet” over i kompetansealderen 

og øke ingeniørtettheten på Stord. 


13

på søken etter informasjon 

Er du lei av aldri å finne dokumentet du trenger? Bruker 

du for mye tid på å få oversikt over store tekstmengder? 

texturgy gir deg løsningen! 

Forstår sammenhenger av ord 

–Vår teknologi dreier seg om semantikken i innholdet på web eller i andre 

former for tekstarkiv. En vanlig søkemotor finner frem til forekomster av 

ord, mens vi også kan analysere hva ordene betyr og mener i den gitte sammenhengen, 

sier Trond Walker i Text Urgy. 

– Når vår teknologi anvendes på tekst, blir den indeksert på et mye mer 

detaljert nivå enn det som er dagens standard. 

Filtreringsmulighetene i søkemotoren gjør det vesentlig enklere å finne riktig 

informasjon. Teknologien kan benyttes både internt i bedrifter, uavhengig 

av eksisterende arkivsystem, men også i forhold til f.eks nyhetssøk. 

– Vi har nå en gratis nyhetstjeneste på våre nettsider, for alle som ønsker 

å se hvordan teknologien virker i praksis, oppfordrer Walker. Vi har også 

integrert textUrgy med Microsoft SharePoint, slik at brukerne kan søke og 

navigere seg igjennom dokumentene som er håndtert av SharePoint, forteller 

Walker. 

Fremtidens teknologi 

– Etter mange år med forskning og utvikling er vi nå i kommersialiseringsfasen. 

Vi ser at det er en utfordring å skulle formidle morgendagens 

teknologi til et samfunn hvor dagens problemer som regel blir prioritert 

først, men vi er i ferd med å fullføre de første leveransene. Vi ønsker at 

lokale bedrifter skal få sjansen til å ta i bruk teknologien vår tidlig. Over en 

kortere tidsperiode tilbyr vi nå gratis installasjon og veiledning til SharePoint 

brukere for å få en større lokal kundebase, forteller Walker. 

Les hele artikkelen på www.bergen-chamber.no 

Trond Walker lover lettere søk. 



Her skjer 

innovasjonen 

Samspill har besøkt fire gründerbedrifter som alle står for 

innovativ og teknologisk utvikling. 

teKSt // MArtIn HIrtH oG JAnneCKe PLuGGe SLetteStØL 

gründervuggen voss 

tettstedet voss på knappe 14000 innbyggere er blitt en 

smeltedigel av gründere. et av de siste tilskuddene på 

stammen er vostopia.com 

Selskapet på fire ansatte har laget en plattform for dataspillutvikling basert 

på et egenutviklet avatar system. Spillutviklere kan dra nytte av denne 

plattformen, og spare tid og penger på utviklingen av sine spill. Samtidig som 

de umiddelbart får muligheten til å tjene penger når spillet blir lansert. 

eneste i norge 

Som den eneste leverandøren av denne teknologien i Norge er 

kundepotensialet stort. 

– Det finnes store spillplattformer i USA og Tyskland, og ikke minst i Asia. 

Men her i Norge har vi ikke hatt en like sterk tradisjon for spillutvikling, sier 

Bjarne Rene, grunder og daglig leder i vostopia.com AS. 

Selskapet sitter i inkubator felleskap med andre selskaper, og Rene mener 

det ikke er et problem å operere fra et lite sted. Heller motsatt. 

– Etter mange år i utlendighet ønsket jeg meg hjem, og så ingen 

begrensninger i å ha base på Voss. 

– Men vi har selvsagt gode kontakter og er knyttet til miljøer i Bergen som vi 

drar god nytte av. 

det enkle er ofte det beste… 

Vostopia.com gjør det til en smal sak for folk med litt kompetanse innen 

spillutvikling å lage et dataspill. Spillerne som kommer til portalen får skape 

sin egen avatar (3D figur) som de bruker til å spille alle spillene på portalen. 

Når spillet er laget basert på grunnleggende elementer og animasjoner, tilbyr 

vostopia.com sine kunder et eget nettsted tilknyttet spillet. Det inkluderer 

en egen nettbutikk, sosiale funksjoner som forum og venner samt en 

betalingsløsning som gjør at du kan “selge” spillet til andre og tjene penger 

på det. Så enkelt, så genialt.

CUPPs teknologi integrerer mange ulike funksjoner 

vil revolusjonere containerhavnene 

Greendoor Logistics er en liten familiebedrift med store 

visjoner. De stygge, grå og støyende containerhavnene vil 

være historie om de får sine ideer gjennomført. 

Essensen i Greendoor Logistics produkt er automatiserte logistikk- og 

kranløsninger for håndtering og lagring av containere ved havner og terminaler. 

Deres idé inkluderer i tillegg en innebygging av disse visuelt lite pene områdene. 

– Behovet for å utvide havners kapasitet er høyaktuelt, og enorme beløp skal 

investeres i nye containerterminaler de neste årene. Vi så derfor at det var et 

marked for nye innovative konsept, forteller Birte Holmedal, daglig leder i 

GreenDoor Logistics. 

nullutslippsløsningen 

Beregninger viser at systemet svarer på markedets behov for reduserte 

kostnader og økte effektivitets-, sikkerhets- og miljøkrav. Systemet kan 

losse og laste skip, trailere og tog samtidig, samt at skipets liggetid 

til kai reduseres. Totalt sett vil havnens drift effektiviseres med 50% 

med vår løsning, mener Holmedal. 

– Totalt sett vil havnens drift effektiviseres med 50% med vår løsning, mener 

Holmedal. 

Logistikken er avansert og systemet er tilsvarende, men de ferdige Greendoorløsningene 

får jobben som skal utføres til å se svært enkel ut. 

– Vi håper havne- og transporteierne vil fokusere på grønn logistikk fremfor å 

tilpasse seg stadige kortsiktige tiltak og krav, sier Birte Holmedal. 


Økt ytelse - redusert strømforbruk 

Bergensbedriften CuPP Computing har utviklet teknologi 

som kan gi store endringer på datamaskinmarkedet. I 

desember ble de tildelt fylkeskommunenes oppfinnerpris 

for 2010. 

Bygger teknologibro 

CUPP Computing har tatt patent på teknologi som muliggjør en sømløs 

overgang mellom høyenergi (X-86) og lavenergi (RISC) prosessering 

gjennom chipsettet på datamaskinen. Mens X-86 brukes i tradisjonelle 

datamaskiner, er RISC vanlig i smarttelefoner og lignende verktøy. Frem til 

nå har det ikke vært mulig å utnytte begge former for prosessering i samme 

verktøy. 

– Løsningen har et enormt potensial, sier Andrew Keenan og Kevin 

McDonnel. 

redusert strømforbruk 

– Lavenergiprosessering brukes når du utfører oppgaver som krever lite 

kraft, f.eks e-post, musikklytting, vanlig tekstbehandling osv. Dersom du 

starter på en høyenergioppgave som tung regnearkbehandling, aktiveres 

høyenergiløsningen uten at du som bruker merker det, forteller McDonnell. 

Løsningen reduserer strømforbruket med opptil 90 prosent og gir en gevinst 

både i forhold til batteriets levetid, men kanskje enda viktigere en reduksjon 

i CO -utslipp gjennom redusert kraftforbruk. 

2 

– I løpet av 2011 lanserer vi teknologien rettet mot det medisinske 

datamarkedet og i løpet av 2012 håper vi å gå ut på det vanlige datamarkedet, 

sier McDonnell. 

Les hele artikkelen på www.bergen-chamber.no 


15

Synspunkt fra startgropen 

Hva forventer de unge av våre fremtidige næringsliv? 

vi har utfordret tre traineer fra trainee vest på deres forventninger. De trekker frem teknologi, 

kompetanseøkning og infrastruktur som de viktigste faktorene for hvordan næringslivet utvikler seg. 

teKSt // KrIStIAn SonnenBerG - Foto // MArtIn LArSen HIrtH 

Fremtredende næringer vil bestå 

– Det blir spennende å følge med på utviklingen fremover. Jeg tror mange 

av de viktigste næringene i dag vil være fremtredende også om 30 år, 

for eksempel fiskeri og havbruk. Men fremskritt innenfor teknologi og 

forskning gjør at man driver med tradisjonell virksomhet på nye måter, sier 

Anne Hatleskog fra BKK. 

– Samtidig må vi spille videre på den erfaringskapitalen vi har opparbeidet 

oss innen olje- og gass. Den erfaringen må vi bruke på fornybar energi. 

Dette gir plass til energibedrifter som tenker nytt, sier Martin Halvorsen fra 

Bergen Næringsråd. – Med nye energibedrifter blir det også behov for nye 

servicebedrifter, tilføyer Anders Lea fra BIR Privat. 

kompetanseøkning nødvendig 

Senest i Næringsbarometeret for 2010 ble det poengtert at jakten på riktig 

kompetanse er en av fremtidens store utfordringer. 

– BKK må ha riktig kompetanse for fremtiden, og dette ivaretas i dag 

gjennom intern kompetanseutvikling og rekruttering av riktig kompetanse 

for å utnytte fremtidige muligheter, sier Hatleskog. 

– Som tilflytter ser jeg at bergensere er flinke til å plassere seg selv på toppen 

av medaljepodiet. Selv om vi i dag har verdensledende næringer tilknyttet 

bergensregionen, mener jeg at det satses for lite på å dyrke disse næringene 



fra offentlige myndigheter og 

utdanningsinstitusjoner. Dersom 

vi i fellesskap ikke tør å satse på 

noen konkrete områder, er jeg 

redd for at regionen på sikt vil 

miste pallplasseringen i flere 

næringer, uttaler Halvorsen. 

– I BIR vil vi se en utvikling 

hvor vi går fra en svært 

arbeidsintensiv til mer 

teknologibasert gjennomføring 

av arbeidsoppgavene. Brikkene på 

bossbeholderne er et eksempel på 

et teknologisk virkemiddel som gir 

oss bedre oversikt og mer detaljert 

avfallsstatistikk, poengterer Lea. 

trenger gode rammevilkår 

En av de viktigste forutsetningene 

for et blomstrende næringsliv også 

i fremtiden er gode rammevilkår 

for bedriftene. De tre er samstemte 

i at staten har en svært viktig 

oppgave med å tilrettelegge for 

dette. 

– Bedre infrastruktur, spesielt 

innenfor transport, vil åpenbart 

styrke Vestlandet som region, sier 

Lea og får støtte fra de to andre. 

– Med de overlappende 

næringene vi har langs kysten 

burde vi utgjøre et felles bo- og 

arbeidsmarked. Infrastrukturen 

i dag setter store begrensninger 

for dette. I fremtiden skal vi i 

større grad arbeide for å sikre oss 

den riktige kompetansen fra det 

internasjonale arbeidsmarkedet. 

Skal vi klare det, må 

vestlandsregionen bli et attraktivt 

utstillingsvindu mot verden, 

avslutter Halvorsen.

>> 

SPAREBANK 1 SR-BANK 

ER MED PÅ Å 

SKAPE SPENNENDE 

FORRETNINGSNETTVERK 

I BERGEN 

>> 

GOURMET- 

ENTUSIAST 

KONSERVERINGS- 

EKSPERT 

Vi er stolte av å bidra til å skape arenaer der mennesker møtes, til faglig påfyll, ny innsikt og 

stimulerende sosial mingling. Slik kan vi være med å legge til rette for at du får muligheten til å møte 

andre som ønsker det samme som deg, nemlig å bli enda bedre på å gjøre gode forretninger. 

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift. 

INVESTOR 

GROSSIST 

- 

LOKAL 

GRÜNDER 

INNEHAVER AV 

VERDENS BESTE 

VAFFELRØRE 

Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. 

Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. 

For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. 

NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

Med kunden 

som produktutvikler 

Grundig forarbeid før en produktlansering, er suksessoppskriften for toro. I nextGentel er det 

kortest mulig time to market som gjelder. Samspill samlet utviklingsansvarlige i de tre bergensbedriftene 

toro, nextGentel og tryg. vi spurte: Hva er det som styrer i utviklingen av nye 

produkter? 

teKSt // Mette MæHLe - Foto // MArtIn HALvorSen 

lærer gjennom fokusgrupper 

Trendrapporter og megatrender er ord som går igjen når de tre diskuterer. 

Det handler om å definere de relevante megatrendene og fortolke dem i 

forhold til det spesifikke markedet. Toro har en rekke trendrapporter på 

abonnementslisten. 

– Vi benytter blant annet databaser fra engelske Mintel, forteller markedsdirektør 

Kristine Aasheim i Toro. Her finner vi en samlet og kategorisert 

oversikt over alle nye produkter på det internasjonale markedet. Dette er 

viktig informasjon når vi skriver produktgruppe strategiene våre. Trendrapporter 

slik som Synovates rapport på helse er også viktig, legger hun til. 

– Men aller viktigst er nok vår egen forbrukertelefon og fokusgruppene 

som gjør oss i stand til å føle konsumentene på pulsen. Produktet Mr Lee 

snacknudler er et typisk resultat av dette, forteller Aasheim. Ved å observere 

hvordan mange unge bruker dagens nudelprodukter, fikk vi en ny ide. Det 

viste seg at de brakk dem opp, strødde på krydder og spiste dem som snacks 

rett fra pakken. 1. februar i år lanserte vi to Mini Lee snacksprodukter, mer 

tilpasset dette behovet. 

70 nye produkter i 2011 

Det er først og fremst markeds- og produktutviklingsavdelingen som fanger 

opp ideene til nye produkter i Toro. Deretter presenteres de for et internt 

sortimentsråd. Rådet består av alle avdelinger som er berørt: marked, salg, 

produktutvikling, produksjon og innkjøp. Beslutter rådet å prioritere 

den aktuelle ideen, går det minst ni måneder før produktet blir å finne i 

butikken. Hele 70 nye produkter planlegger Rieber å lansere på det norske 

markedet i 2011. Kravet til de nye produktene er høye. 

– Butikkene blir jo ikke nødvendigvis større, og kjedene praktiserer ofte én 

inn, én ut. Derfor skal vi være ganske sikre på at det nye produktet slår an 

i markedet, forteller Aasheim. Så langt har suksessraten vært god. Så mye 



som 60 – 70 % av produktene er 

fortsatt i markedet etter tre år. 

Forklaringen ligger utelukkende 

i god research, fokus på smak og 

grundig planlegging, mener hun. 

time to market 

Ni måneders utviklingstid blir i 

meste laget for Trond Øvreeide 

som er produktdirektør i Next- 

GenTel. 

– I vårt marked er det bare en ting 

som teller: Det er å være først ute 

med nyhetene. 

Så stor er omstillingen i bredbånds 

og telefonimarkedet at egenutvikling 

nærmest utelukker seg selv. 

– Vi er stadig på jakt etter interessante 

samarbeidspartnere og søker 

både i inn- og utland. Ofte finner 

vi dem i Bergen. Samarbeidet med 

TV2 har vært veldig fruktbart, sier 

Øvreeide og legger til at Bergen 

er et godt utgangspunkt for innovasjon. 

– Markedet for bredbånd har 

vært preget av en stadig integrasjon 

av tjenester. Før hadde du 

atskilt bredbånd og mobil. Nå 

har du begge deler integrert i ett 

abonnement. I den videre utviklingen 

handler det om å finne synergier 

som kan gi kundene en bedre 

opplevelse. I øyeblikket holder 

vi på med et spennende prosjekt 

knyttet til musikk, film og foto, 

legger han til. Om samarbeidspartneren 

befinner seg mellom de syv 

fjell, vil han ikke ut med. 

ansatte taggere 

Selv om de har ulik tilnærming til 

innovasjon, ser alle de tre sjefene 

en klar trend i retning av åpne 

innovasjonsprosesser. Det handler 

om å trekke inn ekspertise fra flere 

fagområder i organisasjonen. Men 

aller viktigst er det å involvere kundene 

og brukerne. 

– Vi har stadig kunder innom 

prøvekjøkkenet vårt for å observere 

hvordan de bruker Toroproduktene, 

forteller Aasheim. 

Skar illustrerer samme tenkning i 

Tryg med historien om de fire guttene 

med annen etnisk bakgrunn 

som ble invitert til å gå pilegrimsveien 

til Santiago de Compos-

Produktutviklingen skjer stadig mer på tvers av bransjer og profesjoner. Fra høyre, 

markedsdirektør Kristine Aasheim i Toro, produktdirektør Trond Øvreeide i 

NextGenTel og sjefsdesigner Yngvar Skar i Tryg. 

tela med ledere fra Tryg. Det hele startet med Muhammed-opptøyene i 

København der mange unge mennesker deltok. De aktuelle guttene hadde 

alle anmerkninger på rullebladet, og hadde derfor opplevd å bli avvist som 

jobbsøkere. 

– Vi tenkte de hadde mye kunnskap å dele med oss. Vi hadde lange samtaler 

og tilbød dem etter hvert deltidsjobb i kombinasjon med opplæring hos oss. 

Konserndirektør Kjerstin Fyllingen har sammen med utvalgte ledere gjennomført 

en tilsvarende vandring med fire kvinner som også har annen etnisk 

bakgrunn. Disse jobber nå hos Tryg i Fyllingsdalen og er et fint tilskudd til 

vårt mangfold, forteller Skar. Innenfor produktutvikling er det en nokså tydelig 

trend bort fra spesialistfokus og over til partnerskap og åpne prosesser, 

mener han. 

utvikling gjennom sosiale medier 

Facebook får en stadig viktigere rolle i kundedialogen og produktutviklingen. 

Det erfarer både Tryg, Toro og NextGenTel. Gjennom en julekampanje 

i fjor, oppnådde NextGenTel nærmere 40 000 “likes”. – Disse vil vi bruke 

aktivt i videre utviklingsarbeid, sier Øvreeide. Også Toro bruker Facebook 

aktivt i kundedialogen, men Aasheim mener potensialet her er langt fra 

utnyttet. 

Én ting er de tre utviklingsansvarlige enige om: produktutvikling i fremtiden 

kommer til å gå på tvers av både bransjer og profesjoner. Det finnes utallige 

krysningspunkter og tilleggsverdier som kan gi kunden større fordeler. 

– Det var i grunnen veldig nyttig å høre hvordan dere andre jobber med 

innovasjon, konkluderer Trond Øvreeide. Vi burde møtes oftere og utveksle 

erfaringer. Kanskje kan vi finne nye måter å samarbeide på? 


BELLEVUE 

KVALITETSMAT DER DU ER 

CATERING 

Vår catering er basert på vår kompetanse. Vi leverer, kokkelerer og serverer – varm mat 

kommer med kokk som standard – en kvalitetsstandard! Med utgangspunkt i våre tre 

restauranter kan vi tilby deg et utvalg som gir det lille ekstra, til nettopp din anledning. 

Inklusive er en kvalitet og service som ligger svært nær opplevelsen av det et besøk på 

en av våre restauranter ville være. 

booking@bellevue.no | telefon 55 33 69 99 | www.bellevue.no 


19 

artgarden

ANNONSE 

BA satser på jobb 

og næringsliv 

Bergensavisen har gjennomført betydelige produktendringer. 

Blant nyvinningene er økt satsing på jobb- 

og næringslivsstoff. 

De siste månedene har Bergensavisen 

både endret drakt og økt 

satsingen på ere sto områder. 

– Gjennom ulike brukerundersøkelser 

blant annonsører og 

lesere vet vi at mange har opplevd 

BA som for lite troverdig 

og for lite relevant. Det har vi 

ønsket å gjøre noe med, forteller 

sjefredaktør Anders Nyland. 

Derfor har BA ryddet opp i 

layouten. Målet har vært å lage 

en avis som er mer ryddig og 

oversiktlig, og dermed lettere å 

nne frem i. 

– Men det hjelper ikke med 

«same shit, new wrapping». Derfor 

har vi også omprioritert journalistiske 

ressurser, endret pro l 

og prioritert noen sto områder 

tydeligere. Målet er å fremstå 

som en allsidig, troverdig og 

relevant avis, sier Nyland. 

To av ti bedrifter 

BAs viktigste, redaksjonelle 

satsingsområder er nå disse: 

• Samferdsel 

• Utdanning 

• Jobb/Næringsliv 

• Byutvikling 

• Sport 

• Underholdning 

Sjefredaktøren er spesielt opptatt 

av å lage bedre og mer relevant 

sto om jobb og næringsliv. 

– Kun to av ti bedrifter i Bergen 

abonnerer på Bergensavisen. 

Samtidig er en rekke bedrifter 

opptatt av å beholde to aviser i 

Bergen. Da må bedriftene kjøpe 

BA. For å gjøre oss mer attraktive 

i dette segmentet har vi derfor 

dedikert egne journalistiske 

ressurser til næringslivsjournalistikk, 

sier Nyland. 

Faste sider 

I tillegg til fortløpende nyhetsdekning 

av det bergenske 

næringslivet, har BA innført 

faste temasider om jobb og 

næringsliv hver onsdag, i tillegg 

til et eget jobbmagasin i nettutgaven 

BA.no. De ukentlige 

temasidene inneholder både 

reportasjer og næringslivsannonser. 

På annonsesidene gir 

Bergensavisen leserne et samlet 

overblikk over ledige stillinger i 

regionen. 

– Her har vi tatt internettets 

oversiktlighet og egenskaper 

og overført til papir. I løpet av 

svært kort tid kan både aktive og 

passive jobbsøkere oppdatere seg 

på ledige stillinger innefor sitt 

fagområde, forteller Nyland. 

BA-tilbud til Bergen Næringsråds 

medlemsbedri er 

BA levert fem dager i uken (man-fre) i 12 måneder kr 1 769,- 

BA levert syv dager i uken i 12 måneder kr 2 269,- 

Bedriften får avisen fritt levert på arbeidsplassen for under kr 7,- pr dag. 

Løssalgspris i butikk er kr 15,- 

Bestill på telefon 55 23 50 23 eller send e-post til kundesenter@ba.no

Nettverk. Muligheter. Og din bedrift. 

>> 

>> 

KJELL IVAR BRUVIK 

BANKSJEF PRO* 

VELG PRO OG FÅ 

EN BETALINGS- 

LØSNING SPESIELT 

TILPASSET SMÅ 

OG MELLOMSTORE 

BEDRIFTER. 

>> 

>> 

*PRO er SpareBank 1 SR-Bank sitt tilbud 

til små- og mellomstore bedrifter. 

Dette er gjengen som jobber med PRO* 

i næringslivsavdelingen i Bergen. 

Ta en tur innom i Valkendorfsgate 

eller ring 02002 for en prat om mulighetene.

1. Hvilke endringer har 

bedriften opplevd de 

siste 10 år? 

2. Hva utløser omstilling i 

din bedrift? 

3. Har dere eget budsjett til 

omstilling/innovasjon? 



Bergen næringsråd har en stor og mangfoldig 

medlemsmasse. Fremover skal vi i 

Samspill få frem meningene til våre enkeltmedlemmer 

om bladets tema. 

I dette nummeret har vi spurt tre medlemmer 

hvordan de opplever omstilling i 

egen bedrift. 

arne 

Johannesen, 

ass. Banksjef 

Handelsbanken 

1. Merker ikke så mye år for år, men ser vi hele perioden under ett, har det 

vært en revolusjon siste 10 år. Vi har flyttet store deler av bankarbeidet 

over på elektronisk behandling, og hjem til kunden. Dermed er det nesten 

ikke banker med kasser lenger, kunden gjør alt arbeidet selv. Og dette har 

vært viktig, for det betyr at vi kan øke aktiviteten og volumet uten å øke 

kostnaden. 

2. Enten er det teknologiske nyvinninger – eller offentlige pålegg. Teknologien 

viste vi til ovenfor. De offentlige påleggene har medført at hele 

bankvesenet nå har vært på skolebenken for å bli autorisert som finansielle 

rådgivere. Dette er en toårig prosess som skal være ferdig til 1. april 2011. 

3. Ikke spesielt for innovasjon, men på å følge en bevisst strategi som skiller 

oss fra de andre bankene. Vi rendyrker konseptet med selvstendige banker på 

hvert sted. Og mens alle andre legger ned sine filialer, oppretter vi nye kontorer. 

I bergensregionen fikk vi kontor på Sotra i fjor og på Kokstad nå i år. 

Og vi er stolt av at vi til tross for dette har de laveste kostnadene i bransjen. 

per Johan Helland, 

Byggmester Helland as 

1. Endringene i etterspørselen har variert mye det siste ti-året fra forsiktig 

oppgang rundt årtusenskiftet til overopphetet høykonjunktur midt på tiåret 

og dramatisk bølgedal mot slutten av det. 

Vi opplever større svingninger i markedet nå enn det som var vanlig for ti 

år siden. Videre har revisjon av teknisk forskrift og ny plan- og bygningslov 

gjort at byråkratiet påvirker hvordan vi jobber. Vi ser også et økt konkurranseforhold 

som en følge av arbeidsinnvandring. 

2. Det er de lange motbakkene som utløser omstilling. Vi vurderer hvilke 

områder vi sliter med inntjeningen på og gjør grep deretter. Det viktigste 

er å tilpasse seg markedet. For ca. ti år siden så vi at vi ikke hadde god nok 

inntjening fra å jobbe mot store utbyggere og faste oppdrag. Vi definerte 

derfor virksomheten bort fra prosjekt og over til ROT-markedet. 

3. Vi har ikke en definert post til dette, men er opptatt av at vårt personell til 

enhver tid holder seg oppdaterte på sine fagområder. 

ole Bjørn 

knudsen, 

adm. dir 

Fotoknudsen 

1. Vi har måtte foreta en komplett omstilling på de fleste plan. Gammeldags 

filmteknologi har forsvunnet med 95% fra markedet. Det 

utgjorde minst 75% av inntjeningen vår i 2000. 

2. Både muligheter og trusler. Muligheter fordi man ser nye spennende 

forretningsområder, og trusler fordi man ser at det gamle ikke kan vare. Vi 

har gjort det best i perioder der vi har vært som mest kritiske til det vi har 

gjort i utgangspunktet. 

3. Vi bruker 2-3 mill kroner på innovasjon og nyutvikling spesielt innen 

software og produksjonssystemer. Noen blir støttet av Skattefunn-ordningen. 

For oss har det vist seg å være vanskelig å finne kjøpeferdige system.

Årets kulturgründer Henrik Svanevik. 

AKtueLt 

Prisdryss under Manifestasjon 

Henrik Svanevik og robotbutikken ble kåret til årets kulturgründer, 

mens reiselivsbedriften Fjord tours ble årets villsau. 

teKSt // MArtIn LArSen HIrtH - Foto // PAuL S. AMunDSen 

Manifestasjon 2011 ble en festkveld for deltakerne. Etter et forrykende 

åpningsshow med underholdning fra Ylvis, Thea Hjelmeland, Tron Jensen, 

Lars Vaular og Micropops, gikk de over 360 deltakere videre til 13 parallellsesjoner, 

før kvelden ble avsluttet med festmiddag og prisutdelinger. 

Årets kulturgründer ble tildelt Henrik Svanevik for Robotbutikken i Skostredet. 

Butikken startet opp i 2006 og har et rikt spekter av musikk, bøker, 

klær og mye annet. Juryen la spesielt vekt på at Svanevik har bygget opp en 

betydelig netthandel. Prisvinneren får en spesialsydd markeringsføringspakke 

fra Bergens Tidende og 10 000 kr. Svanevik vakte latter under takketalen, 

da han sa han skulle bruke pengene både godt og fort. 

Den tradisjonsrike eksportprisen Villsauen gikk til Fjord Tours. I juryens 

begrunnelse heter det at Fjord Tours er med på å bygge Norge som merkevare, 

og at blant annet “Norway in a nutshell” er blitt godt innarbeidet i 

reiselivsbransjen og blant utenlandske turister. 

les mer om manifestasjon på www.bergen-chamber.no Steinar Aase fra Fjord Tours mottar Villsauen 


23

AKtueLt 

oppløftende 

for Intercity-tog 

en fersk medlemsundersøkelse i Bergen næringsråd viser 

at et stort flertall av medlemsmassen er positivt innstilt 

til å benytte Intercity-tog på distansen Bergen-Stord- 

Haugesund-Stavanger. 


stor samarbeidsvilje 

Bergen Næringsråd har sammen med Næringsforeningen i Stavangerregionen 

bestilt en egen rapport fra konsulentselskapet Analyse & Strategi 

for å gjennomføre en utredning av strekningen. Forbedret infrastruktur er 

en av toppsakene til Bergen Næringsråd og bedre samband med Stavanger 

er nødvendig for en videre utvikling av hele vestlandsregionen med et felles 

bo- og arbeidsmarked. Intercity Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger vil 

ha avganger hver halvtime, mens et regiontog på samme distanse vil ha 

betydelig færre avganger per dag. 

Foruten samarbeidet mellom næringsforeningene, er det stor samarbeidsvilje 

for Intercity også på politisk nivå. I slutten av januar gjennomførte 

byrådsleder i Bergen, Monica Mæland og ordfører i Stavanger, Leif Johan 

Sevland samtaler om ytterligere samarbeid mellom byene, hvor Intercitytog 

var på dagsorden. Rapporten fra Analyse&Strategi er forventet levert 

i midten av februar og danner grunnlaget for det videre næringspolitiske 

arbeidet for bedre infrastruktur langs vestlandskysten. 

godt utgangspunkt 

Beregninger innhentet av Norsk Bane viser at det i dag er like mange flyreiser 

mellom Bergen og Stavanger som det var mellom Madrid og Sevilla før 

lyntoget åpnet på distansen i 1992. Nylig gjennomførte Bergen Næringsråd 

en reisevaneundersøkelse blant medlemmene. Den viser at dersom et 

intercitytog med antatt reisetid på 1.35 minutter kommer på plass, vil 

over halvparten av medlemmene gjennomføre fra 75 prosent og oppover 


Intercity 

Bergen-Stord- 

Haugesund-Stavanger 

av sine reiser på distansen med 

tog. Utvides det til å gjelde over 

halvparten av reisene, er det 75 

prosent som vil benytte tog. 

vil til new York 

Foruten togtilbud til 

Stavanger og Oslo inneholder 

reisevaneundersøkelsen primært 

informasjon om flybruken fra 

Flesland. Undersøkelsen har 

vært en av våre mest besvarte 

noensinne, så det er tydelig at 

temaet opptar vår medlemsmasse. 

Over halvparten av medlemmene 

som har besvart undersøkelsen 

har per i dag virksomhet på 

det internasjonale markedet. 

Fremdeles er det flest flyreiser til 

Vest-Europa, mens Nord-Amerika, 

mye på grunn av oljeaktiviteten i 

Houston, er den nest mest besøkte 

regionen. De mest etterspurte 

direkteflyvningene som ikke 

eksister i dag er til New York, 

Velg en rådgiver med 

lokalkunnskap om 

næringslivet i Bergen 

Stockholm og Brüssel. 

stimulere til økt aktivitet 

Undersøkelsen viser at næringslivet 

i klart større grad er fornøyd 

med flytilbudet innenlands 

enn utenlands. På en skala fra 

1-6 skårer utenlands flytilbud 

fra Flesland 3.66, mot 4.80 for 

innenlandsruter. I et stadig mer 

globalisert næringsliv er det en 

forutsetning å nå internasjonale 

kunder og samarbeidspartnere. 

Derfor er det interessant å se at 

nesten 70 prosent av medlemmene 

har tro på at et økt non-stop- 

tilbud fra Flesland fører til økt 

besøk i Bergen fra utenlandske 

forretningsforbindelser. Det vil gi 

positive konsekvenser ikke bare for 

de aktuelle samarbeidspartnerne, 

men for store deler av handels- og 

reiselivsnæringen i Bergen.

Knallsuksess med 

internasjonalt karrieretorg 

For andre gang arrangerte Bergen Næringsråd og samarbeidspartnere Internasjonalt Karrieretorg for flerkulturelle med høy 

utdanning. Med over 200 jobbsøkere på arrangementet gikk flere av bedriftene hjem med konkrete personer de ønsker å 

fortsette dialogen med. Aller størst klaff ble det for Bergen energi som fant en ny medarbeider. 

teKSt // MArtIn LArSen HIrtH - Foto // PAuL AMunDSen 

Full klaff 

– Vi har et behov for ressurser innen spot- og intradayhandel for europeiske 

industrikunder, i tillegg til administrative oppgaver rundt scheduling og 

balanseoppgjør. På onsdag traff vi flere internasjonale studenter fra NHH 

innen Energy, Natural Resources and the Environment som har kompetanse 

som sammenfaller med våre behov. I etterkant av karrieretorget har vi 

bestemt oss for å ansette en tysk student som begynner hos oss i midten av 

februar, sier en fornøyd Alex Rock fra Bergen Energi. 

Fylte to etasjer 

Etter rekordoppslutning fyltes to etasjer i Handelens- og Sjøfartens Hus til 

randen med yrende folkeliv. I tillegg til 39 stands fra ulike bedrifter, var det 

også veilederpanel sammensatt av erfarne ledere fra næringsliv og politikk, 

jobbsøkerne kunne få tips og råd fra under fire øyne. 

– Jeg er stolt og glad når jeg ser hvor mange det er som har møtt opp i kveld, 

sa administrerende direktør Marit Warncke i sin velkomsthilsen til de 

fremmøtte. 

vil speile samfunnet 

En av innlederne fra scenen var Hanna Seferowicz fra NRK. Med bakgrunn 

fra Polen deltar hun i NRK sitt flerkulturelle rekrutteringsprosjekt NRK 

FleRe og har for tiden praksis i NRK Hordaland. – Jeg har alltid hatt lyst 

til å kunne bruke bakgrunnen 

min bevisst til å fokusere på 

flerkulturelle problemstillinger 

jeg føler jeg har kompetanse 

til å belyse. Det er viktig å ikke 

undervurdere den verdien du 

har som flerspråklig, og husk å 

tørre å gå etter det du virkelig vil, 

oppfordret Seferowicz. 

Ønsker å bli i Bergen 

Det var gjennomgående positive 

tilbakemeldinger fra jobbsøkerne 

og flere fikk mulighet til å snakke 

med sin drømmearbeidsgiver. I 

år, som forrige gang, var spesielt 

standen til FMC godt besøkt. Jing 

Liu og Shon fra Kina trivdes begge 

godt i Grand Selskapslokaler og 

åpnet for å bli i Norge etter endt 

studietid. – Vi studerer marin 

mikrobiologi og biologi og dersom 

AKtueLt 

det åpner seg gode muligheter, 

ønsker vi gjerne å jobbe i Bergen, 

sa de to. Spesielt fristet Marine 

Harvest og Hallvard Lerøy for de 

to biologene. 

Høyt nivå på 

arbeidssøkerne 

Veilederpanelet var godt besøkt 

gjennom hele kvelden og mange 

benyttet anledningen til å 

snakke med både en og to av 

næringslivslederne. Jan Konrad 

Olseth fra Aibel var fornøyd med 

kompetansenivået på jobbsøkerne. 

– Det har vært mange som 

helt klart har det nivået som er 

nødvendig. Samtidig er det mange 

sterke historier om jobbsøkere som 

får avslag på avslag. Jeg anbefaler 

dem jeg snakker med om å ta 

direkte kontakt med bedriften, 

møt opp, snakk med folk og gi 

dem et ansikt og en stemme, 

fortalte Olseth. 

veien videre 

De aller fleste bedriftene forlot 

karrieretorget med konkrete 

jobbsøkere på blokken, og flere så 

for seg konkrete intervju. 

– Vi håper at vi gjennom dette 

arrangementet har skapt noen 

suksesshistorier, men det kreves 

mer enn ett arrangement for 

å snu situasjonen. Bergen 

Næringsråd vil fortsette å jobbe 

for en flerkulturell region og ser 

dette i sammenheng med å styrke 

næringslivets internasjonale 

kompetanse generelt, avsluttet 

Warncke. 


25

AKtueLt 

Klart for opptak til fjerde 

kull for trainee vest 

trainee vest arbeider for å rekruttere nyutdannede 

kandidater til bedrifter og samtidig inspirere arbeidsgivere 

til å satse på kompetanse de ikke kjenner fra før. nå søker 

trainee vest etter kandidater til programmets fjerde kull. 

teKSt // KrIStIAn SonnenBerG - Foto // KArrIereSenteret 

svært gode tilbakemeldinger 

Programmet, som hadde oppstart høsten 2008, er en del av Karrieresenteret 

ved Studentsamskipnaden i Bergen, og er organisert som et nettverk av 

medlemsbedrifter. Målet har vært å vise bedriftene fordelene med å ha en 

trainee. 

– Noen bedrifter tror at det er mer krevende å følge opp en trainee, men 

dette er en myte, sier Eivind Olsvik, prosjektleder i Trainee Vest. 

Etter drøyt to og et halvt år er tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene 

svært gode. 

– Vi får tilbakemeldinger på at de er svært selvstendige og tar initiativ. 

Traineene vil ha bratt læringskurve der bedriftene innen kort tid opplever 

traineen som en stor kapasitet og med en kompetanse de ikke kunne vært 

foruten. Traineene leverer fra første dag, sier Olsvik. 

variert stillingstilbud 

Tidligere kull har blant annet jobbet med forretningsutvikling, byutvikling, 

valgåret er i gang 

For politisk interesserte er fylkes- og kommunevalget i september et naturlig høydepunkt i 2011. Bergen næringsråd har 

allerede kommet langt i planleggingen av det næringspolitiske arbeidet frem mot valgdagen. Som medlemsorganisasjon 

er vi avhengige av innspill fra medlemsmassen for å kunne gjøre best mulig arbeid. 

Felles undersøkelse 

Bergen Næringsråd har sammen med næringsforeningene i Oslo, Trondheim, 

Stavanger, Tromsø og Kristiansand, gjennomført en nasjonal 

valgundersøkelse rettet mot næringslivet. Undersøkelsen ble avsluttet i 

månedsskiftet og gir en viktig pekepinn på hvilke næringspolitiske saker som 

skal prioriteres frem mot valget. Undersøkelsen har vært tredelt, med fokus 

på generelle næringspolitiske spørsmål, samt kommune- og fylkeskommunale 

spørsmål. 

eget medlemsmagasin 

Den tredje utgaven av Samspill i 2011 blir et eget valgmagasin, hvor vi 

trekker frem noen av funnene fra undersøkelsen nevnt over, og også stiller 


Prosjektleder Eivind Olsvik gleder seg til nytt opptak 

HR, prosjektledelse, rådgivning, 

tekniske oppgaver, logistikk, klima 

og miljøspørsmål, samfunnsgeografi, 

informasjon og HMS. 

– Det er viktig for oss å ha stillinger 

som er attraktive for mange 

studenter. Vi ønsker å være et 

bredt program for de aller fleste 

typer utdanninger, sier Olsvik. 

Trainee Vest tilbyr selv traineene 

ett skreddersydd utviklingsprogram 

med veiledning og kurs 

i blant annet prosjektledelse, 

presentasjonsteknikk, personlig 

utvikling, teambygging og medie- 

og informasjonsarbeid. 

spørsmål til partiene. Vi har vært i 

kontakt med alle partiene for å få 

oversendt valgprogrammene og vil 

studere disse nøye. Vi tar gjerne i 

mot tips fra våre medlemmer på 

hvilke saker som bør synliggjøres 

i Samspill. 

valgmøter 

Som tidligere år kommer Bergen 

Næringsråd til å gjennomføre egne 

valgmøter på vår møteplass. Dette 

– En svært viktig del av utviklingsprogrammet 

er nettverksbiten. 

Man treffer andre nyutdannede 

på tvers av bedrifter og bransjer. 

Traineene opplever at utfordringene 

man møter er de samme 

uavhengig hvor man jobber, sier 

Olsvik. 

Stadig flere bedrifter er nysgjerrige 

på prosjektet og Trainee Vest er i 

dialog med flere som vurderer å bli 

med i nettverket. 

– Vi er svært glad for å få med 

Sparebanken Vest og Aker Solutions 

som nye bedrifter, men vi er i 

dialog med flere, avslutter Olsvik. 

er en god måte for våre medlemmer 

selv å kunne diskutere saker 

direkte med politikerne. Per i dag 

planlegger vi å gjennomføre to 

møter: ett med kommunepolitikere 

og ett med fylkespolitikere.


i dialog med 

fylkesmannen 

en av de siste måneders mest omtalte næringspolitiske saker, 

er de varslede innsigelsene fra fylkesmann Lars Sponheim 

til Bergen kommunes kommuneplanens arealdel. Gjennom 

innsigelsene varsler fylkesmannen at han ønsker en høyere 

fortettingspolitikk, krav om kollektivtilbud før utbygging og 

en ytterligere innstramming av parkeringsbestemmelsene og 

endring av parkeringssonene. 

teKSt // MArtIn LArSen HIrtH - Foto // MArtIn HALvorSen 

næringslivet må ha forutsigbarhet 

Innsigelsene har skapt stor oppmerksomhet og debatten har tidvis gått høyt 

i media. Bergen Næringsråd har fått mange innspill fra våre medlemmer, og 

det står helt klart at innsigelsene og medfølgende medieoppslag har skapt 

usikkerhet i næringslivet. Bergen Næringsråd har gjennom flere år hatt forutsigbare 

rammer og samhandling mellom fylke, kommune og fylkesmann som 

en av våre høyt prioriterte saker. 

enighet om utfordringer 

Fylkesmannen deltok på styremøte i Bergen Næringsråd i januar og partene 

har en felles forståelse for at bergensregionen må ha en bærekraftig og forutsigbar 

utvikling. Under møtet argumenterte næringsrådet for sine synspunkt 

og presiserte behovet for at næringslivet må ha forutsigbarhet i sin planleg- 

Flytter du utenlandsk 

ekspertise til bekkalokk, 

buekorps og Brann? 

Å flytte til et nytt land for å begynne i ny jobb byr på utfordringer for de fleste 

– også for din bedrifts HR-administrasjon. 

INN Bergen har verktøyene som gjør det enklere for din bedrift å ta imot 

utenlandske arbeidstakere og å legge til rette for at de blir værende. 

Vi tilbyr 

- Praktisk support ved ankomst 

- Immigrasjonspakke 

- Kurs, publikasjoner og nyhetsbrev 

- Områdeorientering og praktisk støtte i hverdagen 

- Sosiale nettverk – INN Club & Spouse Network 

For mer informasjon om tjenestene, se www. bergen-chamber.no 

Lars Sponheim under Bergen Næringsråds årskonferanse 

ging og vekst. Næringsrådet og 

fylkesmannen er enige om at det 

er behov for bedre overordnede 

planer, der man både ser på areal, 

byutvikling og gode kollektivløsninger. 

Samtidig som kollektiv 

må styrkes, ga næringsrådet klart 

uttrykk for at kollektiv ikke må bli 

et rekkefølgekrav. 

inviterer til samråd 

Det er behov for å diskutere felles 

rammer i et større fora og Bergen 

AKtueLt 

Næringsråd vil derfor gjennom 

Næringsalliansen ta initiativ til 

at det inviteres til et samråd med 

næringsaktører/foreninger og fylkeskommunen, 

fylkesmannen og 

kommunene i bergensregionen. 


27

gJesteskriBent 

Klynger øker 

innovasjonen 

ProFeSSor StIG-erIK JAKoBSen // Senter For nySKAPInG // HØGSKoLen I BerGen 

Økende internasjonalisering, sterkere konkurranse i markedene og kortere 

livssykluser for nye produkter gjør at næringslivet mer eller mindre kontinuerlig 

må omstille seg. I et slikt perspektiv er bedrifter og bransjers innovasjonsevne 

av særdeles stor betydning for deres muligheter til å opprettholde og styrke 

egen markedsposisjon. Ved Senter for nyskaping ved Høgskolen i Bergen 

(HiB) driver vi forskning blant annet for å avdekke hvilke faktorer det er som 

fremmer innovasjon i bedrifter og bransjer og hvilke faktorer det er som hemmer 

slike prosesser. Økt kunnskap om disse forholdene er viktig for at politikere 

og myndigheter skal kunne tilrettelegge for et konkurransedyktig næringsliv i 

regionen. 

Forskning viser at bedrifter som inngår i geografiske konsentrasjoner av like 

eller relaterte bedrifter, eller såkalte næringsklynger, ofte vil være mer innovative 

enn bedrifter som ikke er en del av slike opphopninger. Dette har blant 

annet sammenheng med omfattende kunnskapsflyt mellom samlokaliserte 

samspill mellom fou 

og næringslivet er en 

forutsetning for å 

lykkes i fremtiden. 

virksomheter, betydelig grad av komplementaritet mellom bedriftene og en 

positiv rivalisering mellom dem. I Hordaland er det flere slike næringsklynger, 

og en av de som har hatt sterkest vekst de siste årene er subseaklyngen. Satsing 

på subsea- eller undervannsteknologi er blitt stadig viktigere innenfor olje- og 

gassektoren, og i Hordaland, med Ågotnes utenfor Bergen som geografisk 

kjerneområde, er det etablert et betydelig miljø innenfor vedlikehold, 

modifikasjon og drift av undervannsinstallasjoner og brønner. Subseamiljøet i 

Hordaland består av ca 160 bedrifter, og i 2008 hadde disse en samlet omsetning 

på ca 11,6 milliarder kroner. 

Senter for nyskaping ved HiB er for tiden involvert i et forskningsprosjekt 

som skal forsøke å avdekke noen av særtrekkene ved dette miljøet 1 . Vår 


forskning viser blant annet at 

mye av innovasjonsaktiviteten er 

knyttet til tette nettverk mellom 

leverandører, produsenter og 

kunder. Ca. 75 % av subsea 

bedriftene oppgir at de i løpet av de 

tre siste årene har vært involvert i 

innovasjonssamarbeid med kunder, 

og det er omtrent like mange som 

oppgir innovasjonssamarbeid med 

leverandører av utstyr, materiell eller 

komponenter. Dette er betydelig 

høyere enn gjennomsnittet for 

norsk industri samlet sett, hvor det 

eksempelvis er 55 % av bedriftene 

som oppgir at der har vært involvert 

i innovasjonssamarbeid med 

kunder. Vår forskning viser altså 

at innovasjonsprosessene i subsea 

miljøet i vesentlig grad er knyttet 

til bedriftenes erfaringsbaserte 

kunnskap og at denne kunnskapen 

er utviklet i tett samspill med andre 

aktører i næringen. 

En del av bedriftene i subsea- 

miljøet har også relasjoner 

inn mot forsknings- og 

utdanningsinstitusjoner, men det 

er betydelige muligheter for å 

styrke disse koblingene. I tillegg 

til at FoU-institusjonene kan 

være viktige for Subseabedriftene 

som samarbeidspartnere i 

innovasjonsprosjekter, er de 

sentrale i forhold til det å utdanne 

kompetent arbeidskraft. Når vi spør 

bedriftene om hva som har størst 

betydning for en positiv utvikling 

for subsea miljøet i Hordaland er 

det et relevant utdanningstilbud i 

regionen som trekkes fram som den 

aller viktigste faktoren. 

Senter for nyskaping ved HiB 

har en viktig rolle å spille også på 

dette området. I tillegg til å drive 

forskning skal senteret fungere som 

et kompetansesenter som skal bedre 

relasjonene mellom de som utdanner 

arbeidskraft og de som etterspør 

den. Ved HiB er det opprettet både 

en bachelor- og en masterutdanning 

i undervannsteknologi. I tillegg 

tilbyr HiB master i Innovation 

and Entrepreneurship. Senter for 

nyskaping har også involvert seg 

i flere konkrete tiltak som blant 

annet har til hensikt å styrke subsea 

bedriftenes relasjoner inn mot 

FoU-miljøene og tilføre den mer 

forskningsbasert kompetanse. Dette 

er tiltak som etterspørres både blant 

subsea bedriftene og i andre deler av 

næringslivet i regionen. Det å få til 

et velfungerende samspill mellom 

FoU-institusjoner og næringslivet 

er følgelig en viktig forutsetning 

for at de konkurransedyktige og 

innovative næringsmiljøene som 

finnes i regionen skal lykkes også i 

framtiden. 

1 Prosjektet ”Local cluster going international” ledes av Inger Beate Pettersen ved BI, Bergen og finansieres av Norges forskningsråd, NCE Subsea og NCE 

Maritime. Funnene det refereres til i dette innlegget er fra rapporten ”Subsea bedriftenes regionale forankring” SNF-arbeidsnotat 28/2010.

På ville veier... 

Denne spalte har æren av å fortelle en helt sann vandrehistorie om 

fylkesmann Lars Sponheim. Etter at han med god hjelp fra den 

gamle Venstreavisen Bergens Tidende hadde kjørt en valgkamp der 

han lovet å gå til Stortinget, hvis han erobret et mandat i Hordaland, 

måtet han ta seg selv på ordet og innfri løftet etter at velgernes 

ubønnhørlige dom var klar: ”Lars er valgt, han skal gå!”. 

Trøstig la Lars i vei høsten 1993 over fjellet fra Ulvik og nedover 

Hallingdal der han vandret i flokk og følge med et sammensatt 

stafettlag fra BT på slep. En sein kveldsstund etter en lag dags marsj, 

var Lars litt i villrede om retningen, for så vidt ikke et ukjent problem 

i Venstre ! 

Han kom litt bort fra kjente stier og veier og braste rett inn i et 

område med mye busker og krattskog. Tilfellet ville at en dame 

hadde søkt til samme område for å lette på vanntrykket og var 

allerede i posisjon til å la vannet gå da Venstres håp kom brasende. 

Begge to ble både forfjamset og ikke lite ille berørt, men Lars kom 

med den forløsende replikken: ”Unnskyld, men er dette veien til 

Stortinget?” 

Vi bruker historien fordi Sponheimen selv har fortalt den og da må 

det vel være sant. Dessuten er det godt å vite at Kongens fremste 

mann i Hordaland har vært på villan veg før, og likevel funnet den 

rette vei! 

Den som trodde at Lars Sponheim kom til Bergen for å skape fred 

og nøye seg med å holde gode taler til velfortjente innehavere av 

Kongens gull og sølv, har tatt grundig feil. 

På et møte mellom fylkesmannen og Bergen Næringsråds styre, ble 

det sagt mye vettugt både fra styret og han som styrer på vegne av 12 

departement og 8 direktorat i Hordaland: 

” Vi må sammen rigge byen og regionen til å tåle den sterke 

veksten som kommer, der vi videreutvikler Bergens kvalitet som 

en kompakt by. I den sammenheng må vi både øke trykket for 

bedre kollektivtrafikk, og la byen fortettes og vokse i høyden.” sa 

Sponheimen. Denne spalte vil påpeke at å la byen vokse i høyden er 

et risikabelt prosjekt, det holder med 7 fjell pluss Statens Hus. 

Kollektivtrafikken kan fylkesmannen gjerne få rydde opp i. Etter at 

Bybanen kom i drift, er det ikke blitt særlig færre biler inn mot byen 

fra sør. Det er ikke rart, for man fjernet de gode ekspressbussene 

fra Fana mot byen for å sikre trafikkgrunnlag på Bybanen. Som en 

ekstragevinst har man også innført billettsystem i bussene som går så 

tregt at bussene står mer enn de går. Slikt blir det køer av. 

På en energikonferanse i Bergen Næringsråd ble det snakket mye om 

fornybar energi. 

Bergen vil gjerne bli hovedstad, 

det siste er energihovedstad. 

Det kan man forstå i en by 

der nedbør er en del av selve 

skaperverket og strømregningene 

stiger til astronomiske høyder. På 

konferansen om fornybar energi, 

påpekte Rune Birkeland fra Grieg 

Logistics at: ” Norge har blant 

Europas beste vindforhold som er et 

stort potensial for norsk industri ut 

i fra ressurser og evne til å produsere 

energi. Det er til dels krevende 

økonomisk og teknologisk å bygge 

ut. Norge har 15 vindkraftverk på 

land og ingenting i havet !” 

Javel; vi har nok energi, ved, vann, 

olje og vind. Likevel må vi synge 

med Bob Dylan: ”The answer- my 

friend- is blowing in the wind”. 

Norsk vindenergi er for tiden på 

laber bris. 

Den gavmilde bergenser, Trond 

Mohn, gir ti millioner kroner til 

et litteraturhus i Bergen. Som 

kjent er bergensere skapt for 

liv og røre – snakketøyet er så 

velutviklet at det er medfødt. Et 

eget hus hvor man kan diskutere 

og debattere, må i alle fall være 

godt lydisolert! 

Vi minner om Hans Wilhelm 

Steinfeld som forklarer det 

bergenske stemmevolum slik: 

“Når du har vokst opp i en by 

hvor du har vestavinden i trynet 

hele tiden, må du lære deg å bruke 

stemmen.” 

Ta plass – lukk dørene – og kjør 

debatt, sier vi. 

Skråtass 


29

Dra nytte av viktige kontakter - bli medlem av 

Bergen Næringsråd 

Bergen Næringsråd er næringslivet i 

bergensregionens viktigste og største 

nettverksorganisasjon. Vi er et talerør og en 

pådriver mot myndighetene, en møtearena, 

kontaktformidler og informasjonskanal for våre 

medlemmer. 

Hvis du ønsker å påvirke din bedrifts 

rammebetingelser, søker inspirasjon og kunnskap 

og ønsker å treffe andre næringsdrivende i åpne 

nettverk, bli medlem av Bergen Næringsråd! 

Kontakt oss på 55 55 39 00 

eller meld deg inn via våre nettsider 


mØteplassen 

Kommende 

arrangementer 

16. og 17. mars 

Grow 2011 - Vinnerne som skaper Norge! Er du opptatt av nyskaping, er 

Grow stedet å være enten din hverdag er i næringslivet, offentlig sektor eller 

forskningsmiljøet 

31.mars - 1.april 

Vi inviterer til 7 fjellskonferansen! 

En nasjonal konferanse om fornybar energi. Her treffer du blant annet 

næringsminister Trond Giske, Sveriges tidligere statsminiter Göran Persson, 

konserndirektør Fred Olsen og konsernsjef Jens Ulltveit Moe 

7.april 

I samarbeid med Handelsbanken inviterer vi til foredrag med sjefsøkonom 

Knut Anton Mork om Norges økonomiske tilstand 

19. - 20.mai 

Det blir ny Kinakonferanse i Bergen som oppfølging av tidligere års China 

Summit. Vi forventer delegasjonsbesøk fra Kina og vår samarbeidsby Dalian. 

Mer informasjon kommer, har du spørsmål allerede nå, ta kontakt med Ingrid 

Jæger, 918 15 904 / ingrid@brb.no 


Bedriftsmedlemskap 

(1 - 10 ansatte) inkl. 1 person kr. 2.240,- 

(11-50 ansatte) inkl. 2 person kr. 3.970,- 

(over 50 ansatte) inkl. 4 person kr. 11.730,- 

Gründerbedrift, første året kr. 1.140,- (1-10 ansatte) 

Ekstrapersoner kr. 1.225,- 

Medlemskap kun i Nettverk U37 kr.575,- 

Medlemmer får rabatter på utsendelser og 

Handelskammertjenester. 

nYe medlemmer 

nye medlemsbedrifter i Bergen næringsråd: 

Bedriftsvelferd 

UiB - Kommunikasjonsavdelingen 

Bergen Group Hanøytangen 

Sway Turbine 

Bergen Håndtverksenter AS 

Scan Tech AS 

Elements AS 

Samfunns- og næringslivsforskning 

AS 

P4 Radio Hele Norge AS 

Aberdeen Asset Management 

INTPOW-Norwegian Renewable 

Energy Partners 

Bylillebøe As 

King Oscar AS 

NorthSea IT AS 

Bergen Parkering AS 

Theano AS 

Torset Holding 

Norwegian Insurance Partner AS 

Intervet Norge AS 

Rhea Capital Management AS 

Mongstad Vekst AS 

Bergen Group Shared Services 

Coop Eiendom Vest AS 

Gjølanger Bruk 

Straumekraft AS 

Stadsporten AS 

RevisorGruppen Hordaland DA 

Trygg Bemanning AS 

Inter Revisjon Bergen AS 

Legat- og stiftelsesforvaltning AS 

Lederkompetanse AS 

Optimera Proff & Montér 

Mercuri Urval AS 

Haltenbanken

Entusiasme 

I over 90 år har Frydenbøs viktigste jobb 

vært utvikling og leveranse av produkter 

og tjenester som har bidratt til å skape 

entusiasme hos forbrukerne. 

Frydenbø er et familieeid konsern med virksomhet innen tre områder - bil/båt, 

næringseiendom og maritim industri. Vi sysselsetter over 300 medarbeidere, og 

entusiasme har vært vår drivkraft i mer enn 90 år. 

BIL: Minde: 55 59 97 00 Åsane: 55 53 68 00 Bergen Vest: 98 20 58 82 

Sandane: 57 86 84 00 Sogndal: 57 67 66 40 Førde: 57 83 72 00 

BÅT: Bergen: 55 15 37 70 / 98 28 12 82 Drammen: 66 90 40 20 

EIENDOM & INDUSTRI: 55 15 37 70 

www.frydenbo.no 

Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2011: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


31

Ta en time out 

Fra 1. april flyr British Midland International daglig mellom Bergen lufthavn og 

London Heathrow. Velg blant et stort antall direkteruter fra Bergen lufthavn, Flesland! 

Når hverdagsstresset står på som aller verst eller tilværelsen blir grå og kjedelig, er det på tide 

å komme seg bort. Fra Bergen lufthavn Flesland har du verden for dine føtter. Med direkteruter 

til sentrale flyplasser, kan du besøke akkurat det reisemålet du drømmer om. Slik blir du rik på 

opplevelser og får ny energi til hverdagen hjemme. 

Verden er rett rundt hjørnet | avinor.no/bergendirekteruter 

returadresse: 


olav Kyrresgate 11 

5014 Bergen 

Bergen lufthavn Flesland 

Orangeriet.no | foto: Fred Jonny

Samspill 1 - Bergen Næringsråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?